Den mislykkede narsissisten

Jeg befinner meg i nord, og traff en gammel venninne som har møtt min eks p/n. Hun kjenner ham ikke godt og hun var aldri en flygende ape. Hun bare vet hvem han er og gikk ved et tilfelle på fest hos ham sammen med en venninne som kjente ham bedre, fordi han hadde invitert halve byen. Dette skjedde på et tidspunkt da jeg fortsatt hadde kontakt med ham, men han og jeg var ikke lenger sammen.

Min venninne husket ikke festen spesielt godt, fordi det nå er ti år siden. Men hun husket en hendelse. Hun fortalte;

Jeg husker han ble voldsomt hypet opp av min venninne, som jobbet sammen med ham. Han var åpenbart likt av alle. Vi bare måtte gå på den festen. Men da jeg kom til festen, så forstod jeg ikke hva all hypen handlet om. Han var ikke spesielt pen, men svært intens. Med risiko for å lyde innbilsk, så tror jeg han var interessert i meg. Han holdt blikket på meg og smilte bredt. Han forsøkte å fange meg i en samtale. Men det ble altfor intenst for meg og jeg måtte trekke meg unna. Han kom altfor tett på”.  

Dette var hennes egne ord, som hun fortalte innen jeg hadde hatt mulighet til å farge hennes syn på ham, fordi hun på det tidspunktet ikke visste mye om min relasjon til ham. Min venninne er sosialt sensitiv, og fanger raskt opp andres energier.

Det var derfor interessant å høre om hennes første (og eneste) inntrykk av min eks. Og jeg kjente ham umiddelbart igjen i den ene episoden hun husket. Der hvor andre lot seg blende, og flere deltok i hans narsissistiske harem, så ble hun frastøtt og trengte avstand til ham.

Da jeg fortalte henne at han og jeg hadde et slags intimt forhold, så ble hun ikke spesielt overrasket. Hun kommenterte “”han der svinger nok alle veier”. 

Selv ti år etter min relasjon med p, og hvor jeg egentlig har blitt ganske likeglad, så føltes det som en lettelse at ihvertfall en person hadde gjennomskuet ham, selv om hun den gang ikke forstod hva hun merket. Hun bare følte et behov for å trekke seg unna den mannen.

Og det bringer meg til dagens tema; den mislykkede narsissisten. Jeg får av og til spørsmål fra leserne, “hvordan ser en mislykket narsissist ut?”, “finnes det overhodet mislykkede narsissister, eller klatrer alle til toppen?”.

Jeg forsøker å svare på spørsmålet i min siste youtube video, som du kan se her;

For svaret er at ja – det finnes flust av mislykkede narsissister. Men grunnen til at de er mislykkede, er kanskje ikke den du først tenker på.

For den mislykkede narsissisten er ikke nødvendigvis fattig og uutdannet.

Det er ikke tilgangen til penger og karriere, men tilgangen til narsissistisk forsyning som avgjør om en narsissist er vellykket eller ei. De to henger ofte sammen, men ikke alltid.

En narsissist som nektes tilgang til NF, vil bli desperat og patetisk. I alles øyne.

Når en narsissist mister sin narsissistiske forsyning, så skjer det fordi deres strategi ikke fungerer. Folk forlater dem, og de blir ensomme.

En narsissist er avhengig av å tiltrekke seg mennesker – og holde dem der.

Sistnevnte er nesten ingen narsissister spesielt gode til. De er rett og slett ikke i stand til å pleie stabile nettverk. De er illojale av natur, og vil før eller siden miste alle deres nære relasjoner, fordi de på sikt mishandler og misbruker alle som kommer dem nær.

Derfor er det alltid stort gjennomtrekk i en narsissists nettverk. Folk kommer og går – og noen kommer tilbake for å bli misbrukt på nytt.

Men de fleste forsvinner til slutt for godt.

Derfor er narsissisten avhengig av å hele tiden rekruttere nye venner og tilhengere. Det er her deres karisma spiller en rolle. Deres karisma er ikke bare et tegn på deres grandiositet. Den fungerer også som et verktøy for å tiltrekke seg nye mennesker, som fluer til edderkoppnettet.

Det er når en narsissists karisma og attraktivitet ikke er sterk, at de kan kalles mislykkede, for de klarer ikke å tiltrekke seg nye mennesker og dermed heller ikke narsissistisk forsyning.

Karismaen svekkes ofte med alderen. Derfor sliter ofte eldre narsissister med mangel på narsissistisk forsyning. Kun svært få mennesker orker å være i nærheten av den eldre narsissisten, for eksempel den kuede naboen, ektefellen, sønnen eller datteren.

Manglende karisma og attraktivitet kan også være “medfødt” eller ervervet tidlig i livet. Kanskje er narsissisten så ufattelig grandios, at de tror de ikke trenger å gjøre en innsats overhodet for å tiltrekke seg mennesker.

I videoen over forteller jeg om min kvinnelige kollega, hvis narsissisme jeg merket allerede første dag.

Hun er overvektig, full av kviser og mangler sjarme fullstendig. Likevel tror hun at hun er jordens salt og at hun har en slags makt over andre.

Hvis man ignorerer henne, så blir hun ikke lei seg eller skuffet, hun blir giftig. Dette er typisk for et narsissistisk sår. Det handler om at når folk ikke speiler narsissistens selvbilde (fordi spriket mellom narsissistens selvbilde og hvordan folk oppfatter ham/henne blir for stort) så blir narsissisten rasende på omgivelsene, som ikke anerkjenner hans/hennes viktige betydning.

Hun tror hun er morsom, men eier ikke selvironi, og hennes “humor” er støtende og designet for å nedverdige andre.

Hun er også lat og overlater hele tiden arbeid til andre. Hun delegerer oppgaver som om hun er avdelingssjef. Hennes faglige kunnskap er mangelfull.

Hun har store problemer med å tiltrekke seg beundrere, av begge kjønn, for hun evner ikke å sjarmere eller overbevise noen.

Det eneste hun har igjen for å oppnå et minimum av respekt, er en kort lunte. Kolleger må jatte med for ikke å hisse henne opp. De orker ganske enkelt ikke å ta opp kampen med henne. Ihvertfall ikke hver gang.

Her tegner jeg et bilde av en narsissist hvor ingenting fungerer. Som regel har en narsissist i det minste èn tiltrekkende egenskap, for eksempel faglig kunnskap, naturlig autoritet, påtatt medmenneskelighet eller et godt utseende.

Men en mislykket narsissist mangler alt av tiltrekkende egenskaper. Og da står man igjen med en naken narsissist som ingen liker.

Dette er en mislykket narsissist.

Hva skjer med en slik narsissist? Vil de ende med å ta sine egne liv, i ren frustrasjon over mangel på NF?

I noen tilfeller, ja. Men neppe hyppigere enn normale mennesker. I stedet vil de leve en hvileløs tilværelse, hvor de fortsetter å lete etter NF for enhver pris. Selvoppholdelsesdriften vil drive dem frem, slik den gjør med alle mennesker. Et menneske som er i ferd med å drukne, vil ikke bare gi opp og la det skje. Alle vil forsøke å nå overflaten for å få luft. Det gjelder også den mislykkede narsissisten.

Grandiositeten i deres forstyrrelse hjelper dem også med å holde hodet over vann. All skyld for deres egne feil tillegges andre. Raseriet for den urettferdige behandlingen verden utsetter dem for, driver dem videre.

Men det blir en svært vanskelig tilværelse, og de kjører på rene bensingasser.

Som regel lykkes det dem å finne et halmstrå å klamre seg til. Kanskje får de en stilling hvor de får en begrenset makt over noen uheldige sjeler. Kanskje blir de mellomleder på et lager, eller sykepleier på et sykehus, hvor det finnes mennesker under dem i hierarkiet som de kan herse med. Det vil bli svært ubehagelig å være underlagt en slik narsissist på jobb, fordi det er det eneste stedet de har mulighet til å hente NF, innen de går hjem til ensomhet om kvelden.

I privatlivet så vil den mislykkede kvinnelige narsissisten kanskje klare å hekte en mann ved å bli gravid. Her kommer graviditeten ikke av et ønske om å få barn, men et behov for å binde en mann til seg i mange år, slik at hun kan ekstrahere intim NF av ham.

Den mislykkede mannlige narsissisten vil ha det betydelig vanskeligere med å finne et primærobjekt. Han må lete blant de aller laveste på samfunnsstigen for å finne noen som er villige til å forsyne ham. Han kan ikke lenger velge og vrake, og må ta hva han får, uavhengig av alder, kjønn og sosial status på objektet. Kun svært naive personer vil falle for ham. Ofte ender en slik mannlig narsissist med et primærobjekt som er enten betydelig yngre (i noen tilfeller barn) eller betydelig eldre enn ham selv, hvis han overhodet finner noen.

Mangelen på NF vil gjøre den mislykkede narsissisten svært giftig, rasende, manipulativ, foraktfull og mistilpasset. Dette er dessuten ofte dårlig skjult. Den mislykkede narsissisten vil mangle de kompenserende mekanismene som man finner hos mer veltilpassede narsissister.

Problemet for den mislykkede narsissisten, er at de blir skydd av 99,9 prosent av alle rundt dem.

Vær oppmerksom på at det ofte er nettopp disse narsissistene som empaten vil “redde”. Du vet, han eller hun som synes synd på alle som faller utenfor og tar dem under sine vinger. Hvis du kjenner deg igjen i dette, så ta mitt råd;

La vær!

 

JULIBOKSALG! Jeg har igjen fått et parti av mine bøker fra Sentraldistribusjon. Det betyr at du kan kjøpe dem direkte fra meg til sterkt redusert pris.
“Psykopati og kjærlighet” for kun 200 kroner! (butikkpris 349)
“Men tankene mine får du aldri” for kun 150 kroner! (butikkpris 260)
Inkludert frakt!!
Har du allerede bøkene selv? Kjøp til gave!
Skriv til [email protected] hvis du ønsker dette tilbudet. Tilbudet gjelder ut juli.

 

27 kommentarer
    1. Dette var interessant. Det fyller ut noe av bilder på personer jeg har hatt vanskelig med å plassere. Fordi de da trolig svinger i karakter og atferd avhengig av varierende narsissistisk forsyning på forskjellige steder, i forskjellige grupper, livsfaser mv.

    2. Og gjerne svinger motsatt av hva vi andre gjør, og dermed forventer. Som i eksempelet med kollegaen.
      F.eks. blir hhv sint og glad i situasjoner hvor vi andre ville reagert med en annen følelse.

    3. Det er et meget interessant indlæg det der og det passerigen, igen på min egen oplevelse sammen med min ex N.
      Det er 7 et halvt år siden, jeg slap fra N og siden har han haft 5 andre objekter efter mig ( en genganger ) alle har han præsenteret for sin datter og børnebørn ..som den eneste ene. Her den anden dag , meddelte han sin datter, at han nu var på kæresterer med den nyeste flamme. Hun er så sød og klog og dejlig sagde han ( det sagde han også om de andre) Jeg var fuldstændig ligeglad , denne gang..med at høre om hende. Jeg tænkte…han udstiller sig jo selv på den måde, nu kan alle jo se at der er noget galt med ham. Det er jo ikke normalt , at en mand på den alder , ikke kan holde på en kæreste ( det er jo noget man gør som teenager ) på et tidspunkt i ens liv, kan man fremstå som viril, hvis man har mange partnere. I min optik, virker det latterligt, når en mand på over 60 , præsenterer nr. 5 kæreste på 7 år og stadig påstår.det her er den eneste ene ( efter en mdr ) Men en narcisist har ingen selverkendelse. Jeg ville blive flov, eller pinlig , eller føle at jeg mistede min respekt overfor børn og familie. En narcisist gør ikke det, for han har ingen fornemmelse af, når noget bliver pinligt.

      1. “han har ingen fornemmelse af, når noget bliver pinligt.”
        Riktig og viktig. Det er en del av deres generelle mangel på sosiale fornemmelse.

    4. Det er interessant du skulle si dette, Mary.
      Tiden og avstanden blottstiller mange særegenheter. Når man ikke selv er der lenger til å balansere og bidra til den normale fasade, fremkommer på sikt mye merkelig som avviker fra atferden til folk flest, og kan bli en slags bekreftelse.
      Jeg har både eksempler fra min egen eksmann og fra de betydelig eldre menn som har vist meg interesse etter bruddet.
      Som er interessant å observere ut fra både temaet i dette og kommentarfeltet i forrige innlegg.

    5. Én ting i forlengelsen av dette, som det er skrevet om tidligere og jeg trolig opplever nå under et besøk.
      Det er så lett å glemme at glede, takknemlighet, omsorg mv kun er lavpotent NF.
      At pågåenhet med å hjelpe trolig skjer med motivasjonen for å hente høypotent NF fra meg i form av alle slags selvdestruktive og negative følelser. F.eks dårlig samvittighet, skam, redusert selvtiltro, oppgitthet, tristhet, utmattelse, ‘legitimering’ av oppstart av krangel.
      Men det hjalp nok denne gangen at jeg holdt mer fast på egen vurderingsevne av situasjonen og dermed økt grensesettingsevne for urimelighet.

    6. Til Sabr.
      Ja og det mest skræmmende er , at nu ser jeg at det er mig der har holdt sammen på det hele . I alle de år vi var sammen, opdagede jeg ikke utroskab, men jeg oplevede hans facination af andre damer, dog uden at han var utro ( ellers har han været utrolig god til at skjule det ) men al den tid jeg har brugt på ham og sørge for vores familie fungerede…det har nærmest været spild af tid. Jeg prøver dog at sige til mig selv, at vi er kommet her på jorden, for at lære noget. Og jeg har virkelig lært noget ( på den hårde måde ) jeg har virkelig lært meget de sidste år. Også at øve mig i at være alene og at gøre det jeg har lyst til.
      Hvor længe er det siden du flyttede fra din psykopat og har I børn sammen. Har du lyst til at fortælle lidt om det og hvordan du har det nu ?

    7. Finnes det egentlig noe mer stusselig enn en narsissist? Kronisk indignert, konstant dramasøkende og med forstyrret oppmerkssomhetsbehov – et toleransevindu på størrelse med en ert. Hadde de hatt et snev av mentaliseringsevne der de så seg selv utenfra, burde de vridd seg i grava.

      Ensomheten blir enda tydeligere hos den ekstra mislykka narsissisten. Det hevdes de kan behandles, men jeg har liten tro på annet enn overflatebehandling av sekundærvansker når livet går på tverke. Dvs.behandling for depresjon ol.som følge av at de ikke (lenger) får narsissistisk forsyning. Det er fremdeles andres feil at de er ensomme og deprimerte og evt.endringer etter behandling, vil ikke være tuftet på innsikt og indre motivasjon, men på eksterne goder det gir dem selv. Tror jeg.

      1. Vedr. behandlingspotensial er jeg helt enig med din vurdering. Hevet over enhver tvil.
        Å se dem som stusslige, er noe man nok ender opp med når man er kommet så langt i rehabiliteringen at man er blitt sterkere enn dem. Når tiden er kommet for at man ikke lenger svekkes og saboteres av senskadene i for alvorlig grad. Når man har overlevd og klart seg gjennom torturen ved disse. Det er målet. Og vi har ikke én å tape. Gudskjelov denne bloggen finnes. For det er alvor å bli så skadet som man kan bli.

      2. Like fullt – jo fortere man kan se på dem som ynkelige og mindreverdige på grunn av den måten de velger å behandle andre mennesker på, jo bedre. Så omfavn den følelsen til fulle når den kommer, om det så er kun i fem minutter.

        1. Hei du. Jeg tror du har mye rett her i begge postene dine. De er ynkelige fordi de behandler andre mennesker dårlig. Samtidig er det mange som behandler andre mennesker dårlig. Jeg tror derfor nøkkelen er å se på personlighetsstrukturen, som skiller seg vesentlig fra andre profiler. Ved nærmere øyesyn ser vi en grunnstruktur, ref. kriteriene for diagnosen, som er ganske enkel/begrenset (stort behov for oppmerksomhet og beundring, utnyttende, lite empati osv.) og ikke minst stabil sammenlignet med andre diagnoser og “friske” mennesker. Det samme ser vi ved mishandlingen deres – selv om den oppleves kompleks, intrikat og overveldende, så følger også den et grunt og repetitivt repertoar av idealisering, devaluering, forkasting/gaslighting/overføring av skyld/projisering osv. En narsissist er altså låst til noen få kjerneområder som går i syklus og som styrer alt de er og gjør. Det er stusselige greier.

          Den brutale sannheten er at en relasjon til en narsissist ikke handler et gram om deg men alt om dem. Å være sammen med en narsissist, er å være prisgitt forstyrrelsens premisser. Det betyr at en slik relasjon er tuftet ene og alene på de stusselige grunnpilarene ved denne personlighetsstrukturen, for uten disse vil ikke narsissisten overleve relasjonen og relasjonen er da over. Jo fortere vi kommer til denne erkjennelsen av hva vi faktisk står overfor (hva er forstyrrelsen – og det gjelder psykopaten også), dess raskere vil vi kunne fokusere på oss selv og bruke energien på videre rehabilitering og reorientering. Det er allikevel slik at vi ofte må gå mange runder med sortering og ryddig av alt som har skjedd før vi kommer helt dit. Dette gjelder uansett om man går null kontakt eller gråstein pga. f.eks felles barn. Dette er nå mine betraktninger, i alle fall.

          1. Dette er en veldig interessant synsvinkel som ikke så mange kunne kommet med. På én måte er det ikke ulikt måten man kan betrakte og forholde seg til en dement på. At skyld/intensjon for praktiske årsaker tas ut av ligningen.
            Men da har jeg et spørsmål; hvordan forholde seg til aggresjon.

    8. Jeg har for tiden også veldig stort utbytte av å lese gamle bloggtekster igjen for n’te gang. Det er helt tydelig at man tar inn forskjellige/nye ting fra dem i forskjellige faser av eget forløp. De er virkelig en terapeutisk skatt.

    9. Ps. Ble feil å skrive ekstra mislykka. Bare synes de er patetiske okke som, men det blir jo noe annet.
      Du er en vellykket narsissist om du får din nf og motsatt hvis ikke, som du skriver.

    10. Til Mary:
      Det tror jeg virkelig på, at det var deg som holdt det hele sammen.
      Jeg tror ikke det var spill av tiden din. Du gjorde det riktige, han gjorde det ikke. Det kunne du ikke ha forutsett eller forstått.
      Og barna. Og livet. Det er så mye vi ikke har styring over, hvor vi bare gjør vårt beste og ikke kunne vite eller gjort annet. For da ville vi gjort det.
      Men jeg føler veldig mye på det samme. Og jeg var kun gift i 11 år. 2 barn sist i barneskolealder. Brudd for fire år siden. Mye kompliserende og flere formodede p/n i spill samtidig både hjemme og på arbeid. Alvorlig cptsd i årene etter hvor jeg overveiende har hatt hovedomsorgen for barna. Alltid arbeidet veldig mye og vært overveiende eneforsørger. Mistet helse og arbeidsevne og det meste rundt bruddet. Forsøkte presse meg veldig, veldig lenge.
      Etter initialt å ha hatt stort tankekjør og forsøkt å undertrykke et stort talebehov om forløpet, har jeg nå i en tid vært i en fase hvor jeg har vansker med å fortelle og forklare detaljer. Tusen takk for at du spør❤

    11. Jeg slutter aldri å drømme om psykopaten, har vært fri i mange år- men likevel dukker han opp i drømmene mine med jevne mellomrom.

      I natt var drømmen så sterk, så sterk at jeg jeg gikk inn på Facebook siden hans ( snakk om mange år med null kontakt, sunne kjærester etter det, så trodde båndet var brutt for alltid. )

      Jeg har nettopp gjort endringer på min Fb profil ( åpnet opp for spesielle fine bilder tilknyttet fine opplevelser i livet ) på p sin Facebook profil så jeg de samme bildene som mine ( samme type landskap ) og profilbilde som nesten er likt mitt eget..

      Føler sterkt på en eller annen form for kontakt ( dette var en p som skikkelig hektet meg, sorgen var intens i mange år )
      Er dette en form for kommunikasjon?

      Eneste stedet jeg kan skrive om slikt, folk må jo tro det har “vippet litt” over, men det har jo ikke det, holder null kontakt, jobber hver dag og er ellers fungerende.. men så er det dette da, er det mine ønsker fordi jeg fortsatt er traumebundet?

    12. Til Mary: Men akkurat nå har jeg det utfordrende, fordi jeg har besøk av foreldrene mine. Et besøk jeg forsøkte å få utsatt i det lengste. Fordi jeg ville være sterkere og friskere først. Antagelig av meget god grunn. Og jeg nå må være i denne situasjonen og relasjonen. Som uansett hva den er, ikke er på plass eller naturlig.

    13. Til Sabr.
      Du har sandelig også været meget igennem, jeg ønsker dig alt det bedste.
      Til Mia.
      Jeg drømmer også om psykopaten endnu ( 7år siden) men det bliver mere og mere sjældent. Jeg tror det er den mærkelige situation vi har været i…elsket en person , der faktisk ikke var der og så alt det andet mærkelige vi har oplevet. Jeg ser det som om at vores krop og sjæl er ved at arbejde sig væk fra det hele og det tager lang tid. Mht at P har , næsten de samme billeder som dig er måske ikke så mærkeligt. Jeg kan se og høre, at min P tager nøjagtigt de steder hen som vi var, på ferie osv. Jeg tror måske at P kører i ring, gentager tidligere ting, som han har gjort med de tidligere objekter…det er bare en teori, nu er det bare med helt andre “ øjne” dvs det nye objekts hobbys, mountainbike, vinterbadning, hundeluftning. Ting han nærmest afskyede med mig. Ja, det er meget mærkeligt og vi ved ikke hvad der foregår i hovedet af dem. Det sjoveste var, at min ex P skulle til Grøn koncert med det nye objekt, den anden dag ( fortalte vores datter ) Han hadede den type musik og gad ikke rende rundt til det en hel dag, sagde han dengang. Så jeg tog med en veninde ( for ca 8 år siden) Han nærmest hånede os og sagde, at det kun var teenager der var til det. Nu er han selv 61. OMG

    14. Jeg kan også defineres som overvektig, men jeg synger opera og derfor føler jeg at utseendet er med meg 😉 men mange vil sikkert mene det motsatte for det er så mye forakt for fedme i samfunnet. Jeg vil bare være litt rebelsk mot dette at overvekt alltid skal defineres som noe stygt. I London er det barer hvor kun store får opptre, fordi noen elsker nettopp det. Men jeg skjønner hva bloggeier mener.

    15. Jeg kom over dette i et innlegg fra tidligere i år:

      “DET ER DE BLANDEDE SIGNALENE SOM TRAUMEBINDER” (Og forvirrer og skaper gjentagende tvil)

      “Man blir ikke traumebundet til en person som kun gjør gode ting. Man blir heller ikke traumebundet til en person som kun gjør dårlige ting. En traumebinder kan lett forveksles med en normal person som ikke er perfekt – for det er ingen – og av og til gjør dårlige ting. En traumebinder er imidlertid alltid en grunnleggende ondskapsfull person som vet at hvis hen kun behandler folk dårlig, så har de ingen problemer med å flykte. De må derfor “sukre ondskapen”.”

      Så utrolig vanskelig og utrolig avgjørende å huske.

    16. Til Sabr: «..skyld/intensjon for praktiske årsaker tas ut av ligningen.»
      Jeg tror du må utdype litt mer hvis jeg skal klare å forstå. Hva mener du med praktiske årsaker?

      Jeg forsøkte å si at alt koker ned til at de er ikke som oss andre, de er ikke normale og det må vi innse først som sist. Vi bruker mye tid og krefter på å forstå dem og relasjonen utifra normalpsykologi og egne preferanser. Men det er et dødfødt utgangspunkt. Det er patologi, det handler kun om NF og den evigvarende syklusen, det handler kun om den roboten de er og de kommer aldri til å forandre seg- ALDRI!

      Skyld/intensjon: Tenker på ingen måte i retning av at de er fristilt ansvar fordi de er slaver av sin forstyrrelse (hvis det var det du mente?). De må stå til ansvar for sine handlinger på lik linje med alle andre. Vårt eget ansvar, er å ta vare på oss selv ved å sette grenser.

      Aggresjon: Usikker på hva du sikter til her, men jeg svarer i samme moment som allerede påpekt: Vi må akseptere deres aggresjon. Dvs.akseptere at alle p/n er potensielt tikkende aggresjonsbomber. Det følger naturlig av forstyrrelsen. Altså noe vi må forvente og aldri tro vi kan endre, bekjempe eller slippe unna. Det vi bør gjøre, er å sette normale grenser (til det unormale), altså ikke tilpasse oss. Det vil mest sannsynlig lede til narsissistisk raseri og beskyldninger om at du mishandler p/n, er gal og det ene og det andre, som igjen leder til nettopp konklusjonen: Ligg unna dem! (mitt egentlige budskap her). Kan du ikke bryte alle bånd (jobb, felles barn), så er det sikkert lurt å benytte gråsteinsmetoden om man ikke vil ha spetakkel (raseri,svertekampanjer..)døgnet rundt. Daniel har masse stoff (og bok) om sistnevnte.

    17. Maria: Tusen takk for svar. Neida, jeg forstod deg godt og du beskriver det enda bedre. Vi er nok helt på linje slik sett. Dine betraktninger samsvarer vel med det jeg selv har tenkt.
      De er ikke formelt utilregnelige medisinsk eller juridisk som andre pasientgrupper, da de selv vet godt hva de gjør og handler med overlegg. Samtidig er forstyrrelsen så rigid, tvangspreget, gjentakende og ukorrigerbar at den i praksis gir mennesker som mentalt ikke er ved sine fulle fem og bør betraktes som sådan.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg