Si nei til medlemskap i “det narsissistiske harem”

For dere som ikke vet hva et narsissistisk harem er, så er det fanklubben en psykopat eller en narsissist omgir seg med som han/hun henter sekundær narsissistisk forsyning fra (i motsetning til primær narsissistisk forsyning, som kommer fra den gjeldende primærpartneren). Sekundærforsyningen er i form av beundring og kanskje ett og annet drama som psykopaten iscenesetter blant medlemmene i haremet, men uten at han/hun deltar i dramaet selv eller at årsaken kan spores tilbake til ham/henne. Psykopaten bruker sitt harem til selskap når han/hun kjeder seg, til å invitere til fest, til å smykke seg med et stort og fargerikt nettverk og en lang telefonliste i mobiltelefonen. Et stort nettverk synes å være selvforsterkende, ved at enda flere vil flokke seg rundt en person som har så mange spennende venner, og som tilsynelatende dyrker ham/henne. 

Psykopaten pleier medlemmene i haremet ved å av og til gjøre noe individuelt med dem, dog nøye rasjonert. Det er nemlig viktig at psykopaten ikke gjør seg for tilgjengelig. En del av den sekundære narsissistiske forsyningen kommer av å være så utilgjengelig at psykopaten kan avvise medlemmer og sultefore dem på personlig samvær, men samtidig gi dem nok smuler (en og annen kafètur eller lignende) til at de blir værende i haremet.

Forsyning kan oppnås for eksempel ved at psykopaten skal på kino med medlem nummer 14. Samme dag henvender medlem nummer 23 seg og spør om psykopaten vil finne på noe med ham/henne. Psykopaten svarer “nei dessverre, jeg skal på kino med nummer 14”. Nummer 23 svarer da “ok” men lurer i sitt indre på hvorfor ikke de kunne gå på kino alle tre. Psykopaten kan strekke den litt lenger og svare “dessverre jeg skal på kino med nummer 14, og du er jo ikke så begeistret for henne”. På den måten bruker psykopaten intime betroelser mot nummer 23, som kanskje en gang har uttrykt vag misnøye med nummer 14. En annen variant av denne er “det ville jeg gjerne, men nummer 14 er ikke så begeistret for deg”. På den måten sår psykopaten splid (som kanskje ikke er der) mellom to medlemmer av haremet, samtidig som psykopaten går fri som uskyldig – sågar en som ønsker å unngå bråk ved å holde to “kamphaner” fra hverandre. Men en psykopat ønsker aldri fred. Istedet for å skape harmoni mellom haremsmedlemmene, så vil psykopaten heller sjalusifabrikkere. Et annet alternativt svar psykopaten kan gi er “dessverre, jeg skal på kino med nummer 14. Du kunne gjerne vært med, men 14 ba om alenetid med meg da han trenger å snakke om noe”. I dette alternativet vil nummer 23 sitte igjen med inntrykket av at psykopaten er en ettertraktet sjelesørger som bryr seg om sine venner og er der for å støtte dem, og en de vil betro sine hemmeligheter til. Samtidig får nummer 23 følelsen av å bli avvist, men uten å kunne reagere på det “for psykopaten ønsker jo bare å hjelpe nummer 14”. Slik kan psykopaten kontrollere og manipulere medlemmene i haremet i årevis.

Det narsissistiske harem har et skjær av erotikk over seg. Men det er litt misvisende, for haremet består ikke kun av venner av det motsatte kjønn. Det består også av venner av samme kjønn, kolleger og sågar slektninger. Egentlig alle som psykopaten kan bruke til noe. Og alle har på et tidspunkt blitt idealisert for å la seg lokke til medlemskap. Psykopaten kan altså idealisere også venner og slektninger. Alderspekteret i et narsissistisk harem kan spenne fra 16 til 80 år. En psykopat vil gjerne fremstå som progressiv, det kan derfor være medlemmer av mange forskjellige kjønn (for eksempel transkjønnede), legninger og etnisiteter i et narsissistisk harem (“se hvor tolerant, varm og fordomsfri NN er”). Selv var jeg med min homoseksuelle legning antakelig ment å være et slikt fargerikt tilskudd i min psykopats harem, etter at han var ferdig med å “programmere” meg. 

Et narsissistisk harem består også av tidligere primærpartnere og personer som ønsker å bli den neste primærpartneren, lokket av psykopatens falske fremstilling på sosiale medier av hvor fantastisk det er å være hans/hennes kjæreste. Og det er her vi har mye av forklaringen på hvorfor psykopaten ikke vil gi helt slipp på deg, selv om du er mishandlet, misbrukt og forkastet. Etter å ha vært primærpartneren i tre måneder eller i tre år, så er du nemlig ment å sluses inn i psykopatens harem. Dette gir en rekke gevinster for psykopaten;

1) Psykopaten kan fortsatt hente narsissistisk forsyning av deg selv om det er slutt mellom dere. Hvis den forkastede primærpartneren ikke forstår hva som har skjedd, så vil han/hun ofte forsøke å bli primærpartneren igjen. På overflaten er alle venner, men det oppstår et konkurranseforhold mellom forkastede partnere og nye partnere. Alle går rundt i kulissene og håper og tror at psykopaten vil returnere til dem. Dette er gull for psykopaten. 

2) Psykopaten kan høste beundring fra de øvrige medlemmene i haremet, for hans/hennes evne til å være venn med alle eksene.

3) Psykopaten kan fortsatt ha sex med de forkastede partnerne (husk at de er traumebundet og ikke klarer å stå imot). 

Gevinsten for deg vil begrense seg til;

1) Flere år med fortvilelse, sult, knuste håp og forvirring. Likevel vil psykopaten få deg til å tro at det er du som tjener mest på å bli værende i hans/hennes nettverk. 

Etter et brudd så vil psykopaten ofte spørre “men vi kan vel være venner?”. Mange objekter er så redde for å miste psykopaten ut av livene deres at de heller aksepterer smuler for i det minste få beholde noe av det som var så vakkert og betydningsfullt i begynnelsen. Dette er forståelig. Men tenk etter hvor grandios og berettiget man må være for å svike, svindle, bedra og mishandle en person, og deretter spørre “men vi kan vel være venner?”. En slik opptreden bør egentlig få oss til å koke, fnyse eller le, for så absurd er den. Psykopatens anstrengelse for å beholde deg som “venn” handler ikke om tilknytning eller omsorg fra psykopatens side. Det er utnytting og misbruk fra ende til annen. Vi ser det ikke like etter bruddet men vi ser det senere, og derfor er det så viktig at dere som nettopp har brutt tar lærdom av oss som har fått litt avstand og gangsynet tilbake. Selv om det ikke føles riktig nå, så vil ditt selvverd på et senere tidspunkt være meget takknemlig for at du sier nei til medlemskap i haremet.

I mitt tilfelle så foregikk omdirigeringen fra primærobjekt til haremmedlem gradvis. Psykopaten trakk seg raskt men samtidig langsomt unna og lot som om det var helt naturlig at han gikk fra å hyperfokusere på meg, til å bryte alle løfter og til sist ende opp med en ny partner. I dag ser jeg at han antakelig hadde gjort det mange ganger tidligere med andre objekter, for jeg lot meg nesten overbevise om at det var noe jeg måtte finne meg i – så elegant og skamløst gjorde han det. Han var allerede godt trenet i dette. Jeg husker hvordan han fortsatt kontaktet meg, men samtalene var et studie i unnvikelseskunst, hvor vi plutselig bare var kompiser og alltid hadde vært det. Glemt var alle romantiske middager og daglig samvær. Jeg begynte å tvile selv også, jeg hadde vel ikke hatt en intim relasjon med en heteroseksuell mann? Det måtte være ønsketenkning fra min side. Plutselig en dag skrev han “jeg har møtt en jente”. Hensikten var antakelig at jeg skulle akseptere utskiftingen, ikke stille ham til ansvar for noe og føyelig plassere meg selv i haremet. Det lyktes nesten for ham. Jeg husker jeg sa til meg selv “jaja, så lenge han er lykkelig”. Jeg fokuserte fortsatt på hans ve og vel samtidig som jeg ignorerte mitt eget, sannheten var at det var enormt smertefullt å se ham glippe. Smerten var naturlig, men at jeg nesten aksepterte hans Houdini-nummer var ikke det. Men noe knakk i meg noen dager etter denne siste samtalen. Jeg begynte å klandre ham, ble trassig og ville ikke ha smuler når han hadde vendt meg til å få hele brødet. Jeg sa nei til medlemskap i haremet hans.

Ved å si nei til medlemskap så viser du psykopaten fingeren. Det hadde han/hun ikke regnet med. Alle psykopater undervurderer deres objekter og overvurderer seg selv (det ligger til forstyrrelsen). Det betyr at psykopaten genuint tror at de gjorde et så godt arbeid med å idealisere og binde objektet, at objektet aldri vil klare å rive seg løs. De tror det med god grunn, for i 90 prosent av tilfellene så lykkes det. Men du vil ikke tilhøre de 90 prosentene. Du vil tilhøre de ti prosentene som har fått kunnskap og oppvåkning og som ser at keiseren ikke har klær på. 

Psykopaten får derfor et aldri så lite sjokk når de forstår at du mener alvor med å forlate dem. Det spiller ingen rolle om du ble forkastet eller om du gikk selv. Når de forstår at du ikke lar deg sluse inn i haremet, så gir det dem en narsissistisk skade. Det er derfor de reagerer så sterkt. På indirekte vis så merket jeg at min psykopat hatet meg intenst etter bruddet, da han forstod at jeg ikke hadde tenkt å løpe bedende etter ham. Jeg vinglet i starten og NK kom ikke ordentlig på plass før etter et par måneder. Men vit at selv om du snubler på vei ut av døren, så ser psykopaten likevel i hvilken retning du går og det ergrer dem noe vanvittig, for de fleste som de har idealisert søker aldri etter utgangen. Du som gjør det har derfor vist deg eksepsjonelt sterk. Du har med klart språk fortalt dem at de ikke er så fantastiske som de tror de er. Du forteller dem også at masken de bar for å forføre deg ikke virker, og at du ser gjennom den. Det er den ultimate fornærmelsen mot deres manipuleringsevner. Hvis du har gjort dette, så hører du mest sannsynlig aldri fra psykopaten igjen. De vet at de ikke kan lure deg og at det ikke er mer å hente.  

Jeg hadde en narsissistisk venn i ti år. Han var flott, sjarmerende og jeg ønsket meg ham som min beste venn. Jeg ønsket at vi skulle dra på ferier sammen og gjøre ting som beste venner gjør. Han lot meg tro at det kom til å skje. Jeg oppførte meg eksemplarisk, selv var han giftig og uberegnelig. Men samtidig sjenerøs (betalte for flotte middager) og kastet tidvis store smuler til meg. Hans spesiale var å reise alene på ferier som han visste jeg gjerne ville være med på, for så å sende sprudlende postkort til meg om hvor fint han hadde det. Til slutt – etter åtte år – ble jeg innvilget en helgetur til København. Helgen ble helt ok for jeg hadde mange venner i København. Men samværet med ham ble en katastrofe som endte med at han stengte seg inne på hotellrommet den viktigste kvelden da det skulle være en stor fest, mens jeg etter å ha forsøkt å overtale ham til å bli med ut, endte med å kose meg med mine andre venner. Antakelig likte han ikke at jeg hadde så mange gode venner i en by han så høyt opp til og derfor ville han ødelegge vår helg. Gudene vet, det blir bare spekulasjoner, for ærlige svar fra en narsissist eller en psykopat får vi aldri.

Jeg var uten å vite det et medlem i denne mannens narsissistiske harem. Jeg var i ferd med å bli et livstidsmedlem. Slik ble jeg sittende i “venterommet” i ti år. Jeg ventet på å bli lukket inn i denne mannens hjerterom. Helt til jeg tok min hatt og frakk og gikk.

Hvis du i dag befinner deg i et narsissistiske harem så er det ikke for sent. Du kan når som helst takke nei til videre medlemskap og gjenvinne din integritet. Du må være forberedt på at psykopaten vil late som om du ikke eksisterer og som om du aldri har vært der, selv om dere har kjent hverandre i mange år. Men du kan reise deg etter mange år i venterommet. Du vil aldri få den tilknytningen til psykopaten som du ønsker deg. Det er ikke noe i veien med å ønske seg en dypere knytning til en person du er glad i, men du vil ikke få den med ham/henne. Det er derfor så viktig for din egen del at du sier til deg selv “la de som vil vente gjøre det, men selv har jeg fått nok”, hente din hatt og frakk fra stumtjeneren og uten flere dikkedarer forlate haremet.

 

Takk til dere som svarte på den siste meningsmålingen “hvilken rolle spilte psykopaten i ditt liv”. Et overveldende flertall – 84 prosent – svarte at psykopaten var en partner, samboer eller ektefelle. Kun 16 prosent svarte at psykopaten var en venn, sjef, kollega eller slektning. Det betyr at selv om bloggen av og til vil skrive om psykopaten i andre settinger, så vil hovedfokus fortsette å være på psykopaten som intimpartner. 

29 kommentarer
    1. Så bra skrevet som vanlig og veldig interessant
      Jeg var medlem av harem til min N venn (jeg var forelsket i ham) og min N/P venninne. Min N vil ikke la meg være venn med ham på facebook selv om etter 1 år av bekjentskap. Men hver gang han skal endre profil bildet sitt, så jeg at nesten 300 damer kommenterte og noen men bare likte bildene hans. Han svarte dem tilbake med “klem” til slutt. Han alltid avlyste treff med meg. Nå vet jeg at han sikkert hadde en stor hær av damer for å date. Derfor han hadde ikke tid for meg.
      Vanskelig å glemme ham men jeg har ingen kontakt med ham nå.

    2. Håhå, jeg husker godt da min P (kjæreste) truet med å dumpe meg første gangen, og han omsider etter en lang taushetskur innvilget en samtale på kafé for at vi skulle “snakke ut”. Jeg ante ikke hva jeg befant meg i og satt der desperat og livredd og ville ingenting annet enn at han skulle ta meg tilbake, så jeg la meg langflat, tok på meg all skyld for tingene han klandret meg for og bønnfalt om tilgivelse. P satt liksom og vurderte, jeg tror han vurderte på ordentlig hva han skulle bruke meg til nå, og så sa han: “Jeg har to alternativer. Enten blir vi bestevenner, eller så … ja, jeg har et forslag som jeg kommer tilbake til.” Så fortsatte han å samtale om øvrige ting ved relasjonen, satte noen premisser, stilte noen krav, kartla meg muligens, før han omsider kom tilbake til dette andre forslaget, som var følgende: “Ja, enten så blir vi bestevenner, eller så kan vi gå på en date om en måneds tid og se om det funker.”
      Jeg vet nå at han nokså aktivt søkte etter alternative primærobjekter perioden mellom denne samtalen og “test-daten” han bevilget meg. Han hadde en gigantisk fanklubb hvorav flere var heterofile kvinner som beundret ham stort. Antagelig fant han likevel ingen som egnet seg som primærobjekt der og da, og tok meg dermed tilbake etter test-daten. Men i løpet av den måneden vi hadde vært fra hverandre, hadde jeg heldigvis fått summet meg, og innsett at jeg verken ville være “bestevennen” (oversatt: medlem av haremet, antar jeg) eller kjæresten hans, så jeg brøt og innførte NK. De første to årene etterpå var jeg for skadet og traumatisert til virkelig å klare å glede meg over at jeg snøt ham for både primærobjekt og haremmedlem da han antagelig minst ventet det, men nå, etter tre år, er jeg VELDIG glad for og stolt av at jeg klarte å vise ham fingeren og kutte tvert.

    3. Vældigt godt emne . Min ex , havde også et harem af beundrere, hovedsaglig yngre flotte kvinder. Der var dog også andre, som havde noget P havde brug for. Blandt andet et par fra nabolandet, som havde en spændende fiske Camp ( eller hvad det hedder ) P lagde sig fladt ned, for at få fat i gratis ture til dette spændende sted og det lykkedes. Jeg tror han rejste dertil alene 3 eller fire gange, inden det begyndte at kede ham og han fandt en ny hobby.
      Min ex P havde også rigtig mange damer der så godt ud på sin facebookprofil. Han var meget hjælpsom og for rundt for at hjælpe og indsmigre sig ved nye ofre. Han nævnte aldrig mig, eller lagde billeder ud, hvor jeg var på..selvom vi havde været sammen i 29 år.
      Da jeg havde forladt ham, prøvede han en ny runde og først da jeg havde indført NK , fik jeg fred.
      Det nye offer kom på Facebook med det samme, meget mærkeligt…hvis man ikke kender denne personlighedsforstyrrelse.

    4. Takk, et svært godt innlegg som er veldig gjenkjennelig. Jeg fikk selvsagt “Men vi kan vel være venner?”. Takk og lov var jeg så rasende inni meg på det tidspunktet, etter årevis med mishandling, får så å bli dumpet for n-tevgang, at jeg for aller første gang mentalt der og da brøt tvert med vedkommende. Det var som om hjernen gikk over på autopilot for beskyttelse og overlevelse. Som du skriver, så ble denne avvisningen ikke tatt godt i mot hos vedkommende. Raskt ble jeg et hatobjekt, en stor risiko for vedkommendes rykte og ansikt utad blant venner og folk, og jeg ble “straffet” på ulikt vis i tiden etter. Null kontakt er eneste rett vei videre, etter min mening. Utrolig hvordan P/N sitt adferdsmønster er så forutsigbart. Igjen, takk for flott kommentar.

    5. Geir: ja, de er faktisk helt like, styrt av en forstyrrelse som er fullstendig rigid og uten rom for individuelle særpreg. Dette skiller den antisosiale forstyrrelsen fra andre forstyrrelser, som ikke fjerner hver enkeltes unike personlighet på samme måte.

    6. Jeg er fast leser og har kommentert tidligere, men velger nå å kommentere som anonym da dette er litt flaut og ekkelt å spørre om…
      Saken er den at en kollega er blitt forlatt, rettere sagt forkastet, av sin mann gjennom mange år. En mann mange av oss kollegaene har ansett for å ha psykopatiske trekk. Han flyttet ut uten forvarsel rett før de skulle ut på en reise, hadde leid seg leilighet uten forvarsel, uten noe prat med min kollega på forhånd. Alle har sånn medfølelse med min kollega, hvordan kunne ektemannen gjøre slik? Jeg også, men jeg kjenner på noen rare følelser. For det var jeg som forlot min P akkurat på samme måte som min kollega nå er blitt forlatt! Og da tenker jeg; herregud, har jeg også enkelte trekk tilsvarende en P? Sitter og kjenner på det, og det er merkelig! Andre som har kjent på tilsvarende?

    7. Anonym10: vi har faktisk alle enkelte psykopatiske trekk. En gjennomsnitts amerikaner skårer seks poeng på psykopatiskalaen (40 poeng er maks). Jeg regner med at det er sammenlignbart med nordmenn. Det betyr at normale mennesker i gjennomsnitt oppfyller tre psykopatiske kriterier (av 20) helt, eller seks psykopatiske kriterier delvis. Men vi må skåre 25-30 poeng av 40 (avhengig av hvilke land vi bor i) for å kunne kalles en psykopat.

      Du er ikke alene om å lure på om det er du er psykopat. Svaret er at vi alle er litt psykopater, men vi er ikke forstyrrede.

    8. Til Anonym10 :
      Forskellen på den måde vi forlod psykopaten på og den måde psykopater forlader deres ofre på er for mig at se milevidt fra hinanden. Jeg forlod min P syv eller otte gange. Det var ikke bare for morskabs skyld, det var en flugt. Jeg blev lokket tilbage hver gang, på nær den sidste. Sidste gang flygtede jeg uden at sige noget , det var nødvendigt for at komme væk og overleve. Husk på…dette er ikke en normal relation, hvor man kan aftale : det her forhold går ikke længere, vi må hver til sit…og så skilles på en god måde. Nej , for at komme væk , må du planlægge din flugt og tage afsted , uden P ved noget. Normalt ville jeg ikke gøre det på denne måde, men her er det for at overleve og en så unormal relation må forlades på en unormal måde. Jeg var meget syg og nedbrudt og brugte de sidste kræfter på at komme væk..Om jeg har dårlig samvittighed..NEJ .

    9. Anonym 10 : Jeg har tenkt og følt mye på det samme. Jeg måtte gjøre det slutt skriftlig for å greie å gjennomføre bruddet. Jeg visste at jeg måtte gjøre det på den måten da jeg aldri hadde greid å gjøre det ansikt til ansikt da P/N fullstendig hadde brutt ned mine grenser og jeg på det tidspunktet var veldig svak. Det er som Mary sier de siste kreftene man bruker på å gjennomføre bruddet.
      Jeg kjenner faktisk på den samme følelsen av å ikke ha sterke nok grenser overfor P/N ennå og gjør mye for å ikke støte på P/N da jeg fremdeles ikke stoler på meg selv i et møte med P/N selv om det er 2 1/2 år siden jeg brøt. Ikke det at jeg tror jeg ville blitt sammen med P/N rent fysisk men jeg tror jeg ville bryte lett sammen og bli veldig følsom, en som P/N bare kunne spille på slik at jeg ville bli ydmyket og “tapt ansikt” bare ved noen velvalgte spørsmål fra P/N sin side.
      Det er naturligvis “gefundenes fressen” for en P/N at man ser seg nødt til å bryte på den måten. Det gjør at P/N kan fortelle om hvilken kald, svak og faktisk psykopatisk person man er som har valgt en slik måte å bryte på. Ganske mange sluker denne delen av svertekampanjen og det merker man når man møter folk P/N har lykkes med å fremstille meg som både svak, feig, psykopatisk og kald. For bare et slikt dårlig menneske kan gjøre et brudd på den måten, ikkesant? Ved at P/N forteller om måten man gjorde det på kan omgivelsene få beviset for hva slags dårlig menneske P/N har vært sammen med og hvor synd det er på stakkars P/N.
      Og det virker. Det er vondt og skremmende å møte folk P/N har bearbeidet. Jeg lurer stadig vekk på om det er P/N som har rett og at jeg faktisk er et dårlig menneske. Det er vondt å oppleve sånn tvil rundt seg selv og jeg lurer på om jeg noengang vil kunne greie å falle til ro med en følelse at at jeg ikke er så verst allikevel…

    10. DL:
      Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Jeg forlot selv min P brått og for han uten forvarsel, selv om forholdet hadde vært elendig i lang tid. Brukte mine aller siste krefter på å forlate ham for å skape meg et bedre liv for meg selv, ellers vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag. Jeg tviler ikke på at han har hatt og kanskje fortsatt har en svertekampanje om meg. Jeg har selv fått høre fra ham hvor feig, kald, følelsesløs osv jeg er. Nå har jeg så lite kontakt som overhodet mulig (NK går ikke helt pga felles barn). Det er allikevel med tiden blitt fascinerende å følge med på hvordan han skaper seg en fasade i sosiale medier der hans “harem” rått sluker det som skrives. Mange ganger har jeg tenkt at “tenk om de hadde visst det jeg vet!”
      Innimellom blir også jeg sittende og gruble på om jeg er et dårlig menneske og at P kanskje har rett i sine utsagn om meg. Men det er i slike dårlige perioder der humøret og formen er litt sjaber. For, jeg vet jo at det ikke stemmer. Jeg er virkelig ikke kald, følelsesløs, osv.

    11. Jeg har sådan behov for nogle råd og det er udenfor dette emne. Håber det er ok Blogforfatter og hvis ikke, dropper du bare publiceringen. Mine 2 teenagere er netop kommet hjem fra ferie fra deres P-far. Min datter kom hjem som et lille og usikkert barn der skal samles op og min søn er aggressiv og fuldstændig tillukket. De fortæller intet om ferien, men jeg kan mærke at det ikke har været godt for dem. Så sker der det, at jeg får en besked ( jeg ved hvem det er, men må anonymisere her) fra en der har været sammen med børnene i deres fars samvær. Vedkommende er meget bekymret over den måde deres far har behandlet dem på. Bl.a. har han nedgjort og kritiseret børnene og været meget aggressiv overfor min søn og en snert af seksualiserende adfærd over for min datter. Vedkommende skriver flere eksempler til mig og lader mig vide, at det er alvorligt bekymrende. Jeg er der for mine børn og prøver at samle dem op med kærlig omsorg. Men jeg er forfærdet over den melding jeg har fået og som jeg jo ikke kan fortælle børnene. Jeg går nu med en grim viden, som jeg ikke kan sige højt. Og mine børn er dybt loyal overfor deres P-far, så de lukker i, så snart jeg spørger interesseret ind til deres ferie med ham. Håber inderligt nogen her, har nogle råd. 🙏🙏 Hvad gør jeg nu yderligere for at beskytte mine børn??

    12. Tinna: Takk for at du svarte. Så bra at du har greid å lande på at du ikke er sånn som P prøver å få deg og andre til å tro at du er.
      Jeg tror dette med å få en selv og andre til å tro på at du er en dårlig person er ganske sentralt i menipuleringstaktikken til en P. For normale mennesker er det jo meget skremmende å tenke på at man er et dårlig menneske og det naturlige når det blir spilt på dette, er å nærmest gjøre hva som helst for at tanken og følelsen av at man er et dårlig menneske skal lindres og forsvinne.
      Dette skjønner P tror jeg. Og dermed får de taket på en ved direkte og indirekte angripe deg eller stikke deg på en måte som aktiverer tanker og følelser rundt dette , dvs om man er et dårlig menneske eller ikke.
      Det som hjelper meg er å observere dem og faktisk legge merke til at de ikke har det på samme måte selv. De er i motsetning til vanlige mennesker, ikke redd for at de er dårlige mennesker. Man ser det lett hvis man er obs på det.
      Jeg har en P i familien og en eks P. Begge har greid å gi meg denne følelsen eller i beste fall tvilen, i forhold til om jeg er en bra person eller ikke. Og når jeg har hatt med dem å gjøre opplever jeg at jeg hele tiden må være så ekstra snill for å motvirke den følelsen de greier å implementere i meg. Det er jo bra å være snill selvsagt, men det blir for mye, unaturlig , usundt og ender med selvutslettelse. Det er ingen andre mennesker jeg har kjent og kjenner som greier å få meg til føle at jeg må være overdrevent snill og underdaning på denne måten så jeg tar det som et bevis på at det er dem det er noe galt med. Det hjelper mye når jeg begynner å tvile på om jeg er en helt vanlig ok person

    13. Anonym21: Jeg tenker at den viktigste jobben er å få tenåringene til å snakke, med deg eller en besteforeldre eller evt en på et kriseteam/barnepsykolog. Men hvordan klare det?? Du har sikkert prøvd alt, men å legge til rette for omgivelser som de slapper av i. Og å være ærlig på at dere må prate om hvordan de har hatt det i ferien, fordi det er viktig å snakke sammen. Jeg hadde fortalt barna om historier og eksempler på mange forskjellige oppførelser som vi ikke skal tolerere, og mange som vi kan tolerere, både barn, ungdom og voksne. Våre egne grenser, menneskeverd og respekt i måten å prate til hverandre på. Eksempler på hva som gjør oss glade og hva som gjør oss sinte, og hva som….osv. Det er ikke så lett å sette ord på følelser for alle, så eksempler kan hjelpe på vei, mange forskjellige eksempler, fine og bra og dårlige pakket sammen. Da blir det ikke så skummelt tror jeg å prate med oss når vi også nevner fine. Hvis de ikke vil snakke noe, og du er sikker på at det kilden din oppfattet/opplevde stemmer, hadde jeg nok også fortalt ungdommen at noen andre voksne har fortalt deg at det virket som at alt ikke virker helt ok, uten å nevne ferien spesielt. Kanskje snakke med denne kilden også? Og fortelle at det er lov å ikke dra til den andre forelder om ting ikke er som de skal. Barn kan nekte. Jeg opplevde at de låste seg inne på rommet, eller gikk ut rett før P/N kom for å hente så barnet var ikke hjemme (jeg var på jobb) Andre alternativer vi hadde var at barnet nektet å gå ut av bilen. Da ble det ingen reiser til P/N. Men jeg synes at det kommer ann på hvor sterkt P/N P/N er, med tanke på hvordan man bør reagere, og hva man bør gjøre. Men det høres ikke bra ut det du skriver over her.

    14. Etter reise med min P/N hvor P/N devaluerte meg vondt og sterkt, det meste av det ondskapsfulle spekteret spilte P/N på i løpet av disse dagene. Mine nærmeste var også sjokkerte etter oppførsel som de fikk se under devalueringen (når vi var alene sammen med P/N var det verst, eller jeg helt alene med P), så derfor bestemte jeg meg for å avslutte relasjonen i respekt for meg selv og mine nærmeste når jeg kom hjem, og prøvde under reisen å holde en rolig holdning og maske, gråstein.. dette treget og irriterte P/n voldsomt, og utover i dagene så ble det verre og verre. Dette var ikke min første P/N, så litt erfaring begynte å sige inn. Da vi kom hjem så brå snudde væremåten til P/N som ved å trykke på en bryter og jeg var verdens fineste person igjen, P/N kom med så mange “nydelige” forslag til hva vi skulle gjøre sammen fremover. Så hinnesides opplevelse. P/N ønsket å fortsette vennskap, for jeg var jo for fint menneske til ikke å ha omgang med som P/n sa. Jeg forstår fortsatt ikke at jeg syntes det var greit å fortsette et form for vennskap, når P/N hadde tråkket så stygt på meg bitte litt før. Man burde jo bare si nei takk. Jeg husker at jeg inni meg ble kvalm av P/N der jeg satt, og tenkte at dette må jeg få til å skli over og bort fordi her er har jeg ikke en snill person foran meg, likevel møttes vi noe over litt tid etter dette. Det er til å bli flau av. Jeg har også selv foreslått å fortsette som venn med P/N etter brudd, men da litt fordi jeg var redd for å være alene tror jeg og også mye fordi jeg var rett og slett Redd for reaksjonen jeg kunne få fra P/N om jeg bare hadde brutt tvert.Jeg har alltid hatt den følelsen av at det har vært best å passe på at jeg ikke har tråkket/krenket på P/N, men løfte de litt opp samtidig som jeg har prøvd å forsvinne bort fra relasjonen. Det er jo ikke til å tro at en kan godta å fortsette en relasjon uansett hvilken måte, venn eller hva, etter sånne typer devalueringer. Gufs!

    15. Den skjulte narsissisten, til forskjell fra de med en mer utgående personlighetsforstyrrelse, har et nokså lite og skjult “harem”, som egentlig ikke er så lett å oppdage. Den skjulte narsissisten liker å fremstå som en med mange interessante venner. Han/hun påstår det, som en viktig del av den kunstige fasaden. Men etter en stund oppdager du at han/hun er nokså ensom, uten nær kontakt med familie, venner eller kollegaer. Jeg opplevde min eks som en slags misforstått ensom ulv, for du verden så mye sosial moro han hadde hatt i fortiden! Han hadde jo så mange spennende og gode venner! Men alt dreide seg om fortiden for han. I fortiden hadde han vært en skinnende sosial stjerne med veldig mange venner, og jeg trodde på det. Men han hadde ingen fremtidsplaner med noen. Det jeg etter hvert stusset på, var at alle vennene virket som sunket i jorden. Han omtalte fremdeles alle som “nære” venner eller venninner, men jeg traff aldri noen av dem. De virket rett og slett som imaginære venner ala Skybert i bøkene om Albert Åberg. I løpet av det første året traff jeg kun en såkalt nær venn, en underlig fyr som trengte husly fordi kona hans hadde kastet han ut (utroskap). At den eneste som egnet seg som “forståelsesfull venn” i en utroskapssituasjon var min eks, har ofte blitt omtalt i ironiske vendinger. Fyren fikk låne leiligheten hans, min eks flyttet inn til meg og jeg så aldri denne vennen igjen. Utover det traff jeg få av hans såkalte nære venner. Min eks ble isteden innlemmet i min vennekrets og familie. Jeg ble forledet til å tro at han hadde mange venner fordi han alltid snakket om den fantastiske fortiden, og jeg ble videre forledet til å tro at jeg betydde mye for han i og med at han heller ville være med meg og mine venner. Forklaringen på dette luftslottet av nære relasjoner er ganske enkel. Alt den skjulte narsissisten bedriver, er jo i det skjulte. Under radaren! Min eks hadde parallelle forhold, og for å kunne gjennomføre den slags i praksis, kan man ikke ha nære venner og familie. Man kan ikke la noen vite sannheten om seg. Man snylter isteden på partnerens omgangskrets. I løpet av de tre årene vi var kjærester ble jeg riktig nok kjent med noen av hans ekser, men de møtene var ikke positive. På sosiale medier kunne han skjule en type innhold for noen, eller fremheve noe dersom det trengtes. Han var en mester på å sjonglere. Han opererte på mange ulike nettsteder, og han kunne til og med gå på den samme kinofilmen eller konserten flere dager på rad med de forskjellige partnerne! Han hadde ulike stamsteder alt etter hvem han gikk ut og spiste med. Han endret interesser og hobbyer alt etter hvem partner han prioriterte. Jeg husker en gang at han ble observert av min svoger på en fotballkamp. Min svoger var overbevist om at det var han, hånd i hånd med en annen kvinne. Men jeg var helt sikker på at min svoger måtte ha forvekslet han med en annen, for min eks var jo fullstendig uinteressert i sport, og da spesielt fotball. Han hatet fotball. Jeg tok så feil! Jeg blir sliten bare av å tenke på alt min eks måtte foreta seg for å kunne holde på som han gjorde. Det sier seg selv at en slik person ikke kan ha nære venner eller relasjoner. Ergo består haremet til en skjult narsissist hovedsakelig av mange perifere bekjente som han aldri har nær kontakt med. Min eks omtalte gjerne vennene i fortid, og omtalen var svart/hvit; Enten var de superfantastiske og vellykkede, eller så feilte de et eller annet som gjorde at jeg ikke fikk lyst til å bli kjent med dem. Men haremet var også mange potensielle objekter som ga plenty av narsissistisk påfyll. Folk han kunne lure og snylte på. Folk han skjulte for noen, og fremhevet for andre. Folk han bedrev splitt og hersk overfor dersom de ble for nærgående. Det var gjerne objekter som ikke kjente hverandre, som kom og gikk alt etter hva som skjedde. Men få av de vil noensinne være i stand til å forstå hvem min eks egentlig er. De som virkelig har forstått, de er ikke lenger i haremet. Jeg vil tro at min eks sitt harem i dag er et fullstendig annet enn den gang jeg var sammen med han. Kanskje har det skiftet flere ganger. Hyppige utskiftninger er med andre ord nokså avslørende..

    16. Til Anonym 21.
      Det er en meget svær situation du der er i med dine teenagebørn. Jeg tror jeg ville se tiden an og ikke presse dem til at fortælle noget. Bare vis dem, at du er der for dem og evt sig, at de ikke behøver hen til deres far, hvis de ikke vil. Hvis de bliver ved at være påvirket af det, uden du får noget at vide, tror jeg også jeg vil opsøge en psykolog. Kontakt endelig ikke deres far omkring det problem, det bliver bare endnu værre …

    17. Jeg leste igjennom noen gamle meldinger fra P som kom ca ett halvt år etter at jeg brøt og før jeg skiftet epostadresse. Der skriver P at P bare ønsker å leve videre med en god dialog med meg for det er P vant til i det livet P har levd og sånn vil P ha det med meg også. Det ga meg en creepy følelse å lese bl annet dette siden P både lurte meg for penger, var voldelig og ikke på noe tidspunkt kommuniserte ærlig og åpenr med meg under relasjonen. Jeg svarte ikke på denne mailen og heller ikke på alle de andre som ble sent for å manipulere, påvirke og på andre måter åpne kommunikasjonen igjen. Jeg visste ikke på det tidspunkt om den narcissistiske fanklubben men fulgte magefølelsen og det er jeg meget stolt og glad for nå

    18. Må dele opp :
      Hei!
      Jeg har lest mye hos seg, og lyttet til din YouTube også. Kudos til deg og dine like som tør og vil bruke deres erfaring og informere og hjelpe oss andre.
      Jeg vil kommentere her enn på YouTube for her kan jeg være anonym.
      Jeg lyttet til din YouTube om hvordan de kan ha lange forhold til noen. Det er den som får meg hit nå.
      Jeg har ikke sett ham på 4 år, snakket sist for 3 år siden. Og for 2.5 år siden fikk han et barn med henne han triangulerte meg med og sikkert mange andre.
      Det jeg ikke forstår er at da dette mennesket dukket opp snakket han entydig nedlatende om henne til den han brukte “åpne” seg hos, den han type snakket med. Men ikke om meg. Jeg var den beste. Jeg var fantastisk.
      Vi hadde nærmest relasjon i 1 år, men hele tiden med ham tok 2.5 år, men jeg hadde det ikke godt. Kanskje i de første 3 mnd. Da jeg begynte å stille spørsmål begynte den virkelog fucked up perioden. Det tok meg 1.5 år å komme ut av relasjonen. Altså totalt 2.5 år. Da sa jeg stopp og sa jeg ikke ville ha ham i mitt liv mere. Da gikk han gjennom en annen for å nå meg for han “turde” ikke ringe meg selv (hans ord).

    19. Fortsetter :
      Et år etter jeg så han sist, men 6 mnd etter jeg sa STOPP valgte jeg å ringe fordi det kom til meg at han ikke en gang likte denne damen han snakket så nedlatende om. Da trodde jeg i mitt slitne hode at det faktisk var meg han ville ha, men da jeg ringte klinte han inn at han nå hadde kjæreste. Jeg ønsket ham lykke til, og han ble rasende. Jeg har blokkert ham overalt, aldri ringt, ikke noen ting. Blokkert ham på Facebook gjorde jeg alt når vi ennå hadde kontakt, og i ettertid har jeg lært at han reagerte voldsomt.
      Men til hans nåværende relasjon.
      Det er som sagt 3 år siden jeg pratet med ham sist. Jeg knakk sammen, og har brukt disse årene på meg selv. Men med gjevne mellomrom kommer det sms og mail fra ham. Han er blokkert, men i loggen ser man blokkerte anrop og sms, og i søppelboksen på mail ser man mail. Han har aldri fått svar, så da overrasker det meg at han ikke stopper. Hver jul med første for 2 år siden kom mail til hovedmail, så fine ord, med påfølgende julehilsen i sms. Neste jul, for 1 år siden kom ny mail i en bimail om vi kan være venner, med påfølgende sms til jul og nyttår. Jeg svarer aldri. Han har vandret forbi min jobb trillende med dette barnet for 1.5 år siden. Sist jul ny jul og nyttår hilsen, og jeg svarer ikke. Han er ennå i denne relasjonen med barnets mor.

    20. Fortsetter:
      Nå for en uke siden ser jeg at han ringt meg i mobilens logg. Dette har han ikke gjort før, bare sms og mail, og jeg svarer ikke. Dagen etter ligger et nytt anrop i mobilens logg. Og noen timer senere ringer mobilen på min jobb, og jeg ser det er han. Jeg avviser, blir iskald og føler han står på andre siden av gaten og ser inn når han ringer. Han visste jeg var alene fordi han er nær venn av kollega og familien, noe som selvsagt har rammet meg forferdelig hardt, men hun er nå satt inn i hele saken og hun har forstått at selv hun har reagert på ting ved ham og hun forstår at dette er en sannhet. Jeg har vist henne alle hans kontakt forsøk, og hun er rystet. Han visste at jeg var alene fordi kollega og hele familien var på ferie på Vestlandet og en annen kollega er i mammaperm. Det var bare jeg som kunne svare.
      Det overasket meg at han nå ringte. Nå! Etter alle disse år uten respons ringer han.
      Jeg tok kontakt med kollega som foreslo å involvere sin bror, som er hans beste venn (!!) Du forstår hvor nært dette har vært for meg!
      Jeg ba ham si (dette i sms) at han skulle holde seg til helvete langt borte fra meg, og aldri kontakte meg igjen. Og om han viste seg eller kontaktet meg igjen ville jeg anmelde ham.
      Broren pratet med ham, og det han svarte var at han var på vei videre i sitt liv og hadde det så godt og han ville ikke ha noen løse tråder, og han ville ikke ha uvenner i livet. Men nå skulle han ikke kontakte meg igjen, og slette meg fra mobilen!

    21. Fortsetter:
      Jeg vet ikke om han fikk trussel om anmeldelse.
      Men for meg kom det største sjokket når kollega kom hjem fra ferie, for både hun og broren ble sinte og veldig overrasket over at han ringte meg nå fordi det skjedde så mye i livet hans. Mye bra. For DAGEN FØR han ringte meg hadde han fått et nytt barn! Dagen før.
      Og jeg står foran kollega når dette begynner å synke inn, og kaster desperat armene ut og ber innstendig kollega se hvor UMORALSK og UNORMAL oppførsel dette er.
      Men det neste døgnet var tungt for meg, for jeg var i de timene tilbake der jeg var 3 år tidligere, med første barn. Jeg spyr. Blir uvel og kvalm, og får angst og uro. Stresser.
      Han ringer meg når han vet jeg alene. Sier seg selv på vei videre og lykkelig, og han gjør nådestøtet og ringer sin ex dagen etter han har fått barn!
      Ja, så lykkelig er han at han har tid til å melde meg gjevnt i de 3 siste årene og ringe meg dagen etter fødsel! Kvalmt!
      Kommer han nå til å stoppe?
      Hvorfor slutter han ikke?
      Hvorfor holde slik på når jeg så tydelig ikke ønsker kontakt?
      Er dette fordi jeg var den som gikk?
      Tror du han har funnet sin LYKKE? Med et menneske han snakket entydig nedlatende om da de møttes, til hun ble gravid og faktisk også meg for øret, også til barnet var 1 år gammelt? Hva er det som foregår?
      Og for første gang på 3 år gikk jeg inn på hans Facebook profil. Denne har alltid vært vidåpne! Nå stoppet tidslinjen for 4 år siden, da jeg gikk. Det vises kun oppdaterte profilbilder nå, mens hele tidslinjen i “min tid” er åpen. Og når jeg søker på hans navn og nummer på Gule sider og 1881 er han ikke å spore lengere. Jeg registrerer dette, og kjente meg dårlig da jeg entret siden hans, men ved å se på bildene og studere setting og ham ble jeg rolig. Veldig rolig. Jeg bryr meg virkelig ikke! Men jeg vil ikke ha det vesenet i noen kanaler av mitt liv.
      Da han ringte ble jeg virkelig urolig og begynte se ut vinduer og låse dører, enda jeg ikke er redd ham. Men jeg er ikke 100% sikker på om han tør å komme. Jeg er ikke redd ham, men han gjør meg urolig!
      Men ved å involvere kollega som igjen involverte sin bror, som begge ble overrasket og mildt sjokkerte over dette, mener jeg ham eksponert. Han må ha reagert på telefon fra vennen om å kontakte meg?
      Jeg håper du kan fortelle meg ditt syn på dette, for jeg trenger innspill fra de som forstår og sette dette på de rette plasser inne i meg! Jeg er så lei, for jeg føler at jeg kommer bare hit og ikke lengre, så er han der igjen! Og jeg må ta stilling til galskapen.
      Det værste er at det alltid dukker opp tvilstanker og at jeg ikke dugde, men det gjør denne, som også sjenker ham barn. Men fy fasan jeg er glad jeg ikke har noen bånd til ham!! Ingenting knytter oss sammen.
      Jeg trodde i måten han omtalte henne at hun var en pit stop som ble uheldig gravid, noe han i ettertid visstnok har bekreftet. For hvem planlegger barn etter en halv time (bortsett fra en psykopat da!)
      Men så har han blitt der da. Men hun bor ikke med ham, de bor i hver sin by. Hva de gjør nå vet jeg ikke, og ikke bryr jeg meg heller. Jeg ønsker bare fred…

    22. OJ: Ok, for det første så er det store huller i din NK, her er det altfor åpent slik at du får for mye informasjon. Du har ikke kontroll på informasjon du får via andre, men du må tette hullene der hvor du kan. “Blir uvel og kvalm, og får angst og uro. Stresser.”; en perfekt beskrivelse av hva disse menneskene gjør med oss, selv uten kontakt. Derfor er NK så viktig.

      Han holder på fortsatt fordi han kan. Han vet han når frem til deg. Ikke alle psykopater oversvever/forfølger like mye, men alle gjør det hvis de kan.

      Han er sammen med et nytt objekt som han ikke liker, fordi han liker ingen. Han likte ikke deg og han liker ikke henne. Men antakelig så forsyner hun ham med masse NF (narsissistisk forsyning) som gjør at han blir værende. Det samme gjør du, derfor fortsetter han å kontakte deg.

      Han svertet henne men husk at sverting er NF. Ved å sverte får psykopaten overtaket. Dette gir dem NF i form av skadefryd; så kan han gå hjem til henne igjen med en flir om munnen “du skulle bare visst hva folk nå tror om deg”.

      Han ringte deg etter at barnet var født for å “gni det inn”. Min psykopat likte å fortelle meg hvor godt han hadde det uten meg. Han gjorde det på den måten at han la ut ekstra fantastiske statuser på facebook når vi ikke var sammen. Deretter kontaktet han meg på kvelden når han var rimelig sikker på at jeg hadde sett statusen, i håp om at jeg skulle være fortvilet. De gjør dette alle sammen.

      Du forteller en veldig klassisk oversvevings-historie. Etter hva du forteller så kan du være rimelig sikker på at han er forstyrret. Det er flott at du nå “bare vil ha fred”. Bruk dette til å tette de siste hullene i NK. Lykke til.

    23. Takk for svar!
      Mener du ift kollega?
      Hun er satt inn i sakene ja, og hun har tatt dette til seg og såpass på alvor at han har fått totalt forbud mot å ringe henne på jobb, og er selvsagt uvelkommen der også.
      Jeg er selvstendig, og hun er min kollega. Det er livsgrunnlaget mitt, og fan (unnskyld språket) om han skal få diktere livet mitt.
      Det settes jo ko-ko grenser for ham likt man gjør for et barn!
      Jeg blir sliten når det kommer noe fra ham, og jeg reagerte nok spesielt på denne siste. Kollega er mildt sagt rystet.
      Vi snakker ikke om han, men hun er satt inn i hva via linker fra bl a deg, Frilanser og mye annet. Hun SER! Men hun, de, kommer aldri til å få oppleve denne siden av ham selv om de alle er like manipulert og hjernevasket som jeg og barnets mor var/er.
      Jeg vet hvem jeg har å gjøre med nå, likevel blir jeg sliten og urolig når lyd kommer. Så det har begynt å spire inne i meg om jeg skal lage livet hans til et helvete!
      Han tror han kjenner meg så godt, og så videre, men jeg vant den dagen jeg gikk. Og selv om jeg har brukt tid på å bygge meg opp og ennå får bølger og tunge dager – som blir til timer, og etter hvert kanskje til små minutter – så er jeg sykt mye sterkere enn ham.
      Det er mest snakk om jeg skal tie ham ihjel eller gruse ham.
      JEG har jo seiret hver gang han ikke får respons, god jeg vet at hsn blir irritert. Også av grensene kollega satt. Også av at broren hennes sa fra. Han er eksponert nå!
      Men det er det da, hva orker jeg egentlig! Jeg blir ikke så plaget av informasjonen som pipler ut innimellom, for han er ute av mitt liv. Jeg registeret det som kommer, men blir ikke bemerkelsesverdig plaget av det mer. Men jeg reagerer på at han prøver å komme i kontakt med meg!!
      Jeg kan ikke gjøre det tettere, for jeg lever bare mitt liv med de jeg alltid har gjort.
      At han ikke likte meg merket jeg når jeg kom til ham. Han var flink i sms og telefon, men han håndterte dårlig mitt fysiske nærvær. Jeg følte meg mislikt da flere ganger. Derfor er jeg ikke så redd for å møte ham, for jeg har sett det lille barnet. Feigskiten! Jeg har likevel ikke lyst å møte ham!!
      Jeg var på en bra plass nå før han ringte, og har fått en setback og flashbacks, men priser lykken for at det ikke er meg han har barn med, og at det monsteret er ute av mitt liv.
      Og jeg mener sterkt at han misforstår ved disse smådryppene sine, for jeg bryr meg katta om HAM. Jeg tenker på det han har gjort med og mot meg, ikke tenker jeg mere på han som individ. Han er et null! Et hult null. Og han vinner ingenting på å prøve å kontakte meg, for han aner ingenting om meg. Han får jo ingen respons.
      Jeg håper de alle nå han se ham for det han er ved å ringe meg dagen etter han får barn! Og høre hans latterlige løgn om hvorfor.
      Hvem fan ringer sin ex når slikt skjer!!
      Jeg vet liksom ikke hva mer jeg gjøre….

    24. Må jo også innvende at selv om han er skrudd i hodet hadde jeg forventet denne telefonen da den første ungen kom, og ikke nummer to, tre år etter vi sist pratet! Det forteller hvert fall meg at han overhode ikke er lykkelig der han er.
      Jeg undres også hvor mye NF hun gir, men barn(a) må jo være himmelriket for en så syk mann. Han kan jo drille de alle.

    25. OJ: Du fikk et fint svar av bloggforfatter. Vil likevel gi en kommentar fordi historien minnet meg på noe jeg har opplevd. Min P, ex mann, holdt på å le seg ihjel av en dame i samme miljø som oss som var så åpenlyst interessert og “på” ovenfor ham. Hun var ikke hans type og ikke akkurat noe for øyet.
      Jeg syntes det hele var litt pinlig med denne veldige interessen for en opptatt mann, og ganske ubehagelig også.
      Jeg trodde iallefall ikke at den damen ville havne i “haremet”. Til det måtte hun være for uinteressant, og gjorde vel heller nytten som underholdning i sin iver.
      Ikke desto mindre hadde han et opplegg med henne da jeg var bortreist. Jeg trodde jeg skulle besvime. HENNE. Som han bare hadde hånet og ledd av. Jeg ville bryte, men ble “mast” tilbake nok en gang. Det føltes helt forferdelig å skulle bli “forkastet” til fordel for noen som partneren bare hadde forakt til overs for. Betød det at han tross alt satt dette mennesket høyere enn meg? Nei!
      De følger bare ikke normal logisk handlemåte. Det viktige er å trekke ut NF der de kan få det.Tror ikke han tenkte mye på at han risikerte å miste begge to, og langt mindre på andres følelser. En lite attraktiv men tilbedende person måtte jo brukes for hva hun var verdt. Sjalusifabrikkerte meg, det ga jo NF. Sjalusifabrikkerte henne, likeså. Samt at han kunne nye hennes utilslørte tilbedelse. Videre kunne han more seg i et selvskapt drama der han sa forskjellige ting til henne og meg.
      Dette gjør de fordi de ikke er normale, men P. Ikke bruk tid på å lure på hvorfor han gjør som han gjør ovenfor deg. Han skal bare få NF ut av å få deg (forhåpentlig) til å føle deg dritt og å tro at han har det topp.
      Vær glad for at du er ute av det! Dama er det intet å misunne.
      Ikke la ham få flere tilbakemeldinger via felles kontakter. Tørk ut som NF kilde.

    26. OJ: “At han ikke likte meg merket jeg når jeg kom til ham. Han var flink i sms og telefon, men han håndterte dårlig mitt fysiske nærvær.”

      Her ga du meg en idè til en ny tekst. Min var også slik. Jeg tror det er et uoffisielt trekk ved psykopater.

    27. Jeg ser at du og en annen mener jeg ikke har NULL KONTAKT, men det har jeg virkelig! Jeg har gjort alt, og jeg har vært bastant, lukket og tett! Han har ikke fått et hårstrå, ikke ingenting. Når han glir forbi min arbeidsplass er det klart jeg reagerer, og da tar kollega saken og nekter ham å ringe henne i arbeidstiden og selvsagt er han uvelkommen.
      Alle hans forsøk på å nå meg får INGEN RESPONS!
      Derfor ble jeg så overrasket når han må ringte, etter all den tid, fordi han ikke har fått noe!
      At jeg jobber med en venn av ham, vi snakker ikke om han, men jeg har måtte fortelle henne om opplevelsen.
      Jeg bryr meg ikke om han mer! Men jeg reagerer når han aldri stopper, og jeg fikk en flashback da PTSD blusset opp når jeg fikk vite at han hadde blitt pappa dagen før han ringer meg. Det gjorde meg uvel, og alt kom tilbake, men det går fortere over nå. Til slutt reagerer jeg kanskje bare i et blaff. Jeg tror nemlig ikke dette totalt forlater oss, altså opplevelsen.
      Jeg har kommet så langt, og jeg har avkledd og avslørt han nå, så meg får han ALDRI kontakt med ever again. Men det betyr ikke at jeg ikke reagerer på hans forsøk.
      Så fint at du finner inspirasjon i min tekst!
      Og det der var vondt, for å entre et hus på en invitasjon og kjenne seg mislikt og uvelkommen, for vedkommende har selv ønsket deg dit er vanskelig å ta inn. Varm kald, varm kald.

    28. Hei. Slik jeg opplever det, så er haremet selve livet deres. Det vil si enhver som krysser deres vei og gir NF som mulig kompensasjon for den bunnløse selvforakten, dypest sett. Altså vil haremet også være ekser og andre ofre i triangulering og alle som uvitende deltar i svertekampanjer mot den utsatte. Og ja…i grunn alle i vedkommendes nettverk. At deres liv er et reisverk og konstruksjon av et harem, der alle har sin plass og sine roller. Stemmer dette? Tusen takk for en fantastisk blogg😊

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg