Hvis du ser psykopaten, så løp!

Mange har stilt dette spørsmålet; hva gjør jeg hvis jeg tilfeldig støter på psykopaten? Spørsmålet har også dukket opp et par ganger i kommentarfeltet de siste dagene. Mange bor fortsatt i samme by som psykopaten. Selv om man ikke bor i samme by så kan psykopaten oppsøke deg uten at du er forberedt. Det er derfor en teoretisk sjanse for at man støter på psykopaten uten at det er planlagt, selv om NK ellers er på plass. 

Det beste å gjøre, uansett om du ser psykopaten først eller han/hun ser deg først, er å hurtig bevege deg i motsatt retning. Det kan unektelig bli upraktisk å raskt måtte forlate åstedet. Kanskje du er midt i en samtale med en bekjent eller kanskje du er i ferd med å betale for en vare. Kanskje har du også mye å bære på. Men det spiller ingen rolle. Gjør hva du kan for å komme utenfor psykopatens rekkevidde. Indre forestillinger kan stå i veien og hindre oss i å handle raskt nok. Handlingslammelse i møte med den personen som vi frykter mest i verden kan være en av dem. Andre hindre kan være våre egne tanker omkring bruddet med vedkommende. Jeg vil nå avkrefte noen myter.

“Å løpe vil gi psykopaten NF (narsissistisk forsyning) fordi jeg viser at jeg er redd for å møte vedkommende, at han/hun har makt over meg”.

Psykopaten vil alltid hente NF ut av alle dine reaksjoner, og å løpe er unektelig en reaksjon. Det forutsetter imidlertid at psykopaten ser at du løper, i mange tilfeller kan du fjerne deg usett. Sjansen er dessuten større for at du gir NF ved å bli værende og risikere en konfrontasjon, psykopaten vil få mer NF ut av nærkontakt med deg enn av å se deg snu ryggen til og gå. Faktisk er det sannsynlig at du ved å fjerne deg istedet påfører psykopaten et narsissisitisk sår. Psykopater og narsissister hater avvisning og å bli ignorert. Ved å fjerne deg så sender du sterke signaler om at du ikke vil ha noe som helst med vedkommende å gjøre. Du forteller psykopaten at han/hun ikke er så fantastisk som de tror og at du helst vil leve resten av din tid uten dem. Det er bombesikkert at denne avvisningen oppfattes av en psykopat eller narsissist som er vant til at folk (sekundærobjekter, “fanklubben”) flokker seg rundt ham/henne.

“Nok er nok! Jeg går ikke lenger på eggeskall for psykopaten, denne gang står jeg klippefast!”.

Er i samme gate som påstanden over. Det er ofte tanken om hevn og gjenoppreisning som ligger bak en slik strategi. Kanskje har du sågar forberedt en liten tale i tilfelle et slikt tilfeldig møte vil skje, hvor du vil “lekse” opp for vedkommende eller vise ham/henne hvor flott og selvstendig du har blitt. Det kan godt være at du har gjenvunnet mye av styrken og integriteten din og at du klarer å stå klippefast overfor normale mennesker, men psykopaten er en erfaren manipulator, trenet i å gjennomskue andre og vil mest sannsynlig få NF ut av ditt hederlige forsøk på å ta tilbake noe av den æren du tapte sammen med ham/henne. Er det verdt å ta sjansen? 

“Jeg er over psykopaten, ikke lenger hekta og jeg vil vise ham/henne det”.

Hvis du tenker slik så er du muligens ikke lenger hekta, men du er heller ikke over psykopaten. Hvis du ønsker å vise ham/henne hvor likeglad du er blitt så er du faktisk ennå ikke likeglad. Sjansen er også stor for at du i en konfrontasjon ikke klarer å formidle din likegyldighet på en effektiv måte og dette vil oppleves som et nederlag. Bedre å snu ryggen til og gå en annen vei.

“Jeg vil ha min frihet tilbake. Jeg vil kunne ferdes fritt i min by uten å være redd”.

Ja, det skal du. Men det betyr ikke at du trenger å ha nærkontakt med psykopaten. Det finnes mange mennesker vi gladelig unngår, for eksempel den nysgjerrige naboen, den irriterende kollegaen eller skolekompisen fra 20 år tilbake som fortsatt tror at dere har mye til felles. Hvorfor skal vi da plutselig være så prinsippfaste når det gjelder psykopaten? Har vi et spesielt markeringsbehov når det kommer til dem? Unngå ham/henne med et skuldertrekk, akkurat som du ville gjøre med de andre nevnte.

Selv alle ovennevnte prinsipper tatt i betraktning, så handler ikke en “flukt” om hvorvidt det gir psykopaten NF eller ei. Det handler om å beskytte deg selv. Selv om vi har kommet langt i vår rehabilitering og faktisk har det ganske bra, så ligger det psykopatiske bånd der latent og kan reaktiveres når som helst. Det betyr at et personlig møte med psykopaten, selv om det er aldri så kort, risikerer å sende deg i en spiral tilbake i tid hvor gamle sår gjenåpnes. Det vil stjele din energi og ditt fokus. Du vil mest sannsynlig igjen tenke på psykopaten resten av den dagen og kanskje resten av uken. “Hva mente han/hun egentlig med det?”, “fikk jeg sagt det riktige, hvordan oppfattet han/hun at jeg sa det?”, “det blikket likte jeg ikke, det minnet meg om den gangen ….”. Og hva hvis psykopaten har sin nye partner ved sin side og de ser meget lykkelige ut, hva vil det gjøre med ditt velbefinnende? Som jeg har beskrevet i en youtube video så er det psykopatiske bånd gjensidig. Det er med andre ord ikke kun hos deg det blir reaktivert. Plutselig står du igjen på psykopatens agenda og han/hun kan finne på å oppsøke deg flere ganger etter et slik tilfeldig møte, og det vil ikke være for å gjøre bot for den tort og svie han/hun har påført deg.

Til syvende og sist så vil alt annet enn en flukt fra din side være å bryte NK. Husk at NK varer livet ut, det spiller ingen rolle hvor sterk du har blitt. NK er en kontrakt du har inngått med deg selv. Å bli stående når du har mulighet til å fjerne deg, er et kontraktbrudd. Det vil dog være situasjoner hvor du blir overrumplet eller ikke har muligheten til å flykte. Tenk deg at du står fast, ansikt til ansikt med din personlige terrorist. Til å illustrere den beste strategien i slike tilfeller så vil jeg bruke en kommentar fra en av bloggens faste lesere, “Kari”;  

Når den første ubehagelige følelsen har lagt seg og du skjønner at du ikke kommer utenom personen, så er det viktig å minnes noe av det negative han/hun har påført deg. Akkurat det glemmer man jo ikke så lett! Får du først det negative frem i tankene, så blir det lettere å ikke være så interessert i vedkommende. Unngå å bli sint, for selv sinne er narsissistisk forsyning. Gråstein blir bare kalde og rolige. Husk at en P/N forandrer seg aldri! De skjuler seg bare bak en likandes fasade. Har du først stoppet, så skal du ikke bli interessert, som om det er en gammel bekjent men med ny hårsveis. Heller ikke dersom fasaden plutselig er av den dyreste Kashmir, noe som kanskje provoserer deg skikkelig. Under ulla er det fortsatt en ulv! Trekk deg heller litt bakover. For eksempel, jeg gir ikke lenger bort klemmer til folk jeg møter. Jeg holder generelt en klokere avstand til folk nå enn tidligere, uansett fasade. Akkurat slike ting senser en psykopat raskt. Psykopaten er livredd for å miste masken, og fallhøyden er stor dersom de klemmer objektet først og objektet stivner eller trekker seg åpenlyst unna. Psykopaten avventer selvsagt i troen på at objektet kan manipuleres til nærhet seinere, men innen det skjer bør selvsagt objektet ha gått videre. Ikke spør hva psykopatens ærende for anledningen er. Ikke bemerk hvor lenge det er siden sist, eller uttrykk undring over hva vedkommende driver med nå for tiden. Still absolutt ingen spørsmål, og svar kort og konsist “bare bra” på spørsmål om både deg, bilen din, hunden, familien, jobben, venninner osv, dersom psykopaten spør. Det har blitt mange “jeg aner ikke”-besvarelser, understreket av et ekstremt uinteressert kroppsspråk fra min side. Ikke hils til moren eller andre du kom godt overens med. Ikke vær bekreftende til avtaler om å sees igjen. Ikke en gang om det er for å raskest komme deg bort fra psykopaten. Bare si nei, uten forklaring. Psykopaten er ikke dum, mest sannsynlig skjønner vedkommende hvorfor. Men om du gir litt positiv bekreftelse selv om det er en hvit løgn, så oppleves du som medgjørlig og da dukker vedkommende straks opp igjen. Ta gjerne opp telefonen, gå gradvis videre mens psykopaten prater, og ha konsekvent litt dårlig tid uten å si noe om hvorfor. Når psykopaten er på sikker avstand, kan du slippe løs følelsene dersom du trenger det, og gjenopprett null kontakt.

Håper dette var til hjelp for dere som er i tvil om hva dere bør gjøre hvis dere støter på psykopaten.

21 kommentarer
    1. Igjen, takk for bra innlegg. Dette tema har vært sentralt for meg den siste tiden, fordi jeg nå vet han bor i nærheten. Hos henne som var hans nye objekt allerede før jeg fikk han ut . Vel, slik det er med meg i den forbindelse må jeg si det er min største redsel å se han igjen. Aldri opplevet slik tidligere. Nettopp fordi det er forskjell på det å ha vært med en PN og i en normal relasjon, selv om det der og ble slutt. Jeg vet det vil alltid være vanskelig å ferdes ute nettopp pga han. Håper det alikevel avtar med tiden. Dette gjenspeiler mishandlingen vi var i og er da ett av kjennetegn på dem. Med tanke på de som er i tvil om vedkommende er en PN, tenker jeg.

    2. Monia: ja, disse menneskene gir oss angst. Ikke i den forstand at vi er redde for dem fysisk (noen har grunn til å være det også) men fordi de påvirker oss så mye.

      Hvis du har anledning til å flytte, så er det å anbefale.

    3. Tusen takk for et bra innlegg, dette er aktuelt for meg nå.
      Jeg innførte NK og opprettholdt det i 2 mndr. Da gikk jeg tilfeldig på P i en butikk. Jeg sa kort “hei” og gikk hurtig videre, hadde ikke mulighet til å gjøre det på noen annen måte. P stirret tilbake med kaldt, svart blikk og sa ikke et ord. Jeg gikk raskt motsatt vei, livredd for at han skulle følge etter meg, noe han heldigvis ikke gjorde. Men, i kjent stil sendte han meg en melding på en kanal jeg helt hadde glemt. Han syntes det var trist å se at jeg “så vettskremt ut” når jeg så ham. Og, han vet ikke hva galt han har gjort meg, siden jeg oppfører meg slik. Jeg så på ham som om han var dritt og satan selv, skrev han – allikevel elsker han meg fortsatt. Altså er han fortsatt dypt inne i sin selvmedlidenhet og ser seg selv som offer for min “ondskap”. Så måtte jeg gå gjennom alle sosiale medier igjen og blokkere på nytt. En ting jeg merket meg ved meg selv, var at han ikke klarte å gi meg skyldfølelse i det hele tatt ved det han skrev.
      Det er over halvannet år siden jeg flyktet fra P. Og etter at jeg innførte NK, fikk jeg en nedtur med de angstproblemene jeg var plaget med tidligere, mens vi enda var gift. Det kom seg igjen etterhvert, men nå etter at jeg støtte på ham, har angsten kommet tilbake med full kraft. Jeg føler meg rett og slett litt paranoid og redd. Er slike opp- og nedturer vanlige? Riktignok kan jeg vel på en måte “bestemme” litt hvordan jeg reagerer på dette og hvor mye energi jeg skal bruke, men angsten er ikke lett å styre bestandig. Selv om jeg vet at jeg har en tendens til å reagere med angst ved økte psykiske belastninger…

    4. Tinna: ” En ting jeg merket meg ved meg selv, var at han ikke klarte å gi meg skyldfølelse i det hele tatt ved det han skrev.”

      Dette er bra, da er mye av makten hans borte og du har passert et trinn i rehabiliteringen.

      “nå etter at jeg støtte på ham, har angsten kommet tilbake med full kraft. Jeg føler meg rett og slett litt paranoid og redd. Er slike opp- og nedturer vanlige?”

      Det er vanlig. Det er nettopp derfor vi bør løpe når vi ser dem.

      ” Men, i kjent stil sendte han meg en melding på en kanal jeg helt hadde glemt. Han syntes det var trist å se at jeg “så vettskremt ut” når jeg så ham.”

      Det psykopatiske bånd ble reaktivert i ham også.

    5. Når en person la deg komme på gang på gang men kan også være stille lenge å ikke svare på mld osv.og så plutselig svarer å la deg komme igjen (eks på besøk) på og av forhold ja nesten sammen hver gang eks..og stille igjen og tenke eks er dette en psykopat eller Narresist?

    6. Anita: nei, man kan ikke stille noen diagnose på enkelttrekk.

      Man må vite mye om psykopati og SAMTIDIG kjenne en person intimt for i det hele tatt kunne ha mistanke.

    7. Tak for gode , brugbare råd, som vi kan bruge til at komme helt væk fra vores ex N/P, i tilfælde af vi skulle møde dem.
      Til Tinna :
      Jeg har det ligesom dig, med perioder med nedtur og angst. Dog ikke så voldsomt , som dengang jeg boede med min N. Men jeg er begyndt at blive angst for at møde ham og for at han skal komme i kontakt med mig.
      I den periode, hvor jeg var Gråsten, kontaktede han mig og sagde : ja, du vil jo åbenbart ikke være i samme rum som mig, selvom jeg ikke forstår hvorfor..,men jeg vil lige spørge dig….og så kom der nogle mærkelige ting frem, som overhovedet ikke var relevante.
      Efter jeg har indført NK , har jeg fået det bedre…men så pludselig ( her for ca.en mdr siden ) begyndte jeg at blive så ked af det og gal, bare jeg hørte hans navn ( børnebørn ) når de fortæller glade historier om N og det nye objekt, bliver jeg næsten fysisk dårlig og det kan vare resten af dagen…er det normalt ?
      Han har indfanget næsten hele vores gamle omgangskreds ( jeg måtte flygte langt væk ) Hvilket piner mig meget, da jeg altid har været den der var mest social og var enormt god til at bevare venskaber. Jeg bliver så gal på ham over, at han har taget det fra mig….
      Ja, jeg har haft en krise i et stykke tid, det gik ellers lige så godt, med mit nye liv..

    8. Mary: “men så pludselig ( her for ca.en mdr siden ) begyndte jeg at blive så ked af det og gal, bare jeg hørte hans navn ( børnebørn ) når de fortæller glade historier om N og det nye objekt, bliver jeg næsten fysisk dårlig og det kan vare resten af dagen…er det normalt ?”

      Ja jøss, det er slettes ikke merkelig at du blir dårlig; du blir jo trigget hele tiden. Det er derfor man skal kutte ut felles bekjente. Men så klart, du kan jo ikke be dine små barnebarn om “ikke å snakke om bestefar”. Hvis du gjør det så er det noe barn legger merke til og da blir de enda mer pågående; “hvorfor får vi ikke snakke om bestefar”? I verste fall kan de synes du er blitt rar og vanskelig å være sammen med.

      Du kan heller ikke distrahere dem hver gang de nevner ham. Eller forlate rommet. Og du kan ikke slutte med å treffe dem. I ditt tilfelle så er du simpelthen nødt til å finne strategier hvor du slapper av når du hører dine barnebarn nevne ham, ellers blir det som skal være gjensidig givende og hyggelig til noe som gjør deg nervøs og anspent, og slik kan samvær med dem ikke være.

      Derfor, la dem snakke om ham. Når det skjer så slipp hva du har i hendene og sett deg ned slik at du kan merke hva det gjør med deg. Men la dem likevel snakke ut og still gjerne spørsmål. La dem snakke ferdig, pust ut, nullstill så dine følelser og fokuser på andre aktiviteter med dem.

    9. ja løp for livet. ikke vekk monsteret til live. du vil ikke at denne forstyrrede og skadelige personen skal rette sin oppmerksomhet og skadende oppførsel mot deg igjen. det handler ikke om å gjenopprette sin ære. det spiller ingen rolle hva psykopaten tenker om deg. det handler igjen om å redde ditt skinn. redd ditt nye psykopatfrie liv. du vinner aldri ansikt til ansikt med en psykopat. du vinner ved å ta beina fatt og løp. se deg ikke tilbake.

    10. Mange tak for det gode svar til blogforfatteren. Det er så rigtigt at jeg bliver trigget af bare at høre om min ex N og det nye offer..tænk, over to år efter jeg flygtede, er jeg stadig ikke helet..Det der piner mig mest lige nu, er at alle tror han er en fantastisk mand, og at vi voksede fra hinanden. Kun jeg ved hvad der skete bag lukkede døre, men vores familie og omgangskreds, så kun toppen af isbjerget. Tilsidst blev jeg syg og det var ingen ( anden mig ) der vidste at det var pga ham..kun de psykiatriske sygeplejerske jeg kom i kontakt med…fandt ud af, at det i virkeligheden var ham der var den syge. De rådede mig til at komme væk hurtigst muligt, hvis jeg ville være rask.
      Alle andre syntes han er helt vildt sjov, charmerende, hjælpsom og fantastisk.
      Det er dette dobbeltspil der stadig sidder og nager, hvordan kan man behandle et primæroffer så dårligt, vende på en tallerken, være sød og sjov overfor andre og bare lade som ingenting og det allerværste bare køre videre i livet , nyt offer, nyt liv, ny tilværelse ..uden at få det dårligt.
      Fordi personen har en forstyrrelse, som han skjuler for langt de fleste og at de derfor har så svært ved at forstå, hvordan han virkelig er.

    11. Jeg er så enig i alle vurderingene du leverer her – man må bare snu seg og gå. Jeg fikk lyst til å fortelle om min «erfaring» med å møte P/N på gata: Både jeg og P/N bor i hovedstaden, jeg har jobben min og livet mitt her og det er uaktuelt å flytte, men jeg flyttet i hvert fall til en bydel så langt unna hans som jeg kunne komme etter innført NK. Jeg har bevisst unngått sammenhenger der han kan dukke opp, og har klart å unngå å støte på ham i 3 år med NK. Men en gang sto jeg på en bussholdeplass og ventet på bussen i min egen bydel. Jeg tror jeg skulle på trening. Bussen kom, jeg gled nedover langs siden av bussen idet den svingte inn på holdeplassen, for å gå inn den bakerste døren på bussen slik jeg har for vane. Dørene åpnet seg, jeg steg opp i trinnet … og mannen som satt nærmest midtgangen på et av de bakerste setene snudde seg rolig og så rett på meg. Jeg var overbevist om at det var P/N, som hadde spesielt lyseblå øyne og dermed er lett gjenkjennelig på blikket (de lyse øynene hans ble fikk sin egen store kontrast de gangene blikket hans ble «svart», men det er en annen historie). Nå så jeg de samme øynene plante seg i meg.
      Så sto jeg der altså i stigtrinnet i brøkdelen av et sekund og mente selv jeg sto ansikt til ansikt med P/N for første gang siden innført NK. Reaksjonen min overrasket meg. Jeg fikk IKKE hjertebank, svette hender, stikkinger under armene og et slags heteslag gjennom kroppen, slik jeg ALLTID får i plutselige stressituasjoner. Jeg reagerte tvert imot helt rolig; kroppen/hodet mitt sa bare : «Fjern deg fra situasjonen.» Jeg snudde meg rolig, gikk av bussen igjen, så dørene slå igjen og lot den kjøre, fortsatt helt rolig og trygg.
      Kort tid etter innså jeg at det neppe var P/N. Det hele skjedde så fort, mannen hadde liknende kroppsbygging og som sagt svært like øyne som P/N, men i samme øyeblikk som bussen kjørte skjønte jeg at det var en del andre ting som avvek fra hans utseende; blant annet mer hår i tinningene og et par andre viktige kjennemerker ? antagelig var dette en helt fremmed fyr som tilfeldigvis lot blikket gli over meg fordi han snudde seg akkurat da. Jeg tror den liknende øyenfargen trigget noe i meg slik at jeg i ett sekund gjenopplevde å stå ansikt til ansikt med ham.
      MEN: Det som gledet meg ved denne hendelsen, var min egen reaksjon. At kroppen og hodet reagerte rolig, men resolutt, at hele systemet mitt liksom gikk inn i en rolig selvbeskyttelsesmodus og ga meg kommandoen «ta vare på deg selv. fjern deg fra denne situasjonen, ikke bry deg om ham». Det har gitt meg en slags trygghet på at dersom jeg vil støte på P/N på ordentlig, vil instinktet mitt være akkurat sånn dersom jeg faktisk klarer å fjerne meg raskt. Jeg hadde hatt NK ganske lenge da denne hendelsen skjedde, og jeg lurer på om spontanreaksjonen handlet om at jeg faktisk ikke bare har skjønt, men også erkjent, at han aldri var verdt min tid og mine følelser, og at kroppen min ikke vil kaste bort det grann av slagsen på ham mer.
      (Så gjenstår det å se om jeg er like rolig ved et ekte møte, haha, men jeg håper jeg slipper å finne det ut.)

    12. Mary: Dette dobbeltspillet de bedriver , er til å bli dårlig av for oss som vet hvem de egentlig er. Men, du vet og det er det viktigste, fordi det er han. Anng.PN som var parasitt her hos meg i nesten 3 år, stusset jeg over ved anledninger han tilfeldig passerte kjente. Dvs.Han sa hei til dem , men det som skjedde , de bare så stygt på han og ikke svarte tilbake eller noen så litt rart på han og holdt litt avstand. Anng.familie vet jeg etterhvert han ikke ble invitert. Etter jeg fikk han ut av mitt liv kontaktet jeg en som jeg vet han har kjent lenge, men som aldri har møtt meg. Etter jeg fortalte det jeg har vært gjennom, svarte han: jeg visste det var noe galt, men ikke så ille. Samme med hans kusine. Hun forstod noe er galt, og det før jeg sa noenting. Så tilbake til din PN: Jeg tenker med tiden vil hans omgangskrets og forstå han ikke er så sjarmerende allikevel.

    13. Frida: Jeg har også oplevet at møde P/N, uforberedt, efter nogle års NK. Jeg har SÅ meget frygtet at møde P og har været sikker på at jeg ville falde, besvime eller at alt ville sortne for øjnene af mig. Men overraskende, som du, var jeg også helt cool and calm da jeg mødte ham. Jeg kiggede lige igennem ham og kiggede derefter meget interesseret i et butiksvindue. Efter det, rettede jeg kroppen rank og stærk og gik påtaget, smilende videre. Jeg var overrasket over at jeg klarede det på den måde og var så stolt bagefter. Mine tanker omkring det at møde ham, var langt, langt værre end det faktisk reelt var tilfældet. Der er nu gået omkring 4 år og flere af mine venner, fortæller at de er begyndt at se ham en del i den dagligvare butik jeg handler i. Der handlede han aldrig tidligere og han bor ikke i det område. Da bliver jeg ængstelig igen, hvad laver han i mit hood? Det er så stressende at tænke på, at jeg kører andre steder hen og handler dagligvarer, for at undgå P/N. Jeg kan ikke lade være med at tænke, om han gør det bevidst. Det generer mig en del, at han nærmer sig mit område i byen og hvor jeg indtil nu, har haft helle/frirum…

    14. Til Monia : Tak for svar..ja, sandheden vil sejre tilsidst, men med en coveret narcisist , kan glansbilledet holde længe. Men jeg ved, at de der nu er tæt på ham, vil opleve det samme som jeg …det har denne blog lært mig. Jeg har også fået et par hint fra min datter…devalueringen er lige op over. Alligevel kører han det samme show med det nye offer.. som med mig. Han kunne sidde midt i en tavshedskur med mig, mobilen ringede og jeg hørte ham sige …ja , vi er på kærestetur denne weekend. Bagefter sagde jeg til ham..hvorfor sagde du det, du er jo tavs og sur…det svarede han aldrig på, han forlod bare rummet…dengang syntes jeg det var falsk og mærkeligt..almindelige mennesker ville have undladt at kommentere , hvordan stemningen var, hvis den var dårlig. Nu ser jeg at det er hans forstyrrelse der gør, at han skaber en uvirkelig fasade udadtil .måske den der ringede skulle blive misundelig på en kærestetur og så var det bare løgn fra ende til anden…..uha godt jeg kom væk fra det falske liv…

    15. Det er godt å lese at jeg instinktivt har handlet rett, det vil si handlet på en måte som er sunn for meg. I løpet av de knappe tre årene som har gått, har jeg møtt P ved tre anledninger. Første gang var helt i starten etter at jeg hadde innført NK (etter å ha lest denne bloggen) og like etter at P var gått offentlig med sitt nye objekt. En venn gikk automatisk inn i beskytterinstinktmodus. Vedkommende visste ikke mye, men nok, og reagerte altså helt instinktivt med å forflytte oss (meg) til et annet sted i lokalet hver gang P nærmet seg. Det elegante ved dette, var jo at jeg ikke ante hva som foregikk, for jeg har jo ikke øyne i nakken. Dermed opptrådte jeg helt naturlig avslappet, for jeg trodde at P hadde dratt hjem, mens det altså viste seg at jeg diskrét ble forflyttet hver gang P forsøkte å komme innpå. Dette var et arrangement som foregikk over flere dager. Kun én gang ble jeg “fanget” alene uten mulighet til å komme unna, og da strålte P. Hadde jeg ikke lest bloggen her, om gråstein og NK og det psykopatiske bånd, så ville jeg gått rett i fellen og falt for utstrålingen. I stedet sa jeg hei og gikk ut av situasjonen. P sirkulerte hele tiden rundt meg, men slapp ikke til (det ville vært unaturlig i den situasjonen, så der var selve situasjonen vi møttes i en hjelp i seg selv). Den andre gangen kom P med sitt nye objekt inn på “mitt domene” i omgangskretsen. Men jeg var forberedt, jeg visste at de kom, så jeg hadde tatt med meg noen som adopterte nevnte venns strategi slik at det ble fine dager likevel. Jeg var også, takket være bloggen, forberedt på det når P demonstrativt (?) gjorde alt hva jeg ikke fikk i relasjonen (holde hender o.l.). Kun ved én anledning møttes vi ansikt til ansikt, men da var jeg omringet av mine beskyttere og var helt gråstein ved øyenkontakt. Det var ganske spesielt å oppleve. Ps blikk gikk fra åpent og selvtilfreds til helsvart og ekkelt på få sekunder. Så glad jeg var for at jeg var forberedt også på dette! Den siste gangen vi møttes var jeg alene, men også dette i en situasjon med mange folk rund oss. Denne gangen lot P som om jeg ikke var der og forlot også situasjonen ganske raskt, og det passet meg utmerket! Reaksjonene mine var stort sett ro der og da, slik jeg tenker at menneskekroppen naturlig reagerer når den værer fare. Hjernen blir sylskarpt klar, registrerer alt med ro og oversikt. Panikken, hjerteslagene, uroen, kvalmen, angsten, den kom etterpå, når jeg var vel hjemme og alene. Og det er greit, det er egentlig bare bra, for det gir meg en trygghet om at jeg aldri vil komme i Ps klør igjen. Kroppen min beskytter meg, rett og slett. Takk igjen for denne bloggen. Jeg er ikke så opptatt med hvorvidt P faktisk er en P eller N eller S eller har en eller annen diagnose. Vår relasjon førte meg hit, til en blogg om psykopati. Det sier alt, og er nok for meg

    16. Jeg er bare nødt til å lufte ut litt her, beklager veldig om dette er fullstendig utenfor tema.
      Dere som har lest kommentarene mine i tidligere innlegg, kan kanskje huske at jeg datet en mann en periode i vinter. Han er ute av bildet, vi har ønsket hverandre alt godt og det er fint. Nå har jeg møtt en annen. Og det er en merkelig følelse. Vi har mange felles interesser, meninger og begge har barn selv om mine er eldre enn hans. Jeg har ikke fortalt ham noe som helst om P, dette er jo veldig ferskt. Det føles som om vi har kjent hverandre lenge selv om vi ikke har det. Ja – han virker faktisk genuint snill, interessert og omsorgsfull. Og har snille øyne! Som en liten test sa jeg til ham at jeg liker ham kjempegodt, men at jeg av hensyn til barna vil ta dette veldig stille og rolig. “Det er da ikke noe problem å ta det rolig, jeg har ihvertfall ikke hastverk,” sa han. Og la til at vi kunne vel bare treffe hverandre når det passet seg slik, bli kjent og se hvor det bærer hen? Og vet dere hva paradokset er? Det skremmer vettet av meg! Jeg sitter og er nesten mistenksom, har jo aldri kjent en snill mann før som bare virker god, og som jeg til og med kan være stille sammen med uten at det virker rart! Er dette virkelig en normal reaksjon når man har vært sammen med en P, eller er jeg helt på tuppa? Jeg er livredd for å ødelegge dette her med å være mistenksom, for magefølelsen min sier at dette kan være noe bra. Er det noen som har kommentarer å komme med?

    17. Ja, det var det da. Vanskelig det der. Jeg mener at vi skal være vaktsomme, noe annet har vi ikke råd til. Samtidig må vi skjule det slik at den nye ikke føler seg mistenkeliggjort i utide.
      Selv har jeg vært bori flere P/N og vet at de kan fremstå veldig forskjellige i utgangspunktet. Det er f eks stor forskjell på en P og en skjult N.
      Tror du bare må ta tiden til hjelp og se an hvordan det utvikler seg. Kanskje er han helt super. Men vær obs på ting som er litt rare. Hvis han f eks er enig i at dere skal ta det med ro, men ganske fort får vridd det til at han skal komme når barna er der likevel under noe slags påskudd. Eller at andre ting dere har snakket om som likevel ikke kan bli slik som forutsatt.
      Likevel er det fremdeles sånn at de fleste ikke er P/N.

    18. Tinna:
      På en måte er det bra å være på vakt. Du vet jo nå hva du skal se etter av røde flagg. Samtidig som du kan sette pris på alle de gode normale egenskaper og reaksjoner som viser seg hos mannen du dater, som ikke psykopaten har. Magefølelsen er en viktig indikator. Den var ikke god med psykopaten, ihvertfall ikke hos meg.
      Som personen over skriver må du nesten ta tiden til hjelp. Hvis ting han sier og gjør ikke stemmer overens, mange konflikter og vrange mennesker i fortiden, krever overdrevent mye av din tid, fort sier at du er en sjelevenn osv osv, så vet du hva du må gjøre. Tiden vil vise om han er en P/N, for de røper seg før eller senere. Men om han ikke viser slike takter og er en normal og god mann så nyt det og lykke til 🙂

    19. Anonym og Eirin:
      Det er jo sant det at de fleste ikke er P eller N. Og det å være vant til den intense oppmerksomheten og væremåten til P, gjør jo sitt. En person som er normalt skrudd sammen holder jo ikke på sånn. Magefølelsen min under mitt lange forhold til P var jo heller aldri god. Men jeg valgte å la være å lytte til den og å overbevise meg selv om at den tok feil. Jeg husker at til og med på bryllupsdagen vår, så hadde jeg dårlig magefølelse. Men han fyren jeg har møtt nå… Jeg tror jeg, som dere sier, må ta tiden til hjelp og se hva som skjer. Alt er bare veldig uvant….

    20. Til Tinna : Lykke til Tinna..det skal nok lykkes for dig..du er på rette vej. Vi har fulgtes af i mange ting, feks den tid der er gået siden vi var sammen med P. Jeg har også datet lidt og mødt forskellige typer mænd..dog uden at finde den rette. Ind imellem savner jeg en mand helt vildt og af og til er jeg tilfreds med, at kunne gøre alt det jeg har lyst til..uden sure miner og tavshedskur.
      Jeg tror på, at det gode vil sejre til sidst og at lykken vil komme til os en dag også. Nyd at der er mænd der syntes du er dejlig, men lad ikke din skepsis få overtaget. Prøv at nyd nuet, gå langsomt frem og tag dine forholdsregler uden at du bliver alt for mistænkelig.
      Jeg sender dig alle gode, kærlige tanker herfra ..du har fortjent det bedste !

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg