Kommentarfeltet under teksten i går har igjen avlet gode og viktige spørsmål. Jeg har dessverre ikke kapasitet til å svare på alle spørsmålene. Heldigvis er leserne kunnskapsrike og flinke til å svare hverandre. Mange av spørsmålene fortjener egne tekster slik at flere får nytte av både spørsmål og svar. Kommentaren jeg vil trekke frem i dag lyder i sin helhet slik:
Hei. Jeg kunne trenge et lite råd om hvordan mest skånsomt starter en nk med en psykopat. Personen jeg tenker på har vært en “venn” i mange år. Forholdet har vært preget av de typiske syklusene.. vennlighet, løgn, degradering m.m. Etter en pause har personen nok en gang tatt kontakt med meg. Når jeg nå forstår hva jeg har blitt utsatt for tenker jeg å innføre NK. Hvordan gjør jeg dette mest skånsomt.. for meg? Bør jeg fortelle han at jeg ikke ønsker mer kontakt for så å gjennomføre NK, eller bør jeg ganske enkelt la vær å svare?
NK er ofte noe vi kvier oss for. Det krever viljestyrke, selvdisiplin og ikke minst en likegyldighet for hvordan motparten reagerer. Når vi ønsker å gjøre NK skånsom for oss selv, så er det egentlig den som er målet for NK vi ønsker å skåne. Det er ofte snakk om uberegnelige, slu og dramatiske personer og vi frykter for reaksjonen deres. Dette er forståelig. Mange reagerer på NK med rabalder og man skal ha nerver av stål for å klare å innføre NK med slike personer, noe mange objekter ikke har etter opptil flere år med en person som har gjort oss engstelige og skvetne.
Derfor er det så viktig å minne oss selv på at NK er ikke for å skåne den skadelige personen, men for å skåne og beskytte oss selv. NK er i sin natur ikke skånsom, den er brutal, definitiv og konsekvent. Det vil si at det finnes ingen “mild” form for NK. Du gir med NK et meget sterkt signal til den gjeldende personen at du ikke ønsker å ha ham/henne i livet ditt. Det er selve styrken i dette signalet som er viktig og kan ikke gjøres skånsomt. Du ønsker ikke å skape tvil om din intensjon. Hvis det ikke kommer klart og tydelig frem at det er slutt mellom dere, så vil motparten ikke ta budskapet på alvor. Det vi kaller “oversvevinger” vil derfor bli forsøkt, og hvis ikke du har gjennomført NK på korrekt vis så vil oversvevingene slippe gjennom og nå deg.
Mange lurer på om det går an å trappe ned kontakten fremfor å bryte tvert. Kan man på en måte bare fase ut relasjonen på skånsomt vis og nærmest uten at motparten merker at du blir borte? Jeg forstår at dette er en mer behagelig måte å innføre NK på. Hvem ønsker de ubehagelige konfrontasjonene som kan oppstå med NK? Hva hvis motparten er en kollega som du må forholde deg til, eller en person som hyppig har besøkt deg og derfor hundre prosent sikkert vil dukke opp på din dør hvis du plutselig blir borte?
Problemet er at en “mild” form for NK ikke eksisterer. NK er enten eller. Har man en begrenset form for kontakt (som av og til er nødvendig, for eksempel med en kollega eller med en person man har barn med) så er det ikke NK men LK (lav kontakt). Problemet med LK er at det faktisk er tyngre arbeid enn NK, derfor skal LK benyttes fremfor NK kun i de aller nødvendigste tilfellene. Har man LK med en psykopat eller annen giftig person, så vil vedkommende hele tiden forsøke å bryte gjennom dine barrierer. Her er ett eksempel på hvordan de gjør det.
Jeg forsøkte å innføre LK med en giftig venn jeg hadde hatt i mange år. Jeg forsøkte i det stille å kutte ned på mengde samvær, antall telefonsamtaler og også lengden på telefonsamtalene. Jeg merket at den gjeldende vennen begynte å bli mindre giftig, mer innyndende og føyelig. Men bemerk at dette er noe de gjør når de merker at du er i ferd med å glippe, og jeg var forberedt på dette. Men manipulasjonen er meget subtil og ikke så lett å stå i mot, selv om du er oppmerksom og bevisst. Det som skjedde var at under en av våre stadig færre telefonsamtaler så fortalte jeg om en ferietur jeg skulle på. Og uten at jeg egentlig forstår hvordan, så hadde denne vennen plutselig invitert seg selv med på turen, og jeg hadde samtykket ikke bare i å reise med ham, men sågar hente ham innen turen, fordi han ikke ville kjøre sin egen bil.
Dette er hva de får til hvis vaktholdet ditt ikke til enhver tid er helt på topp. De klarer å snikinvolvere seg i ditt liv på ny. De gjør det med smiger og påtatt velvillighet. Men så snart du slapper av, så begynner giften igjen å sive ut. Dette er det eneste alternativet til NK og er ikke å anbefale, fordi det i lengden vil kreve mer av deg enn engangstiltakene som NK innebærer.
NK gjort på korrekt vis gjør at du aldri får se reaksjonen til målet. Blir han/hun rasende? Spiller ingen rolle, for du har innført NK og vedkommende får ikke tak i deg, hverken direkte eller via andre. NK er meget omfattende, men verdt det. For å minne leserne på omfanget av NK så kan vi her repetere de praktiske tiltakene ( i tillegg kommer emosjonelle og mentale tiltak, men de er omtalt i en annen tekst).
Minimumskrav:
-Bytte telefonnummer. Ja, dette er faktisk et minimumskrav, noe mange ikke har forstått. Det hjelper ikke å blokkere den andres nummer. Da kan han/hun bare benytte en annen telefon for å nå deg. I tillegg til å bytte telefonnummer så må det nye nummeret gjøres skjult, d.v.s. ikke tilgjengelig på gule sider heller andre offentlige nummeropplysningskilder f.eks. skriver noen sitt nummer på facebook profilen. Dette er fyfy. I tillegg må arbeidsplass og venner informeres om å ikke oppgi ditt nummer til noen de ikke vet hvem er.
-Blokkere personen på alle sosiale medier. Det aller beste er å få den andre personen til også å blokkere deg, ellers kan du bli fristet til å oppheve blokkeringen og da er du like langt. Hvis ikke dette virker, du har fortsatt tilgang til vedkommendes profiler og ikke klarer å stå i mot fristelsen til å titte, så må du fjerne deg selv fra sosiale medier fullstendig, enten midlertidig eller permanent.
-Kutte kontakten med alle felles venner og bekjente. Fjern dem fra facebook og gjem deg hvis du ser dem på gaten, intet mindre!
-Hvis personen klarer å nå deg til tross for dine tiltak, så aldri svar. Ikke “nei”, ikke “slutt å kontakte meg”, ikke ett eneste ord.
-Ikke åpne opp døren for andre enn de som du vet skal komme. Informer alle dine venner om at de må avtale besøk på forhånd.
Husk at dette bare er minimumskravene. Noen må i tillegg flytte bosted og bytte jobb for å klare å opprettholde NK. NK er med andre ord meget omfattende og ikke noe man kan ta lett på. Det er likevel nødvendig for å skåne deg selv. Så som et kort svar på leserens kommentar så vil jeg si;
NK kan ikke gjøres skånsomt. NK er i seg selv skånsomt.
Hvis du liker denne eller andre tekster på bloggen, så husk å klikke “liker”. Husk at det er antall reaksjoner som sprer tekstene, både til medlemmer av gruppen og til utenforstående. Ved å “like”, dele eller kommentere så bidrar du til å øke allmenkunnskapen om psykopati, gratis og effektivt. På forhånd takk.
Ja! Husk også at skifte koder, brugernavn, password m.m. på div. – ex. banken, din e-mail login, FB osv. P kan sagtens have fundet dine koder og få oplysninger om dig og misbruge det.
Jeg har LK med min eks, men nærmer meg nå NK siden barna er i siste halvdel av tenårene. Imidlertid har det vært veldig mye rabalder, med stadige meldinger jeg ikke svarer på (meldinger med elsk/hat, projisering etc). Kun hvis det er noe som omhandler barna, svarer jeg. Det er det sjelden, da de kan få og gi info selv. Jeg merker nå, halvannet år etter bruddet der jeg gikk, at jeg er blitt mer “herdet” og kan forutsi hva som kommer. Men han fortsetter med samme retorikk – det han vet såret og stakk da vi var sammen. At jeg er blitt sterkere og har gått videre, er det tydelig at han ikke forstår – jeg tolker det ihvertfall slik ut fra språkbruken hans i meldingene jeg får. At oppførselen min er “uverdig” og at “voksne mennesker snakker sammen” er noe jeg bare får tåle. Snart er det NK som gjelder, ikke LK.
Også her er der LK og på vej mod NK. LK, da vi har barn og børnebørn sammen…men da de kan klare sig selv , kan jeg se at NK er en nødvendighed. Det har været de mest mærkelige ting, P har fundet på, bare for at få kontakt. Og pludselig , sad man i saksen ( som blogforfatteren så rigtigt beskriver ) pludselig var man i en dialog om ligegyldige ting og først da jeg overhovedet ikke svarede …virkede det..nu får jeg ikke heller gode ønsker til fødselsdage og helligdage…men jeg har mistanke om, at jeg bliver overvåget. Det påvirker mig nu mindre og mindre, jeg kan mærke at tiden læger alle sår, omend det går langsomt efter samliv med en P.
Denne kommentar har ikke direkte noget at gøre med den aktuelle blogg, men jeg ved ikke, hvordan jeg ellers lige gør opmærksom på følgende:
Her i Danmark kører for tiden en ny film af en ung instruktør, Christian Tafdrup. Filmen hedder “En frygtelig kvinde” og er blevet annonceret og anmeldt som en komedie, som skulle handle om, hvor frygteligt kvinder kan opføre sig i parforholdet. MeeToo har givet den massive slag.
Jeg var inde at se den i går og var meget overrasket og påvirket. Den handler IKKE om dumme kvinder eller svage mænd. Den handler om et menneske, i dette tilfælde en kvinde, som har markante psykopatiske træk, og som ødelægger et andet menneske systematisk.
Hvordan nogen kan komme i tanke om at kalde den en komedie, er mig en gåde. Den er forfærdelig og forfærdende godt lavet. SE DEN!
Alt, hvad der åbner vores øjne og minder om os om betydningen af NK, er umagen værd at opsøge.
bedste hilsner AM
Jeg må minne på at det ikke er tillatt å kommentere under fullt navn. Der det står “navn” så behøver du ikke å skrive ditt virkelige navn. Bruk gjerne fornavn, et oppdiktet navn eller bare “anonym”. Dere som kommenterer ofte bør bruke et gjenkjennelig navn, for kontinuitetens skyld.
Ang. bloggens nye youtube kanal så vil mange svar på spørsmål fremover bli besvart der og ikke her. Dere som kommenterer kan derfor med fordel følge med på vloggene etterhvert som de blir lagt ut, kanskje nettopp ditt spørsmål blir besvart. Grunnen er at jeg skriver mye og å kunne forklare ting muntlig er en kjærkommen avlastning.
Dette er et viktig tema som det aldri kan snakkes for ofte om!:) Jeg syns det er viktig å belyse bakdelene ved LAV KONTAKT. Spesielt når det dreier seg om en romantisk relasjon, uten felles barn. Behovet for LK oppstår gjerne i tilfeller der P/N forkaster objektet uten noen ytterligere forklaring. Objektet trenger svar og starter jakten ved å følge med i det skjulte. Det kan være at P/N har bedrevet sjalusifabrikkering i forkant av forkastingen, og man drives av nettopp det, sjalusi. Man spionerer fordi man trenger bevis. Man trenger å få rett i mistankene. I noen tilfeller har objektet blitt avhengig av P/N, og vil ha behov for å følge med på alle hans/hennes bevegelser uansett hvor vondt det gjør. I andre tilfeller (bl.a. i mitt) føler objektet at de trenger å ha en slags kontroll på P/N. Men dette er et misforstått behov. Det man virkelig trenger er å innse at personen er skadelig, og derfor må all kontakt opphøre. Man vil aldri oppnå å ha kontroll over en psykopatisk person. Det eneste man til slutt vil oppdage er at P/N kontrollerer hva objektet bør få se/høre, og sånn sett fortsetter manipuleringen. Det blir som en oversveving, men der den som oversveves er fullstendig klar over situasjonen og utnytter den til sin fordel. I etterpåklokskapens lys ser jeg at jeg både var sjalu, sint, livredd, frustrert og alt på en gang, og selv om det var jeg som forlot han, så ble det en slags avhengighet det å følge med på galskapen. Jeg hadde ikke rom for annet enn å kartlegge min eks sine bevegelser. Jeg ville at andre skulle vite hvor syk han var, men jeg kunne jo ikke si til noen at jeg fulgte med på han. I andres øyne betydde selvsagt det at jeg ikke var ferdig med han. Jeg ønsket tidvis hevn. Å se han dingle i skammens offentlige galge hadde vært deilig. Men det skjedde selvsagt aldri. Han var jo en person som offentlig omgav seg med (naive) positive folk som dyrket han.
Jeg hadde ikke hørt om NK den gangen jeg gikk ut av mitt forhold. Jeg valgte kun å sperre min eks fra å nå meg skriftlig og muntlig. Men han kjente bilen min, rutinene mine, vennene mine, jobben min og ikke minst kjente han interessene mine. Han visste hvor han kunne finne meg til enhver tid. Jeg var konstant redd, og av samme grunn måtte jeg fortsette å holde et øye med han. Dette pågikk over flere år. Da jeg endelig lærte hva 100% NK var i praksis, ble jeg også klar over at det fantes noe som het flyvende aper. Venner, slekt og bekjente av P/N som bevist/ubevist løp ærender for min eks. Ikke minst dukket det opp nye flammer som følte for å spørre meg om hjelp. Rådene mine gikk selvsagt rett tilbake til min eks, noe som gav han ytterligere grunner til å kontakte meg. Det var en «never ending story»! Da bloggen her dukket opp, lærte jeg hva NULL KONTAKT egentlig er i praksis. NK innebar for meg en fullstendig utskiftning av ALT min eks kjente til. Det eneste jeg ikke har endret, er bosted. Men jeg bor såpass trygt at det er vanskelig for noen å nå meg hvis jeg ikke vil. Alle som kjenner meg ringer før de kommer. Jeg har i løpet av årene med NK fått ro til å bli ferdig med fortiden rent følelsesmessig. Den roen er også viktig for å kunne forstå hva man egentlig har stått i. Jeg hadde aldri kommet dit hvor jeg er i dag, dersom jeg hadde fortsatt med LK i et misforstått forsøk på å ha litt kontroll. Kontroll får man først når man innfører 100% NK.
Men så er spørsmålet, starter man NK med en forklaring (at man ikke ønsker mer kontakt), eller skal man bare forsvinne? Settingen her er mer vennskap.. enn forhold.
Ved å si at man ikke ønsker mer kontakt blir det kanskje enda klarere for psykopaten at dette er den nye settingen. På en annen side tar vel psykopaten hintet om man bare forsvinner og. Det er kanskje vanskelig å svare på, men spørsmålet blir hva som får psykopaten til å reagere minst eksplosivt. Ved å si at man ikke ønsker mer kontakt blir det kanskje mye på en gang. Mens det går opp for han litt etter hvert om man bare forsvinner.. noe som kanskje vil gjøre det noe mer skånsomt.
DB: Det er ingen grunn til å forklare noe innen du innfører NK. Det er flere grunner til dette.
1) De vet hvorfor du går. De vet at de har behandlet deg dårlig. At du gir dem en forklaring vil de bare elske. Det betyr at du fortsatt bruker tid på å analysere dem.
2) Det er veldig vanskelig å forklare noe som helst uten å gi dem NF. De klarer å hente NF ut av den minste antydning til at du bryr deg, er sint, lei deg eller på annet vis er knyttet til dem.
3) Kanskje er det viktig for deg å si noen ord for å lette ditt hjerte. Det forstår jeg. Jeg ville imidlertid skrive ordene ned på et papir for deretter å gjemme det i en skuff, brenne det eller lese det opp for en venn som støtter deg fremfor å sende det til psykopaten.
Vårt behov for å gi en forklaring innen vi innfører NK er ofte fordi vi ønsker at de skal skrive noe tilbake, at de bryr seg ihvertfall bittelitt, egentlig hvilken respons som helst. Men mest sannsynlig får du ingen respons og du vil føle deg enda dummere og enda mindre verdt for at du overhode sendte dem en avskjedshilsen. Og selv om de mot alle odds skulle respondere så er det sjelden hva du ønsker å høre, eller det er løgner og mer manipulasjon.
Mitt råd er spar deg. Du har brukt nok tid på å analysere dette uvesenet. Ikke bruk en kalori mer på å formulere en avskjedshilsen også.
Bloggforfatter:
Jeg har sett You Tube videoen og syntes den var bra. Syntes det var helt ok å sitte på et sted som du satt, men jeg ville nok passet på at jeg ikke hadde noe særlig av private ting rund og bak (for din del) så det var jo helt fint sånn som nå. Lyset på høyre side for oss som ser på var kanskje litt sjenerende skarpt, men helt greit. Avstanden var fin. Du prater jo så bra, og forstår deg så lett, så tipp topp synes jeg.
Kjenner meg veldig godt igjen i det KARI skreiv.
Jeg ble også «gal», prøvde å ha kontroll på min P/N, det endte bare opp med at han fikk NF (han sukket alltid og ble veldig irritert fordi jeg konfronterte han og spurte, men de liker det egentlig?) og jeg mer og mer utmattet.
Men hos meg startet det ganske kjapt etter at vi ble samboere, noe var ikke som det skulle, selvom han oppførte seg «normalt». Magefølelsen har alltid stemt og han har blitt ferska hver gang.
Jeg sliter med å avslutte, er redd for hvordan han skal oppføre seg dersom jeg står på mitt og sier at jeg ikke vil mer av dette forholdet. Sist sa han bare at han ikke ville gå med på noe brudd, og at alt blir bedre etterhvert.
Vi bor ikke sammen nå heldigvis.. Men somsagt det siste er verst. Å stå i det.
Jeg tenker og lurer på en ting, Er det noen andre som har tanker eller erfaringer om dette?
Når en man har møtt og man ikke vet om denne person er en P/N eller normal og vanlig, og man gjerne ønsker å få frem noe svar litt tidlig, hva kan man gjøre fra egen side for å få frem sunne eller usunne tegn? En kommentar fra en inn skriver for en stund siden snakket om dette å si nei takk til feks å bli hentet, at man ordnet det selv i stedet. Jeg tror på å bevist få frem ting tidlig så en slipper å bli hektet på med sjarm, hjelp og alt annet de kan se du trenger eller liker. Så jeg tenker hvis:
1. Objekt sier nei takk til hjelp. (for å prøve å lage en grense), feks i huset eller tidsklemma eller annet, så kan p tenke at så deilig at objekt ordner ting selv, og står på, her kan jeg bli tjent og få det meste servert på fat.
2. Objekt sier ja takk til hjelp. (for å finne ut om p virkelig står for det p foreslår) p kan tenke her at Objekt er lett å manipulere, her er det noe jeg kan bruke, klart jeg hjelper i starten, men bare til objekt sitter fast med følelser.
3. Objekt sier nei takk til andre gjøremål og forslag som p selv har glede av og p ønsker, som er av p sin interesse, (selv om objekt selv har lyst men sier nei bare for å lage en grense og se hva man møter) p blir vel nå provosert av at ikke vi tjener p og vi viser at vi kan ikke styres så lett, men mulig p tenker at hvis p jobber litt mer med objekt og finner andre sider kan dette bli gøy.
4. Eller er det nok at objekt har egene meninger som man står ved i samtaler og sier imot når det er riktig for objekt. Men mitt inntrykk er at om en har med P/N å gjøre så tar de alt dette med motstand som en utfordring, de gir seg ikke så lett om de har lagt sin “elsk på deg” de holder på med objekt lengre og modner objekt til de blir føyelige, og de har deg der de ønsker og etter en stund, uten at man vet at det har skjedd. Så sitter man fast til slutt i et følelsesbånd.
Så hva er det verste en P møter i en relasjon?
Det er kanskje at objekt har egne meninger, men jeg tenker på hva mer enn egen mening.
Flere konkrete ting vi kan gjøre for å skille P/N fra de normale og avsløre. Enten det er familie, en date eller kollega..
Juni:
Noen tanker fra meg… Jeg dater en ny mann nå, og jeg har også sittet litt “på nåler” og lurt på om han er P/N… Jeg har vært redd for ikke å være bra nok, for å bli behandlet på samme måte som P behandlet meg. Men som en skrev til meg her inne; “Husk at P behandlet deg slik fordi han er en P, ikke fordi du fortjente det!!!” Kloke ord som jeg har tatt til meg.
Allikevel er det slik at jeg nærmest får hetta dersom det går en dag eller to uten at jeg hører fra denne nye, jeg er jo fra tidligere vant til at P ringte og meldte meg både 3 og 4 ganger hver dag – for å sjekke “hva jeg holdt på med”… Eller kontrollere meg, som jeg har skjønt at det handlet om. Å oppleve genuin interesse fra “den nye” for hvordan jeg har det, er uvant og fint. Jeg prøver å nyte det, men merker samtidig at jeg av gammel vane er på vakt, om du forstår – “herregud, sa eller gjorde jeg noe galt?”
Tinna:
Ja det er vel sånn at når man møter en som er normal og i harmoni, så er de ikke så på og så intense. Og så leter vi etter tegn, men det tror jeg er bra jeg, så vi er bevisste før vi sitter fast i noe nytt. Jeg har valgt å ikke treffe noen enda fordi jeg vil lære mer først, men vi treffer jo mennesker hele tiden. På jobb og ellers. Jeg begynner å merke at kunnskapen så smått setter seg og at jeg stopper opp noen sekunder i forskjellige møter med mennesker og tenker: Hva hente nå? var ikke det en spydighet? Var ikke det en løgn, jo. Jeg merker også at tidligere hendelser kommer tydeligere frem når jeg jobber og lærer.. Vi er heldige som lærer.
Juni:
Det er det som er så bra – vi lærer! Jeg har til min store forbauselse sagt tydelig hva jeg mener i noen diskusjoner på jobben. Det gjorde jeg aldri da jeg var sammen med P – for tenk om jeg skapte bråk og noen ble sinte på meg… Nå var det slik at jeg tenkte “hva skjedde der?” da jeg oppdaget at jeg hadde sagt meningen min… Hehe.
Hadde jo egentlig tenkt å holde meg langt unna alt som het mannfolk resten av livet jeg. Plutselig stod han der, og jeg kjente at jeg bare måtte bli kjent med ham og finne ut hva dette kunne være, og hva det kan bli… Men herregud så skummelt!
Tillykke til jer, der er på vej i et nyt og dejligt forhold. Nyd det , uden at gruble alt for meget over røde tråde ( nemmere sagt end gjort ) vi er blevet mishandlet over tid.. Men nu er vi frie og jeg tror vi er blevet stærkere. Ligesom dig Juni, er jeg igen begyndt at sige min mening rundt omkring og det føles skønt. Inden jeg mødte P var jeg en person, der havde egne meninger og holdninger og stod ved dem. Det fik min P pillet af mig, derfror er det så skønt , at være mig selv igen.
Tænk at det kan være så dejligt, ikke at være styret af et surt sind og humørsyg narcisist, der ødelægger den ene dag efter den anden for en . Denne bjerg og dal måde at leve på er uudholdelig for os almindelige mennesker.
Jeg tror vi skal stå ved vores grænser i begyndelsen af et nyt forhold , uden at tænke for meget…skal jeg gøre det eller det…vi har mærket vores mavefornemmelse hele tiden, det skal vi blive ved med. Til hurtige mennesker , kan man sige : det ved jeg ikke lige nu, det vil jeg tænke over. Hvis de ikke kan acceptere at vi har brug for tid …så vil mine alarmklokker ringe. De fleste mennesker har tid og ro til at vente på svar…måske lige med undtagelse af en forstyrret person…
Tinna:
Jammen er det et godt tegn det å si ifra, eller oppdage at det en har tilegnet seg av lærdom funker i praksis. Herlig, hurra for deg! Når vi har feilet så ille på mennesketypen så lager det spor. Det å være redd for å treffe på en ny P/N er sikkert normalt etter sånne syke relasjoner, men det som skremmer meg mest er at det er mange P/N der ute i en eller annen grad, og når man er en svamp for sånt, så kommer dagen sikkert til å komme igjen hvor jeg har en ny P/N der stående foran meg, og da er det så viktig å ha god nok kunnskap. Da er det bedre å sette av god tid til å lære nå. Ønsker ikke å bruke opp flere år av livet på falske idealiseringer, og den vonde devalueringen etter hvert som trykker oss helt ned i det vondeste og mest frustrerende og uforståelige. Det er nok frykten for å ta feil igjen, nok en gang, som er verst. Takk for svar, smil
Til Mary:
Ja det er sant, det med å ta det med ro i starten, fordi å ta det med ro det kjenner jeg ikke igjen i mine P/N, men som normale forhold aksepterer sikkert mer. Å ta et steg tilbake og se hva man er i og gå sakte frem, det passer ikke en P/N. Men jeg tror kanskje det er viktig å ha tankene klareog være litt påpasselig når vi møter mennesker igjen. Etter forhold med P/N har jeg flere ganger gått rett inn i nye P/N armer. De har vært motsatte av hverandre, fra intens til bamsemoms. Egne meninger, egne grenser og ta det med ro.. Ja det må jo være bra.
Til anonym som skriver “Kjenner meg veldig godt igjen i det KARI skreiv.” Du skriver at behovet for å følge med (kontrollere) startet nokså umiddelbart fordi du merket at noe ikke stemte. Mitt behov for å følge med startet også tidlig, selv om det ikke kommer frem i innlegget mitt over. Det kommer frem i mange andre innlegg jeg har skrevet, og det har handlet om P/N’s ekstreme evne til å skape forvirring med gaslighting (en form for psykisk mishandling der falsk informasjon blir presentert for offeret i den hensikt å så tvil om offerets egen hukommelse, oppfattelsesevne og forstand.) Det er en seriøs form for psykisk mishandling som eskalerer med tiden. Jo mer forvirret objektet blir, jo mer fornøyd blir P/N. Mot slutten var det bare kaotisk og sjukt. Min eks forvirret (les om gaslighting), samtidig som han matet meg jevnt og trutt med små tilfeldige ledetråder slik at jeg (ubevist) kunne nøste opp i sporene som til slutt endte opp i en avsløring av det aller verste. Han elsket den leken! Ofte ble avsløringen av en mye mer nedverdigende og ubehagelig karakter, enn jeg hadde fantasi nok til å tenke ut på forhånd. Han var en komplisert og sadistisk snik og dette var favorittleken hans. Etter en nedverdigende avsløring begynte alltid en ny runde med trøst og gjenoppbygging av meg. Han dro meg opp av gjørma, før forvirringen kunne starte igjen. At jeg følte behov for å kontrollere han i etterkant av forholdet, handlet om en ekstrem frykt for min eks. Jeg ville jo ikke bli lurt igjen. Men det var jo selvsagt akkurat det som skjedde. Han var nemlig en iherdig stalker som aldri lot meg være, og jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme meg bort. I dag derimot, vet jeg at en korrekt gjennomført NK ville gjort en kortere prosess med stalkingen. Med NK ville P/N mistet innsyn i mine evner til å føle noe som helst for han. Husk at følelsen av usikkerhet, redsel, sinne og hat også gir massevis av narsissistisk forsyning for en N/P. Uten mine følelser ville han ganske enkelt dø. Å fjerne hans mulighet til å snylte på mine følelser, ble en seier uten sidestykke, og jeg kan bare anbefale NK på det sterkeste. 🙂
Til Kari : Det er så rigtigt det du skriver, de næres af vores følelser og forvirring og de elsker den leg. Da jeg var kommet ud af mit forhold til P, og endnu ikke havde indført NK ( det har jeg nu) skulle vi til en fælles fest , som var nødvendig at deltage i. Min ex havde lige fundet et nyt offer ( idealiseringsfasen ) og han var i hopla til den fest. Han var helt på toppen , jeg var også i godt humør, der var mange ting der lykkedes for mig det nye sted, jeg var flyttet til..nyt job, god lejlighed m.m. Men det følelsesmæssige var langt fra på plads…efter mange år sammen med en narcisist.
Jeg brugte festen til at observerer P , han var helt i sit se og nu begyndte han en ny idealiseringsrunde overfor mig ( samtidig med det nye offer ) meget mærkeligt..hvis man ikke ved hvordan en narcisist operer…han sagde..hvor ser du lækker ud..og han jokede og var hel høj. Nu ved jeg han fik maksimal narcissistisk forsyning på det tidspunkt…efter den fest indførte jeg Gråsten og nu N K.
Selv med Gråsten forsøgte han at få NF ud af mig , på de mest mærkelige måder man kan tænke sig. Først nu føler jeg mig fri, han kontakter mig ikke mere , heller ikke gennem vores barn og børnebørn…for han får ingen reaktion fra mig. Det er skræmmende at det har været vores reaktioner der har givet dem næring gennem alle de år..fy føj..alt det kunne jeg have undgået ved kundskab om psykopati. Godt jeg ved så meget om det nu, det har reddet mig !
Angående hva man kan være obs på i begynnelsen av en relasjon, for å unngå å bli fanget av en mulig P/N :
Jeg har før skrevet om reaksjonen man kan få fra dem hvis man setter grenser i form av å ikke ta imot hjelp. Altså at de freaker ut når man takker nei .Utfreakingen tar jeg som et tegn på at det ikke var hjelp som var intensjonen i utgangspunktet, men snarere en manipulasjon som går ut på at de skal få “taket” på deg og kunne få deg til å føle at du skylder dem noe på et senere tidspunkt.
Det jeg også la merke til i begynnelsen var at vedkommende var “humørsyk” . Det jeg ikke skjønte var at det lå noe mye mer alvorlig enn humørsyke under….Atferden artet seg f eks som at han kunne være varm, blid og imøtekommende på telefonen den ene dagen, for deretter å være kald,sur og avvisende neste dag. Det som er viktig å merke seg er at det ikke hadde hendt noe på forhånd de gangene han plutselig var kald og sur. Absulutt ingenting hadde jeg gjort som kunne avstedkomme denne skiftningen. Jeg var derimot blid og imøtekommende hver eneste gang. Vi var jo tross alt i startfasen og så vidt jeg visste/trodde , i ferd med å bygge opp relasjonen. Det var ikke noe system i disse skiftningene som jeg var istand til å finne ut av. Jeg ble veldig usikker av dette og lette febrilsk etter å knekke koden dvs hvordan jeg skulle få ham til å være imøtekommende og blid hver gang. Jeg ble kjørt opp og ned emosjonelt av denne oppførselen . Utmattet. Det jeg prøver å si er at det ikke er OK å oppføre seg på denne måten i startfasen av et forhold( og heller ikke senere ut i forholdet selvsagt). Men det er merkelig og påtagelig at en som påstår at han er opp over ørene forelsket og har møtt drømmekvinnen i sitt liv holder på på denne måten. Jeg tror derfor slik oppførsel er noe som bør få varselklokkene til å ringe når man er i datingfasen.
Juni: Hei, har noen tanker rundt innlegget ditt 06.02. Etter å ha møtt på en del psykopater ønsker jeg selv å bli bedre på å avsløre disse tidlig.
For meg er det et par trekk som har vist seg tidlig ved alle psykopatene. Min erfaring er absolutt at intensitet kan være et faretegn. Dater man fks. er det selvsagt naturlig å ha en del kontakt, men for min del har det ofte føltes i overkant med disse personene. Jeg husker jeg kunne tolke all kontakten som et kompliment, men samtidig fikk jeg nok en følelse av at det nesten virket litt overdrevet/påtrengende.. en følelse jeg valgte å ignorere. Jeg var etter kort tid tilsynelatende det eneste som stod i hodet på denne personen. Det virket som om man allerede var perfekt i denne personens øyne mens man selv var på utforsknings/bli kjent stadiet. Som sagt så er det lett å ta dette som komplimenter, men det var vel dette som var ‘for godt til å være sant’ (et varseltegn).
Min egen erfaring med disse personene har og vært at jeg fikk en følelse av at det under overflaten var noe.. dystert over vedkommende. Jeg ignorerte også dette, men jeg husker jeg la merke til en følelse av en fasade, eller skall.. hvor personen egentlig virket alvorlig.. og at det var noe mørkt i bakgrunnen. Dette var den generelle følelsen, men helt konkret kunne det ofte vise seg i fiendtlighet/dårlig adferd ovenfor omgivelsene. Generell bitterhet. Det kunne og være at personen plutselig virket litt irritert på meg.. som at personen fikk en liten glipp, og da for litt rare ting.. eller småting. Som DL skriver om over her kunne det komme helt plutselig.. uten tilsynelatende noen god grunn.
Så ja.. det er nok ofte lurt å ta magefølelsen på alvor. Denne videoen føler jeg også trekker frem noen andre viktige tidlige tegn å se etter: https://www.youtube.com/watch?v=jQhG5kCdpiM
Når det gjelder de fire måtene du nevner for å teste ut en person for psykopati så kan det jo hende de viser sitt sanne jeg. Man kan få en indikasjon. De liker vel ikke grensesetting. Men samtidig kan det jo og tenkes at psykopaten velger å akseptere noe grensesetting i første omgang for å innynde seg. Så man bør kanskje se etter flere trekk samtidig.
Kom på noe i dag noe fra andre eller tredje møte med en som jeg ser hadde mye P/N trekk. Vi snakket om noe, og jeg sa i en setning til han « fine snille deg», retur svar kom raskt tilbake «Jeg er IKKE snill» det stakk i magen da jeg fikk meldingen og jeg måtte sove på den husker jeg, og jeg streifet innom at dette ikke var greit, så neste dag fortsatte personen å flørte og jeg overså og glemte kommentaren helt. Men helheten til denne personen viser nå, etter kunnskapen jeg har fått etter å ha lest så mye her på bloggen, at det er mange signaler fra han som går i retning av en P. Tegn som: skifte av personlighet fra feminin til mandig, stemmeskifte, kontakten ble brutt av han i ukevis for så å være tilbake og veldig På/intens, løgn på alder ca ti år, han glemte å hente barnet sitt på flyplassen, eksen hans var gal, lyttet intenst og fikk meg til å utlevere meg, gikk over streken på det private området. Etter gode perioder svarte personen uten videre forvarsel plutselig ikke på lang lang tid, synes å huske at jeg ble glad etter en meld til slutt og etter lang tid, for at han var ok og ikke noe hadde hendt han. Uff for en liste ser jeg nå.
En P/N uffet og isjet seg mye og høyt for seg selv, når han trodde jeg ikke hørte, som om han kjedet seg og ting var et ork, og dette helt i starten! da vi tilsynelatende var ny forelsket, og smilte begge to, men han uffet seg høyt med irritert stemme, da han var i andre rom en meg, var på badet eller kjøkkenet uten at han trodde jeg hørte, som om noe var en plage, og tilbake i samme rom som meg smilte han.
Har kommet frem til at de alle gjorde hensynsløse ting tidlig i relasjonen når jeg nå leter tilbake. Hendelser som er stygge, men som de glatter over, og som forsvinner som et trylletriks med ord og sjarm etterpå. En P/N avslørte noe rart på første møte. Han sa hvordan han var som person (to ting), og han var stikk motsatt de to tingene han fortalt, hvorfor si det i det hele tatt?? Det var egentlig ingen nødvendig info å gi ut heller. Etter få uker sa samme personen mye stygt om meg som person og vårt forhold i et sosialt lag, jeg reiste meg og gikk men ble hentet inn da P/N sa han angret seg etterpå, gråt og var lei seg fordi han hadde «nesten» ødelagt «alt» sa han. Jeg trøstet han og sa at det gikk bra. Det er jo helt utrolig å gå på alt dette.
Det kan ta tid før tegn kommer frem også, så derfor er det vel så veldig viktig å ta det rolig inn i forhold, men om det har gått lang tid så sitter vi fast i følelsene og er manipulert fast er jeg redd. Så derfor tror jeg det er viktig å riste av oss eventuelle P/N før det har gått tid også.
DL skriver om humørsyke. Jeg så mest humørsyke i devalueringen tror jeg, (blid og i godt humør til andre og hakkende og grinete på meg, husker jeg ønsket så inderlig at han snakket til meg som han snakket til andre), men denne uffingen og isjingen i enerom fra P/N var mulig en form for humør forandring, eller noe mørkt P/n skjulte.
VKS: ja intensitet, noen ganger med intense øyne (stoisk ro) og holdning til en som troner over deg, og lytting som fikk med seg minste detalj om alt, husker jeg sa så glad da jeg trodde jeg hadde funnet en som virkelig brydde seg «jeg føler du SER meg» Om P/N var i mørket, ja det kunne jeg føle, de gikk ut og inn av mørket. Vi satt sammen, men likevel fikk jeg følelsen av at de hadde noe eget de bar på som ikke blir sagt. En sa det rett ut, at hos meg ble P dyster. Utrolig vondt å høre når man egentlig ønsker å gjøre mennesker glade.
Som blogg forfatter skriver i innlegget i dag
«har de vist seg uhederlige, giftige eller upålitelige så tro dem første gang!».
For en enormt viktig setning. Vi er ofte så gode på å tro på det fine, men jammen må man også tro på det dårlige hendelser like raskt.
Juni:
Å se tilbake på alle tegnene opp gjennom årene er nesten utrolig. Løgn om karakterer fra videregående (hvorfor i all verden lyve om noe sånt, som lett kan sjekkes?), karakteristikk av “alle andre” som idioter, aggresjonsutbrudd, projisering, “besserwisser”-holdning, alle konfliktene i familien hans, “my way or the highway”, svart-hvitt-holdning, å sette meg opp mot familien min….. og listen fortsetter i det uendelige.
Utad forsvarte jeg P, – man skal jo være lojal ektefelle, ikke sant? – men nå i etterkant har jeg forstått at mange rundt meg reagerte på det. Jeg kan kjenne meg flau over at jeg fant meg i alt. Men når man blir skrudd ned sakte men sikkert, merker man det ikke selv. Man bare tilpasser seg og vandrer på eggeskall, håper å komme gjennom en ny dag. Men kroppen min merket det – den skrek etter å forlate dette uhyret, den uttrykte seg i form av uro, angst og depresjon. Jeg husker jeg fomlet rundt, tenkte at jeg må prøve å finne noe å glede meg til! Jeg falt ned på å glede meg til å legge meg om kvelden – hver dag. For i den bevisstløse søvnen jeg hadde på det tyngste og verste, behøvde jeg ikke å tenke i det hele tatt. Det er til å gråte av.
DL og humørsyk:
Når jeg tenker på dette, så husker jeg at “humørsyk” kom hyppigere enn jeg trodde først. Men at P/N klarte å skjule det godt, og at P forlot samværet tidsnok til å fortsette å klare å skjule vise sitt mørke jeg, eller han avsluttet telefonsamtaler brått. Humørforandringene artet seg mye som feks en telefonsamtale startet med kaldt svar når han svarte, som at jeg var en plage som ringte, og jeg fikk en følelse av hat fra han mot meg, jeg virkelig var en plage, men så kunne det i slutten av samtalen ha snudd, og jeg var jo så fin osv. Og motsatt, men da ringte P/N meg, og hvis jeg sa i mot eller ikke kunne høre ferdig eller at jeg pratet for mye eller feil om emner så snudde stemmen hans til kald og uinteressert og ofte la han på røret mens jeg sto igjen og forstod ingen ting, fordi samtalen kunne ofte inneholdt alt, det fine og det stygge! så jeg fikk ikke tak på noe. Jeg tror “humørsyken” var der hele tiden men at P/N var utrolig flink til å skjule sine mørke sider i starten i idialiseringen. I devalueringen så la han bare ikke skjul på mørket sitt og misslikningen av meg som menneske. Når man ikke bor sammen med P/N klarer P lettere å skjule sine sider også, de kan reise når de kjenner at det er vanskelig å skjule og det tyter ut gufs, hvis de vel og merke ønsker å holde på relasjonen litt til. Ja så kanskje humørforandringene egentlig er det dype mørket til P/N som de enten er veldig flinke eller ikke like flinke til å skjule? Og hvis vi snur på det, så må det må jo være utrolig krevende å være en P/N….. (å ikke kunne slappe av og være fri og avslappet, og å bare være) Jammen er vi heldige som eier vårt eget følelsesliv.