Når vi tåkelegger oss selv

For å gjenoppfriske, så er tåkelegging (eng. gaslighting) når psykopaten får oss til å tvile på vår virkelighet og hukommelse. For eksempel kan psykopaten påstå at du har sagt eller gjort noe du ikke kan huske at du har sagt eller gjort, og på en så overbevisende måte at du til slutt tror at du husker feil og psykopaten husker rett. Psykopaten kan også påstå at bilnøkkelen har ligget i krukken i gangen hele tiden, når han/hun bevisst la den der for ti minutter siden. Plutselig en lørdag ettermiddag så kan psykopaten spørre deg “er du snart klar for festen?”. “Hvilken fest” spør du fullstendig fortumlet. “Festen med min kollega og hennes partner. Jeg fortalte deg det jo på tirsdag. Du sa det var greit”. Du kan seriøst ikke huske at du takket ja til en slik fest, og begynner å tvile på din egen oppfattelse av virkeligheten. Du klarer ikke å påstå at det aldri har skjedd, for psykopaten er så overbevisende. Så ender det med at du i tillegg til en meget ubehagelig følelse av å tvile på deg selv, må kaste deg rundt for å gjøre deg klar til en fest du ikke var forberedt på og dessuten ikke har spesielt lyst til. Du hadde gledet deg til en kveld hjemme. Nå må du istedet pynte deg, smile og være underholdende, ellers får du høre hvor kjedelig selskap du var etter hjemkomsten. Psykopaten får NF av å se hvor stresset du blir.

Tåkelegging er bevisst fra psykopatens side. De tåkelegger så rutinemessig at det nærmest skjer automatisk, de har likevel lynskarp hukommelse og full kontroll på hva som faktisk er blitt sagt og gjort. De vet derfor når de påstår noe annet, at det er løgn. Når vi tåkelegger oss selv så skjer det ikke fullt så bevisst. Det er likevel samme egenskap vi har i oss som tillater at tåkelegging både innefra (av oss selv) og utenfra (av andre) er mulig. La oss snakke om det i dag. 

Forrige tekst handlet om nødvendige avslutninger, om hvordan det er vanskelig for mange av oss å legge døde relasjoner eller faser i livet bak oss. Noen av oss knytter oss lettere og dypere til mennesker og steder enn andre. Vi henfaller til nostalgi og vemod hvis noe eller noen vi har hatt ikke lenger er der. Det er viktig å være bevisst at enkelte av oss må jobbe hardere for å la fortid forbli i fortiden. Derfor vil jeg gjøre oppmerksom på ytterligere en psykologisk mekanisme som binder oss. 

På engelsk finnes det et begrep som kalles abuse amnesia. Jeg har tidligere nevnt dette fenomenet en eller to ganger her i bloggen. På norsk kan det best beskrives som en slags mishandlingshukommelsessvikt, men det blir en lang og tung oversettelse. Så la oss kalle det misbruksamnesi. Misbruksamnesi vil si at vi etter en stund glemmer at noen har såret eller skadet oss. Det er snakk om en slags psykologisk beskyttelse som gjør at gode minner blir fremtredende og vonde minner trekker inn i bakgrunnen. Her kommer en engelsk beskrivelse fra nettstedet outofthefog.website;

Abuse Amnesia is a strange occurrence which is common among people who have been chronically abused. When a chronically abused person is interviewed or asked about how they are treated by the abusive person they are close to, they will often generalize a positive response. This positive response could be interepreted as denial, but it is also likely that the abuse victim just doesn’t remember all the things they have been through.

Abuse amnesia is a natural outcome of Confirmation Bias, where information which contradicts what a person wants to believe is neglected or forgotten quickly and information which confirms a belief is amplified and paid attention to. Abuse amnesia is common in situations where a person is still invested in the success of the relationship and is “rooting for” the abuser to turn the corner, for the situation to improve and for the relationship to succeed.

It is common when an abuse victim is given an opportunity to talk at length about their experiences in a validating environment that they begin to remember traumatic events which they had previously forgotten.

Egentlig er misbruksamnesi en fin egenskap for å unngå å bære på dårlige minner og traumer. Men når det handler om en psykopat eller narsissist så vil denne egenskapen jobbe mot oss.

Ikke alle har like stor evne til misbruksamnesi. Den jobber sammen med andre egenskaper som tilgivelse, forsoning og troen på at alle mennesker som har gjort urett ønsker å gjøre bot. Den henger også sammen med konfliktskyhet og manglende evne og vilje til å sette oss selv først; vi ønsker ikke å gjøre et stort nummer av noe. Mennesker med trygg forankring i deres virkelighet og en sylskarp oppfattelse vil ikke lide av misbruksamnesi i like stor grad, ei heller de som lett bærer nag – for de holder regnskap over all rett og urett. I forrige tekst så skrev jeg om hvordan vi går tilbake til mennesker som vi egentlig har forlatt, fordi vi savner dem. Det er misbruksamnesi som gjør dette mulig. Ikke fordi alle mennesker i vår fortid har misbrukt oss, men det var likevel en grunn til at vi forlot dem. For eksempel kan vedkommende ha vist seg svikefull eller uærlig – i små doser innenfor det normale, men likevel noe vi ikke kunne leve med. Fordi vi  er “bærere” og ikke klarer å legge dem bak oss så bevarer vi dem i hjerte og hjerne, og etterhvert som tiden går så blir minnene om dem tiltakende rosenrøde, vi glemmer hvorfor vi kuttet vedkommende fra våre liv og kontakter ham/henne igjen, eller vi svarer imøtekommende på henvendelser fra dem.

Det var misbruksamnesi som gjorde at min psykopat nummer 1 klarte å overtale meg til å bli med på en reise med ham, åtte år etter at han behandlet meg meget dårlig. Jeg husket ikke lenger behandlingen som så dårlig som den egentlig var, tenkte “jeg hadde nok noen svin på skogen jeg også, “nå er vi dessuten eldre og mer modne begge to” og husket ham som en gammel venn, istedet for den manipulatoren han var og fortsatt er. 

Misbruksamnesi trenger ikke bare å handle om mennesker. Det er den samme mekanismen som gjør at vi for eksempel husker en ferie som veldig god og begynner å ønske oss tilbake til samme sted. Til slutt bestiller vi en ny tur og først når vi kommer frem så begynner vi å huske dårlige episoder, og at egentlig var ikke den forrige reisen så god som vi trodde. Faktisk burde vi aldri bestilt en ny tur til det gjeldende stedet. 

Det kan også skje på restaurant at vi bestiller en rett som vi innbiller oss at vi liker, men når vi får den servert så husker vi at “åja, det stemmer, egentlig var jeg misfornøyd med den retten”. Kanskje husker vi sågar hele restauranten i feil lys, og egentlig trivdes vi ikke så godt der. Kanskje var betjeningen dårlig og toalettene i ustand. Selvfølgelig har ikke restauranten eller betjeningen der misbrukt deg, men det er viktig å se at din evne til å glemme dårlige opplevelser spenner vidt og påvirker flere aspekter av livet ditt enn en relasjon med en psykopat.

Misbruksamnesi gjør det meget enkelt for psykopaten å få deg til å tro at en urett mot deg aldri ble begått. Psykopaten vil selv aldri innrømme en slik urett, og fordi de ikke kan føle skam så vil de meget raskt gå fra å behandle deg stygt til å late som om alt er som før. Hvis du i tillegg har en evne til misbruksamnesi så vil du lett “go with the flow” selv om du merker at noe kjennes galt. Den kjappe overgangen fra maskefall til normalitet forvirrer deg, men oftest er du så glad for at stormen har passert at du ganske fort både glemmer og tilgir uretten som ble begått; “nå er han/hun jo god igjen”. Hva har vi da? Ikke bare èn, men to personer som later som om alt er normalt. Slik danser psykopaten og objektet videre. 

Vi som er spesielt utsatt for misbruksamnesi trenger å være ekstra bevisste når vi opplever urettferdighet eller skuffelser. Si gjerne høyt til deg selv “dette stedet har dårlig service, hit vil jeg ikke tilbake”, eller “denne personen har gått over streken, han/hun vil jeg ikke se igjen”. Vi husker faktisk ting vi bevisst har sagt høyt til oss selv, for i tillegg til å huske talte ord så tvinger det oss til å forholde oss meget klart til hendelser. I tillegg til å si det høyt, så kan du skrive episoder ned, slik at hvis du en stund senere (måneder eller år) kommer i en situasjon hvor det er aktuelt å se en person eller et sted du tidligere har avskrevet, så kan du hente fram dine notater. Vær også litt kritisk til din egen overbærenhet. Spør deg selv “hvorfor ble det egentlig slutt mellom oss?” og ikke gå videre før du husker årsaken. Du vil bli forbauset over hvor lett det med slike hjelpemidler er å huske gamle hendelser på en tydelig og realistisk måte. 

Vi kan også oppleve påvirkning fra andre som ikke har samme oppfattelse av personer, hendelser og steder som oss, eller som forsøker å bagatellisere våre erfaringer; “SÅ dårlig var vel ikke den filmen, du tåler å se den igjen”. Uten trygg forankring i egen virkelighet så kan det da være lett å la seg overtale til å gi personer og steder en ny sjanse. Også her kan det være lurt å ha notater tilgjengelig. Du kan også gi gode venner eller slektninger en oppgave; du kan be dem om å minne deg på hvordan du hadde det med en person, jobb eller et sted, hvis du noengang vurderer å returnere til noe du har dårlige erfaringer med. Det kan føles flaut og som at du ikke stoler på deg selv, men det er en nødvendighet fordi dine gode egenskaper som tillit, tilgivelse og kjærlighet i slike tilfeller ikke beskytter deg.

 

Hjelpetelefonen søker ekstravakt. Det er snakk om en avløserfunksjon hvor en person kan ha telefontjeneste et par hele uker i året i tillegg til enkelte (lang)helger når den faste telefonvakten trenger ferie og pause. Det krever derfor en viss kapasitet. Vi søker en person som har egne opplevelser med psykopater og et rimelig høyt kunnskapsnivå. Du må ha bearbeidet din egen opplevelse i den grad at en telefonsamtale kan handle om innringer. Du bør være snakkesalig men uten taletrang. Arbeidet er frivillig, med andre ord ulønnet. Jeg vil dog skrive under på at dette er givende og lærerikt arbeid. Interesserte kan henvende seg på mail til [email protected] Både kvinner og menn oppfordres til å søke.  

34 kommentarer
    1. Kjenner meg veldig igjen i d du skriver helt i begynnelsen .hn eg var m ble kjempe sur fordi eg skulle feire bursdagen min m venner istedenfor å komme ned t hn å spise middag ute som han hadde sagt hn hadde bestilt bord på en restaurant .hn va så overbevisende at eg nesten trodde på hn .men eg vet m meg selv at hn aldri hadde sagt at vi skulle ut å spise på dagen min .så når eg feiret m venner sendte hn meg stygge mld som gikk på utseendet mitt,ut av d blå.så hn klarte bevisst å ødlegge kvelden min .skjønner ikke at noen kan være så onde .en an gang sa hn til meg at eg luktet fælt ,hn va så overbevisende at eg bestiller en lege time får å finne ut om d va noe gale m meg.hver gang hn ble sint på meg slang hn ut kommentarer som gikk på meg som person om igjen å om igjen .

    2. Fin tekst igen, igen og tak. Jeg har ofte fået at vide, at jeg ser positivt på alt. Det er jeg opdraget med. Se det gode i mennesker, sagen, tilstanden etc. Jeg var den positive bærer i forholdet med ex. N. Men det svage led i det, er jo som du skriver, konfliktskyhed og at lægge sig selv til side. For ikke alt kan man se positivt på og i dag, ser jeg det som sundt at også kunne reagere negativt, når noget virkelig er det. Jeg synes det er en uhyggelig psykologisk mekanisme at det kan lade sig gøre, at tågelægge sig selv. Nu forstår jeg, hvorfor min psykolog sagde, da jeg søgte om hjælp efter endt forhold med N, : Du ville det SÅ gerne, det forhold. Derfor kunne det ske, at I var sammen så længe!

    3. Har idag truffet for første gang siden 1.juledag fyren som utestengte meg totalt. Vi er begge i en foreldregruppe som skal ha undervisning mens barna våre har aktiviteter. Og jeg har gruet meg veldig til i dag.
      Han og jeg har datet siden mars, gjort alt fra kaffe og utflukter til kino og middager. Men jeg har vært tydelig på hva jeg vil – og han har holdt meg litt av og på. Veldig nøye med å ikke skrive noe i meldinger som jeg kan “ta ham ” på. Men foret meg med litt “halvkvedete viser” og veldig oppmerksomhet når vi er sammen. Vært min nære og fortrolige- trodde jeg… Varm og omsorgsfull, kjærlig og støttende – trodde jeg… Når han tok avstand i form av at det tok lang tid før jeg fikk svar på meldinger – så tenkte jeg at jeg hadde vært for “på”… At det var min skyld. Men dette avkreftet han. Men kunne komme med andre stikk og korrigeringer som kunne gå på at han hadde oppfattet det som at andre synes at jeg var….mye, for mye prating osv.
      Jeg ble veldig glad i ham og opplevde at han var min aller nærmeste. Så blir det jul – vi har en koselig kveld den 22. og det var siste gang jeg så ham før i dag. Etter dette var det helt avmålt før jeg fikk melding 25. at han ville ha pause i vennskapet. Han mente at jeg forventet noe mer – og han hadde ikke gjort noe for å nøre opp til dette. Så han ville ikke ha noe kontakt. Etter dette var det helt stille. Uansett hvor mye jeg tagg og ba om å få noe svar… Stille stille stille….. Jeg har lest mye på denne siden og har holdt meg unna etter å ha tryglet noen dager. Har det vondt, og lurer på om det er meg som har misforstått alt.
      I dag møtte jeg på undervisningen- må det slik at ungen min får beholde plassen sin. Og da var min ” hjertevenn” på plass. Presis for første gang på 1 1/2 år. Så blid og uanstrengt… Sprudlet over med morsomme historier og de andre lo og syntes han var veldig underholdende. Det var min rolle før – men det hadde jeg ikke overskudd til i dag. Det virket nesten som om han hadde gledet seg…
      Skjønner ikke noe av dette..?

    4. Congratulations,you must be proud.
      To have taken a beautiful, loving soul and
      stomped it into the ground. You must feel so strong, fooling someone with your toxic fake love for so long.
      So very accomplished you are, so talented you must be… To have someone love you till the end no matter how far, and still never be who they needed you to be…

    5. A: ja ditt eksempel er veldig typisk for en psykopat og narsissist. Jeg er også glad for å se at du har forstått hva de ønsker å oppnå – som du skriver, han ødela kvelden din. Når man lærer hvordan de opererer så tar man makten fra dem, fordi man ikke lenger biter på.

    6. Anonym21: “Du ville det SÅ gerne, det forhold. Derfor kunne det ske, at I var sammen så længe”

      Ja. Det er fordi psykopaten tilbyr noe som vi desperat ønsker oss. Han/hun har selvfølgelig ikke tenkt å gi oss det, men vi går og venter på det og nettopp derfor er future faking så effektivt.

      Vi må altså lære oss å gå mindre desperate inn i nye relasjoner, og hva det kort og godt betyr; spis deg mett innen du går i butikken! Når du er mett på forhånd så tar du sunnere og klokere valg. Ingen impulskjøp, og lite som inneholder mye sukker, salt eller fett, fordi ditt blodsukker er på normalt nivå.

      Overført til relasjoner så betyr det at vi ikke er desperate etter å være sammen med noen, verken som kjæreste eller venn. Det er gjerne plass til den riktige, men så snart noen viser seg å være upålitelige så kutter vi dem, for vi har det bedre med oss selv enn sammen med mennesker som ikke respekterer oss. Da mister giftige mennesker makten over oss på et blunk, fordi vi så lett snur ryggen til dem.

    7. Anonym 48: “Veldig nøye med å ikke skrive noe i meldinger som jeg kan “ta ham ” på”

      Ja det er fordi dette er hva psykopaten gjør selv. De ser etter ting de kan ta oss på. Derfor tror de at alle tenker slik, at alle er ute etter å ta alle. Det blir en slags paranoia. Uansett, de avslører seg selv hvis man vet hva man skal se etter.

      Din historie forvirrer meg litt. I begynnelsen skriver du at du ikke så ham siden første juledag, og lenger nede at du ikke har sett ham på 1 1/2 år?

      Uansett så blir jo ikke psykopaten affektert over bruddet med oss. De kan fortsette som før. De knyttet seg aldri til oss og går derfor uhindret videre. Derfor kan han virke så sprudlende, mens du har hatt det beintøft.

    8. Kristin: dikt, vers og sangtekster er en fin måte å få trøst, forståelse eller utløp for sinne. For eksempel kan man se en “hevnfilm” og få en slags indre oppreisning som man aldri kan eller bør oppsøke i det virkelige liv. Eller man kan høre sanger om brudd og kjærlighetssorg eller som beskriver en narsissist eller psykopat, som “Jar of hearts”, og få hjelp til å komme gjennom sorgen og sjokket.

    9. Bloggforfatter; Du skriver til anonym 21 noe om at vi lar oss lure av at P/N lover oss noe vi så desperat ønsker oss. Enig i dette. Men det er umulig å vite at noen mennesker er sånn før vi har opplevd det. Denne grunnfalske og kalkulerende holdningen til andre mennesker. Før vi vet noe om personlighetsforstyrrelsen. Desverre finnes det flere av dem enn man skulle tro (iallefall jeg). Det har gjort meg mistenksom til sånne “overtilbydere”. Det er noe muffens. P/N tilbyr aldri noe uten å vente mangfoldig tilbake. Det koker vel ned til å være mistenksomme mot sånne voldsomt ivrige folk. Tar man feil, og er litt forsiktig, kan man vel gjøre det opp senere, tenker jeg. Men P/N har alltid en skjult agenda og blir oftes meget støtt om vi ikke biter på umiddelbart. (Vil ikke bruke tid på plunder og heft).

    10. Hvorfor knytter de aldri seg Til en person følesemsmessig? Klarer de det ikke eller vil de det ikke bevisst ? Hn eg var med kunne aldri gi meg et svar på ka hn ville m meg ,ikke etter 1 år engang .for hn påpekte hele tiden at eg måtte skjerpe meg ,selv om eg bare prøvde å spørre hn ka som skjedde mellom oss.hn ble avvisende å sur hver gang eg begynte å snakke seriøst .når eg først ble kjent m hn ville hn kose m meg å d å d.men skjedde aldri ! Kommer de aldri t å binde seg å forelske seg i en jente ? Eg tenke hele tiden … var det meg som ikke va rett for hn ?

    11. Anonym: “Men P/N har alltid en skjult agenda og blir oftest meget støtt om vi ikke biter på umiddelbart. (Vil ikke bruke tid på plunder og heft).”

      Det er riktig. Psykopaten har knapt med tid til å hekte oss. De ønsker en hurtigst mulig avkastning i form av NF og den aller herligste og velsmakende NF får de når vi er hekta.

      “Men det er umulig å vite at noen mennesker er sånn før vi har opplevd det.”

      I teorien så kan man si at alle kan bedrive future faking. Det er normalt. Hvem har ikke i lykkerus over å ha god kjemi med noen kastet ut et “Å! Vi bare MÅ dra til Bali til sommeren!” uten egentlig å mene det, eller mene det men å vite at det ikke lar seg gjøre.

      Psykopaten tar det imidlertid til nye høyder, og alt for tidlig. Det er forskjellen. Min P. insinuerte at vi skulle tilbringe framtiden sammen etter ca to ukers bekjentskap. Jeg bet på, men når jeg tenker tilbake på det i dag så var det meget avslørende og overdrevet og i dag ville jeg gjenkjent det øyeblikkelig. Uansett har du rett i at man må oppleve det for å gjenkjenne det.

    12. Bloggforfatter: Enig i alt du skriver, men det er vel forskjell på å entusiastisk utbryte noe med at vi MÅ bare reise sammen hit eller dit ovenfor folk man opplever en god stemning med der og da, og ovenfor folk man har en eller annen gryende romantisk relasjon til? Er man over 16 år så bør man skjønne at den andre vil legge mye idet.
      Etter hva jeg har opplevd er jeg forsiktig med å legge for mye i hva folk kan si, sånn generelt. Er det noe hold i dem finner man ut av det etterhvert. Jeg selv kan også bli entusiastisk og foreslå mindre gjennomtenkte ting, men det er aldri for å lure en jeg tror er spesielt interessert i meg. Da er jeg ekstra forsiktig. Det er vel litt av forskjellen.

    13. A: fordi de er ingen. Du kan si at normale mennesker knytter seg til hverandre med identitetene våre, med sjelene. Identitetene fungerer som kroker som vi hekter i hverandre. Psykopaten har ingen identitet, så hvor skal kroken hektes?

      Så du kan si at de ikke klarer det. Om de er det bevisst? Psykopaten er bevisst mange ting, men siden de ikke vet hvordan tilknytning føles, så kan det godt hende at de tror at de knytter seg på normalt vis, når de ikke knytter seg til men snarere kobler seg på – som en parasitt.

    14. Anonym: psykopaten vet at vi legger mye i det. Det er derfor de gjør det. Husk at det er kalkulert fra deres side at vi skal hekte oss.

      Din holdning er sunn og kan sørge for at du “ikke blir revet med” i møte med en emosjonell manipulator.

    15. En av P/N som har gjort noen av de verste overgrep mot meg, møtte jeg helt tilfeldig tidligere i høst. Vi skulle inn samme dør, men i forskjellig etasje. Jeg tok meg i å snu meg se på han, og jeg smilte svakt og sa hei!! Etter reaksjonen min rakk jeg å snu hodet rolig tilbake mot døren. Jeg merket at jeg løftet haken litt overlegent, med han pustende i nakken, helt rolig og ekstra sakte gikk jeg inn, jeg hadde lyst å skrike og løpe men var helt stiv og rolig. (dette er en person som både har voldtatt og systematisk svertet meg ondt til hele familien min på styggeste måte om meg og mitt privat liv og mye mer) Jeg kan bare ikke forstå at jeg sa hei til han, og la til et lite smil i tillegg! Virkelig flaut.

    16. Juni: muligens flaut, men kall det gråsteinmetoden – du avslørte intet om ditt indre. For hva tror du hadde skjedd hvis du hadde reagert på “naturlig” vis – med avvisning, en verbal tirade, kanskje til og med et klaps på kinnet, eller kanskje hadde du flyktet i tårer? Han hadde fått massiv NF.

      Jeg synes du skal være fornøyd med din reaksjon.

    17. Ja, P tilbyder noget vi desperat ønsker os, som du skriver Blogforfatter. Og jeg fik hvad jeg ønskede mig og var lykkelig i nogle år. Jeg havde dengang ikke fantasi til at undersøge noget om psykopati. Det var der ikke grund til, før devalueringen og forkastningen satte ind. Det har jeg så nu brugt nogle år på at bearbejde, hele og forstå. Er bl.a. kommet frem til, at når jeg ønsker noget skal ske, bevidst eller ubevidst, da er jeg et let offer. Da bliver jeg lidt blind og sænker mine parader. Så jeg er nu blevet meget mere langsom i reaktion, mere alvorlig, mere påpasselig, mindre ivrig, mere klog på mig selv og mine faldgrupper. Håber det hjælper mig fremadrettet med al den granskning, som jeg ikke på nogen måde, har kunnet eller villet komme uden om, efter en ond forkastning af P.

    18. Bloggforfatter: Ja jeg burde snu det til gråstein metode kanskje ja. Likte bare ikke at han fikk det smilet, ikke hei heller, men det bare kom. Har fullstendig null kontakt og blokkert P/N over alt i flere år. Før jeg blokkerte så kom det stygge meld til bursdager osv. At jeg hadde gjort han syk og og at jeg hadde ødelagt helsen hans for all tid. Jeg måtte fremlegge bevis for at jeg var frisk. Det hjalp heller ikke. Anmeldelse stoppet det noe men ikke helt.

    19. Hei takk for svar.
      Skjønner at du ble litt forvirret. Jeg skriver på telefonen, og da mister jeg oversikten litt når det blir mye tekst. Men siste gang jeg hørte fra ham var til jul. Men vi har vært foresatte i samme aktivitetsgruppe i 1 1/2 år. Og vi har datet fra mars og frem til jul. Han har nesten uten unntak kommet for sent til disse undervisningene. Denne gruppen er egentlig ikke viktig for ham. Men nå, når han visste at det ville være vanskelig for meg var han på plass… klar som et egg! Han var aktiv og delte historier og strødde om seg med vittigheter. Var nesten som meg selv på en god dag…. Det var veldig rart og ubehagelig å se. Men jeg jobber med å tilegne meg kunnskap om dette, det gir meg innsikt og styrke. Men forstå dette kommer aldri jeg til å gjøre. Men han er ikke den første psykopaten jeg har hatt i livet mitt. Det er nesten som jeg søker meg til dem – eller de til meg…

    20. Prøver å komme meg ut av et usunt forhold nå, men får tilbake at denne personen ikke går med på det, og at h*n aldri vil gi opp.. Skal sies at jeg har prøvd i 1 år med å komme meg ut og videre, at jeg på de tider forsto selv at dette ikke var et forhold verdt å bygge videre på av mangel på tillit, trygghet og kommunikasjon. Parterapi er prøvd, mye fram og tilbake over mange år. Barn involvert, så føler for å trå varsomt, men det fungerer dårlig.. Hva bør jeg gjøre? Har konstant dårlig samvittighet, og føler meg dårlig og slem som vil ut av dette destruktive forholdet, når personen sier at h*n er kommet lengre enn meg, uten at jeg helt forstår hva h*n mener, og også sier at det er normalt at følelser for partneren forandrer seg, noe jeg vet.. men når det ikke er tillit, kommunikasjon, vi ikke greier å bo sammen, og følelsene ikke er der, hva er det da å bygge videre på?
      Jeg er utslitt og forvirret. Føler at det er meg det er noe galt med..

    21. Anonym kl 0354: Dette minnet mye om min situasjon, før jeg flyktet høsten 2016. Du har kanskje, som jeg, sakte blitt skrudd ned psykisk over mange år – du merker det ikke, du bare tilpasser deg for å unngå konflikter og å glatte over. Så en dag merker du at kroppen sier fra om at noe er fryktelig galt. Kan du ikke gå alene (uten at P vet om det) og snakke med noen? Fastlege, krisesenter eller familievernkontor f.eks? Jeg måtte bygge meg opp i forkant. Har du lest boka til Dalsegg og Wesche – “Ut av psykopatens grep”? Du skal ikke ha det slik som du har det nå. Du blir syk om du blir i forholdet. Bra at du har funnet denne bloggen!
      Min viktigste lærdom, som jeg fortsatt må ha i hodet hele tiden, er at P aldri, aldri, aldri vil forandre seg. Han elsker meg, han kommer aldri til å gi opp… Uansett hvor mye han lovebomber meg, så avslører han seg når jeg ikke går på smiskingen hans. Jeg lar meg ikke manipulere, og det tåler han ikke. Da projiserer han over på meg hvor kald jeg er, at jeg oppfører meg som et barn osv.

    22. Tusen takk for svar Tinna:)
      Jeg ble syk. Er innlagt på DPS nå, hodet kverner konstant, angsten kommer snikende og slår ut i full blomst når jeg heletiden kverner på spm som dukker opp i hodet.
      Jeg har og tror fortsatt at det er meg det må vere noe galt ved. Har trodd at jeg er psykopat/Narsissist selv. Jeg har lest på meg migrene for å finne ut av hva som er feil med meg. Psykologen sier at jeg skal legge fra meg at jeg er P/N. Legen sier at jeg har en utrolig selvinnsikt.
      Og når min X sier at han er deprimert og redd så får jeg vondt i hjertet mitt og dårlig samvittighet for at jeg vil ut, opp og fram. Føler meg egoistisk og slem som «gir opp så lett», tiltross for hvor mye frem og tilbake det har vert..

    23. Til 10.01.2018 kl.03.54
      Jeg tenker enkelt.
      Du har en menneskerett til å bestemme over deg selv. Bare Du bestemmer over deg, hva du ønsker og liker og føler.
      Ikke diskuter. Hold deg til enkle korte ting. Det er oversiktlig (for hode og tankene).
      Lag få, men viktige ønsker og mål og meninger om ditt liv inni hjertet ditt, som bare er dine. (evt skriv dette ned på en lapp som ingen kan finne om det må være tydeligere for deg)
      Mennesker rundt oss som gjør oss frustrerte er ikke bra for oss. Og med avstand blir man mer seg selv igjen!!, og det er mye hyggeligere å ha det hyggelig i livet sitt.

    24. Hei!
      For en brutal og forferdelig hverdag det er når jeg ikke lengre kjenner meg selv igjen. Jeg tør ikke å forlate han da jeg er redd for barna som ender opp med å være alene med han da han har “rett” på samvær. Jeg er redd han, barna er redd han og min familie og venner liker han ikke! Jeg presser meg selv hver dag for å legge alt til rette for han på alle mulige måter, slik at han ikke kan “ta” meg på noe. Både jeg og barna går på tå hev. Noen ganger kjenner jeg på en ekstrem følelse av forakt ovenfor han og jeg smeller tilbake på stygge kommentarer eller noe han forlanger av meg. Da smeller det og det varer kanskje en uke. Alt i fra en skikkelig irettesetelse eller at han kjører på med stilleleken! I frykt for å bli kastet ut (som han truer med å gjøre hver gang jeg ikke gjør som han ønsker) og at han skal ha samvær med barna alene, unnskylder jeg meg og legger meg helt flat til vi er på “god” tone igjen. Barna sier at de er redd han men at jeg må love at jeg aldri sier det til han. Hva kan jeg gjøre for å beskytte mine barn?

    25. Elise: jeg forstår deg godt, men jeg tror ikke dine barn er tryggere med deg til stede.

      For å si det på en brutal måte, hvis en psykopat ønsker å skade barna sine, så spiller det ingen rolle om den andre forelderen er tilstede eller ikke.

      Personlig tror jeg det er bedre at dere splitter opp. Da er barna dine redde bare halve tiden, istedet for hele tiden. I tillegg vil du selv få det mye bedre. Jeg tviler nemlig sterkt på at din partner vil få full omsorgsrett. 50/50 er det vanlige.

      Jeg har forståelse for din vanskelige situasjon, valget du har står mellom ekstra vanskelig (å bli) eller “bare” vanskelig (å skilles). Personlig hadde jeg valgt det siste. Lykke til!

    26. ELISE: Forstår veldig godt din bekymring for barna. Nå må du tenke veldig nøye gjennom alternativene du har. Kan du flytte langt vekk med barna? Og så finne unnskyldninger for at han ikke kan ha dem på samvær? P bør ikke ha barn alene. Samtidig er det vanskelig å fortsette et samliv med dem, og barna kommer dårlig ut av en stadig mer nedbrutt mor. Her synes jeg du skal søke hjelp av en god advokat eller andre som forstår problematikken (og det er slett ikke alle innen noen profesjon). Tenk selv og vurder muligheter og farer. Du er den som kjenner situasjonen best.

    27. Anonym: “P bør ikke ha barn alene.”

      Jeg må bryte litt inn i din velmente kommentar. Elise vet at barnas far er en psykopat, men advokater og saksbehandlere vet det ikke. Selv om vi vet at en psykopat ikke bør være alene med barna så er det lite trolig at saksbehandlere ser det likedan. Elises mann har såvidt jeg vet ingen diagnose og vil manipulere advokaten på beste vis. Elise må belage seg på at barna får samvær med far ved brudd.

    28. Dette er alvorlig ment: P er overgrepspersonligheter! Her må man tenke veldig strategisk. Selv om folk flest ikke skjønner P/N problematikk er mitt poeng at man selv må granske og snu hver sten for å finne den minst skadelige vei.

    29. Anonym: ja, det er riktig og det vet vi alle. Det er likevel slik at de fleste psykopater aldri blir erkjent som det av andre enn de aller nærmeste. Av 160,000 voksne psykopater og maligne narsissister i Norge – hvorav antakelig over halvparten har barn – så vil jeg tippe at maks 5000 blir anerkjent som overgripere og nektet samvær. De fleste foreldre som blir nektet samvær har andre årsaker og andre diagnoser enn psykopati. Vi må være realistiske her.

    30. Hei.
      Jeg har blitt anbefalt en advokat i fra krisesenteret. Vi ble nødt til å være der en kort periode da han drakk seg dritings og ble ufin, både med barna samt mot meg foran barna.
      Denne advokaten har jeg prøvd å kontakte i hele dag. Hun ringte meg nå i kveld og kunne fortelle mg dette. Vi har gode dokumenter både på min helsetilstand som de siste 3 årene bærer preg av søvnproblemer, konsentrasjonsproblemer, nedstemt, hodepine. Barnehagen har uttalt seg om urovekkende sinneutbrudd på vårt yngste barn, skolen har uttalt seg om økende symptomer som magesmerter,hodepine og slapphet på vår eldste. Advokaten ser for seg å kreve at far må ha samvær med tilsyn og starte sinnemestring kurs i regi av “Alternativ til vold”. Psykisk vold kan gi alvorlige senskader hos barn som opplever dette i fra en av sine nærmeste omsorgspersoner!
      Men starten på en vei ut av dette må planleggest nøye i følge advokaten. Kjenner meg klar for et brudd. Som noen skrev så fint, hva har barna hvis mor blir utslitt av denne “livstilen”. Jeg blir jo bare mer og mer nedbrutt!

    31. Elise: det er en god start. Men husk at også far får en advokat. Husk også at psykopaten er en mester til å overbevise dommer og jury om at objektet tar feil. Her skal vi likevel være optimistiske MEN det er tale om et viktig holdningsspørsmål. Hvis holdningen din er “der blir kun brudd hvis jeg får full omsorgsrett for barna” så kan veien bli lang og kanskje blind. Som sagt, personlig råder jeg deg til å tenke “det blir brudd uansett” og så kjempe for høyest mulig andel omsorg. Hva tenker du om det?

      Bruk din kunnskap om psykopaten til å vinne mest mulig. Hvis du har lest og lært mye så har du faktisk en fordel som intetanende objekter ikke har.

    32. Jeg tenker som deg, det blir brudd uansett. Og ja, kjempe om mest mulig samvær.
      Han har, som du så godt vet klart å sjarmere noen på familievernkontoret en tid tilbake. Som på det tidspunktet ikke helt forstod hele dynamikken vår.
      Men det siste året har han klart å klemme ut av seg via sms direkte trusler på hva han vil gjøre med meg hvis jeg feks ikke kom hjem med en gang (hvis jeg feks var på butikken, hos ei venninne), mange 100 sms om krenkende og nedlatende meldinger.
      Jeg har i dag lest på bloggen din i mange timer. Og tårene bare trillet ned over kinnet mitt. Du klarer å forklare så godt hva som skjer med oss. Jeg føler nå litt sånn at jeg ikke vet helt hva som skjer, hvor alvorlig det er da han bagetaliserer alt som blir tatt opp fra min side. Jeg er så sensitiv eller så er jeg gal sier han. “Hørr på deg sjøl, hører du ikke hvor fucked up det du sier er”…den setningen der kommer hvertfall en gang til dagen om ikke mer fra han!

    33. Elise
      Jeg holdt sammen med min P i 25 år fordi jeg var redd han skulle kreve foreldrerett og fordi jeg var redd for barna når de var sammen med han. Men når jeg endelig hadde bygget meg opp nok mot til p kaste han ut sa han: jeg tar hunden du tar ungene… han orker ikke ha ungene det er for mye styr for han.. og den andre P som jeg løp rett i armene på etter skilsmissen han krevde 50 % for sine barn men det varte et år så orket han det ikke lengre. Jeg tror st barn i mange tilfellet tar for mye oppmerksomhet fra dem og krever enda mer en de er villig til å gi. Barna selv dropper besøkene fordi han ikke brur seg og de blir sittende alene. Kveldinga mange tilfeller tror jeg det løser seg selv om man bygger opp barna til å gjøre det som er føles riktig for dem og de ønsker p vøre der de blir elsket. Barna har også rettigheter og om ikke vi skal vise dem at det er bra p stå opp for seg selv og hvor viktig det er, ja hvem skal da gjøre det.? Jeg har vært fri i5 år og barna synst vi har det helt fantastisk. De lurer på hvorfor jeg ikke gikk før… og jeg lurer på det samme.
      Vis dem hvordan man skal ta vare på dem man er glad i!
      Det er mye styr og ganske hardt til tider, men du vil se at det er hvert det.
      Lykke til! Vi heier på deg!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg