Filmtips: The girl on the train

Det skorter ikke på filmer om psykopater. Det er imidlertid langt mellom hver film som gir en troverdig fremstilling av en psykopat slik vi kjenner dem her på bloggen og fra våre liv. “The girl on the train” er en slik film. Filmen ble vist på kino i 2016 til gode anmeldelser og var såvidt jeg husker nokså populær. Selv fikk jeg ikke sjansen til å se den før i går kveld. Her følger mine inntrykk og bruddstykker av handlingen. Dere som ikke ønsker å vite hva som skjer i filmen, bør stoppe å lese nå.

Jeg likte “The girl on the train” meget godt. Grunnen er at den skildrer så mange elementer av hva vi har lært om oss selv og psykopaten i nære relasjoner. Hovedpersonen er Rachel som er et alkoholisert vrak og jeg må innrømme; en du har lyst til å riste fordi hun virker både besatt og uten evne til å få orden på livet sitt. Men det gikk fort opp for meg at karakteren er en meget god skildring av hva som skjer med objektet etter en psykopatisk forkastning. Rachel ble nemlig forkastet av sin psykopatiske ektemann, Tom, og hurtig erstattet med en ny partner. Rachel fikk alvorlige problemer med å forstå hvorfor hun ble byttet ut så fort, uten avklaring. Hun klarer ikke å legge relasjonen til Tom bak seg, og hver dag tar hun toget forbi hennes tidligere hjem – huset hun delte med Tom men som nå den nye partneren har flyttet inn i. Tom har dessuten fått et barn med den nye kvinnen. Hver dag utsetter Rachel seg for den tortur det er å se mannen hun trodde hun skulle dele livet med, nå har gitt hennes fremtid til en annen kvinne, men Rachel klarer ikke å gi slipp. Hun er blitt bitter. Det kommer dessuten frem i filmen at hun ofte kontakter sin eks og hans nye familie i jakt på svar, inntil hun trues med besøksforbud og anmeldelse. På utsiden ser det selvfølgelig ut som om Rachel er en ustabil forfølger og langt inn i filmen heller sympatien mot Tom og hans nye familie. Lyder dette kjent så langt? Faktisk er det skremmende kjent, og det kommer mer.

Rachel tror hun har skyld i at relasjonen med Tom endte, noe Tom har manipulert henne til å tro. Men etterhvert forstår vi at alle tingene Tom klandrer Rachel for, de gjorde han selv. Dette er psykopatisk projeksjon og noe filmen på ypperlig vis klarer å fremstille med en tvist, slik at dette ikke blir åpenbart før langt inn i filmen. Noe annet som filmen fokuserer på, er psykopatisk tåkelegging. Rachel tror det er noe galt med henne, og husker ikke hendelser slik de egentlig foregikk. Tom har klart å tåkelegge henne til å tro at det er Rachels skyld at han mistet jobben i et firma, fordi Rachel oppførte seg klanderverdig på en firmafest. Dette er Rachel også selv overbevist om og bærer med seg videre i livet. Senere i filmen kommer det frem at den egentlige grunnen til at Tom mistet jobben, var fordi han sextrakasserte flere av sine kvinnelige kolleger. Dette er en av flere eksempler på tåkelegging som filmen på ypperlig vis klarer å fremheve. 

Rachel gjennomgår dog en oppvåkning på nøyaktig samme måte som jeg og dere som følger bloggen i vår tid gjorde. I sjokk og vantro opplever hun at sannheten erstatter tidligere hjernevask. A-ha opplevelsene står i kø for henne, og dette skjer parallelt med at hun blir tørrlagt. Hun forsøker å advare Toms nye partner, men i begynnelsen er dette forgjeves. Den nye partneren er selv tåkelagt til å tro at Rachel er gal og sverger sin lojalitet til Tom. Men etterhvert som filmen nærmer seg sitt klimaks så går det også opp for den nye partneren at Tom ikke er den mannen han har utgitt seg for å være. Igjen er dette skremmende kjent skildret. 

I filmens klimaks får vi se et godt skildret psykopatisk maskefall. Tom blir stilt til veggs for sin tåkelegging men anklages også for å ha begått et mord (ha i mente at dette er en film og at det skal være en viss dramatikk involvert, dessuten er et psykopatisk motivert drap heller ikke utenkelig i det virkelige liv). I kjent psykopatisk stil så klandrer Tom alle andre for sine ugjerninger og nekter å se sine egne feil. Han angrer ingenting hverken overfor Rachel, mordofferet eller den nye partneren. 

Kort konkludert så skildrer denne filmen så mange av de psykopatiske elementene vi kjenner til at jeg kun kan lovprise den. Om den er så spennende som filmkritikerne hevder? Nuvel. Jeg har sett thrillere med langt mer nerve enn denne. Men for oss studenter av samspillet mellom psykopat og primærobjekt så er den en gavepakke. Det aller verste er at jeg så altfor lett kunne relatere til den. Da gikk det opp for meg at jeg en gang levde i en thriller. Erkjennelsen ga meg gåsehud. 

Så til dere kjære mannlige lesere. Dere gir ikke så mye lyd fra dere her på bloggen, men jeg vet at dere er her. Fokuset blir lett på den mannlige psykopaten når de aller fleste kommentatorene er kvinner og også mine egne erfaringer handler om psykopatiske menn. Men til dere menn og også andre lesere som har deres erfaringer fra kvinnelige psykopater så er den minst like kjente filmen “Gone girl” fra 2014 et meget godt tips. “Gone girl” er interessant fordi den blant annet på mesterlig vis skildrer psykopatens manglende identitet; hvordan den psykopatiske kvinnen i filmen nesten uten anstrengelse svinger mellom flere forskjellige personligheter men uten egentlig å være noen. Den skildrer også – akkurat som “The girl on the train” – psykopatens totalt fraværende samvittighet og anger.

For homofile lesere så vil jeg anbefale “The talented Mr. Ripley” fra 1999 som også er en moderne klassiker om en mannlig psykopat som idealiserer en annen mann, men myrder ham når objektet ikke responderer på idealiseringen slik psykopaten ønsket. Deretter overtar han den myrdedes liv, interesser, væremåte og omgangskrets.

Alle tre filmene har det til felles at de er høykvalitetsfilmer som ikke går over styr. Selv om alle filmene inneholder drap så går de ikke i den samme fellen som andre filmer om psykopater; å overdrive blodbadet på bekostning av realistiske fremstillinger av psykopaten. Alle tre legger vekt på psykologiske elementer som vi som objekter lett vil gjenkjenne. Det pussige er at de fleste seere naturlig nok oppfatter disse filmene som thrillere og grøssere, men for mange av oss her på bloggen så var det hverdag å ha en slik person i våre liv. 

Så her er tre viktige filmer alle bør streame, leie eller kjøpe, hvis dere ikke har sett dem allerede. 

Det er bare å sette igang med å poppe popkorn og slå av telefonen 🙂

 

15 kommentarer
    1. Har ikke sett filmen,men har absolutt tenkt å gjøre det etter denne “anmeldelsen”. Pussig nok fikk beskrivelsen frem noen minner fra mange år tilbake etter at jeg hadde reist fra P/N. Skjebnen ville det slik at fra dit jeg hadde flyttet og til jobb, måtte jeg ta buss gjennom en gate der jeg på et punkt så gården jeg hadde forlatt. Jeg ønsket på ingen måte å vende tilbake til P/N. Likevel var det tortur å se dette monumentet over tapte drømmer hver dag. Se inngangsdøren min, se det lyse fra leiligheten der jeg hadde lagt mye arbeid i å skape et hyggelig hjem for familien. Der huserte etter kort tid min x mann med sin nye. Jeg hadde ikke engang fått med meg det som var mitt av innbo. Hver dag ble jeg grepet av sorg og uvirkelighet.
      Når jeg tenker meg om vet jeg ikke om jeg orker å se den filmen.

    2. Takk for tips, den skal jeg se 🙂
      Det finnes massevis av gode filmer som tar for seg både narsissisme og psykopati, der skuespillerne gjør overbevisende rolletolkninger. Jeg legger ut en liten liste under her. Mange av filmene er vanskelige å få tak i, men googler man tittelen på filmen: f.eks Dutch full movie free streaming, så finner man den som regel.
      Å vokse opp med en narsissistisk mor fra filmen Mommie dearest 1981 – https://www.youtube.com/watch?v=EliGqYkFUyY
      Nicole Kidman som manipulerende psykopat – To die for 1995 – https://www.youtube.com/watch?v=aznTvzx76u0
      Mary Tyler Moore som narsissistisk mor, en rolle hun vant Oscar for i Ordinary people – https://www.youtube.com/watch?v=UZYHe8IAlto
      Bette Davis som narsissistisk søster i What Ever Happened To Baby Jane – https://www.youtube.com/watch?v=3qFYjkFCxiE
      Moren til Precious har rollen som narsissisten i filmen Precious – https://www.youtube.com/watch?time_continue=3&v=06ZF3zw1gHs – Finnes på Netflix
      Elizabeth Montgomery som narsissistisk mor og Dale Midkiff som
      den voksne gullungen i Sins of the mother – Full movie – https://www.youtube.com/watch?v=xMnceyT8PtE
      Charlize Theron spiller narsissist i Young adult – https://www.youtube.com/watch?v=okfAW8OztkI – Finnes på Netflix
      Tha bad seed – når et barn er psykopat – https://www.youtube.com/watch?v=ooy8HTb8izw
      Needfull things – Hvordan en psykopat (djevelen selv) konstruerer splitt og hersk situasjoner for å få kontroll over andre menneskers liv – https://www.youtube.com/watch?v=hKCJxsO1jt8
      Savage Messiah – Hvordan en psykopat skaper en sekt – https://www.youtube.com/watch?time_continue=3&v=ERX1ImACfvQ
      Misery – Kathy Bates som tvers i gjennom steike gal psykopat –
      https://www.youtube.com/watch?v=ptpaEntid74
      Street smart 1987 – https://www.youtube.com/watch?v=CBP4TjE5U8Q – Morgan Freeman i rollen som psykopatisk hallik
      This boy`s life 1993 – Robert De Niro som Leonardo Di Caprio sin onde stefar – https://www.youtube.com/watch?v=P28qmkCrNSM
      Riphagen – Nederlandsk film som handler om nederlenderen Andries Riphagen som drev med pengeutpressing mot jøder under andre verdenskrig og som var ansvarlig for hundrevis av dødsfall. Den beste filmen jeg har sett der noen spiller psykopat. Du finner den på Netflix.

    3. The girl on the train er en meget god film som på en mesterlig måte får frem hvordan psykopater og narsissister mishandler oss. Jeg har aldri blitt så gaslighta at jeg totalt har glemt hva jeg gjorde som hovedpersonen i filmen, men narsissisten jeg var sammen med fikk meg til å tvile å lure både på det ene og det andre da jeg var sammen med vedkommende, så om jeg ikke har opplevd det like heftig som Emily Blunt i filmen så har jeg i hvertfall opplevd oppvarminga av en slik mishandling. Og mangelen på kommunikasjon mellom psykopatens ofre, fordi overgriperen setter dem opp i mot hverandre eller fordi de ikke vet om hverandre, er uten tvil overgriperens beste våpen, for når de mishandlede selv har fått se overgriperens sanne ansikt, og neste offer har fått et glimt av det og de da begynner å føre en dialog, da sprekker psykopatens maske, som vi ser i filmen. For dem som ikke tror de har vært borti psykopater og narsissister, så er jo filmer av dette kalibret uten tvil den beste måten å lære om disse parasittene på.

    4. Jeg har lest boka og likte den godt. Nå skal jeg jammen se filmen og 🙂
      Noe av det verste med gradvis å våkne opp fra tåkelegginga er å ta inn over seg hva man er blitt utsatt for i så mange år. Å innse at manipuleringen gikk så gradvis og sakte for seg at man liksom ikke merket det. Jeg er veldig heldig som har klart å komme meg vekk!
      Deretter kommer spørsmålet, når man tenker at man kanskje er klar for å date litt igjen: Hvordan i alle dager skal jeg våge å stole på noen igjen? Hvordan skal jeg klare å unngå å være mistenksom (a la “jeg vedder på at du også er en annen enn den du utgir deg for å være”)? Hvordan skal man klare å være avslappet og å hygge seg når man bare sitter og tolker de verbale og nonverbale signalene som sendes ut?

    5. Tinna: “Å innse at manipuleringen gikk så gradvis og sakte for seg at man liksom ikke merket det.”

      Ja man merker knapt at det skjer. Men faktisk kan det gå veldig fort. Det behøver ikke å ta mange år. I min siste relasjon gikk det ca seks måneder til jeg hadde glemt hvem jeg var innen P.

      “Hvordan i alle dager skal jeg våge å stole på noen igjen? Hvordan skal jeg klare å unngå å være mistenksom”

      Vel, vet du, jeg tror ikke det er meningen at vi skal stole blindt på andre igjen, og jeg tror det er positivt.

      Vi hører hele tiden mantraet om “tillit” og “nestekjærlighet” og har trodd at vi alltid må gi andre mennesker nye sjanser. Hva vi ikke har forstått er at disse budskapene ikke var ment til oss, for vi hadde alltid for mye tillit. Vi trodde at alle var som oss men det var de aldri. Majoriteten der ute har en naturlig skepsis til omgivelsene som vi aldri hadde. Det er dem budskapene er stilet til og ikke oss. Likevel var det vi som tok budskapene til oss.

      “Hvordan skal man klare å være avslappet og å hygge seg når man bare sitter og tolker de verbale og nonverbale signalene som sendes ut?”

      Tja, hygget vi oss så voldsomt tidligere? Når jeg tenker tilbake så ble jeg jo stadig overkjørt fordi jeg var så avslappet og tolererte alt mulig. Jeg mistenker at det var slik for mange av leserne.

      Vi kan slappe av når vi har skapt oss sunne grenser, for da blir vi ikke angrepet hele tiden. Når vi har funnet omgangsvenner som respekterer grensene istedet for å teste dem hele tiden. Det er en jobb som må gjøres, absolutt, men det er fordi vi har noe ugjort – vi skal i voksen alder lære oss noe som andre lærte allerede som unge. Vi får se det som å ta førerkort – de fleste fikk det som 18-åringer, men det er alltid en og annen 40- og 50-åring i klassen, som aldri fikk summet seg til å gjøre det den gang aller andre gjorde det. Det betyr ikke at det er umulig å gjøre det senere 🙂

    6. Likte det siste avsnittet der veldig godt – sammenligningen med det å ta lappen er virkelig midt i blinken. Tommel opp 🙂

    7. Fantastisk svar du har til Tinna. Det er så sant! I alle fall for meg. Jeg leder nå meg selv på en helt annen måte enn før. Og er mye mindre åpen mot fremmede. Ja, i grunn til alle. Men folk er blitt så respektfulle og hyggelige.
      Noen heftige angrep kommer det innimellom fra min sjef som er P. Siste angrep var at hadde fått skriftlige klager på meg fra flere kolleger. Jeg vet jo at dette er løgn. Så jeg klarer å håndtere det med å være korrekt høflig og ikke reagere på noe med følelser eller forklaringer. Håper det varer.

    8. Absolut en film der er værd at se, enig. Den viser forbløffende godt, hvordan det er at være objekt. Hvor misforstået man kan blive og hvor frustreret alting er. Blogforfatter, du skrev et svar længere oppe ….” vi hører hele tiden mantraet om tillid og næstekærlighed”… Det gav mening for mig. Jeg er en af dem der HAVDE stor tillid til folk og GAV rigtig folk mange chancer. Og fik næsten altid at høre af andre, at det var en naiv side. Nu har jeg lært på den hårde måde, efter forhold med P. Jeg kan nu mærke at jeg er langt mere skeptisk, hurtigere i reaktion når folk har behov for at prøve grænser af og der er ting og typer af mennesker, jeg slet ikke vil beskæftige mig med mere. Noget og nogen, som ellers havde min interesse og som jeg var nysgerrig på tidligere. Min rummelighed er indskrænket, der er kommet skår i “uskylden” og godt for det! Jeg er i dag rigtig glad for hvad jeg har lært, omend det har kostet af onde og dyre erfaringer.

    9. Vet er er film vi snakker om, den vil jeg definitivt se! Men denne sangen, Adele – set fire to the rain, en sang jeg alltid har likt, som fikk en helt ny mening etter å ha opplevd en N/P. Tenkte ikke over det sånn før, men ho synger jo om det å bryte fra en N/P.

    10. lest blogg her for første gang.Er en empat som ble utsatt helt fra barndom,og flere fant meg.
      Jeg kjenner igjen masse typiske kjennetegn,men har selv vært utsatt for de mer stille ufattelig utspekulerte “Stille vann har dypest grunn” av begge kjønn.
      Men har også blitt offer for den uhyre karismatiske,sjarmerende (halvsøster) og selvmedlidende -verdensmester i skuespilleri.Noen ganger er de som beskriver og skriver om N/P litt kunnskapsløse ang. alle de som opererer i det stille i bakgrunnen,og som er mega hjelpsomme imot noen som offeret kjenner godt.Min vonde erfaring (også psykologiske trillere) er at det verste våpenet en psykopat bruker,er at ingen vil klare å tro på deg. Angående filmer så var det en der en ung mor,kjempet for å ta med barna å rømme -en USA film,men husker ikke tittelen.Mener Basic Instinct var om en pskykopat også? Følger videre her!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg