Psykopati er mange ting. Det er ondskap. Det er manglende selvinnsikt og manglende identitet. Det er manglende sympati og langt på vei også empati. Det er egoisme på ekstremt nivå. Det er sadisme. Å rangere disse trekkene ved forstyrrelsen er vanskelig. Det røres snarere sammen i en eneste stor lapskaus. Med alle disse hemningene så er det utrolig at en psykopat overhodet fungerer. Dog våger jeg å påstå at en grunnpilar er psykopatens manglende evne til tilknytning.
En psykopat er permanent frakoblet resten av verden, og intimitet hjelper ikke. Det er smertefullt å ikke føle seg som en del av storsamfunnet. Mange av oss har smakt på denne følelsen innimellom, for eksempel i rehabiliteringen etter psykopaten. Vi finner dog alltid en plass fordi vi vet at vi har mer til felles med våre medmennesker enn hva som skiller oss fra dem. En psykopat bøter på sin opplevelse av fremmedgjørelse med et grandiost selvbilde; han/hun er bedre enn resten og har derfor ingen grunn til eller interesse av å føle tilhørighet.
Da vi i vår tid forsøkte å investere i relasjonen med psykopaten så ble vi tilknyttet. Vi anså alt samværet som et gjensidig forsøk på å bli kjent med hverandre og se om det var liv laga for en lang framtid sammen. Det var dog for de fleste en meget forvirrende opplevelse. Forvirringen skyldtes at psykopaten ikke responderte på våre tilnærmelser som normalt. Jeg vil tillate meg å utheve en meget bra kommentar som ble lagt inn på bloggen i dag. Den er verdt å lese i sin helhet.
Han var så god venn og grei mot alle andre enn meg, jeg ble bare dratt ned. Vi snakket om hus sammen, men så ble han rasende når jeg tok det opp. Like etter det endte det i stor krangel og jeg ble forkastet. Han sier jeg var den som gikk, og oppførte seg deretter. Jeg ble på nåde. Krangel om en ferie som ikke ble noe av, følte han spilte på forventningene mine og at det ikke ble planlagt ordentlig. Jeg fikk bare smuler etterhvert og dette gjorde til at jeg dro fra en hyttetur kvelden før, orket ikke mer degradering av meg. Enten sa jeg for mye eller for sa noe rart, eller så sa jeg noe teit osv. Eller hissige utbrudd. Alt hadde jo blitt vridd om, og plutselig var det meg som tok alt initiativ. (Dette er en taus og hemmelighetsfull, kontrollerende og sint p som tok meg med på masse reiser osv. og var veldig på i starten) Da ble han også sur siden ikke initiativet var hans kontroll, og gadd derfor ikke alltid å svare engang. Mye taushetskurer fra han bare jeg hadde vanlige forventninger. Vel, det siste som skjedde var at han prøvde å få meg til å akseptere andre kvinner. Jeg hadde blitt devaluert som kjæreste og han tålte ikke mitt ene krav til at det da bare måtte være meg. Følte meg så ensom og utrygg med han. Har satt inn NK, han er uansett så fornærmet over at jeg sto opp for mine egne behov og dro, så hører ikke fra han nå. Fikk jo avsky og klarte ikke takle mer avvisning. Samtidig følte jeg meg utrygg og redd. Ville kanskje innerst inne vekke noe følelser hos han også. Jeg savner det vi hadde i starten men har innsett det er hekt og avhengighet, ikke kjærlighet. Jeg følte meg jo aldri trygg og alltid forvirret. Tror eneste grunnen til at vi dro på hytta hans var at det ikke er en ny flamme enda. Nesten som han forakter meg fordi han ikke har møtt noen ny… Han prøver alltid å gjøre meg til den gale og snu min virkelighetsoppfatning. Nå må jeg slutte å føle dårlig samvittighet for at jeg dro en kveld før avtalen. Han vil jo uansett ikke ha meg fullt og helt lenger, og bare skuffer og sårer meg. Samtidig fikk jeg noe mer oppmerksomhet enn vanlig,glimtvis med sjarm. Fatter ikke hvorfor jeg ikke bare får helt nok og holder meg der. Kverntankene kommer jo tilbake hele tiden. Hodet mitt vet jo alt, når slutter følelsene mine? Kjente alle romantiske tanker endelig var borte siden sluttet å håpe om fremtiden med han og innsett at han er en tyrann og en P.
Hele kommentaren fra begynnelse til slutt, beskriver en person som famlende forsøkte å knytte seg til en psykopat som ikke responderte på tilnærmingen slik normale mennesker gjør. Vi er vant til at hvis vi gjør gode ting for hverandre så avler det hengivenhet og takknemlighet. Med en psykopat så er det imidlertid ikke slik. Psykopaten leker med oss på et vis som en person som er tilknyttet aldri ville finne på å gjøre. Men fordi relasjonen sjelden er ren avvisning, så blir vi værende. Vi tror psykopaten også er investert. Faktisk slår tanken oss aldri at dette mennesket slettes ikke føler noe positivt for oss, det rimer ikke med hans/hennes pågåenhet. Akk så mye skade vi blir påført mens vi går og venter på at han/hun skal falle til ro sammen med oss. Vi venter forgjeves.
Grunnen til at psykopaten ikke knytter seg til oss, er fordi hans/hennes grandiose selvbilde hindrer ham/henne i det. Det er såre enkelt. Vi er byttedyr. Psykopaten er rovdyr. Løva knytter seg ikke til sebraen den har tenkt å fortære. Det ville også være uhensiktsmessig i en konkurranseverden av den varianten som psykopaten lever i; hvis løva knytter seg til sebraen så vil løva sulte. Psykopaten trenger narsissistisk forsyning for å leve, han/hun kan ikke ha omtanke for de personene som skal forsyne ham/henne med den livsnødvendige bensinen. Da vil psykopaten sulte.
En annen grunn er at psykopaten er ingen. Hvem skal da knytte seg til oss? Personen han/hun designet for oss i starten av relasjonen? Den personen eksisterer ikke. Personen han/hun egentlig er og som etterhvert blir presentert for oss? Den personen er rovdyret. En tilknytning krever kroker. Er to personer knyttet sammen så har de en krok i hverandre. Kroken trenger et feste. Festet er vår omsorgsfulle tilstedeværelse i form av en ekte og grunnlagt personlighet. Det er med vår personlighet vi knytter oss. Psykopaten har ingen slik grunnleggende personlighet. Det er derfor ikke noe feste i ham/henne. Dette forklarer forvirringen offeret opplever; den oppstår av at det ikke er noe å feste kroken i.
Jeg husker hvordan psykopaten kunne gå fra å ignorere meg, utvise åpen skadefryd, nesten angripe meg fysisk, skifte ham fullstendig og bli en lojal valp som ville tilbringe kvelden med meg innenfor en tidsramme på to timer. Og alt skjedde uten eksterne faktorer, ingenting foranlediget den vekslende aggressiviteten og hengivenheten. Med andre ord foregikk alt inne i ham. Det er virkelig meget forstyrrede og farlige mennesker vi har hatt med å gjøre.
Deres tilbøyelighet til å bite hånden som forer dem er ikke normal opptreden. Vi bøyde oss nærmest dobbelt for å tilfredsstille deres behov. Et normalt menneske ville anerkjent vår innsats som den enorme kjærlighetserklæringen den i virkeligheten er. Men psykopatens kaotiske indre vet ikke hvordan han/hun skal reagere. Det er her den manglende sosiale intelligensen blir synlig. De er avhengige av at vi er meget tolerante for merkelig oppførsel. En person med klare og tydelige oppfatninger av rett og galt ville forlatt dem for lenge siden.
De avslører deres manglende tilknytning gang på gang, men vi nekter å se det for hva det er. Mange av oss opplever at psykopaten går direkte fra oss og inn i en ny relasjon, uten tegn til anger, savn eller samvittighet. En person som var tilknyttet oss gjør ikke slik. Ingen normale personer hopper mellom venner, kjærester og samboerskap på denne måten. En psykopat kan sågar forlate sine egne barn og aldri kontakte dem igjen. Dette er ikke en person du ønsker eller trenger å bære med deg i hjertet. Dette var ikke ditt livs kjærlighet. Ditt livs kjærlighet? Han/hun venter et sted der ute, men de finner ingen plass hos deg så lenge du er utilgjengelig og okkupert av psykopaten.
Psykopaten kan late som de er tilknyttet, men kun på overflatisk nivå. En fjern venn eller bekjent vil aldri klare å observere denne meget store defekten i psykopaten. Man må være tett på psykopaten over tid for å kunne se dette. Nesten som han forakter meg fordi han ikke har møtt noen ny, skriver den anonyme kommentatoren. Likevel vil psykopaten på hyttetur med henne. Vi tror det er fordi de er så glade i oss at de ønsker “å ha oss for seg selv”, men slik er det dessverre ikke. Psykopaten holder dem tettest til brystet, som han/hun hater mest. Hvem i sitt gode skinn drar på hyttetur i tosomhet med en person man forakter? Psykopaten gjør. Hva gjør rovdyret når det har klart å isolere byttedyret? Det angriper.
Folkens, det er bare å løpe. Ikke se deg tilbake. Denne personen er meget meget syk. Psykopati er ingen sinnslidelse, det er en personlighetsforstyrrelse. Jeg vil likevel kalle vedkommende syk i den forstand at deres mentale avvik er så stort at de knapt kan kalles samme rase, og det vil aldri bli bedre. Han/hun kommer aldri til å sette pris på deg. Løp og skrap sammen resten av ditt liv. Gjør det beste du kan for å ha det fint uten dette mennesket.
Minner på avvikende nummer og åpningstider for Hjelpetelefonen kommende uke. Se høyremeny for mer info.
Jeg kjenner at at jeg er helt nedkjørt både fysisk og psykisk etter mitt forhold til P. Det er når det har gått en stund etter brudd og ingen kontakt en begynner å tenke.. å det sakte begynner å gå opp hva slags menneske en har brukt all sin tid på,i mange år,å mange brudd.. I forholdet ser en alle tegn og opplever de,men velger å overse.. å så har jo alt vært “min” skyld..
Så jeg er så smått igang med å bygge opp igjen livet mitt❤️
Jeg sliter veldig for tiden, gikk ikke opp for meg at han var p før litt siden, etter mange år ( har ulike årsaker ) men jeg føler meg knust. Er det en der ute som har et godt råd?
ALDRI BLI MED PÅ HYTTETUR
Takk for nok et meget godt innlegg. Dette temaet har så mange sider som bør bli belyst. Det var ubehagelig å lese innlegget, for jeg har selv vært på hytteturer sammen med mennesker som har psykopatiske trekk. Derfor handler en av mine advarsler mot psykopati om å aldri bli med en forstyrret person på hyttetur. Ikke på et sted langt fra folk, eller i en situasjon hvor du ikke har fluktmulighet. Er du usikker på en person, så ikke sett deg i denne potensielt farlige og ganske sikkert, ubehagelige opplevelsen. Når psykopaten har deg på sin arena, kan du nokså sikkert se vedkommendes mørke side, om du ikke har gjort det før. Det eierskapet som psykopaten føler over deg, kommer typisk ganske merkbart til syne om du er på hans tomt.
TIL NINA
Det tar tid å leges. Råd har jeg mange av. Men et viktig råd er å bygge opp sunne grenser overfor andre mennesker, slik at vi ikke tillater misbruk igjen. Det tar tid å endre seg, men det er vel verdt å jobbe for. Vi vil jo ikke havne i armene på nok en person som har onde hensikter. Det tenker jeg er noe av det viktigste. Du må også ta det innover deg at du ikke har gjort noen ting galt. Du skal ikke bære skam.
ANONYM: det er en advarsel jeg stiller meg bak.
Vet dere hva, jeg bærer skam fordi jeg til slutt godtok hva som helst, vendte tilbake to ganger og lot meg lure. Han sa jeg kunne vært hvem som helst, han gratulerer en venninne av med med dagen og ikke meg, han må virkelig mislike meg sterkt, så hvorfor ble han ikke sammen med venninnen han gratulerer enn meg? Jeg er totalt i mot vold, men i dette tilfellet så har jeg av og til raseri tanker!! Jeg godtok alt, og han bare tråkket og tråkket og trokket til jeg mistet nesten 10 kg, var stresser, hadde null selvtillit og selvbilde igjen. Angrer på at jeg brøt null kontakt, dette var nesten glemt, men det skal uansett bearbeides.
Nina: “Angrer på at jeg brøt null kontakt, dette var nesten glemt, men det skal uansett bearbeides.”
Ok, en liten kommentar til dette. De fleste av oss har brutt NK. Vi visste ikke engang at NK eksisterte som fenomen. Med “den store” psykopaten gikk jeg tilbake èn gang. Med en annen psykopat gikk jeg tilbake fire-fem ganger.
Det er ingen skam i dette. Det eneste som er viktig er at EN GANG BLIR DEN SISTE. Du kan trøste deg med at uansett hvor mange ganger du gikk tilbake, så rammer det psykopaten like hardt den dagen du ikke gjør det lenger.
Vet dere hva det værste er?? Han er populær og skaper seg englestatus hvor han enn går, alle liker han, og han gjør det han kan for og bli likt. Den mørke siden fikk jeg alene, og det irriterer meg hvordan de glir gjennom det! At ikke noen gjennomskuer dem, hvem
Så meg oppi alt dette? Hvor sliten jeg var? Hvem skulle hjelpe meg? Nok mas fra meg, jeg skal klare meg fordi jeg skal kjempe.
TIL NINA
Det er vanlig å føle skam etter å ha vært flere runder med en psykopat. Voldsofre føler også generelt mye skam. Det burde man ikke gjøre, og man kan trene bort den skammen. Du har jo ikke vært dum når du lot deg lure, du var optimistisk. Og han hadde vel mange fagre løfter vil jeg tro, som aldri ble noen realitet. Vi har alle vært der.
Du kunne vel vært hvem som helst for han, ja, han røpet seg der. Bruk den informasjonen til å la ham bli hvem som helst for deg. La ham bli “ingen”. Det ER unektelig urettferdig å bli utvalgt til offer. Men det er en realitet, og du må akseptere det for å gå videre.
Til hi av bloggen, og dere andre som ikke dømmer meg. Tusen takk, er dere egentlig klar over hva deres støtte gjør for meg? Dere er virkelig mine helter, selv om jeg ikke kjenner dere, dere skulle bare visst hvor mye det betyr for meg❤️
NINA: De gjennomskuer ham ikke fordi de ikke står ham nær nok, og de er ikke utpekte som offer. Han plager dem ikke. De ser den tilsynelatende sympatiske masken, som er en konstruksjon. Ja det er irriterende. Men det må man godta. Ikke gjør det til et prosjekt å avsløre ham, men ta vare på deg selv. Jo lengre tid du går uten å ha kontakt, jo fjernere blir minnet om han. Les deg opp på bloggen her, det er nylig et godt innlegg som handler om hvorfor ofre for psykopater ikke blir trodd.
Tilknytning? Det har de bare nyttebetraktninger om. Det irriterer meg at folk kan være gift med sånne i årevis og bare bli brukt for hva de har å tilby av støtte og goder. De blir bare brukt og brukt igjen.Man kan lure litt , Og P/N setter på seg sitt barnlige, needy og stakkarslige fjes, og alt fortsetter. stakkars P/N. Disse tilretteleggerne irriterer meg idag. Selv om jeg en gang selv var en av dem. De må bare avsløres og stå igjen som de misfostrene de er! Sålenge noen står last og brast med dem ser de iallefall ingen grunn til å reflektere over egen væremåte.
KIKI:
De kommer aldri til å reflektere over egen være uansett hva som skjer. Og da mener jeg virkelig uansett hva. De har nemlig ingen evne til selvrefleksjon, og greier ikke å se seg selv utenfra, eller se hvilken rolle de selv har i det som skjer rundt dem. Å avsløre dem går jo heller ikke. For de er jo ikke psykopatiske mot alle de møter. De velger seg ut noen ofre, som får all møkka når ingen ser på. Utad fremstår de ofte som joviale folk, og gjerne attraktive.
Normale folk opplever tilknytning til partneren sin, selv om vedkommende gradvis og over lengre tid viser seg som stadig mer psykopatisk, og derfor fortsetter disse ekteskapene en stund. I tillegg så er det jo lite åpenhet om psykopati i samfunnet. Alle vet at de bør gå ifra en partner som slår, men psykopatisk oppførsel foregår mye mer skjult enn fysisk vold.
Jeg må nok si at jeg deler din drøm om at alle mennesker rett og slett skulle kunne gjenkjenne en psykopat idet de begynner å snakke med vedkommende og at de blir luket ut som potensielle partnere i samme øyeblikk – det er dessverre en utopi.
I begynnelsen var det smil og “kjærlighet”men aldri fagre løfter. Tvert i mot bar hele forholdet preg av psykisk mishandling ganske fort. Stadig nedrakking, når jeg satte grenser så truet han med å gå fra meg, kjefting, stadige stikk, en gang fisket vi og han siktet på meg og traff meg med vilje med kroken, det værste var alt det psykiske, at jeg aldri var verdt noe, familien min var ikke verdt noe, tok venner kontakt så prøvde han og distrahere de bort. Han var stort sett sint på meg,alt jeg gjorde og sa var feil. Det jeg ikke forstår? Dere snakker om fagre løfter? Tror jeg må ha hatt en kort begynnerfase og en heavy mishandlings devaluerimgsfase som varte lenge.
Nina: “Tror jeg må ha hatt en kort begynnerfase og en heavy mishandlings devaluerimgsfase som varte lenge.”
Ja, det har du antakelig hatt. Antakelig var du et overgangsobjekt, les om dette i en tekst fra 2015.
Ikke alle følger den samme syklusen. Selv fikk jeg en blanding av idealisering og devaluering helt fra starten. Devalueringen startet på dag fem, deretter vekslet det hver dag, noen ganger fra time til time. Det var noen få løfter i form av future faking, ellers var det nesten bare mishandling.
Som “anonym” svarer deg; vi må akseptere at det ble slik. Det kan være sårt å høre andre fortelle om omfattende idealiseringsfaser hvor de ble båret på gullstol forholdsvis lenge. Hvorfor fikk ikke vi det samme? Men vit at devalueringen rammer alle til slutt, ingen slipper unna.
Jeg tror det du føler på nå er nedverdigelsen. “Hvorfor fant jeg meg i det?”, “hvorfor lot jeg ham slippe unna så billig?”. Man føler seg ydmyket og svak som fant seg i det. Du er også sint, og det er bra. Da vekkes den nødvendige avskyen for å skape emosjonell distanse mellom dere.
Tro meg, jeg vet hvordan du har det. Min psykopat befinner seg meget høyt oppe på den psykopatiske skalaen og ville antakelig skåre rundt 35 av 40 poeng på Hares sjekkliste. All informasjonen jeg fikk til å skrive denne bloggen ga han meg i løpet av kun seks måneder, han oppførte seg med andre ord meget psykopatisk på den tiden.
Aksept er det eneste du kan gjøre. Alternativet er å ta opp kampen med vedkommende, det er det ikke verdt. Du vil bli dratt ned på et nivå hvor du ikke ønsker å være, i tillegg til at du må forholde deg til ham påny. NK er i dine hender, legg ham bak deg med din integritet i behold. Du har ikke gjort noe som har skadet din integritet. Du tror du har, men det stemmer ikke.
Han vet nå at han har mistet makten over deg, tro meg – det er et sjokk for dem. De har så nedlatende syn på oss, de tror de er vår gud og at vi vil dyrke dem til graven. De tror vi ikke har styrken til å gå videre. At vi forlot dem er litt av en skrape.
La det bli med det. Les og lær. Aksepter. Gå videre.
NINA: Man blir jo veldig sliten av å bli kritisert hele tiden, og enda verre er det når man begynner å tro på det. Uavhengig av hvordan man takler mishandling rent intellektuelt sett, så skaper det sår i sjela. Selvfølelsen ryker. Etter hvert oppdager man at det faktisk er langt mer behagelig å være ensom og slippe den stadige kritikken og nedvurderingen, enn å ha selskap av en “ingen” som ikke bidrar med noe særlig konstruktivt. Det er krevende å stadig måtte forsvare seg, forsvare selvet, sette opp grenser og krangle og diskutere.
Det er vel kanskje de mest tålmodige og velmenende blant oss som holder ut en stund. Vi tror ikke helt det vi ser, vi vil kanskje ikke se det heller. Men så blir mishandlingen gjerne verre med tiden, og på et tidspunkt må man ta stilling. Ta vare på seg selv, heller enn å prøve å lege en sjel som uansett for lengst er fortapt. Lenger oppe på denne siden advarte jeg mot hytteturer. Jeg må visst begynne å advare mot fisketurer også. Å få deg rent fysisk på kroken var veldig ondskapsfullt syns jeg.
Jeg vil helst reise ut og banke han!!!!!!! Nå er ikke jeg voldelig( så det blir ikke realitet ) forbanna møkkafolk😈👹
Det stemmer, han så stygt på meg og “fisket meg / slik at kroken traff kinnet med vilje. Han kalte meg pingle, han sa jeg strålte ut negativ energi, han var utro, alt var min feil, han sa jeg bare hadde kjipe ting å gjøre på, når jeg sa han var fin, sa han at jrg bare sa det fordi jeg ville ha det tilbake.
Nina, de driver på sånn. Projisering. Overføring. Dvs. at de tillegger deg sine dårlige sider. Det er jo i realiteten HAN som er pingle, utstråler negativ energi, alt er hans feil, han er utro, han har bare kjipe ting å drive med (som for eksempel å plage andre), han selv gir kun komplimenter i den hensikt å få noe tilbake.
Jeg hører og respekterer det dere sier, men akseptere det? Han har hatt tilgang til face profilen min i 10 år, trodde jeg var borte for godt, livet gikk videre. Til en dag jeg fikk en A ha opplevelse. Han har vært der hele tiden. Den psykopaten du hi snakker om virker også :giftig”( tenker på de stygge blikkene du fortalte om ) får grøsninger. Jeg tar til meg alle råd fra dere, av og til er det utrolig sårt at jeg var glad i en som ville meg så vondt.
Tenker det beste forsvar er personlige grenser. Husker jeg satte grenser for p, da sa han visst jeg mente det, måtte jeg gå for alltid;). Så inn på faceprofilen hans, nesten nøyaktig samme bilde av han og nå .. eksdamen. Med de samme ordene han brukte til meg. Hun ligner på meg også. Nesten en kopi.
Psykopati handler om motsetninger. Psykopaten henger sammen med de han/hun hater og vedkommende elsker å plage de han/hun tilbringer tid med. Det tar lang tid å fullt forstå, og ta innover seg alt rundt psykopatien. Alle psykopater er giftige. De unner ikke andre mennesker noe godt. Vi var glad i et monster, men nå har vi sluttet, eller hva? Vi er hvertfall på avvenning.
Men hvorfor hater de oss? Vi har jo ikke gjort dem noe. Hvorfor ville være kjærester og samboer med en de hater? Hvis så er tilfelle burde de jo unngått oss, ikke innledet et forhold med.
Psykopater liker ikke folks grenser. De ser det som en sport å bryte ned de grensene, på samme måte som hekkeløpere har som mål å hoppe høyere/bedre/fortere.
Nina: de hater oss ikke i den forstand som normale mennesker hater. De trenger narsissistisk forsyning. For å få det så må de holde offeret tett til brystet.
De forakter offeret fordi det er et elskende vesen – noe de selv ikke er istand til og ser som en svakhet. I tillegg forakter de at de er avhengig av et slik offer for å få NF.
Husker han sa til meg: hvis man er glad i en setter dem man fri. ( sagt før forkastelse) men han sa også at jeg kunne vært hvem som helst.
De hater oss nok for godheten vi besitter. Den solide personligheten vi har (joda, vi har nemlig det). De hater oss fordi vi er ordentlige og ærlige og redelige, og fordi vi har alt det som de ikke har: MORAL. MEDMENNESKELIGHET.
Jeg sa tidlig i forholdet: hva var det jeg falt for ved deg? Ment som en lystig spøk , men det randt en tåre ned på kinnet på han … mulig det forklarer oppførselen som kom
P/N har ingen mulighet til å forstå hva de gjør mot “partneren” sin. Å har alltid en unnskyldning om det blir stilt spørsmål. Jeg unnlot mange ganger å spørre om ting,for jeg visste ikke om han ble irritert,å om jeg da satte i gang en diskusjon.. Når en tenker på det nå,så vsr det forferdelig slitsomt.
Bare når vi skulle ut å kjøre bil,så hver eneste gang var det kritikk og banning av andre bilister. Å når vi kjørte forbi fotobokser så dro han bestandig ned solskjermene,for han var ikke interessert i at noen så han. Det var ingen som hadde no med hvem som kjørte bilen hans.
Når han har vært med på bilder som er tatt i forskjellige sammenhenger,gjorde han alltid en “grimase”
Ville kanskje ikke vise sitt “sanne” jeg??
Er ikke grimaser når de bytter maske? Høres helt villt ut, mye jeg har lært på 1 år.
ANONYM: Du har nok rett i alt du skriver. Selvrefleksjon er det nok dårlig med uansett. De har bare en masse unnskyldninger for seg selv dersom noen konfronterer dem. I tillegg til den infame måten å projisere alle egne feil over på andre.
Skrev det jeg skrev i et anfall av frustrasjon over fine mennesker som får livet ødelagt av disse folkene. De strever og strever i hamsterhjulet sitt og skjønner nok ikke hva de står ovenfor. De gir dermed P/N makt til å styre på. P/N i et forhold får også presset eller lurt partneren til å oppføre seg dårlig ovenfor andre. Det er vondt og tragisk.
Nei,hva kan man gjøre? Det er iallefall bra med blogger som denne som kan bidra til at flere ser hva de står ovenfor og kan redde seg ut og videre i livet.
Hei. I går leste jeg gjennom “overgangssubjekt” og alt stemmer. I løpet av 10 år har jeg aldri fått en likes. Har lurt på det, men nå forstår jeg at jeg har vært i spillet hele tiden. Jeg lurer på om familien hans samarbeider med psykopaten, og om de egentlig vet. P gir ut egen musikk som heter chock treatment : ( etter jeg tok kontakt igjen ) kom det opp en låt som het : Get ready for some chock treatment . ( det er mer her ) P skal blokkes ut av livet mitt for godt. Jeg bare lurer på om han egentlig er farlig, om jeg burde kikke meg over ryggen etter blokkering. Det har jo gått bra med meg årene etter, så mulig det er derfor , han venter vel på en mulighet til the big show. Det får han aldri.
Nå forstår jeg faktisk alt. Tatt meg mange år, det er hjerterått og direkte skremmende.
Nina: hvis dere har vært sammen i 10 år så er du neppe et overgangsobjekt. Da er du antakelig en sekundærforsyner – en partner som blir holdt litt i skyggene og aldri får alt primærforsyneren får, såsom offentlig anerkjennelse, bli presentert for familien etc.
Jeg er definitivt et overgangsobjekt, forholdet varte i to år, forkastningen var endelig. Men vi ble venner på Facebook. Siden jeg har klart meg veldig bra etter det ( god jobb og inntekt B,la så har jeg blitt interessang igjen. Tok kontakt i februar ( på face ) og han ville møte meg, spilte med. ( men jeg skjønte ikke hvorfor han ville møte en han hadde vært så stygg med ) jeg har aldri fått en ” liker ” på bildene mine. Men når jeg begynte å være detektiv ser jeg en felles venninne av oss ( som han ble kjent med via meg ) får gode gratulasjonshilsener. Hun var ikke utvalgt, jeg var. Jeg trodde først det var kjærlighet, men det var bedrag. Han mishandlet meg psykisk ganske stygt. Ved Facebook ble jeg likevel ” værende” nytt ” offer” ligner på meg, samme type turer og svar på kommentarer som han ga meg da vi var “sammen”. Han sa selv: ” jeg forteller deg det du ønsker å høre ” han må virkelig mislike meg, fordi det var mye ” Tells ” inni der. Båndet er snart brutt, jeg planlegger null kontakt og sletting av alle spor på face og Internett, vurderer å bytte tlf nr. Nå bare lurer jeg på om han på noen måte kan være farlig for meg ( slik jeg må se over skulderen ) fordi han har lagt ut statuser som : They SEE you ( ulver med lysende øyne ) og be ready for some chock treatment.
Anonym: “forholdet varte i to år”
For to poster siden skrev du ti år. Hva er riktig?
Du veksler også mellom å signere med “Nina” og “anonym”. Dette kan være forvirrende for de som ønsker å hjelpe deg, jeg foreslår at du holder deg til samme alias.
Psykopati: Jeg fikk ikke lov av min P å sette status i “Ett forhold” på FB.. For han mente at det var ikke noe å “rope”ut om.. Familien hans og noen av vennene viste vi var sammen de første årene.. Men til andre sa han at han var singel.. Jeg burde jo stilt spørsmål ved det. Spurte en gang,men da sa han st han hadde ikke behov for å spre det. Etter flere brudd så var familie og venner overrasket når de så meg hos han. De få gangene de var innom han..
Etter forrige brudd når jeg var tilbake sa han første dagen”jeg vil leve livet mitt som jeg vil. Vil ikke ha noen forpliktelser. Å ikke ta hensyn å få dårlig samvittighet for at jeg ikke er sammen med deg da du har barnefri” Å det var helt i orden for meg. Ganske spesielt!
Ok, det er notert. Beklager forvirringen, av og til : går det et lys opp for deg og du blir litt ” revet med av din oppdagelse ” Litt over 2 år i forhold ( også samboer ) men 10 år på Facebook som ” venner ” der det ikke har vært noe kontakt ( før nå senere )
Anonym45: “Jeg fikk ikke lov av min P å sette status i “Ett forhold” på FB.. For han mente at det var ikke noe å “rope”ut om.”
Det er fordi de sjelden er tro. De har flere partnere, som tror de er enslige. De manipulerer mange mennesker samtidig.
Så har du de tilfellene hvor du får ingen anerkjennelse, men den neste partneren får alt du aldri fikk, som bilder på facebook, dyre ferier, introduksjon til familien og samboerskap.
Det er fordi du enten var
1) et overgangsobjekt, eller
2) sekundærforsyner.
Du var aldri tiltenkt rollen som langtidsobjekt. Det betyr ikke at de elsker langtidsobjektet, det betyr bare at du i deres øyne ikke egnet deg som langtidsobjekt.
“jeg vil leve livet mitt som jeg vil. Vil ikke ha noen forpliktelser.” Ja det sier de jo nettopp for å kunne vingle mellom flere partnere uten at du stiller spørsmålstegn.
Så en you tube video om det ( inner integration ) : breaking the denile
Psykopati: Men han var sammen med meg i 8 år. Så de første årene var jeg med på bursdager ol til familien hans. Å barna mine var involvert.
Men etter flere brudd så ble jeg mindre og mindre involvert i sånne ting. Å barna mine var ikke med dit de 3siste årene. For jeg ville ikke at de skulle vingle sånn.
Jeg var hjemme hos han mens han var å spiste middag hos sine.. eller var i bursdager.
Det å begynne å forstå at en ikke har betydd no særlig er vondt.
“Ville kanskje ikke vise sitt “sanne” jeg?” Vel, jo mer jeg leser her på bloggen og andre kilder, kombinert med personlig erfaring, så tenker jeg at de har kanskje ikke noen “sanne jeg”, eller noen egentlig personlighet, som er konsistent, sånn som de fleste av oss har. Vi mennesker har jo interesser, meninger og preferanser som holder seg ganske konsistente over lang tid. Det kan virke som psykopater mangler dette.
ANG. HAT
Jeg tror hatet psykopaten har overfor oss, kanskje dypest sett også handler om at de hater seg selv, i tillegg til at de hater alt ved andre mennesker som de ser på som svakhet (følelser, tårer, godhjertede handlinger). Jeg tror ikke psykopater liker seg selv i det hele tatt. Selvbildet deres er kunstig, det er oppkonstruert, falskt. Det er maske. En person som liker seg selv, har det trivelig i eget selskap. Og trenger ikke 4 elskerinner for å få hverdagen til å bli levelig.
Psykopati: Når en er sekundærforsyner så er det fordi p ikke har noen andre på det tidspunktet. Så da er jeg bra nok? Men likevel har jeg ikke betydd no i løpet av 8 år? Å bra etter brudd og taushetskurer? Fordi den andre “partneren” ikke orker mer? Så da har jeg blitt tatt inn i varmen igjen til eventuelt nye partnere begynner å stille krav?…
Min P ville ikke at vi skulle flytte sammen for han hadde behov for “alenetid”… Han trengte det sa han.
Anonym45: en sekundærforsyner er nære venner eller slektninger som de ikke er direkte intime med og som de ikke hyperfokuserer på (men likevel kan gjøre i perioder). Det kan også være partnere som blir devaluerte, ekser eller beundrere som ønsker å blir primærforsynere og derfor dyrker psykopaten.
Dette er reservene, de psykopaten tyr til for narsissistisk forsyning i de periodene hvor de mangler en fungerende primærforsyner.
En sekundærforsyner skiller seg fra overgangsobjektet på den måten at overgangsobjektet er primærforsyner i en meget kort periode.
Det er virkelig interessant det med langtidsobjekt, overgangsobjekt og sekundær forsyner . Jeg var et langtidsobjekt , men han viste aldrig billeder af os sammen på Facebook . Da jeg spurgte ham om, hvorfor han ikke viste billeder af mig og vores familie..fik jeg kun en masse ordsalat og noget med, at han brugte jo ikke FB så meget. Efter jeg er er kommet væk ( han prøvede længe at få mig tilbage ) fandt han hurtigt en ny og nu poster han alt..og jeg mener alt.forlovelse, flyttet sammen, bryllup, hussalg alt bliver lagt ud . Vores fælles datter læser alt om ham på F B , han fortæller det ikke til hende først. Meget underligt. Efter jeg flyttede , sendte han mærkelige beskeder på MMS , feks…bålhygge er bedst når man er to og et billede af vores have med bål, og P der sad med en øl. Eller et billede af et haveredskaber, hvor han skrev..hvem mangler der her ( det var så mig ) jeg syntes dengang det var så mærkeligt..nu forstår jeg det…det er jo stort set de samme mærkelige ting vi har været ude for. Jeg var også utryg ved min P mange gange..jeg kunne ikke sige hvorfor, men når vi var på afsidesliggende steder, kunne jeg få en meget utryg fornemmelse og tog ofte mine forholdsregler.
Jeg ved stadig ikke om jeg havde en meget lang idealiseringsperiode , eller om han bare levede et dobbeltliv og derfor ikke devaluerede mig før langt inde i forholdet.
NINA: Når det gjelder farlighet, så er det dessverre vanskelig å forutse. Jeg ville tatt i betraktning hva han har gjort mot deg tidligere for å vurdere dette. Hvis han dukker opp på din adresse uten at du har invitert han, og ikke forlater stedet, kan du ringe politiet. De kan bortvise ham for 24 timer uten noe videre juridisk grunnlag enn det faktum at han “presser seg på” uønsket. Ikke slipp ham inn for å prate. Psykopater ønsker ikke å løse noen ting. De vil bare huke folk inn i spillet igjen.
Psykopati: Det er vanskelig å skjønne. For jeg har trodd at i alle disse årene har jeg betydd no. Jeg har jo vært hos han veldig mye. Så jeg har jo trodd at alle gangene han har tatt meg tilbake er fordi han savner meg og det er meg han egentlig vil ha.
For vi har jo hatt stunder som har vært fine,å jeg har fått en følelse av at det var bare meg for han..
Kanskje han “besøkte” andre partnere når jeg var hos han da. For når jeg var der kunne han ikke ha de der. Å jeg så heller ingen tegn på at det hadde vært noen der når jeg kom tilbake etter at jeg hadde vært hjemme noen dager.. alt var likt.. Det var ikke mer søl i oppvaskmaskinen eller no mer søppel. Ikke handlet inn no mat. I perioder så jeg faktisk gjennom søpla for å se om jeg så no “mistenkelig” Da er du paranoid.
ANONYM45: Jeg tror det er en stor mulighet for at han har besøkt andre kvinner når du var hos han. Å lure folk på den måten underholder dem veldig – at du er så dum at du sitter i hans leilighet og venter mens han kanskje ligger med en annen, er på romantisk middag eller noe slikt. De elsker det.
Å finne tegn på at andre kvinner har vært på besøk, er ikke alltid lett, da vi i starten ikke legger igjen noe særlig hos fyren vi dater. Søppelanalyse gir heller ikke klare svar. At man blir paranoid er helt naturlig. For en stund siden gjorde jeg noe pussig da jeg var på det siste besøket hos en psykopat. Jeg hadde glemt at jeg hadde lagt min telefon på et sted der han kunne finne den (han er en snoker). Han stod og skrellet reker. Så da jeg gikk og hentet telefonen min, luktet jeg på den for å finne spor på at han hadde vært inne på min telefon. Sprøtt, ikke sant?
Det “farlige” gikk ved ” manipulativ halvaggresiv dominant og kritiserenede p med onde øyne. Derfor jeg lurer på hva “han egentlig er i stand til”. Jeg har også lurt på “hva de biter deg med når de har funnet deg ( offeret ) jeg har aldri opplevd maken til intens forelskelse og lykkerus hele mitt liv. Det satt også veldig superlimt godt.
Så interessant og god tekst, jeg leser den om og om igjen. Begynner å forstå mye av hva som skjulte seg bak masken og alle angrepene mot meg nå. På hytteturen forsto jeg også, at uansett hvor mye jeg investerer i forholdet og glatter over, så er det ingen tilknyttning å hente hos han. Jeg kan byttes ut nårsomhelst. Han kan aldri gi meg noe annet enn utrygghet, forvirring, pluss ett liv i ren tyranni. Jeg klarte ikke å sove den første natten, følte bare kulde og ingen nærhet. Det første jeg hørte da jeg sto opp neste morgen var at han ropte, hva er galt med deg? Gikk på eggeskall hele dagen, og fikk slengt ,hold kjeft, om jeg forsiktig fortalte at jeg ville hjem den kvelden siden ikke var i form. Han tok det selvfølgelig som kritikk, og brøt hele relasjonen med meg siden jeg valgte meg før han. Etter det var jeg redd resten av dagen. Ja, langt fra folk og hadde ingen ting jeg skulle ha sagt. Har blitt utskjelt uten grunn på hytta hans sist sommer, uten ordentlig grunn. En gang var grunnen at jeg ikke hadde med oss venner dit, siden han var stuck med meg, og kjedet seg i samtaler. (Jeg trodde vi hadde hatt fem fine dager sammen.)Jeg var så i tåka så min forelskelse/hekt overkjørte all mishandlingen. Men i år, tok all mishandlingen over følelser heldigvis. Instinkt mitt våknet opp, og jeg hørte på det denne gangen. Følte meg aldri hjemme sammen med han. Hver gang jeg nærmet meg noe, ble jeg kjapt kastet ut i kulden igjen. Aldri møtt et så frekt menneske i hele mitt liv.
MARI: Det er kjempefint at du har kommet så langt at du begynner å forstå hva som skjer, og at intellektet ditt kobles på. Ofte er vi så påvirket følelsesmessig når vi har med slike folk å gjøre, at vi nesten glemmer å tenke fornuftig. Utrygghet er deres varemerke, det er det de spiller på. Du får aldri noe kjærlighet eller noe som er ekte fra en psykopat. De næres av spill. Vi andre blomstrer når vi opplever trygghet. På den måten er vi og psykopatene fundamentalt forskjellige.
Anonym: Ja,det er sprøtt hva disse menneskene gjør med oss.
Han kan ha besøkt andre partnere når jeg har vært der. Men jeg tror ikke det var noen hos han når jeg var hjemme hos meg selv. For jeg hadde litt ting som lå litt rund og klær på badet.. Så da hadde andre partnere sett det. Men det hjelper ikke å tenke på det. For uansett har disse menneskene tråkket en så langt ned. Det er “syke” mennesker. Som får oss til å gjøre syke ting…
NINA, du må nok leve med en viss usikkerhet med tanke på hva han egentlig er i stand til. Men det at han ikke forfølger deg ved å dukke opp hjemme hos deg og slikt, er jo bra. Du bør prøve å roe deg og ikke nøre opp under frykten, samtidig er det lurt å gjøre noen grep for å trygge hjemmet ditt, hvis du bor sårbart til. Jeg vet ikke om du bor i blokk eller hus eller hvor du bor, men det finnes tiltak å gjøre om du oppfatter situasjonen farlig. Jeg byttet utgangsdør etter et forsøk på å slå meg ned, og har følt meg veldig trygg etter det.
Utrolige ens vore P/ N er. Jeg ville overraske min med lækker mad en fredag aften, da han kom sent hjem. Han var i dårligt humør lige da han kom ind af døren og sagde så..man kan da ikke spise den type mad på en fredag og så smed han min mad ud og sad og var sur resten af aftenen. Jeg sagde at nu måtte han altså holde op og at det faktisk var mig der skulle være sur, eftersom han smed min mad ud . Derefter gik han i seng og så var det tavshedskuren næsten hele den efterfølgene dag. Det var der det gik op for mig, at han muligvis havde en forstyrrelse af en eller anden art ( og pga mange andre mærkelige episoder ) jeg konfronterede ham og sagde at det ikke var normalt at opføre sig på den måde .Hans svar var..så kan du jo bare gå , jeg er ligeglad , du vil jo bare skændes.
Det var efter episoder som disse , jeg begyndte at Google personlighedsforstyrrelser og havnede tilsidst på denne blog. Det var på samme tid skræmmende og en lettelse at læse alt her , for næsten ALT hvad jeg læste passede på min P .
Takk for svar, aldri tendenser til fysisk voldelig mer ekstrem psykisk voldelig.
Er i planleggingsfasen hvordan bryte alle spor, tilogmed face b profilen skal bort. Det er ikke så lett, fordi jeg har ” en som betyr ekstremt mye for meg” der, tenk hvis p søker dette mennesket opp, jeg kan ikke slette profilen til det mennesket. Men skal hindre andre innsyn.
Jeg har vært litt urolig ja, men har fått oppleve “breakthrue”. Har forstått hele sammenhengen, det krever en del, tro meg.
Tusen takk for svar, ønsker alle en fortsatt fin pinse:)
ANONYM45: Nå skal jeg dessverre frata deg nok en illusjon. At dine klær henger rundt omkring, spiller ingen (negativ) rolle for psykopaten. Min P syns det er kult å beholde klærne til kvinner han har forkastet. Har kjempet for å få tilbake mine klær, fordi han digger å ha damers eiendeler i leiligheten sin.
MARY, den middagen forløp på den måten fordi i psykopatens verden skal alt skje på hans (evt. hennes) premisser. De hater alt som er planlagt av den andre part. Alt skal skje i deres regi. For det er et spill, det hele, hvor det er psykopaten som trekker i alle tråder, og kun under de betingelser, er det gøy for P.
Til Anonym:
Det er ikke igjen noen klær hos P nå. Jeg tok med meg alt mitt når det ble slutt. Men når vi var “sammen” så hang det litt her og der. Derfor jeg mener at han kanskje ikke hadde no besøk av andre “partnere” For da hadde de sett det…
Noe jeg la merke til på slutten var at P flirte av meg når vi diskuterte forskjellige ting.. Å virket oppgitt over mine meninger. Han så aldri på meg når vi diskuterte,men hadde ett flakkende blikk.. å armene gikk..
Flakkende blikk er aldri bra, har også lagt merke til at det ene øye (puppilen skyver ut til ene siden ) som om de ikke har “et direkte sterk blikk” men et mer “på ville veier blikk”.
ANONYM45: Poenget mitt er at dine klær i hans hjem ikke har noen som helst sammenheng med hjem han inviterte dit. Han bryr seg ikke om slike konvensjoner.
ANONYM45: En tilleggskommentar: P har alltid en god forklaring overfor den nye elskerinnen når det gjelder hvorfor det er dameklær i leiligheten. P følger ikke vanlige regler, og det nye offeret tror på hans forklaring. Derfor kan det nye offeret gjerne ligge med P selv om ditt tøy ligger på badet.
ANONYM OG ANONYM45:
Det blir brukt til sjalusifabrikkering. Psykopaten hinter til at det er andre kvinner/menn i hans/hennes liv ved å la klærne ligge synlig i boligen.
ANONYM45: Jeg skjønner at du vil ha en illusjon om at han hvertfall ikke gjorde det og det. Men det gjorde han sikkert, og psykopater er kapable til all slags kjølig oppførsel. De bryr seg ikke om vanlige konvensjoner og regler og høflighet. De er rovdyr som skal fortære et bytte. Å henge igjen tøy hos en P er trofe for han. Da du hadde dine klær hos han, så var det ingen vaksine mot at han skulle forføre andre. Men for mennesker som er normalt psykologisk utrustet, så vil en annen kvinnes eiendeler vekke en reaksjon. Men i psykopoatisk sammenheng, er slike eiendeler bare enda mer fuel. Bevis på at du er hekta.
PSYKOPATI: Takk for faglig innspill, begrepsfestet; sjalusifabrikkering. I tillegg så tror jeg visse P opplever klær og andre etterlatte gjenstander som bevis på deres attraktivitet. Som de kan vise til andre. Min P var sint hver gang jeg fylte bagasjen med mine egne ting og dro fra han. For han mente at alt mitt var hans. Han fleipet til og med med den setningen: Alt ditt er mitt.
ANONYM: Ja, jeg tror de liker å beholde trofèer, som du skriver. Trofèene bruker de dog kun til egen del, og ikke til sjalusifabrikkering.
Så P starter nye forhold med løgn.. For det er jo det som blir gjort om fortsatt har mine ting liggende synlig. Å den nye ser det.. Han må jo da snakke veldig godt for seg.. Men det er jo det de gjør i de fleste sammenhenger. Klarer å snakke for seg. Derfor de klarer å komme seg unna med det meste.. Fantastisk!!!! 🙁
Jeg så aldri andres ting i huset til P..
unntatt en gang helt i begynnelsen av forholdet hvor det lå en hårstrikk på nattbordet. Å den var ikke min. Når jeg spurte ble han forferdelig sur å skuffet for at jeg trodde han hadde hatt andre der. Snuddd ryggen til og sovnet. Å jeg vet strikken ikke var min,for jeg hadde ikke den fargen på mine. Men jeg lot det være med det. Selv om jeg viste.
Å jeg vet i dag at jeg hadde rett,for jeg fant ut av utrolig mange utroaffærer etterhvert..
Min P brukte datteren som forklaring på hvorfor det var hårstrikker og neglelakker i friske farger på badet. Vel, datteren hans har en annen stil enn lilla og rosa, men han brukte datteren for alt hun var verdt. Når han skulle få besøk av en annen dame, ljugde han og sa at det var datteren som skulle komme.
Hei! At feil person skammer seg er ikke noe nytt, sånn er mennesket med et normalt følelsesliv hvor ansvarsfølelse er en av hovedaspektene. Som det lille barnet føler skyld og bærer skammen når det blir misbrukt og kona (vet menn også er utsatt) skjuler mishandling og rusmisbruk i hjemmet, føler offeret, i et forstyrret forhold, skam og saumfarer seg selv for skyld i galskapen de er spunnet/lurt inn i. Man greier ikke fatte at noen med viten og vilje kan være så djevelsk. Konklusjon: For å forstå idiotien må man selv være idiot. M.a.o. det at vi aldri 100 % greier forstå ondskapen/terroriseringen man blir foret kontinuerlig med, at tankene aldri helt greier slippe det man har vært utsatt for, selv om det avtar mer og mer med NK og tiden, forteller det om et normalt sinn, som innehar alle sanser godt utviklet, hvor man ikke overfører egen dårskap over på andre, men tvert i mot synes synd på den destruktive stakkar’n… Reflekter over dette og forstå at skammen tilhører overgriper og ikke den som har så mye godhet å gi at det blir utsett som ei gullgruve for det alltid jaktende rovdyret. Det lever faktisk også menneskelige “rovdyr”, ikke i egne revir, men midt iblant oss og deres agn er rå ondskap…
lillian: mange kloke ord her.
Med tanke på tilknyttning og at psykopati er en tilknyttningsforstyrrelse.
Jeg har lest og på mange måter erfart at P deler verden ( mennesker ) inn i tre
1. De som P anser som svake, de som de misbruker, utnytter og tråkker på
2. De som P er totalt likegyldige til, de som ikke gir P noe, og som de defor totalt ignorerer og overser
3. De som P frykter, de hele, sterke og sanne menneskene, de som utstråler autoritet og styrke, de som P frykter å kunne ” tape” overfor.
Dette er kanskje ikke helt korrekt beskrivelse av de ulike gruppene, men jeg selv mener å ha sett og opplevd en slik rigid kategorisering fra en P.
Kan det være tilfeldig eller er det et karaktertrekk. ?
Er det noen som har synspunketr eller betrakninger på dette ? .. det omhandler jo på en måte tilknytning eller mangel på evne til tilknytning .
Anonymia: jeg tror du absolutt er inne på noe her.
Jeg vet ikke om psykopaten flokker befolkningen i kun tre grupper, men de tre du nevner her eksisterer definitivt.
Også tror jeg det finnes blandinger, for eksempel en miks av gruppe 1 og 3; ofre som psykopaten anser som svake og forakter for deres følelser, samtidig som de også frykter deres styrke.
Vi må rett og slett se på det som en kamp. Kjempe oss ut fra et liv i mareritt. Det er altfor krevende å være i forhold med så aggressive, manipulerende og falske mennesker. Jeg gjorde ikke annet enn å analysere hans adferd, klarte knapt jobben min. Man blir gal av det, redd deg selv og kom deg vekk. Det er mange bra der ute og kjærlighet finner man igjen. Prøver å tenke på min P som en fjern person, selvom NK nettopp er innført. Visualiser andre inn i livet ditt istedet.
Mari: Ja,Det er forferdelig slitsomt være i ett forhold med P/N.. Klarte liksom ikke å slappe helt av,selv om det var fine stunder å. Som kanskje ikke var ekte fra hans side.
Veldig vanskelig å stole på de,for det er mye løgn.Men etterhvert så finner en seg i det. Det skjer noe med oss i forholdet. Vi godtar alt,for å få være sammen med det ene mennesket. En blir forvirret,ukonsentrert og “gal”
Men etter mange år med mennesket er det vanskelig å få han bort fra tankene. Men er på vei!
Hm, merker jeg har mye å lese,det kommer stadig mer informasjon.
Jeg lurer på om p kan samarbeide med øvrige familie, det kan nesten virke slik i mitt tilfelle. P reise også innom en venninne av meg og mine foreldre før han traff meg igjen ( og det var bare 2 gang vi møttes )/ Jeg tor han skulle sjekke forsvaret mitt.
Høres helt utrolig ut, men mitt kjernesår var en stor “lykkelig familie,” de ga meg det. Så startet devalueringen.
Jeg tror ikke min var utro, han løy nok ikke da vi var kjærester. Han hadde en haug av venninner, men de møtte jeg og. Hun ene (fra utlandet) bodde hos han som venninne, noe jeg bare måtte akseptere. Om jeg ble sur, hadde han kuttet ut meg helt uten videre. Det var mer triangulering med hvem han syntes var int til å snakke med. Etterhvert ikke meg, jeg ble uinteressant. Han ville at alle skulle dyrke han, men han var nesten for arrogant til å ha fysisk med flere. De var mer fungerende som beundring for han og hans talent. Jeg hadde en lang idealisering periode men med mye frekkheter manipulering, taushetskurer, kontroll, kommandering og utbrudd. Så det var meg som holdt igjen det første året, men desverre ikke med følelsene mine. Da han vant meg, ble alt verre, og jeg ble mer mishandlet. Mye trusler og ren sadisme kom fram. Nå på slutten følte jeg meg mest brukt og kun når det passet han. Han stilte aldri opp for meg og jeg kom til sist. Jeg mistet vel tilliten til han og vår fremtid sammen, siden han skrudde på reset hver gang jeg krevde noe fra han, dvs å sees mer en en to dager i uken. Om jeg spurte spm om hva han skulle i helgen, følte han seg kontrollert og jeg fikk kjeft. Han var mye gretten og irritert på meg, og om jeg sa noe var det også galt. Umulig å leve med en så krevende person, og synes det er helt rart jeg savner han og sliter med bruddet. Tror planen for meg var å ha meg der så lenge jeg oppførte meg helt ydmyk, så var vel videre planen at han kunne være med andre også, etter degraderingen. Det gikk fra å flytte sammen til knapt møtes uten forpliktelser for han på to uker.
Mari: “Jeg hadde en lang idealisering periode men med mye frekkheter manipulering, taushetskurer, kontroll, kommandering og utbrudd.”
Dette er ikke idealisering. Det er devaluering. Når de begynner med dette så er idealiseringen over.
Min erfaring er at P kan bygge relasjoner og “bli venner med” hvem som helst for å skade deg. Mine kolleger og venner var plutselig på hans side.
Min erfaring er å konsentrere seg om å gjøre en god jobb, være en god forelder og bygge relasjoner til dem som P ikke kan bruke. Dette gir god feedback fra normale sunne mennesker og bidro til min heling.
Det hjalp også å synes synd på han og gjøre han liten og patetisk når jeg tenkte på han/relasjonen.
ANONYM :
Du har helt ret med den middag min P smed ud, han havde selv lavet den samme ret ( ganske vist ikke på en fredag ) mange gange .Det passede ham bare ikke at jeg havde lavet den. Jeg sagde endda til ham, kan du så ikke se bort fra menuen og tænke, at jeg har lavet mad til dig fordi jeg vil glæde dig, nu når du kommer sent hjem. Jeg forstår nu, at det er fordi han ikke forstår at glæde sig over sådanne ting. Hvis det var mig, ville jeg se bort fra menuen ( hvis det var noget jeg ikke brød mig om ) og være glad for, at det var en ting han havde gjort for at glæde mig…men sådan tænker en P ikke…
Vedr. Trofæer…nu bliver det virkelig skummelt syntes jeg…Efter jeg var flyttet fra min P , vi var blevet skilt og han prøvede alligevel at få mig tilbage på alle mulige måder. Jeg havde på det tidspunkt ikke indført Gråstensmetoden endnu . Min P kom af og til med ting til mig fra vores fælles hjem til min lejlighed…selvom jeg var flyttet meget langt væk. Det undrede mig helt vildt , at han ville have en lille dims fra min nøglering . Han spurgte om den mange gange og tilsidst sagde jeg..hvad vil du dog med den og han svarede at han kendte en der samlede på de der små dimser . Det lød så usansynligt syntes jeg ..nu forstår jeg det måske. Han fik den ikke !
Mary: “Jeg forstår nu, at det er fordi han ikke forstår at glæde sig over sådanne ting. Hvis det var mig, ville jeg se bort fra menuen ( hvis det var noget jeg ikke brød mig om ) og være glad for, at det var en ting han havde gjort for at glæde mig…men sådan tænker en P ikke…”
Dette er meget riktig og viktig. Det som er nokså tydelige kjærlighetserklæringer for normale mennesker, er nokså uviktig for psykopaten fordi det gir mindre potent narsissistisk forsyning.
Psykopati: Jeg var sammen med min P i 8 år. Hvordan kunne jeg da være ett overgangsobjekt eller sekundærforskyner? 8 år er jo lang tid.
Anonym45: du var ikke et overgangsobjekt. Det er ikke det samme som sekundærforsyner.
Jeg har lest dine mange kommentarer. Det fremstår for meg at du vekslet mellom å være primær- og sekundærforsyner.
Mente med idealiseringfase-at det var et år med mye reiser, oppmerksomhet og han ville vise meg fram til alle og familien sin. At han krevde hele meg osv. Etterpå var det meg som måtte konkurrere om tiden hans og aldri fikk være med.
Mari: “At han krevde hele meg osv. Etterpå var det meg som måtte konkurrere om tiden hans og aldri fikk være med.”
Ja. Dette du beskriver her kalles “det manipulative skifte”, som du bl.a. kan lese mer om i min bok.
Min P – som jeg har to barn med og som jeg derfor må ha noe kontakt med – anklager meg for å hate ham fordi jeg verken vil møte ham eller snakke med ham. Jeg har aldri nevnt ordet hat for ham i det hele tatt. Men han har mistet søplebøtta si – meg – og dermed sin primære kilde, slik jeg ser det. Vi var sammen i 20 år så jeg var vel da et langtidsobjekt. Jeg husker at jeg ofte stusset over at han alltid så ting svart/hvitt, aldri noen gråsoner. Aldri evne til å skille sak og person eller det å “være enige om å være uenige”. Slik sett kom teksten din helt passende!
Psykopati; Takk for svar:-) Det er ikke så lett å forstå alt det her…
Tinna: “anklager meg for å hate ham fordi jeg verken vil møte ham eller snakke med ham.”
Det er projeksjon. Det er han som hater deg. Vet du hvordan projeksjon foregår?
Jo, egentlig… Han beskylder meg for ting som handler om han selv. Så han hater meg for å ha forlatt ham, rett og slett. Men det blir kanskje “enklere” for ham å beskylde meg for det?
Tinna: Ja, men det foregår ubevisst og refleksivt. Psykopaten kan ikke selv identifisere projeksjonen, fordi de mangler selvinnsikt. For alle andre er den åpenbar.
Tinna: og… han hater deg ikke for å ha forlatt ham. Han hater deg for ALT, fra dag èn. Det er brutalt, men bruk det til å fjerne deg ytterligere.
Den skal jeg kjøpe! Takk for svar.
Hvordan kan de klare å tilbringe så mye tid med noen de hater???
Jeg får frysninger av dette og blir litt redd… Snart er det skoleavslutninger og vi må møtes. Gråsteinsmetoden next!!! Er hatet også forklaringen på at han legger ut mye rart i sosiale medier der han framstiller seg som et offer? Jeg tenkte at det var for å sanke sympati, men er det pga hat? En trøst er det jo at mange andre reagerer på utspillene hans og synes det virker rart.
Anonym45: for å plage dem. De kan ikke plage dem hvis de ikke tilbringer tid sammen.
Tinna: det kommer an på hva han legger ut. Sympatifisking er også viktig for psykopaten og især for narsissisten.
Min P sa at jeg var den snilleste han viste om,klarte aldri å være langsint/lenge sur på meg,sa han(noe taushetskurene Røpte ikke stemte)) å at jeg alltid ville være “gojinta”
Anonym:: idealisering
Psykopati: Det var min kommentar om den snilleste osv. Glemte 45 bak.
Så de kan bruke idealisering nå og da gjennom hele forholdet? Er livet deres basert på å plage andre? Er de noen gang glade og lykkelige?
Anonym45: ja, ja og nei 🙂
Fantastiske mennesker!!!!!
Det er krevende å ta innover seg hvor ondskapsfulle disse menneskene er. Og hvor grenseløse de er. Så derfor vil jeg understreke noe dere kanskje fortsatt synes at kan virke corny: Ikke bare har psykopaten flere “kjærester” (vel, ikke kjæreste da, de blir aldri glad i noen, og det er mer riktig å kalle det elskerinner). Men det hender også rett som det er at flere jenter vet at de dater psykopaten, og de godtar det mer eller mindre stilltiende. Min P har hatt stor glede av å besøke meg mens han hadde en dame i sin egen leilighet, for å nevne et eksempel. Jeg hadde mye klær hengende synlig i hans leilighet mens han inviterte andre jenter dit (ja elskerinner) uten at han syns det gjorde noe. Han har også gitt bort elskerinners klær til andre jenter. Jeg selv savner noen favorittplagg som jeg ikke aner hvor har tatt veien.
Jeg syns teknikken med å se på han som stakkarslig og til og med død, fungerer veldig bra. Nå er jeg såpass heldig at jeg har gode grunner til det, da P på mange måter er blitt innhentet av skjebnen og ekstremt dårlige valg i livet. Tikker det inn en melding fra han nå, så sitter det i ryggmargen min at det som står der bare er tull og vas, og at det dreier seg om å fiske etter min oppmerksomhet. Bare løgn og tullprat alt sammen.
ANONYM: “Tikker det inn en melding fra han nå, så sitter det i ryggmargen min at det som står der bare er tull og vas,”
Du har med andre ord ikke full NK. Det er ditt valg, men jeg blir nysgjerrig på hvordan det fungerer for deg?
For meg er han ikke så mye et menneske lenger. Det er også mange år siden jeg var romantisk interessert i vedkommende, han ble heller en slags venn etter hvert. Han ble gradvis mer og mer et menneske jeg syntes synd på. Han visner hen i mitt blikk. Vet at alt han sier kan være tull, så ordene har ingen verdi for meg. Jeg vurderer ikke engang å ta det han sier alvorlig. Har aldri hatt full NK. Heller gråsteinmetoden. Aner heller ikke hvordan det er mulig å blokkere han fra å ta kontakt på den måten han gjør det nå, rent teknisk. Vi har maaaange felles bekjente. Det er absolutt ikke aktuelt å droppe kontakt med noen av dem.
ANONYM: ok. Ja, det er et spørsmål om emosjonell distanse. Jeg har en psykopat jeg har full NK med fordi det påvirker meg for mye å høre fra ham, men også fordi han er av den typen som vil sabotere mye hvis han har mulighet.
Så har jeg en psykopat som NK ikke er nødvendig med, han ryster meg ikke lenger hvis han kontakter meg. Han er også av den mildere, mindre farlige sorten.
Ja, det er absolutt et spørsmål om emosjonell distanse. Og jeg ser at han nå er helt grå i håret, håret som han er så voldsomt opptatt av. Økonomien blir stadig verre. Han blir stadig en større belastning for sine barn. Han har vært i fengsel. Han er en taper, men det er ikke synd på han, for han har lurt så mange, og vært en stor belastning for mange. Ødelagt mange mennesker med sin hensynsløse oppførsel. Han har ledd av kvinner som er interessert i han og som gjør alt for ham. Skulle jeg nå tro at jeg kan få noe glede av hans selskap? Nei. Han er kun en belastning, selv om han kan smile og ha det innimellom. Våre felles bekjente ser det de ser. Det er ikke min oppgave å fortelle noe. De får tro hva de vil om meg. De ser jo hvem jeg er, og de som kjenner meg litt, skjønner hvem jeg er. Jeg bryr meg ikke om svertekampanjer.
Noen som vet hvordan man kan finne ut hvor p er på skala? dere snakker om “milde/ikke fulgt så farlige” etc. Hvor kan det måles?
Nina: foreløpig må du holde deg borte fra alle. Og ingen er partneremner, uansett om de oppfyller kriteriene til en diagnose eller ikke. At noen bare er “litt” giftige er ingen unnskyldning til å bli værende i forholdet. Det blir det samme som å innta mild gift – hver eneste dag. Det sier seg selv at den ikke er mild lenger, når dosen blir skyhøy.
Når du har kommet lenger i rehabiliteringen, lest og lært mer, så vil du utvikle en slags intuisjon på hvor en person befinner seg på skalaen. Det er slik vi “måler” det.
Men merk at vi her ikke snakker om hvorvidt det er ok å beholde noen i livet eller ei, vi snakker om hvorvidt det er ok å la en sjelden sms slippe igjennom. Ikke noe mer. Vi har ingen direkte kontakt med vedkommende eller sitter i telefonsamtaler med dem.
Det er notert, tusen takk for svar.
NINA: Det blir gjerne til at vi blir veldig opptatte av psykopaten, som besatte. Jeg syns du skal prøve å tenke mindre på hvor farlig og psykopatisk han er, og andre ting ved han. Tenk på deg selv. Prøv med alle fornuftige midler å stoppe besettelsen. Da er nullkontakten gull verdt, om enn ikke alltid enkelt i praksis. Du vil nemlig aldri få svar på mesteparten av de tingene du grubler på ved denne mannen, og grublingen holder deg fast i fortiden. Ikke utsett din rehabilitering ytterligere ved å tenke for mye på han. Reis gjerne bort et sted, gå langt i skogen, prøv å få mental ro.
Svar til anonym:
Takk for svar, er på vei.. betraktelig bedre nå, merker en “ro”… Tusen takk til deg, og alle som svarte. Tenk at jeg aldri var helt alene.
Ja vi bliver meget optaget af psykopaten efter bruddet – som besatte. ( fra kommentar længere oppe) Fordi der er noget vanvittigt der er gået op for os. Og fordi NK forudsætter, NK! Jeg kunne ikke i mit følelsesregister, forstå at jeg pludselig ikke måtte se P mere. At vi ikke fik afsluttet ordenligt. At en person jeg gennem flere år har delt alt med, skulle sætte en stor og tyk streg over og ALDRIG være i kontakt med længere. Det er helt crazy, men sjovt nok, faldt det mig ikke svært at blokere ham overalt. Jeg forstod alvoren. Men det er forbandet for flere af os, det uafsluttede lever videre. Det har sit eget liv. Jeg fik ved en psykolog hjælp til at få ham mere ud af mit system. I gestalt-terapi, skar jeg hovedet over på ham. Men han er der fortsat i mit indre. Det er lidt uhyggeligt, sådan en magt de har, selvom de er “long gone”.
Anonym21: “Jeg kunne ikke i mit følelsesregister, forstå at jeg pludselig ikke måtte se P mere”
Ja, dette er vondt, smertefullt og trist. Jeg hadde det likedan. I en lang periode føltes det helt uvirkelig at jeg måtte innføre et slik tiltak. Det opplevdes tilsvarende uvirkelig at psykopaten ikke kjempet mer for å redde relasjonen enn han gjorde. Jeg må påpeke at jeg innførte ikke NK for å få en reaksjon eller for å straffe, men det var meget motvillig og med en klump i halsen. Jeg håpet i det lengste at jeg tok feil og at psykopaten ville innse dumskapen i hans handlinger og ord og “redde oss” igjen. Men alt han gjorde var å forsøke å ringe meg opp en eneste gang etter en måned med NK. Dette etter å ha vært meget pågående i seks mnd.
Ufattelig. Vi må bare ta det som et tydelig tegn på deres manglende evne til å knytte seg, og være glade for at vi ikke ble værende en eneste dag lenger.
Ja, det at P ikke kæmpede mere er hjerteskærende. Pif, paf, puf – så er man ude af deres system. Der er ikke noget i “banken” fra dem. Jeg afslørede min P og så faldt hans maske. Et chokerende syn. Men jeg har sidenhen læst et sted, at når de først er afsløret, så er det definitivt slut. Da det at blive afsløret, er det de frygter aller-aller mest. Afslører man dem, er der intet tilbage. For de er jo ingenting! Og det kan også være vanskeligt at forstå. De er og bliver et mysterium!!
ANONYM21: Jeg syns det er en kjempegod idè å imaginært ta livet av psykopaten. For selv om vedkommende var et menneske av kjøtt og blod som hadde puls i tillegg, så var det jo ikke mye menneskelig ved personen. Syns det er fint å tenke at vedkommende egentlig aldri har eksistert. Men bare gått rundt som et tomt skall hele tiden. Skuespillet og speilingen gjorde at vi trodde vi ble kjent med en person som vi hadde god kjemi med. Men kjemi var det ikke.
Jeg gjorde en øvelse nylig i min rehabilitering; jeg kjørte forbi hans bolig. Og jeg følte at han ikke var der, ikke eksisterte, kanskje hadde flyttet eller noe – jeg følte ikke hans tilstedeværelse i det hele tatt. Jeg tror han er nærmest som en død person for meg.
Anonym21: “Men jeg har sidenhen læst et sted, at når de først er afsløret, så er det definitivt slut. Da det at blive afsløret, er det de frygter aller-aller mest.”
Jeg tror det er en myte at de frykter det så voldsomt. En psykopat frykter egentlig ingenting, i hvertfall ikke den frykt som normale mennesker har. Men det er riktig at det da vil være slutt i de fleste tilfeller, fordi de ikke vil komme noen vei med deg. Hva skal de da med deg? Nei da er du fort glemt og de fokuserer på et nytt og mer naivt offer.
Tak for dine svar. De er simpelthen frygtløse…aha. Så kan de jo i princippet gøre alt. Derfor er de vel så farlige!! Ak ja, de leger og spiller med folk. Man ved ikke selv man er med et et spil/en leg. Og når man så stiller spørgsmålstegn til reglerne, så er man ifølge P ikke så hengiven til spillet længere og så styrer P, hvornår det “game” er ovre.
til ANONYM: Ja, terapeutens ide var jo at han skulle være død for mig og i tillæg, at jeg fik noget vrede UD. (Jeg har været mere sorgfuld end vred) Terapeuten var grundig og spurgte mere præcist ind til hvordan hans hoved skulle af. Så sagde jeg: med en meget, meget sløv kniv. Jeg tænker du er kommet langt med din rehabilitering, at du kan køre forbi hans hus og ikke føle at han eksisterer. Du har vidst gjort et godt arbejde for at komme videre 🙂
ANONYM21: Sorg er gjerne det som kommer når man har bearbeidet mye av det som har skjedd. Å være sint er jo krevende i lengden. I sorgen har man tatt tapet innover seg, og er ferdig med behov for hevn/oppreisning og alt det som er mer kaotisk rent følelsesmessig. Å sørge er bra. I tårene som følger med sorg, skilles det ut avfallsstoffer fra kroppen. Sorg er sunt! Lykke til videre i rehabiliteringen!
Hva mener du med at de angriper?
Når jeg tenker tilbake på den kvalitetstiden jeg fikk med min P, tenker jeg på det som nostalgi. Jeg er glad for hvert minutt jeg fikk sammen med han, fordi det føltes så magisk der og da. Jeg føler meg overhode ikke angrepet, bare forlatt.
Helt forlatt.
Til ANONYM: Tak for ordene. Ja, sorgen er sund og nødvendig, men hvor er det dog tungt! Jeg fik at vide, at jeg havde et “broken Heart syndrome ” . Sorgen gik dsv i celler og krops-funktioner. Men det letter som tiden går. Held og lykke med din oprejsning og det samme til alle andre her på bloggen.
Anonym: hvilket sitat sikter du til, og fra hvem?
Hei du et par kommentarer ovenfor. Du skal være sjeleglad for at du kun opplevde idealiseringsfasen. Den er veldig hyggelig og deilig, ja det er som å sveve på en sky. Vi må nok anerkjenne den fasen skikkelig, for å forstå hvordan vi kunne bli så gjennomgående lurt, selv som oppegående, voksne mennesker.
Hvis du hadde tilbragt mer tid med din P, ville du også opplevd traumatiserende atferd. Da snakker jeg om adferd som kan gi deg den veldig alvorlige diagnosen PTSD – Post Traumatic Stress Disorder. Den diagnosen fører til langtidssykemelding og uførhet for mange.
Så det er ingen grunn til å romantisere rundt en P. Hvorfor han forlot deg før han rakk å ødelegge deg, vet ikke jeg. Det kan ha flere forklaringer. Som at han har tre andre tiltrekkende kvinner på gang og ikke hadde mer tid til å sjekke opp deg.
Jeg kom på jeg stadig tenkte at hvordan kan en person som er så kontrollerende og voktende på meg når vi er sammen, ikke bry seg om meg engang når han drev med andre ting. Han brydde seg ikke om hvordan jeg hadde det når han dro avgårde på tre uker reiser eller levde livet sitt i sus og dus. Dette var en varsel lampe også, jeg forsto han ikke hadde særlig dype følelser. Husker han triangulere meg med dattern sin også, da hun kom hjem fra år i utlandet, ignorerte han meg i lang tid. Da trengte han ikke meg lenger. Han sa ting som vi har så mye å snakke om osv, med skadefryd, siden han mente at vi ikke hadde det. Har skjønt i ettertid at ting å snakke om er overfladiske ting som fotball etc, og ikke ordentlige samtaler, han er jo helt overfladisk og ungdom selv i interesser egentlig. Selvom han er femti år nå. En annen ting jeg kom på var hvordan han solgte seg inn da han sjekket meg opp, la ut om at han hadde tenkt til å kjøpe hus, han elsket å lage mat sammen med en, spilte gitar, var så sunn å lagde smoothi hver morgen, lagde sushi selv. (Lokker) Kommenterte hvor fin ring jeg hadde(jeg skal gi deg ring) I tillegg la han ut en gulerot for hvert møte. At jeg måtte hige etter noe, som foreks- jeg følger deg ikke til banen enda, (jeg måtte fortjene slik behandling) Jeg husker intuisjonen min tenkte at han var storsjekker, det var riktig. Men han hadde sånn stereotypisk tro om kvinner, at alle digger blomster osv. Sånn klisje aktig. Forsto etterhvert at han ikke kjente meg. Han interessere seg heller ikke i ting jeg fortalte fra mitt liv(etterhvert da) Han har bodd med en, moren til dattern i ett par år, ellers bare hatt flere forhold, og ikke bodd med noen. Moren ble jo kasta ut og erstattet etter de fikk dattern. Han tålte jo ikke en hverdag med baby, men tydeligvis veldig opptatt av å vinne dattern over, at hun skal trives best hos han. Det er vel en evig konkurranse ift moren hennes. Vel jeger sjeleglad det ikke ble barn med han ulojale der, snakk om å være damegal. Jeg skal prøve å være glad for å være fri fra tyrannen nå. Han ble jo totalt gæren på ferier, da fikk han jo total makt og rovdyret slo seg løs. Tenk å bo med en sånn da!
Mari: “Han sa ting som vi har så mye å snakke om osv, med skadefryd, siden han mente at vi ikke hadde det.”
Yup. Dette gjør de. Det er en annen variant av da min psykopat omtalte andre som “så snille” når ingen andre gjorde så mye for ham som jeg gjorde.
“Jeg kom på jeg stadig tenkte at hvordan kan en person som er så kontrollerende og voktende på meg når vi er sammen, ikke bry seg om meg engang når han drev med andre ting”
Ja, eller når de finner et nytt offer. Da mister de også totalt interessen. Interessant tanke du har her. Det handler om voldsom interesse når man har fått en ny leke, men som fort blir gammel og uinteressant når en ny leke dukker opp. Du vet den spenningen når man pakker ut en julegave, det er den samme psykopaten har når han/hun “pakker opp” et nytt offer. Men den forsvinner fort når neste gave skal pakkes opp.