Da er den mest paranoide dagen i året her og det er vel passende at vi i dag snakker om hvordan å narre psykopaten. Kan man faktisk holde en psykopat for narr? Ja det er mulig. Gråstein-metoden lærer oss hvordan. Denne metoden er blitt omtalt flere ganger i bloggen men har aldri fått sin rettmessige egne tekst. Det vil jeg gjøre bot på i dag.
Gråstein-metoden (heretter GM) egner seg i de tilfellene hvor du ikke kan unnslippe psykopaten eller narsissisten og er nødt til å forholde deg til ham/henne. Det kan være snakk om en kollega eller at dere har barn sammen hvor samarbeid er nødvendig. Det kan også dreie seg om en slektning som du ikke kan innføre full NK med. GM er dessuten kjekt å forberede seg på hvis du fortsatt bor i samme by som din psykopatiske eks og frykter hva som skjer hvis du tilfeldig skulle støte på ham/henne, eller hvis din eks er av den forfølgende typen som oppsøker deg og kan dukke opp utenfor ditt hjem. La meg understreke at GM ikke er en unnskyldning for å fortsatt ha kontakt med psykopater som man kan bryte med. Kan man bryte så skal man bryte.
GM er egentlig mer et tankesett enn en metode. Det handler ikke like mye om finurlige teknikker som det handler om å forandre måten du tilnærmer deg psykopaten på. Du må derfor forandre ditt syn på psykopaten. GM er vanskelig hvis du fortsatt elsker ham/henne og ønsker å revitalisere relasjonen. I stedet må du legge ditt ønske om å være ærlig og hederlig mot dette skadelige mennesket, på hyllen. Du må overbevise deg selv om at psykopaten ikke fortjener din eller noen andres respekt.
Det ligger litt i navnet at det går ut på å gjøre deg like interessant for psykopaten, som en gråstein. Hva vi så langt vet er at psykopaten næres av emosjonelle reaksjoner, både positive og negative. Hva GM blant annet vil at du skal gjøre, er å ikke gi psykopaten reaksjonene han/hun ønsker. Det betyr at selv om psykopaten trykker på dine knapper, så skal du ikke vise ham/henne at det berører deg.
Vær nøytral. Ikke avslør hvordan du har det innvendig.
Hvordan unnlater du å avsløre deg selv? Du kan for eksempel spøke bort psykopatens forsøk på å ramme deg. Hvis han/hun fornærmer deg, så le og vær selvironisk. Psykopaten er ikke sosialt intelligent nok til å forstå at du manipulerer. Istedet vil han/hun bli lett frustrert over at du ikke tok deg mer nær av hans/hennes subtile eller åpne forsøk på å fornærme, latterliggjøre eller sverte deg.
Du kan også avlede psykopaten ved å rose og komplimentere ham/henne. Psykopaten elsker ros, som de suger til seg som narsissistisk forsyning. De vil ikke forstå at din ros er falsk og at du i hemmelighet ikke liker ham/henne. De vil heller ikke forstå hvis du overdriver rosen. De vil suge det til seg, uansett. Dette vil distrahere dem fra å kritisere deg og mest sannsynlig få dem til å mykne opp mot deg i håp om at det vil føre til ytterligere ros. Ja, så enkelt er det faktisk å manipulere psykopaten. Men det krever at du undertrykker din vemmelse for psykopaten og klarer å spille skuespill.
Men uansett hvordan du responderer på psykopaten, så;
vær kort i dine svar og i din tilstedeværelse.
Reduser antall samvær og lengden på samværet. Hvis psykopaten er av den typen som benytter telefonen mye, så aldri svar når han/hun ringer. Du kan befinne deg hvor som helst, og du ønsker ikke den form for energitapping psykopaten bedriver mens du er på butikken eller på besøk. Ring heller psykopaten tilbake når du befinner deg i fredelige omgivelser og du har hatt mulighet til å mentalt stålsette deg. I tillegg til at psykopaten ikke kan klandre deg for “ikke å svare” så er det du som har tatt kontrollen på når samtalen skal finne sted.
Du bør ikke oppmuntre til lange samtaler med psykopaten. Psykopater har en finurlig evne til å trekke personlig informasjon ut av sine ofre. De graver og graver og peiler samtalen inn på spor som medfører at ofrene avslører mer om seg selv enn de i utgangspunktet hadde tenkt eller ønsket. Det er slik psykopaten bryter dine personlige grenser, og du merker det nesten ikke. Psykopaten oppfatter din dveling som interesse for samvær og vil før du vet ordet av det invitere deg til sosiale tiltak på fritiden. Overfor en psykopat kan det være meget vanskelig å være oppriktig og du kan derfor ende opp med å samtykke til noe du absolutt ikke bør delta i. Dette ønsker du ikke. Derfor, gjør samtalene korte. Unnskyld deg med at noen venter på deg eller en oppgave må utføres, slik at du må bryte opp og forlate samværet. Psykopaten har et grandiost selvbilde og vil ikke forstå at du forsøker å unnslippe ham/henne, det ville aldri falle psykopaten inn at noen ønsker å unnslippe ham/henne. De tror at alle nyter samværet med dem.
Samtidig ønsker du ikke å være så avvisende at det vekker narsissistisk raseri. Da kan kampanjen mot deg utvikle seg til å bli enda vanskeligere å håndtere. Bruk din intuisjon til å finne en balanse.
Vi vet at psykopaten elsker å sabotere for sine ofre. Psykopaten kan sabotere dine karrieremuligheter, din relasjon til dine egne barn eller venner og familie eller dine muligheter til å skaffe deg en ny livspartner. Derfor;
aldri fortell psykopaten om ditt liv.
De vil gjerne at du gjør det, men ikke gjør det. Lyv hvis du må. Narr dem. Fortell at du er i ferd med å date en person som er fjern for deg og ikke betyr noe for deg. Det vil villede dem til å kontakte feil person for å sabotere ditt forhold til vedkommende, mens den som egentlig står ditt hjerte nær og som du verdsetter høyt får være i fred. Fortell dem at du har søkt på en jobb som du ikke har noen interesse av. Psykopaten vil da kontakte feil arbeidsgiver. Fortell at du nå har fått en ny hobby; steinsamling! Psykopaten vil devaluere din hobby som for dem er “teit”, men de vil ikke ha mulighet for å devaluere ditt egentlige hjertebarn, som er å arbeide frivillig på blå kors kafèen. Du vil derfor ha din lidenskap i fred uten å få den svertet av psykopatens gift.
Hvis du har det bra, si det motsatte.
Psykopaten tåler ikke at offeret har det bra, hverken under relasjonen eller etter bruddet. Psykopaten vil skru sabotasjeaktiviteten opp flere hakk hvis han/hun mistenker at du er lykkelig. Derfor, når du begynner å komme ovenpå og se lys i tunnelen så hold det for deg selv. Ikke del det med psykopaten eller hans/hennes flygende aper. Hvis en av dem spør “har du det bra?” så vit at det er fisking på gang. Fortell dem da hvor ille det går deg og smør gjerne tykt på. Du har mistet mange penger på børsfall, du vet ikke om du kan jobbe lenger på grunn av smerter i ryggen og du har fått et dårlig forhold til dine venner. Tro det eller ei men psykopaten vil kjøpe det, han/hun vil meske seg i hva han/hun tror er din undergang og vil mest sannsynlig være fornøyd med at du har klart å sabotere deg selv, og la deg være i fred.
Psykopaten kalles et intra-rasielt rovdyr. I motsetning til de fleste rovdyr som er inter-rasielle fordi de jakter på andre raser enn seg selv, så jakter psykopaten på sine egne. Psykopaten overrumpler oss derfor. Vi er kanskje (i teorien) forberedt på at vi kan bli jaktet og angrepet av en slange, en hai eller en løve, men ikke av et annet menneske. Ikke på denne måten. GM er den relasjonelle versjonen av “spill død”. Psykopaten sniffer på oss og dytter oss kanskje med snuten for å se om det er liv. Vi ønsker med GM å gjøre oss så uinteressant at psykopaten mister interessen for oss og går videre for å jakte på et annet offer. Vi vet at psykopatens hyperfokus da blir rettet mot et annet intetanende og uskyldig menneske, men når det kommer til psykopaten så er det eneste vi kan gjøre å redde oss selv. Vi kan eventuelt stå i skyggen med vår viten og observere hvem psykopaten velger seg som offer, for å meget diskret ta vedkommende under våre vinger for å minimere skaden mot denne personen. Mer enn det kan vi ikke gjøre.
Til syvende og sist så er det lov å bli moret av å se at en psykopat blir ledet på ville veier av våre forvirrende og falske signaler. Psykopaten har nemlig store problemer med å fatte at andre mennesker – som psykopaten oppfatter som underlegne – også kan manipulere. Det blir på samme måte som at løven lar seg bløffe av antilopen. Løven tror ikke at det er mulig. Løven vil derfor sluke alt antilopen sier som god fisk.
Jeg oppmuntrer med dette på ingen måte til å starte en lek med psykopaten. Det er farlig. GM skal brukes kun der hvor man ikke har mulighet til å kutte psykopaten ut av livet sitt. Den skal også brukes i minst mulig utstrekning. Kontakt med en psykopatisk kollega, eks eller slektning må derfor minimeres så mye som mulig uten at det vekker mistanke om at du unngår vedkommende. Oppsøk aldri denne personen på eget initiativ. Bruk GM i de tilfellene hvor psykopaten selv tar kontakt og du ikke kan unnslippe.
God 1. april 🙂
Interessant.
Veldig interessant og lærerikt å lese!
Jeg setter GM høyt som virkemiddel i kampen mot psykopaten. Min eks, den feige, skjulte narsissisten, kontaktet meg aller helst skriftlig og da gjerne med lange ordsalater som strakk seg over minst fire følelsesmessige årstider. De inneholdt alt fra lett spøk, gjerne med merkedagshilsninger, til sorgtungt savn som gikk over til grenseoverskridende beskyldninger. Det var nye kjærlighetserklæringer, lett selvransaking og ikke minst noen kopierte påstander uttalt av meg den gangen vi var et par, før han blendet med planer om en magisk fremtid, ikke minst for hans egen del. Jeg kunne være så heldig å få oppleve alt dette vidunderlige sammen med han, om jeg bare innså hvor dumt det var å være så selvopptatt, egoistisk etc. Han avsluttet ofte med provokasjoner. Det var generelt ekstremt provoserende å lese alt, men selve utropstegnet var ofte et spark under beltestedet fra hans side. Ordsalatene inneholdt svært sjelden konkrete spørsmål til meg. De var gjerne kaotiske monologer som kun hadde til hensikt å gi meg en reaksjon som jeg ikke klarte å legge lokk på. Han ville at jeg skulle fyre av et svar i affekt, slik at han fikk rett i at jeg var ustabil. Den videre kommunikasjonen med han ville da bære preg av at han var overbærende med meg, og at det var jeg som var problemet. I slike tilfeller er taushet ganske enkelt gull. Det er vanskelig, men ikke umulig. Det å mestre kunsten det er å tenke seg om FØR man svarer psykopaten, det er en av gevinstene man kan oppnå hvis man øver seg på å være en gråstein. En gråstein har nemlig ingen kjappe replikker. De er tause og likegyldige, om så helvete bryter løs. Jeg kunne fysisk føle tyngden i hele meg da jeg ventet til dagen etter med å svare et enkelt “Takk” fordi han hadde viklet inn et “gratulerer med dagen” i ordsalaten sin. Jo, jeg oppnådde ofte å få svar i affekt tilbake. Han gikk skriftlig opp i fistel og ut av sitt gode skinn, og jeg tenkte ofte “Se nå du..hvem av oss som er mest ustabil!” En god tanke, men når det kommer til psykopater så er faktisk taushet gull. Eller gråstein om du vil. Jeg fulgte aldri opp med nye kommentarer, eller forsvar av likegyldigheten min som han påsto var en medfødt mangel på respekt hos meg. Det hendte vi møttes ansikt til ansikt, og det rare er at han aldri tok opp tråden fra de skriftlige meldingene. Det var som om han ikke husket at han hadde skrevet provokasjoner og konstruerte beskyldninger til meg. Men det er jo også en maske som psykopaten ifører seg; Den vennligsinnede og imøtekommende eksen som kun husker det gode. For meg har det vært viktig å ikke stille personlige spørsmål. Absolutt ingen “hvordan har du det?”-relaterte fraser. Jeg har fremstått som normalt vennlig, men ikke interessert i han personlig. Vi har kunnet prate om mye, og jeg har bevisst avbrutt og sporet over på noe annet når samtalen har åpnet for hans følelsesmessige synspunkt. Selv har jeg det alltid “bare bra!” Jeg har ingen fremtidsplaner av betydning, jeg har ikke vært med på noe spennende på år og dag, men jeg lover å si ifra dersom det skulle skje noe. Ergo blir samtalen veldig høflig, konkret og kortfattet, samtidig som at jeg har humor på min egen kjedsomhet. GM er også et nyttig verktøy i tilfeller der man ennå er usikker på hvem man egentlig står overfor; Det kan være en ny nabo, kollega, eller en mer tilfeldig bekjent som inviterer/manipulerer deg til å åpne opp og blottlegge dine innerste tanker og følelser. Det kan være en selverklært skjelevenn man møter på felles nettforum, eller en gammel bekjent man ikke har sett på årevis. Ofte har man glemt hvorfor man ikke beholdt vennskapet og kontakten med akkurat denne personen. Å da kunne være litt gråstein, og ikke fult så ivrig og åpen som man pleide tidligere, kan bety at man gir rom for den andre til å minne deg på årsaken til den manglende kontakten.
KARI: “Han ville at jeg skulle fyre av et svar i affekt, slik at han fikk rett i at jeg var ustabil. Den videre kommunikasjonen med han ville da bære preg av at han var overbærende med meg, og at det var jeg som var problemet. I slike tilfeller er taushet ganske enkelt gull.”
YES! Dette er gråstein. Det å klare å holde munn når psykopaten trykker på knapper er en stor seier og da har man lov til å belønne seg selv med skadefryd. Problemet er å komme dit. Før man er der så er det oftest oss selv som forsøker å pirke i psykopaten for å få en reaksjon. Han/hun er da taus og på mange måter selv en gråstein. De tror at det rammer oss like hardt som det rammer dem når vi gjør det samme. De tror vi tenker som dem. De har da avslørt deres kryptonitt som er GM og NK.
“Selv har jeg det alltid “bare bra!” Jeg har ingen fremtidsplaner av betydning, jeg har ikke vært med på noe spennende på år og dag, men jeg lover å si ifra dersom det skulle skje noe. Ergo blir samtalen veldig høflig, konkret og kortfattet, samtidig som at jeg har humor på min egen kjedsomhet.”
Også et kroneksempel på GM. Brannslukking istedet for å kaste bensin på bålet. Psykopaten vil gi opp når han/hun ikke får safter ut av offeret. Mange psykopater er utholdende men alle trenger narsissistisk forsyning og vil gi opp til slutt hvis vi ikke gir dem noe.
Utfordringen er å holde hodet kaldt når psykopaten står der ansikt til ansikt med deg. Denne personen som du en gang elsket så høyt, som ga deg søvnløse netter og PTSD, som bedro deg og som du likevel ønsket tilbake mer enn noe annet i hele verden. Nå skal du plutselig ikke la ham/henne berøre deg, i tillegg til å oppføre deg på en slik måte at han/hun aldri henvender seg igjen. Det er vanskelig og i selg selv mye vanskeligere enn å spille gråstein. Det er dette folk må velte rundt i hodet før det skjer, slik at du ikke blir overrumplet til å gi etter når psykopaten meget plutselig og ut av det blå dukker opp, ringer deg eller sender en sms. Han/hun vil nemlig bruke overraskelsesmomentet til sin fordel.
Jeg ønsker alle lykke til med GM 🙂
Ja, det virker!! Jeg har en P, som jeg må have minimum, absolut minimum af kontakt med p.gr. af børn og jeg er efter mange år, kommet frem til, først at svare efter en, to , tre dage. Så er jeg rolig, velovervejet, nøgtern og kortfattet. Jo mere kortfattet jeg er, jo mere venlig er han. Jeg hopper ikke på hans venlighed. Jo mindre kontakt med ham, jo bedre. Godt børnene vokser, så jeg snart kan slå en stor tyk, meget tyk streg over den kontakt.
Den anden P og som har kostet mig en del kærlighedssorg i livet, ham har jeg ikke bare brugt GM, men været en sort, sort død sten. Ingen kontakt at all! Dette er nødvendigt, men ja som du skriver, en hård hjerteskærende proces, når man har elsket den person så højt.
Hei.
Jeg snublet over denne bloggen (“Psykopait og kjærlighet”). Før jeg leser noe særlig her, så har jeg et spørsmål: Er den sterkt inspirert av boka “Psychopath free” ?
ola: så artig at du kjenner til den boken! Det er jo en liten og nokså marginal bok, men en livredder for mange av oss.
Nei. Bloggen er ikke sterkt inspirert av den boken alene. Bloggen er inspirert av mange bøker i tillegg til nettfora og egne erfaringer. Men jeg kan fortelle deg at “Psychopath free” var en av de første bøkene om emnet jeg leste og en sterk åpenbaring for meg 🙂
Hei igjen.
Takk for svar!
Jeg leste “boka” på forsommeren 2014, og har følgende kommentarer:
* Deler av boka var som “revet ut av mitt liv”. Det var en virkelig kraftig vekker, og kanskje slik sett en livredder der jeg var den gangen.
* Boka bidro til at jeg forstod at h*n hadde ganske store emosjonelle problemer. Jeg hadde ikke forstått hvor grovt det var, før jeg leste “boka”.
* Jeg forstod Gaslighting, og det var svært viktig for meg!
* Forøvrig mener jeg boka er svært problematisk av følgende årsaker:
– Ingen faglige referanser
– Ensidig svartmaling. Til tider bikker det over i det karikert ekstreme
– En stygg mistanke om at forfatteren (som da var anonym) var forstyrret selv, og bare projiserte egne problemer over på en annen.
– Forumet som var knyttet til boken, hadde åpenbart en del ikke helt friske brukere, og administratorer.
Grunnen til at jeg spør, er din bruk av begrepet “triangulering”, som jeg ikke har funnet andre steder enn i den boka og her på bloggen, og som jeg er usikker på om er et godt begrep.
Jeg oppnådde forøvrig en form for balanse, etter å ha lest den lille “boka”, ved å lese “Betrayal bonds” av Dr. Patric Carnes.
ola: det er sunt å være skeptisk til hva du leser og gjøre opp dine egne meninger; trekke fra det du personlig ikke kan bruke og legge til erfaringer du har men som ikke andre har. Din virkelighet eksisterer selv om ingen har skrevet om den noe sted.
Jeg regner med det er forumet med samme navn som boka du skriver om. Jeg har tittet på det og forstår godt hva du mener. Jeg la merke til at mange brukere var kastet ut og ikke fikk delta. Jeg synes det var merkelig at forumet bedrev en slik selektiv utrenskning av brukere som trengte hjelp, ikke helt ulik den måten psykopaten selv bedriver. Jeg tror brukerne der ble overtrigget og overbeskyttet av moderatorer som overdrev modereringen. Jeg vet ikke men har inntrykk av at dette er et amerikansk fenomen med “safe spaces” og at man ikke skal utsettes for noe som skaper ubehag.
Men boken “Psychopath free” er og blir en klassiker. Jeg deler ikke din mistanke om at forfatteren projiserte sin psykopati over på en annen. Antakelig var Jackson Mackenzie som han heter sterkt berørt og muligens traumatisert av sin opplevelse. Hans arbeid er i så fall desto mer imponerende.
Ensidig svartmaling? Tja. Jeg tror det er nødvendig for at mennesker som er traumebundet skal forstå at de må holde seg unna psykopaten og innføre NK. Da hjelper det ikke å dele skyld eller stille psykopaten i nøytralt lys. Da ville disse ofrene finne halmstrå og løpe rett tilbake i psykopatens armer.
Du vil heller ikke finne noen glorifisering eller normalisering av psykopater her på bloggen.
Triangulering, som jeg velger å kalle sjalusifabrikkering, er heller ikke et fenomen som kun beskrives i den boken. Det eksisterer. Jeg har så mange eksempler fra mitt eget liv. Faktisk er det noe psykopaten bruker mest tid på.
Men jeg er glad for at du har funnet balanse via annen litteratur og ønsker deg velkommen til bloggen 🙂
Takk for svar, igjen!
Jeg mener ikke å glorifisere eller normalisere P. Jeg tror bare de er drevet at problemer med skamfølelse. Jeg tror også at relasjoner er noe mer kompliserte og dynamiske enn i “psychopath free”, også når forstyrrede mennesker er involvert.
Jeg har funnet solid faglitteratur på: Patologisk løgn, Gaslighting, Splitting og Crazy-making. Forstår dynamikken her.
Jeg har midlertid til gode å finne solid faglitteratur på Triangulering / Sjalusifabrikken. Jeg har selv hatt et helvete med det i 14 år….. men jeg finner altså ikke noe faglitteratur som dekker det. Hverken på norsk eller engelsk. “noe jeg leste på nettet” teller da ikke med.
Kombinasjonen med Gaslighting, gjør jo akkurat det temaet litt vanskelig å håndtere..
“Du er sykelig sjalu, alle ser det, du må ta deg sammen” i kombinasjon med “du så syner”, “du hørte feil”, “du husker feil”, “du lukter feil” og “du innbiller deg ting”, “det har ikke skjedd”, “Du har diketet det opp”, “du har funnet det på”, er ganske emosjonelt giftig.
Litteratur-tips på triangulering mottas med stor takk!!
“Grey Rock”, eller “Gråstein-metoden” er forøvrig utmerket, men svært krevende. Spesielt når barn er involvert.
ola:
Sjalusifabrikkering kan du finne bl.a. i mange vlogs på youtube. Det er noe de fleste ofre kjenner igjen.
Er det slik at du ikke tror på en psykopats mekanismer, med mindre den riktige faglitteraturen omtaler dem? Hva er da riktig faglitteratur i dine øyne?
Hva med dine egne opplevelser?
Denne bloggen handler om de små tingene som forskningen aldri har fanget opp, fordi forskning har basert seg på den kliniske psykopaten, den kriminelle psykopaten og psykopaten på jobb. Forskning som tok lite/intet hensyn til opplevelsen til de som stod psykopaten nær. Ting du ikke vil se Robert Hare eller andre forskere beskrive, for de har aldri observert dem.
Her snakker vi om disse opplevelsene.
Den relasjonelle og emosjonelle opplevelsen av psykopaten er ikke akademisk. Jeg frykter du blir begrenset i din forståelse hvis du begrenser ditt metodevalg. Men jeg ønsker deg lykke til med å finne svar, og jeg er lei for at du var gjennom så mange tunge år.
Hei.
Det er vanskelig å tro på egne opplevelser når man har levd med så mye løgn og manipulasjon i så lang tid. Det er bare det. Da hjelper det med faglig forankring. Nettet er fullt av psykopater som fremstår som ofre.
En svært god, og anerkjent, fagbok om kommunikasjon i relasjoner er Paul Watzlawicks “Pragmatics of human communication”. Du kan jo bryne deg på den! Wazlawick startet sin karriere på teamet til Gregory Bateson (mannen bak “Double Bind” / “Crazy making”)
Ellers takk for at du tar opp et viktig tema!
ola: “Det er vanskelig å tro på egne opplevelser når man har levd med så mye løgn og manipulasjon i så lang tid. Det er bare det.”
Men den må du lære deg å stole på. Hva du selv så med egne øyne var virkelig. Hvis du finner støtte for dine opplevelser i litteraturen så er det en bonus, men det kan ikke ha definisjonsmakten over din virkelighet.
GM funker! Iallefall til en viss grad. Mye bedre å la dem tro at livet ditt er trist og traurig enn at du har det kjempefint. Psykopaten unner deg det verste etter bruddet. Spesielt om det var du som gikk. Min ble besatt av å skulle knuse meg. Han sa det selv: Du skal ligge igjen som et vrak når jeg er ferdig med deg. Og han anstrengte seg virkelig, for å si det sånn. Jeg kunne ha fortalt så mange historier, men vil ikke gjøre det av frykt for å miste min anonymitet. Historiene er såpass spesielle at jeg må røpe såpass mye spesifikt om oss om jeg skulle gå ut med dem. Synd egentlig, for det er gode historier til belysning av hvilken sprøhet og ondskap de kan oppvise. Jeg har også opplevd hvilke represalier en kan bli utsatt for dersom en tar igjen, og dermed vekker det narsissistiske raseri. Det er såpass at jeg skjønner det om folk ikke tror meg.
Man bør derfor ikke la seg friste til å “peke nese” til dem og vise at man har det fint, eller i et svakt øyeblikk gi igjen. Det siste prøvde jeg på ved å sende en stygg melding tilbake etter å ha blitt plaget i flere dager med de mest infame drittmeldinger fra P. Bare kort fortalt: Han kontaktet min arbeidsgiver med påstander om min psykiske tilstand og en del ting til.
Ola: Det er kanskje ikke så lenge siden du begynte å få kunnskap om P/N? Det forbauser meg litt at du er kritisk til sjalusifabrikkering som et typisk trekk ved P/N. For meg og mange andre har dette vært noe av det mest smertefulle i hele relasjonen med en sånn. Det er jo også logisk utfra deres ståsted – dominere og kontrollere ved å få andre til å føle seg nedvurdert og usikre.
kiki: godt råd du gir her om ikke å falle for fristelsen “å ta igjen”. Trekk dere ut, innfør NK og ev. GM og lev deres liv så godt dere kan uten P.
Takk for en fin kommentar 🙂
Ola: Når det gjelder triangulering, så er jeg enig i at det fins lite fagstoff om temaet. Jeg tror dessuten mange vegrer seg for å fortelle om disse opplevelsene, for det avslører jo hvor viljeløs og svak man har vært. Triangulering er såpass krenkende og ubehagelig, for ikke å si skambelagt, at man unngår å innrømme at man har gått i den fellen. Triangulering kan i praksis sees på som et dukketeater, der P trekker i de involverte dukkenes tråder, når det passer P. Dukkene (ofrene) er klar over hverandres eksistens, men er ute av stand til å komme seg bort fordi P har regien på trådene, dvs følelsene og viljen til ofrene. Trianguleringen kan pågå over tid der P veksler på ofrene. Når den ene begynner å gå tom for evnen til å gi, overlapper P forholdet med et neste offer. Et offer som føler det er i ferd med å bli forlatt, havner i en slags panikkpreget situasjon der de blir villige til å øke innsatsen for å tilfredsstille P slik at han/hun blir værende. Det P gjør er at han/hun holder det ene offeret oppdatert på det andre offerets sterke sider. De sterke sidene behøver ikke være reelle, P dikter gjerne opp egenskaper som viser din rake motsetning. Eks: “Hxn er så rolig og har så lun humor, og ro og humor er det eneste som får meg i tale når du beskylder meg for å ha gjort noe dumt.” Om du er av typen som reagerer med sinne og fortvilelse, for eksempel etter flere dager med P`s taushetskur, så vil en oppdatering av den andres positive egenskaper drive deg til vanvidd. Du vil jobbe hardt for å bli minst like rolig og lett som den andre, for det er jo dette P liker. Slik bygger P opp et lite kobbel av oppofrende og viljeløse givere, alt basert på manipulering. En av de største “gledene” en P kan ha, er å bivåne resultatet som følger når P har manipulert alle ofrene inn i en felles situasjon, der de mister kontroll over egne følelser og handlinger samtidig. Ofrene avslører i affekt sine verste sider overfor hverandre, og P kan lene seg tilbake og flire godt av kaoset, samtidig som han/hun sniker seg ubemerket unna enhver form for skyld eller ansvar. Det er ofrene som krangler, det er de som avslører at de er gale og sjalue. P er bare uskyldig. Bruken av splitt og hersk og sjalusifabrikkering er effektive virkemidler for å oppnå kaos. I mine øyne er triangulering et solid bevis for at P har sadistiske tilbøyeligheter. Skammen man føler etter å ha latt seg drive til å være en viljeløs dukke, er nesten ikke til å holde ut. Mon tro om GM føles ekstra godt for en som har opplevd triangulering? At det ligger et snev av mild sadisme i følelsen som bobler opp når man bivåner at P kaver i sinne over å ikke oppnå ønsket respons. 😀
Vil bare dele en sterk opplevelse med noe jeg tror var psykopatisk “tell”. Og den kom etter at jeg hadde jobbet med meg selv og mitt tankesett i lang til,for å bli en “gråstein”. Jeg har kommet langt og jeg har blitt mye sterkere og mye “tøffere”. Og jeg lurer på om jeg faktisk har blitt degradert til en sekundærkilde, noe som hadde vært strålende…. er det mulig ?
Men det er vel mulig å gå fra primær til sekundær kilde, siden jeg forsyner P med minimalt med drivstoff ved å være en “gråstein”.
Så til opplevelsen av psykopatisk “tell” .
Jeg har som sagt blitt rasjonell og konkret, setter grenser for hva jeg finnner meg i, reagerer ikke med følelser lenger, avsluttet samtaler som blir ubehagelige kort og ufølsomt. Utleverer ingenting, forholder meg rolig og saklig.. osv.
Altså ..dette var under en chat samtale og det begynte å gå i feil rettning, følte manipuleringen og små truslene komme sigende på. Jeg valgte da å avslutte samtalen før det ble noe mer ubehag av det.
Så jeg skrev kort og enkelt tilbake til P, at jeg opplevde det som ble sagt som manipulering, trakassering og trusler, og at det ville jeg ikke være med på lenger, og at jeg derfor avsluttet samtalen her og nå… Og det
gjorde jeg også. det var første gang )
Da kom det impulsivt fra P : “Du må ikke inbilde deg og tro at absolutt alt jeg sier og gjør er manipulering, trusler og trakassering”. Jeg tenkte mye på den settningen i etterkant, var det en inrømmelse av å være manipulerende, true og trakassere ? var det en inrømmelse av å bevist bruke slike virkemidler mesteparten av tiden, var det en inrømmelse av å ha psykopatiske trekk ?
Takknemlig for synspunkter og tilbakemeldinger.
Anonymia: det kan absolutt ha vært en “tell”. Jeg er enig med deg, det ligger et hint av avsløring i setningen. Vi vil aldri vite helt, og det gjelder alle “tells”. Vi kan bare ane, at dette ville være unaturlig for en normal person å si, men passende for en psykopat.
“Men det er vel mulig å gå fra primær til sekundær kilde, siden jeg forsyner P med minimalt med drivstoff ved å være en “gråstein”.”
Det er ikke bare mulig, men nærmest uunngåelig. En psykopat vil hurtig miste interessen for en primærforsyner som blir gråstein. Det er derfor gråstein-metoden er så effektiv. Det vanlige er dog å bli forkastet, kanskje med en kort periode som sekundærforsyner først.
Takk for svar.
Jeg syntes også det var en avslørende ting å si. Det datt vel bare ut, tipper P ble litt satt ut over å bli “satt på plass” og konfrontert på en så direkte og ufølsom måte, av meg. Det var nok overhodet ikke forventet på det tidspunkte.
En annen ting jeg har registert etter at jeg har blitt en “gråstein” er at vedkommende har sluttet helt å trykke “likes” på fb, det gjorde vedkommende alltid før. Det er som jeg overhodet ikke eksisterer på fb, men jeg er ikke slette.
P har også sagt til meg at jeg kan anse h*n for en bekjent som jeg bare kommer til å ha liten eller ingen kontakt med.
Vi har noe kontakt ( vanskelig å inføre NK, da vi er i en tett familierelasjon ). Men jeg føler at jeg kontrolerer kontakten nå, jeg setter grenser. Opplever at P “prøver seg” , på å dra meg inn igjen i den tette dysfunksjonelle relasjonen, men jeg har ny kunnskap og innsikt og klarer å holde nok avstand og likegyldighet. Det igjen gir ny styrke, håper jeg degraderes ytterligere.
Jeg takker denne bloggen og andre blogger/nettsteder for nyttig og utrolig lærerik lesning.. Og en meget klok og varm dame som jeg snakket med midt oppi den værste tiden, min P opplevde en narsissistisk krenkelse fra meg og alle vet jo da for et helvete som pågår !
Hun sa ..”si og gjør det motsatte av det du normalt ville gjort”. Den settningen hjalp meg mye i å fortsette å jobbe med gråstein – metoden.
..ble ivrig her nå.
Du sier det er vanlig å bli forkastet etter en kort tid som sekundærforsyner av drivstoff. Men pga vår nære familierelasjon er jeg usikker på om jeg noen gang blir helt forkastet. Jeg tror jeg er en meget viktig “brikke” for P for å kunne opprettholde normalitetsfasaden
Hvordan henger det egentlig sammen med sentrale personer i en P sitt liv, de som representerer normaliteten og gir P “normalitetsalibi” ? “
Anonymia: “En annen ting jeg har registert etter at jeg har blitt en “gråstein” er at vedkommende har sluttet helt å trykke “likes” på fb,”
Dette og ALT ANNET er en straff for at du ikke føyer deg som tidligere. Det er et forsøk på å true deg tilbake til den underdanige posisjonen du hadde før.
Anonymia: de fleste mennesker har rollen som psykopatens “normalitetsalibi” som du kaller det, og det er faktisk en nokså riktig betegnelse.
Disse menneskene ser aldri noe annet enn psykopatens solside, fordi kontakten er begrenset til fester, familiesammenkomster eller profesjonelt samarbeid.
Disse kan inkludere nokså sentrale personer, til og med psykopatens foreldre som aldri får se den mørke siden.
Den mørke siden er forbeholdt de ganske få utvalgte primærforsynere. Selv om psykopaten er en mester i å brenne gjennom partnere, så vil det neppe dreie seg om mer enn kanskje tyve personer i løpet av psykopatens liv.
Ok, jeg er en Forelder til P, og denne P har ikke vært flink til å opprettholde relasjoner til “viktige” brikker, som andre familimedlemmer, kolleger, eller langvarige stabile vennskap.
Det har vært en primærkilde i bildet i form av en samboer i flere år, men dette forholdet er over, og det pågår nå en intens svartekampanje overfor denne ex samboer.
Jeg som forelder har nok vært primærkilde til og fra, av og på, det er det jeg føler og tror etter å ha fått innsikt i dynamikken .. kan det stemme ?
Jeg har virkelig sett og følt den mørke siden på kroppen, jeg har kjent på skammen, fortvilelsen, angsten og skyldfølelsen.
Jeg var så nedkjørt at jeg bare måtte gjøre noe, jeg hadde aldri snakket med noen om det som foregikk, jeg holdt maska, glattet over og latet som ingenting. Men skammen vokste og etter smboerbruddet til P tok det helt av.
Jeg har for første gang fortalt to mennesker i livet mitt som jeg har tillit til hva som har pågått i alle år, det var starten på min “helbredelse”. En stor lettelse over å ikke være alene, jeg har fått støtte av disse to og har intet behov for å snakke eller fortelle til flere, det var bare viktig for meg å få hull på byllen.
Det finnes nok andre “viktige” brikker i P sitt liv som kan sørge for “normalitetsalibi”, personer jeg ikke kjenner til. Vi bor ikke i samme by og jeg har lite innsikt, da det er mye hemmeligholdelse.
Men jeg vet at jeg har blitt brukt som “bro” til andre familiemedlemmer, om du skjønner hva jeg sikter til ?
Anonymia: “Jeg som forelder har nok vært primærkilde til og fra, av og på, det er det jeg føler og tror etter å ha fått innsikt i dynamikken .. kan det stemme ?”
Ja, det kan stemme.