I dag vil jeg minne oss på hvorfor NK er så viktig. Denne teksten vil primært henvende seg til dere som enten ennå ikke har innført NK eller dere som har prøvd men ikke helt får det til. Den kan også være en motivasjon for dere som har en pågående NK.
Null kontakt (NK) er noe annet enn “jeg lar bare være å svare”. NK er omfattende og innebærer for mange en fullstendig omlegging av livsstilen. Noen må flytte, slutte i jobben og/eller kutte ut halve sitt sosiale nettverk for at NK skal fungere i nødvendig målestokk. En undervurdering av hvor omfattende NK er kan medføre at den ikke lykkes.
Hvis du er der at du bare unnlater å svare på henvendelser fra din giftige venn, eks eller slektning, så er ikke det NK. Kanskje er det tilstrekkelig for deg med dette begrensede tiltaket, men for sikkerhets skyld kan vi liste opp årsakene til at dette i de fleste tilfeller ikke vil være tilstrekkelig.
-NK skal hindre deg i å høre psykopatens stemme eller se hans/hennes ansikt. Du har ikke godt av noen av delene. Mest sannsynlig elsker du fortsatt dette mennesket. Å se ham/henne visuelt eller høre deres stemme vil trigge din evne til kjærlighet og din hang til nostalgi. Psykopaten er dessuten manipulerende og magnetisk og han/hun trenger bare blikkontakt eller noen få ord med deg for å overbevise deg om å bli værende i den destruktive relasjonen. NK beskytter deg mot å bli manipulert tilbake. Derfor er både treff og telefonsamtaler utelukket. Hvis psykopaten vet hvor du bor og lett kan banke på din dør, så må du vurdere å flytte.
-NK skal hindre deg i få få informasjon om psykopatens liv etter bruddet med deg. Du har ikke godt av å se hans/hennes sosiale profiler. Der blir en illusjon av deres perfekte liv med deres nye partner utstilt. “Utstillingen” er ment å ramme deg og alle andre som psykopaten ønsker å straffe, sjalusifabrikkere eller hjernevaske. Den falske illusjonen får deg til å tro at du har gått glipp av en fantastisk person og du blir fristet til å bryte NK. Den vil også fremkalle følelser i deg som er skadelige og ødelegger din indre fred, så som nostalgi, sinne og opplevelsen av mindreverd. NK skal beskytte deg mot dette. Det er derfor viktig å blokkere sosiale medier.
-Psykopaten ønsket i mange tilfeller å sabotere ditt liv. Jeg vet at min psykopat ødela jobboppdrag jeg hadde i vente, i tillegg til vennskap. Han fikk denne muligheten fordi jeg ga ham informasjonen han trengte for å sabotere. Han kontaktet mine potensielle arbeidsgivere og venner. NK hindrer psykopaten i å få den nødvendige informasjon for å kunne sabotere ditt liv. Psykopaten bør ikke vite hvor du bor, hvem du har kontakt med eller hvilket arbeidsforhold du har. Hvis du ikke kan holde deg unna sosiale medier eller stenge dine profiler så sørg for ikke å legge ut informasjon som avslører noe som psykopaten kan bruke mot deg, alternativt kan du publisere villedende informasjon. Fjern ditt telefonnummer og din adresse fra “gule sider” og annen offentlig tilgang. Kutt all kontakt med bekjente og venner du har felles med psykopaten. Du kan ikke stole på noen. Dette er ikke fordi deres felles venner er dårlige mennesker eller upålitelige, men fordi psykopaten lett kan overtale dem til å avsløre informasjon om deg.
-Tiden du bruker på en psykopat eller narsissist er bortkastet. Før du vet ordet av det, så har du brukt mange år på et sort hull. Psykopaten er en tidstyv som stjeler din tid, ditt liv og din energi. NK gir deg mulighet til å bruke den tiden du har igjen på noe verdifullt.
Det er viktig å forberede deg godt for at NK skal bli vellykket. Her er noen av fallgrubene du må være oppmerksom på.
-Overgangen fra å være dypt involvert og aktiv i et annet menneskes liv til fullstendig “radio silence” er stor. Det kan oppleves som et ubehagelig vakuum.
-Hvis ikke du er mentalt enig med deg selv i at relasjonen er høyt problematisk og ikke fungerer, så er det lett å tre inn i relasjonen igjen. Vilje, forståelse og selvdisiplin må være på plass. Forbered deg på at NK i en overgang er som å leve uten oksygen. Forestill deg panikken du må gjennom.
-Vær forberedt på abstinens og et sterkt behov for å gjenopprette kontakt. Først hele tiden, deretter i bølger.
-Relasjonens opp- og nedturer var avhengighetsdannende. Kroppen er nå vant til denne spenningen og et plutselig opphør kan føre til ubalanse i utskillelsen av hormoner, adrenalin og andre stresstoffer i tillegg til ruslignende endorfiner. Vær forberedt på kroppslig ubehag som dessuten gir psykisk ubehag.
-Det finnes ingen “litt” eller “moderat” NK, eller midlertidig NK. Forbered deg på fullstendig avhold resten av livet.
-Forbered deg på ingen unnskyldning eller oppriktig anger fra psykopatens side. Forbered deg også på hva en slik taushet kan gjøre med deg, hvis psykopaten ikke “kjemper for å få deg tilbake”. Det kan skape sterke følelser av mindreverd. Forbered deg også på sinne som følge av den rene og skjære arrogansen de utviser.
-Forbered deg på å klare deg uten avklaring eller “siste ord”.
-Vær forberedt på at det oppstår et stort hull i livet ditt som tidligere ble fylt av psykopaten. Dette hullet må du forberede deg på å fylle med andre ting så det ikke blir så merkbart. Hvis ikke du klarer å holde deg aktiv og til en viss grad distrahert, så vil behovet for rekontakt være stort slik at psykopaten igjen kan fylle hullet fordi du 1) ikke klarer det selv, eller 2) ikke klarer å leve med tomheten.
-Vær forberedt på at psykopaten vil forsøke å bryte gjennom dine barrierer. Han/hun gjør det ikke av savn eller kjærlighet, men fordi en psykopat ikke tåler å bli ignorert og du skal straffes for ditt forsøk på å bryte deg løs. Vær derfor forberedt på begge scenarier 1) en psykopat som forsøker å få deg i tale, og 2) en psykopat som ikke forsøker å få deg tale. Begge scenarier er vanskelige, på hver sin måte.
-Ikke fortell psykopaten eller noen andre om dine planer for NK. Å avsløre dem gir psykopaten mulighet til å komme deg i forkjøpet og sabotere dine planer før du får begynt.
-Når NK er igangsatt så kan du lage en avtale med en betrodd venn, som du kan kontakte når fristelsen til å bryte NK er stor.
-Forbered deg på å ikke få tilbakebetalt hvis psykopaten skylder deg penger. En slik gjeld brukes ofte som unnskyldning til å bryte NK – av begge parter. Er det snakk om store beløp og du har dokumentasjon på lånet, så la advokat ta seg av all kontakt. Hvis ikke så anse pengene for tapt.
Ved å forberede deg grundig både mentalt og praktisk så øker det sjansen for at NK lykkes og varer. Det er likevel ingen garanti for at du lykkes. Vær derfor ikke fordømmende mot deg selv hvis du må forsøke flere ganger, men vær forberedt.
NK er ment å beskytte deg. Som gulrot kan du bruke at det er den beste hevnen mot en psykopat som har behandlet deg umenneskelig. Hvorfor rammer NK psykopaten og narsissisten så hardt? Det er flere grunner til hvorfor NK er så effektivt som våpen mot en psykopat eller narsissist;
-Å ta initiativ til NK er det samme som å ta makten og kontrollen tilbake. Du har også selv bestemt tidspunkt. Du har tatt kontroll over situasjonen. Dette liker psykopaten dårlig.
-Du signalerer med NK at du ikke lenger ønsker å ha noe med psykopaten å gjøre. Dette oppfatter psykopaten som massiv kritikk.
-Du foreslår med NK at psykopaten ikke er god nok for deg; igjen massiv kritikk.
-Du kutter med NK psykopatens narsissistiske forsyningslinje fra deg. Hvis ikke psykopaten i tide har en ny kilde til forsyning på plass, så forårsaker dette panikk og kaos i psykopatens indre.
Lesertips hvis du fortsatt synes NK er uoverkommelig:
“No contact – how to beat the narcissist” av H. G. Tudor
“How to do no contact like a boss” av Kim Saeed
“The no contact rule” av Natalie Liu
Lykke til. Bruk kommentarfeltet til å støtte og hjelpe hverandre. Fortell om både vellykkede og mislykkede strategier. Husk at dine bommerter kan være til hjelp for andre.
Min psykopat tar ikke kontakt. Har han på facebook, mange felles venner.
I den forbindelse med et dødsfall av en felles venn opplevde jeg et gufs fra fortiden. Jeg ønsker å sikre meg at p hadde det bra. ( Det var et påfallende tragisk dødsfall ) vi var mye sammen med den avdøde og jeg fikk en sorg, denne sorgen var også rundt psykopaten.
Så jeg skrev en enkel melding om han hadde det bra. Fikk til svar en del babbel med forespørsel om hva jeg skulle, ( han ville møte meg )
Jeg ble litt forbauset over at han ville møte meg etter så mange år. Han sa jo til meg at jeg kunne vært hvem som helst etter 2 års forhold også som samboere.
Rodde meg ut av det, og har ikke tatt kontakt igjen. Men tanker fikk jeg, det herlige første tiden med lovebombing var fantastisk ( jeg vet bedre i dag 😉 satt tilbake som et stort ? og fikk nesten ikke puste, værste bruddet jeg har hatt.
Hvertfall, mange brikker som faller på plass for tiden. Ante ikke at han var psykopat før en nær venn nevnte det for meg, hvilke tåke jeg har gått i ….
Grunnen til at jeg forteller dette er at jeg fremdeles er svak for han, ønsker å kvitte meg med fortiden, dvs han på facebook-men vi har mange felles venner.
Må jeg slette alle felles venner for å starte på nytt ??
Jeg har satt mine felles venner på begrenset tilgang på facebook. Det spørs jo hva du legger ut der, private tanker og meninger er mat for psykoen om han får tak i dette.
Jeg tror jeg har en mislykket NK… Min P er pågående med mange meldinger jeg ikke svarer på. Om jeg blokkerer, går han rett på vårt barn og manipulerer. Jeg får høre/lese at jeg er kald og kynisk, følelsesløs etc. Han bruker til og med mulig alvorlig sykdom hos seg selv – jeg vet ikke om det er sant engang, at han er syk! Eller om han bruker dette for å lure meg inn i en dialog. Jeg synes bare det er rart at han har fått påvist så mye rart etter at jeg gikk… Og da en jeg kjenner, spurte P mer om denne alvorlige sykdommen, hadde P liksom ingen svar på hva slags diagnose de trodde det var eller hva slags prøver han skulle ta.
Uansett så er det vanskelig å la være å svare. Og det fører til angst og uro hos meg, både det å få meldinger og de få stille periodene innimellom. Er det noen som har noen trøstende ord å gi..? Det tapper meg for masse energi!
Husk at alt en P gjør eller ikke gjør er taktisk og da til egen fordel, ikke din. Så vil jeg legge til: Fokuser på det positive du vinner ved å slippe å ha han eller henne i livet ditt, som løgner og svik, kjenn på den indre roen, som gradvis vil komme og gjør maksimalt ut av de øyeblikkene der du kjenner du har det bedre uten berg og dalbane følelsene. Takk for viktig innlegg og gode referanser!
Tinna: din NK er ikke mislykket for med felles barn er ikke NK mulig.
Da gjelder LK (lav kontakt) som i korte trekk innebærer:
-Bare kommunikasjon som handler om barn.
-Gråsteins-metoden når kontakt er nødvendig.
Det er lite trøst å gi annet enn at det er normalt at det gir deg angst å sette slike grenser. Du vil likevel få større problemer av å svare på kommunikasjon som ikke handler om barnet.
Dere er ikke sammen lenger, det er ingen grunn til å involvere seg utover når det handler om barnet.
Psykopaten fungerer slik at hvis du svarer på agnet de legger ut, i dette tilfellet sykdom, så klarer de å suge deg inn i hele deres verden igjen. Da vil de engasjere deg i så mye som handler om dem at utgangspunktet – sykdommen – blir irrelevant og glemt. Også fordi det bare var et agn og mest sannsynlig en løgn.
Dette ønsker du IKKE.
Vær sterk og konsekvent i kontakten, så kan du være svak og redd bak psykopatens rygg. Bare ikke la ham se det.
Det er viktig å kutte alle bånd, slik at psykopaten ikke får noen form for narsissistisk tilførsel fra deg. Men enda mer viktig; NK er rett og slett livsnødvendig for deg, slik at du kommer deg videre i livet ditt. Mange opplever å bli veldig fokusert på psykopaten, både underveis i forholdet når man forsøker å finne ut av hva som egentlig skjer, men også etterpå når man egentlig vil ha vedkommende ut av livet. Det er som om psykopaten representerer et mysterium så stort og altoverskyggende at man blir drevet av et ekstremt behov for å følge med i tilfelle det kommer en avsløring eller løsning på mysteriet. Mange følger med på psykopatens nettliv, ser hvem han/hun omgås, ser hvem som eventuelt er neste offer, sammenligner. Vet du, psykopaten er en mester på sjalusifabrikkering og han/hun vil “hjelpe deg” med alt du trenger av bilder og tvetydig tekst. Mens andre igjen går og venter på at psykopaten skal rammes av sykdom, at han/hun skal havne i en eller annen felle, miste jobben og lignende, og når det skjer håper man at det vil føles som en akkurat passe tilfredsstillende hevn etter alt man har måttet gjennomgå. Beklager, men det kommer ikke til å skje, og i hvert fall ikke offentlig! En psykopat vil aldri vise seg svak på en nedverdigende måte. Kanskje noen venter på at psykopaten vil forandre seg? At han/hun vil vise menneskelige egenskaper som anger, ha samvittighetskvaler og føle savn. Man danner seg i så fall bilder av et menneske som egentlig ikke fins. Et drømme-menneske. Og samtidig som man normaliserer psykopaten, tviler man tilsvarende på sin egen dømmekraft. “Har jeg tatt feil? Tenk om månen faktisk ER en gul ost?” Vel, like lite som at psykopaten er en normal, empatisk og godhjerta kjæreste. Man gjør seg selv mindre og mindre ved å tvile på egen dømmekraft, og psykopaten blir stadig større. Stopp med det! Uansett hva du legger til grunn for å følge med på psykopaten, så er det jo akkurat dette psykopaten vil at du skal gjøre. Psykopaten er så høy på seg selv at han/hun fantaserer om at du fortsatt er interessert og derfor følger med på han/henne. Årsaken til at du bruker tid på han/henne spiller ingen rolle for psykopaten. Bare tanken på at du kanskje følger med er i bunn og grunn en narsissistisk tilførsel god nok, i mangel på ekte, levende tilførsel. Kanskje vet psykopaten at du følger med (man kan lett legge igjen spor uten at man selv er klar over det), eller kanskje skaper psykopaten et slikt fantasiscenario kun i sitt eget hode. Det er to sider av samme sak. Poenget mitt er, at så lenge du følger med på hva psykopaten foretar seg, så får du aldri ro til å samle deg selv, se fremover og fylle hodet med ting som er bra for deg. Du blir ganske enkelt aldri ferdig med psykopaten. NK er viktig for at psykopaten ikke skal nå deg, men NK er vel så viktig for at du ikke skal kaste bort mer av din dyrbare tid på psykopaten.
Rebekka: Det var gode ord som jeg tar til meg. Innimellom kan jeg kjenne en enorm ro og voldsom frihet. Prøver å nyte det! Håper jo at ting roer seg etterhvert, nå er det et halvt år siden jeg flyttet ut. Men merker at manipulasjonen hans sitter i ryggraden – dårlig samvittighet og skyldfølelse osv…
Takk for meget kloke og viktige ord Kari. Jeg opplever at det er lett å lure seg selv når det gjelder dette temaet, og man finner all verdens ?unnskyldninger? for å følge med, søke opp, sjekke, registrere osv. Det er nesten som å slutte å røyke. Gud så mange unnskyldninger man finner på for å ta neste sigarett 🙂
Jeg har tatt meg selv I dette flere ganger, og holder tidvis på litt fortsatt, og det etter over tre år. Nå skal jeg forsøke å slutte å “lulle meg inn” i dette dramaet som skapes, og forsøke å gjøre det hele litt mindre altoppslukende.
Petter: Det er superviktig å være ærlig mot seg selv, akkurat slik du åpenbart har forstått. Spesielt viktig er det i opprydningsfasen etter kaoset psykopaten har etterlatt deg i. Man vil miste fotfestet. Tvilen vil veksle mellom å gjelde for både psykopatens ord og handlinger, men også for vår egen fornuft og våre egne følelser. Hva eller hvem kan vi egentlig stole på fremover? Hva vil vi, og hva trenger vi, og hvorfor gjør alt bare vondt? Vi holder ikke ut å være alene heller. Vi er såpass hjernevasket at vi ikke lenger er i stand til å skille mellom skadelige impulser og livsnødvendige råd. Vi ender opp med å manipulere oss selv. Et slikt scenario ligner til forveksling på noe psykopaten kunne regissert, i all sin kyniske jakt etter narsissistisk bekreftelse. Psykopaten bryr seg ikke om hvordan det går med deg. Å vite at du sliter, at du kaver rundt i en bakevje av alle mulig ubehagelige følelser som forhindrer deg i å komme videre, se det er psykopatens “våte drøm”. Psykopaten forakter deg for at du er avhengig. Han/hun ser ned på deg for at du har latt deg lure og for at du ikke evner å komme deg opp igjen. Men psykopater er ganske så tilfreds med seg selv når de oppdager hvor uimotståelig de er i dine øyne, og i dine elektroniske spor. Har du sperret psykopaten på sosiale medier, men åpner opp bare for å kjenne etter hva du egentlig føler, så er det stor fare for at psykopaten vil elske nettopp det. Alt dette er fakta om psykopatens fremgangsmåte. Men også om tobakksindustrien, eller narkotikaindustrien, om du vil. Ingen av de er tjent med at noen slutter å røyke eller å ruse seg. De to sistnevnte baserer all sin økonomisk innkomst på salg av avhengighetsskapende, livsfarlige produkter til mennesker, og sånn sett er fremgangsmåten like manipulerende og kynisk som hos psykopaten. For å kunne bli fullstendig fri, MÅ du bestemme deg for fiendtliggjøre det skadelige, enten det er psykopaten, sigarettene eller andre faktorer som styrer over deg. Du må bestemme deg for å snakke ned det du vil bli kvitt, og du må være dønn ærlig i forhold til din egen adferd i den situasjonen. Du blir for eksempel ikke røykfri dersom du festrøyker litt bare i helgene. Du blir heller ikke ferdig med psykopaten dersom du følger med på hva han/hun foretar seg. Det hjelper ikke engang om du befinner deg på fysisk avstand. Isteden risikerer du å manipuleres til å tro at du behøver å se bare litt til. Kanskje åpenbarer det seg et bilde på sosiale medier som kan tolkes i retning av at psykopaten er ensom (sympatisanking), og behovet ditt for kontakt eskalerer raskt. Et klassisk eksempel er de som tror det er mulig å ha et uforpliktende vennskapsforhold med psykopaten etter at man har innsett at et kjæresteforholdet ble umulig. Man tror man fikser det, for venner vil jo hverandre bare godt, ikke sant? Det fins ikke noe “uforpliktende” i forhold til psykopaten. Han/hun vil regissere absolutt alt du skal føle, tenke, tro og gjøre, hvis ikke er man definitivt ikke en venn av psykopaten. Null kontakt er derfor det eneste som beviselig fungerer, enten det gjelder psykopater eller sigaretter.
Rebekka: selv takk for kloke ord 🙂
Anna: du forteller en viktig historie. Du ga psykopaten en vei inn. Du ga ham lillefingeren i form av et enkelt og uskyldig spørsmål. Han nøyde seg imidlertid ikke med å svare på spørsmålet. Han forsøkte å ta hele armen.
Det er slik de klarer å suge offeret tilbake inn i relasjonen, selv etter lang tid. Det er fint at du rodde deg ut av det, for det er så lett å la seg lokke tilbake. Alt som skal til er at psykopaten skrur på litt sjarme fra idealiseringsfasen så vips er all mishandling glemt og nostalgien får makten.
Om du må slette alle felles venner? Du må ingenting. Alt er helt opp til deg, det er ditt liv. Men mitt råd er at ja, det må du. Du ser hvor lett psykopaten forsøker å trenge seg inn hvis de finner en glipp i NK. Felles venner fungerer som en “via” inngang, i tillegg til at psykopaten kan overtale dem til å skade deg.
Jeg har lest en del om narsissme nå fordi jeg lurer på om faren til barna mine( vi står midt i et samlivsbrudd som ikke er helt avklart) er narsissist. Han kan være ganske egoistisk, og er også selvopptatt men viser for eks oppriktig glede over at barna har det bra med hele seg, og sier at han er lei seg og klemmer meg hvis van har gjort meg lei seg. Sliter også med impulsivitet i forhold til festing, og slite med å avslutte en fyllekule. Hvordan kan jeg utelukke narsissme? Tenker at er han fullblods er det JP bare å gå.
anonym: jeg kan ikke se verken narsissisme eller psykopati i det lille du skriver her.
Hei! Har nettopp gått ut av et forhold som var svært destruktivt for meg. Etter å ha lest meg opp på psykopater er jeg rimelig sikker på at jeg har vært sammen med en.
Han framstår i all publisitet som en meget omgjengelig og trivelig fyr med gode historier å fortelle, godt humør og god humor.
Han har enorm selvtillit og flink til det aller meste! Verdensmester på jobb, godt likt av kolleger… Populær blant kvinnfolk…
Han sa ofte at han var en snill mann tvers igjennom og at han attpåtil var ærlig og trofast.
Men eksen hans hadde vært utro og såra ham så enormt, så han var livredd for å bli såra igjen.
Og jeg falt for sjarmen og humoren hans. Og at han vartet meg opp med mat og virka så snill, direkte og dønn ærlig -som han hadde påstått å være.
Men så kom hverdagen med ondskapsfulle ord i fylla, etterfulgt av dager uten anger hvor onde ord sagt i fylla ikke var noe å bry seg om.
Jeg ble psykisk utkjørt. Fikk aldri konfrontere ham med det han hadde sagt eller gjort uten å få kjeft eller trusler om at forholdet var over etterpå. Jeg ble kalt psykopat, utakknemlig, respektløs, og at det ikke var å vente at ingen ville være venner med meg.
Han var også utro i fylla. Unnskyldninga var da at han var så full at han ikke visste hva han gjorde og at vi teknisk sett ikke var kjærester.
Natt til fredag denne uken gjorde han det slutt i fylla -og latet som om ingen skade var skjedd dagen derpå. Da savnet han meg og ville ha meg med på hyttetur, men det var synd jeg ikke kunne bli med pga jobbhelg. Jeg venta på at han kanskje kom til å ønske en avskjed før han dro. Men fikk vite at han bare dro uten å si ifra…
Jeg fikk nok og dro og pakka tingene mine hos ham fredag kveld. Sletta ham fra alle sosiale medier og blokkere nr.
Og i kveld, søndag, får jeg min første melding fra en felles bekjent (og veldig god venn av ham) der det spørres om hvorfor jeg ikke ble med P på tur?
Har enda ikke svart.
Tenkte å skrive at jeg ikke ble med pga jobb. Men er redd for å få oppfølgingspørsmål som lar ham få overtaket igjen. Hva gjør jeg?
Anonym: selv om jeg ser noen trekk her så kan jeg ikke utifra hva du skriver konkludere noe om din partner.
Det er likevel ikke en trygg relasjon. Det er en relasjon som ikke får deg til å slappe av. Selv om din partner faller inn under hva som er “normalt”, så kan du ikke være i en relasjon hvor han bryter hele tiden og ikke beklager at han kaller deg stygge ting når han er full.
Man trenger ikke å være psykopat for å være en dårlig partner. Slik kan du ikke ha det. Du har nå sett hvordan deres relasjon kommer til å være og dette er hva du får. Ikke lytt til råd som sier “dere må snakke sammen og stå den av”. Selv normale, voksne mennesker forandrer seg knapt. Når noen har vist deg hvordan de er, så tro dem første gang. Ikke gi hundre sjanser.
Du er ikke forpliktet til å svare deres felles bekjent. Lykke til!
Hei..
Jeg har nylig startet med å lese bloggen og se på din YT-kanal. Veldig gode greier! Og veldig nødvendig for meg akkurat nå. Jeg har, for andre gang, bestemt meg for å kutte P ut av livet mitt.. for godt. Det gjør fryktelig vondt, fordi jeg er vel mer eller mindre en empat og synes synd på han, men samtidig så veit jeg at han er den værste mannen jeg har opplevd noen gang. Har aldri i mine dager vert utenfor liknende oppførsel. Har vert mye i tvil, ambivalent, til han.. er han psykopat og psykisk syk, eller er han bare svært preget av en vanskelig oppvekst og familie? Uansett, så har han behandlet meg på en måte som har vert så… energitappende, stressende, vond og slem. Det har vert en berg- og dalbane, og jeg har lært meg å trippe mellom glasskår. Han har vert fysisk og psykisk stygg mot meg, men uansett hvor sterk personlighet jeg har, uansett hvor god selvtillit og sikker jeg er i meg selv, så har han klart å få meg tvilende.
Det er skummelt hvor glad og empatisk jeg har vert i og mot han, på tross av alt. Husker en gang så kjeftet han på meg når jeg sendte han en rosebukett på jobben hans. I kortet stod det at jeg elsker han, og at alt vil ordne seg. Noe som han syntest var privat og sensitiv informasjon. Han ble forbanna på meg. Kjeftet på meg. Når han var sjalu når vi var ute, så fikk jeg kjeft i offentligheten. Men alt var min skyld dagen derpå. Fy fader, til ett menneske..
jeg lurer på… siden min P bor veldig nærme meg, og vi bor på ett lite sted.. hvordan skal jeg takle det da? Jeg ser for meg at han ikke kommer til å ta kontakt med meg igjen.. men likevel.
Flott at du prøver igjen!
Du må åpenbart forberede deg på at han vil dukke opp igjen, tilfeldig eller ei. Da er det Gråsteinmetoden som gjelder.
Faktisk skal jeg holde et lite foredrag om metoden i kveld, på facebook. Se link her:
https://www.facebook.com/events/738837340310303
Faren til datteren min og min mor og søster er narsissist. Dem herjer sammen og snakker også dritt on hverandre innimellom. Perioder også hvor dem er greie med meg- i påvente av eks før dem skal bryte ut mot meg. som om dem prøver å høste inn «feiler» og mangler med meg/ som om dem sår inn ting dem skal ta meg på etter høytiden? Jeg vet ikke. En ting dem jakter på meg på jevnlig er at jeg «ikke tenker det beste for barnet» Når jeg ALLTID gjør dette. Jeg drar på besøk og gjennomfører planer med moren min og resten av familien- enda det er forjævlig for meg! Jeg kan også si at idag blir vi hjemme. Men da godtar dem ikke det. Dem lager et stort nummer av dette. og erfaringene mine er at etter jul vil dem fremstå med å si til andre og til barnefar at vi neste ikke har hatt kontakt. enda det er løgn! Jeg unngår mye fordi jeg er så redd for at dem skal sverte og sabotere ting for meg og «bekymre» seg til familievernkontor med løgn!
Så nå holder jeg det veldig lavt. Og da er det å ha besøk av en kompis et dilemma for meg. har valgt å holde navn på skjult for dem 3. fordi jeg dem har sabotert 2 av mine tidligere forhold etter barnefar.
etter å faktisk har vært der allerede flere ganger i jula og sørget for at datteren min har hatt kontakt. er det feil å ha besøk av ham på nyttårsaften når jeg har sagt at jeg ikke kommer til dem?
Jeg tror null kontakt er eneste løsning om jeg skal komme meg ut av tåka. Hvordan går jeg frem når jeg sitter i felles hjem og ny by,lite nettverk med psykopaten. Som er helt uten samarbeidsevner såklart. Enten er jeg med eller i mot. Altså går jeg i mot blir jeg fiende og vil bli totalt sabotert. Er jeg med er det ingen utvikling og sunnhet. Hvordan kommer man seg enklest, tryggest ut.?
Legger de underbevisst opp til dette? Er det en del av drivstoff forsyningen med et skittent brudd?
Et det mulig å samarbeide,få de med på noe, hvis de føler de tjener selv på det? Eks at de kan kjøpe ut for en god pris? Eller er det annet man kan gjøre som psykopaten vil være med på uten krig.?
Tror det er best å avslutte,selge felles hjem, flytte med avstand, kan det gjøres? Altså med så liten, helst ingen kontakt med psykopaten underveis. Ihvertfall minimal også la alt gå gjennom megler,advokat også leie et sted midlertidig til salg er ferdig?dyrt,men kanskje eneste,tryggeste måte.?
Er det noen som har råd til hva man kan gjøre når man sitter med felles bolig med en psykopat? Noen som har erfart det? Setter stor pris på råd.
Er det en grunn til at du sitter fast, sånn praktisk sett? Er dere gift? Har dere felleseie? Felles lån?
Eier halvparten hver. Ikke gift. Står som medlåntager, men det løses ut når evt huset selges. Jeg er ikke jurist men så vidt jeg ser er det bare det følelsesmessige, frykten, stolthet,alt praktiskt som blir tungt, vanskelig. Og frykten for å miste den jeg elsker for alltid. Frykten for å gi opp , miste og angre. Det var et stort steg å flytte med noen til en ny by. Hadde allerede flyttet nok før. Må begynne på nytt igjen, sånn føles det. Og det sitter langt inne på en måte. Kanskje av frykt og at jeg føler jeg har så lite annet. Og følelsene som er delt På en side elsker jeg jo bare denne kjæresten,samboeren og på den annen side er det mye som jeg ikke kan leve med. Som jeg opplever som en forstyrrelse, stagnerende og begrensende. Har lite som knytter meg til noen steder nå. Med dette så opplevde jeg jo oppvåkning også rundt hele mitt tidligere liv. Ønsker mest av alt å bygge opp noe stabilt, gro fast på samme sted i lang tid nå. Men usikker om det er her. Føles som jeg trenger noe helt nytt. Som er mitt. Meg
Når vi er lei av noe, så bryter vi gladelig med det vi er lei av. Vi løper jublende ut av arbeidsplassen som aldri ga oss noe. Vi går jublende ut av klassen på videregående, hvor vi følte oss mobbet. Vi flytter jublende fra huset hvor vi har dårlige minner. Det GIR energi å bryte ut av noe man er lei av.
Hva tror du må til for at du går så lei, at du får den energien du trenger til å bryte?
Trodde mange ganger jeg var der hvor jeg kunne bryte. Men siden jeg ikke har klart det og ennå ikke klarer er jeg ikke det. Tror at når det skjer så klarer jeg å handle. Det er som om jeg forstår at jeg må bryte men ikke klarer å handle. Jeg vet ikke hva som skal skje for at jeg skal klare å handle. Grenser er blitt brutt så mange ganger og skjøvet på. Men jeg er nærmere og nærmere tross alt. Til slutt klarer jeg det.
De fleste kommer til et punkt, et gjennombrudd om du vil, hvor det skjer noe som er grovt nok til å “vekke” dem. Det er individuelt hvor det punktet er. For noen er grove løgner nok, eller utroskap. Andre fornekter virkeligheten så lenge at de blir fysisk angrepet eller forsøkt drept innen de får nok.
I gjennomsnitt forlater vi psykopaten åtte ganger, der den åttende er den siste og varige.
Din situasjon er forståelig og vanlig. Du vil også komme til ditt gjennombrudd. Mitt råd er dog likevel å bryte opp, selv om du ikke er helt klar ennå.