Avklaring uten kontakt

Forrige tekst ble avsluttet med en liten cliffhanger. 

Man vet at man har deltatt i en relasjon med et annet normalt menneske, når man kan forlate den med sinnsro. At en relasjon mellom to venner eller partnere ikke fungerer, betyr ikke at partene ikke er sunne eller normale. At et brudd i en intim relasjon skjer uten forvarsel og uten hederlige forsøk på avklaring, betyr imidlertid det. Med en psykopat var du aldri i en relasjon, du var i en manipulasjon. Brudd med en psykopat skjer uten fred i sjelen.

Hvis du forlater psykopaten uten hans/hennes samtykke, så vil dine forsøk på å avslutte relasjonen med en voksen, moden og oppklarende samtale bli møtt med taushet. Dine telefonoppkall forblir ubesvarte eller til og med “besvart” med å blokkere nummeret ditt. Psykopaten er så forbannet og fornærmet over din exit at du aldri vil bli imøtegått på halvveien. “Hvordan våger du å forlate fantastiske meg. Det er JEG som bestemmer hvilken retning denne relasjonen skal ta”. Dette synes å være mentaliteten bak alle psykopatens handlinger når du forlater ham/henne. Du skal straffes for din løsrivelse.

Hvis du blir forkastet av psykopaten, så er din forvirringstilstand planlagt og plottet i god tid. Psykopaten ønsker ikke å hjelpe deg ut av din forvirring ved å oppklare løse tråder som et voksent menneske. Han/hun ønsker å holde deg der. Psykopaten gjør ting etter bruddet – ikke for å lindre eller oppklare – men for å forverre din forvirring, for eksempel ved å gå direkte inn i en annen relasjon med en ny partner. Selvfølgelig handler ikke alt psykopaten gjør om deg, han/hun spiller roller med mange mennesker samtidig. Psykopaten er egentlig ganske likeglad, med deg, med den nye partneren og alt annet. Men ved å forlate deg og gå inn i en ny relasjon så raskt, så slår han/hun to fluer i en smekk; du blir etterlatt skadeskutt og forvirret samtidig som den nye partneren blir katapultert inn i en idealiseringsfase. Dine forsøk på å bli forklart hvorfor du ble forlatt så raskt, blir møtt med taushet eller halvhjertede og uærlige svar.

Som du ser så spiller det ingen rolle om du forlater eller blir forlatt, noen avklaring av en psykopat får du aldri. Du vil aldri få sinnsro av ham/henne, psykopaten er ikke istand til å gi deg det. Evnen og viljen er ikke tilstede, og sannheten er at selv om psykopaten manipulerer, så er sannsynligheten høy for at heller ikke han/hun forstår hvorfor deres relasjon endte så brått. Selv om psykopaten vet at han/hun er et dårlig menneske, så er det like overraskende for vedkommende hver gang han/hun mister et offer som ikke tolererer mer mishandling. Å hoppe fra blomst til blomst er en del av psykopatens naturlige syklus, og fordi han/hun mangler evnen til empati, så ser han/hun heller ikke behovet for å forklare deg noe. Psykopaten har ikke selv et slikt behov, og dine henvendelser blir muligens møtt med forundring fra psykopatens side; “hvorfor kan ikke du bare legge dette bak deg, akkurat som jeg?”. Samtidig er det liten tvil om at din desperasjon morer psykopaten høyt, og det er et enormt boost for hans/hennes selvbilde hvis du henvender deg i slik desperasjon.

Selv om psykopaten besvarer din henvendelse, deltar i en telefonsamtale eller kanskje til og med ønsker å møte deg, så forandrer dette ingenting. Du vil ikke få de svar du søker etter. Du vil ikke få en ektefølt unnskyldning eller en validering av hvor mye du har gitt ham/henne og akseptert av dårlig oppførsel. Psykopaten har manipulert hele veien og vil ikke forandre sin adferd bare fordi du trenger ærlighet og oppriktighet for å gå videre. Psykopaten hverken kan eller ønsker å gi deg denne valideringen. Husk at psykopaten er en parasitt, din psykiske helse etter at psykopaten er ferdig med deg er irrelevant. Du vil bare bli servert enda flere løgner og kanskje psykopaten ser muligheten til å gi deg noen avsluttende mentale knivstikk som du må bære med deg inn i sorgen, som en ytterligere belastning. 

Psykopaten og kanskje især narsissisten har også en fantastisk evne til å se seg selv som offer, selv om de er den som har sveket, sviktet, bedratt, løyet og devaluert deg. Sjansen er stor for at han/hun ser det som sin moralske rett å straffe deg med taushet, handlinger eller ytterligere manipulering etter bruddet.

Det er derfor mange grunner til at du må finne en slags verdig avslutning på egenhånd, uten hjelp av psykopaten;

-Dine henvendelser blir brukt som narsissistisk forsyning.

-Psykopaten elsker det faktum at de kan vekke så sterke følelser i deg.

-Å forplikte seg til NK innebærer at du ikke kontakter psykopaten.

-Psykopaten kan ikke gi deg den avslutningen du trenger.

-Selv om psykopaten aksepterer en avklarende samtale, så er det mest sannsynlig ikke for å hjelpe deg videre men for å manipulere deg ytterligere.

-Det er ikke klokt å informere psykopaten om hvordan du har det eller hva du gjør, alt psykopaten vet kan brukes til å skade deg.

Du har alt å vinne på å søke en avslutning andre steder enn direkte fra psykopaten.

Men hvordan?

Å ikke få den avklaringen vi tror vi trenger, er antakelig et av de aller høyeste hindrene i å effektivt gå videre etter bruddet. Spørsmålene vi tror bare psykopaten kan svare på, blir – når de forblir ubesvarte – til kvernetanker som gjør oss søvnløse, rastløse, ukonsentrerte og allermest – de holder psykopaten og relasjonen med ham/henne levende i våre sinn. Det kan faktisk gå så langt at vi låser oss fast i dette og ikke kommer videre. Vi blir overbevist om at en samtale med psykopaten er det eneste vi trenger for å gi slipp.

Hva vi ikke vet, er at vi trenger ikke den samtalen. Men hjernen vår er i en slags sjokktilstand. Det er meget skadelig å bli utsatt for en intens oppmerksomhet av det slaget som psykopaten gir oss, for så plutselig å bli forlatt uten å høre et pip fra den personen vi fikk så mye oppmerksomhet av. I en slik situasjon så forsøker en sjokkskadet hjerne å overbevise oss om at feilen er vår egen, og at vi må trygle og be psykopaten om tilgivelse for å gjenopprette balansen. 

Ironisk nok, så er dette også hva psykopaten forsøker å overbevise oss om. Psykopaten vil at du skal knekke, gi etter, og krabbe tilbake tryglende etter smuler.

Skylden er selvfølgelig ikke vår, og i dette tilfellet er det svært uklokt å gi etter for hjernens impulser. Hjernens “feilprogrammering” skyldes avhengighetsdannende mønster og stoffer som skilles ut under abstinenstilstander. Psykopatens oppmerksomhet ga oss en rus lignende den heroinbrukere får av å sette skudd, og oppmerksomhetens plutselige opphør skaper sterke abstinenslignende reaksjoner. Vi mistolker abstinensen som intenst savn og at vi derfor må ha elsket psykopaten meget høyt. Yup, vi elsket psykopaten på samme måtte som den narkomane elsker heroinet. Og enda viktigere – psykopaten elsket oss på samme måte som heroinet elsker den narkomane. Med andre ord, ikke i det hele tatt. 

Vi ønsker derfor avklaring fra en person som overhodet ikke vil vårt beste. Første steg i å få denne avklaringen blir derfor avhold; glem å få oppklaring fra psykopaten. Slå det fra deg. Hver gang behovet dukker opp så minn deg selv på at ærlig og hederlig oppklaring får du aldri av en person som ønsker å skade deg.

Avklaringen du trenger kommer innenfra. Når du erkjenner og forstår hva psykopaten er; en meget forstyrret person. Når hans/hennes merkelige opptreden faller på plass, bit for bit. Når du forstår at du hadde å gjøre med et menneskelignende vesen som bare tar og aldri gir, da har du den avklaringen du trenger. Etterhvert vil du ikke bare forstå dette, men også føle det – i form av avsky og forakt; forsinkede følelser du egentlig skulle ha følt under relasjonen. Da har du ikke lenger behov for avklaring direkte fra psykopaten.

Det som eventuelt sitter igjen etter at denne erkjennelsen er rotfestet, er skam, bitterhet og sinne, rettet både mot deg selv og mot psykopaten. Man får da et behov for å lekse opp for psykopaten, for å fortelle ham/henne at du aldri elsket vedkommende. Man får behov for å ta tilbake alle gode ord og all tillit man viste ham/henne. Man får behov for å ta tilbake den kjærligheten han/hun ufortjent fikk. 

Dette er noe annet enn behov for avklaring. Dette er behov for hevn og gjenopprettelse av tapt ære. Dette er ikke behov for svar men et behov for selv å fortelle psykopaten hva vi har funnet ut om ham/henne og vårt nye syn på vedkommende. Dette er et helt naturlig behov etter å ha blitt overkjørt av en dampveivals på en slik måte som bare en psykopat gjør det. Men behov for avklaring er det ikke, og i en kaotisk hjerne post-psykopat så er det viktig å skille klinten fra hveten. 

Sannheten er at du har ingenting å si til psykopaten som vil ha innflytelse på ham/henne eller deres relasjon. Psykopaten kan ikke forandre seg, se flere innfallsvinkler, føle empati med deg eller få dårlig samvittighet for hvordan han/hun har behandlet deg. All oppmerksomhet du gir ham/henne etter bruddet, går inn på en slags pluss-konto hvor psykopaten samler narsissistisk forsyning som han/hun i magre tider kan heve og leve lenge på. At du er sint er i hans/hennes øyne bare positivt. Det betyr i psykopatens sinn at du står fast, tenker på ham/henne og at psykopaten fortsatt har kontrollen.

Derfor, selv om du innvendig nærmest blir oppspist av trang til avklaring, så gå rakrygget videre. Ikke kast perler for svin. Ikke luft dine veloverveide tanker for en person som har den mellommenneskelige kapasiteten til et lite barn. Forestill deg at du forsøker å forklare ditt ståsted til en to-åring som sitter på gulvet og leker med byggeklosser mens han/hun sier “da-da-da”, smaker på klossene og ser opp på deg med store undrende øyne. Mens du står der og søker bekreftelse og forståelse fra en to-åring, så tenker barnet “hva i all verden snakker du om, når har du tenkt å gi meg mat?”. Dette er også hva en psykopat tenker. Intet annet betyr noe enn hva du kan gi ham/henne av goder. 

Er dette en person du så intenst trenger avklaring fra, at du ikke kan gå videre i livet?

 

 

 

 

46 kommentarer
    1. Fantastisk godt beskrevet!
      Tusen takk or at du setter ord på forvirringen og følelsene man sitter igjen med.
      Og NEI en sånn person trenger man ingen avklaring fra… jeg har prøvd mange ganger.. ringt og ikke fått svar.. sendt sms.. blitt ignorert.. i mnd vis..så plutselig sms skal vi treffes?? Heldigvis har jeg kommet meg gjennom alt som du beskriver og ser hvilket mennesket det er.. men forvitringen og ikke få svar var eller en avklaring var en knall hard periode og gikk hardt på selvtilliten. Men har lært så utrolig mye, og det har gjort meg til en sterkere utgave av meg selv.

    2. Hvorfor ønsker de å skade deg?
      ( Kjenner det igjen ut fra det siste han avsluttet med ) stygt sagt-hengende i luften slik at jeg skulle sitte der med ??????- etter det har jeg ikke hørt noe. Det er bare en lettelse, går mye bedre-men har jo slike kvernetanker og litt søvnmangel–men men, er på vei mot et bedre liv.
      Denne bloggen er helt fantastisk, av og til føler jeg den snakker rett til meg ( selv om jeg vet at den heldigvis når ut og hjelper andre også;) vet ikke hva jeg skulle gjort uten. Har sett på utenlanske nettsider som “pshycopatfree” / men der slipper de ikke inn medlemmer lengre. Hadde vært interessant å lese andres historier.
      Tusen hjertelig takk for oppdatering igjen, og riktig god helg til alle fine der ute 🙂

    3. Takk for godt innlegg!
      Du skrev en setning i et innlegg for en tid tilbake som virkelig hjalp meg. Dette fordi jeg også er av dem som føler at det må være noe feil med meg, siden jeg ble behandlet så stygt. Han møtte meg i en svært sårbar livssituasjon og dette utnyttet han på det groveste.
      Når han lykkelig går videre med en ny kjæreste som blir omtalt med svulstige kjærlighetserklæringer synes jeg fornuftsmessig at det er latterlig. Det er så gjennomskuelig og umodent. Men i hjertet mitt hvisker det en stemme: Kan det være meg det er noe galt med? Dette er ikke noe han alene forårsaket, men et kjernesår jeg har hatt hele livet. Jeg vet det også. Men, tilbake til den setningen som traff meg og som jeg stadig vender tilbake til:
      Ingen kan gå fra å mishandle partneren i ett forhold, til plutselig å bli et hederlig og elskende mennesker i det neste -kun fordi de har funnet den rette
      Kanskje kan denne være til trøst/være en øyeåpner for flere enn meg?

      1. Denne setningen leser jeg også igjen og igjen….. Viktig påminner når en begynner å tvile på seg selv.

    4. Det der hjalp mig en lille smule, lang tid efter, en for mig meget ond og smetefuld afslutning, var informationen om, at min P IKKE VAR I STAND TIL at gøre det ordenligt forbi. Han EVNEDE DET IKKE. Han er så forkrøblet en art og så fej og skadet, at han MESTRER IKKE en ellers lavpraktisk og hæderlig afslutning. Lige som det lille barn, der bliver beskrevet i Bloggers tekst. Og det er meget svært at forstå, når der står et voksent menneske overfor en. Jeg afslørede ham og der blev minuttet efter, nærmest sat en stor streg over mig. Billedligt talt og i hans unives! Men min P advarede mig dog, da jeg var i total ulykkelig frustration. Han skrev til mig, nu skal du løbe. Løb, løb for helvede løb!!!! Han vidste at han nu var i gang med at skade mig. Det skal så siges, at han havde gået i langvarig terapi (fandt jeg senere ud af) og jeg tænker, at han nok der havde lært, at han totalt skader mennesker, når han er i gang med hans forkastning. Men uanset set hans advarsel, så sad jeg følelsesmæssigt smadret tilbage og var et giga stort spørgsmålstegn.
      Godt at tiden går og at der derved, kommer mere plaster og forbinding på alle de sår!

    5. Så god innsikt du gir meg med dette innlegget. “Etterhvert vil du ikke bare forstå dette, men også føle det – i form av avsky og forakt; forsinkede følelser du egentlig skulle ha følt under relasjonen. Da har du ikke lenger behov for avklaring direkte fra psykopaten.”
      Ønsker deg god helg og takk for at du har denne bloggen!

    6. Takk for et nytt flott og opplysende innlegg.
      Nei, hvordan kan disse uutviklede kaosmenneskene gi deg en oppklaring på noe som helst.
      Tror du har rett i at de ikke selv vet hva de holder på med. Det er dem maktpåliggende å sørge for seg selv og sitt eget beste,alt annet er fullstendig underordnet og utenfor tanken.
      I en bruddsituasjon tror jeg at de selv blir forvirret; Hva gavner meg selv best nå? De risikerer jo å miste goder ved et brudd, samtidig er det noe annet som også lokker. Tror derfor at de ikke vil avklare noe,men holde døren på gløtt.Du kan jo senere komme til nytte.
      Lo av din beskrivelse av P/N som babyer. Det er sånn de er. Bare nyttebetraktninger. Så tragikomisk!
      Skal vi samtidig unne oss en tanke om at vi tross alt er heldige, tross våre lidelser, for at vi slipper å gå gjennom livet som forvokste babyer?
      Et siste tankekors: Ved bruddet vet vi som regel ikke hva som traff oss. Vi vet ikke ennå at partneren er en P/N. Derfor gjør vi alle feil som tenkes kan.
      Det er vel ved avstand i tid og rom og ved hjelp av blogger som denne, og annen litteratur, at vi får en forklaring på det uforklarlige. Og at vi deretter kan tenke og handle bedre og mer adekvat
      ovenfor den situasjonen vi står ovenfor.
      Atter en tanke: Jeg tror at det kreves betydelig informasjon og refleksjon for å innse at akkurat vår problemperson er en P/N. Det er også noe som krever en del for å komme til klarhet i. Det er også et krevende forhold etter bruddet. Kan han/ hun virkelig komme i den kategorien? Vedkommende har da vitterlig også en del gode sider.
      Det tar tid å komme til klarhet. Og enn så lenge gjør vi feil etter feil i vår forvirring.

    7. Kari: Tror ikke vi er så uenige. Jeg mente det samme som du skriver:””Feilen” vi gjør er at vi forventer at vedkommende er et normalt menneske…”
      Og så handler vi deretter og oppfører oss eksemplarisk, diplomatisk og forståelsesfullt og tror at psykopaten vil reagere positivt på dette, som et normalt menneske.
      Men det gjør de ikke. De tror at dette er uttrykk for svakhet, og så kan de fortsette å lyve, lure og manipulere oss og fravriste oss alt.
      Jeg mener dog at det er viktig å oppføre seg korrekt ved bruddet og etterpå.Alt annet vil bli brukt mot deg for alt det er verdt. Skriker du til dem i i telefonen i ren desperasjon, så tenk på at det blir tatt opp. Han og apene hans kan dermed sitte og kose seg med hvor sprø og ustabil du er. I tillegg til mange andre alvorlige konsekvenser litt ubetenksomme handlinger kan få. Alt vil bli brukt mot deg.
      Når det gjelder veldig vellykkede og tilsynelatende normale psykopater vet jeg “alt”. Det farligste du kan komme bort i.

    8. Jeg kan bruke overskriften fra innlegget forrige gang: Tre skritt frem og to tilbake. Nye opplysninger om “forholdet” dukket opp, uforvarende. Det gir meg jo fortsatt ingen konkrete svar, men det er altså informasjon om at jeg mest sannsynlig var sammen med P mens han var sammen med en annen og at det var en tredje part som overlappet oss igjen. Det er overhodet ingen overraskelse, men med tanke på at jeg møtte venner og familie av han surrer det nå i hodet mitt, hvordan dette var praktisk mulig. Så er jeg igang igjen med et nytt tankekjør! Kan noen støtte meg her inne? Jeg tror jeg blir gal!

    9. Kiki: Vi er enige. 🙂 Jeg strides ofte mellom blodig alvor i temaet, og det stadig mer komiske i psykopatens natur. Jeg jobber med å se galgenhumoren i etterpåklokskapens lys. For det KAN se litt komisk ut når en to meter høy, pen mann med et enda høyere falskt selvbilde bryter sammen i voldsom gråt fordi han ikke får viljen sin. Hvordan jeg måtte mate han med teskje for at han skulle forstå, men blikket var fortsatt like forvirret eller tomt. Kroppsspråket var dødt. Han skjønte overhode ikke hva jeg snakket om. For et offer som står midt i det, er det ikke humoristisk. Hadde jeg klart å le den gangen, ville jeg blitt straffet ytterligere. Jeg husker jeg sa at han minnet meg om en unge i den verste trassalderen, og han tolket meg til at jeg ikke respekterte han lenger. Det gjorde jeg ikke ustraffet. Man blir skrudd av den slags, og det er alvorlig. Så for meg har kombinasjonen av NK og, dersom han har oppsøkt meg uten at jeg har kunnet kontrollere det, en imøtekommenhet tilnærmet lik en grå, iskald, taus stein. Det har virkelig reddet meg! Han får ingenting ut av meg i et kontaktforsøk. Den aller siste “merkedagen” jeg antok at han ville utnytte i forhold til å ta kontakt, den har vært. Det kan selvsagt ha vært derfor han ringte på, selv om det var litt utenfor tiden. Alvoret ligger i at jeg tar han seriøst fortsatt, og det må jeg. Jeg må holde stand. Men litt galgenhumor skader ikke! 🙂

    10. Hei! Veldig veldig bra blogg og kommentarer. Kiki er så enig med deg hva den tilsynelatende vellykkede P/N gjelder, ikke minst når det gjelder en covert narsissist, men alle.er skadelig for den de kaster sitt kalde blikk på. Man tenker utfra et normalt sinn og at den andre handler utfra det samme, men hvis en med normalt sinn opptrer så hensynsløst og ondskapsfullt overfor en kjærlig og hengivende partner, er h*n da verd den andres kjærlighet?! Nei!!! Jeg tenker en som ikke har empati har heller ikke muligheten til å se den andre, og evner dermed ikke omsorgsfull atferd i relasjonen da sympati/omsorg er videreføring av empati, og dermed har vedkommende heller ikke tilknytningsevner, men handler utfra innfallsvinkelen og uten impulskontroll. Like vanskelig som det er for en med evner til innlevelse/empati å forstå en uten er det nok motsatt også. Kontakter andre for å dekke egne behov og husker først da på at den andre eksisterer “Ute av øyet, ute av sinn” passer bra her, mens hos en normal person er den andre alltid med i tanker og handlinger, ikke minst når man er fra hverandre. Når de mener seg feilfrie, ikke evner å se den/de andres opplevelser av sin atferd, er det da også forståelig at de heller ikke har noen annen forklaring enn at det er motparten som er årsak til konfliktene, selv er de jo feilfrie, dermed ser de på seg selv som offeret i relasjonen og spiller så på nettopp det idet de fyker ut døra som en trassig ungeyker. Ikke greit når evne til utsikt mangler og selvmedlidenheten overskygger alt… da er galgenhumor godt å finne fram og tanken på at man har noe den andre mangler, så egentlig er de et offer, ikke av andre, men av seg selv… God helg alle! 🙂

    11. Rebekka: Man fatter ingenting af alt en P holder på med!!!! De har en overmenneskelig energi og dagsorden. Og kan åbenbart have et eller flere hemmelige liv, ved siden af. Jeg kan kun sige, at jeg har siddet i samme situation som deg. Fandt også ud af, at min P var sammen med en?? anden, mens han havde et langvarigt forhold til mig. Jeg ved at han havde sagt til hans nærmeste familie at de ikke på nogen måde skulle blande sig i hans liv. Han havde en magt over dem og de fik vel en usynlig mund-kurv på! Så familien styrede han på distancen. De bekendte han havde, anede vidst ikke noget om hans øvrige liv, da de ikke var tæt nok på ham. Man ved ikke hvad P kan finde på at sige af løgne, hvis der er nogle der skulle finde på at stille spørgsmål og konfrontere dem. Svaret vil jo altid blive til deres fordel. Min P var en ensom ulv, så jeg tror aldrig at nogen konfronterede ham. Og ellers tænker jeg at venner, er de flygtende aber, som der også er skrevet om. Og de holder åbenbart deres mund lukket eller ler (i angst eller forvirring) af set-uppet! Alle folk omkring en P, er uden de ved det, i et net af manipulation, løgne og magt. Alle er med i et skuespil. Det er udenfor fatte-evne, hvor mange mennesker de kan styre. Måske den anden partner er (som du/jeg ikke vidste om) , med på ideen om at være elskerinde. Og det er jo et under cover forhold! Der er jo typer der føler en stor spænding ved det. De typer kan en P måske lugte, når han er i fast forhold i øvrigt??
      Så kære dig, de satans typer kan have rigtig mange ting i gang, uden at de bliver opdaget. De lever en lusket tilværelse og det er måske godt man ikke ved om alt de ellers holder på med. Kan kun sige til dig, at en P er dygtig til at få skrabet opmærksomhed til sig. Og at man kan blive chokeret over oplysninger der kommer frem, efter endt forhold. Man forstår det simpelt hen ikke. Jeg tror også at det er en erkendelse, man må gøre sig. Opgive helt at forstå/finde mening med deres opførsel. Det er rigtig svært og jeg kæmper selv med det, men det er nødvendigt tror jeg. Håber du får det lange ben foran igen, så det bliver mere til 5 skridt frem og et tilbage!

    12. Kari: Bra vi er enige!
      Lillian: Jeg synes du yttrykker veldig bra den tragedien det er når forstyrrede mennesker og normale mennesker klinker sammen og snakker til hverandre fra hver sin planet.
      Når man står midt i helvete er det ikke lett å tenke slike tanker. Når man får ting litt på avstand er det lettere å se at P/N ikke bare er din tragedie, men også sin egen.
      Jeg iler til med å tilføye at denne erkjennelsen ikke må få deg til å bli i en skadelig relasjon, utfra en veldig menneskelig forståelse og medlidenhet. Den prisen er livet og friheten din. Jeg bare mener det kan være sundt i hele elendigheten å innse at vi tross alt er bedre stilt enn dem. Det gjelder å se lyspunktene, og litt galgenhumor kommer godt med!
      Det er desverre ingen quick fix på psykopatproblemet ansett.

    13. God morgen. Jeg har lest gjennom notatene mine og blitt minnet på P sitt behov for fiender og det å alltid ha en hovedfiende. Da jeg møtte han var jeg i konflikt med noen i en nær relasjon og trengte både råd og støtte, noe han brukte for alt det var verdt. Idet jeg begynte å spørre han om råd glitret han. En P vet innerst inne at de ikke er menneskene noen bør gå til for å få råd men nå vet de at de har deg! Men da jeg sa jeg var ferdig og klar for å gå videre, kunne/ville han ikke slippe dette temaet. Det ble gjenstand for mye prat, selv da jeg signaliserte at nå kunne vi vel snakke om andre ting. Denne oss-mot-resten-av-verden innstillingen var utmattende for meg, men næringsgivende for han. Dette gjaldt ikke bare ett menneske, en fiende, men mamge. De hadde alle feil, mangler og var ondskapsfulle og han var O det store offeret!
      I neste omgang vet jeg at jeg nok er en hovedfiende i hans nye relasjon og at alt jeg gjør vil bli brukt mot meg. Derfor gjør jeg ingenting, tar ikke kontakt og snakker ikke om han til andre. Med dette håper jeg kilden til snakk går tom og at han finner nye hovedfiender og at jeg blir glemt.
      Kan du skrive et innlegg om psykopatens behov for fiender? Jeg har mye å si om dette og mange eksempler, men jeg tror nok du skjønner tegningen.
      Ha en fin dag!

    14. Enig med deg over ang fiender… er også vanvittig slisomt når plutselig du blir en av dem.. ( selv om du har møtt de med godskap.

    15. My: ” jeg har prøvd mange ganger.. ringt og ikke fått svar.. sendt sms.. blitt ignorert.. i mnd vis.”

      Nettopp dette er jeg så glad for at du skriver. Mange ofre føler nemlig dyp skam over å ha gjort desperate forsøk på å gjenopprette kontakt med psykopaten. Vi føler oss dumme som avslørte vår lengsel for en person som bare bruker det til narsissistisk forsyning.

      Det har også jeg gjort.

      Vi må tilgi oss selv for at vi trodde vi hadde omgang med en normal person, og før vi visste at NK er løsningen. “Bedre sent enn aldri” gjelder virkelig i dette tilfellet. Vi må trøste oss med at det spiller ingen rolle hvor lang tid det tar, så lenge vi forlater psykopaten til slutt og får våre egne liv tilbake.

      Takk for din kommentar 🙂

    16. Ella: “Hvorfor ønsker de å skade deg?”

      En psykopat ønsker ikke nødvendigvis å skade deg fysisk, men han/hun ønsker å ødelegge ditt selvverd, ditt rykte, dine muligheter for en god karriere og dine muligheter for kjærlighet og vennskap.

      Drivkraften bak er forakt, misunnelse, konkurranse, behov for kontroll og ren sadisme.

      Takk for din kommentar 🙂

    17. Rebekka: jeg er glad for at den ene setningen hjalp deg.

      Den er nemlig meget viktig å ha i bakhodet. Spesielt når vi får inntrykk av at en ny partner både varer lenger og tilsynelatende blir behandlet bedre enn vi ble.

      Hvis en person kan mishandle, manipulere og bedra noen så mye som psykopaten gjorde, så er ikke dette en normal person. Psykopaten blir ikke normal eller “elsket frisk” av den rette partneren. Psykopaten kan se en høyere verdi i den nye partneren, men that`s it. Psykopaten blir ikke et bedre menneske, han/hun tar bare på seg en annen maske. Den nye masken sitter muligens fastere og lenger enn den gjorde med oss, men det er det samme, syke mennesket bak masken som vi i vår tid hadde foran oss.

      Håper det kan hjelpe noen å huske dette 🙂

    18. Anonym21: “informationen om, at min P IKKE VAR I STAND TIL at gøre det ordenligt forbi.”

      Veldig interessant at du nevner akkurat dette. Jeg tror det er en karakteristikk for psykopaten at de egentlig aldri slipper offeret helt, selv om de forsøker å gi inntrykk av at offeret er forkastet.

      I teksten over skriver jeg om manglende avklaring. Vel, en mulig teori er at årsaken til at psykopaten ikke vil gi offeret den nødvendige avklaring, er fordi psykopaten ikke vil gi sin velsignelse til å avslutte relasjonen. Han/hun ønsker å holde døren på gløtt.

      Desto viktigere er det at offeret opprettholder streng NK. For hvis psykopaten senere skulle dukke opp og be om en invitasjon til å tre inn i relasjonen igjen, så er det ikke som følge av savn eller kjærlighet, men fordi psykopaten opplever seg berettiget til å få sin eiendel (offeret) returnert.

      Takk for din kommentar 🙂

    19. kiki: “Skal vi samtidig unne oss en tanke om at vi tross alt er heldige, tross våre lidelser, for at vi slipper å gå gjennom livet som forvokste babyer?”

      Jeg synes denne uttalelsen er gull verdt. Vi har all grunn til å være takknemlige for å ha sluppet unna, selv om det er vanskelig å se mens kognitiv dissonans river i oss.

      Men alle som opprettholder NK, vil etterhvert forstå hvor flinke detektiver og heldige de har vært, og hvor mye tid de har spart ved å forlate psykopaten hurtigst mulig.

      Takk for din kommentar 🙂

    20. En kommentar til dette med å bli P’s fiende. En antisosial person VIL sverte de som ikke gir han eller hun positiv narsissistisk tilførsel. Det være seg tidligere venner, kollegaer eller kjærester. Den antisosiale har et svart/hvitt tankesett, der filosofien er diktatorisk men enkel; Enten er du med meg (fordi jeg er best), eller så er du i mot meg (fordi du er et talentløst null). De sverter alle som er i mot. Det kan være ofre som ikke lenger er villig til å løpe ærender for P. De som har gjennomskuet P, de som har våknet opp og som våger å ta til motmæle. De som ikke lenger finner seg i å bli utnyttet, men som vil at P skal ta hensyn. Eller de som bare er uenige, som av ulike grunner takker nei og taust snur P ryggen. Hvitt blir fort til svart i den antisosiale. En annen ting er at P alltid vil benytte muligheten til å tråkke på andre for selv å komme opp og frem i lyset. Derfor kan mennesker som av forskjellige grunner mottar mer positiv oppmerksomhet enn dem selv også legges for hat og svertes av P. Misunnelse og sjalusi er sterke drivkrefter hos den antisosiale, men det foregår ofte som en skjult kamp inni dem selv. Dette er egenskaper de gjerne vet ansees for å være ufordelaktig sosialt sett, og de ønsker ikke å bli forbundet med noe ufordelaktig. Derfor foregår også svertingen og avstraffelsene i det skjulte, eller på en måte som ikke setter P i et ansvarlig ufordelaktig lys. De er mestere på intrigeskapende splitt og hersk – metoder, der de setter folk opp mot hverandre, og de storkoser seg når de kan overvære kaoset som oppstår. P er noen ondskapsfulle kameleoner. De kan være en tåredryppende selvmordkandidat i enorm kjærlighetssorg for å få offeret tilbake, mens de avtaler ny date med ny flamme på telefonen! Normale mennesker er ikke i stand til dette dobbeltlivet. Til å endre seg slik på en femøring. Normale mennesker forventer heller ikke at andre er i stand til det. Derfor er det nesten ikke til å forstå at personen som du var så god mot, plutselig velger å stikke kjepper i hjulene dine og snakke nedsettende om deg bare kort tid etter. Man går fra å være inne i varmen til å bli fiende over natten. Kanskje i det du går ut døren. Dette er vondt når man ikke er ferdig gjennomarbeidet følelsesmessig med P. Dette kan være dråpen som får deg til å ta kontakt med P igjen i håp om å forstå eller å bli forstått. Du er kanskje lei deg eller til og med sint fordi vedkommende lager uforståelig kaos. Du skjønner ikke denne plutselige motarbeidelsen. I håp om å bli venner igjen, eller i det minste rydde opp i årsakene til at vedkommende behandler deg som fiende, så tar du kontakt. Kanskje ønsker du kun å lekse opp vedkommende og eventuelt få en beklagelse. Du føler deg forulempet og urettferdig behandlet. Men glem det. Ikke ta kontakt! Sverting og hat fra P også er en manipulerende maktmetode for å få deg til å ta kontakt igjen. I den antisosiales verden er ALLE metoder tillatt, og ALLE reaksjoner fra deg betyr at du fortsatt er interessert. Velg isteden å være en fiende! En klok fiende. En fri person med en lys fremtid, i motsetning til den antisosiale som aldri kan forandre seg. Innfør streng null kontakt og start bearbeidingen av deg selv. 🙂

    21. KARI: dette synes jeg er en fantastisk kommentar.

      Jeg kunne nikke gjenkjennende til alle punktene og kom nesten i Halleluja-stemning 🙂

      Dine refleksjoner om ondskap samfaller også med noe jeg har tenkt på i dag. Hva skiller en psykopat/narsissist fra en som “bare” er en drittsekk? Hvordan kan man skille dem fra hverandre, når den ytre opptreden er så lik?

      Jeg har ikke tenkt tanken ferdig enda. Mulig det blir en tekst om dette senere. Men så langt har jeg konkludert at forskjellen bunner i nettopp ondskap. En drittsekk er en drittsekk fordi han/hun har dårlig oppførsel og kun tenker på seg selv. Men det stopper også der.

      En psykopat derimot tenker ikke kun på seg selv, han/hun plotter i tillegg nære menneskers undergang, og får stor tilfredsstillelse av å se det skje. Og dette skjer samtidig som han/hun gjør sitt ytterste for å få offeret til å tro at psykopaten liker ham/henne. DET er ondskap, og det er farlig. Veldig farlig.

      En kommentar jeg hørte på en youtube-video en gang lød omtrent slik; “alle narsissister er mordere som mangler mot”. Jeg tror dette er riktig. Ikke bare avslører utsagnet hvor tett opp til psykopati narsissistene befinner seg, men også at alle kan tenke seg å myrde sine fiender. Kun feighet og frykt for de juridiske konsekvensene stopper dem.

      Takk for din kommentar 🙂

    22. Leser og leser innleggene dine. Jeg finner mye trøst og sannhet i det du skriver…..Er midt i en vanskelig skilsmisse. Dvs har søkt separasjon….Sliter veldig for tiden. Takk for en fantastisk blogg❤️

    23. “I dag brukte jeg alle metoder på min jobb!” Dette er et lite hjertesukk til Ingunn, men også til alle dere andre som har stått i et skadelig forhold, eller som fremdeles sliter med å forstå hva dere står i. Det er så viktig å begynne og sette fokus på hva du selv foretar deg av smarte, positive og oppbyggende handlinger for din egen helbreds skyld. Jeg ble så glad da jeg leste det Ingunn skrev! Hun skriver at hun i dag har brukt alle metoder på jobb! Det er så bra!:) Å si til deg selv med egne ord hva du har gjort av selvforsvar, er med på å bevisstgjøre for deg selv at du faktisk kan regne med nettopp deg selv. Du er i stand til å stå opp for deg selv og du har faktisk gjort det i dag! Du kan stole på at deg! Jeg vet at når man har befunnet seg lenge i et skadelig forhold, så påvirkes man av skadene. Man påvirkes av alt fra tiden man trodde forholdet var normalt til man innser at alt var et falskt skuespill, og videre til man begynner å tenke at man kanskje trenger profesjonell hjelp til å komme seg videre med eget liv. I mange tilfeller vender man seg gradvis til å være mistenksom detektiv med alle antenner ute. Man vender seg til å være ekstremt sensitiv for all slags kritikk, og til å være alene om alle opplevelser og følelser som kommer. Ikke minst blir man vant til å gruble over fortiden. Man blir vant til å være nede. Jeg begynte til og med å se meg selv som et offer inn i fremtiden! Jeg kan gjerne kalle det å grave meg selv ned, eller å bli bestevenn med de negative følelsene. Man blir over tid vant til å være i en destruktiv situasjon eller rolle. Man sliter med å se en ende på alt, og man faller stadig tilbake i gamle tankemønstre og følelser. Som om det beste man kan håpe på er at et orakel skal løfte alt av skuldrene våre, for man er ikke i stand til det selv. Vel, jeg har skjønt at akkurat det siste der er utopi. Jeg tror at den eneste som virkelig kan hjelpe deg ut av uføret, det er deg selv. Og det beste du kan gjøre er å sette ord på hva du faktisk klarer å få til. Alt fra å bekrefte for deg selv at jo, jeg leser bloggen og jeg kjenner at den hjelper meg, til å juble høyt for deg selv over konkrete handlinger du foretar deg som har gitt deg en bedre følelse akkurat i dag. De er alle med på å omprogrammere ditt syn på din egen habilitet som sterk, motstandsdyktig og klok. Ved å verdsette tydelig overfor deg selv dine egne handlinger hver eneste dag, så bidrar du til å heve din egen selvfølelse og med den får styrke til å gjøre mer. Du løfter gradvis av deg offerrollen. I dag bare tømte jeg spamfilteret på mailboksen min, vel vitende om at det lå ulest mail fra min eks der, og det føles supergodt! 😀

    24. Sikker feil plass å poste men prøver likevel.
      Jeg har lest denne bloggen en liten stund nå, fordi en person hvisket meg i øret at min nye kjæreste er psykopat og at jeg ikke bør involvere meg med han. Siden har tankene kvernet, jeg har analysert og vurdert og klarer ikke helt å finne ut av ting.
      Har jo hørt at ordet psykopat nærmest brukes som et skjellsord, enkelte kaller eksen sin det uten at det stemmer av den grunn. Så jeg har kjent på at jeg kan ikke bare gå ut i fra at det er sant å droppe han uten noe mer med det.
      Jeg var den som opprettet kontakten, jeg visste hvem han var mens han ikke visste om meg. Vi ble ganske fort sammen, det er 5 måneder siden nå og vi treffes og ses hver dag.
      Han har et barn som har flyttet hjemmefra, han har hatt samvær med barnet mindre enn 50 % det meste av tiden men det virker som om dem har et ok forhold i dag. Moren til barnet og han har ingen kontakt selv om dem bor i nærheten. Det var visstnok et av og på forhold som pågikk i flere år der graviditeten var uplanlagt.
      Han har et okei forhold til sine foreldre som bor i nabohuset. Han har mange bekjente og venner, litt usikker på hvor nær disse vennene er men de besøker han og motsatt, noen av disse er barndomsvenner.
      Han har noen ekser, ingen forhold har vart mer enn ca 4 år. Ingen av dem er venn med han på FB..om det har noe å si… Han sier hun ene blokkerte han og at han ikke aner hvorfor. Den andre mente han var venn på FB men det stemmer ikke.
      Han har ikke sagt mye stygt om dem, noe har det kommet men ingen alvorlige anklager ala psykisk ustabil..
      En eks hadde flyttet en dag han var på jobb fortalte han meg, han ante ikke hvorfor. Den som visket meg i øret sa at eksen måtte få hjelp til å komme seg derfra fordi han var slem med henne..
      På de 5 mnd vi har kjent hverandre har han aldri kritisert meg men vært positiv og støttende. Har ikke sett han hverken sint eller irritert, vi har hatt diskusjoner der vi er uenige og han har innrømmet tabber han har gjort i forhold til jobb ol..
      Han er den som besøker meg, innimellom kjenner jeg på at han spiser meg litt ut av huset men så kan han komme med en forsyning og nevne at “jeg mener ikke å spise deg ut av huset..” Han hjelper til med småting men ikke så mye…han spør meg om hjelp til diverse ofte og jeg har begynt å svare ok, greit men da må du hjelpe meg med det eller det.. Det skjer bare delvis.
      Jeg og barna mine spiser til han innimellom, men som oftest er det foreldrene hans som ordner med maten.
      Vi møttes på en datingside, han har fortsatt appen på mobilen og aktiv profil selv om han sier han ikke bruker den. Jeg har tatt det opp med han 3 ganger og alle gangene sier han at han burde slettet den for lenge siden men at han ikke har hatt tid/ikke husket å gjøre det. Sa jeg kunne aktivere min å gå inn å se hvor lenge siden han hadde vært aktiv der, jeg gjorde det og det er lenge siden han har vært der. Men likevel synes jeg han burde gått inn å slettet den, iallfall etter første gang jeg tar det opp.. Vi er sammen stort sett hver kveld og da får mobilen ligge i fred så skjønner jo at han ikke er der støtt og stadig men likevel..
      Så nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre, hadde ikke jeg hørt psykopat blitt hvisket i øret mitt hadde jeg nok ikke tenkt tanken men fordi jeg fikk det har jeg analysert og vurdert hvert ord og handling som kommer fra han. Det blir ikke bra uansett, jeg får meg ikke til å stole på han samtidig som jeg ikke kan fortelle akkurat hvorfor. Jeg har ikke snakket med han om noe av det her og vet heller ikke om det er noen vits. Så da tenkte jeg å høre med dere her inne, hvilke tanker sitter dere igjen med? Vil ikke overreagere og rope ulv ulv heller..

    25. Jeg ble forkastet over natten og byttet ut med noen av større verdi. Jeg kontaktet bare psykopaten et par ganger, men ba aldri på mine knær. Jeg måtte ha kontakt med han en stund fordi han hadde kjøpt noe på avbetaling i mitt navn. Han skrev noen ganger “glad i deg” i smsene vi da utvekslet. Han presterte også å takke meg for omsorgen og at jeg kunne ta kontakt om ting skulle være mørkt og trist…Forstår at han selvfølgelig gjorde det kun fordi han ville kose seg å høre om at livet mitt var trist og ensomt.
      Han betalte siste faktura, altså restbeløpet for over et halvt år siden. Da sendte han sms og opplyste om dette. Da ventet jeg like så godt 24 timer med å svare, sånn som han hadde gjort med meg. Siden da har jeg ikke hørt noen ting fra han. Han er selvfølgelig blokkert i alle kanaler.
      Det eneste jeg finner merkelig er det her: jeg hadde et svakt øyeblikk for fem mnd siden hvor jeg unblocket han på fb for å se på profilen hans. Det var som før. Han var lykkelig med sitt nye offer. Og da jeg gikk inn for å blokke han igjen 48 timer senere hadde han byttet profilbildet sitt til et bilde av seg og kjæresten. Det var akkurat som om han hadde sett at jeg hadde sjekket profilen hans og satte inn det bildet for å virkelig gni salt i såret. Tror du dette er fakta? Da hadde jeg besøkt profilen hans, og da havner man lett på “people you may know” så han kan jo ha sett meg der og skjønt at jeg sjekket han.
      Men siden da har jeg hatt nk og ikke sjekket noe. Er det da slik at han nå er (ekstra) sint på meg fordi han forstår at han har mistet meg som supply? Fordi jeg opprettholder null kontakt og har gått videre i livet og er lykkelig?
      (skrev ekstra sint fordi jeg har forstått at han som psykopat antakelig har hatet meg fra dag 1)

    26. Jeg klarte ikke mer og ba om skilsmisse. Han hadde i en årrekke vært nedlatende, taus, egoistisk og ingen familiemann. Jeg hadde brukt lang tid på å skjønne problematikken. Et år etter bruddet brøt jeg sammen og kontaktet han!!??! Ba om unskyldning for at det ble brudd. Men jeg visste jo at jeg ikke ville tilbake så hvorfor jeg kontaktet han skjønner jeg ikke. Ingen svar. Sendt SMS, ingen svar. Har i ettertid tenkt at dette må da være ondskap?
      Er så glad for at jeg har kommet meg ut av dette selv om jeg strever for å finne meg selv igjen.
      Mange tiår med en P har satt sine spor. 2 år siden brudd og jeg er fremdeles periodevis kvalm ved tanken på P. Han er i et nytt forhold og jeg har NK. Hvor mye han har ødelagt av familien. Har perioder hvor jeg er så trøtt og sliten at jeg må slepe meg på jobb. Har gråteanfall og føler meg veldig ensom. Til tross for mange komplimenter at jeg ser så bra ut osv klarer jeg ikke å tro på noe eller noen. Jeg syns alt er feil med meg. Min P klarte å få meg til å føle meg både dum og verdiløs.. Selv lang tid etter bruddet har jeg problemer med språket. Jeg finner ikke ordene, er jo så redd for å si noe feil. Hva har skjedd med meg? Kan noen skrive noe om hvorfor taleflyten endrer seg?

    27. t: Facebook er psykopatens lekeplass. De er der hele tiden og er eksperter på alle mulige innstillinger, sikkerhetsinntsillinger, blokkeringer, hvem som kan se hva etc.

      De stiller inn slik at enkelte kan se noen statusoppdateringer, og ikke andre. Også forandrer de det, slik at noen får se en “virkelighet” og andre en annen.

      Du kan derfor regne med at han oppdaget at du har tittet på siden hans og ja – han forandret muligens profilbildet sitt deretter.

      Men vet du hva? Vi har alle gjort det! Og jeg kan love deg at de som ikke forstår at NK er nødvendig, de gjør det enda oftere.

      Trøst deg med at psykopaten lurer på hvorfor du bare har vært innom en gang på fem måneder. Når vi innfører NK så forvirrer dette psykopaten, og han/hun lurer på hvorfor vi ikke er mer besatt av ham/henne enn vi faktisk er. Hvorfor er vi ikke daglig inne på deres sosiale medier? Hvorfor sender vi ikke mer desperate meldinger? Hvorfor ikke oftere?

      Nå er det viktig å understreke at NK ikke er en lek. NK er for å beskytte oss selv og ikke for å straffe psykopaten eller få en reaksjon.Vi er med NK ferdige med å leke! Hvis ikke vi er ferdige med å leke, så er det ikke NK men en omvendt taushetskur. Og da har vi misforstått hva en psykopat er og hva som er best for oss.

      Men det er lov å nyte alle “gulrøtter” som følger med NK.

      Takk for din kommentar 🙂

    28. Anonym: “Ingen svar. Sendt SMS, ingen svar. Har i ettertid tenkt at dette må da være ondskap?”

      Det er ondskap.

      Når en person du bare har vært snill, omtenksom og hensynsfull mot og dessuten veldig involvert med, ignorerer dine henvendelser, så er det ondskap. Punktum.

    29. Lillemor: Det stemmer at ordet “psykopat” er blitt et forslitt, dagligdags uttrykk uten større betydning enn et hvilket som helst annet skjellsord. Nettopp av den grunn misliker jeg å bruke ordet. Men her på bloggen, og i mange menneskers virkelighet, beskriver ordet “psykopat” en person som hensynsløst utnytter og ødelegger livene for sine ofre, kun for å oppnå egen nytelse. Her stiller vi ikke diagnoser, men vi bruker “psykopat” fordi vi har det til felles at vi er, eller har vært, i relasjon til noen som hensynsløst har utnyttet og ødelagt deler av livene våre kun for å oppnå egen nytelse. Du har funnet frem til bloggen fordi en venninne har advart deg mot din kjæreste. Du beskriver forholdet ditt, og på bakgrunn av det ønsker du råd. Det første som slår meg, er at din kjæreste IKKE er en psykopat. Men, det er som kjent ingen røyk uten ild. Din venninne har advart deg, så det må være et eller annet som ligger til grunn for advarselen. Dersom du stoler på henne og kjenner henne som ei som utelukkende vil deg vel, så bør du lytte til advarselen. Er hun et nokså nytt bekjentskap, og til nå ukjent for deg personlig, bør du ha i bakhodet at også kvinner kan være psykopatiske. De kan på lik linje som menn sverte sine ekser for å hindre at de får det bra. Jeg sier ikke at din venninne er slik, men det er noe du bør tenke over. Jeg syns ikke beskrivelsene av din kjæreste virker urovekkende. Men samtidig tenker jeg at dette kunne vært min egen beskrivelse i starten på mitt forhold til min eks. I starten var jeg forelsket. Jeg så ikke de blinkende varsellampene. Jeg så isteden alt slik jeg ønsket at det skulle være! Allikevel husker jeg godt at mye skurret, men jeg normaliserte alt for meg selv og ikke minst for omverden. Jeg var i en tåke og ønsket kun at alt skulle være best mulig. Jeg skjønte ikke hva det var jeg sto i, jeg ante ikke hva jeg skulle se etter, men jeg følte meg stadig mer forvirret og ofte trist. Jeg ble manipulert av min eks til å tro at min opplevelse av alt, og ikke minst at mine følelser i kjølvannet av alt, var helt feil. Han snudde det til at det var jeg som hadde et problem. Men jeg visste innerst inne at jeg ikke tok feil; De stadige mer forvirrende hendelsene skjedde i virkeligheten, og han forårsaket de. Mine reaksjoner var reelle. Slik jeg tolker deg, så har ikke du nevnt forvirrende, ukjente og ubehagelige hendelser. At han fortsatt er medlem på datingsiden der dere møttes, at han har hatt relativt mange men nokså kortvarige forhold, og at han ikke stiller opp like mye som du gjør, det er på ingen måte SÅ alarmerende. At han ikke er venn med sine ekser på sosiale medier, vil jeg nesten påstå at taler til hans fordel hva gjelder normalitet. Jeg vil gi deg et råd, og det er å tenke deg nøye om; Er det er noe ved han som person og kjæreste som du IKKE føler er riktig for deg? Noe som gir deg ubehag, men som han bagatelliserer og nekter å forstå uansett hvor godt du forklarer. Noe ved handlingen hans du føler er urettferdig og som ikke slipper tak i deg, selv om dere snakker om det hver dag. Noe ved han som ganske enkelt skurrer for deg og som ikke ser ut til å endre seg. Finner du dette, så bør du uansett avslutte forholdet. Jeg vil si det så sterkt som at dersom oppførselen hans får deg til å opptre som en detektiv, så er det noe som skurrer…uavhengig av andres advarsel. Lykke til. 🙂

    30. Takk:) 🙂 Åh, jeg liker denne bloggen så utrolig godt!! Hender man får litt “tilbakefall” og tenker at: “åh, savner eksen (som er en psykopat). Så begynner huet å kverne, om hvorfor ditt og hvorfor datt” så leser jeg et slik innlegg og det gir meg virkelig styrke:) Du skriver så bra 😊 Føles akkurat ut som man snakker med noen som forstår deg helt. Hjalp meg mer å lese tekster her enn å snakke med psykolog faktisk, fordi det her er mer konkret og her er det satt ord på så mange ting som jeg kjenner meg godt igjen i:) .Ha en flott søndag😊

    31. Heidi: takk for din oppmuntrende kommentar, jeg er glad for at det hjelper deg å følge bloggen.

      Vi vingler lett i NK, men hold fokus på hvorfor du ikke kan være sammen med denne personen.

      Lykke til 🙂

    32. Står midt oppi dette helvete som et forhold med en P/N fører med seg. Avhengigheten er total fra min side, så jeg har ikke klart å gi slipp på han. Grensene blir bare skjøvet lenger å lenger bort fra hva som er rett for meg. Sosiale medier, damebekjentskaper det flørtes med pr melding, total uinteresse for hva jeg prøver å ta opp. Beskyldninger om at det har klikket for meg og at jeg er gal, bestemmende, dramatisk, sykelig sjalu. Kommer med beskyldninger om at alt skal dreie seg om meg. Han framstiller meg som psykopaten, ikke i rene ordelag, men inndirekte. Han snakker med andre om meg og forteller halvveise historier om hva som er sagt om meg. Jeg tør snart ikke gå ut blandt folk mer, å dette vet han. Han har store forventninger til at jeg skal tjene han, selv om han prøver å få det til å virke helt motsatt, og skjer ikke d, er det straffing på gang. Har prøvd å prate med han på mange forskjellige måter, i forskjellige anledninger, det ender likt nesten hver gang. Det er jeg som er problemet, som lager drama, bare tenker på meg selv og ikke hans behov. Jeg må selv stå til ansvar for ting han gjør mot meg. Han elsker meg så høyt, men jeg er altså ikke noe bra menneske. Jula har vært et mareritt, har klart å holde fasaden, men er nå så utslitt at jeg er redd det er gått forlangt ang min forstand. Prøver å finne måter å bygge meg opp, men denne situasjonen har skapt veldig dype, ødeleggende sår i meg. Blir skremt over hvor mye av det som er skrevet her inne, stemmer. Både ting jeg har sett ganske klart, men også ganske grusomme ting jeg har lukket øynene for. Han vil ikke slippe taket i meg, selv om han sier flere ganger at han ikke klarer mer, han er så sliten og det er så synd i han. Han er nok en fullblods N og allikavel tviholder jeg på han… Stoler ikke på så mange lenger og prøver å finne en balanse i dette så jeg ikke terger han unødvendig for jeg er redd for hva han kan finne på.
      Takk for denne bloggen.

    33. Forvirret: han er i ferd med å bryte deg ned. Dette gjør psykopaten for å kunne bygge deg opp igjen i sitt bilde, med mindre du er så ødelagt at det ikke finnes noe å bygge på. I så fall blir du forkastet.

      Du er kommet langt i nedbrytingsfasen, og dette er alvorlig. Du må nå mobilisere alt av krefter for å komme løs. Begynn å planlegge flukt, løsriv deg emosjonelt. Denne mannen er ikke din venn, han er din fiende.

      Du vil aldri kunne fungere i en relasjon med ham. Du må bryte og innføre NK. Hvis du ikke er klar til å innse dette ennå, så trenger du å la tanken modne en stund før du handler. Men ikke vent for lenge. Sett gjerne en dato for flukt som du jobber mot.

      Ønsker deg all lykke til 🙂

    34. Kjære dere..
      Hvordan klarte dere å komme løs fra dette ondskapsfulle nettet? Har fått mye kunnskap på bloggen, men jeg sitter fast. Jeg har forstått så mye at jeg ikke kommer fra dette gratis. Er brutt så langt ned nå at jeg ikke vet mine arme råd. Frykter faktisk for hvordan framtiden skal bli. Han har meg i sin hule hånd og bruker meg som et leketøy, og jeg får ikke stoppet det! Klarer av og til å tenke at dette skal gå bra, jeg er sterk og klarer det fint. Så kommer det ett stikk eller flere, og jeg er helt nede i kjelleren igjen. Sosiale media blir brukt til å gi oppmerksomhet til alt annet, mens man selv blir trykket lenger og lenger ned igjen. Hvorfor er det slik, hvorfor klarer man ikke å komme seg bort fra det, vil jeg klare d før det er for sent?! Jeg har sikkert lest svarene på dette her en plass, men det er disse spørsmålene som går på repeat i hodet mitt. Man blir så fortvilt at man ikke klarer å tenke klart om noe som helst.

    35. Jeg tenkte og at det går bra – at jeg er sterk, jeg skal klare å se forbi det som skjedde, forklarte og forklarte for meg selv og la godsiden til.. Og når jeg tok opp ting som skjedde- skjedde det uten unntak at det ble helt fordreid så det endte med at jeg unnskyldte meg – og sakte men sikkert unnlot jeg å ta opp ting. Men det som verre var – var at det på sikt jo går på psyken. Fra å være sterk, ble jeg trist og utmattet – jeg kjente ikke meg selv igjen, alt var om å gjøre at P skulle være fornøyd, noen fine stunder og gode ord – før neste runde selvsagt kom . Like sikkert som banken.
      Jeg skjønte til slutt at det ikke ville endre seg men det som som skremte meg mest – at min egen styrke var forsvunnet. Jeg var en blek kopi av den personen jeg hadde vært – for min del ser jeg nå i ettertid at jeg visste jeg måtte vekk – tilbake til der jeg hadde mitt nettverk, ha litt fysisk avstand for rett og slett få lov til å samle meg – litt fred til å klare å tenke.. Jeg hadde da ikke innsett at jeg var med en psykopat selv om det var tusen ting som ikke stemte – men jeg visste at jeg ville gå til grunne om jeg ikke gjorde noe. I klartekst ønsker jeg å si noe : Ikke la et annet menneske gjøre dette mot deg – hvorfor skal du fortsette når det gjør deg vondt? Hva skal til for å gå? avhengig av din situasjon – bryt kontakt, avskår deg fra det som gjør deg vondt – innse hva du står over og at det aldri vil bli bedre – det eneste som vil endre seg er at du blir svakere. Hent frem styrken i deg selv – tenk på hvordan du ønsker livet ditt skal være. Kan du reise vekk og avskjære deg fra all kontakt en stund ? Du vil klare det før det er for sent! Bare at du er på bloggen betyr at du har mentalt startet prosessen – nå gjenstår å ta de fysiske grep som hindrer deg i å fortsette i samme sporet. Gjør det som gjør deg sterk – prøv å avkjær deg fra det som trekker ned. Ta det i det tempo som passer deg og den situasjonen du er i – det vet bare du. Jeg husker jeg hadde et bilde foran meg (mentalt) – lenge før bruddet – lenge før jeg visste hva jeg stod ovenfor. Jeg så for meg sugerør som trakk ut energien min – det var jo mer riktig enn jeg trodde……. Vern om deg selv og det som gjør deg sterk.Lykke til – klem.

    36. Og når jeg tok opp ting som skjedde- skjedde det uten unntak at det ble helt fordreid så det endte med at jeg unnskyldte meg – og sakte men sikkert unnlot jeg å ta opp ting. Men det som verre var – var at det på sikt jo går på psyken. Fra å være sterk, ble jeg trist og utmattet – jeg kjente ikke meg selv igjen, alt var om å gjøre at P skulle være fornøyd, noen fine stunder og gode ord – før neste runde selvsagt kom . Like sikkert som banken.
      Akkurat slik er det, ja. Man lever og ånder for de fine stundene, men venter bare på neste runde. Jeg vet at jeg bare Må klare å bryte, men har ikke enda klart å finne den siste lille biten av styrke som må til. Jeg sitter i en ruin av det som engang var meg. Den sterke, rolige meg er erstattet av nervøsitet og urolighet. At det meste jeg har tatt opp er blitt snudd dithen at jeg må ta ansvar og be om unnskyldning for hans handlinger, har gjort at jeg innimellom er redd det har rablet fullstendig for meg. Er jeg blitt gal på ordentlig, hva er det egentlig jeg gjør så feil at jeg har det slik-det blir bare værre og værre jo lenger tid som går. Og når han bedyrer sin kjærlighet til meg blir jeg helt fortvilet, jeg får så dårlig samvittighet for at jeg tenker slikt om han at jeg nesten ikke klarer å se meg selv i speilet.
      Heldigvis hjelper det godt på det mentale å lese, skrive og få svar, her på bloggen. Det løfter meg opp akkurat så mye at jeg innser at det er en vei ut fra mørket.
      Har ikke så mange muligheter å dra noen vei, men jobber med å finne ting som gir meg styrke. Etter noen år husker man nesten ikke hva man liker å drive med, og det må samles mye mot bare for å komme seg ut blant folk.
      Tusen takk for gode ord, snille deg!

    37. Alt jeg leser her stemmer helt med mine opplevelser også. Tusen takk for så utrolig bra blogg og aktuelle temaer! Leser den hele tiden for å holde NK.

    38. Hei,
      Jeg har noen viktige spørsmål jeg håper å kunne få svar på. Jeg har vært i relasjon med en sosiopat/psykopat eller noe og stilt mange spørsmål på bloggen allerede. Vi var ikke veldig lenge sammen og jeg forlot han.
      Det er ikke lenge siden jeg innførte NK og etter bare noen dager uten noe kontakt og uten mulighet for at P kunne få tak i meg, gjorde han det. Dermed holdt jeg nesten på å gå tilbake, men gjorde det ikke. Jeg sa at jeg ville komme tilbake og at jeg fortsatt var glad i ham (mente det jo også), men ble stoppet rett i det da jeg innså hva han drev med. Igjen innførte jeg NK og dagen etter gjorde P noe (ikke noe livstruende) jeg ikke klarer å akseptere som har ført til at alt han prøvde å overbevise meg om etter det ikke klarer å gå igjennom. Jeg ser igjennom alt han sier, alle krokodilletårene hans, alt sammen.
      Er dette en naturlig reaksjon eller vil tvilen igjen innhente meg? Jeg er redd for det siden det tok i underkant av 30 minutter før han klarte å overtale meg over telefon etter første NK.
      Det jeg er enda mer redd for er om han vil la meg være i fred eller hva han kan gjøre mot meg? Vil han prøve å finne et nytt offer eller vil jeg kunne risikere at han prøver å sabotere mine vennskap/familieforhold/nye parforhold? Jeg er redd for nettopp det.

    39. Har levd med en psykopat i et av og på forhold i 10år. Trudde det skulle endre seg når vi fikk barn sammen. Jeg var en oppegående og ressurs sterk person. Listen er lang av svik. Alt fra igronanse, utroskap, fortelle hvor lite jeg var verdt til at alle hans handlinger var fremprovosert av meg. Når jeg reagerte fikk/får jeg høre at jeg er syk, manipulerende og en løgner. Vi gikk ifra hverandre for 2,5år siden, men får fremdeles ikke fred. Til dels for at jeg står fast selv, og ikke klarer å gi slipp. Trenger bare den siste samtalen, forsøker å forstå. Er helt utsultet på kjærlighet fra han, og trenger så sårt at han viser at jeg har betydd noe. Han viser kjærlighet til barnet vårres. Fordet om han ikke var interessert i å være familiefar når vi var sammen. Føler han bruker henne opp mot meg, og at hun blir en måte å nå inn til meg. Det er uansett nå meg som går i terapi. Er så sint, og følelsene mine tar helt overhånd når vi diskuterer. Jeg har blitt så sint at jeg har vært fysisk utagerende og kan si fryktelig stygge ting (uten at vår datter har vært tilstede). Jeg er så fortvilt, for jeg er ikke en slik person. Han er helt uten følelser, og det renner over av følelser for min del. Jeg valgte å flytte til Sør-Norge, langt vekk – for å komme meg videre. Etter at han begynte å innlede forhold til venner og kollegaer av meg. Msnge i kommunen snakket ikke til meg, da han gikk rundt me et slags sympatikort og fortalte at jeg drev me vold i hjemmet. Jeg fikk ikke puste, og ble rådet av både helsesøster, leger, familievern kontor og psykolog om å flytte. Etter jeg flyttet har det vekslet mellom skjelle samtaler om at jeg har kiddnappet datteren hans, og at jeg er helt blåst i hode. Til kjærlighetserklæringer. Siste periode har vært veldig intens, og han unnskyldte seg for sin oppførsel. Han overbeviste meg om at han elsket meg, og ville ha en ny sjangse. Jeg kjøpte dette (ville så sterkt kjøpe det) og etter en ukes romanse ringer han for å fortelle at han har ligget med noen andre. Det var også min skyld. Føler meg deprimert, og fastlåst. Som en idiot som faller tilbake, og ikke klarer å gå videre som andre gjør etter samlivsbrudd. Har forsøkt å holde avstand, fokusere på min nydelige datter som fortjener en frisk og oppegående mamma. Men det er så vanskelig! Så intens følelse av at jeg trenger han. Faktisk så vanskelig at jeg har tenkt at det kanskje er lettere å bare forbli i dette forholdet. Og bare godta oppførselen hans, og ikke motsi. Da det virker lettere enn å ha denne indre kampen som aldri slipper taket. Vet ikke hvorfor jeg skriver så utdypende om livshistorien hær i kommentarfeltet. Men håper vell på litt støtte, og at noen kanskje har lignende historier? Ble isåfall glad for å lese om hvorfor det kunne være så vanskelig å gi slipp, og ga meg litt tiltro til at jeg ikke bare er gaaal.. siden det var en så personlig tekst, vil jeg bare si at datteren min blir godt ivaretatt, og har gode samarbeidspartnere. Men fint me litt forståelse av noen som vet hva det vil si å være/vært i slike relasjoner.

    40. 16 år fra nord Norge. det om over natta et sekund utro i våres seng. da det sånn å. utro og grov vold i alle år. men da ! da ble livet revet vekk bort under føttene. Æ spør mæ sjøl fortsatt va ingenting sant. alle barndåpan titan til Danmark bare fisketur. lese Donald fuck høyt på kvelden. i tråd med vold knusing av køyesenger slag i ansiktet saks i veggen. i gang og i gang i veggen. dagen etterpå. hvorfor er du så sur. ikke bli trødd av familie.. det har gått tre og et halv år nå sia bruddet. Æ må starte på nytt og æ holde på og drikk mæ ihjel klarer ikke sove ingenting nyter æ e så sliten. nynne å komme mæ og skjønne at d e like før d voks horn ut av panna fra han. han har ik bare ødelagt mæ som va titten åt fungerer å forklare det. men han har ødelagt dattera mi og sønn. og enda sitt æ og savne han , d e akkurat det som begynner å slippe taket. Æ vet at dette over å det gjør så ufattelig ondt. men en dag måtte vel æbog skjønne det. Gud hjelpe mæ . takk for å høre at æ e ikke dum og svak.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg