Psykopaten har som vi etterhvert har forstått, et grandiost selvbilde. Dette innebærer at han/hun føler seg berettiget til særbehandling og til å forvente mer av andre enn han/hun selv er villig til å gi tilbake. Det betyr også at psykopaten føler seg overlegen og mer verdt enn andre.
Berettigelse og mangel på samvittighet medfører at psykopaten kan tråkke på andre uten moralske skrupler. Dette spenner vidt, og inkluderer alt fra små løgner via tyveri, psykisk og fysisk mishandling, til mord. Selv om de færreste psykopater myrder, så føler alle psykopater seg berettiget til å myrde.
Når vi forlater psykopaten, så er det imidlertid ikke frykt som først gjør psykopaten så stor for oss, det er kjærlighet og avhengighet. Vi får ikke sove, spise eller utføre enkle praktiske oppgaver, for vi klarer ikke å la være å tenke på psykopaten. Dette mennesket vokser seg nesten til en (av)gud i vårt indre.
Senere, etterhvert som vi lærer om psykopati, så blir gudsbildet skiftet ut med bildet av et monster. Men psykopaten blir ikke mindre av den grunn. Han/hun er fortsatt like stor i vårt indre. Det er imidlertid ikke lenger kjærlighet som fungerer som det anabole steroid, men frykten for hva psykopaten kan finne på å gjøre mot oss etter bruddet. Vi har lært om forfølging, svertekampanjer og hvor stor skade en psykopat kan gjøre på vår kropp og sjel. Han/hun synes mektigere enn normale mennesker.
Mynten har imidlertid også en annen side. Noen forskere og terapeuter mener at psykopatens grandiose selvbilde er en falsk erstatning for et selvbilde som egentlig er helt på bunn. At psykopaten faktisk føler seg mindre verdt enn alle andre og egentlig bare overkompenserer. At han/hun er liten, redd og misunnelig. Et slikt menneske er ikke mye å frykte, er det vel?
Noen av oss merket det de få gangene vi satt foten ned, at psykopaten ble usikker og unnvikende. Det flakkende blikket han/hun fikk hvis du en sjelden gang hevet stemmen tilbake. Vi fikk et øyeblikk inntrykket at av det ikke var psykopaten som hadde kontroll, men vi, og at det muligens var slik hele tiden.
Etter bruddet opplever mange at psykopaten forsøker å skremme oss, men at forsøkene faller forgjeves til jorden. Taushetskuren, som mange ofre opplever som så skremmende, er egentlig en feig manøver fordi psykopaten ikke våger å konfronteres ansikt til ansikt. Svertekampanjen blir avslørt som desperat, billig og lite troverdig. Forfølgingen begrenser seg til smugovervåking med falske profiler på sosiale medier. Psykopaten er egentlig ikke noe annet enn “røyk og speiler” for å skape en illusjon om en omnipotent (allmektig) og omnipresent (allstedeværende) skikkelse.
Så hva er psykopaten? Farlig eller en flau fis? Hvor står du selv akkurat nå? Fortell andre lesere hvilket inntrykk du har av din psykopat. Kjør debatt!
Mine psykopater er både umodne og usikre. Men de er livsfarlige i kraft av deres flygende aper. Så lenge det ikke er noen som stiller kritiske og kontradiktoriske spørsmål, men uvilkårlig godtar deres løgnaktige og ærekrenkende historier, så er de allmektige. Og de vet dette meget godt selv. Innimellom frykter jeg dem virkelig.
Samme som Per Kristian over,så tenker jeg at min P er både umoden og usikker.Samtidig er jeg ikke redd for min P fysisk,for jeg vet han aldri ville skadet meg sånn sett.Min P er heller ikke typen til å gjøre noe kjempe drastisk,annet enn å følge med på meg igjennom andre (flyvende aper).Han er nok for redd for å bli avslørt.Det som skremmer meg mest,er at han vet så godt hvordan makt han hadde over meg.Min P har alltid kommet tilbake og sagt og gjordt de riktige tingene,og jeg vet at om han virkelig vil ha meg igjen så går han inn for det.
Som ting er nå får jeg taushets kur fra han,og jeg har kuttet han helt,blokkert han overalt.Frykten jeg har og bærer på,er å bli lurt inn i nettet hans igjen.
Min P hater konfrontasjon,så han er feig.Når min P ble konfrontert med løgner,svik og psykopatisk oppførsel stakk han halen mellom beina.
Samtidig,er han bedre enn alle andre og utrolig høy på seg selv.Best i alt og ingen andre kan være flinke.Jeg tror oppriktig han tror på det selv,at han er jordens svar på drømmegutt på alle områder.
Nåf vi møttes og ble kjent,pleide jeg og tenke at han bare var usikker på seg selv …hvorfor skal man ellers skryte seg selv opp i skyene og ha ett enormt behov for bekreftelse?
Nå skjønner jeg,eller jeg tror; at han er sånn FORDI han er psykopat.
Jeg tenker at når de kommer med ville historier om utroskap og mobbing osv i barndommen,gir vel det ønsket effekt; vi tror og tenker at “åå stakkars,han/hun er bare usikker på seg selv.”
Det er også skremmende og tenke på hvordan jobber og stillinger enkelte av psykopatene har.Jeg tror min P har sin utdannelse og jobb,for å føle seg som kongen på haugen.Skummelt er det,hvor mye de kan herje ,og ødelegge ikke minst,i enkelte jobber.
Min eks er en skjult narsissist. Et feigt skadedyr som det er vanskelig å bli kvitt. Ikke umulig, men vanskelig. Min frykt er nøyaktig den samme som jeg har overfor alle snyltende skadedyr; Jeg er fullstendig klar over at de fins, jeg vet at de trives best der miljøet er positivt for dem, så jeg holder GOD avstand og sørger for å ikke tiltrekke meg skadedyrets oppmerksomhet. I sommer dukket han opp ansikt til ansikt, og jeg hadde ingen mulighet til å forsvinne. Det ble to timer med energikrevende våkenhet. Når det er sagt, så ble møtet allikevel positivt for meg! For første gang følte jeg meg SÅ iskald. Så overlegen. Jeg hørte han manipulerte med selvmordstanker, med savn og depresjon. Jeg hørte provoserende sjalusifabrikkering. Jeg mottok invitasjoner og komplimenter, og jammen var han ikke interessert i både familien og jobben min også. Jeg hadde absolutt intet å melde!! Jeg var uinteressert og gjespende. Det eneste jeg verbalt avsporet han fra, var nedsettende prat om tidligere ofre. Jeg avbrøt og spurte isteden etter hans venner, og da døde samtalen. I følge han hadde vi det hyggelig. I følge meg hadde vi det akkurat så hyggelig som man kan ha det når man blir tvunget til small talk med folk man ikke føler et fellesskap med. Man oppfører seg normalt og høflig. Og akkurat det sa jeg til han. Jeg har ikke hørt fra han i etterkant. 🙂
Min psykopat, er bare en elsker. Han tråkker og tråkker ned på meg, og han har gjort sånn at jeg tenker på han hele tiden. Han forfølger meg ikke, men er heller avvisende og kald. Jeg har aldri prøvd å ikke kontakte han på en stund, jeg har rett og slett ikke klart det! Han er veldig umoden, og har mye “hakk i plata “
Dette passer sikkert ikke til emne over, men jeg bare poster et sted og håper noen har lignende erfaring.
Jeg VET at min eks som jeg ikke klarer å bryte opp med er psykopat. Jeg har daglig kontakt med han og jeg vet det ikke er bra. Det jeg “frykter” aller mest er at han skal finne en ny selvfølgelig. Noe jeg går å tenker på hele tiden. Hvorfor frykter jeg det? Jeg vet han ikke er bra for meg og gir meg ikke annet enn usikkerhet, fortvilelse, svik, men sier jo selvfølgelig hele tiden at han elsker meg noe som er bare er ord, han gjør alt annen enn å vise det i praksis.
Jeg burde jo bare være glad hvis han gikk videre til en ny dame, da hadde jo jeg kommet unna uten kamp? Eller er jeg bare helt naiv…:/ Jeg stalker alle andre damer som liker bildene hans eller som han liker osv, blir helt gal av det! Vet jeg burde slette han fra alt, det har jeg prøvd før men fikk fullstendig sammenbrudd. Noen som har noen fornuftige ting å “si til meg” ? Jeg er evig takknemmelig,,,
Til du som skriver at du er så redd eksen din finner ny dame,og du vet han er psykopat.
Han kommer til å finne seg en ny.Han jakter nok allerede etter et nytt offer,og har deg i bakhånd,tilfelle det tar litt tid,eller sjonglerer deg og fler.
Dette er hvertfall min erfaring.Jeg lærte det på den harde måten-han fant seg en ny,mens han nøt å trille meg rundt,og ba meg om ny sjanse.Hele episoden var utrolig stygg,og jeg tror ikke jeg noen gang har hatt så vondt innvendig som når det der skjedde og jeg oppdaget alt.For ett spill.
Heldigvis lærte jeg leksen!Så neste gang han ba om godt vær,og ett nytt offer dukket opp,kuttet jeg tvært;fortalte alt til det nye offeret(anbefales ikke!!)blokkerte han fra alt,og fokuserte på en dag av gangen.Det var utrolig tøft,og en enormt smerte.Føltes ut som avrusning og abstinenser,og en evig smerte.MEN;det gikk over!
Så mine tips er:
-NULL KONTAKT
-ikke svar på hans tilnermelser
-slett alle bilder,SMSer,minner,fjern ting som minner om han
-blokker/slett fra FB,Snapchat,Instagram o.l og slett/blokker tlf nr
-finn en hobby
-gjør noe for deg selv.Fks trening,være med venner
Prøv å tenk at DU fortjener bedre.Han vil aldri endre seg.
Belønn deg selv med noe for hver dag du klarer og ikke stalke FB osv.
Og,jeg kom til et punkt etterhvert at jeg tenkte at han faktisk aldri elsket meg,og ikke kom til å elske noen.
Ergo så betyr ikke hun evt nye jenta noe heller.Nå har jeg bare sympati og vondt av hun nye.Du kommer deg dit!
Vær sterk:-) Han fant deg fordi du er en sterk og tøff jente.Vis at det ikke er tatt fra deg:-) POSITIVE TANKER!
Lykke til 😉
Til deg over her. Jeg tror på null kontakt. Klarer du det kommer du deg videre. Klarer du det ikke, blir prosessen vondere men fortsatt ikke umulig. Du vet hva og hvem du har med å gjøre og det er ikke damene som gjør deg vondt, men deg selv. Jeg vet hva du går igjennom og det kan holde hardt å ikke sjekke sosiale medier osv. Før du gjør det: spør deg selv: Vil jeg virkelig kjenne på denne smerten? Hva ønsker jeg å oppnå? Du har innsikten, og du vet hva du hadde sammen med denne personen. Går han videre (mest sannsynlig har han alt gjort det, eller kjørt et dobbeltløp hele tiden) får de det samme som du fikk. Løgner, lindring av kjernesår, svik og bedrag. Du kan leve bedre uten dette! Det er ingenting å være sjalu på. Det er tankemønsteret ditt som lurer deg til å gå inn i det vonde. Bryter du det (nullkontakt!) vil du gradvis bli kvitt dette opphenget. Forestille deg at for hver gang du klarer å være sterk, går du et lite skritt videre, med selvfølelsen i behold. Det virker kanskje ikke slik i øyeblikket, men for hver dag som går legger du bak deg en liten distanse på veien mot en tilværelse fri fra alt han har representert i livet ditt. Jeg lovet deg: Det blir bedre!
Jeg blir mer og mer fri fra tankekjøret. Hvert fall har jeg fått meg en god pause nå og det gjør godt, for jeg øyner håp. Jeg har erkjent at frykten min ikke handler om han, eller andre dårlige mennesker som jeg har invitert inn i livet mitt. Frykten min handler om at jeg var så villig til å gi så mye for å få så lite ovenfor mennesker som ikke fortjener meg. Med den innsikten er det meg som sitter med makten, både i svake øyeblikk og i stunder der jeg føler meg trygg og sterk. Jeg er herre over hvem jeg slipper til i min indre kjerne. Og det gjelder flere enn meg: Det er ikke hvemsomhelst som fortjener plass der!
Stalking av hannes flygende aper i bil. Og en hemmelig konto på sosiale medier som jeg tror var han, som jeg slettet. Jeg har blitt paranoid og har slitt en del med mareritt etter dette.
Rebekka og anonym – tusen takk for svar og tilbakemelding angående min eks, jeg skal virkelig ta det til meg å følge dine råd! Dette med nullkontakt har jeg prøvd før, men da har jeg fått disse abstinensene som du skriver om og har “krypet til korset opptil flere ganger” Jeg husker med frykt hvordan de dagene var, som du har skrevet tidligere i bloggen, det er værre enn når en narkoman skal på avrusing, for det er virkelig sånn det føles ut. Sjela de skriiiiker etter den personen som gjør deg vondt. Derfor er det mer “behagelig” for meg å ha kontakt med han, men jeg skjønner jo at så lenge jeg har kontakt vil jeg aldri bli fri og komme meg videre i livet. Han har meg rundt lillefingeren samtidig som det er jeg som distanserer meg.
Det vanskeligste med å gjøre noe annet er at det er han som har fått meg til å få “dilla” på en idrett, hvor vi begge har et stor nettverk og samhold. Denne idretten ser jeg som veldig positiv å drive med, da det er en form for mestring samtidig som jeg er mye i aktivitet. Men da er det vel jeg som må melde meg ut av “alt” Fortsetter jeg der kommer jeg garantert til å støte på han dessverre..
Du skal vite at denne bloggen har hjulpet meg så mye til å forstå…endelig noen som forstår meg føler jeg.
Så fort jeg er inne å leser her føler jeg meg sterkere og mer bestemt, men det viktigste for meg er faktisk å gjøre det daglig, fordi så fort det går noen dager, så er jeg fort inni gamle tankemønster igjen.
Hilsen en av dine flittige lesere 🙂
Dere som er tidlig i et forhold og lurer på om alt stemmer: her er noe av det jeg selv reagerte på
1. Store ord, mye planer, fagre løfter, trenger bare litt mer tid, men ingen handling
2. Intens oppmerksomhet i starten, som sakte men sikkert går over til ingenting
3. Små kommentarer om at du ser litt sur ut eller noe med utseendet
4. Hinting om at forholdet kanskje ikke kommer til å vare så mye lenger om du kommer med flere spørsmål
5. Snylting
6. Gjør minst mulig, kan sende deg stygge blikk når du for en gangs skyld spør om hjelp til noe
7. Spontane planer og turer, du rekker ikke å tenke
8. Bruk magefølelsen! Føles det feil, så ER det noe galt. Jeg ble syk kroppslig på slutten.
9. Følelsen av å være en hvem som helst, den kjente jeg godt.
10.Tok ikke ansvar for noe og var mye “borte”, både følelsesmessig og bokstavelig.
11. Syting om fæle ekser, grusom barndom, håpløse kolleger osv.
Enda en ting jeg husket med min eks. Han hadde en egen evne til å ødelegge ting jeg hadde, kanskje delvis bevisst for å gjøre livet enda vanskeligere. Han virket klumsete og skjødesløs og lo godt hvis noe gikk i stykker, uten å erstatte noe selvfølgelig. Tenkte igjennom dette nå. Var noen få ting jeg måtte mase på han for å få han til å fikse, ser nå at enten så gikk det istykker der og da eller så har det bare delvis blitt bra. Og mye av det var det like greit å kaste. Ser ironien i det, alt er like istykker og ødelagt som psykopaten selv..Greit å være kvitt noen som regelrett saboterer livet for en.
Lotte: Jeg er så glad for at du har fått psykopaten ut av hverdagen og livet ditt!! Du skal være stolt av deg selv! Historien din er tøff lesing for meg, særlig fordi jeg kan kjenne meg igjen i DIN rolle som et levende, uuttømmelig energilager. Det er nesten ingen grenser for hvor misforstått utholdende man blir når man befinner seg i grepet til en psykopat. Det er nyttig for meg å lese at slik var jeg også, derfor kunne overgrepene vare så lenge som de gjorde. Det er faktisk nyttig for alle å ta vare på historiene man skriver, og lese gjennom alt flere ganger etter at de har stått på trykk her på bloggen. Ennå mer absurd lesing blir det om du forsøker å tenke deg at jeg-personen i historien er en venn/venninne du er glad i, eller en bror/søster. At denne ubehagelige historien er hans/hennes virkelighet. Hva slags følelser får du? Hvordan kan du hjelpe? Hva vil du råde personen til å gjøre? Jeg er imidlertid ikke enig i at psykopaten velger sine ofre blant de svakeste, de som er enklest å manipulere. Psykopaten velger ut den som har ALT han/hun ikke har! Det være seg av gode egenskaper, ressurser og/eller muligheter. Lykken for en psykopat er å snylte fra en med høy menneskelig verdi, og er du et sensitivt, hjelpsomt og tålmodig medmenneske, ja så vet psykopaten at han/hun kan dra nytte av deg i lang tid. Er du i tillegg sterk, smart og aktiv, så er du for et psykopatisk kinderegg å regne. Psykopaten nyter å viske ut grensene dine, og du ender gradvis opp med å nærmest frivillig øse av alle dine kvaliteter, til den beste nytelse for psykopaten. Man blir syk av sånt. Utbrent. Jeg kaller min eks for et skadedyr. En parasittær djevel som suger seg fast. Jeg har fryktet han, fordi jeg vet at jeg har alle de gode egenskapene han aldri har hatt. Jeg har vært redd for at skulle klare å manipulere seg inn hos meg igjen. Han er så forbannet trengende, så manipulerende og sleip, og han har klart å lure så mange forskjellige. Men jeg har erfart at hvis jeg ikke åpner meg, hvis jeg bare er en kald mur uten synlige eller hørbare menneskelige egenskaper, ja så evner ikke psykopaten å trenge igjennom. Han surner og blir borte, om ikke annet så frem til neste gang han trenger påfyll og har glemt at jeg kun er en mur. Men det blir sjeldnere. Det er virkelig håp! 🙂
Vil takke forfatter for denne bloggen, den har hjulpet meg mye. Så mye jeg har lært! Var på mange måter ferdigkjempet med min P da denne bloggen kom, men jeg slet med å forstå hva jeg hadde vært med på. Forsto bare at noe var riv ruskende galt. Jeg har lest ALT og kan uttrykk som kognitiv dissonans og flygende aper og FORSTÅR endelig. Måtte vi alle bli eksperter på temaet, da blir det kanskje færre ofre en vakker dag. Jeg tenker på psykopater og narsissister som umodne, onde, egoistiske, men først og fremst som FEIGE. Takk for verdifull innsikt!
Ynkelig stakkel eller farlig og almægtig?
Ynkelig – Min forhenværende P (skjult Narcissistisk) er et forkrøblet og stift menneske og akavet i mange sammenhænge.
Stakkel – Han sagde engang til mig i et ømt, ømt øjeblik: Jeg er ingenting!
Farlig – Da min P smadrer kvinder følelsesmæssigt (uden de ved det!) Og ondskabsfuldt, fordi han optræder i uskyldig alfe-kostume. Og stikker en is-syl i ryggen, når han er færdig med offeret. Farlig, da han kan sprede veldig onde rygter, der kan være aldeles ødelæggende.
Almægtig ? Følelsesmæssig manipulerende magt skaber ødelæggelse og almægtig magt, skaber almægtig ødelæggelse!!!
Mange af mine venner, kan sige: Han mente det nok ikke sådan, eller: det har han nok ikke gjort bevidst osv. De ANER IKKE den ondskab, der ligger bag en P. Derfor en befriende blogg, hvor ofrene kan ytre sig og lære og prøve at forstå.
Har tenkt litt på hva jeg ville ha rådet andre til under/etter et brudd med en psykopat/narsissist.
Først og fremst å si minst mulig, ikke la P få innsyn i tanker eller følelser eller noe som helst, det blir garantert brukt mot deg. Hold kortene tett til brystet og forbli taus, og er det påkrevd med kontakt, hold det kaldt og nøytralt. Null kontakt er som sagt mange ganger tidligere veldig viktig.
Og er det noen mulighet for det, flytt gjerne geografisk vekk også. Det ble løsningen for meg. Akkurat langt nok unna til at man slipper å kanskje støte på hverandre i hverdagen. Og for meg ble det litt ” ute av øye, ute av sinn” med tiden, gjorde prosessen med å bli ferdig litt kortere.
Hver og en må kartlegge hvilke muligheter man har. For meg hjalp det også veldig å kaste alt etter P, alt som kunne minne meg på han har blitt borte. Og sletting på sosiale media. I starten er alt som et halvåpent sår, det minste lille som minner om P og såret fossblør igjen. Derfor viktig å få han vekk på alle vis.
Det er helt riktig Lotte, “Ute av øyet, ute av sinn”- oppskriften fungerer! Å gjøre seg 100% fri for alt som kan kobles til minnet om psykopaten, fungerer på samme måte som i mange avhengighetssituasjoner; Når sigarettene, narkotikaen, alkoholen og lignende ikke lenger er innen merkbar rekkevidde, vil man etter hvert få den roen man trenger til å vurdere “verdien” av stoffet man tidligere måtte ha for å leve. Med påfyll av solid faglig kompetanse, vokser avsmaken overfor den man tidligere følte man ikke kunne leve uten. Psykopaten degraderes til å bli en man frykter. Ikke en man elsker. Jeg tror frykten for psykopaten er sunn dersom det fører til at man klarer å holde avstand. Det jeg har opplevd i etterkant, etter gjentatte konfrontasjoner med en seiglivet psykopat, er å miste mye av respekten for han. Jeg respekterer at han er et levende individ i samfunnet. Et skadelig et, som jeg ikke omgås. For alt han står for, alt han har av personlige egenskaper, det forakter jeg. Frykten blir mindre når man vet hva som skjuler seg bak fasaden. Å bli så klok at man gjenkjenner psykopatiske strategier, at man klarer å avsløre repetisjonen i maskebruken, selv om maskene stadig fornyes og forbedres, det er intet mindre enn GULL verdt! Min eks valgte ved siste møte å fornye masken med tunge selvmordstanker. Han hadde vært så deprimert at det var like før hans siste stund var kommet. “Seriøst, hadde du sett meg så hadde du forstått at jeg trengte hjelp, det var så ille at jeg nesten ikke husker noe fra det!” Han har sort belte i lidelse og sympatisanking. Samtidig hadde han avholdt tidenes utdrikningslag for en kamerat, tidenes forloverprestasjon, tidenes motorsykkelferie, tidenes festivalopplevelse. Ny bil hadde han også. Han hadde datet et par flotte damer, og sist men ikke minst hadde han endelig fått orden på jobbsituasjonen sin. Alt i løpet av kort tid. Jeg fikk lyst til å si at det var synd han hadde mislykkes med det viktigste, men jeg lot være. Jeg vet at han aldri i verden hadde forstått ironien i det, og jeg er for lengst ferdig med å mate han med normale synsvinkler.
Hei.
Jeg lurer på om dette er “normalt”/ eller er typisk for en psykopat:
Jeg sa til p : grunnet din dårlige oppførsel gråt jeg hele bursdagen min, men julen var ikke så gale.
Svaret jeg fikk : men julen varte jo lengre….
Og så dette: Jeg er egentlig snill… jeg er et godt menneske ( sagt høyt som for å overbevise meg/seg selv )
Og så dette: jeg sa jeg ikke kom til å sende nakenbilder og hvis han ikke var seriøs med meg, hvorfor ikke bare si det slik det var?
Resultat: Han ble sint, sa han ville bruke pausekortet. Har ikke hørt en lyd siden ( 2 dager tidligere sa han at han likte meg )
Ikke normalt sant? ( trenger å få vekk litt dugg foran brillene merker jeg.
Ella: Psykopaten vil definitivt IKKE oppfattes som ond. Han/hun går langt for å kunne gi et inntrykk av å være en “egentlig snill person”. Riktignok kan det kun bli et overflatisk inntrykk; Psykopatens handlinger står ofte i grell kontrast til hva det vil si å være snill, og ordet “egentlig” blir jo derfor beskrivende for psykopatens iherdighet i forsøket på å fremstå som en engel. Han innrømmer kanskje til nød at han har gjort noen “mindre gjennomtenkte” ting, men det var aldri hans hensikt å bli oppfattet som ond. Han vil overbevise deg om at du tar feil dersom du påstår at han er ond. Kanskje han til og med påstår at det er du som er ond, når du er i stand til å tenke så stygt om han. Men genuint snille personer trenger da virkelig ikke å overbevise noen med selvskryt, gjør de vel? Så ja, du beskriver et typisk psykopatisk trekk. Selv er jeg i tvil om psykopatens evne til å forstå hvorvidt han/hun er snill eller slem. Den skjulte narsissisten har visstnok et snev av samvittighet. De er bevisst samfunnets normale regler og grenser. Men i og med at de har en overbevisning om at de fortjener kun det beste, for de er jo mye bedre personer enn samfunnet generelt, så har de også rettigheter som er overordnet samfunnets lover, moral og samvittighet. I psykopatens sinn ligger det en skrudd forventning til samfunnet om aksept for deres særskilte rettigheter. De krever med andre ord å bli oppfattet som gode mennesker, uansett hva de foretar seg. Psykopaten bryr seg kun om eget behov og egen tilfredshet, og hvis det innebærer at du blir skadelidende, ja så er ikke det noe han/hun kan eller vil ta ansvar for. Et offer for en psykopat ender gjerne opp med å påta seg ansvaret for de dårlige følelsene han/hun opplever, selv om det er psykopatens handlinger som forårsaker alt. I frykt for å miste partneren, tilgir offeret psykopatens ugjerninger. Uten at det har noe å si for psykopatens evne til anger, selvinnsikt eller fremtidig forbedring. Snarere tvert i mot. Å forvente at en psykopat “bare skal si det som det er”, er omtrent det samme som å tro at psykopaten er normal. Det er han ikke. Ergo kommer han aldri til å innfri ønske ditt om å snakke åpent og ærlig. Han vil, som du har erfart, isteden bruke pausekortet som straff for at du forlanger en standard han ikke evner å gi. Håper du fikk et litt klarere syn med dette. 🙂
Til Kari.
Tusen hjertelig takk for svar!
Han vil treffe meg igjen, sier det ikke bare er for “en ting” men de fleste meldinger har jo antydet det.. så jeg spurte om han ikke bare kunne være ærlig å si at han ikke hadde riktige følelser for meg- da ble han bare sint og antydet meg for å ha konspirasjonsteorier, og hvis det var på den måten fikk jeg finne lykken uten han- og så det “pausekortet”..
Tror det er det psykopatiske båndet, en vanvittig stor kraft til å vende tilbake som gjør at det er blitt slik ( hoovering )
Når han ikke sender meldinger mer så hjelper det meg til å tenke klart, stålsette meg mot “null kontakt” for så å gå videre.
Jeg får innfinne meg med at jeg aldri får svar ( selv om han sier at vi er like, vi er jo ikke det )
Ønsker alle en god helg, tusen takk for at du svarte, har hatt det tøft, ikke fått sovet om nettene og ikke spist- klart å holde skole da-så det er positivt.
Til Ella
Jo lenger du holder avstand-jo klarere blir hodet ditt.Det er utrolig tøft den første tiden(ukene,mnd)men etterhvert begynner puslespillet å bli ferdig,brikkene faller på plass,den værste smerten begynner å avta og du skjønner mer,om ikke alt.Det tar mye styrke og holde ut,og nettopp det å ikke ta noe kontakt med psykopaten.Men det er det beste for deg!
Klumpen i magen forsvinner,og du blir trygg på deg selv.
Det er vondt og smertefullt;men en skyfri og problemfri tid er i vente,du må bare holde ut,henge i stroppen og stole på at du får det bedre uten!
Alt kommer til å ordne seg og livet går videre.Dette tar du lærdom av,og med tiden er du nesten glad for erfaringen.Blokker han og steng han ute,så får du det bedre-er mitt råd til deg.Da får du kontrollen litt tilbake.Det hjalp meg 🙂
Heier på deg Ella!Du går veien mange av oss har gått før,lyset er i enden!
Sender en klem!
Takk.
Jeg mistenkte lenge at min tidligere samboer (en veninne av meg) var psykopat, og jammen fikk jeg det ikke bekrefra senere svart på hvitt. Vårt vennskap er heldigvis over nå, men det har IKKE vært noen dans på roser. Jeg må si at denne bloggen virkelig har vært interessant for meg å lese! Man skulle tro den tok utgangspunkt i veninna mi. En 22 år gammel jente som stjeler, lyver, manipulerer, tar dop er voldelig og samtidig den mest omgjengelige joviale jenta jeg noen gang har møtt. I andres øyne er hun kun sistnevnte. Hun kom inn i livet mitt og ble min så og si eneste veninne på en tid jeg var ny i Oslo og ikke hadde mange rundt meg. Hun kunne bli sint for de merkeligste ting, og gjerne prøvde hun å skjule dette på en god måte, men jeg merket det alltid. Å ta det opp med henne var nytteløst for hun nektet å bli konfrontert. Det endte alltid bare med at hun ikke svarte meg. Hun satt der bare med store øyne og så på meg, uten å svare. Dette til tross for alle gangene jeg ropte: “hallo???”. Hun hadde syke vrangforestillinger og syn på hvordan ting hang sammen. Høy selvtillit men lavt selvbilde. Jeg kan sitte her i timesvis og beskrive henne, men det vil egentlig bare være å gjenta det som allerede er beskrevet på bloggen her. Hilsen jente 21
Jeg må bare nevne en hendelse jeg glemte å få med i forrige innlegg. Jeg skulle farge håret til min veninne hjemme hos oss. Restultatet ble svært dårlig da jeg ikke er noe profesjonell, noe jeg også advarte om før vi starta. Da min veninne fikk se resultater begynte hun å hylgrine og dytta meg hardt inn i veggen når jeg skulle gå etter henne for å unnskylde. Når hun hadde roa seg fikk jeg en lang mld av henne (der jeg antok at hun kom til å legge seg flat), der hun skrev at hun ble sur fordi hun følte jeg med vilje ødela håret hennes slik at jeg kunne se bedre ut enn henne. Jeg trodde hun tulla, men neida, hun var blodseriøs. La meg legge til at hun farga håret fra mørkt til blondt (jeg er blond), samt kjøpte de samme klærne som meg, og begynte å sminke seg likt som meg. Er dette vanlige trekk hos en psykopat? Og tror du jeg hadde grunn til å være redd for denne personen?
Mitt inntrykk av slike hersens psykopater er at slike er feige. De er feige da slike må få med allierte medløpere når de slår splid bare for og få videre makt og kontroll. En slik situasjon har jeg erfaring med og da ble jeg splittet og devaluert. Det bare tilsier hvor onde enkelte mennesker kan være og ikke minst hvor sleipe og utspekulerte mennesker kan være. Det sier også at det er veldig mange naive som da beskytter slike monstre, men er veldig bra at flere ser slike, og ser det klassiske narsissistiske maktspillet der slike stjeler sjelen til folk. Makan til frekke og illojale personer.
Høres skremmende kjent ut. Har opplevd to n/p i livet. Han første drev med forfølgelse men ikke falske profiler. I begynnelsen når jeg avslørte han blokkerte han meg på alle sosiale medier og brukte brukte taushetskur mot meg både når jeg sendte sms. Jeg måtte opprette nye profiler for å få kontakt og jeg virket som den desperate stalker. Når jeg til skjønte at han jugde om absolutt alt begynte jeg å lese om psykopati og skjønte hva jeg var utsatt for. Han har gjort den Værste forbrytelsen man kan og soner for andre gang. Jeg trenger vel ikke si mer enn at det han er dømt for vil han ikke at medfanger skal få greie på. Da jeg innså at han ikke var uskyldig dømt likevel forsto jeg hvorfor han drev taushetskur og torturerte meg psykisk.var jo fordi han jugde. Jeg snudde ryggen til han og inngikk nk.. da kom han med drapstrusler og skulle gjøre hereverk på bilen min hvis ikke jeg forfalte hvem som sa de “usanne ryktene” om han. Jeg ble livredd og possrtaumatisert. Fikk ikke sove om nettene og hadde mareritt. Jeg turde ikke å blokkere han på Facebook i fare for at han plutselig skulle komme uønsket på besøk. Derfor måtte jeg holde kontakten med han for å holde han på avstand og juge om at ikke jeg var hjemme osv.
Da han havnet i fengsel følte jeg meg trygg igjen. Men. jeg ville flytte. og få hemmelig adresse før han kom ut igjen. Så ble jeg kjent med ei som bor i tomannsbolig og naboene over skulle flytte. Jeg fikk overta. Etter jeg hadde bodd der noen uker begynte hu å baksnakke alle andre til meg, slenge spydige kommenterer til meg både i virkeligheten. og på Facebook, kontrollere meg så jeg gikk på eggeskall, jeg blei satt til å gjøre alt for henne av hagearbeid og snømåking og hu hevet stemmen og glefset til meg stadig og var nedtdlende frekk. Alt jeg sa og gjorde var feil. Jeg begynte plutselig å få hets meldinger fra en falsk profil på Facebook parallelt med at hu hetset og kontrollerte meg både i kommentarfeltet under mine innlegg og på chatten. Hu hadde rett til å bråke hele natta men jeg kunne ikke liste meg på do for gulvet knirka. I en heftig krangel på messenger blokkerte jeg henne. Samme kveld fikk jeg melding av en ny falsk profil om at jeg måtte slutte å forfølge og trekasse andre. Skrivemåten var helt lik hennes på både den og den andre falske profilen. Jeg fikk vennefårespørsel av hennes familie. og venner jeg ikke godtok. Dette fortsatte og tok aldri slutt. Jeg ble forfulgt i grupper som omhandlet psykopater hvor hu fant noe jeg skrev på innlegg som omhandlet naboer med slike trekk. Etterhvert ble det endret til mitt navn på to av profilene og andre fikk nedlatende meldinger i mitt navn som ikke var fra meg. Laget falske profiler på sin svigermor sitt navn og la til mine venner, skrev melding til min veninne med trusler om at vi kunne havne i fengsel for nettmobbing. Da jeg konfronterte henne tilkalte hu politiet så de kom og hu manipulerte de til å tro at hu var uskyldig og anmeldte meg for falske anklager. Da flytta jeg og etter ett halvt år fikk jeg endelig samlet nok bevis til at sakene ble henlagt. Hu hadde tilogmed betalt en advokat i denne saken for å bevise sin “uskyld” og brukte proxy server for å ikke bli sporet. Nå etter sakene ble henlagt har hu begynt på nytt og kommentere mine innlegg med falsk profil. Jeg fikk telefon fra politiet om at hu skal anmelde meg igjen fordi jeg har skrevet noe om henne på Facebook som noen venner av meg skal ha sendt videre til hu. Jeg fant ut at profien var registrert på hennes mobil nummer og skrev under kommentern fra den falske profilen at jeg”jeg vet hvem du er” hun la ut masse trusler offentlig på sin egen profil om at hu ikke har brukt falske profiler for å stalke meg og jeg heller må prøve å finne ut hvem det er. Jeg VET at det er hu og hennes flygende aper som samarbeider. Og nå er jeg livredd for å havne i fengsel eller bli straffet på ett vis fordi jeg har tatt igjen mye når jeg har blitt sint. Hu fremprovoser meg med falske profiler og når jeg skriver om det på Facebook tar hu bilder og skal anmelde meg. Og hu lager masse falske profiler i mitt navn og juger til alle andre å sier at det er jeg som driver med trolling fordi jeg har jo så mange profiler. Og hu gjør alt for å manipulere og overbevise politiet, familien min og absolutt alle om at det er jeg som plager og terrorisere henne.
Anonym: herregud for en salig smørje.
I ditt tilfelle ville jeg fjernet meg fra alle sosiale medier. Man er faktisk ikke nødt til å ha profiler der. Skifte til skjult nummer og gjøre det umulig for henne å nå deg uten å møte opp personlig på din dør. Da kan du anmelde henne for forfølging. Vær sterk. Lykke til.