Aller først vil jeg klargjøre en forskjell. Det er forskjell på å beskytte mot en fysisk fare, og forsvare mot en mental krenkelse. Psykopaten eller narsissisten vil nødig gjøre noen av delene. Men denne teksten handler først og fremst om det psykososiale forsvaret.
Noen måneder etter at psykopaten forlot meg (det var han som fysisk forlot meg, men det var jeg som til slutt innførte NK) så fikk jeg en annen dysfunksjonell kollega, som jeg hadde samarbeidsproblemer med. Den nye kollegaen krenket meg ved et par tilfeller. Jeg husker at jeg på vei til jobb en dag tenkte “dette ville aldri NN (psykopaten) tillatt. Han ville satt min kollega skikkelig på plass”. Denne tanken forsterket følelsen av ensomhet, savn og å være forlatt av en person som støttet meg i tynt og tykt. Jeg var fortsatt i dyp sorg over tapet, og ikke minst – fortsatt tåkelagt.
For min p/n ville selvfølgelig aldri forsvart meg mot krenkelser fra min nye kollega, eller noen annen for den saks skyld. Tvert imot, jeg hadde jo selv opplevd ham latterliggjøre meg i en forsamling. Jeg hadde også opplevd ham hovere en gang jeg ble korrigert av en overordnet. Likevel var jeg fortsatt overbevist om at han ville tre fram på mine vegne og forsvare meg “bare krenkelsen ble stor nok”. Denne troen på at p/n var beskyttende skrev jeg også om i forrige tekst, “Vampyrbitt”. Fordi p/n er så trygge på seg selv, så tror vi at de er trygge å være sammen med og vil forsvare oss like sterkt som de er villige til å forsvare seg selv. Dette er en del av traumebåndet. Men det er en alvorlig mistolkning. For p/n vil skade oss snarere enn å forsvare oss.
Hvis vi blir krenket av en tredjeperson, og p/n er tilstede, så vil de mest sannsynlig reagere på en av følgende måter.
- De vil stå og observere krenkelsen uten å gripe inn. Muligens vil du se et hint av skadefryd i dem, som om de fryder seg over at du blir krenket (det gjør de).
- De vil forlate scenen og la deg stå igjen alene med krenkeren. Hvis du er “sunn” så vil du oppfatte det som feighet fra p/n sin side og du vil få lyst til å ta det opp med dem. Hvis du konfronterer dem med hva du oppfattet som deres feighet, så vil de angripe deg og påstå at du selv hadde skyld i krenkelsen, eller de vil komme med en unnskyldning som at “men NN ropte på meg” eller “jeg måtte ta pizzaen ut av ovnen”. Hvis du derimot er mer usunn og har en skambelagt personlighet, så kan du oppfatte deres exit som at de skammer seg over deg. Det vil trigge og forsterke din allerede iboende skam. Du kan føle behov for å forklare deg, eller til og med beklage overfor p/n for at en tredjeperson krenket deg! Du gir dem da det moralske overtaket, og de vil få anledning til å si “ja, der dummet du deg ut. Pass på at det ikke skjer igjen, så slipper du slike ubehagelige situasjoner”.
- De vil bli værende ved din side og aktivt delta i krenkelsen av deg. De støtter krenkeren, og ber deg direkte eller indirekte om å skjerpe deg. De sier kanskje “ja, det er typisk NN (deg)”. Kanskje ler de en liten latter. Kanskje ender de med å beklage overfor krenkeren, på dine vegne; “Ja, NN (deg) er ikke god på kjøkkenet. Beklager at maten var uspiselig” eller “beklager at NN (deg) ga deg den harde stolen når NN vet at du har gikt. NN er litt uomtenksom”.
Intet av dette er normal oppførsel fra en livspartner, og meget store røde flagg. Hvis du opplever noe av dette uten at din partner har en god forklaring, så er det alene grunn til å avbryte relasjonen. Ikke på grunn av enkelthendelsen alene, men fordi den forteller så mye om din partner. En partner som ikke forsvarer deg overfor små krenkelser, vil neppe tale din sak i større spørsmål. La oss si det kommer til en rettssak. Eller kanskje du havner i en helsemessig skvis hvor du ikke lenger kan snakke for deg selv. Kanskje får du hjerneslag og mister taleevnen, eller du trenger respiratorbehandling og legges i kunstig koma. En p/n partner som aldri støttet deg tidligere, vil neppe snu om og kjempe for ditt velbefinnende når du virkelig trenger det.
Aller verst er det for barn av p/n foreldre.
En p/n forelder vil som regel tillate at andre voksne irettesetter og korrigerer egne barn. De vil – akkurat som en p/n partner – være likeglade, eller sågar oppmuntre til, at egne barn blir refset av andre. Senere, når de kommer hjem innenfor egne vegger og barnet allerede skammer seg etter å ha blitt ydmyket av fremmede eller andre slektninger, så kan en p/n forelder fortsette krenkelsen; “hva gjorde du?”, “hvorfor kan du ikke oppføre deg ute blant folk?”, “er du klar over hvordan du får mamma og pappa til å fremstå?”, “du er så pinlig for oss, vi har gjort alt vi kan for å oppdra deg riktig, også er dette takken? Vi kan jo ikke ta deg med ut blant andre, gå på rommet ditt”. Barnet utvikler ekstrem føyelighet for å unngå foreldrenes (og andres) misnøye.
Et barn som havner i en slik familie, vokser opp med følelsen av å være feil. Da ligger veien åpen for livslange krenkelser, fordi selvopplevelsen av å “være feil” vil stråle ut og fanges opp av andre potensielle mobbere og bøller. I tillegg til den unormale mengden med krenkelser som slike barn er dømt til å oppleve, så mangler (det nå voksne) barnet evnen til å forsvare seg selv. Barnet har aldri blitt tillatt å forsvare seg selv. Forsøk på å forsvare seg har blitt slått hardt ned på av p/n foreldre.
Det gjør noe med egen forsvarsevne når ingen så verdien i å forsvare deg da du var liten. Du vil vokse opp med forestillingen av at du ikke er verdt å forsvare. Du vil heller ikke være i stand til å forsvare deg selv om du føler trang til det, for du mangler trening i selvbeskyttelse, og dine innprogrammerte forestillinger om at du fortjener krenkelser står i veien. Det er slike barn som ofte vokser opp og finner p/n partnere, fordi fortsatt narsissistisk misbruk oppleves kjent og trygt, og fungerer som en bekreftelse av din forestilling om deg selv.
Hva er så grunnen til at p/n aldri vil forsvare deg? Hva ligger bak? Grunnen til at en p/n aldri forsvarer sine nærmeste, er fordi han/hun tar dem for gitt. Fordi han/hun tar sine nærmeste for gitt, så risikerer de i eget hode ingenting ved å krenke egen partner eller egne barn. De ser en større fare ved å miste ansikt overfor sekundære kilder som de også trekker NF fra, og derfor må være på godfot med. De ser ingen verdi i å risikere en relasjon med en utenforstående, for å forsvare ektefelle eller egne barn. Fasaden er for viktig for en p/n. De vil derfor alltid støtte en tredjepart fremfor sine aller nærmeste. At de i tillegg faktisk forakter sin partner og sine barn, gjør det desto enklere for dem å tillate slike krenkelser.
Kjære lesere. Da er det tid for årets innsamling! Kun en gang i året ber jeg om økonomiske midler fra dere. Tradisjonelt i juni, og avsluttes på bloggens bursdag den 3. juli. Nå er vi der igjen! Har bloggen hjulpet deg i året som er gått? Bidra til å holde den gående i ett år til!
Også i år er det en belønning til dere som bidrar. ALLE som gir 200 kroner eller mer – og ønsker det – får tilsendt min siste bok “Men tankene mine får du aldri”. Link til spleisen finner du her. https://www.spleis.no/project/224222
Dette er nøyaktig hva som skjedde meg.
Min P og jeg var på et utested, og inn i lokalet kom en av hans tidligere ofre, som han hadde kastet til fordel for meg. Hun var sint og bitter (på meg) og krenket meg ved sin oppførsel mot meg der inne.
Flere så det, og kommenterte det. Min P sa ikke noe til mitt forsvar, satt bare og syns sikkert det var helt topp at jeg ble krenket av hans tidligere offer.
Jeg forsvarte meg selv og ba vennligst kvinnen om å fjerne seg.
Etterpå, når jeg og min P forlot lokalet, lagde han et helvetes leven på utsiden og spurte hvordan i alle dager jeg kunne lage så mye drama, og hvorfor jeg ikke bare kunne tåle det som ble gjort og sagt. Og at det var min feil at vi aldri kunne gå ut, fordi jeg alltid forårsaket så mye drama, styr og lagde scener.
Det var ikke første gangen jeg ble krenkte av en av hans tidligere ofre. Den gangen sa jeg også fra om at det ikke var greit for meg.
Da fikk jeg også nøyaktig samme skyllebøtte tilbake, om hvor gal, sjalu og overfølsom jeg var. At jeg ikke hadde humor eller tålte at folk fleipet litt med meg. (det var langt langt utenfor noe form for “humor” det som ble sagt/gjort mot meg)
Selvom jeg tok det opp han flere ganger i ettertid, når jeg faktisk forstod hvor ille det var, det han hadde gjort (eller ikke gjort…) så har han selvsagt aldri innrømmet at det var dårlig av han, eller at han burde gjort noe annerledes. I hans hode er det fremdeles jeg som er gal og overfølsom.
Heldigvis skal jeg aldri mer være i noe relasjon med hverken han eller andre som oppfører seg på den måten.
Det er hele tiden “sannheter” som slår litt luften ut av meg. Nå er det noe som svirrer rundt i hodet mitt hele tiden: “Du betyr absolutt ingenting for P/N”. Dette har jeg lest på bloggen din vet jeg, men det er det som er så fint med bloggen at man leser ting, og når det en leser treffer deg midt i trynet så er det vondt. Men likevel så er det en liten trøst at en faktisk har lest det før og kan relatere seg til det på en bedre måte enn at en aldri hadde hørt om det før. Jeg må bare gi deg en stor takk for alt det flotte arbeidet du har lagt ned over så mange år i denne bloggen. Kan tenke meg at når du sto midt oppi det med dine P/N-relasjoner og ikke hadde tilsvarende blogg å lee deg opp på, så måtte det være enormt vanskelig å forstå. Det er jo bra det finnes utenlandske blogger/sider en kan lese seg opp på, men det er litt mer virkelig når en faktisk finner en så bra norsk blogg. Jeg har lest her inne i flere år – kom over den da jeg googlet min P/N sin oppførsel. Jeg finner alltid et innlegg som treffer meg og som jeg kan relatere meg til. Jeg har postet mange innlegg også her og fått gode svar. Ser at avhengigheten min er der enda og at traumebåndet finnes. Men jeg klarer å leve med det. Vet godt at jeg skulle inngått NK, men har ikke klart det enda. Tror nok at han jeg er involvert med er en predator av verste sort med mange som meg. Han vil stort sett bare holde på med futurefaking på meldinger. Og det er irriterende at selv om jeg innerst inne vet dette, så får jeg fremdeles hjertebank når han sender melding. Men det er bare svada det han sender. Ser også at han er innlogget hele tiden mens han chatter med meg, så regner med at han chatter tilsvarende med andre. Men da er det fint å ha denne bloggen å lese i. Regner også med at han også er avhengig av å få forsyning fra alle oss som er ofrene hans og som ikke vet om hverandre. Men han er flink med ord – det skal han ha. Men i dag slo det meg altså – “Du betyr absolutt ingenting for psykopaten”. Jeg kunne bare ignorert meldingen hans (som jeg tror var fellesmelding), det var sikkert mange andre som svarte på den. Tror det er vanskelig for normale folk å forstå dette. Vi røper dem aldri heller eller eksponerer dem – derfor kan de holde på sånn som de gjør og gjøre stor skade. Jeg ser at “min” P/N har mange venner på Facebook. Så at det var spesielt en damevenn som han fikk som likte alt han postet. Til å begynne med likte han det hun la ut også. Fikk en rar følelse av dette. Hun var gift med barn til å begynne med og de kjøpte seg hus. Så plutselig skilte hun seg. Og nå er hun, som likte alt som sagt som min P/N postet på Facebook” ikke venn med ham lenger der. Er jo spekulasjoner, og jeg vet at jeg stalket dem på jakt etter sannheter, men jeg kjente altid på meg at hun var en som meg. Jeg gikk også til en terapaut en stund for å få hjelp til å håndtere følelsene mine ang P/N. Det var noen merkelige hendelser som skjedde i begynnelsen av relasjonen nå jeg traff ham fysisk. Og hun sa at det var helt rart, men hun hadde hatt 2-3 andre kunder som kom til henne og fortalte om akkurat samme mannen (som er gift og har familie) og akkurat samme opplevelsene som de hadde hatt. Og de slet også etterpå. Jeg hadde så lyst til å treffe dem for å få snakke med dem, men hun kunne ikke gi meg navn på dem så klart. Men grusomt at de får gå rundt og lure oss sånn og manipulere oss. Men godt du finnes slik at vi forstår at det ikke er oss det er noe feil med.
Takk for gode ord, Sofie.
Jeg er sikker på at du klarer NK til slutt.
Jeg ble litt nysgjerrig på din historie om terapeuten. Var det virkelig samme mann, eller opplevdes det bare som samme mann? For har terapeuten lov til å avsløre slikt?
Jeg vet ikke om det var samme mannen. Men på det første møtet med denne mannen, så var settingen så spesiell. Jeg har skrevet om det før her på bloggen. Dette var en mann med familie som snakket i ett sett om ingenting, kalles sikkert for psykopatisk ordsalat. Jeg traff ham som sagt i en bil, og det var helt mørkt. Han var absolutt ikke interessert i å ha på lys og se på meg. Han maste som en 5-åring for å tvinge meg til sex. Og etterpå var det en kulde der og samme ordsalaten om ingenting. Ingen ømhet overhode, han ville bare få meg fortest mulig ut av dette kjøretøyet. Da jeg, ganske knust, fortalte terapauten om denne opplevelsen, så fortalte hun meg at det var så rart – Men hun hadde hatt 2-3 andre kunder som kunne fortelle om omtrent samme opplevelsen. Altså samme omgivelser, at det var mørkt, ordsalaten, kulden etterpå og at han hadde familie. Men hun sa ingenting om hvem disse andre var så klart. Men jeg tror hun var litt overrasket selv over likheten. Vet at P/N oppfører seg likt, slik at vi tror det er samme person. Absolutt ikke godt å si, men som sagt så tror jeg dette er en predator av verste sort. Ser jo i ettertid at det var tåpelig gjort av meg å treffe ham, men der og da så hadde han “mørnet” meg så godt med lovebombingen sin, så jeg var helt euforisk over denne greia.
Takk for svar. Jeg holder en knapp på at det tross likheten var snakk om forskjellige menn. Så like er de nemlig.
“Snakket i ett sett om ingenting”. Dette kjenner jeg forøvrig godt igjen. Husker jeg etter et langt fravær endelig skulle treffe psykopat nr. 2 igjen. Jeg hadde så mye savn og så mange spørsmål. Da vi møttes var han forsåvidt hyggelig og blid, men klarte å snakke om totalt irrelevante og uviktige ting i 90 minutter. Det var en rar opplevelse. Da han endelig gikk så følte jeg meg faktisk lettet, for det var en lidelse å høre på “pjatt” som ikke vedkom meg/oss.
Til Sofie.
Det slog mig , da jeg læste dit indslag, at det var nøjagtigt det jeg også følte…at det måtte være min psykopat , der blev skrevet om her på bloggen. Ikke bare ET brev , men rigtig mange, passede fuldstændig på min psykopat. Det er, ganske rigtigt som Daniel beskriver… som om de er lavet på samlebånd. Det er deres forstyrrelse der gør dem så ens. Det var chokerende at læse, at så mange har oplevet det samme som mig ( unormale mærkelige ting ) og pludselig faldt brikkerne på plads i mit puslespil. Det var chokerende og en lettelse på samme tid..det mest uhyggelige var næsten, at man nærmest kunne forudsige hans næste træk ( da jeg var kommet væk fra ham )Jeg kan huske et indslag fra en norsk kvinde, der beskrev , scener som jeg også havde oplevet og jeg tænkte, kan min psykopat have været i Norge … altså levet et dobbeltliv…( min psykopat er dansk )men det var jo ikke tilfældet.. Jeg håber du får held til at komme helt væk fra din psykopat Sofie . Du er bedre værd end at bruge tid på sådan en forstyrret person, der ikke vil dig noget godt.
Kjenner
Blir helt kvalm ,noen av innleggene minner meg om min x
Og han vært inne til avrusning flere ganger ,ene hang kastet ut derfra ,pga dreiv å sjekka opp sykepleiere …
Hatt samboere overalt i landet alle har endt opp med grov vold og draps forsøk alle samme mønster kvelertak. Syke sex fantasier ,legger ut offentlig med fornavn og etternavn sitt på nett og onani videoer av seg selv. Følte lenge at alt var min skyld av ting som skjedde mellom oss. Han søster sendte meg stygge mld ,om at T var snill og god . Og at han alddrig hadde vært i kontakt med politi før traff meg. Men i rettsaken fikk jeg jo høre hvor syk han egentlig er ,og alt hva han har gjort.
I feb i år kuttet han av fotlenka si ,fikk bare 8 mnd straff og de trekker jo ifra varetekt og. 😑.
Så august er han en fri mann igjen