Ønsketekst: Når du må bryte med hele familien

Mange leser bloggen som følge av andre relasjoner enn med en partner. Også slektninger, venner og kolleger kan skape mye psykopatisk trøbbel. Spesielt psykopatiske foreldre kan gi oss livsvarige skader som hemmer oss i livsutfoldelsen. Noe ikke alle er klar over, er at man også kan traumebindes til slektninger og venner. Alle psykopater idealiserer, for så å veksle mellom idealisering og devaluering. Det kan virke like bindende når en venn gjør dette, som når en romantisk partner gjør det.

Enkelte lesere står i den tragiske situasjonen at de vurderer å måtte bryte med hele deres familie. Det kan være snakk om kjernefamilien; far, mor og søsken, eller storfamilien som også inkluderer besteforeldre (hvis de fortsatt lever), tanter, onkler og søskenbarn.

Innen jeg går videre så vil jeg presisere at hvis man i det hele tatt vurderer å kutte all kontakt med hele familien, så er det mest sannsynlig fordi man trenger å gjøre det. For de fleste av oss så er familien konstant, i tynt og tykt, på godt og vondt, noen vi bare må leve med, uansett hva de finner på. Å bryte kontakten med en forelder eller et søsken er nærmest utenkelig for de fleste. Det sitter enda lenger inne å bryte med en hel familie. Derfor er det et alvorlig rødt flagg hvis du vurderer å bryte med din familie. Å forlate ens egen familie er litt som å utslette fortiden. Det er en skremmende tanke. Ikke minst er det ensomt. Som nevnt over så er man også traumebundet til psykopatiske foreldre og søsken. Det betyr at man tror man trenger dem selv om de er meget dysfunksjonelle. Kanskje er du sågar limet i familien; den eneste normale klippen som holder alle samlet og som skaper fred familiemedlemmene i mellom. Faktisk har du brukt store deler av livet ditt på å skape forsoning mellom deg selv og familien eller mellom de andre familiemedlemmene, slik at julefeiringen og den årlige hytteturen blir til å overkomme. Faktisk er det familien som trenger deg. Likevel har traumebåndet en sådan effekt at det er du som tror du trenger dem, selv om din familie egentlig aldri har støttet deg eller bygget deg opp.

Når bruddet skjer eller er i emning, så projiserer din familie all skam over på deg. Dette kan være meget vanskelig å stå i, og er for mange grunnen til at det er enklere å bryte med hele familien enn med ett eller to medlemmer.

Mange lurer på om det er mulig å ha flere psykopater i slekten. Rent statistisk så er det lite sannsynlig at det finnes flere enn en psykopat i din familie (hvis noen overhodet). Hvis vi tar utgangspunkt i en prosent fullblods psykopater, at psykopati er medfødt og ikke arvelig, så betyr det at en psykopat i familien er forholdsvis sjelden. Hvis en storfamilie har 25 medlemmer så betyr det at hver fjerde familie har en fullblods psykopat i slekten.

Derimot kan en psykopat avle flere narsissister. Barn av psykopater blir ofte selv narsissister eller medavhengige. Nå kaster jeg ut teser uten kilder her, men mange vil kjenne seg igjen i denne påstanden. Barn av psykopater blir ofte narsissister fordi de sosialiseres inn i psykopatens verden. Barn blir kraftig påvirket av deres foreldre, og en oppvekst med en psykopatisk forelder vil få mange barn til å adoptere den samme adferden. Alternativt blir barnet meget empatisk og føyelig, og ofte medavhengig. En søskenflokk kan således bestå av en blanding av narsissister og empater/medavhengige.

Jeg har hørt om hele narsissistiske slekter, der den dysfunksjonelle narsissismen, som er sosialisert, har gått i arv fra generasjon til generasjon. Slike slekter legges ofte merke til, er ofte fryktet i lokalmiljøet for deres tilbøyelighet til å stå sammen og terrorisere omgivelsene, og blir ofte omtalt som «den gjengen er gale». Men innad i slike slekter er det mye drama, og stakkars den ene empaten i familien. Alle de andre narsissistiske medlemmene vil projisere deres skam over på det ene medlemmet som absorberer skammen.

Jeg vil nå oppsummere noen av grunnene til at enkelte ser det nødvendig å bryte kontakten med hele deres familie.

– Kun en eller to medlemmer er p/n, men resten av familien synes ikke å forstå problemet. De andre medlemmene vil forsøke å beholde utbryteren i familien, og agerer derfor som flygende aper. Det pussige er at et medlem kan ha vært utsatt for misbruk et helt liv. Alle har sett det. Likevel reagerer de med mistro og overraskelse når vedkommende en dag sier «nå er det nok, nå går jeg». Det kan være meget vanskelig å beholde sin virkelighetsoppfatning i en slik kollektiv tilsløring av misbruket som har foregått.

Husk at mange søsken har lagt merke til misbruket men sett mellom fingrene for å unngå at misbruket rammer dem. Misbruket kan utøves av en forelder eller et annet dominerende søsken. Når «hoggestabben» i familien truer med å bryte ut, så frykter de gjenværende at misbrukeren nå må finne en ny hoggestabbe. Kanskje blir det en av dem. Det beste er derfor å overtale utbryteren til å bli værende. Det er meget absurd å oppleve familiemedlemmer påstå at «det har ikke vært ment slik du tror» eller «du overdriver» når årelangt og alvorlig misbruk legges på bordet. En slik tåkelegging alene er grunn nok til å si takk for seg til hele familien, selv om kun et enkelt medlem er hovedårsaken til problemet.

– Kun en eller to medlemmer er p/n, men det blir for komplisert å hele tiden løpe sikk-sakk blant resten av familien for å unngå å støte på det ene familiemedlemmet. Man må hele tiden forklare hvorfor man ikke kan delta i enkelte juleselskaper, bursdager og familiesammenkomster, eller slekten må holde to selskaper – ett hvor du ikke kan være tilstede og ett hvor du er tilstede. I slike tilfeller et det kanskje mindre tale om NK med hele familien, og mer snakk om at man langsomt trekker seg ut av alle familieanliggender. Risiko for å støte på det psykopatiske medlemmet med påfølgende sterkt ubehag er for stor til at det er verdt å holde kontakt med resten av familien.

– Hele familien synes å ha deltatt i misbruket. Ingen i slekten har noengang satt foten ned eller vernet den utsatte. Her er det snakk om slekter hvor 80-90 prosent av medlemmene er p/n.

«Det foregikk en usagt «lek» hjemme hos oss. Pappa drakk tungt nesten hver eneste helg. Under påvirkning av alkohol ble han vanskelig og ekkel. Leken bestod i at ingen skulle konfrontere ham med fylleslaget dagen etterpå. Til gjengjeld var han mer føyelig og ydmyk den dagen hvis alle deltok i leken. Det var som regel da vi kunne be om penger eller tjenester. Men nåde den som ikke lekte leken og konfronterte ham med at han – igjen – hadde ødelagt familiehelgen, uansett hvor forsiktig man hintet til det. Da var helvete løs og den dagen kunne man regne med utskjelling og taushetskur. Han reduserte aldri mengden alkohol, syntes aldri å angre på sin egoistiske trang til å drikke, for det gjentok seg like sikkert som at sola stod opp. Vi vet ikke hva som trigget drikkingen, vi bare visste at denne helgen kom pappa til å drikke, vi merket det på ham.»

– anonym leser

Innen man bryter med en hel familie er det viktig å forberede seg både mentalt og rent praktisk. Hold hodet kaldt og litt kynisk. Ikke fortell om dine planer med mindre du er sikker på at det finnes lojale medlemmer som støtter deg. I tilfeller der du vurderer å bryte med hele din familie så er det imidlertid lite sannsynlig at det finnes slike medlemmer. Du står derfor oftest helt alene i ditt brudd.

Sørg for å hente alle gjenstander som har betydning for deg ut av barndomshjemmet. Dette må muligens gjøres litt etter litt for ikke å vekke mistanke.

Forbered deg på at du vil bli gjort arveløs. I de tilfellene der det psykopatiske medlemmet har hatt økonomisk makt over deg, så må du sørge for at du står på egne ben innen du bryter. Kanskje har du blitt «betalt» for misbruket ved at det har drysset noen tusen kroner i året på deg. Disse pengene må du forberede deg på å klare deg uten. Kanskje kan du øke din stillingsbrøk eller ta deg en ekstrajobb. Gjør dette helst innen du bryter. Den økte arbeidsmengden kan dessuten hjelpe deg til å beholde fokus på noe annet, for tvil og tankekjør etter et slikt brudd vil unektelig komme.

Forbered deg på at både psykopaten og flygende aper vil forsøke å hente deg inn igjen. De vil gjøre det med løfter, trusler, ved å spille på din samvittighet eller ved å undergrave din selvstendighet rent praktisk. De vil sverte deg overfor dine omgivelser og overfor din arbeidsgiver der det er mulig. En narsissistisk familie er som en sekt, og dissidenter tillates ikke.

Kanskje aller viktigst; forbered deg på ensomhet. Du er så vant til å bruke din energi på familien at deres plutselige fravær vil etterlate et stort tomrom som umiddelbart føles som å være forlatt. Vær forberedt på at ditt følelsesliv kan regrere til det lille barnet som føler seg avhengig av mor og far. Egentlig er det frihet du føler, men det vet du ennå ikke. Ensomheten kan oppleves så sterk at du vurderer å krype tilbake til familien. Vær også forberedt på at de deler av ditt sosiale nettverk som er lenket til din familie, også vil forsvinne. Svertingen som unektelig vil komme, sørger for det. Det er viktig å huske at du med tid og stunder vil reorientere deg og finne nye pillarer i livet. Den initielle ensomheten må rett og slett utholdes.

«Jeg brøt først med kun min mor. Hun var den verste. Samvær med henne ble etterhvert en garanti for konflikt. Hun ble faktisk verre med alderen, kunne skjelle meg ut på det groveste, selv om jeg var godt voksen. Når far ikke var tilstede så slo hun virkelig under beltestedet. Hun drev meg så langt at jeg fantaserte om å drepe henne. Jeg forstod at dette egentlig ikke var meg og at ingen andre enn henne drev meg til dette mørke stedet. Jeg måtte bryte kontakten rett og slett for ikke å eksplodere en dag og risikere å havne i fengsel.

En stund hadde jeg kontakt med min far. Via ham fikk jeg vite at min mor ikke tok noen som helst skyld på seg selv for bruddet. Hun angret ingenting. I stedet forsøkte hun å så splid også mellom far og meg. Til slutt gikk det ikke å beholde kontakt med far. Han skyldte på bruddet mellom mor og meg for at hans blodtrykk hadde blitt faretruende høyt, selv om han hele livet hadde pøst på med store mengder salt i maten. Jeg forstod at han kom til å forsøke å overtale med til å gjenopprette kontakten inntil jeg gjorde det og at jeg aldri ville få fred. Derfor brøt jeg også med ham.»

– anonym leser

For mange er høytidene i ensomhet det verste. Selv om julekvelden egentlig aldri var spesielt hyggelig, så var det faste holdepunkt i tilværelsen og en tradisjon å være sammen med familien på visse datoer. Forbered deg på hvor vanskelig det kan bli å sitte alene i høytidene når du vet at resten av familien er samlet. Jeg anbefaler å trene på ensomheten innen bruddet. Hvis det er mulig så fortell din familie at du skal jobbe i påsken eller av en annen grunn ikke kan være med på årets fellesferie. Ved å trene på dette ett år eller to i forkant av bruddet så blir overgangen mindre dramatisk.

Forbered deg også på at det kan bli vanskelig å fortelle omgivelsene hvorfor du er alene på julaften. Jeg vil råde deg til ikke å lyve eller «pynte på» historien. Det kan fort bli en vane å skape seg en alternativ historie. Det kan også bli vanskelig å fortelle sannheten senere. Vær derfor ærlig helt fra begynnelsen både overfor deg selv og dine omgivelser; «jeg har brutt med min familie, det var nødvendig, og jeg skammer meg ikke». Det er bedre å si minst mulig enn å lyve. Stå rak.

 

Dere som ikke hadde mulighet til å bidra i årets innsamling, kan støtte bloggen helt gratis ved å like og dele tekster. På forhånd takk. 

19 kommentarer
    1. Takk for nok et interessant innlegg!
      Du snakker om en ”fullblods” psykopat som er medfødt, og ikke arvelig. Kan du forklare? Hva er så en ”halvblods” psykopat? Hva er forskjellen på medfødt og arvelig psykopati?
      Hvorfor blir barn av psykopater ofte blir narsissister?
      Kan du skrive litt om dette i et blogginnlegg eller to?
      Det er utrolig interessant å følge bloggen din. Jeg har fått øynene opp for ting jeg ellers aldri ville ha forstått!

      1. En “halvblods” psykopat vil være en person med mange psykopatiske trekk, men ikke nok til å oppfylle en diagnose.
        Barn av psykopater er sjelden “genetiske psykopater”, men blir derimot sosialisert til å adoptere samme manipulative adferd som den psykopatiske forelderen (narsissister) eller de blir opplært til å føye psykopaten (empat/medavhengig). Det er ikke slik at alle barn av psykopater blir enten det ene eller det andre, men ofte er det slik. Det er heller ikke slik at alle empater/medavhengige eller narsissister har en psykopatisk forelder. Her er det av betydning om den andre forelderen er en sunn person som kan fungere som en motvekt. Barn av en psykopatisk og en narsissistisk forelder har dårligere odds.
        Det kan være det blir egne tekster om dette en gang lenger frem. Takk for at du leser.

    2. Jeg har hatt et av og på forhold med en mann i mange år. Han har stadig dumpet meg for en annen kvinne. Han har i mange år gått mellom meg og den samme kvinnen. Han gikk fra meg etter vi fikk en sønn og ble sammen med den andre kvinnen. Etter 5 mnd kom han tilbake og etter et par år ble jeg gravid igjen da forlot han meg når jeg var noen uker på vei og flyttet sammen med den andre kvinnen. Jeg fødte en gutt til og litt senere var den andre kvinnen gravid. Vi hadde sex bare noen uker før den andre kvinnen fikk barn og har holdt på i litt over et år nå. Han og den andre kvinnen er ikke sammen lenger. Men nå har han plutselig endret atferd igjen. Når han henter guttene nå så er han kald og likegyldig.
      Jeg merker at hodet begynner og snurre og lurer på om jeg har gjort noe galt.
      Han er en type som mener at han aldri gjør noe galt. Sier aldri unskyld.
      Han hater folk som gråter og viser aldri empati.
      Alle gangene vi har blitt sammen igjen så har han aldri unskyld seg. Han sier ofte negative ting til meg etterfulgt av at han tulla.
      Jeg føler at han bare har brukt meg og at han nå har fått interesse for den andre kvinnen igjen siden han er så kald. Hvis han er med henne og jeg spør om noe ang barna våre så ignorere han meg helt til han ikke er med den andre kvinnen.
      Mitt ønske er å gå videre nå og ikke la han få ha det taket på meg som han har nå.

      Så mitt spørsmål er vel egentlig om denne mannen kan høres ut som en sosiopat eller psykopat?

    3. Anonym: Ja. Svaret er ja, mest sannsynlig. Uansett en usympatisk og uansvarlig type. Dette er bare noe du må avskrive og holde deg unna. Få opp selvtilliten og ikke vær med på mer tull. Hva med barna dine? Er du trygg for dem når han har dem? Du bør være våken nå og tenke på dine barns beste.Det er ikke rettferdig, men jo mer uansvarlig han er, jo mer ansvarlig må du være – spesielt med hensyn til barna dine.

    4. Lea. Takk for svar. Han er en uansvarlig dust, men er ikke direkte redd for barna mine i form at han vil gjøre dem noe vondt. Han er bare lite kreativ og lar de helst se på tv istede for og leke med de.
      Desverre er det sånn idag at fedre har like mye rett til og ha barna som mødre så jeg får ikke nektet han og ha de. Men når de blir litt større så håper jeg de selv vil se hvordan han er.
      Jeg har alltid vært nøye med og aldri si noe vondt om far ovenfor barna da jeg tenker at dette er noe bare de selv kan se og bestemme.

      Det er sårt og vite at han bare har brukt meg og at han virkelig ikke respekterer eller føler noe for meg. Men jeg er en mye bedre mamma uten han. Og denne gangen må jeg gå videre. For Jeg vet at så fort han er lei hun andre igjen så vil han prøve seg på meg.

    5. Anonym: Det var godt å lese. Av og til blir man bare så oppbrakt over hva enkelte har gjennomgått, og man ser at objektene har vært igjennom en tilvendingsprosess til fandenskap, slik at de lurer på om de kan få satt ned foten noe sted. Sånn har det vært for de fleste av oss som skriver her. Det er mulig å komme seg over til et bedre liv der du ikke blir misbrukt og tråkket på! Ønsker deg og barna det beste!

    6. Hei!
      Dette er utenom denne teksten, men blir glad for svar og også om det kan bli skrevet et eget innlegg om dette tema. Da jeg var med psykopaten elsket jeg meg ikke selv nok, slik at jeg tillot meg dårlig behandling. Jeg har prøvd å jobbe med meg selv og akseptere meg selv etter bruddet, men jeg merker at jeg ikke klarer det helt. Da jeg møtte en ny person for ikke lenge siden, ble tankene om og ikke være god nok blusset opp igjen. Jeg tenkte at jeg ikke er bra nok, at vedkommende vil finne noe bedre og innse at jeg ikke er bra, jeg følte meg aldri fin nok og følte at jeg nesten ikke fortjente et sunt forhold. Alle disse følelsene kjente jeg med psykopaten, og også etter andre etter det. Hvordan blir jeg kvitt disse tankene? Disse tankene lager så mye giftighet i livet mitt. Kan det være fordi man rett og slett ikke er voksen nok..

      1. Det er et enormt tema du berører her, som mange vil kjenne seg igjen i. Jeg tror det gjelder for alle, at når vi finner oss i psykopatisk mishandling så er det fordi vi ikke respekterer oss selv i varierende grad. Men årsakene er nesten like mange som vi er objekter. Du må selv nøste opp hva som gjelder for deg.

    7. Dette handler litt om savn etter psykopaten. Jeg er snart 4 uker med NK. Jeg var fast bestemt etter det siste treffet at nå er dette absurde forholdet var over. Men jeg merker at jeg tenker på ham hele tiden. Jeg ser så klart hva han er, og vet at magefølelsen må stemme – normale folk gjør ikke sånn som ham. Men det som er så skummelt er at jeg begynner å glemme litt hva han gjorde. Jeg lager litt unnskyldninger for ting som skjedde og som jeg syns var så vonde, og tenker at jeg var jo med på dette jeg også. Jeg hadde vel håpet at det verste savnet skulle være over nå, men det svirrer rundt i hodet mitt hele tiden. Jeg er ikke deprimert egentlig, blir bare så sliten av å ha ham i bakhodet

      1. Det er ikke farlig å tenke på ham hele tiden. Du tror du blir gal, men det blir du ikke. Det er heller ikke farlig å “glemme det vonde”. Realiteten vil med tiden bli meget tydelig. Det som er farlig, er å kontakte ham igjen.

    8. Hva gjør man egentlig når man ser psykopaten går videre med en annen? Jeg så at psykopaten jeg var med har giftet seg, etter at jeg ble forkastet på en fæl måte for en stund tilbake. Da jeg så det, var det som verden raste sammen. Jeg klarer nesten ikke tenke på noe annet, og føler meg deprimert som aldri før. Jeg føler meg tåpelig og dum som ikke har kommet videre enda når vedkommende er lykkelig gift. Så tenker man hva er det som er galt med meg, eller hva er det jeg ikke hadde. Dette er den verste smerten jeg har kjent, skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom det. Føles som om den tiden med psykopaten aldri skjedde, selvom det gjorde det, det er bare en masse dårlige følelser.

      1. Du har en masse dårlige følelser fordi relasjonen ikke var bra. Du vil vel ikke gifte deg men en slik en, vil du?
        Likevel er følelsene og tankene du får når du ser ham gifte seg med din erstatter, helt naturlige.
        Bare husk at han verken er blitt lykkelig eller en bedre person, kun fordi din erstatter får alt det du aldri fikk.

    9. Nevner til min forrige kommentar: Det er også slik at psykopaten fjernet blokkeringen, slik at jeg skulle se det bildet. Altså for å gni det inn. Jeg bare føler at all tiden min med psykopaten var bortkastet, føler meg lurt. Vil ikke snakke med noen om dette, fordi jeg kun føler skam. Helst vil jeg stenge meg inne for alltid..

      1. Du BLE lurt. Det var emosjonell svindel på høyeste nivå. Men husk at det nye objektet også blir lurt. Han/hun får se en persona som ikke eksisterer og sannheten vil komme for en dag. Ikke at det nye objektet fortjener det, men ikke tro at han/hun har vunnet noe.

        1. Men har det noe å si for psykopaten hvilke objekter de velger å gifte seg med eller ikke? For eksempel er det slik at de aldri kan gifte seg med en objekt som har gitt dem stor narsissistisk skade, eller tråkket ned på dem? Og at de derfor velger å gifte seg med et objekt som er enda mer føyelig?
          Og hadde psykopaten gitt den samme dårlige behandlingen til alle objekter? Hvis de for eksempel finner en som kanskje er mer attraktiv enn dem, smartere og rikere – vil de da tenke at den personen må de holde lenge på, fordi de ikke vil finne bedre? Eller kommer de til å devaluere vedkommende også?

          1. De devaluerer ikke alle i like høy grad. Det kan være en vanskelig erkjennelse hvis vi selv ble spesielt dårlig behandlet. Det er ikke godt å si hva som gjør at de behandler enkelte objekter bedre enn andre. Poenget er at de ikke slutter å være psykopater selv om de behandler enkelte bedre enn oss, de er psykopater uansett og hele tiden.

    10. På ett eller annet tidspunkt kommer deres sanne vesen frem. I alle fall stykkevis og delt. De kan nok være mer ordentlige og greie ovenfor noen som de beundrer og ser opp til – for en periode. Men, vit at det varer ikke. De kalkulerer hvor mye de kan ta seg ut på folk uten at det får alvorlige konsekvenser, men de orker ikke å spille skikkelige over en lang periode. Den nye vil også etterhvert få det vanskelig.Husk at de driver med skuespill for å skjule hvem de egentlig er. Dette er slitsomt og kan ikke vare før det glipper her og der. Den nye vil også bli forvirret og vakle mellom tro og tvil. Det er deres spesiale – vi skal ha det sånn. Ikke tvil på at det er bra å ha kommet seg unna.

    11. Det er en ting som svirrer oppi hodet mitt etter relasjonen med det jeg tenker er P/N og som jeg lurer på om andre har opplevd eller om det er et sikkert tegn på at vedkommende er P/N: Etter nesten hver gang vi hadde sex, så sender han melding der han lurer på hva jeg likte best, hvilken stilling jeg likte best m.m. Og dette går på repeat etter hver gang. Er de så usikre på seg selv at de må ha en slags bekreftelse på at de er gode eller hva er greia? Jeg trodde egentlig ikke de var seksuelle personer, at det kun egentlig gikk på det å ha kontroll over den andre personen. Men han her virker rimelig obsessed når det gjelder sex.

    12. Takk for dette innlegget.
      Jeg forlot min biologiske familie for snart 20 år siden, og på veien videre har jeg hatt stor nytte av å sanke kunnskap om narsissistiske familier/slekter.
      Det har blitt en del av min bearbeiding i forhold til alt som skjedde.
      Slik jeg kjenner det, er det et livslangt arbeid som oppstår etter all psykisk mishandling, og en familie som ser på dette som normalen.
      Det er livslang sorg og ensomhet som følger, i kjølvannet av et slikt brudd. Sorg over det som var, og alt det som ikke var.
      Ensomhet som følge av at, man vet, at man har en egen evne til å tiltrekke seg lignende mennesker som narsissistene i familien.
      For min del handler det om å lære seg å leve med, at det ble som det ble.
      Jeg er ufør i dag med sosial angst og depresjoner.
      Jeg har gått til psykolog i flere omganger, men hjelpen ble å søke kunnskap om emnet.
      Bruddet med familien var aldri planlagt. Det kom gradvis, og en dag greide jeg ikke mer.
      Etter det har jeg vært ikke eksisterende for resten av familien.
      Det slår meg for en makt psykopater/narsissister har, og hvordan de greier å ødelegge for flere generasjoner.
      De er farlige mennesker, som sår splid og skaper forvirring rundt seg.
      Å bli trodd er nærmest en umulig oppgave.
      Det beste er å komme seg unna, og starte jobben med å finne seg selv igjen.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg