Idèen til dagens tekst er ikke min egen. Den er hentet fra vloggeren Kristine Tørå, som kaller seg “angstpedagog” (se vedlagt youtube video etter teksten). Hensikten med å fargesette og triagere mennesker rundt oss er et enklere og mer oversiktlig alternativ til å lete etter forstyrrede trekk og bruke tid på å analysere om de “er eller ikke er” psykopatiske.
Fargelagt triagering blir brukt i blant annet helsevesenet, hvor røde pasienter er de mest akutt syke og trenger øyeblikkelig hjelp. Gule pasienter kan vente litt (men ikke for lenge) innen de får hjelp, mens grønne pasienter foreløpig er ganske stabile og kan vente til de røde og gule pasientene har fått hjelp.
En noe omvendt form for triagering brukes av forsvaret og i ekstreme nødsituasjoner med ressursknapphet, der de røde pasientene ikke skal vies oppmerksomhet fordi de er vanskelige å redde. Det er de grønne pasientene som skal ivaretas fordi de har den beste sjansen for å overleve. Det er snarere denne formen for selektiv triagering jeg tenker at vi kan bruke om menneskene rundt oss, og som kan hjelpe oss med å forholde oss riktig til dem.
Noen mener at de kan se andre menneskers aura, og at auraen er fargelagt. De snakker om “varme” farger og kalde farger. Hvorvidt de faktisk ser farger vet jeg ikke (jeg gjør det ihvertfall ikke), men det gir mening å fargelegge menneskelige energier. Å se for oss personer som enten grønne, gule eller røde er dessuten nokså enkelt å huske på når vi først assosierer dem med fargene, fordi det er snakk om kun tre symboltunge farger. Det betyr at når vi først har “fargelagt” en person så husker vi vedkommende som grønn, gul eller rød.
De grønne personene er kolleger, venner eller slektninger som over tid har vist at de er stabile, trygge og har gode hensikter. De gjør feil som alle andre, men de tar ansvar for deres feil uten å skygge banen eller projisere dem over på andre. De forholder seg mildt til omgivelsene. De er ikke “engler på jord”, de tåler en konfrontasjon og kan også selv ta initiativet til en konfrontasjon, men holder den på moderat nivå. De bærer ikke nag eller sprer gift. Du kan betro deg til dem uten å føle at du har “sagt for mye” eller frykte at det kommer uvedkommende for øre. Du slapper av i deres nærvær. Si til deg selv “Stig er grønn”, så slipper du hele tiden å vurdere alle Stigs handlinger fortløpende. Stig er ferdig triagert.
Gule pasienter er mennesker som oppfører seg på en måte som gjør deg usikker. Kanskje har du ikke selv opplevd noe ubehagelig med vedkommende, men du har hørt andre fortelle ufordelaktige ting. Du vet ennå ikke om det er hold i hva du har hørt eller selv har sett, derfor vil du se vedkommende an. Gule personer kan være vennlige og samarbeidsvillige, du kan fint samarbeide med vedkommende på tomannshånd men helst i gruppe. Du kan snakke løst om vær og vind men har ikke lyst til å innvie vedkommende i dine personlige anliggender. Gule personer gjør seg bra på fest, hvor dere er flere og relasjonen er overfladisk. Du ønsker ikke å ha ham/henne i din innerste sirkel, ihvertfall ikke ennå. Si til deg selv “Annette er gul”, så er du forberedt på at Annette kan overraske deg negativt uten å bli tatt på sengen av det. Du kan ikke forvente ren stabilitet og trygghet av Annette. Annette er ferdig triagert.
Røde personer er de vi så langt har omtalt med klare psykopatiske og narsissistiske trekk. De er tydelig psykopatiske eller nesten-psykopatiske. Å ha enkelte psykopatiske trekk er tilstrekkelig for å være en rød person. Om de oppfyller en diagnose eller ei er irrelevant, det er nettopp denne debatten vi skal slippe å bruke tid på ved å fargelegge dem tidlig. De røde personene bør vi unngå å være på tomannshånd med. Vi bør heller ikke ha sosial omgang med dem på gruppenivå. Hvis vi har røde personer som kolleger så kan vi mest sannsynlig implementere strategier som gjør det mulig, men det kommer an på mange faktorer, blant annet størrelsen på arbeidsplassen og hvor stor autoritet den røde kollegaen har. For eksempel hvis arbeidsplassen er liten så vil en rød kollega bli vanskelig å forholde seg til. Det samme gjelder hvis det er snakk om en sjef. I noen tilfeller bør man skifte jobb hvis man har en rød kollega. Si til deg selv “Trond er rød”. Da husker du at du må unngå Trond og gråsteinmetoden slår inn automatisk hver gang Trond dukker opp. Trond er ferdig triagert.
Vi kan triagere alle mennesker vi har den minste relasjon med. Forutsetningen er at de er der på langvarig basis, for eksempel naboer eller i den utvidede vennegjengen. Det har ingen hensikt å triagere mennesker vi kun ser en gang, eller betjeningen i butikken du handler i, som du verken skal på fest med eller arbeide sammen med.
Mennesker kan bevege seg mellom farger, men i de fleste tilfeller så vil din triagering være riktig fra starten og gjelde så lenge du kjenner vedkommende. For eksempel kan gule Annette over tid vise seg at du har misforstått henne, og at hun egentlig er en grønn person, eventuelt “grønngul” (men ikke bland inn flere farger, det vil ødelegge oversiktligheten). Men hun kan også vise seg å egentlig være en rød person. Gule personer er som det gule i trafikklyset, du vet ikke om det neste signalet blir “kjør” eller “stopp”.
Det er imidlertid lite trolig at røde Trond noengang vil bli en gul person. Når du har triagert noen til å være rød så er varselsignalene så tydelige at du sjelden vil ta feil. Din utvidede kunnskap om giftige trekk vil dessuten hjelpe deg med å sementere triageringen tidlig.
Å triagere mennesker på denne måten kan føles kynisk, men husk at triageringen foregår inni deg og er ment for deg alene. Du forteller ikke dine venner at “Stig er grønn”. Du kan fortelle at du har et godt inntrykk av Stig, men ikke at du betrakter ham som et trafikklys. Du vil nok lyde litt gal hvis du gjør det.
Ikke la din tidligere overdimensjonerte samvittighet hindre deg i å triagere. Å fargelegge noen som gule eller røde er for å hjelpe deg med å forholde deg til dem. Her er det rå og brutal observasjon som gjelder. Du skal ikke gi noen ekstra sjanser av samvittighetshensyn, når din intuisjon tydelig forteller deg at vedkommende er gul eller rød. Kun grønne personer er trygge. Ikke la ditt “gamle jeg” stå i veien for en effektiv triage.
Hvor mange mennesker innenfor hver farge bør det ideelt være i din omgangskrets? Det er meget vanskelig å estimere et slikt anslag. Men jeg vil bevege meg ut på planken og anslå at andelen bør ligge på rundt 60-30-10 (grønn-gul-rød) i prosent. Dette mener jeg selv er en realistisk fordeling. Det bør med andre ord være en majoritet av grønne personer rundt deg, men samtidig en høy andel dysfunksjonelle personligheter. Det betyr at hvis du fortsatt går med den villfarelse at “alle er gode på bunn” så må du gå noen runder med deg selv. På den andre siden, hvis du merker at du avviker sterkt fra dette estimatet, for eksempel med en lav andel grønne personer og en tilsvarende høy andel gule og røde, så er det sannsynlig at du befinner deg i et meget usunt – kanskje sågar farlig – miljø, og du bør gjøre tiltak for å etterstrebe store forandringer i livet ditt.
Neste livestream på youtube blir (høyst sannsynlig) torsdag 16. april.
Meget god og viktig artikkel. Jeg kategoriserer automatisk på et vis rød eller grønn.
Min utfordring har vært at den grønneste av de alle ble den farligste. Jeg tok for grundig feil.
Bare et lite varsko om de skjulte narsisstene. De er grønne. Men når tegnene er der er det viktig å merke dem rød og ikke la tvilen komme vedkommende tilgode.
Hallo SH. Jeg har bare et kort innspill til din kommentar. Når noen er FOR imøtekommende, så er det i seg selv et rødt flagg.
Det har du helt rett i, Daniel. Det er en manipulativ måte å møte folk på. Å alltid få komplimenter er veldig unaturlig og rart. Spesielt om personen ikke kjenner deg så godt.
Ja. Jeg vil også nevne et annet eksempel på mistenkelig imøtekommenhet; når noen er venn med alle, så vitner det om overflatiskhet. Mulig jeg utdyper dette i en egen tekst.
Det hadde vært veldig fint om du gjorde det. Er i en prosess med å pusle brikkene på plass. Og jeg klarer enda ikke helt å forstå hvorfor jeg blir så provosert av at noen bare er venner med alle og alt er så fordømt bra hele tiden.
Det var en fin fremstilling av hvordan vi kan sortere mennesker vi føler oss trygge på, de vi er usikre på og de vi føler at vi bare må unngå i størst mulig grad.
For meg er kanskje problemet at veldig mange mennesker havner i den gule kategorien. Spesielt de jeg har blitt kjent med etter min “hoved” P/N. Altså x mann.Etter ham ser jeg an nye mennesker med en langt større skepsis enn før. En kan kanskje si det slik at før var alle i utgangspunktet grønne. Jeg trodde det beste om alle inntil det motsatte var bevist. Nå er alle gule før jeg etter noen tids erfaring ser dem som røde eller grønne, og noen gjør et såpass varierende inntrykk over tid at de forblir gule. De er de mest slitsomme. Man trekkes i motsatt retning hele tiden, men jeg tenker at det er best å ha dem i den gule boksen. Ikke la dem komme for nær innpå.
Noen ganger har jeg også opplevd at mennesker jeg kjente lenge før P/N erkjennelsen oppsto, faktisk har blitt gule eller røde. Det har vært det aller verste – å erkjenne at mennesker en har kjent lenge faktisk ikke er trygge, fordi man ser alt klarere nå og ikke er villig til å bortforklare så mye som normal menneskelig variasjon. Ja, vi er forskjellige, men jeg orker ikke lenger å la deres vanskelige oppvekst eller andre problemer gi dem rett til å behandle meg dårlig.
Jeg kjenner av og til dårlig samvittighet ovenfor dem, men sier så til meg selv at jeg er også et menneske som har rett til å ivareta meg selv. Så hvis de får meg til å føle meg ille så må jeg ha rett til å holde avstand. Ingen skal være andres støttehjul uansett hvordan en blir behandlet (brukt).
Hei! Kan du skrive litt mer om hva man kan gjøre hvis man føler seg “fanget” av sine følelser og traumer? Når dårlige minner fra fortiden tar overhånd, og drar deg ned, nesten på samme måte som man ble dratt ned i relasjonen. Altså om du kunne skrevet litt om tips til hvordan man kan frigjøre seg selv? For noen ganger føler man seg fortsatt litt fanget, eller at det er noe som holder deg igjen.. Man burde jo ta sånne ting opp med en psykolog, men det er ikke alltid de forstår, og det er enklere å dele det med noen som har opplevd noe lignende.
Jeg er litt usikker på hva du mener, men tenker du på at hjernen er meget opptatt av fortiden og at flashbacks fra tidligere krenkelser, også av mennesker man ikke lenger har med å gjøre, hele tiden dukker opp?
Ja, absolutt.
Jeg kjenner at dette blir for komplisert for meg, der jeg er nå. Har liksom nok med meg selv – finne ut hva jeg liker, hva som er greit for meg å ikke. Kjenner meg ganske dum for jeg begynner å bli oppi åra… Er jeg ikke kommet lengre…. Men jeg orker ikke se på andre, analysere andre, er så drittlei av andre.
Men det er en ting jeg tenker på med psykopatene i livet mitt – Ingen av de brukte navnet mitt. Det er en detalj, men gjorde noe voldsomt med meg. Navnet mitt ble aldri brukt , jeg var den som… Du som… Du som… ja og gjerne noe negativt… Du som tror du er en prinsesse…. Du som er slik…. Du… En annen ting er at det å ikke bli nevnt med navn gir en slags merkelig følelse av å være invadert. Tråkket over. Grensene mellom deg selv og psykopaten er ikke der. Min egen identitet er revet bort. Akkurat som navnet mitt er en slags grense. Ett slags symbol på at jeg er en annen person. Ikke en ting, eller en eiendel, eller luft. Når navnet mitt blir brukt i relasjoner med andre opplever jeg det som en anerkjennelse av at jeg finnes, og av at det finnes en grense. Drittsekker og egoister som suger livet ut av meg bruker også navnet mitt. Men psykopatene i livet mitt gjorde det aldri. De brukte aldri navnet mitt.
“Har liksom nok med meg selv – finne ut hva jeg liker, hva som er greit for meg å ikke. Kjenner meg ganske dum for jeg begynner å bli oppi åra… Er jeg ikke kommet lengre”
Jeg kan bare si at det føles underlig å skulle brette opp ermene for å lære noe elementært som de fleste andre fikk på plass i ungdom/tidlig voksenliv, og jeg er 44. Jeg snakker da om integritet og grensesetting. Samtidig merker jeg at jeg har en observasjonsevne og et følelsesliv som går andre en høy gang. Så dette med selvutvikling er både og. Men det er ikke flaut. Ikke føl deg dum for å vokse i en alder hvor andre stagnerer. Føl deg stolt!
For noen flotte, konstruktive og reflekterte svar du kommer med.👍🏻⭐️💐💐💐💐💐⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️
Takk… Vel, takk…Ja, så er det noe med å sammenligne eget indre mot andres fasade. Kanskje. Takk, vi er forresten like gamle. Hahaha Takk!
Blir mye serietitting i coronatiden. Men i den serien som heter Kalifat på netflix, ser man også klart at hovedpersonen er en psykopat, på flere måter. Bare et tips:) Blir egentlig ganske «glad» når jeg ser serier eller filmer hvor det kommer frem psykopatiske trekk i figurene, for det får meg til å innse at det faktisk er noe som finnes, og får meg til å komme mer ut av av tåka eller «traumebåndet». Jo mer jeg lærer om psykopati, innser jeg at psykopater finnes overalt, og den jeg hadde en relasjon var intet spesiell overhodet.
Kjenner meg veldig igjen i det med ordsalat fra eks. Min p/n forandret seg veldig de siste årene, jeg stusset over mye, følte jeg ikke ble tatt på alvor lengre, noe jeg følte jeg ble de første årene. Men han har levd et dobbeltliv, mye er fortalt meg i etterkant av bruddet, ting både familien min hans har reagert på, mange har han visst flørtet med og direkte invitert til sex. Han nekter for sitt dobbeltliv og har satt to av våre tre voksne barn imot meg.