“Jeg gjorde alt. Jeg ofret meg, ga etter, betalte for alt, tilga, la meg flat, you name it”, forteller mange objekter. De sliter med å fatte at narsissisten eller psykopaten kunne behandle dem så foraktelig, når de var så snille.
Like vanskelig er det å forstå at narsissisten plutselig forlot dem, ofte som lyn fra klar himmel (skjønt, himmelen var egentlig aldri klar sammen med en narsissist) når objektet var så forståelsesfull, god og snill.
Mange objekter går og venter på at narsissisten som forlot dem, plutselig skal våkne opp og innse at de ikke finner et snillere objekt, og komme tilbake som en ny person, med ny innsikt, og alt vil bli bra og bedre enn før. At de vil resonnere “nå har jeg skutt gullfuglen. Denne personen må jeg ikke miste. Nå vil jeg gjøre alt for å gjengjelde respekten, slik at denne personen ikke forlater meg”.
Det var i hvert fall slik vi håpet at narsissisten ville reagere, ikke sant? Vi håpet på en normal reaksjon. Vi var faktisk sikre på en slik reaksjon, fordi narsissisten ofte presenterte seg som litt skadeskutt og som en som ikke hadde vært så heldig i livet. Husker du det? Husker du ditt behov for å vise omsorg, og vise narsissisten at det finnes gode mennesker i verden?
Kanskje ønsket du å “redde” narsissisten med din godhet. Du så at dette var en “bad boy/girl”, men du trodde du kunne hjelpe dem inn på riktig spor, ikke minst fordi det virket som at de valgte nettopp deg til den oppgaven. Det fikk deg til å føle deg spesiell, og du ønsket å vise deg tilliten verdig ved å bli enda snillere, mer føyelig og tålmodig.
Aldri har jeg brukt mer energi på å gjøre en person fornøyd. Jeg var skråsikker på at ingen annen ville behandle ham bedre enn jeg gjorde. Dette måtte han da oppdage, og komme tilbake til meg?
Det skjedde aldri. Ikke ett ord. Ikke en eneste anerkjennelse av min innsats. “Han må jo være vant til å bli behandlet som en konge, siden han bare kunne glemme mine oppofrelser med et skuldertrekk” tenkte jeg da. Dette står jo i sterk kontrast til den første forestillingen om at narsissisten var en skadeskutt fugleunge.
Men det jeg gjorde, var selvfølgelig den samme feilen som vi alle gjorde. Jeg projiserte normale egenskaper og forventninger over på ham. Egenskaper han ikke besatt. Forventninger han ikke hadde. Følelser han ikke følte.
Narsissisten er ikke på samme emosjonelle bølgelengde som deg.
De betrakter ikke din snillhet som en verdifull gave de må ta vare på, være takknemlige for og gjengjelde.
Narsissister er opportunister. De skal alltid ende øverst. De er kun opptatt av selvoppholdelse. Når en sjanse byr seg, så griper de den. Og de uttømmer den, for de er sikre på at den vil ikke vare, eller dukke opp igjen. De må bruke den før noen andre finner den. De tenker ikke på framtiden. Narsissisten vil tømme vannreservoaret. De tenker ikke på at det kan lønne seg å rasjonere, slik at vannforsyningen varer lenger. De vil drikke alt vannet nå, med en gang. De vil la brønnen tørke ut. Deretter vil de betrakte den som ubrukelig og forlate den, på jakt etter en ny brønn.
Du var brønnen. Når du ikke lenger hadde noe å gi, så gikk de videre.
En narsissist betrakter ikke godhet på samme måte som en sunn person. I stedet for å sette pris på godheten og gjengjelde den, betrakter de godhet som en mulighet til å manipulere og kontrollere. De vil manipulere deg til å gi dem enda mer godhet. De vil kontrollere deg, slik at du tilbyr godheten kun til dem, og ikke til andre.
Når du tolererer deres mishandling og tilgir dem, så tolker de det som tillatelse til å mishandle deg mer, uten konsekvenser.
Å være snill mot narsissisten har ofte motsatt effekt av intensjonen. Du forsterker deres oppfattelse av seg selv som berettiget og overlegen. Dermed forventer de mer godhet og særbehandling, i stedet for å tenke at det er på tide å gi litt tilbake.
Narsissisten føler ingen takknemlighet. De oppfatter din snillhet som svakhet. De oppfatter deg som patetisk, fordi du er for snill, og devalueringen av deg tiltar. Jo snillere du er, jo mer foraktelig behandler de deg, samtidig som de forventer med godhet.
Når de har forlatt deg, så savner de ikke all godheten du ga dem, eller angrer fordi de behandlet en god person så dårlig. De blir ikke nostalgiske av alle de fine stundene dere hadde sammen. De stundene var fine kun for deg.
Du er nå den tørrlagte brønnen. Hvorfor skulle de gå tilbake til den? Det er ikke lenger vann i den.
Har du lyst til å støtte publiseringen av en ny bok? Ina Marie Hadland – en leser av bloggen – har skrevet “Sannheten ingen ville høre – En mors kamp mot vold og systemsvikt”.
Forfatterens egen beskrivelse:
Boken er ikke bare en bok – det er et vitnesbyrd. En stemme fra innsiden av et forhold preget av psykisk vold, kontroll og manipulering – alt pakket inn i det som skulle vært kjærlighet.
Jeg levde i dette i syv år. Ikke bare frykten for utbruddene, men for blikkene, stillheten, anklagene – de små dryppene som langsomt tømte meg for hvem jeg var.
Forholdet var også preget av fysisk vold, men det er den psykiske volden som setter dypest spor. Den setter seg i kroppen og gjør vondt. Den påvirker tankene dine, hverdagen din. Den bryter ned selvbildet, egenverdien og tilliten til egne sanser – og den følger deg, lenge etter at du har brutt ut.
Selv om boken fokuserer på kvinners erfaringer, vet jeg at menn også kan møte den samme typen manipulasjon og psykiske overgrep. Vold i nære relasjoner rammer ikke ett kjønn – den rammer mennesker. Og den gjør det stille.
Denne boken handler om å finne styrken til å gå – men også om det som venter etterpå: kampen mot et system som skulle hjelpe, men som i stedet forsterket uretten. Friheten jeg trodde jeg hadde kjempet meg til, ble raskt erstattet av nye murer – denne gangen i møte med barnevern og rettsapparat.
Calidris forlag har valgt å satse på boken – men fordi det er et hybridforlag, må jeg selv dekke utgiftene til redaktør, trykk og distribusjon.
Derfor har jeg opprettet en Spleis, i håp om å få denne boken ut i verden. For dette handler ikke bare om min historie – men om å gi håp, forståelse og et språk til alle som fortsatt lever i taushet.
Vil du bidra? Her finner du spleisen:
spleis.no/sannheteningenvillehore
For forhåndsbestilling av boken gå inn på sannheteningenvillehore på Instagram og send en privat melding.
Tusen takk for at du bryr deg.
Sammen kan vi gi stillheten en stemme.
Bloggen din er kjempebra for alle oss som har råket ut for en psykopat. Psykopater tenker ikke og føler som vanlige mennesker. Psykopater føler ikke lojalitet, takknemlighet, skyld, dårlig samvittighet. I stedet anser en psykopat seg berettiget til å oppføre seg slik de gjør. Normale mennesker følger vanlige spilleregler og respekterer grenser. Det gjør ikke psykopaten. Det er umulig å oppdage en psykopat så lenge de går rundt og oppfører seg normalt. Det er skremmende å tenke på at vi alle har psykopater rundt oss som vi tror er normale mennesker.