“DANIELS BREVKASSE”! Ønsker du å få ditt problem opplest på min youtube-kanal, og kommentert av meg? Skriv din historie, minimum 1000 dog maksimum 2000 ord, og få en video viet ditt problem. Kriteriet er at du må akseptere at din historie blir lest opp offentlig. Husk derfor å anonymisere alle du omtaler, inkludert deg selv. Du får råd og tips av meg i videoen, helt gratis. NB: Din historie er ikke det samme som et leserbrev. Det må være en eller flere klare problemstillinger som du ønsker svar på. Din historie må også være rimelig detaljert, derfor 1000-2000 ord. Din historie sendes til [email protected]
Merk gjerne mailen med “Daniels brevkasse”.
2 kommentarer
Er du noen gang bitter over alle årene du har brukt på N/P ?
Ikke ofte, men noen ganger er jeg forbanna og bitter over tiden jeg har brukt på dem.
Jeg kan tenke på hvordan livet hadde vært uten dem.
Du skrev et innlegg for en stund siden hvor du spurte :
Hva positivt har man fått ut av forholdet med en N/P ?”
Da tenkte jeg at det er vel ikke mulig å få noe positivt ut av det.
Jeg har vært svært engasjert i en kampsak i mange år ( over 30 år )
I perioden med P måtte jeg luske meg rundt og ihverfall ikke vise at jeg hadde noen kampsak.
Etter dette forholdet var det lettere å bruke energi på denne saken enn meg selv,
det førte til at meningen med livet og gleden kommer sakte tilbake.
Og nå kan jeg si at livet med en P har gjort meg tøffere/staere i min sak,
I diskusjoner hvor saken noen ganger kan bli usakelig, er jeg ikke sårbar lenger/Det preller av.
Så du hadde rett i dette også : det kom noe positivt ut av foholdet.
“Er du noen gang bitter over alle årene du har brukt på N/P ?”.
Spør du meg personlig? Da er svaret nei. Det lyder kanskje rart. Men det er jo ikke slik at det var bortkastede år. Jeg levde jo mitt liv på siden av p. I videoen du kommenterer under så forteller jeg at jeg måtte oppgi en videreutdannelse. Det var delvis narsissistens skyld, og det føles litt bittert at jeg lot ham påvirke meg så mye. Samtidig handlet det også om andre ting som jeg aldri var blitt oppmerksom på var det ikke for psykopatene. På deres måte fortalte de meg hvor usunn jeg var. Og det er ikke slik at min karriere ble “ødelagt”, jeg har fortsatt jobbet som sykepleier i alle år siden.
Du skriver at du måtte “luske rundt” for å holde på med din kampsak, slik at p ikke oppdaget det/saboterte det. Men du beholdt i hvert fall din lidenskap for saken. Ergo var du ikke helt utslettet. P klarte ikke det.