På mandag var det en voldshendelse i Oslo. Nærmere bestemt i Hausmanns gate ved Vaterlandsbroa, ved overgangen mellom Grønland og Sentrum. En mann ble knivstukket. Han overlevde (så vidt jeg vet). Hendelsen ble twitret av politiet kl 20.41, og må da antakelig ha skjedd en liten time innen.
Jeg vandret selv over Vaterlandsbroa klokken 19.43 samme kveld, på vei for å se den amerikanske dragartisten Sasha Velour på Folketeatret. Jeg må ha passert kort tid innen voldshendelsen, kanskje bare noen minutter. Jeg husker det spesielt godt, fordi jeg la merke til fire menn som hang utenfor baren Stargate. Jeg husker at en av dem var på sykkel, en var på sparkesykkel og to av dem hadde intet fremkomstmiddel. De stod ikke samlet, men de sendte hverandre blikk og signaler, så jeg skjønte at de kjente hverandre. Selv om de ikke syntes å ta notis av meg, så var det noe med stemningen og energien som sa meg at “her må jeg gå fort forbi”. Så jeg satt opp farten men ikke så mye at det vakte oppsikt. Andre hastet også forbi. Jeg undret om de sanset det samme som jeg, eller om de bare hadde dårlig tid – slik oslofolk alltid har. Jeg husker jeg tok opp telefonen for å virke upåvirket. Der la jeg merke til tiden, 19.43.
Det var i pausen under forestillingen på Folketeatret, at jeg scrollet nyheter på min telefon og kom over voldshendelsen. Blant detaljene stod det “hendelsen skjedde utenfor gamle Stargate. Fire menn er mistenkte”.
Hvorvidt voldsofferet var en tilfeldig mann eller hvorvidt han kjente voldsmennene, vet jeg ikke. Jeg vet derfor heller ikke om jeg selv (eller noen andre som passerte akkurat på den tiden) var i fare. Var mennene bare ute etter å angripe noen, eller ventet de på en bestemt person?
Men jeg sanset stemningen mellom dem. Bare ved å gå gjennom deres energifelt, så forstod jeg at det bygget seg opp til vold. Jeg merket deres bevegelser, kroppsspråk og blikk, helt uten at jeg i utgangspunktet var på vakt.
Jeg er ikke i tvil om at det var de samme mennene som kort tid etter knivstakk en mann. Min intuisjon advarte meg derfor om at det var et farlig sted å oppholde seg på det tidspunktet, og ba meg sette opp farten.
I dag hadde jeg en samtale med en av mine faste klienter. Hun fortalte at hun arbeider sammen med en kollega som har gitt henne mye trøbbel på jobb over flere år, og at min klient endelig hadde satt foten ned og stilt kollegaen til veggs. Problemet er at kollegaen, som min klient identifiserer som en narsissist, ikke tålte at min klient plutselig satt foten ned og markerte personlige grenser. Kollegaen hadde derfor gått til sjefen og klaget inn min klient. Nå er begge to, sammen med en representant fra fagforeningen, innkalt til møte hos sjefen. Min klient fryktet derfor at det får konsekvenser for ansettelsesforholdet, at hun beskyttet seg selv (noe vi ble enige om at det neppe vil få).
I samtalen kom det frem at min klient helt fra starten hadde følt dårlige vibber fra sin kollega. Hun hadde likevel ikke handlet på sine følelser, men “sett kollegaen an”. I mellomtiden fikk kollegaen fortsette med å være dominerende, kvass og vekselvarm. Min klient fant seg i det, inntil hun nylig altså sprakk.
Sammen så identifiserte vi problemet. Problemet er at min klient ikke var i forkant. Derfor var kollegaen den første som klaget til sjefen. Vi som mennesker har en tilbøyelighet til å tro på den første som forteller oss noe. Vi er av natur mer skeptisk når motparten etterpå kommer med sin versjon, nettopp fordi det var en annen som “åpnet døren” og gjorde oss oppmerksom på situasjonen. Nummer to må derfor jobbe dobbelt så hardt for å overbevise oss, selv om han/hun er den uskyldige part.
Hva mange av oss gjør feil når vi møter en p/n som vi skal forholde oss til en stund, er at vi handler ikke på vår intuisjon. Selv om vi nå ganske tidlig klarer å avsløre dem for vårt indre, så gjør vi ikke noe med det. Hvis en kollega eller en venn er ufin en gang, så kan det være en tilfeldighet. Men skjer det to ganger, så er det et mønster. Allerede her bør vi begynne å eksponere vedkommende, løpe til sjefen, eller – hvis det er snakk om en ny venn, fortelle våre andre venner om vår oppfattelse av vedkommende. Vi må lære oss å være i forkant. Det handler om selvbeskyttelse, og at vi kan være sikre på at en p/n venn eller kollega alltid vil gi oss alvorlige problemer lenger ned i veien.
Kunnskapen vi nå har om psykopati, kan vi bruke mot dem, ved å starte en svertekampanje innen de rekker å summe seg (og det betyr at vi må være meget kjappe på labben). Det er en konkurranse. Hvis du kommer dem i forkjøpet, så vil de i alles hoder alltid være nummer to – den som må jobbe hardere enn deg for å overbevise.
Din intuisjon er riktig. Men det hjelper ikke hvis du ikke handler på den. Det er ingen vesensforskjell på om du arbeider med en p/n kollega, eller befinner deg i et brennende hus. Begge tilfeller vil skade deg hvis du ikke agerer. Du ser neppe brannen an, før du flytter deg ut av situasjonen. Du skal heller ikke se en p/n an. Du sitter fortsatt i et brennende hus, selv om brannen ikke er eksplosiv. I stedet ulmer det i kulissene, og det vil alltid ta fyr til slutt.
I tillegg til å eksponere vedkommende, så må du umiddelbart sette grenser. “Deg er jeg ikke interessert i å bli personlig kjent med”. Enten må du si det direkte eller vise det med ditt kroppspråk. Hva du egentlig ønsker å fortelle, er at deg kan de glemme å leke med. En narsissist våger ikke å melde deg til sjefen hvis de er redd for deg (og her skiller jeg mellom n og p; en psykopat er neppe redd noen, men en narsissist er det). For at en narsissist skal frykte deg, så må du rett og slett være litt modig og blåse deg selv opp. Vær nådeløs. Gjør en stor sak ut av det hvis narsissisten begår en profesjonell eller etisk feil. Bruk harde ord. Og gjør det tidlig. “Du har jobbet her i ti år, og påstår du er så god, også begår du en slik amatørblunder?”. Gjør det gjerne foran deres felles kolleger, slik at du pirker i deres største hemmelighet – skam. Legg din personlighet til side. “Flink pike/gutt”-syndrom vil ikke hjelpe deg her. Jeg lover deg, din narsissistiske kollega vil aldri kontakte deg igjen, uten å skjelve i buksene.
Det handler om å være i forkant. Og stole på din intuisjon.
Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. 50 minutter koster 525 kroner, 90 minutter koster 840 kroner (henholdsvis 600 og 960 kroner for konsultasjoner med oppstart fra klokken 16 til 20 samt i helger). Bestill tid på [email protected]. Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.
Har nettopp lest om at forsvarsministeren har trukket seg etter å ha hatt en relasjon med en kvinne for over 20 år siden. Fikk ordentlig flashback av historien til den unge kvinnen. Forsvarsministeren pushet grensene hennes og det var en skjev maktfordeling der. Hva tenker andre når de leser artikkelen i VG? Er forsvarsministeren en ulv i fåreklær som har brukt posisjonen sin på feil måte? Er lov å spørre. Jeg kjente meg igjen i den unge kvinnen i forhold til min egen relasjon med en jeg mener er en P/N. Og hun har så rett i det at det er hjerteskjærende å se at de vandrer videre i livet som ingenting, mens vi sitter igjen i mange år med knust hjerte. Det er det samme jeg ser med min P/N – Han går rundt som engelen selv, mens jeg sitter knust tilbake.
Nok en gang gode resonnementer og gode råd! Må bare si at det å lese boken din flere ganger har vist seg å være lurt. For hver gang ser jeg noe nytt jeg ikke innså første gangen fordi da jeg leste boken de første gangene var jeg for lei meg til å klare å absorbere alt! I begynnelsen ga boka trøst, når jeg leser boka nå føler jeg at jeg er på et nytt nivå, jeg klarer nå å lære av den. Måten du har forstått denne personlighetsforstyrrelsen på overgår det meste! Du har fått med deg alle aspektene, og formidler deg så pedagogisk, og med så gode eksempler som ikke bare gir innsikt, men og helbredelse. Det beste er den pragmatiske tilnærmingen med fravær av ordsalat som klart formidler et livreddende budskap, så takk, og god påske til deg!
Så flott at du synes at boken “fortsetter å gi”. God påske til deg også 🙂
Det er flere og flere brikker som detter på plass når jeg leser bloggen. Men noe er også forvirrende. Jeg leser noen steder at N/P ikke liker sex og at de ikke liker mennesker. Mens andre steder står det at de er avhengige av sex og porno? Grunnen til at jeg spør er at min P/N var veldig sexualisert i sin tilnærming til meg. Det gikk en dag fra han tok kontakt til meldingene ble sexualiserte. Men på en så subtil måte at jeg ikke tok helt avstand. Vet nå at sex er et lim som gjør at de klarer å få fort kontroll over oss. Men så er det også dette med NF. Jeg trodde at siden de er så opptatt av sex, så var dette noe de fikk NF av. Men de gangene vi hadde sex (har kun vært 5-6 ganger), så føler jeg at han ser på klokken på nattbordet av og til, at det er noe mekanisk over det. Jeg føler at etterpå så syns han nærmest at jeg er litt ekkel. Akkurat som han forandrer karakter fra før klimaks til etter klimaks (noe som forøvrig bare han får). Husker at jeg syns hele greia var så spesiell til å begynne med, men jeg var nok litt sulteforet på oppmerksomhet. Så jeg bestemte meg for å “åpne” meg opp og ikke være så skeptisk til ham. Si ja til livet liksom. Da hadde jeg allerede hatt sex med ham en gang. Jeg var overhode ikke klar for det, men han maste så enormt. Etterpå så er det jo naturlig med klem, kos og kyss. Men da var det en annen person som kom frem, en som oppførte seg som om jeg var en tilfeldig bekjent. Han kom med litt høflige fraser, han tok ikke i meg en gang og så måtte han hjem. Tror han kun sa at vi sees kanskje en gang. Jeg sa ikke fra en gang, prøvde bare å stable meg på føttene på en så verdig måte jeg kunne og gå derfra på en så kul og avslappende måte jeg kunne. Men inni meg var jeg helt nummen av sjokk, sorg, sinne og skamfullhet. Så hørte jeg ingenting mer fra ham før det hadde gått 6 uker. Da sendte han melding akkurat som ingenting. Dette har skjedd hver gang, men den siste gangen forventet jeg det så jeg bare spratt og og kledde på meg etterpå. Men klart han vet at han ydmyker meg. Men er det egentlig det at han ydmyker meg så enormt som gir ham NF? Jeg tenker siden han ikke liker meg eller liker sex. Prøver bare å få brikkene til å passe her.
Hei Milla. Jeg har tenkt på deg flere ganger etter sist samtale her på siden, og har lurt på hvordan det går med deg. Jeg skjønner deg godt når du sier at du ønsker å få alle brikkene til å passe, slik var det for meg også. Jeg hadde mange spørsmål som jeg ikke fikk svar på som gav meg indre uro. Som nevnt tidligere har jeg aldri møtt “min N” for å ha sex, og det er takke være denne bloggen. Det er så mange som har nevnt akkurat det samme atferdsmønsteret under/etter sex slik som deg. “Min N” har fått NF ved å utøve psykisk vold mot meg via meldinger og samtaler på telefonen. Da jeg sluttet å reagere slik han ønsket (lei meg, sint, begynne å gråte..) ble han enda mere sint og den psykiske volden eskalerte. Så ja, jeg tror at din N får NF ved å ydmyke deg, og jeg tror at ved at du later som at du ikke bryr deg kan føre til at han blir enda mere sint. Siden jeg ikke ville møtes å ha sex, så har han prøvde å skremme meg/presse/true meg til å ha sex med seg. Det siste han gjorde var å sende meg navnet på advokaten sin! Milla du må komme deg videre, h*n er syk! Husk det som har blitt sagt her mange ganger. H*n blir ikke snillere, bare værre. Istedenfor navnet hans på snap skrev jeg Heroin for å minne meg selv på hvor farlig han var og at han var farlig rus for meg. Du må gjøre det som passer deg, men NK er den beste metoden!
Vesla. Ja, jeg vet at NK er det eneste rette. Jeg har hatt 3 andre P/N nært innpå meg i livet (2 var ikke romantiske), så jeg kom fullstendig over dem når det hadde gått en stund og jeg hadde innført NK. Men det fulgte så enormt mye sverting med NK og når de oppdaget at jeg hadde avslørt dem, så det er jeg redd for. Det er absolutt ikke noe stas. Men det er skummelt hvordan hjernen vår er skrudd sammen, hvordan vi liksom “glemmer” det vonde. Jeg ser jo hvor absurd og klart ting ser ut når jeg skriver det ned, men når en har vært i det hektet og opplevd den euforiske rusen, så er det nesten som en overser det og tenker at kanskje P/N egentlig er snill, at jeg har misforstått og lest litt for mye om P/N om tillegger ham disse egenskapene, at han er litt klossete sosialt og at han egentlig er veldig forelsket i meg slik som han sier. Slike vrangforestillinger kan hodet få meg til å tenke og tro på. Jeg blir så skuffet over meg selv når jeg enda blir skjelven i kroppen av en melding. Har du innført NK?
Vesla, hvordan er din P/N i forhold til andre mennesker? Er han sånn at ingen ser bak masken hans hva han er? At alle liker han og at han er populær med mange venner? Sikkert vanskelig å se når en ikke har erfart mishandlingen? Jeg ser det også først nå etterpå når jeg er forkastet. Jeg ser tilgjortheten, skuespillet og hvor «uskyldig» han er. Jeg tror noe av det såreste er å ha blitt behandlet sånn, ha blitt lurt sånn, ha vært en av mange og at jeg ikke lyttet til magefølelsen. Akkurat DET gjør vondt. Og jeg savner rusen…..
Milla “Jeg tror noe av det såreste er å ha blitt behandlet sånn, ha blitt lurt sånn, ha vært en av mange og at jeg ikke lyttet til magefølelsen. Akkurat DET gjør vondt” er det jeg sitter igjen med også. Jeg klarte å holde NK i flere måneder og følte at jeg endelig hadde blitt sterk. Når han da tok kontakt svarte jeg høflig og brukte gråsteinmetoden, noe som fungerte bra for meg. Min N derimot fortsatte som tidligere med psykisk vold. Da måtte jeg blokkere han over alt, men senest her om dagen fikk jeg en anonym meld (skjult nummer) på SMS…. (bursdagen min) Til spørsmålet ditt ang venner så vet jeg ikke hva de andre felles vennene våre vet om denne siden hos han. Vi har mange felles kjente, men aldri hørt noen har sagt noe gang stygt om han. Han derimot har noe stygt å si om mange av våre felles bekjente! Han er en stilfull mann med dyr smak, oppratt av fasaden. N har mange venner på Face book, men legger aldri ut noe der selv. Min første kjæreste var en P, og da jeg begynte å være en del sammen med han var det flere som advarte meg om at han var syk/sint/psykopat….. Jeg valgte å ikke høre på dem, noe jeg angrer på i dag da det førte til PTS. Så møtte jeg N og skjønte ikke noen ting, hva var dette for noe? Jeg hadde ikke hørt om N, og at noen fikk NF av å utøve psykisk og seksuell vold over nettet. Så nå om dagen kjenner jeg på sinne og er så dum og håper på at N innerst inne vil si unnskyld (det gjorde nemlig P), men det vonde er at han kommer nok aldri til å gjøre det…