En kort tekst denne gang, som supplement til den siste teksten om tilknytning.
I dag vil jeg introdusere dere for en klok mann. Denne mannen som kaller seg “Assc direct” er en av mange gode youtube-kanaler som forsøker å hjelpe psykopatofre på rett kjøl. Det jeg vil snakke om i dag har jeg lært av ham. Videoen over er tilfeldig utvalgt, men alle hans videoer er gode og hans kanal er verdt å følge. Han er fortsatt aktiv og publiserer tre-fire videoer i måneden.
Hvordan kan du være sikker på at din psykopat slettes ikke føler de tingene for deg, som de påstår at de gjør? De avslører det på mange måter, for eksempel etter bruddet da de hopper direkte inn i en ny relasjon med begge ben, uten behov for å bearbeide relasjonen med deg. En annen måte de avslører det på er at de sjelden eller aldri lytter til dine behov. Alle aktiviteter og samtaler skal foregå på deres premisser. Hvis man har ekte følelser for en person, så tar man hensyn til hans/hennes behov. Ja faktisk gjør man det langt på vei også for fremmede personer. Atter en avsløring av deres falske maske var kritikken av oss og aggresjonen mot oss. Listen er enda lenger.
Men ikke engang dette var nok til å få oss til å fatte hvor tatt ved nesen vi ble. Vår forestilling om at vår relasjon med psykopaten var ekte er så seiglivet at verdens tålmodigste pedagog hadde måttet pakke sakene sine og gå uten å ha beveget oss en centimeter.
Så, la oss et øyeblikk erindre hvordan vi selv oppførte oss i relasjonen med psykopaten, og forøvrig også med alle andre som vi ønsker en prioritert relasjon med. Vi dyrket og pleiet den fordi den for oss var en investering. Eller motsatt, fordi den var en investering så pleiet vi den. Vi vannet den, vi ønsket vekst.
Det kan sammenlignes med penger vi kjøper aksjer for. Vi gjør det fordi vi ønsker at pengene skal formere seg. Vi bruker ikke penger på aksjer som vi vet vil falle i verdi. Vi kjøper kun aksjer som vi har tro på at skal vokse, slik at vi etterhvert kan hente mer ut enn vi skjøt inn.
Slik oppfører vi oss i en relasjon også, og det pussige er at i en normal relasjon så vil begge parter etterhvert kunne høste mer enn de sådde. Altså vokser innskuddet for begge to.
Og nå kommer ett av psykopatens mange krumspring som avslører at hans/hennes investering ikke var ekte; han/hun saboterte relasjonen. Av og til åpent, for det meste subtilt. Men når du tenker etter, så gjorde psykopaten alt han/hun kunne for å forgifte relasjonen og sabotere for deg. Det sier seg selv at man ikke forsøker å sabotere for selskapet eller banken hvor man nettopp har kjøpt mange aksjer. Man vil i stedet snakke det opp og håpe at det går bra for selskapet. På samme måte ønsker man at det skal gå bra i en relasjon hvor man har lagt mye tid, omtanke og energi.
Men her er greia; psykopaten kjøpte aldri aksjer i deg. Psykopaten investerte ingenting. Han/hun var aldri tilknyttet. Dette henger sammen med forrige tekst om at psykopati er en tilknytningsforstyrrelse. Psykopaten bare latet som om han/hun kjøpte aksjer i deg. Men innerst inne visste han/hun at relasjonen ville gå ad dundas. Han/hun la opp til det, og hadde ingenting å tape. Derfor sov han/hun så godt om natten. Derfor kunne han/hun gå direkte inn i en ny relasjon.
Dette er brutalt å vite, men bruk det til å bryte ditt emosjonelle bånd til psykopaten ytterligere hvis det fortsatt er et bånd.
Endnu et fantastisk godt indlæg..ja, fuldstændig rigtigt..de er videre , mens vi slider fordi vi har minder og tænker tilbage på alt hvad der er sket .En P kan ikke gøre det, han / hun visker tavlen ren og starter forfra i deres spil, mens vi ligger slået hjem et eller andet sted på spillepladen..
Da jeg var sammen med min P, undrede det mig, at han aldrig huskede ret meget af det vi havde oplevet. Jeg kunne feks sige..åh, ja det var den sommer , hvor vi gjorde det eller det..jeg huskede mange detaljer , eller sjove episoder , men min P huskede stort set ingenting…Det forstår jeg nu.Alt det vi lavede sammen ( og det var meget for hans aktivitetsniveau var ekstremt ) er borte med blæsten. Det er så hårdt at tænke på , at jeg var alene i relationen i alle de år… Og nu er han videre i fuld firspring.
Det hjælper mig så meget at læse her på bloggen og nu føler jeg mig endelig så meget ovenpå , at jeg kan være med i debatten, det er dejligt, for man føler sig ensom fordi man ikke kan snakke med nogen om forstyrrelsen.
Mary: “Jeg kunne feks sige..åh, ja det var den sommer , hvor vi gjorde det eller det..jeg huskede mange detaljer , eller sjove episoder , men min P huskede stort set ingenting”
Dette er fordi normale mennesker knytter følelser til minner. Vi husker ting bedre når det var følelser involvert. Vi husker dårlig de hendelser hvor ingen følelser var involvert, som f.eks at vi gikk på jobb 11. august 2010. Derimot husker vi at vi 12. august 2010 fikk en ring av vår kjæreste fordi vi knyttet følelser til hendelsen. Fordi psykopaten er generelt meget følelsesløs så vil de huske situasjoner og samvær dårligere enn normale mennesker.
Jeg anbefaler virkelig å se videoene til mannen bak kanalen “Assc Direct. Har fått mange a-ha-opplevelser fra han, og dessuten er han behagelig å høre på. Legger ved noen linker til videoer her:
https://www.youtube.com/watch?v=9mXH2BQxrZM (Om hvorfor du ikke hører fra han)
https://www.youtube.com/watch?v=lHrSNCmizxY (Om hva som skjer når du kutter kontakt)
https://www.youtube.com/watch?v=VYDqlyNoObk (Om hvorfor vedkommende tester deg)
https://www.youtube.com/watch?v=8O71Buq7ZpI (Om å leke ta-bort-spillet)
https://www.youtube.com/watch?v=HwDYB-9vRsU (Om kraften i løgnene)
Dette er bare noen smakebiter, han har produsert videoer om det meste som er relevant, og det er bare å velge ønsket tema fra oversikten over videoer som kommer opp på høyre side av nettsiden når man er på YouTube.
Jeg har lyst til å nevne en ting til når vi nå snakker om psykopaten og hukommelse.
Min P snakket aldri om tidligere felles opplevelser, det vekket ingen nostalgi i ham. Jeg regner med at han knapt husket at vi dagen innen hadde gått en lang tur på 8 km med matpakke og kaffe, jeg tror ikke det betød en lus for ham.
Derimot husket han visse ting… f. eks. kunne han si “hvordan går det med han/hun du traff der eller der” eller han kunne spørre om “hvordan gikk det med det jobbintervjuet”. På overflaten lyder det som om han viste høflig interesse for mitt liv og spurte inntil viktige hendelser.
Men hva jeg skjønner i dag er at de tingene han spurte inntil, var nettopp de ting han hadde forsøkt å sabotere. Han kontaktet venner av meg som ble borte, han kontaktet også arbeidsgivere til jobber jeg aldri fikk (dette kan dere lese mer om i teksten “Vennen og jobben som forsvant”). DET husket han. Alt annet var komplett uinteressant.
Nok et treff … Nok en gang som tatt av min egen historie…
Men et spørsmål….: Du sier at de går rett i ny relasjon… Det gjorde også min.. Etter 8 år med meg (dog med mange utroskapshistorier underveis), fant han seg raskt ny kjæreste. Hvor er hun i dette bildet? Hva kan hun forvente seg?? Har han følelser for henne? Investerer han i henne? Syns så synd i den stakkars jenta…… Men hun er kjent for å være ei tøff dame, mye sterkere og har en annen psyke og fremtoning enn meg… Jeg er stille og forsiktig, snill og full i følelser, den nye er tøff, litt arrogant og veldig utadvent, litt type høyrøstet og meget pen og populær.. Min rake motsetning…….. Hva skjer sånn utifra teorien rundt en P ?
Anonym: “Hva kan hun forvente seg?? Har han følelser for henne? Investerer han i henne?”
Det samme som deg, nei og nei.
Les teksten “Den nye partneren” fra 2015.
Det er mange opplysende video på YouTube og jeg kan anbefale Truly Free Me. Det er en mekanisk opplesning av en robotdame med mange følgere (65 tusen)
Forøvrig er jeg så takknemlig for denne bloggen som har hjulpet meg masse.
TIL ANONYM LENGRE OPP PÅ SIDEN: Jeg har det korte enkle svaret, for jeg er en sånn tøff dame, sta og sterk på mange måter. Og jeg har kjefta mye på min P. Jeg har tatt igjen på forskjellige måter. Men vi blir til slutt knekt av sånne mennesker alle sammen, og det er ikke noe vits i å ta fighten med en sånn person, det er bare å komme seg vekk asap. Får håpe den nye damen er rask på føttene slik sett. Men det får ikke du gjort noe med, likevel forstår jeg at du synes synd på henne. Mange av oss som kjenner slike folk må se på at de forfører andre, på forskjellige måter, i ulike relasjoner.
Ja så bra du skrev dette! Saboterer sitt eget forhold. Man blir jo så frustrert av det. Så mye motvilje og basis primær behov som aldri oppfylles. En ting jeg prøver å si til meg, er at han så lett risikerte å miste meg. Ingen som elsker risikerere den andre gang på gang. Jeg fikk alltid skylden for det og da. At ting var så skjørt.. var vel projeksjon igjen.
Jeg er også sikker på at den nye partner får alle de mærkelige oplevelser, psykisk terror, silent treatment som vi fik. Jeg undrer bare over, får hun kort eller lang idealiseringsperiode ? Kan man sige noget om det ? Kommer det an på den nye parners personlighed og grænser eller er det tilfældigt hvor lang idealiseringsperioden bliver ? Eller har det noget at gøre med hvor meget ” gift ” P har ophobet ? Jeg forestiller mig at jo mere P skal spille charmerende og fantastisk udadtil, des mere gift kommer der ud , når P/ N kommer hjem og masken kan falde…er der noget om det ?
Kan du skrive lidt om forskellen på en coveret narsisist og en overt narsisist ?
Mary: dette blir litt som å spørre om “hvor mye er en gulrot”.
Men på generelt grunnlag så kan jeg komme med noen punkter
-langtidsobjekter får lengre idealiseringsperioder enn overgangsobjekter
-lengden på idealiseringen er avhengig av får å si det rett ut – hvor naivt offeret er. Hvis offeret aldri skjønner lunta og dessuten forguder psykopaten, så kan idealiseringen bli lang. Motsatt blir den kortere og går sågar over i forkasting hvis offeret stiller mange kritiske spørsmål.
-man kan ikke måle lengden på idealiseringen, fra hva man ser på sosiale medier eller utad i sosiale sammenhenger. Devalueringen har startet innenfor hjemmets fire vegger lenge før den blir synlig for andre.
“Eller har det noget at gøre med hvor meget ” gift ” P har ophobet ?”
Her er du inne på noe viktig. Psykopaten er alltid full av gift, og bruker faktisk overgangsobjekter som en “quick fix” innen han/hun velger seg et langtidsobjekt. Dette for at psykopaten skal få et hurtig utløp for giften og klare en lengre idealisering for langtidsobjektet. Derfor får overgangsobjektene en ekstra konsentrert form for gift, ofte med devaluering allerede fra første dag.
Min P sov nok Ekstra godt når vi hadde vært uenige å ikke ordnet opp før vi la oss. For da viste han st jeg ikke sov no særlig den natta. Jeg ønsket å være ferdig med ting før vi la oss..Gi en nattaklem og ønske god natt..
Men han ble enda mer irritert å det endte med at jeg fikk beskjed om å “holde Kjeft” å at nå hadde jeg ødelagt alt osv…
Til anonym- De som er tøffe og sterke, har også mange høye krav selv. Så mye stolthet krasjer ofte med en P personlighet. Det blir konstant maktkamp og konflikter. P tåler jo ikke det minste kritikk og hever mishandling og truer med selve relasjon. Det skjedde meg ihvertfall. (Jeg er sårbar, men takler ikke hersjing)
Mary: “Kan du skrive lidt om forskellen på en coveret narsisist og en overt narsisist ?”
Dette er et omfattende emne men for å si det kort:
-Den åpne (overt) psykopaten bærer arrogansen på ermet. De er åpent selvhevdende, nedlatende og grenseaggressive, blandet med en sjarme, karisma og selvsikkerhet som blender publikum. Spiller ofte helterollen.
-Den skjulte (covert) psykopaten kan fremstå som ydmyk og sympatisk, endatil usikker og sjenert, og er mye vanskeligere å oppdage. De er ikke nødvendigvis sjarmerende, men vinner venner og partnere med en falsk forsiktig personlighet. Manipulerer ofte med offerrollen.
-Innvendig er de to typene dog stort sett like.
I tillegg kan de deles opp i cerebrale og somatiske psykopater. Den somatiske psykopaten er kroppsfiksert og hevder seg med en velstelt/veltrent kropp. Den kvinnelige somatiske psykopaten er meget velstelt og delikat, slank og sexy. Den cerebrale psykopaten spiller mindre på kropp og mer på et overlegent intellekt. De er mindre opptatt av kropp og vil ofte fremstå som meget kunnskapsrike.
MARI: Ja at det blir konstant maktkamp og konflikt er også min erfaring. Og hans nedvurdering av meg fikk meg til å gjøre ting jeg ikke er stolt av i dag. Jeg har ved et par tilfeller vært voldelig mot han, pga ekstremt nedvurderende påstander om meg. Tror nok at tøffinger og psykopater kan være en farlig kombinasjon.
Som Mary skrev øverst i kommentarene er det godt at vi har denne bloggen til opplysning og til utveksling av erfaring, idet vi gjerne er ensomme om disse opplevelsene. Det er ikke mange som kan forstå oss som ikke har opplevd det selv, eller hatt det veldig nær inn på seg.Det er liksom litt for utrolig til at folk egentlig tror det. Dessuten,dersom de tror det meste, så har de en forventning om at dette må vi jo fort bli ferdig med og legge bak oss. Ikke skjønner de hvordan vi har fått vårt verdensbilde og vårt selvbilde fullstendig snudd på hodet. Vi blir forandret for livet! Både på godt og vondt. Det gode er at vi blir mindre naive og mer på vakt. Det onde er en mer misantro. pisk og mistenksom holdning til mennesker (iallefall de vi ikke kjenner godt).Det er lenge siden min hoved P/N,men likevel sliter jeg med dette og savner mitt mer godtroende og positive jeg. Likevel ser jeg at jeg har lært en god lekse og har kvittet meg med andre giftige personer, som jeg vel ellers ikke hadde gjennomskuet og bare fortalt meg selv at jeg bare måtte ta for deres gode sider. Selv om de skadet meg og min selvfølelse. Så det er da en, om enn dyrkjøpt, lærdom der. Jeg trøster meg med det.
kiki: “Det er ikke mange som kan forstå oss som ikke har opplevd det selv, eller hatt det veldig nær inn på seg.Det er liksom litt for utrolig til at folk egentlig tror det.”
Ja. Jeg kan nærmest bli forbløffet over hvor lite folk fatter. Det er utrolige uttalelser som kommer, selv etter at jeg har brukt lang tid på å forklare. Men ingen kan klandres for ikke å forstå, vi trengte selv meget lang tid på å forstå – enda vi har kjent alt på kroppen.
Enig i at vi ikke kan klandre andre for å ikke forstå, hva hadde vi selv trodd om vi ikke selv hadde opplevd det? Det er for utrolig, og vi skal stå der og fortelle den utrolige historien, Jeg har sett en grønn man fra Mars, liksom.
Men ensomheten i dette er der da.(Håper jeg i det minste slipper å se en grønn mann fra Mars…) 🙂
Min erfaring er at det går an å snakke om enkelthendelser til folk som står deg eller er oppegående nok til å forstå mellommenneskelige problemer. Men å formidle hele psykopatens væremåte, hele mønsteret av følelsesmessig mishandling og utnyttelse, også økonomisk utnyttelse, blir for vanskelig for folk å fatte. Mye fordi folk bruker intellektet for å prøve å forstå det hele, og ikke forstår at smarte folk kan bli følelsesmessig svake og avhengige. De gangene jeg har fortalt folk om enkelthendelser, har jeg opplevd aksept. Mitt tips når det gjelder å snakke om P utenfor de innviddes rekker, er derfor å fortelle om konkrete hendelser. Alle forstår at det er problematisk å bli slått, bli utsatt for utroskap, bli lurt for penger. Men resten bør deles mellom folk som har en viss innsikt i psykopati.
kiki: Hehe. Vel, jeg tror vi så en alien. Men de var ikke grønne, de lignet på oss 🙂
Ja ensomheten er tung. Og det verste for mange er, at selv om de har klart å beholde vennene deres, så er har opplevelsen medført fremmedgjørelse fra mennesker man tidligere syntes man hadde mye til felles med. Jeg sier “syntes” for ofte handlet det om overflatiske relasjoner men det dugde for oss i alle år frem til psykopaten. Men nå kan vi være ensomme, selv omgitt av mennesker vi kjenner.
ANONYM: det er et godt tips. Sagt på en annen måte, folk kan forstå handlingene isolert, men ikke de forstyrrede sinnene som har klekket dem ut.
ANONYM: Ja,folk tenker logisk,men P/N er ikke logisk.Så det blir kluss i et normalt resonement. ” Hvordan kunne dette mennesket behandle deg sånn og likevel tenke at forholdet kunne fortsette? Hvordan kan vedkommende være så hyggelig og si så mye smart og likevel være så dum? Hvordan kunne du være så betatt hvis han/hun er så vanskelig? Det er utenfor vanlig rasjonell tankemåte hele greia. Nei, det er noe som ikke stemmer her,tenker folk. Det har de rett i. Det er P/N som ikke stemmer, ikke din forklaring. Så enkelt og så vanskelig.
Hver gang jeg trenger å få de kalde harde fakta på bordet så har du skrevet nok en fantastisk artikkel som treffer så til de grader. Det er akkurat som om vi, de utvalgte, har mer eller mindre vært i den samme karusellen. Hver påstand du kommer med så tenker jeg; JA akkurat sånn var/er det!! Jeg grøsser av hele relasjonen og det veksler mellom den ene dagen at han må jo ha følt NOE??! Også kommer dine ord som river meg ut av denne tankegangen tilbake til jorda igjen. Nei han gjorde ikke det- ingenting var ekte og ingen opplevelser vi hadde sammen var ekte. Jeg vet det så inderlig godt men jeg får meg ikke til å tro det, hvertfall ikke mer en en dag av gangen. Skulle nesten ønske at jeg klarte å bli forbannet og gi f. Men jeg er en svært tolerant person, og så forbi når de røde flaggene veiver i vei. Dette har satt ett evig spor i meg nå og jeg ser andre mennesker på en helt annen måte nå enn før- jeg er faktisk blitt redd for dem. Hva mennesker er i stand til å gjøre med andre. Hvordan skal jeg klare å slippe denne tanken? Jeg ønsker meg tilbake dit jeg var før møtet med p- naive meg var ikke så ensom som nå
Ella: ” jeg er faktisk blitt redd for dem. Hva mennesker er i stand til å gjøre med andre. Hvordan skal jeg klare å slippe denne tanken?”
For en stund siden skrev jeg dette som svar til en annen leser: Ja, dette er en del av den reaktive fasen. Vi overreagerer/overkompenserer ved å beskytte oss mot ALLE. På mange måter så blir vi barn igjen og må lære mange ting påny. Som barn lekte vi fritt og fordomsfritt i hagen, inntil den dagen vi brant oss på brennesler for første gang. Den dagen var skremmende, og i en periode etterpå ble vi skeptiske til alle grønne planter.
Så etterhvert lærte vi oss å skjelne mellom brenneslene og de andre – ufarlige – plantene. I dag har vi en helt naturlig omgang med naturen. Vi vet hvilke planter som er trygge og hvilke som brenner. Vi holder oss ikke borte fra naturen kun fordi vi må unngå enkelte planter.
Tro på at det vil bli slik i din omgang med mennesker post-psykopat også :)”
“Jeg ønsker meg tilbake dit jeg var før møtet med p- naive meg var ikke så ensom som nå”
Den personen blir du ikke, hardt og brutalt. Så legg dette fra deg, du bruker bare unødvendig sorg på det.
Hva du derimot kan bli, er en ny og bedre versjon av deg selv. En klokere versjon, fri for giftig innflytelse. Omfavn ditt nye jeg, gå rakrygget ut og introduser denne personen for verden. Da vil du møte nye mennesker, de vil bli tiltrukket av den nye og tryggere versjonen av deg. Våg å smile, til tross for din angst. Snakk med dem, ikke vær redd. Ensomheten vil etterhvert da bli borte 🙂
Det er så vond følelse når en kjæreste saboterer forholdet man har. Jeg husker jeg ble så frustrert, for hver gang jeg prøvde å løse opp i misforståelser eller forklare meg for beskyldninger, ble det at jeg klagde på han. Jeg tror hjernevaskingen har gjennomtrengt mer enn jeg vil innrømme for meg selv. Er de så vare for kritikk at de tar hevn ganger ti? Husker jeg sa jeg syntes det var kjipt han aldri spurte meg om å bli med på konsert lenger, han tok dette svært ille opp, i tillegg til at jeg gnålte og var needy, klagde jeg på han! Det ble silent treatment og dårlig stemning lenge. Så jeg skulle læres opp til å aldri spørre spm med hans atferd, uansett hvor sårende den var for meg, det skjønte han ingenting av og jeg var jo ikke viktig. Om jeg ikke baksnakket sammen med han om andre, var jeg ikke på lag, og han ble så sur så ville derfor ikke flytte sammen med meg lenger, med grunn at han ikke kunne prate med meg osv. Jeg tror han fant på dette med kommunikasjon problemene våre, bare for å snike seg ut av relasjonen, uten ansvar. Jeg levde i evig terror, alltid angst om jeg hadde sagt noe galt og å bli forlatt og avvist. Jeg må få han ut av hodet mitt snart. Han saboterte jo forholdet konstant. I tillegg har jeg fått dårlig samvittighet siden jeg valgte å dra fra hytteturen litt før, selvom jeg begrunnet det med litt dårlig form, for ikke såre han. Det var sant det, men hovedgrunnen var jo at jeg følte meg utrygg, og det kunne jeg jo ikke si. Han tok det jo som drøy avvising og (sikkert mest krenking av ego), og siden jeg vet jo hvor vondt det er å bli avvist av han, så forstår jeg jo dette godt. Prøver å si til meg selv at det var fordi det ikke var i hans regi at han ble så sint, ikke fordi han er glad i meg. For ellers har han jo ikke noe problem med å være uten meg eller reise vekk i en måned. Kjenner jeg ble så passiv aggressiv selv av å konstant bli såret, og jeg gikk ettervert mye i forsvar, er det flere som kjenner seg igjen? Så føler derfor at jeg også saboterte. Men det er jo en grense for hvor tolerant man kan være.
Akkurat slik er/var det for meg. Jeg betraktet mennesker for å lære på nytt hvordan de omgås og har det hyggelig. Jeg kopierte det og blir nå sliten av å være sammen med mennesker. Kanskje er jeg forandret for livet. Men kanskje til en roligere utgave med mer fokus på varige relasjoner og ærlighet. En dame i parfymeri spurte meg for to å siden om min signatur duft. Jeg vet ikke hvem jeg er nå svarte jeg. Nå vet jeg i alle fall litt mer. 😃
Det over her stemmer 🙂
Etter jeg fjernet toxic people i mitt liv merket jeg en endring. Mennesker i omgivelsene mine snakker normalt til meg, de behandler meg med vanlig høflighet og ofte har jeg fått “positiv feedback som små fordeler” / de lar meg gå først, en fortalte meg at hun stolte på meg, en annen lot meg få en “gratis tur” på et tog ( bare fordi jeg var ærlig om at jeg skulle videre ).
Det føles helt “utrolig”, som om noe har snudd. Kanskje deres “negative energi var påført meg” ? og nå når de er borte ” så kommer den vanlige meg fram igjen”?
Bare spekulasjoner, men jeg merker det er en forskjell fra tidligere.
Dette var motiverende å høre. Jeg tar med meg ordene også må jeg lære meg den brutale sannheten. Jeg sier lære meg fordi den svært negative effekten som kom i ettertid var så ødeleggende for selve meg som person. Så det er sant som du sier, alt må læres på nytt.
Takk for oppløftende ord-jeg skal glemme skammen, sorgen og fortvilelsen og skape ett nytt meg igjen basert på gode mennesker. Det bare tar sånn tid dette her, en ting er sikkert-jeg skal aldri la meg drukne på denne måten igjen-dette er ingen “vanlig” kjærlighetssorg! Dette er sorg over tapt sjel! Takk for svar fra en “ensom sjel”
Mari: “Er de så vare for kritikk at de tar hevn ganger ti?”
Ikke med NK.
Oslojente: “Men kanskje til en roligere utgave med mer fokus på varige relasjoner og ærlighet.”
Ja. Dypere forankret rett og slett.
Nina: ” en fortalte meg at hun stolte på meg,”
Dette er også et typisk utsagn fra en psykopat. Det blir brukt for at du skal være livredd for å bryte “tilliten” deres.
De positive forandringene i livet ditt er verdifulle. Men husk din nye lærdom; se folk an.
Ella: “Takk for svar fra en “ensom sjel”
Jeg vil forsøke å tenke ut en tekst om ensomheten som følger i kjølvannet av bruddet.
Mari :
Jeg har haft det nøjagtigt som dig, prøvet gang på gang at forklare min P helt for mig logiske ting som..jeg bliver ked af det når du ikke taler til mig i dagevis. Hvorfor ødelægger du en aften på den måde, sig hvad der er galt, så vi kan få det ordnet ( jeg anede ofte ikke hvad der havde udløst tavsheden ) ofte gik han eller også havde jeg talt for meget, for lidt eller et eller andet mærkeligt. Jeg brugte så meget energi på at forklare ham ting , der burde være en selvfølge. Normale mennesker kan forklare , hvad der har gjort dem sure og tavse og man får det ryddet af vejen. Det kan man ikke med en P. Det der også er forvirrende i relation til en P er, at det er forskellige ting der udløser silent treatment .Min P kunne feks ikke klare at jeg påpegede at han kørte for hurtigt ( jeg tror nu han provokerede mig med vilje ) han kunne så bremse op, sige ” så gå ud eller jeg kan køre hjem !” Og nogle gange kørte vi så hjem igen . Andre gange kunne han ” nøjes ” med at sige overbærende…du er så bekymret over alting eller noget i den stil . Der var ingen logik i de ting der hissede ham op.
Jeg vil glæde mig rigtig meget til et indlæg om ensomhed. Jeg har en teori om, at grunden til min ensomhed efter P er, at han besatte min tid nærmest konstant . Fandt hele tiden på ting og ofte var jeg involveret, på den ene eller den anden måde. Da jeg flyttede for mig selv, var det en befrielse og jeg kunne pludselig bruge al tiden på mig selv. Det var jeg slet ikke vant til og selvom det var dejligt var det også skræmmende. Selvom jeg før var en meget stærk person, var jeg nu nærmest blevet usikker på alt muligt. Det bliver dog bedre og bedre og nu 18 mdr efter, føler jeg at jeg er 80 % mig selv igen. Det passede for mig med den tid der stod her i bloggen at det nok ville tage, inden man var ovenpå igen.
Det er NK nå. Men tankene kverner.
MARI: Da jeg var følelsesmessig engasjert i min P, og fortsatt tok ham alvorlig, ble jeg nok en aggressiv utgave av meg selv. Mer irritabel og oppfarende. Min P er paranoid når det gjelder kritikk, han leter etter kritikk der den ikke finnes, og jeg har mange ganger forklart ham at den setningen jeg fremsatte, ikke er kritisk, men helt nøytral. Jeg har nærmest gått ned på barnehagenivå for å forklare hva setningen inneholder og betyr. De er overfølsomme for kritikk.
Jeg syns det er fantastisk at du dro fra hytteturen tidligere enn planlagt! Kudos til deg for det! Det aller beste hadde vært at du dro uten å unnskylde det, men slike grenser vil du lære deg etter hvert. Snart drar du fra enhver anledning akkurat når det passer deg, og ikke de andre. Om du hadde fortalt P at du dro på grunn av utrygghet, hadde P fått lære noe nyttig han kan bruke mot deg, så det er bra at du ikke gjorde det.
Så må jeg bare si en ting til: Han er ikke glad i deg. Han bruker deg. Han suger livskraften ut av deg. Det er det han får ut deg. Del gjerne flere kvernende tanker, jeg har selv vært der, og vet hvor frustrerende det er.
Jeg må også takke for god blogg. Veldig nyttig.
Min P/N gjennom over 25 års ekteskap var covert narsissist. Veldig usikker og nervøs. Veldig kontrollerende og sjalu. Veldig besteborgerlig og med fin fasade utad.
Fem år siden jeg flyttet ut. I ettertid har jeg oppdaget mange grove løgner, som jeg trodde på da vi var gift. Jeg har avslørt løgnene i ettertid, men ikke konfrontert han. Han var alltid et offer for mobbing i barndommen og med en alkoholisert far. Dette dro han fram når det passet i våre diskusjoner. Da fikk han fokus på seg, og diskusjonen var over. Jeg sluttet å kommunisere med han. For det nyttet ikke. Jeg laget meg et liv parallellt. Han var ikke en del av mitt. Han drev med sitt, men hadde ingen nære kamerater. Det trengte han ikke, sa han. Jeg diskuterte alt med mine gode venninner.
Vi har voksne barn sammen. Jeg prøvde å bryte ut flere ganger. Det endte med kvelertak, evt. trussel om selvmord. Så jeg ble i veldig mange år. Visste det ville bli vanskelig, og jeg var ikke sterk nok. Når jeg endelig tok beslutningen snudde han totalt. Da var det bare hat og hevn som var saken for han. Månedene det tok før jeg fikk kapital til å etablere meg på nytt var forferdelige. Han var av og på rasende og forsonende. Ved selve bruddet prøvde han å forgifte meg med sannsynligvis store mengder piller blandet i mat. Servert med et smil, som en fin gest… Jeg er overbevist om at han ville ta livet mitt. Det er vanskelig for folk å forstå. Men jeg er sikker. Jeg opplevde hvordan han ville knekke meg psykisk, han klarte det ikke, og siden han hadde dårlig tid siden jeg skulle flytte, så skulle han ta meg fysisk. Grunnen tenker jeg var at han var redd for å bli avslørt. Kun jeg visste sannheten om han. Jeg skulle ryddes av veien.
Anmeldelse og besøksforbud. Jeg har praktisert NK hele tiden. Jeg er livredd han fremdeles. For tross for forsikringer om at bruddet skulle gå bra for begge, så planla han denne grusomme hevnen, og valgte å gjennomføre den. Og når denne kriminelle handlingen ble utført med et smil, så er mitt verdensbilde i alle fall snudd på hodet. Heldigvis oppdaget jeg at maten var full i piller, og klarte å rømme. Han ble dømt for dette.
Jeg kan ikke huske å ha lest hvor farlige de kan være. Så hadde vært fint om det kunne vært et tema for bloggen. Mulig andre har opplevd lignende. Jeg trodde jeg hadde full kontroll, men tok grundig feil.
Og dette med løgner. Grove, eksistensielle løgner. Som gir P/N sympati. Som gjør vedkommende uangripelig…fordi de tilsynelatende har opplevd grusomme ting, og folk synes synd i de. Hadde vært interessant å høre andre sine erfaringer om dette også.
Svertekampanjen i ettertid er en sak for seg. Men han er plutelig offer og jeg den mentalt ustabile, alkoholiserte løgneren… Uff, det tar tid å komme over og gå videre. Han gikk videre med en gang med ny dame.
OM REHABILITERING
Et lite musikkinnslag først: Bruce Sprigsteen, Waiting on a sunny day – https://www.youtube.com/watch?v=TiCxqhu9cio
Det er viktig å finne tilbake den man var før P. De hobbyene og interessene man hadde. Ta de tilbake. Litteratur, musikk, turer og egentid uten å gjøre noe spesifikt er også viktig. Vær alene, finn ut hvem du er.
Det kan godt hende at du må sende noen giftige venninner ut med badevannet. Gjør det. Dump de venninnene du tiltrakk deg da du var liten og svak og underkastet deg hvem som helst. De er ikke interessert i å se deg vokse. Noen av mine giftige venninners våteste drøm er å se meg bli uføretrygdet (de er selv uføretrygdet). Vel, de er ikke venninner, men en av dem ringte meg nettopp, og da jeg satte en fornuftig grense, slang hun bare på røret. Fantastisk! Grenser virker! Når man ikke er underlegen lenger, blir man uinteressant for visse mennesker, de søker bare videre etter noen de kan tråkke på.
Alterna: “Jeg er overbevist om at han ville ta livet mitt. Det er vanskelig for folk å forstå.”
Ikke utenkelig. Når de virkelig forsøker å drepe oss, så gjør de det med et smil.
Jeg hørte en historie om en P som ønsket å skjemme bort sin partner. Han tappet i et bad for henne. Da hun hadde lagt seg i det, så kom han med en elektrisk radio som han plasserte på badekarkanten. Han mente hun skulle høre beroligende musikk mens hun slappet av.
Mens han styrte inne på badet så dultet han “ved et uhell” borti radioen, slik at den nesten falt i vannet. Hun klarte å stoppe fallet med føttene….
ANONYM: viktig budskap.
PSYKOPATI: Jeg har sjeldent vært så lykkelig over å bli avvist, som istad. Tidligere var jeg redd for avvisning. Gjorde vel mye for å unngå avvisning. Nå: Avvisning er en velsignelse, fordi du blir kvitt den personen som uansett ikke har fortjent plass i mitt liv.
ANONYM: det er akkurat det 🙂
Tusen takk for svar og kommentarene deres! Setter så pris på det! Det hjelper. Jeg kan ikke høre på musikk lenger engang, da synker jeg til bunns. Altfor mye følelser, for det var det beste vi hadde sammen. Det minner meg bare om P siden han var musiker, hadde min musikk smak, og lagde spillelistene jeg elsket. Huff. Nå må jeg skjerpe meg. Ikke lett å finne gleder igjen synes jeg.
ALTERNA: Min psykopat har også spilt mye på offerrollen. Han slet med så og si alt. Han var også gift med en kvinne i mange år, de har mange barn sammen. Eks-kona måtte ta med barna og flytte hjemmefra en gang han var i raseri. Barna har prøvd å dekke over sin pappa overfor de yngste barna. Han sa til meg en gang at han hadde lyst til å drepe eks-kona. De besitter mye ren ondskap disse menneskene, og de bryr seg ikke engang om sine egne biologiske barn.
MARI: Det kommer bedre dager. Hold deg oppe så godt du bare kan. Du finner tilbake til deg selv etter hvert, i en slags oppgradert variant av deg – mer erfaren, mer skeptisk, med ryggsekken full av kunnskap om mennesker på godt og vondt.
Er det noen som leser her som er gode på IT-teknologi? Har en finurlig utfordring i forhold til å få stoppet innkommende henvendelser.
Om det er for å blokkere mailen fra P, så marker mailen med avsender, og få alternativer opp, velg til spam mail eller blokker derfra på den avsenderen det gjelder?
Min P var ikke fysisk voldelig, men han kørte meget på psykisk terror i det skjulte. Tilsidst kunne han ikke nøjes med at gøre det i det skjulte og familie og venner så toppen af isbjerget. Jeg tror han var overt narcisist . Jeg har forsøgt at flytte fra ham 6-8 gange og tilsidst lykkedes det. For hver gang jeg kom tilbage, blev den psykiske terror endnu værre. Det var ligesom han mistede respekten for mig ( og det gjorde jeg også selv ) den sidste gang jeg returnerede ( efter to mdr væk ) var der en ny idealisering i ca to mdr og så blev det virkelig slemt . Jeg tog kampen op endnu engang og forsøgte at forsvare mig verbalt , det hidsede ham ligesom op og tilsidst råbte han ind i hovedet på mig : du kan jo bare rejse igen, igen der er ingen der tror på dig længere…du har brændt alle broer bag dig og så gik han. Næste dag da han var på arbejde , pakkede jeg alle mine ting og rejste. Jeg efterlod et brev, hvor der stod at han havde brug for hjælp og at jeg ville skilles. Det udløste nærmest et narcissistisk raseri og der gik ca en mdr. Så vendte bøtten fuldstændig og han ville mødes med mig, han gik med til skilsmisse , han kom med ting og han forsøgte en ny runde .,..det lykkedes dog ikke, blandt andet fordi jeg havde fundet denne blog. Jeg kunne nu forstå alt det mærkelige der var sket og jeg kunne næsten forudsige hans næste træk. Det var også på det tidspunkt jeg forstod, hvor vigtig N K er.
MARI: Takk, skal prøve. Forrige gang jeg merket som spam, funket det ikke…
Mary: “Det var ligesom han mistede respekten for mig”
Ja de gjør det. Ikke at de har noen respekt for oss i utgangspunktet, men de resonnerer “hvis jeg har behandlet NN så dårlig og han/hun likevel kommer tilbake, så fortjener NN ikke annet enn mer mishandling”.
I tillegg så tester de offeret hele tiden, hvis offeret finner seg i dårlig behandling så øker de gradvis mishandlingen for å se hvor langt de kan gå innen offeret brister.
Til Alterna : Ja, de lløgnene. ..De kan få seg til å juge om absolutt alt, de eier ikke skam. Og de er virkelig løgnens mestere. Men går man det de forteller i sømmene, så vil en alltid finne logiske brister.
Min P som jeg er i en familiær relasjon til, og som jeg ikke kan innføre NK med, er en stor løgner, men snodig nok er det løgnene jeg har brukt lengst tid på å avdekke.
Jeg vet ikke om min P er covert eller overt P, synes det veksler hele tiden, spiller mye på offerrollen og er ekstremt bebreidende, perioder ekstrem “hårsår” for kritikk og tolker absolutt alt i værste mening.
Min P spiller mye på min samvittighet og kommer med både åpne og skjulte beskyldninger.
Jeg leste litt lenger opp her at en av kommentarene sa noe om det å sitte å høre på/være med på å snakke stygt om andre, der har jeg min P også, og om jeg ikke støtter P sitt syn/oppfattning da er det jeg som får gjennomgå, da er jeg lite støttende. For i følge P selv så deler h*n bare sin indre smerte av å ha blitt tråkket på av disse menneskene h*n finner det for godt å sværte på det groveste med løgner av værste sort. Ingen har det så ille og vondt som min P, det er krokodilletårer og aggresjonsutbrudd om hverandre og h*n vender alltid tilbake med slett mine som om ingenting har skjedd, det er så frekt og freidig, og om en skulle falle for fristelsen å kommentete siste scene/itbrudd fra P, så er helvete løs igjen, så det er meget uklokt å gjøre.
Det er mye aggresjon her, åpen og skjult, har sett og opplevd helvete med narsissistisk aggresjon, det er taushetskurer helt eller delevis, trusler, manipulering, luring, løgn. Men aldri, aldri, aldri unnskyld for noe, tror unnskyld er et skjellsord i P sin munn ( noen sier jo unnskyld, ikke fordi de mener det, men for å trekke offeret inn igjen ) . Og ekstremt sjelden kommer et takk, enda det forventes og kreves at omgivlesene skal yte tjenester, stille opp og gjøre ting for P hele tiden. Synes det er absolutt hele spekteret her, men det er vel det hos alle P, de har vel alt, alle sammen ?
Jeg har innført gråsteinmetoden og den fungerer, kjenner at traumebåndene har blitt mye svakere, bebreidelsene og truslene gjør ikke like vondt lenger, jeg kan trekke på skuldrene og la de fare forbi, tenker at det der gjelder ikke meg. Og jeg har blitt flinkere til å reagere og gjøre motsatt av det jeg normalt ville gjort i en lignende situadjon, jeg minner meg selv på at dette er en reladjon helt uten logikk, det å prente det inn i bevistheten og klare å gjennomføre det har vært til stor hjelp.
Akkurat nå for tiden er det litt “krise”, min P driver en intens sværtekampanje overfor en annen primærkilde og forventer selvfølgelig min lojalitet, men den har jeg definitivt trukket tilbake i denne saken, jeg må stå opp for sannhet og rettferdighet og kan ikke sitte passiv og ta del i løgner og nedrakking av værste sort, jeg må sette grensen for slikt fullstendig.. Da får jeg heller tåle angrep på meg selv en periode, jeg har jo gråstein metoden å ty til, og den fungerer.
Vet ikke, men det føles som, og ser ut til at P er i ferd med å sage over den grenen h*n selv sitter på, at alt rundt er i ferd med å ragne, føler nesten det har kommet noen tegn på det også, fra P selv. Men er det mulig, og hva vil eventuelt skje ? Hva skjer når en P mister alt, eller mister det viktigste i livet deres makt, kontroll, jeg vet de finner nye kilder til drivstoff og at de hele tiden har noen på lur. Men når grunnlaget under dem blir borte, når de mister totalt ansikt ?
ANONYMIA: Psykopaten kommer gjerne i unåde både her og der når folk ser hvordan de oppfører seg. Det gjør mange etterhvert. Folk lar seg ikke lure i all evighet. Problemet er ingen ser alt disse foretar seg, og har de mange kontakter skal det litt til før de mister alle. Det er alltids noen som står ved deres side.Enten fordi de ikke vet så mye om P,, er hjernevasket, eller faktisk vet en god del, men velger å stå ved P. likevel. Det kommer an på hvilke goder P. har å by på. Har P. en viss sjarm og status er det faktisk mange som er villige til å støtte dem og og gå deres ærend, fordi de beundrer P.og gjerne vil sole seg i glansen av disse. Det er faktisk ganske trist å se hvor lett korrupte folk kan være.
Til de siste kommentarene, om når P mister så mye makt at han blir en stor taper, få eller ingen tror på ham lenger – hva skjer da? Og når kommer han dit? Når han blir gammel, i overgangsalderen, når hele familien har gjennomskuet ham, når han blir hjemløs, mister all forsyning…? Dette syns jeg er veldig interessant. Skulle gjerne fått høre fra noen som har sett en psykopat ramle helt sammen. Min har ramlet delvis sammen, men han påstår at han skal greie seg nok en gang. Han er en velvoksen mann nå. Utseende sitt kommer han snart ikke til å kunne bruke noe særlig, og sliten er han også.
Det jeg her tenker på når jeg skriver “mister alt” er fasaden. Denne P er veldig opptatt av fasaden og har to sentrale og nære kilder som opprettholder den fasaden, her henter også P mesteparten av sin narsissistiske forsyning (disse to veksler på å være primær/sekundær offer ).
Når disse to nå “våkner” samtidig, trekker seg unna, blir til gråstein og eksponerer P da vil også den livsviktige fasaden falle i grus, og hva da ?
Dene P har også et eksternt nettverk av beundrere og mer tilfeldige venner/bekjente og kolleger. Er det slik at P da bare finner en eller to nye primæroffer og bygger en “ny” fasade som ved et trylleslag, ja det er vel kanskje det ? eller er det noe som heter et “narsissistisk sammenbrudd” ?
Lurer faktisk på om de er farlig ennå, ser nå mønsteret og har dessverre hatt en god del med narsissiter å gjøre. Båndet er brutt, ser det “for hva det er”, men nå når jeg skal innføre null kontakt på alle områder er det naturlig å tenke om dette utløser n raseri.
Tja, min hoved P/N har mer eller mindre ramlet sammen. Det tok mange år etter vårt brudd. Han har fallert yrkesmessig og i de fleste sosiale sammenhenger. Utseende er mildt sagt ikke hva det var, og drikkingen blir verre og verre. Det pussige er at han alltid får seg nye damer til å stille opp for seg. Om enn damer av en litt annen type enn i storhetstiden. Jeg vet ikke helt hva som er greia, men det virker som han har tilpasset seg. På en måte ikke innser sitt eget forfall. I den grad han plutselig føler på stusseligheten er det iallefall min skyld…..Jeg har jo ødelagt for ham, må vite. Uansett – han om det. Jeg ble behandlet helt jævelig,men jeg har allikevel ikke ønsket mine barn en sånn tragisk figur til far. For meg selv gir jeg f…etter alt han har gjort mot meg (og barna).
KIKI, det er jo som å høre om min. Jeg var ikke gift med han, men dine ord kunne ha kommet fra hans eks-kone. Min P/N mister hjemmet sitt regelmessig, da han ikke betaler, men han synes ikke å bry seg noe særlig om det. Det virker ikke som om noenting egentlig biter på dem. For de finner jo bare nye folk å lure, om det er utleiere av boliger, eller kvinner, eller mulige arbeidsgivere. Men Norge er et lite land. Det skal godt gjøres å lure folk hele livet. I en bransje, er det mange som kjenner hverandre. I en vennekrets eller blant mer perifere bekjente, så snakkes det om ting etter hvert, og folk stusser over P/Ns oppførsel.
Har en P bare den makta vi selv gir dem ? ..kan det være så enkelt ? Eller er vi maktesløse overfor en P, helt til et sett av omstendigheter samlet til slutt feller P ?, Eller er det slik at P til slutt kun evner å sabbotere seg selv, og ingen andre ? ..hmmm 🤔.
ANONYM: Ja, P undervurderer folk hele tiden og tror at ingen snakker sammen og ingenting sprer seg. Det er helt utrolig. Men de skaffer seg faktisk et dårlig rykte både her og der – etterhvert. De er uredelige både i jobb sammenheng og privat. Typisk at de ikke overholder økonomiske forpliktelser De tror visst at de bare kan overse regninger… Og så kommer det ofte en naiv liten redningsmann(kvinne) og redder dem midlertidig utav knipa,grrrrr..
Hægter mig lige på tråden om P og forfald. Min P er coveret Nacissist og går ekstremt meget op i dyre ting. Bag den glatte, dyre og perfekte facade, har jeg oplevet ham som meget ynkelig. Han sagde engang til mig ( i devalueringsfasen) at han kunne lige så godt være et socialt udskud eller en hjemløs! Han var i den periode psykotisk, deprimeret og på selvmordets rand. Dette oplevede kun jeg. Senere gik han glat og poleret med en ny dame i hånden. Det er ligesom der altid er en ny der “hopper på dem”. Lige som vi selv har gjort… Jeg håber de rådner op i ensomhed en dag!!
ANONYM21: Det er svært sannsynlig at de rotner opp i ensomhet en dag. Til slutt er de for gamle, mislykkede og uatraktive til å få seg noen nye. Men lenge før det skal vi bare vite og gi fullstendig f….. i dem!
Kiki: Ja, de bliver gamle og uattraktive og det tror jeg ikke de kan klare! Den erkendelse er upassende i deres selvbillede og fantasien om dem selv, dør når de ser sig i spejlet. Min P sagde også engang, da han var langt nede i et sort hul: jeg kender nogen der ligner mig af sind og psyke. De har forsøgt at begå selvmord flere gange. En dag lykkedes det nok.
ÆØÅ-bokstavene ødela leservennligheten på innlegget mitt, for å gjøre det enkelt, så skriver det på nytt, så kan blogginnehaver slette det forrige. Til ANONYMIA og alle dere andre selvfølgelig: P/N har egentlig bare den makten vi gir dem. De er ingenting alene. De har ikke hobbyer og fritidsinteresser og aktiviteter de dyrker for aktiviteten sin skyld. De misliker å være alene. De mangler personlighet. Min P/N ble sint hver gang jeg dro fra ham antagelig fordi han hater og alene, og vel så mye fordi jeg dro fordi jeg selv ville det (ikke i hans regi). Separasjonsangst tror jeg de har, når de ikke vet at et nytt bytte er på vei inn døra.
Alle vi som står en P/N nær, enten som familiemedlem, partner, venn, etc., har enorm makt over P/N, da de næres mest av å plage nettopp oss, som står så nær. Fjernere bekjentskaper gir dem mindre næring. Så når vi kutter kontakt, blir gråstein, kutter alle forbindelseslinjer, tar vi makten tilbake over våre egne liv, vi tar makten fra dem. De lider. Vi trenger ikke å vente på at alle skal gjøre det i flokk. For sånn foregår det ikke. Enhver persons oppvåkning ift P/N skjer i vedkommendes egen utviklingstakt.
P/ N er som regel for feige til å begå selvmord.Det krever tross alt litt dyp erkjennelse og mot for å gjennomføre, noe de ikke har.Å true med det er jo enkelt og en annen sak Det er offerene deres som av og til blir desperate nok til å gjøre noe sånt. Har ingen tro på P/N som reelle selvmordskandidater.!
Kiki: Det kan sagtens være at du har ret i det. Måske det var en udtalelse fra ham, jeg kun kunne ønske var sandt!
kiki: her må jeg skyte enn at det nok har mindre med feighet å gjøre, og mer med en grandios oppfattelse av at “jeg er for god til å ende mitt liv på den måten”.
Anonymia: “Men når grunnlaget under dem blir borte, når de mister totalt ansikt ?”
Da skifter de som regel jobb og geografisk bosted. Psykopater er kjent for å flytte mye på seg. De gjør dette av to grunner. 1) de kjeder seg lett, blir lett lei av rutiner, og 2) etter en stund på samme sted begynner de å bli avslørt.
Jeg gleder meg til han dør. Tror også at hans barn vil føle lettelse når den dagen kommer. Eks-kona også. Min P er veldig deprimert, men han finner jo noen å plage når han har det ekstra tungt, i motsetning til andre deprimerte.
ANONYM: jeg forstår dette ønsket.
Vær dog varsom når dere formulerer dere rundt slike temaer. Balansen er hårfin mellom en saklig debatt og en hatdebatt.
Må tilføye at mennesker som har en psykiatrisk diagnose, ofte har flere. Min P/N er også alkoholiker, klinisk deprimert, og har kanskje også flere diagnoser. De tre første er jeg helt sikker på utifra min egen faglige bakgrunn. Han har aldri vært i psykiatrien, det har jeg sjekket ut med familien hans. Å være suicidal er kanskje ikke linket til psykopati, men kan være linket til andre tilleggsdiagnoser som psykopaten har.
Det ligger ikke noe hat i dette. Så lenge han lever, så er det jeg som må sørge for tryggheten i ,itt liv. Jeg kan for eksempel ikke flytte hvor jeg vil. Men må bo på et trygt sted. Jeg har ei venninne som har måttet flyttet to ganger på svært kort på grunn av en forfølgende psykopat. Så kom ikke her og si at det handler om hat. Det handler om et ønske om å leve et trygt liv igjen.
ANONYM: det er snakk om formuleringer, ikke hva som ligger bak.
Bloggskriver: Tja, hva vet jeg .Min hoved P/N var etter alt å dømme langt nede etter at jeg flyktet .Da jeg etter mange anstrengelser ikke kom tilbake,ble han verre og verre psykisk (han var avhengig av meg). Han hadde en annen.på si, men trengte meg til å holde stillingen hjemme, og for stabilitet og trygghet. Uten meg for dette formål, glapp han mer og mer. Tror han var nærmest psykotisk. Han truet med selvmord,men jeg tenkte at det tør han f… ikke.Og ikke gjorde han det heller.Ikke vet jeg om det ar feighet eller storhetstanker som fikk ham fra det. Jeg vet at han hadde det vondt (om enn selvforskyldt) og han magret av og ble hysterisk.
Disse personene er ikke navngitte, så det ligger nok ikke noen juridisk problemstilling når det gjelder å ønske dem døde. Å se dem dø, og se dem forsvinne, er jo hele poenget med NullKontakt.
ANONYM: Dette er ikke oppe til diskusjon.
La oss si at en psykopat dør under mystiske omstendigheter. Etterforskerne beslaglegger pc`ene til alle de nærmeste og oppdager at en av dem var aktiv her på bloggen, i debatter hvor retorikk som “jeg ønsker ham død” ble brukt eller annen språkbruk som kan tolkes som oppildning til vold.
Så lenge vi passer på formuleringene så er vi innafor.
Jeg synes det tar litt av, har full forståelse for hvor “uvirkelig tragisk” en slik relasjon/opplevelse her, vi blir jo “lurt og mishandlet av vampyrer.
“MEN og ønske noen død? Har dere tenkt over hva de egentlig er for noe? de har ikke sjel og personlighet, de sliter. De er jo allerede “døde”.
Jeg forstår problemstillingen, men den er nok høyst teoretisk. Så det er gode grunner til at de som fortsatt pleier kontakt med P/N skal være forsiktig i sin språkbruk. Nå er det heldigvis ikke amerikanske tilstander i norsk politi og rettsvesen, men jeg forstår blogginnehavers ønske om forsiktighet.
Jeg prøvde og “redde min”, dra han tilbake fra den utrolig vakre mannen han var i første fase, jeg dro og dro, og løp og løp, jeg klarte det ikke. For en sorg der var.
Kan ikke annet enn å synes synd på ham, “stuck in never never land”, ser dere, de er umodne, de blir aldri skikkelig voksne.
Jeg ønsker han får fred, men ingen død.
Det handler om og kunne se to sider av en sak, selv om jeg ikke unskylder den psykiske mishandlingen.
NINA: Bloggforfatter skriver at når en P først har funnet sitt bytte så glemmer P aldri dette byttet. Og vil kunne oppsøke det når som helst, selv etter mange år. Vi vil altså aldri oppleve reell frihet igjen.
Jeg har ønsket min P/N død mange ganger pga hans forfølgelse og angstskapende oppførsel ovenfor barna og meg.Bare for å slippe fri fra angsten og den ekstreme faenskapen da han skjønte at jeg ikke kom tilbake. Jeg er ellers en fredelig sjel uten tro på hat og hevn som løsning på noe som helst.Men så satt jeg der da med ansvar for barn, jobb osv og bare ble utsatt for terror, frykt og mer frykt. Det er ikke rart at man ønsker dem døde nær ingenting stopper dem. Samfunnet melder jo helt pass, og lar oss gå til grunne.
Jeg syns det er forferdelig trist at jeg ikke kan flytte av frykt for P. Psykopaten. Parasitten. Som gjerne vil leve på meg. Han innrømmer selv at han er vant til å få det som han vil ved å bruke aggresjon som virkemiddel. Sånn sett er jeg litt i fengsel. Jeg har dårlig samvittighet overfor mine foreldre, som måtte oppleve at sin datters voksenliv ble ødelagt av en gal person. De forstår jo ikke hva PTSD er for noe. De ser bare en datter som mistet seg selv, ble stresset konstant og av ingenting, personlighetsforandringer. “Kan du ikke bare kutte ham ut?”… ja om det var så enkelt….
Jeg vet det, det er helt “tragisk, uvirkelig og jeg har egentlig ikke ord”
Men, vi får bli tøff, kan bare snakke for meg selv, men bring it on.. 😉 man blir 1000000000 ganger sterkere i seg selv etter en slik sjeldrepende opplevelse, vi har nemlig en personlighet og kan jobbe med oss selv, så vi kan bli “fri”. 🙂 vi kan oppleve ekte kjærlighet, tenk på det da :):)
KIKI: Jeg fikk en ny jobb for noen år siden. Kunne våkne i 2-tiden midt på natta av at P skrev sinte sms om at han skulle ringe sjefen/arbeidsplassen og fortelle hvem jeg egentlig var… Jeg vet ikke om han gjorde det. Men jeg fikk sparken. Kanskje ikke på grunn av noen tlf fra P til arbeidsplassen, men delvis som en følge av et psykisk kjør han drev i den perioden. Han satte opp eks-kona mot meg også i denne tiden, så det skapte veldig høy spenning hos meg, totalt sett.
KIKI: Samfunnet melder så til de grader pass. Jeg har vært i kontakt med politi flere ganger. De kan ingenting om psykopati. Ingen andre man kjenner heller. Heldigvis finnes denne bloggen. Men temaet er så farlig at vi alle må være anonyme. Når skal vi få åpenhet om psykopati i samfunnet? Helst så fort som mulig. For noen tiår siden så snakket ingen om incest. Nå gjør vi det. Skal vi prøve å løfte frem psykopati også? Det er viktig!
NINA: Ja, vi blir på et vis sterkere og mer erfarne – vi blir samtidig også skadet, og mer sårbare. Det balanserer seg ut på en måte. Men vi blir nok mer medmenneskelige av dette her. Det er dog ikke en verdi som konkurransesamfunnet belønner særlig høyt. Psykopater ødelegger først og fremst. De skaper ikke vekst. Jeg har mistet jobb og utdanning på grunn av P/N-folk. Nå står jeg på bar bakke økonomisk. Men jeg har lært veldig mye om mennesker. Men om de gale menneskene, dessverre.
ANONYM: Min P/N henvendte seg til min arbeidsgiver med beskyldninger om min psykiske helse osv, Han skulle kontakte media osv for å påvise hvilken dårlig person jeg var til å jobbe et slikt sted osv. Heldigvis hadde jeg jobbet der i mange år og folk kjente meg. Det sier bare litt om galskapen….Ellers var det jo bare så vidt han ikke fikk drevet meg ut psykisk. Snakker om at vi av og til har ønsket dem døde! Hah!
Veldig enig!
Jeg gikk til legen med temaet, men ble ikke trodd, han ble nesten “sint” for jeg måtte ikke kalle noen psykopat. ( Men ville han møte vedkommende, nei.)
Når du ikke får hjelp og ikke blir sett hørt og forstått så er det en utrolig tillegsbelastning. Det virker som de er kommet lengre i andre land, spesielt USA.
ANONYM; Det er viktig å løfte psykopati frem i samfunnsdebatten. Det er nok noen gærninger som selv ikke er gode som så langt
har forhindret at så skjer.Men det kommer nok!
Ellers vil jeg si at incest og psykopati har en sterk link.
Hva om vi lager et eget forum?
Pshycopathfree forumet er stengt for flere medemmer, hva om vi kan lage et tilsvarende? Slik jeg har forstått det har ofre “likehetstrekk” ( empatiske og flotte ) så vi treffer likesinnede.
Tenk da, et sted der man kan “være seg selv” og man blir forstått, hørt og sett”. Vi kan drive med opplysning, og kanskje hi kan holde foredrag?
Det hadde f,eks vært interessant å se hva ofre var utdannet som, tror mange er i omsorgsyrker.
Enig med alle de siste kommentarene. Vi må forene oss. Det har vi for så vidt allerede gjort, ved å bli aktive her. Men jeg tror vi kan gjøre enda mer, og redde flere liv. Alle initiativ er gode. Lage en norsk side for psykopatfrie mennesker, kanskje?
Blogforfatter: omkring kommunikation og at holde en balance ( længere oppe) , så er det forstået og noteret.
Vi kunne kanskje begynt med et forum? ( skal se litt på det, vet ikke hvordan det lages ennå )
Når ting er utrolig tøft, utmattende og forvirrende er det helt fantastisk med den veiledningen du får, tviler ikke på at det kan være forebyggende arbeid, grøsser med tanken over de som ikke er ” såpass sterke” ( ikke meningen og fornærme noen her, men psyken til mennesker er forskjellig, som alt annet).
Jeg vil også lige blande mig i debatten om at ønske sin p død. Jeg har ikke haft de tanker, jeg tænker at P har et sørgeligt liv , selvom han udadtil ræser afsted og har gang i mange spændende ting hele tiden. Det er jo overfladiske ting uden fordybelse og reflektion og for mig at se, er det jo netop de ting der gør livet skønt og enestående at leve. Min P, jeg tror han var en narcisist af en slags, havde næsten frataget mig den evne, så syg var jeg tilsidst og jeg kan huske at jeg sagde : bare jeg bliver rask og mig selv igen, så er alt andet lige meget. Jeg er nu blevet rask,næsten mig selv igen…men min P er jo ikke sig selv..han er jo ingen..når han kan forandre sig så markant , så hurtigt med et nyt offer. Derfor er der ingen grund til at bruge mere tid på at gruble over, hvad man kunne ønske af dårlige ting for ham..Jeg har brugt SÅ meget tid på at gruble over, ( i mit samliv med p ) er han sur nu, sagde jeg noget forkert, hvad mente han med det osv…nu vil jeg ikke bruge mere tid til at tænke over ham …jeg vil bruge den på mig selv. Jo mere kundskab man tillærer sig om psykopati , des nemmere bliver det ikke at bruge sin tid til at være bitter eller hade..men bare komme videre. Jeg ved det tager tid , men det bliver bedre og bedre. Jeg er ikke bitter over det jeg har oplevet, selvom det har været hårdt at finde ud af man var alene i relationen i alle de år, jeg er heldigvis på vej videre. Jeg er så taknemmelig for, at jeg kom væk i tide og er blevet rask.
Så til jer der kæmper lige nu, læs alt på den her blog og andre netsider og jeg ved , at med tiden og NK , skal du få dit liv tilbage. Hvis du bliver i svingdørsrelationen bliver du ødelagt . Kom væk !
Mary: “Det er jo overfladiske ting uden fordybelse og reflektion og for mig at se, er det jo netop de ting der gør livet skønt og enestående at leve.”
Dette er jeg helt enig i.
Det kan være vanskelig å tro på, nettopp fordi som du sier – de lever turboliv, samtidig som de presenterer et perfekt liv utad.
Samtidig sitter vi i sirup.
Men sannheten er at de egentlig ikke lever. De opplever ikke. De sanser ikke. De erindrer ikke. De drømmer ikke. De er opportunister uten håp og mening. De bare lever her og nå. Tar det de kan få, her og nå. Blåser med vinden uten retning.
Men, da “vet de om det selv”, og velger ut ofre som de tror kan tilby dem menneskelighet? vi har egenskapene de så sterkt ønsker å ha, når de ikke klarer” å få nok” forkaster de oss.. drevet av en uro og en del bøter nok på det med alkohol og diverse lugubre stoffer?
de inditifiserer seg gjerne med onde skikkelser, er jo der de ser seg selv (min erfaring).
Nina: de vet at de er annerledes, men de føler seg overlegne, bedre.
Likevel misunner de empatiske mennesker for deres varme egenskaper. De ønsker å utnytte dem, suge dem til seg og i prosessen ødelegge dem.
Du vet de svermene med gresshopper, som er så fryktet i syd-amerika? De som kollektivt angriper avlinger, spiser alt og forlater åkeren fullstendig ubrukelig?
DER har du psykopatens behandling av empatiske mennesker.
Jupp..
Min p stod utenfor døren min med vakre blomster og hundeblikk, helt utrolig og tenke på at jeg bare var “hvem som helst.” Han kunne valgt en venninne av meg,som han fremdeles har gitt positiv oppmerksomhet i mange år etter, mens jeg har vært “luft”.
Det gir ingen mening.
Så godt bilde med gresshoppere, det stemmer jo. Enig de identifiserer seg med ondskap. Min p hadde mye ondt og smerte i kunsten på veggene i den flotte leiligheten sin. Masse masker også. Ble helt skjelven første gangen jeg var der. Tydeligvis tiltrukket av det mørke og nesten vampyraktig. Smerte i ansikter etc.spesielt av kvinner i maleriene sine. Lurer på om jeg bare så toppen av isfjellet egentlig. Selvom masken hans falt ofte etterhvert.
Mari: så din P var interessert i kunst? Jeg tror det er sjelden de uttrykker deres indre på den måten. Da blir jo kunsten han hadde en slags “tell”.
Jeg er så enig med dere som henter innsikt og styrke her. Jeg var så heldig å treffe en lege som sa hun kunne hjelpe meg når og om jeg trengte det. Det bidro til at jeg unngikk å gå helt til grunne. Jeg hadde en mulighet jeg kunne benytte. I en periode så jeg ingen løsning. Folk jeg samarbeidet bra med unngikk meg og jeg mistet oppgaver og ansvar og ble isolert. Heldigvis gikk det bra selvom jeg daglig er sammen med han enda. Han er min nærmeste leder.
Det er helt utrolig hvordan han har klart å få til endringer internt. Jeg spiller skuespill hver dag for å overleve og unngå å få sparken. Det er hans mål. Noe han har brølt ut i sinne. Kanskje det var en tell? Nå planlegger jeg å skrive bok for kanskje mine måter å håndtere det på kan hjelpe andre i lignende situasjon.
Kom på et innlegg av G H Tudor som jeg nylig leste. Det forbauset meg litt. Der skriver han om hvordan P/N møter en ny partner med håp om at denne skal være den endelige og fullstendige kilden til “fuel”, slik at den evige og slitsomme jakten på dette kan ta slutt. Der høres denne ellers så tøffe karen skikkelig sår. Han skriver videre om deres økende skuffelse og sinne over at den nye heller ikke kunne gi tilstrekkelig med “fuel”. Sinte og frustrerte måtte de bare ut å jage igjen.
Hvis dette er riktig merker de vel at de er uten noe andre har, men skjønner ikke at de ikke kan få av andre noe en må finne i seg selv? Høres grusomt ut å ha det sånn, i et anfall av forståelse.
Ja veldig int i kunst litteratur og musikk. Så det er ikke noe han identifiserte seg i? Hva er tell? At de røper seg? Vil han ikke røpe seg litt med å være mystisk? Han innrømte stort ego og ingen tilknytting til meg en gang.
Nina… : Min P er blitt sammen med en sykesøster, men hun er som nevnt tidligere… en tøff dame….. Men “moro” at du nevnte det, at de velger mennesker i omsorgsyrker…….
I min P`s hus var der ingenting på veggene eller på hyllene annet enn ett stort, utrolig dårlig bilde han hadde malt selv, + MANGE bilder av han selv… Og ikke barnefotografier av han, men store(forstørrede bilder av han tatt i studio i voksen alder.(som han syns var sååå fine ) … + etpar private små bilder der han ser veldig bra ut fra ungdommen, 20 årene, 30 årenen… osv. Disse var i ramme på hylle og vinduspost osv….. Hva tenker dere om det? Det syntes jeg var nifst……….
Pluss ekstremt velformulert.
Oslojente: “Kanskje det var en tell?”
Det var nok ingen tell men definitivt et maskefall.
“Nå planlegger jeg å skrive bok for kanskje mine måter å håndtere det på kan hjelpe andre i lignende situasjon.”
Det synes jeg er en ypperlig idè, litteratur om psykopatiske sjefer/kolleger er mangelvare.
kiki: egentlig skjønner de ingenting, uansett hvor intelligente de lyder.
De lever i en fantasiverden. De har urealistiske forestillinger om seg selv, verden og hvordan en partner kan være. En partner kan aldri leve opp til deres forventninger. Devaluering og forkasting er uunngåelig.
Mari: ja, en tell er et glimt av sannhet inniblant alle løgnene. Det er når de forteller noe om seg selv som egentlig burde få offeret til å løpe.
Det som får meg til å undre med din P er at kunst som regel er noe man har en lidenskap for. En psykopat er ikke lidenskapelig. Hvis de omgir seg med kunst så er det for statusen, fasaden eller fordi de ønsker å late som/gjøre seg interessante.
Er dette noe du kjenner igjen i din P?
Anonym: kanskje ikke nifst men definitivt avslørende. Denne selvdyrkingen har mange uttrykk, for eksempel tar mange psykopater ofte selfies. Din P som hadde mange innrammede bilder av seg selv er en variant av dette.
Bloggskriver: Glad for den kommentaren. Tudor hadde kanskje bare et anfall av sympatifisking. Enig, de lever i en fantasiverden med helt sprø forventninger til andre mennesker.
kiki: jeg tror Tudors kommentar er riktig. Den er likevel basert på fantasi.
Ja. Han er opptatt av høystatus og fasade og har vel status selv i kunst/kultur miljløet. Jeg er opptatt av kunst selv, og syntes mye han hadde var harry og groteskt. Han har mange talenter, og ekstrem driv og vellykket. Han har jo absolutt nesten alle kriteriene på en p og n. Nå ble jeg helt satt ut her. De sinne utbruddene nedrakking og kritikken mot meg kan ikke være noe annet?. Har jeg misforstått alle røde flagg? Jeg dro jo fra han sist, nå får jeg aldri innpass igjen. Er ikke det kjent historisk også flere kunstnere er psykopater? De har jo lidenskap om seg selv ihvertfall?
Er ikke fantasi vanlig?
Kunst:
Min P hadde mange symboler som på mange måter var “hellig” for ham. Ikke direkte kunst men mer uttrykk for en spesiell tro som linker opp mot et eget samfunn.
I ettertid har jeg konkludert med at dette var en del av en maske – en liksom tilhørighet som gav inntrykk av at han stod for dette denne “kulten” står for og som gav han lettere innpass i dette miljøet. Dette fordi han vinglet mellom hvilket miljø han skulle være i og tidigere hadde vært i andre miljø som ikke hadde noen tilknytning og hadde en annen måte å uttrykke seg for.
Min tanke dengang: Stakkars rotløse mann som ikke har funnet seg til rette og søker sånn tilhørighet i et fellesskap.
Men idag er jeg overbevist om at det hele var et spill – en forkledning som han har skiftet flere ganger gjennom livet.
Han går for å være krevende, arrogant og vanskelig å jobbe med. Legge skylden på andre. (Han jobber mest for seg selv nå)Jeg ble ofte “oppdratt” på mye og han måtte ha kontrollen hele tiden. Om jeg motsa ble det nesten trusler. Han var opptatt av at jeg skulle ha serviett i fanget, men satt å rapte etterhvert foran meg. Mye kommandering og jeg fikk stadig kjeft for rare ting. Har du ikke fulgt med på hva jeg gjør etc får du ikke med deg noe? Vi er forskjellige der ja, hersketeknikker konstant. Slitsomt å forklare deg alt, osv fnøs av mine meninger. Alltid vet best og nikket ikke anerkjenning til noe nesten, klagde på det meste, mye jeg ikke fikk lov til å snakke om. Alltid på sine premisser og mine behov ble aldri kompromiss. Ekstremt arrogant og snobberi av foreks mat vin etc. Mye gretten og sur. Trodde hans følelser var sårt så jeg ble jo. Tok også all kontroll av meg som tegn på at han var dedikert til meg. Noe jeg forstår ikke er sant om han er P da. Var det følelser alikevel at han ble fornærmet?
Jeg kom tilfeldigvis over en video på den svenske siden “SelmasStorie” på Facebook, av en meget innsiktsrik mann og med en meget god beskrivelse av en psykopat. Den er absolutt verdt å se og ligger litt lenger nede på siden. Samtidig har jeg sett mange videoer som omhandler N/P men han du refererer til er særdeles god å høre på! Han har en unik måte å få frem hvordan vi kan komme oss ut av forvirring, skam og tankespinn etter en P/N har fortært oss!!
Da jeg var syg og langt nede psykisk , råbte min p til mig : jeg vil skilles, jeg har det som en bil der er løbet helt tør for brændstof..er det et ” Tel ” ? Jeg syntes virkelig det er skummelt , efter jeg har læst det du skrev om ” fuel ” Jeg var helt slået ud, kunne ikke overskue det på det tidspunkt, men flyttede alligevel hen til noget familie. Herefter gjorde p alt for at få mig tilbage, sendte mærkelige tekstbeskeder. Da jeg sagde til ham, du sagde jo selv du ville skilles, ændrede han forklaring og sagde : nej , jeg sagde , hvis det bliver ved sådan her må vi skilles…
Min p interesserede sig ikke for noget der krævede en personlig holdning. I politik skiftede han holdning som vi andre skifter strømper og havde den holdning der passede her og nu. Han gjorde nar af mig, fordi jeg stemte på det samme parti ved hvert valg. Han blev irriteret hvis jeg diskuterede politik med nogen eller i det hele taget gav udtryk for min holdning.
Hvis han mødte en spændende person, havde han pludselig den samme interesse som vedkommende. Engang mødte han en spændende dame, hun gik på jagt..jeg kunne mærke med det samme at han var vildt interesseret og pludselig spurgte han ind til denne jagt og sagde at han selv havde tænkt på at skyde den type dyr. Bagefter sagde jeg , at det havde han da aldrig talt om før…det svarede han aldrig på.
I slutningen af vores forhold havde jeg gennemskuet ham, jeg vidste bare ikke hvad det var galt med ham, jeg vidste bare at det var meget unormalt. Da jeg begyndte at læse om psykopati fik jeg nærmest et chok…alt stort set passede fuldstændigt med hvad jeg har oplevet . At så mange mennesker har været ude for stort set de samme ting, at der er navne for de forskellige mærkelige ting osv det var utroligt. Og at de er så ens ….
Mia11: saken er at de kan bli så besatt, de kan henge seg helt opp i noe, enten det er et tidligere offer, et symbol eller en annen “kul” greie som de tror vil gi dem anseelse.
Men det stikker ikke dypt. Det er ikke ekte lidenskap. Det er mer en slags eiesyke.
Mari: Les denne kommentaren en gang til, denne gang som om det er en fremmed mann. Hva tenker du da?
Trine: takk for tips om video 🙂
Mary: ” jeg vil skilles, jeg har det som en bil der er løbet helt tør for brændstof..er det et ” Tel ”
Jeg vil si ja. I et desperat, ikke manipulativt øyeblikk, så fortalte han akkurat hvordan han hadde det. Faktum er at de ikke liker syke partnere, for da får de ikke sin narsissistiske forsyning. Og de er selv overhodet ikke i stand til å støtte deres partnere i “nedetider”. Så da du var psykisk nede, så fungerte du ganske enkelt ikke i hans øyne. Derfor ville han skilles.
Ja, ikke helt i vater nei. ( Men ansvarlig bilsjåfør og, stemmer ikke med p heller.) men ja opptatt å være drømmemann og best av menn på overfladiske ting- vil vel ha beundring og unik’ at ingen kan måle seg. (lage and til middag, spille gitar, kjøpe malerier) . Om jeg tok en røyk en lørdags kveld utenfor, tok han kvelertak på meg etterpå, siden han hater røyk og jeg ignorere det. Så jeg bør vel ikke tvile på min intuisjon eller handlingene. Om det ikke var lidenskap så var det vel noe som int han med masker og smerte hos kvinner, en mann på maleriet lignet litt på han om du skjønner. Vel uansett så valgte jeg vekk kjærlighet (hekt) eller ble forkastet(vet ikke lenger) og trenger en gyldig grunn for ikke kjempe for den lenger. Er nok i fornekting fase el.. Tøff overgang med NK.
Mari: “Om jeg tok en røyk en lørdags kveld utenfor, tok han kvelertak på meg etterpå, siden han hater røyk og jeg ignorere det.”
Pussig dette med kvelertak. Det virker som om det er en “favoritt” blant psykopatene. Min psykopat ble aldri fysisk voldelig, vi var ikke sammen lenge nok, men han tok en gang kvelertak på meg – løst, og som en spøk – men jeg kan ikke annet å undre om det var en slags test fra hans side.
Mari: “trenger en gyldig grunn for ikke kjempe for den lenger.”
Bare les din forrige kommentar en gang til. Der har du en gyldig grunn.
Takk. Er vel litt hjernevasket. Din P og ja! Han her gjorde det ofte pluss ble fiksa til ett par ganger. For tull, mente han da jeg sa fra om det etterpå. Ble mest redd og litt sjokk da det skjedde. Umulig å leve med et sånt menneske, da blir man jo gal selv.
Mari: ja det er pussig. Min psykopat blåste seg opp og angrep meg nesten en gang. Men det var akkurat som om jeg ikke forstod alvoret i det. Jeg bare glattet over situasjonen og tilga ham etter fem minutter. Til slutt blir det “normalt” med meget skadelige angrep.
GAL GAL GAL ditt mantra var GAL men da rentene skulle betales,verdiene deles ut.var det DU som tapte alt.alt som for oss normale mennesker ville vært verd mer enn penger eiendom og eiendeler.Slike som deg er hule,kyniske og farlige,Du prøvde å drepe.du prøvde alt for å knuse.hatet du måtte kjenne mot dine egne måtte være stort.større enn jeg forsto.Du ble ingen morder.ingen vet hvor nær du var.offerrollen spilte du perfekt.jeg kan ennå -høre i de sene nattetimer-det var alltid oss som var de gale.de vanskelige.de som gjorde livet til ett usselt sted.Så var det kanskje ikke nok å ta alt jeg eide,ikke nok å nesten drepe.men vi som engang sto deg nær,Vi vet,,,Så gå du alderdommen i møte,lev på løgner og bedrag,oss kan du aldri mere ramme,for vi vil ikke sørge.vi er endelig befridd,Om du dør av alle dine syke dommer eller hat du har mot oss som rev av masken som du bar,vit att du nå bare er en bekjent ,ett ynkelig vesen uten substans etikk og moral.Spre dine løgner videre som før.men oss vil de aldri mere ramme..farvel og måtte din sjel finne hvile kanskje ett annet sted,hilsen familien du engang hadde
Bravo.
Apropos dette med tilløp til fysisk vold: Min p/n var heller ikke fysisk voldelig, så nær som – det gikk i psykisk nedbrytning, gaslighting, sjalusifabrikering og øvrig manipulasjon. Men jeg husker en veldig merkelig hendelse, som jeg nesten helt har glemt gjennom rehabiliteringsfasen fordi den psykiske volden var hovedsaken og det jeg mest av alt måtte komme meg etter.
Det var en fuktig kveld i hovedstaden, jeg og p/n hadde vært i et selskap og så gått videre utpå natten. Vi var vel egentlig på vei hjem, men gled inn på en brun pub for å ta en enhet til. Min p/n var svært alkoholisert, og denne kvelden var vi begge nokså påseilet. Jeg kjøpte to øl, vi satt ved bordet og pratet, jeg husker ikke samtalen, men han var i en slags oppjaget tilstand og på randen av å starte konflikter slik han ofte kunne gjøre (ofte kunne han bare plutselig beskylde meg for de merkeligste ting; at jeg hadde gjort narr av ham eller oversett ham, og marsjere sin vei og deretter gi meg et par dager taushetskur).
Men denne gangen var det annerledes: Plutselig lente han seg frem over bordet, og før jeg skjønte hva som skjedde så skallet han til meg med panna, hardt, rett mot fjeset og jeg fikk et ordentlig slag i pannen/øyepartiet. Det gjorde skikkelig skikkelig vondt, og p/n formidlet på en merkelig uengasjert og rolig måte at huffda, det var et uhell, at han hadde klønet og på en måte “snublet over bordet”. Og jeg satt der, og puben var fortsatt støyende og full av mennesker, og uten at noen tok notis av det begynte jeg (stille) å gråte. Og det var det rare: Jeg gråt fordi det gjorde så innmari vondt, men mest fordi det var som om kroppen min skjønte at han hadde gjort det med vilje, jeg gråt over følelsen av å ha blitt fysisk angrepet og utøvd vold på. Mens hodet mitt sa: “Han mente det ikke, det var et uhell, det var et uhell, han gjorde det ikke med vilje, han mente det ikke.” Jeg sa det høyt også: “Du gjorde det ikke med vilje, jeg vet det.” Og han bare så tomt og merkelig likegyldig på meg der jeg satt mens tårene bare rant og rant.
Da vi en stund senere gikk videre gjennom lørdagsnatta, var p/n i et helt merkelig beruset humør, han tok kontakt med flere grupper av mennesker vi møtte på veien for å slå av en prat og tulle og tøyse, tilbød folk sigaretter og han ga opptil flere ukjente kvinner lange, gode knuseklemmer, mens jeg tuslet ved siden av med en voksende blåveis.
In the end så var det et bestemt tilfelle av sjalusifabrikering som skulle ta totalt knekken på meg (på toppen av mange andre former for nedbrytning såklart), sånn cirka noen måneder etter dette, og det ovennevnte har på en måte blitt stående som en merkelig hendelse jeg ikke helt skjønte meg på eller tok innover meg. Men nå når jeg har lagt det så veldig bak meg og skuer langt tilbake når jeg tenker på min merkelig tid med p/n, får jeg litt frysninger av å tenke på denne hendelsen, og ser jo absolutt sammenhengen med resten av mishandlingen. At hodet mitt var så veldig ivrig etter å unnskylde ham er nesten det ekleste.
Karla: “mest fordi det var som om kroppen min skjønte at han hadde gjort det med vilje, jeg gråt over følelsen av å ha blitt fysisk angrepet og utøvd vold på. Mens hodet mitt sa: “Han mente det ikke, det var et uhell, det var et uhell,”
Ja. Kroppen din skjønte hva hodet ikke var klar til å akseptere. Det skapte en forferdelig kognitiv dissonans der og da.
Du beskriver en akutt forvirringstilstand, men hele relasjonen med P er en eneste lang kronisk forvirringstilstand, hvor vi hele tiden har mildere varianter av den opplevelsen du beskriver, at ting ikke rimer, at P gjør noe annet enn han/hun sier, at deres intensjon ikke er hva de utgir den for å være. Et mareritt rett og slett. Tenk at vi faktisk innimellom savner det der??
Karla : Virkelig skræmmende historie du der kommer med..
Vi var engang på vej sydpå på ferie, når jeg glædede mig til noget, saboterede min P det ofte, han kunne ikke klare at jeg var glad. Derfor ødelagde han ofte vores ferier…min p kørte bilen, jeg sad ved siden af, jeg drak vand af en flaske og min p bremsede hårdt op. Jeg slog min mund og sagde galt, hvorfor gjorde du det, han grinede helt vildt og sagde til vores datter på bagsædet : ” se mor er sur , hun er ikke med på noget sjovt ” . Det var bare en ud af mange episoder , men når du fortæller din Karla, kommer jeg i tanke om mange lignende ting…..
Interessant tema, hvem de velger seg. Min P/N fant seg en gang en psykiatrisk sykepleier. De holdt ut sammen lenge. Samtidig var det selvsagt andre inne i bildet. Men de var av og på i årevis. Rart at til og med folk som har en viss faglig bakgrunn går rett på agnet. Men så handler det jo ikke om intellekt, men følelser. Når vi er så svake at vi går rett i fella.
Anonym: tja det var antakelig ikke en fredelig relasjon, hvis de var “av og på” i årevis. Det lyder istedet som slitsomme sykluser med idealisering-devaluering-forkasting og deretter idealisering påny.
Er det virkelig vi som er “svake” og går rett i fellen?
For min del hadde jeg ingen anelse om psykopati/narsisisme, hvordan kan friske mennesker forstå hvordan et annet menneske kan lyge og manipulere seg innpass, for og så ønske og ødelegge deg som menneske, det høres jo helt villt ut… så hvorfor er det vi som er svake?
ANONYM: Psykiatrisk sykepleier,ikke noe problem. En psykolog jeg kjenner sier at det er utrolig dårlig bevissthet/utdannelse vedrørende personlighetsforstyrrelser. De lærer om psykoser og nevroser.Ellers driver de med relasjonsterapi ,som om det går an på vanlig måte med en P/N involver
t. Vedkommende så imidlertid for seg et paradigmeskifte nå, hvor personlighetsforstyrrelser får mer plass.Da kan du tenke deg hvor mange psykologer som er helt ubrukelige ved problemstillinger knyttet til P/N!
Nina: vi er ikke det. Hvorfor tror du at vi er det?
kiki: ja, når også psykiatere og psykologer knapt er bevisst fenomenet, hvem skal sykepleierne undervises av?
Nei det er bare å innse det, når det kommer til psykopati så lever vi fortsatt i steinalderen.
Var bare til en kommenter over her: at” når vi er så svake går vi rett i fellen.”
Mulig det er hentet ut av en annen sammenheng, dette er jo naturligvis et spørsmål som har opptatt meg, hvordan en slik mishandling kan foregå, men likevel løper vi etter for vi “elsker jo vedkommende dypt og vil prøve å redde det” ( snakker for meg selv her ) men sikkert andre som har opplev det samme.
Nina: det er ikke svakt å forsøke å redde noe vi tror er vårt livs kjærlighet, det hadde ethvert oppegående menneske gjort. Vi kunne jo ikke vite at alt var fabrikkert 🙂
Bloggskriver: Ja, dette gjør meg bare så fortvilet! Som det ble skrevet litt om ovenfor, om dette som noe som burde være mer sentralt i samfunnsdebatten. Man må iallefall begynne med bevissthet og kunnskap i psykiatrien. Så må kunnskapen og bevisstheten om disse problemstillingene gå videre i helsevesen, barnevern, rettspleie osv. Dette er så viktig! Det nytter ikke å legge til grunn normale vurderinger med en P/N involvert i konflikten. Det må skje noe snart! Uutholdelig å tenke på alle som går til grunne fordi aktuelle instanser ikke skjønner dette med P/N. Å,hva kan man gjøre?
kiki: jeg tror det er fordi det sitter psykopater i alle ledd og stopper prosessen.
Min store sorg da jeg elsket han dypt, har alltid gjort det, tross mishandling. Når jeg vet det var en oppdiktet figur så ble det en ekstra sorg, jeg har egentlig aldri hatt en stor kjærlighet ( ingen har kunne sammenligne seg med han, og det er ikke rart når du får det “rushet og kicket” som du får i starten.
Jeg har forstått det er traumebånd, ingenting var ekte. Føles som et bedrag, mistet år av mitt liv på en illusjon.
Psykopati; javisst fulgte det forholdet syklusen du beskriver. Jeg var også involvert i dramaet deres, og jeg var med på spill mellom dem. Det skjønte jeg ikke den gang, vel og merke. Politiet var også involvert i deres drama. Kanskje jeg kan dele noe om det. Det er i så fall en lang historie.
Jeg hadde blitt idealisert rett før henne, så jeg skjønte ikke at han hadde funnet en ny. Jeg måtte nærmest bryte meg inn hos ham da hun var på besøk hos han, for å greie å tro på at han hadde en ny. Men jeg kom meg inn i leiligheten. Og der satt hun. Forført med nøyaktig samme virkemidler og samme ernæringsmessig innhold (samme matrett og vin) i den samme sofaen jeg hadde sittet og blitt forført kort tid før. Jeg måtte se det for å tro det.
Nina: “Min store sorg da jeg elsket han dypt, har alltid gjort det, tross mishandling”
Jada, dette kjenner vi igjen. Men nå må du faktisk forestille deg at han ikke lenger finnes på jordens overflate. Han er ikke lenger tilgjengelig, for han eksisterer ikke.
Anonym: Del alt du vil, alt er lærerikt for leserne 🙂
Blogskrver: Det har du nok rett i! De sitter jo over alt i maktposisjoner og hindrer rett og fremmer urett. Fordi de sympatiserer med psykopatiske overgrep, slik de er selv. I tillegg til gamle gubber og kjærringer som har skapt seg, og opprettholder karrierer på gammelt, foreldet tankegods. Ingen vilje til selvkritikk og nyorientering der, nei.
Enig med deg hi 🙂
Takk for støtte 🙂
Nina; når jeg bruker svakhet som et begrep i denne sammenhengen, så er det fordi vi er blitt lurt. Vi så røde flagg men vi valgte å overse de og håpe på det beste. Mye på grunn av manglende kunnskap. Men også mye grunnet mangel på sunne grenser ift hva og hvor mye dårlig oppførsel vi har tolerert. Noen er forført i en periode i livet hvor man var ekstra svak, andre har hatt sviktende grenser overfor andre hele livet, eller en kombinasjon av disse årsaker. Med sunn selvfølelse og sunn skepsis, blir vi ikke ofre for psykopater.
Psykopati: Jeg kan hvertfall dele noen utvalgte hendelser, kan tross alt ikke skrive en hel hovedoppgave her 😉 Jeg visste dengang lite om psykopati. Kjente kun til en psykopatisk lederskikkelse, ante ikke noe om hvordan psykopater organiserer sine “romantiske” relasjoner.
Jeg tenker nok at denne kvinnen var utsatt for verre ting enn meg. Hun hadde nettopp blitt enke og var sikkert mer sårbar enn mange. Men hun var den som på en måte avløste meg. Jeg trodde jeg hadde en kjæreste. Og jeg trodde at han var utro mot meg, med henne. For jeg merket jo at han oppførte seg distansert. En kveld fikk jeg en helt utrolig intuisjon. Som fikk kroppen til å handle instinktivt, uten å involvere hodet. Psykopaten hadde sovnet full i sofaen. Jeg tok telefonen hans og dro hjemover til meg selv. Først et stykke nede i gaten gikk det opp for meg at jeg hadde tatt noen tlf. Da jeg kom hjem, ringte jeg til henne. Fikk da bekreftet det forholdet. Jeg la straks på. Men etterhvert så forstod jeg at hun i likhet med meg, trodde hun var i et forhold med han. Hun var så sikker på det at hun fikk familiemedlemmer av seg til å ringe min familie og lage drama.
Så vi var to kvinner som begge var bombesikre på at vi var i et forhold til P. Samtidig sjekket han opp mange flere. Han var helt sykelig når det kom til sjekking. Han er det fortsatt.
ANOMYM: ja,det har noe med svake grenser å gjøre. Da jeg var ung og traff min P/N var ikke grenser et begrep jeg kjente til. Det handlet om å være forståelsesfull og snill mot mennesker som ikke hadde hatt det så greit. Ordet grenser hadde jeg aldri hørt om. Derfor er bare det begrepet så uhyre viktig i P//N problematikk. Ja, det er noe som heter grenser, og du har rett til å beskytte dem, ikke bare være forståelsesfull.
Anonym: “Jeg trodde jeg hadde en kjæreste”
Haha ja jeg må le, rister oppgitt på hodet. Nettopp dette trodde jeg også, men han begynte allerede fra starten å gjøre ting som gjorde meg usikker. Uansett er det et sikkert rødt flagg når man som du sier – tror man har en kjæreste. Det er ikke normalt å underkommunisere slike ting. Det er normalt helt åpenbart om man har en kjæreste eller ikke, men ikke når det gjelder en psykopat.
Psykopati: Ja det er helt avsindig. Det var jo så mange damer inne i bildet. Når jeg tenker meg om nå, så ringte jeg jo til flere for å forklare at han hadde fått seg en kjæreste nå – jeg trodde jo at han var for unnvikende til å tørre å dumpe de andre. Dette er vel 6 år siden nå. Har ikke tenkt på alt dette igjen før nå, som jeg ser alt i et nytt lys på grunn av ny kunnskap.
Jeg var så sikker på at jeg var suveren over alle de andre damene som svermet for han. Jeg var yngst. Jeg var akademiker. Flott å se på. Men disse tingene betydde sikkert lite – av større betydning var vel min toleranseterskel. Jeg hadde ikke penger. Han er ikke seksuell av seg tror jeg. Men helt avhengig av oppmerksomhet.
ANONYM: Jeg forstår, var veldig ung, lite erfaring og falt pladask for min “spennende helt”, han var populær med mange venner og fant alltid på mye gøy;) ( Det var vel slik han fant mitt “kjernesår” for han sa selv: “du har ikke opplevd så mye” / vel, det hadde jeg jo på min måte, men ikke av destruktive mennesker som er ute etter og ødelegge deg.
Også her handlet det om og være snill og forsståelsesfull mot mennesker, og naiv.
Jeg har lest ” at de vet hva de gjør” de gjør det helt bevisst, uten min fatteevne at noen kan være så gjennomførte onde, at han kom her på døren, involverte seg med vennene mine, og så var det kun en konstruert illusjon av et psykt menneske. Jeg grøsser, hvem var det egentlig som holdt runt meg om natten? Et udyr.
Anonym: “Han er ikke seksuell av seg tror jeg”
Også dette er noe jeg ser går igjen og igjen. Jeg er etterhvert nokså åpen for at psykopater er aseksuelle. De synes ikke å ha noen favorittkropper. De kan gå fra en 20-åring til en 60-åring. Min P gikk fra en mann til en kvinne.
Nina: “Jeg grøsser, hvem var det egentlig som holdt runt meg om natten? Et udyr.”
Godt spørsmål. Det var ihvertfall ikke den du trodde det var. Egentlig var det ingen.
Jeg har i tillegg til erfaring med en P på jobb erfaring fra en romantisk relasjon til en P. Han tok meg med storm og det lignet ingen andre relasjoner. Det ble brudd og så kom vi sammen igjen. Det var et følelsesrush som var helt vilt. Han kommanderte meg til ting på Tlf og jeg lystret. Jeg ble manipulert og ble en annen enn jeg var. Forholdet ble verre og verre og jeg måtte virkelig krype. Jeg turde knapt se på han og overførte makt til han også seksuelt. Han brukte vold og tok bilder og krevde en viss type klær. Men han virket aseksuell. Det forbauset meg veldig. Uansett kom jeg meg ut av det.
Og han kom “tilbake” eller tok kontakt med jevne mellomrom. Skulle drikke kaffe mm. Han ble skilt og ville ha meg. Jeg nølte og han merket nok at respekten og følelsene mine (og redselen) var over. Da ga han seg. Jo en Mail fikk jeg og da jeg ikke svarte på tre dager takket han for seg.
Det aseksuelle og et blikk uten følelser glemmer jeg aldri. Jeg tror han er en farlig mann!
Oslojente: “et blikk uten følelser glemmer jeg aldri. Jeg tror han er en farlig mann!”
Ja det blikket har de jo alle sammen, og antakelig er alle farlige på den måten at de er grenseløse.
Er det nå jeg skal løpe skrikende vekk? er hentet ut av en grøsserfilm.
Han “fulgte etter meg” på ferie, jeg måtte hjemme meg inne i bilen, han var som et dyr-men jeg fortrengte det fort.
Det er som en skrekkfilm mye av det.
Nina: yup.
Leste noe om hjernen her om dagen. Det er ikke svakt av oss dom godtar, men en naturlig reaksjon i mennesket. Det er kjemiske ting som foregår i hjernen når man foreks blir avvist. Det ” lyser” opp samme sted i hjernen som senteret som har med avhengighet å gjøre. Derfor hekt og psykopatisk bånd skapes, og løper etter dem, tross all mishandling og evig mindgames. Man må vri hodet til ikke reagere i dette mønsteret. Dette vet de jo helt sikkert om. Og også derfor badboys er populære..selvom de er engler til sammenligning.
Jeg er så glad for at han “satte meg fri ” ( p egne ord )
Han sa også: “vil jeg ha deg finner jeg deg ” / og han ville inn i relasjonen år senere
Får virkelig håpe han aldri finner meg, jeg går nemlig “under jorden” og følger alle instrukser for 0 kontakt ) så får jeg håpe ikke det skaper et n raseri.
Jeg er ikke overtroisk, men i denne saken håper jeg skytsengelen min passer på meg.
Min p var veldig forførende og seksuell. Men det ble mer og mer sadistisk egentlig, og et maktspill. Ble dominerende osv.akkurat som at ihvertfall skulle ha kontrollen over meg der. Han krevde mer og mer og jeg var ikke komfortabel tilslutt, det ble for drøyt.
Mari: Det er ingen mennesker som utfører vold som en slags spøk. Vold er basert på aggresjon.
Tror du at mennesker som ønsker å kontrollere deg gjør det på grunn av at de er dedikerte tul deg? Hva gjør du delv når du er glad i noen? Kontrollerer alt de gjør og slår dem eller tar kvelertak på dem? Våkne opp nå. Og uansett om han fyren din er P eller ikke, så er han farlig. Er ikke det grunn nok til å begynne prosessen med å velge deg selv fremfor en voldelig person?
Jeg skal ikke sette spørsmålstegn ved det som foregår i hjernen i forbindelse med avhenghet. Mange har opplevd avhengighet. Men hvis man er skrudd sammen på den måten at man får en slags tenning på å bli avvist, må man virkelig ommøblere tankesettet sitt. Det er et gammelt ordtak om at det å gjøre det samme om og om igjen, og håpe på et nytt og bedre resultat, er selve definisjonen på idioti.
Så vi må alle ut av den onde sirkelen. Uansett om det er en syk eller ikke forstyrret partner vi har med å gjøre.
Avhengighet er som kjent farlig. De spillavhengige ødelegger økonomien for resten av livet. Vi som ble avhengige av psykopati har ødelagt våre emosjonelle liv og kjærlighetslivet for resten av livet.
Takk. Jeg har inngått NK. Er helt overbevist om at han er P. Han har alle trekkene og jeg var stadig utrygg og engstelig. Det som skjedde var at han feide det bort og sa det var for tull etterpå. Jeg ble jo redd.
Ja Såklart. Det er bare at det er merkelig tendens, som skyldes kjemi i hjernen vår pluss hjernevasking av p med Mindgames. Det er jo derfor taushetskur virker for dem i starten. Man glemmer hva som skjedde av mishandling fordi man blir redd for å miste p. Farlig som bare det. Derfor jeg skrev det.
Mari: Du trenger ikke unnskylde noe som helst
Ikke hva du skriver her og ikke hvorfor du gjorde sånn og slik med P. Å unnskylde seg for ting er forøvrig veldig vanlig for mennesker som har vært utsatt for følelsesmessig utnyttelse. Du kan slutte med det. Det du bestemmer deg for i ditt liv, står du til ansvar for og skal ikke beklage til andre. Stol alltid på din indre stemme heretter. Psykopatiske mennesker kommer alltid med advarsler. Og på et mer generelt grunnlag så blir folk med svake grenser veldig utsatt for utnytting. Det er en lang vei å gå for å bli hel igjen, så jo før man starter, jo kjappere kommer man i mål.
Selv er jeg fortsatt forvirret over psykopatiske folk i mitt liv. Det nytter ikke å vente på at den forvirringen skal gå over. Det gjør den aldri, ikke 100 prosent hvertfall.
Sitter og tenker en del… Leser fortsatt mye på nett.. Både faglig og blogger.. Kjenner jeg begynner å få mye sterk kunnskap. Jeg sammenligner også mye. Fordi jeg har vært borti to.jeg har satt de i hver sin kategori for min egen del. Men synes allikevel noe spriker til tider. Forstår jo at hver enkelt av de egentlig er litt forskjellige men samtidig så like. Første vil jeg kategorisere som en middels intelligent psykopat. Han andre har jeg plassert som en sårbar cerebral narsissist. Felles for de begge er at de har og er besatt av meg på et høyt nivå. Jeg har fortsatt kontakt med begge, av ulike grunner så er det vanskelig å ikke ha det. Vet veldig godt at dette er imot alle anbefalinger og ikke noe jeg ville anbefalt selv en gang. Men med kunnskapen jeg har nå så har jeg valgt å gjøre dette på min måte. Med den cerebrale narsissisten har jeg nå et slags sykt spill på gang. Jeg ser spillet hans og møter han i det.. Rolig.. For å se reaksjoner osv.. Jeg lærer på en måte av han hvordan han fungerer. Og jeg ser de utroligste ting..bruker litt tid på det så skjønner det ikke er sunt sånn sett men det har gjort meg roligere og jeg føler meg mye bedre. Og tro det eller ei så føler jeg større kontroll en på lenge. For alle de positive følelsene jeg har hatt forsvinner sakte men sikkert ettersom jeg ser hvor ille det er. For det er ille. Får uansett pauser fra det til tider ved silent treatments. Men en ting jeg lurte på nå var ang minner. Narsissisten klarte sist og ta opp ganske konkrete minner fra vår tid sammen som hvor jeg har sittet og hvor jeg har sovnet enkelte ganger og beskrev hendelsene godt. Han har en udsedvanlig god hukommelse på slike ting. Virker som han egentlig husker alt som har vært detaljert i fakta. For meg er det ting som er helt uvesentlig å huske.Jeg har ofte tenkt at han har en fotografisk hukommelse. Og han fungere generelt som en levende PC .. Et meget høyt nivå på allmenn kunnskap. Han har et sinnsykt stort behov for kontroll. Regner med at han prøver å vekke nostalgi i meg ved å nevne slike ting. Men tenker kankskje denne måten å huske ting på avviker litt i forhold til det jeg leser av andres opplevelser? Også lurer jeg litt på, han har jo kartlagt meg detaljert til de grader i forhold til det jeg liker osv. Helt ned til hva jeg liker å spise. Men her endrer jeg meg jo stadig frem og tilbake. Det må vel være forvirrende for han?håper noen kan svare meg litt her.
Det er en spændende diskution , det med grænsesætning. Jeg har haft en rigtig god barndom, syntes selv jeg er god til at markere grænser og jeg er i et job, der også kræver dett
Jeg er dog et meget rummeligt menneske , der godt kan tænke : denne person opfører sig sådan fordi han har det svært og i stedet for at tage afstand, vil hjælpe personen . Hvis det så bliver for meget, trækker jeg mig ud af relationen. Problemet med min P var, at det kom langsomt snigende , det med den underlige adfærd. Jeg var meget opmærksom på., at det var en forkert adfærd og jeg konfronterede ham hver gang. Tilsidst begyndte jeg ligesom at leve mit eget liv det meste af tiden og tænkte, det har ikke noget med mig at gøre, at han opfører sig sådan. Jeg troede ikke jeg tog det ind.
Da jeg tilsidst blev nød til at planlægge min flugt …den psykiske terror blev ekstrem..blev jeg desværre syg, inden jeg kom væk .Dette forlængede min tid med et halvt år mere sammen med P.
Når jeg tænker tilbage syntes jeg jeg satte rigtig mange grænser for P, men også dette slider en op. Jeg syntes jeg var god til at gennemskue ham det meste af tiden, men måske var det bare endnu mere spændende for P og gav ham narcissistisk forsyning , at jeg var så svær at ødelægge….sådan tænker jeg nu.
Jeg tror ikke man kan ha så mange mennesker i livet som man stadig må sette grenser for. Færrest mulig og fjernest mulig skal slike folk være. Jeg må godta å omgås giftige folk i min familie. Men andre skadelige trenger jeg rett og slett ikke ha noen tålmodighet med. Har traumer etter skadelige mennesker og det er mulig jeg må leve med traumene resten av mitt liv. Har blitt flink til å gjenkjenne folk som bare forlanger av meg uten å gi noe selv. Dumpe dumpe! Det var deilig å si nei til en ekstremt giftig “venninne” her om dagen. En kvinnelig psykopat.
Jeg er også opptatt av grenser. Det er noen av oss som utstråler noe mildt og romslig og som får enkelte til å prøve seg, kanskje mer på oss enn på andre. Jeg har aldri vært uten grenser ovenfor andre, og har slett ikke latt meg manipulere til hva som helst, men med et par P/N allikevel for mye. De har holdt på sånn at jeg har sett det nødvendig å ta mer hensyn til dem enn til meg selv. For mye, og ødeleggende for meg selv.
I dag setter jeg ned foten raskere og mer bestemt. Jeg har lært at det er nødvendig. Det finnes typer, ikke nødvendigvis fullblods P/N, som ikke skjønner eller “respekter” annet enn en bestemt og ganske kontant reaksjon. Jeg er den jeg er og verken kan eller vil forandre min personlighet. Likevel har jeg lært meg til å fremstå mer bestemt uten å være ubehagelig. Jeg hater å få mine grenser testet idag. Voksne, normale folk pleier ikke å teste grensene til andre. De går ut fra normal folkeskikk. Den forventningen har jeg. Skuffer folk der unngår jeg dem hvis mulig.
Jeg har det ligesom Mary. Jeg satte mange grænser for min P og det var som om, at det irriterede ham. Han kunne ikke indtage alt af mig. Når han ville have en bestemt reaktion fra mig ( eks. at jeg skulle blive vred over noget af hans opførsel el. lign) så sagde jeg bare ” Nå. Det der er dit eget problem”. Jeg ville ikke være med i noget drama. Engang blev han så rasende og han råbte: Jeg kan ikke finde ud af dig. ( læs: du reagerer ikke som jeg vil have det) Var det mon udfordrende for P eller en reel irritation, fordi det gav minus på opmærksomhedskontoen?
Jeg tror faktisk ikke jeg hadde igjen noen grenser i mitt forhold med P….De ble hvisket mer og mer ut. Når jeg ser tilbake på forholdet så dukker det opp situasjoner som jeg nå tenker “er det mulig at jeg gikk med på det,gjorde det”
Det er ganske sykt…
Noe helt annet. Min P mente at “lommemannen” ikke var skadelig for barn. At de ikke fikk noe varig men av det.. Men at pressen hauset det opp og de som snakket med barna gjorde det “farlig”
Å i de tilfeller hvor far har tatt livet av barn og seg selv,så sa P at det var sikkert ei “gal” eksdame som lagde trøbbel. Derfor ser ikke far noen annen utvei….
Alle som utnytter snille mennesker er jo ikke psykopatiske nei. Med den kunnskapen og erfaringen jeg nå har, setter jeg foten ned raskere enn før. Det er uaktuelt å vente til jeg finner ut om et nytt bekjentskap er psykopatisk, før jeg velger å styre unna. Alle som prøver ens grenser og bryter vanlig folkeskikk er uinteressante for meg i mitt stadig friskere liv. Jeg har også dette handicappet at jeg har vondt av folk som sliter og har tålt mye fra slike. Men å ha problemer er aldri noen unnskyldning for å være ufin, respektløs etc. Ingen unnskyldning for å plage andre. Du og jeg mobber jo ikke andre om vi sliter selv. Fordi vi er normale følelsesmessig sett.
Til deg som er stadig sterkere: Psykopater er veldig forskjellige, selv om de har en del fellestrekk og felles strategier de bruker overfor ofrene. Noen er veldig intelligente. Akkurat som i befolkningen. Har ikke sett noe litteratur på at psykopater er mindre intelligente. Ikke i direkte betydning hvertfall. Så at din har et meget godt langtidsminne er ikke noe oppsiktsvekkende syns jeg.
Om han blir forvirret av de tingene ved deg som er i utvikling og endring, kan jo hende. Lurer litt på hvorfor du undres over det? Jeg tror alle mennesker som kjenner oss syns det er interessant når vi endrer noe i vårt liv.
Apropo kunst- Nå kom jeg på det! Kunst er for å gjøre seg interessant som du skriver. Pluss status og fasade. Dette brukte han som sjekketriks på meg da vi møttes på en fest i et litteratur miljø.
At han hadde nettopp kjøpt nytt maleri og også hadde mye fra før. Han prøvde å imponere med både det ene og det andre den kvelden, med ting han speilet seg i fra meg for å få meg int. i han. Jeg var ikke så lett å imponere så han prøvde seg innen flere felt, film, teater, dansing og at han hadde tenkt til å kjøpe et stort hus i Oslo. At han var sunn og trente det og det osv. Solgte seg inn ja.
Der kom vi inn på tematikken om psykopater som beskytter andre psykopater. De skjønner ikke at folk har følelser. De tror folk er maskiner. Løp. Løp. Løp fortere. Forsvinn fra hans/hennes radar.
Til Psykopati: ja en grusom måte å tiltale noen. Du er jo vår redning da. Så jeg fikk lyst til å skrive en melding til deg som bare er en takk for det du gjør. For fritiden du bruker på dette. For du hjelper så mange. Du står støtt og fint. Takk for at du er du. Gode menneske.
Folkens det kommer bedre tider. Les hverandres innlegg. Det er ganske ille.
Beklager til alle kommentatorer for den dårlige oppfølgingen fra min side, jeg har datatrøbbel for tiden.
Ja det er ille.. Jeg har nok ikke “våknet” helt opp ennå. Forstår ikke helt hvordan han kan ha vært sammen med meg i så mange år ikke investert noe i forholdet..Å måten han har behandlet meg på.Men jeg begynner å se at det jeg har vært i er forferdelig.
Jupp, det er ille. Men det var ingenting og utsette på min prins charming i starten 😳
Hadde de vist sitt sanne jeg i begynnelsen så haddd vi aldri i verden gått inn i noe forhold med de. De er “sjarmerende” i starten.
I mitt tilfelle så så alle rundt meg at dette ikke var en “god” person. Ingen av mine venner eller familie likte han. De sa de merket det var noe som ikke stemte med han.Å de advarte meg mot han. Men jeg var “blind”
Anonym45. Så bra du opprettholder NK og får et liv uten en slik destruktiv kjæreste. Hold ut! 😀
Jeg har blokkert P på sosiale medier. I tillegg har jeg slettet min egen facebookprofil og Instagram. I pausa på jobb i dag skulle jeg inn på nett,safari.. å da jeg åpnet opp safari kom Twitter siden til P opp. Jeg vet ikke hvordan det kunne skje,for jeg har ikke søkt opp han på mange uker. Å slettet blogg og sider jeg har vært inne på.
Jeg fikk en voldsom reaksjon. For jeg så bilde av P. Jeg skalv,det prikket og jeg ble helt utafor. Begynte å gråte. Vi var fler på pause,men jeg klaret ikke styre reaksjonen min. Hatt denne reaksjonen ett par ganger før,for noen uker siden. Er det normalt å reagere sånn,og hvor lenge kommer jeg til å reagere sånn?Hva skjer om jeg skulle treffe på P?
7 uker med NK nå…
Anonym45: godt gjort. Husk å belønne deg med en liten ting eller hendelse for hver fullførte uke med NK.
F.eks. kan du se deg ut en liten ting du ønsker deg, pris 200-500 kroner, som du vil kjøpe hvis du fullfører enda en uke med NK. Den dagen som uken er fullført så kjøper du gjenstanden samtidig som du sier til deg selv “dette har jeg fortjent”. Etter en stund kan du øke prisen til 1000 kroner per premie men være nødt til å fullføre en hel måned med NK for å “vinne” den. Slik kan man gjøre NK litt mer innbydende.
Psykopati.
Men reaksjonen min er “normal”?
Forferdelig vondt,for en er satt ut resten av dagen. Å en er så nære ved å kontakte P for å få ett svar å lindre smerten….
“Tell på facebook?”
Grunnet sen forståelse om at tidlligere kjøreste er ps og derfor senere kontakt begge veier( fikk en a ha opplevelse og lettere sjokk over “min store kjærlighet” som ikke var;) har fbook vært merkelig, han forventer tydligvis mer kontakt fra min side, siste han la ut er en video av en guru som forteller omverdenen at hvorfor skal mennesker defineres som gode eller onde? og at det inni oss var det vi var, og at svaret lå i deg selv, i deg.
Lurer på om p kommuniserer over noe her.
Anonym45: ja det er den.
“Forferdelig vondt,for en er satt ut resten av dagen.”
Det er derfor NK er så omfattende, inkludert å se bilder. Men av og til skjer det uforberedt og da er reaksjonen desto sterkere. Det blir som å se sin “morder” gå løs på gata.
Nina: Dette lyder som delvis en tell, delvis en manipulasjon og delvis en test.
Mange psykopater vet ikke at de er psykopater eller narsissister, men de fleste vet at de gjør onde gjerninger. Dette lyder som en psykopats forsøk på å unnskylde seg eller sågar glorifisere seg selv. Han legger det ut på sosiale medier for å teste sine bekjentes reaksjon på utspillet.
Jupp, men han fikk intet svar.
Så da legger han ut “den vanlige propagandaen” for og fremstille seg som ” et godt menneske ” ( fisking etter komplimenter og fremhevelse av seg selv ) …
Når de holder på slik ( og også “fremstår som så normale for tidligere venner” er det fort gjort og tvile på seg selv, tror det kalles kognitiv dissonsians.. MEN heldigvis vet jeg bedre, har skrevet nøyaktig ned det han utsatte meg for, og det er sider ikke alle har sett.
Han har ikke tatt kontakt, men regner med han følger med. F blir slettet når jeg reiser på ferie langt bort fra Norge, man vet jo aldri reaksjoner, mest sannsynlig får jeg ingen, heldigvis!
Takk for at du svarte! 🙂
Hørt på 40 videoer til assc Direct hittil. Lærer mye der også, pluss hjelper å minne seg på og komme på alle eksempler. Min P aksepterte ikke at jeg ikke tålte rødvin foreks, og mente det bare var tull, og jeg var sær og fnøs av det. Han insisterte på at jeg skulle tåle det, og ga seg aldri. Mine behov ble jo aldri tatt alvorlig. Tenk å måtte ha kontroll over det også! Hjelp. En viktig ting jeg har lurt på var også hvorfor jeg aldri kunne reagere på dårlig oppførsel engang, det var for å vri min virkeligheten, holde meg under, jeg skulle bare akseptere all dårlig oppførsel og bare være glad for at han var med meg. Ikke gjøre motstand, og bare gi og gi, aldri få. Pluss at mine følelser ikke var viktig, for å oppnå optimal kontroll over meg. I tillegg sint om jeg ikke ble vippet av pinnen. Pluss såklart tok alt som kritikk om jeg sa fra. Tror han var ytterpunktet på kontrollfrik. Sa aldri unnskyld heller, bare første gangen. Det er også drøyt, å ikke gidde si engang, for å insisterte på at jeg var den sensitive og gale. At han hadde rett til å være kjip, og tøyde grenser. Kverntanker letter litt etter flere måneder nå. Noen uker med NK nå. Hjelper komme ut av tåka og se litt ned på dem. Så patetisk å måtte ha oppmerksomhet og beundring fra alle konstant. Gjennomskuet oppførselen mer og mer, og den er så teit å ikke kunne slå seg til ro.
MARI: Jeg syns han høres ut som en vanlig psykopat. De sier aldri unnskyld og samtidig mener det, de er altfor selvrettferdige til å beklage noe, for i egne øyne har de alltid rett. Det er ikke plass til andre menneskers perspektiver og følelser. Det du skriver minner meg om flere jeg kjenner. I starten kan det virke som ren dumskap og ignoranse at han for eksempel ikke forstår/aksepterer allergier, men det handler om manglende respekt for andre rent generelt. Denne mangelen på respekt får mange rare utslag. En P/N jeg kjenner prøvde å bestemme når jeg skulle spise. I en relasjon med en P/N er det kun plass til denne personen, derfor blir man også sliten av å være sammen med dem.
Anbefaler denne, god oversikt over taktikker de bruker. Jeg fikk alle disse manipulerings taktikkene konstant nesten.
https://www.youtube.com/watch?v=F7NBCA2GmY4
Takk for bra kommentar! Tenk at de er sånn. Ja han her også skulle bestemme når jeg/vi skulle spise osv på ferier etc. Og kommenterte nedlatende til hva jeg spiste på en hotell frokost. Han syntes ikke det var sunt nok etc. (jeg er ganske så sunn) Pluss småting kommenterte han, bare jeg flyttet litt på en lampe, osv. Total kontrollfrik.
Det har vært ei veldig vond og tung uke. Er så på nippet til å kontakte P for å høre om han er sur,sint,å hvorfor han ikke gir no livstegn osv… Samtidig så vet jeg at jeg ikke kan kontakte han. Jeg har nå klart 7 uker med NK,så hvorfor blir det ikke lettere?
Ikke gjør det,du har kommet over det verste. Vær glad du ikke hører noe. Ta en dag av gangen. Jobb med å få selvdrevet opp, og tenk hvor idiot han er som bare har sabotert dere. Umulig å leve med en som ikke samarbeider.
Kjære anonym…. Vit at du ikke er alene. Du føler samme sorg, som meg…. Jeg vet at det jeg sier nå ikke er noen trøst, men jeg sier det fordi det er greit å vite at har du vært sammen med en ordentlig P, så kan dette ta laaaaang tid. Som nevnt av forfatter mange ganger, så er en P og opplevelsene vi fikk av han, ikke mulig å slette fra “harddisken” vår. Men sorgen blir mildere etter hvert……. Jeg har nå vært uten min P i ett år, og er fremdeles veldig lei meg og savner min P på en merkelig, nesten syk måte… Jeg kjenner ikke meg selv igjen, i forhold til den tristheten jeg føler.. Jeg er normalt sett ikke et trist menneske i det hele tatt…… Så kjære anonym45, dette tar tid!! Og fordi vi ikke skjønner så mye av bruddet, hva som skjedde i relasjonen og hvorfor vi har latt oss gjennomgå dette, samt at vi aldri får vite svaret fra den som kanskje vet… , nemlig P…, ja så blir det ikke lettere med det første… 7 uker er ingenting… Stålsett deg desverre på at det triste kan vare i mange år til….. Men håper du lærer å håndtere det bedre på sikt…. Husk å ta vare på deg selv og alt det gode du står for….. Klem fra meg………,
Anonym45: jeg tenker det er du som kutter ut han. Ikke motsatt. En P vil jo behandle deg dårlig for å få forsyning. Jo dårligere du har det, jo bedre har han det. Tenk på deg selv nå og gjør ting som bygger deg opp. 🙂
Jeg er nå på 3 året ute av et ekteskap som varte i over 30 år. Det har ikke vært lett, opp og nedturer. Jeg har lest og analysert, sett YouTube og hatt psykologtimer. Hvorfor blir det ikke bedre? Hvorfor føler jeg sånn uro? Jeg hadde uro under hele ekteskapet. Ville så gjerne være nær han men ble på en måte holdt på en armlengdes avstand. Eller var det meg som var så usikker? Jeg begynner å lure på om han hadde vært annerledes dersom jeg ikke hadde følt meg så usikker og ikke noe verdt. Hadde jeg kunnet elske meg selv hadde jeg kanskje hatt det bedre. Etter refleksjoner har jeg også funnet ut at jeg kanskje er en people pleaser. Har også ved nye kunnskaper funnet ut at min mor nok var en vanskelig person, uviss om hun var en p/n. I alle år prøvde jeg å gjøre henne til lags men det var aldri bra nok, kjærlighet fikk jeg av pappa men aldri henne. Begge er død og er kanskje litt glad for at jeg ikke visste hva dette var men gjorde bare mitt beste. Visste ikke om dette tema og ønsket bare at andre og meg selv hadde det bra. Kanskje det hele er min skyld? Finner feil på meg selv hele tiden og har isolert meg.
Marerittet tar jo ikke slutt. Kanskje noen andre har noen erfaring med selvbebreidelse så lang tid etter?
Har også vært redd for at det kanskje jeg som er psykopaten? Har jeg vært vanskelig kanskje? Jeg har nok mine feil og blitt sint når jeg ikke har fått bekreftelse eller forståelse. Har båret en tristhet inni meg. Huff dette er så vanskelig og jeg går med kvernetanker. Har prøvd mindfullness men finner ikke ro og strever med å akseptere og er ensom. Heldigvis har jeg kontakt med begge barna og barnebarna, noe han ikke har. Han har bare kontakt med den ene.
Psykopati:
Hva skjer med en om en kontakter P etter så lang tid med NK? Jeg har ikke tenkt å kontakte han,skal kjempe videre.
Svar til deg over : se Meredith Millers videoer, de kan hjelpe deg til og forstå. Det er pga traumabond. ( søk på inner intergration )
7 uker med NK er ikke lenge.. Men første gangen på 8 år og alle brudd at jeg har klart å la vær å kontakte P på så lenge. Før har det gått ett par dager bare. Men da ble jeg alltid møtt med taushet i mange uker før han svarte meg. For det er ikke første brudd,men første gangen at jeg har bestemt meg for at nå er det nok.
Men jeg er å veldig lei meg,å jeg savner å være med han. Samtidig vet jeg å at jeg kan aldri se snakke eller høre P no mer.. Så det er en forvirrende tilstand.
Mange ganger i forholdet sammenlignet jeg meg selv med andre kvinner. For hadde jeg vært som hun eller hun så hadde P sikkert behandlet meg annerledes. Å mange ganger så tenkte jeg at nå skal jeg være sånn og sånn når vi treffes for da blir det så fint. En tenker hele tiden på hvordan en skal være for å ha en fin dag og”redde”forholdet. For en tenker å mye på når blir det slutt denne gangen. Forferdelig slitsomt. Slapper nok aldri helt av i forholdet med ett sånt menneske. Å det er når en har innført at en ser litt klarere hva slags forstyrret menneske det er..
Takk for kommentarer❤️Her inne er det mennesker som forstår hvordan en har det. For det er vanskelig for de som ikke har opplevd typen selv og forstå hva det har gjort med oss.