La oss snakke om merkelige og underlige ting som psykopaten og narsissisten gjør; ting som kan være vanskelige å plassere og som ikke nødvendigvis har med kjente psykopatiske trekk å gjøre. Ikke nødvendigvis skremmende eller voldelige ting. Ikke engang ting som de fleste psykopater gjør, men adferd som får deg til å heve øyebrynene og spørre “hva skjedde egentlig nå?”.

En p/n gjør disse tingene hele tiden. Hvis man har en nær relasjon, så slutter man dessverre å reagere på alt. Tilvenningen ødelegger terskelen for hva som overrasker eller sjokkerer oss. Men fortsatt, selv etter lange relasjoner med p/n, så gjør eller sier de ting som får oss til å bli både fascinert og sjokkert over deres adferd.

Dagens tekst er ment å oppmuntre til debatt i kommentarfeltet. Fortell andre lesere hva du har opplevd, slik at vi kan lære av hverandres erfaringer men også more oss på psykopatens bekostning. For deres adferd er ikke bare skummel, den er også latterlig.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Jeg vil begynne med noen eksempler.

–Stirrer på deg når du sover. Jeg har ikke selv opplevd dette (eller det vet jeg jo ikke, for jeg har sovet). Men jeg har hørt flere objekter fortelle om at de kan våkne av at p/n stirrer på dem. Det kan være midt på natten, eller under en lur på dagtid. Når p/n så oppdager at objektet har våknet og oppdager at de blir stirret på, så har p/n respondert forskjellig. Noen ser hurtig vekk og later som om de aldri stirret, mens andre fortsetter å stirre, tilsynelatende blottet for forståelse for at det er upassende og merkelig.

Årsak? Vanskelig å si.

En p/n sover lite. Det er faktisk vitenskapelig bevist. De sovner umiddelbart og våkner tidlig. De trenger ikke mye søvn, antakelig fordi de aldri opplever emosjonelle inntrykk – inntrykk som gjør at vi andre “normosensitive” trenger hvile til å prosessere opplevelsene. Så kanskje sitter de bare og venter på at også du skal våkne fordi de kjeder seg, og håper at de kan stirre deg våken?

En annen, litt mer skummel årsak, kan være at de studerer deg. Husk at de er ikke som oss, de bare later som. De er rovdyr. De betrakter også oss som en annen rase, og da helst som byttedyr. Når du sover, så får de endelig muligheten til å studere deg nøye, uten å måtte vike blikket for at du ikke skal mistenke noe.

–Reiser seg og går midt i en samtale. Dette har jeg selv opplevd, flere ganger faktisk. P/n kan reise seg og gå midt i en opphetet diskusjon. Først tror man at de reiser seg for å strekke på benene, eller for å hente kaffe på kjøkkenet. Man blir derfor litt paff når de faktisk forlater rommet og ikke kommer tilbake. De snur ryggen til deg og går, mens du er midt i en setning eller en forklaring. Det kan som sagt være i en opphetet diskusjon, men også i hva de fleste vil kalle normale samtaler. Det er både respektløst og nedlatende å forlate noen på den måten, men først og fremst er det sjokkerende.

Hvorfor gjør p/n dette? Som regel gjør de det når de ikke liker samtaleemnet. Kanskje er de i ferd med å bli avslørt i noe. Kanskje går de bare lei og mangler det moralske kompasset som gjør at vi andre blir værende til motparten har snakket ferdig. Hvem vet.

–Kommer med forslag, for så å drepe sine egne forslag. En p/n kan få idèer, faktisk også gode idèer og løsninger. Men så snart du kjøper idèen og samtykker, så venner de seg mot sitt eget forslag og snakker det ned. Følelsen man sitter igjen med er “dette var rart, det er jo deres forslag som de for fem minutter siden selv foreslo”. Likevel ender de opp med å argumentere mot sine egne forslag.

Årsak? Vi snakker om en psykopat, det har antakelig ingen logisk årsak. Men det kan handle om et behov for å kverulere, og da er kveruleringen viktigere enn å finne løsninger eller hvem som “eier” løsningene. Derfor kverulerer de også på sine egne idèer.

Har du videreutviklet og ekspandert deres idè, fordi du likte den? Da er det i deres hode ikke lenger deres egen idè, og de vil slå ned på den.

–Du kan sitte med en p/n i timevis, uten at ett ord blir sagt. Samvær med en p/n kan være svært tungt, også når de ikke saboterer eller kalkulerer, men bare sitter der. For det er hva de gjør mye av tiden. De bare sitter der, uten å si noe, og det virker ikke som at de synes det er unaturlig eller ubehagelig. Du derimot, har sosiale antenner og merker når det er passende å tie, og når det blir underlig å være taus. Det handler ikke om å skravle hele tiden, men å anerkjenne at det er andre mennesker i rommet. Psykopaten derimot, kan stirre tomt ut i rommet som om du ikke er der. Som en robot som har gått i dvale.

Årsak? Psykopaten er egentlig gørrkjedelig. De er helt tomme innvendig. De vet at de gjentar seg selv hele tiden. Det er derfor primært mennesker som kjenner dem godt, som opplever denne underlige og lange tausheten, det vil si de aller nærmeste. Psykopaten har ingenting å tilby. Når det samme er sagt hundre ganger, så er det akkurat som om de vet at de likegodt kan tie.

En annen årsak kan være at de ønsker at du skal stå for snakkingen. Kun du skal utlevere deg, og forsyne dem med informasjon som de senere kan bruke mot deg. Selv så vil de fortelle minst mulig, for å beskytte seg selv, slik at du ikke skal kunne ha noe på dem hver gang det kommer et oppgjør.

Hva som er sikkert, er at samtaler med p/n er kjedelige og overflatiske. Har de ingenting å snakke om fordi de aldri reflekterer? Er de kyniske og holder tilbake mest mulig informasjon om seg selv? Antakelig begge deler.

-Ekstrem ubesluttsomhet. Ofte om irrelevante ting, som hvor man skal spise (hvis man skal spise ute). Man kan gå i timevis for å finne en restaurant som passer psykopaten. Og man rekker å bli sulten og grinete innen de finner et sted de er fornøyde med.

Men er psykopaten vinglete? Nei, det handler ikke om vingling. På andre områder kan de være svært besluttsomme. De kan bruke lenger tid på å velge en restaurant, enn de bruker på å kjøpe et nytt hus.

Årsak? P/n elsker å avvise gode forslag. De finner noe feil ved alt, og skal ha siste ordet. Du blir sur underveis, og å få deg sur kan være et mål i seg selv. Da blir resten av dagen ødelagt for deg, men reddet for dem, for de har klart å skape dårlig stemning og får masse deilig narsissistisk forsyning av det.

Psykopaten er impulsiv av natur. De har ikke lidenskap for noe. Derfor har de heller ingen preferanser, eller – i tilfellet spisesteder – noen favorittrestaurant. Ingenting er viktig for dem, annet enn å leke med objektet. De kan bryte ut “jeg elsker sushi!” og “dette er det beste stedet jeg har spist!”, for så aldri å nevne verken sushi eller stedet igjen. Når du på et senere tidspunkt foreslår å gå tilbake til stedet som de syntes var så fantastisk, så bare trekker de på skuldrene og sier “vi kan godt gå et annet sted”.

–Fobi mot hevede røster. Objektet blir hele tiden hysjet på i offentlige settinger, spesielt når det kanskje er i ferd med å fortelle noe og nærme seg et poeng, og bedt om å “senke stemmen”. Det er nesten som om man må hviske til psykopaten for å ha en samtale. Det vanlige mennesker oppfatter som engasjert samtale, oppfatter psykopaten som roping.

Årsak? Igjen, usikkert. Kanskje er det for at objektet skal føle skam. Kanskje vil psykopaten hindre objektet i fullføre sitt resonnement, for å skape sinne og frustrasjon hos objektet. Hva hadde vært bedre forsyning enn om objektet mistet besinnelsen i full offentlighet?

-Sykelig opptatthet av gjenstander. En leser fortalte meg at hun i voksen alder brøt kontakten med sin mor – som hun antar er en narsissist. Hun har fortsatt begrenset kontakt med faren. Og via ham kommer av og til litt informasjon om moren henne for øret.

Da kvinnen var ung og flyttet inn i sin første leilighet, så ga moren henne et servise i innflyttingsgave. Kvinnen fortalte at som voksen så var serviset den eneste gaven av en viss størrelse som hun noensinne har fått av moren. Ifølge moren var serviset “veldig dyrt” men kvinnen er usikker på hvorvidt dette er sant. For henne var det ikke noe spesielt unikt ved serviset. Det holdt lav/medium kvalitet og med et uinteressant mønster. Men hun beholdt det og tok det også i bruk når moren var på besøk, for å slippe å forklare hvorfor serviset ikke var fremme.

Da bruddet med moren var et faktum, så ryddet kvinnen gradvis bort serviset. Det var i ferd med å bli gammelt, og kvinnen hadde aldri likt serviset spesielt godt. Nå trengte hun heller ikke lenger frykte at moren ville etterlyse serviset, ettersom moren ikke lenger var gjest i huset.

Men via faren fikk kvinnen vite at moren stadig maste om serviset. “Har du sett serviset når du er der?” spør moren ham etter han har hatt samvær med datteren.

Jeg tenker et par ting om denne historien. For det første så har moren mistet kontakten med datteren, noe som for normale foreldre ville være svært sårt. Men moren er mer opptatt av et servise hun ga datteren for tyve (?) år siden enn å forsøke å reparere relasjonen. Dette er selvfølgelig ikke adferd til en sunn mor.

For det andre så blir en gave fra en p/n aldri helt din. Du har ikke råderett over gaven, kun bruksrett. Du kan ikke gjøre hva du vil med den, og en p/n vil med jevne mellomrom etterlyse gaven, slik at du må sørge for å ha den utstilt i ditt hjem – også selv om du ikke liker den. Det er ikke uvanlig for en p/n å kreve gaven i retur, hvis du på et eller annet vis mishager dem.

Din tur 🙂

Kjære lesere. Det er juni og spleismåned!