Kan Gudstro hjelpe i selvbehandling av traumatisk stress?

Dette spørsmålet ble stilt i et middagsselskap jeg nylig deltok i.

Tidligere har vi diskutert hvorvidt mindfulness kan hjelpe mot traumatisk stress. Mange av leserne er opptatt av rehabilitering etter psykopaten og hvordan den kan forløpe raskt og mest mulig smertefri. I den anledning er gode råd dyrebare.

Den postpsykopatiske rehabiliteringen er av eksistensiell art. “Eksistensiell” kan defineres som vitenskapsbasert psykologi med et stort islett av åndelighet, enten man er religiøs eller ei. De eksistensielle spørsmålene dekkes ikke, eller kun delvis, av vitenskapen. Det kan dreie seg om ting som livet etter døden, sjelesorg eller meningen med livet.

Fordi vi nå skal diskutere religiøse behandlingsmetoder så vil jeg komme med en advarsel. Den første tiden etter psykopaten er man forvirret, fortvilet og desperat. Det frarådes å kaste seg inn i lettkjøpte fristende bevegelser eller sektvirksomhet. Alle menigheter som går offensivt fram og misjonerer for deres virksomhet skal man passe seg for. De promoteres ofte av karismatiske predikanter og medlemmer som selv enten er psykopatiske eller hjernevasket. Gudstro er først og fremst en relasjon mellom deg og Gud, ikke mellom deg og menigheten. Fellesskapet med en menighet kan være verdifullt, men er sekundært til din personlige tro.

Jeg forholder meg i denne teksten til kristendommen, men det er selvfølgelig opp til hver og en som leser å forholde seg til den religionen de føler de tilhører. For mange av oss er Gudstro fjernt og fremmed. Vi er barn av tiden og religion er noe som hører fortiden til. Bibelen kan ikke lenger brukes til noe, annet enn å kaste glans over høytidene. I høytidene “koster vi på oss” å føle oss litt åndelige og høytidelige, men i hverdagen passer ikke gudsdyrkelse inn i våre liv.

Det kan føles som et tilbakeskritt, et nederlag eller pinlig å erkjenne at man er, eller ønsker å bli troende. Det passer liksom ikke inn i den opplyste tiden vi befinner oss i.

Men spør deg selv, kan vitenskap og religion overhodet ikke kombineres? Er religiøsitet det samme som å avskrive vitenskap, at man ikke lenger tror på det beviselige og målbare eller det menneskeskapte? Det ville i så fall være merkelig, for vitenskapen er full av oppdagelser man ikke kan se med det blotte øyet, som for eksempel atomer og virus.

Det er intet i veien å tro på noe man ikke kan se. Bare fordi man aldri har sett Gud i menneskelig form, betyr ikke at han ikke finnes. Gud trenger heller ikke være en “han”. Ikke engang en “hun”. Gud kan være “det”, for eksempel naturen som omgir oss. Mange får åndelige opplevelser av naturen, fordi de føler seg omgitt av noe som er større enn dem selv. Åndelighet er ikke noe hokus pokus. Har du merket hvor mye lettere løsninger og optimisme kommer når du er i fysisk aktivitet, for eksempel når du går en tur i skogen? Det er fordi bevisstheten løftes opp på et høyere nivå når vi bruker kroppen og naturen. Kropp og sjel henger sammen. Fysisk bevegelse stimulerer sinnet. Naturen fungerer som en ytterligere oppkvikker. Åndelighet kan derfor med fordel kombineres med naturopplevelser. Og det er nettopp hva Gudstro er; at det finnes noe der ute som er større enn oss selv. Denne erkjennelsen gjør ikke at vi selv blir mindre eller betydningsløse. Tvert imot, erkjennelsen får oss til å vokse. Det betyr at bagateller som rir oss blir mindre viktige og bevisstheten heves ett eller flere hakk. Vi slutter å se ned på våre føtter, men løfter i stedet blikket mot himmelen. Vi ser et større bilde en vår egen, lille situasjon.

Kristendommen beskjeftiger seg med mye av det vi opplever i rehabiliteringen etter psykopaten. For eksempel;

-Kampen mellom det gode og det onde.

-Ensomhet og fremmedgjøring.

-Tilgivelse.

-Tunge følelser som desperasjon, håpløshet og raseri.

-Karma.

-Kjærlighet. 

-Psykopati. Det figurerer faktisk flere psykopatiske skikkelser i bibelen, og de blir korrekt beskrevet, selv om ordet “psykopat” ikke brukes.

Bibelen bør leses som en klok bok med mye livsvisdom. Den skal ikke tolkes bokstavelig. Det er sistnevnte som skaper fanatisme og er roten til mye maktmisbruk opp gjennom tidene. Dette har gitt religion et dårlig rykte og en vond bismak.

Problemet med det morderne samfunnet er etter mitt syn at vi har fjernet oss for mye fra det åndelige. Vitenskap og opplysning har gitt oss mange forklaringer og svar som tidligere ikke fantes, men lite trøst. Du merker det når en krise rammer deg hardt, som for eksempel møtet med psykopaten. Du får svar på ting du ikke tidligere forstod, et kriseteam på ti personer kan stå klare på en halv time for å fortelle deg at «nå er du i akuttfasen, den vil vare fra åtte timer til tre døgn, så vil du få det bedre og gå over i neste fase», men du føler deg ikke trøstet. Sjelen er ikke tilfredsstilt. Den finner ikke ro. Vitenskap kan ikke hjelpe deg. Åndelighet gir oss en trøst som forskning ikke kan gi.

Det lyder som jeg ser intet negativt ved Gudstro. Og sannheten er at jeg er positivt innstilt, men ikke udelt. Husk at mye i bibelen, spesielt i det nye testamentet, er naivt og noe vi etter psykopaten vet er uklokt. For eksempel “vend det andre kinnet til” og “vær mot andre som du ønsker at de skal være mot deg”. Dette vil ikke gavne oss i møtet med en narsissist eller en psykopat. Hvis du vender det andre kinnet til en psykopat, så vil han/hun slå til du er hudløs, og nyte hvert sekund.

Husk at Jesus var menneskelig, med menneskelige svakheter. Han tok ikke høyde for at psykopater og narsissister fantes, og trodde – som vi selv gjorde – at andre mennesker fungerer og resonnerer som vi gjør. Fordi han selv følte skam, så trodde han at alle var tilbøyelige til å føle skam. “Vend det andre kinnet til” var noe han levde etter, fordi han trodde at det ville få overgriperen til å føle skam over å slå. Men han tok feil. Ondskapen er skamløs.

Min personlige tro har ligget der latent siden jeg var barn, med en oppvekst i bibelbeltet. Den har ikke alltid vært nært tilstede. Jeg har aldri vært en praktiserende kristen. Men den har vært tilgjengelig når jeg trengte den som mest. Men hvordan kan du finne Gud hvis du er et barn av naturvitenskapen og forskningsbasert kunnskap? Hvordan vet du at «han» er der? Du må være søkende og åpen. Du kan være kritisk, men ikke skeptisk. Skepsis fungerer avstengende.

Det sies at Gud kommer når du trenger ham. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Det dukker ikke opp en mann i kjortel med stav og skjegg, når du treffer veggen og ligger nede for telling. Gud åpenbarer seg ikke slik. Gud er de kreftene som av en eller annen grunn løfter deg opp når du har en tung dag. Det kan være snakk om den ovennevnte åndelige opplevelsen i natur og aktivitet, eller i form av en nabo som sier noen kloke ord akkurat da du trengte dem. Det kan være musikk, en sangtekst eller poesi, som gir deg en «eureka» opplevelse. Det kan være arven du fikk da du desperat trengte penger, eller din egen viljestyrke når du trenger å dra deg selv opp av en hengemyr. Alle opplever dette av og til, uansett hvor religiøs du tror du er. Hvis du ikke finner, så spør deg selv hva du egentlig leter etter. Åndelige veiledere kan hjelpe deg. Oppsøk en prest hvis du er nysgjerrig på denne siden av deg selv, eller hvis en terapeut ikke klarer å hjelpe deg fullt og helt.

Jeg tror den aller største fordelen ved å ha Gudstro, er at man slutter å føle seg ensom. Hvis man har tro i hjertet, så går man aldri alene. De kristne føler at Gud hele tiden er med, slår følge på livets vei og passer på. De takler derfor utfordringer med en forunderlig grad av fred og sinnsro. De slutter å overanalysere; “det er Guds vilje” alternativt «naturens gang» eller «tilfeldighetenes luner». Ofte er det enkle det beste. Kanskje man derfor ikke bør forkaste gudstro hvis man fortsatt sliter etter psykopaten. Kanskje religion har noe for seg, i kombinasjon med mer forskningsbaserte tiltak?

Husregler for bloggen

  1. Her lærer vi om de offisielle kriteriene for psykopati og narsissisme, men også de uoffisielle, de som fagfolk og behandlere ikke nødvendigvis kjenner til hvis de aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist. Mange av psykopatens kjennetegn er synlige kun for primærobjektet og skjult for alle andre. Selv om mange kjennetegn ikke er offisielle så er de ikke mindre viktige. Dere som aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist kan glemme å kverulere her, dere vet ikke bedre enn oss. Men dere er velkomne til å lese bloggen, delta i diskusjoner og lære.
  2. Vi kan korrigere hverandre men vi dømmer ingen. Vi støtter hverandre og tenker over hvilke ord vi bruker innen vi skriver dem.
  3. Vi kommenterer aldri under fullt navn.
  4. Vi forteller om våre personlige erfaringer med psykopater og narsissister. Dette innebærer nødvendigvis detaljerte beskrivelser av oss selv og psykopaten. Vi gjør det for å lære og forstå, men vi sverter ikke og vi navngir ikke.
  5. Når bloggforfatter svarer på kommentarer, så gjøres det på en slik måte at alle kan ha nytte av svaret. Det betyr at svaret ikke nødvendigvis er tilpasset den som spør. Når brukere svarer hverandre så er det opp til dere hvordan dere vil gjøre det.
  6. Psykopater, narsissister, flygende aper, troll og andre giftige mennesker er ikke velkomne på bloggen. Dere vil hurtig bli avslørt og utestengt.
  7. Det vil aldri bli oppfordret eller oppmuntret til noe annet enn NK med en psykopat eller narsissist. I enkelte tilfeller er det forståelse for at NK er uoppnåelig, men ingen vil få støtte til å bli værende i en relasjon med en psykopat når det er fullt mulig å gå. Derimot støtter vi dem som ønsker å gå men som ennå ikke har klart det.
  8. Denne bloggen handler om psykopater og narsissister. Den er opptatt av korrekt bruk av disse betegnelsene. En person er ikke en psykopat kun fordi han/hun har behandlet deg dårlig, fordi han/hun er kriminell eller fordi du ikke liker vedkommende. Men psykopater finnes og det spiller ingen rolle hva diagnosen kalles for øyeblikket. Bloggen handler ikke om andre forstyrrelser enn disse, da andre forstyrrelser innebærer en helt annen opplevelse for de som står den forstyrrede nær.
  9. Vi er ikke opptatt av kjønn eller etnisitet på psykopaten, for psykopater finnes i alle utgaver. Vi er heller ikke opptatt av type relasjon; en psykopatisk venn kan ramme objektet like hardt som en partner, slektning eller kollega.
  10. Henvendelser til bloggforfatter skal skje på mail; [email protected] Dessverre er det ikke alltid kapasitet til å svare men alle henvendelser blir lest og ingen blir glemt. Bloggforfatter ber om forståelse for at han har et aktivt liv ved siden av bloggen, med full jobb og hund, og at alt arbeid med bloggen skjer på fritiden og etter evne.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg