Kroppen forteller oss mye.
Antakelig mye mer enn vi tar til oss.
Kroppen husker alle tidligere traumer og krenkelser, og advarer oss når vi er i ferd med å utsettes for nye.
Vi kan tjene mye på å lære oss å stole på fysiske advarsler, ikke kun de mentale.
I nærheten av ondskap så vil magen knyte seg, musklene spenne seg eller vi får “tåkehjerne” og klarer ikke lenger å tenke klart.
Dette opplever vi når vi er i nærheten av psykopater og narsissister, også psykopater som vi møter for første gang. Vi har kanskje ikke klart å plassere dem rent mentalt, men kroppen “vet” før psyken gjør det, og magen vil knyte seg på et tidlig stadium i bekjentskapet.
Forestill deg at du er i en forsamling for første gang. Du kjenner ikke de andre deltakerne i forsamlingen, eller kanskje du kjenner kun en eller to. Men tidlig merker du deg en person som er spesielt høyrøstet og har et ubehagelig blikk. Rent mentalt har du ennå ikke vurdert vedkommende som en p/n. Det er altfor tidlig. Men allerede vegrer du deg for å se vedkommende i øynene, fordi det føles ubehagelig. Du begynner også å legge lokk på deg selv i form av beskyttelse. Du føler du ikke kan tale fritt, og du blir meget selvbevisst. Du ønsker ikke å tiltrekke deg denne personens oppmerksomhet, og transformerer deg instinktivt til en anonym grå mus, i håp om at du skal falle utenfor vedkommendes radar.
Samtidig skammer du deg litt over din egen reaksjon. Til tross for din kunnskap om psykopati, så synes du det er altfor tidlig å dømme vedkommende. Du avskriver din reaksjon som overdrevet, som PTSD og paranoia.
Men er det paranoia?
Det er jo umulig å si for sikkert. Ofte får du aldri vite mer om personen som du reagerer så sterkt på, for dette er et engangsmøte.
Og PTSD gjør oss lett triggbare. Kroppen tenker “bedre føre var enn etter snar” og en kropp herjet av PTSD er tilbøyelig til å overreagere.
Det er fakta.
Likevel skal vi ta kroppens signaler på alvor. Kroppen forsøker å advare oss om noe som er potensielt truende. Kroppen var sammen med deg i relasjonen med din p/n, og den ønsker ikke at du skal utsettes for det samme igjen. Derfor går alarmen; “Danger! Danger!” når den opplever en gjenkjennelig person eller situasjon.
Den setter deg i fight-or-flight-modus. Flykt eller kjemp.
Husker du da du var sammen med psykopaten, hvor klønete du ble? Du gikk inn i stolper. Du tråkket i hull. Du slo hodet i skapdøren som du hadde glemt å lukke. Du stotret når du snakket.
Det var akkurat som om psykopaten forstyrret koordineringsevnen din. Som om hen gikk direkte inn i dine nervebaner og blokkerte den fine kommunikasjonen mellom hjerne, ben og armer. Du beveget deg og ytret deg svært uelegant.
Men så snart psykopaten forsvant utenfor en viss radius, for eksempel hver gang hen forlot huset, så kom koordineringsevnen din tilbake. Ord og bevegelser ble igjen avslappet og finstemte. Med mindre psykopaten med ord eller handling etterlot deg i en stresset tilstand – slik de ofte gjør.
Du var derfor ikke klønete av natur. Det var noe annet som skjedde.
Tenk på det. Du var i nærheten av ren ondskap. Ondskap gjør noe med energifeltet rundt psykopaten. Og du – og jeg – og alle som har hatt en nær relasjon med en p/n, befant oss ofte innenfor dette energifeltet. Tenk på hva det gjorde med deg å hele tiden bli utsatt for slik ondsinnet, hatsk og fiendtlig stråling – ikke så ulik radioaktiv stråling, og skaden den påfører de som befinner seg i nærheten.
Varme mennesker har motsatt effekt på oss. Det føles godt å befinne seg i deres nærhet, og vi vil gjerne sitte tett på dem, til og med berøre dem.
Overtro? Alternativ New Religion?
Nei. Atomkraft er energi. Den kan brukes til for eksempel elektrisitet. Alle mennesker produserer også energi. Energien får oss til å bevege oss og fungere. Og mye av energien stråler ut av kroppen og omgir oss. Andre merker den, og de som står nær oss påvirkes av den. Det er ren fysikk.
Vi kan derfor trygt stole på hva kroppen forteller oss. Det er ikke alltid vi kan handle deretter. For eksempel kan vi ikke alltid forlate den giftiges selskap. Men vi kan lære oss å observere hva kroppen forteller oss; “jeg hører deg, og skal ta hva du forteller til etterretning”. For eksempel er det forskjell på å grue seg til noe, og “gruglede” seg. Det kan lønne seg å lære forskjellen. Når vi gruer oss til noe, for eksempel et jobbintervju eller et familieselskap, så kan det være fordi det beste for oss er å holde seg unna, selv om det betyr at du mister sjansen til en stilling. Hvis du derimot grugleder deg til et jobbintervju, så kan det være av entusiasme og fordi du svært sterkt ønsker deg stillingen, og det er noe annet enn å grue seg. For eksempel grugledet vi oss til julaften da vi var barn. Og det var neppe fordi vi ønsket å slippe julaften. Men følelsen var litt den samme som skrekk; magen knøt seg og vi mistet matlysten. Ikke mange barn spiser store mengder julegrøt på formiddagen før julaften. Spenningen er for stor.
Det handler om energier. Kroppen frigjør energi når den er høyspent. Vi blir rastløse for å bli kvitt overskuddsenergien.
Energien kan være positivt eller negativt ladet. Det kan lønne seg å kjenne forskjellen. Deretter kan vi handle på hva kroppen forteller oss.
På sikt er det viktig å lære seg å slappe av, for kroppen har ikke godt av å være i konstant beredskap. Da utvikler den sykdommer og plager. Mange av oss har fått sykdommer og plager etter å ha vært eksponert for psykopatens negative energifelt over lang tid. Akkurat som mennesker som utsettes for radioaktiv stråling.
Det er en grunn til at kroppen advarer oss, for å si det slik.
Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 550 kroner, 90 minutter koster 880 kroner. Bestill tid på [email protected]. Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.
dette er så sant. kroppen lyver ikke.
Jeg slutter ikke å forferdes over hvor ille det faktisk er stelt med disse «menneskene». Din nylige påminnelse om at de ikke engang har lineær tidsforståelse, men sirkulær, og med kompartmentalisering som førende – det er så avvikende som det kan få blitt.
Da jeg for en tid tilbake ble kontaktet av troll i eske, så var det med én setning. Den besto av to ting: 1) En takk for det vi hadde hatt og 2) En beklagelse: «beklager min noe ufine oppførsel ved vårt forrige møte». Forstyrrelse i full blomst der, altså, og det i én setning.
For det første, så takker ikke normale mennesker for det fine som var om vi skadet noen. For det andre, så er det jeg husker fra vårt siste treff at jeg gjorde det slutt, ikke at p/n var en dritt, for en p/n er forstyrret hele tiden. Det som er sikkert og visst, er at en p/n’s mishandling ikke står til «beklager», «noe» og «ufin». Det tredje avslørende, er avvikende form og språk (første del utelatt her).
Jeg tenker på narsissistens 7 blikk når jeg leser dagens tekst fra deg. Jeg la tidlig merke til studie-/kartleggingsblikket og har erfart de andre. Det er stygt og det er mørkt.
Kroppen husker, og er en god venn og beskytter om man har kontakt og kjenner etter.
SÅ enig. Men hva menes med sirkulær tidsforståelse. Jeg har kun forståelse av dette begrepet fra religionslære, men dét er ikke hva dere mener med begrepet, så hva betyr dette i psykopat-sammenheng?
https://psykopati.blogg.no/1459959852_psykopaten_og_tiden.html
Det er så sandt som det her er beskrevet. Efter jeg forlod P, begyndte jeg at læse meget. Noget jeg havde dårligt tid til sammen med P og her læste jeg en bog..Når kroppen husker det du glemmer.. det var en virkelig fantastisk bog.
Det var også det med den lineære tidsopfattelse og kompartmentalisering, der fik alt på plads hos mig. Så skræmmende og det forklare så mange af mine oplevelser. I alle de år jeg har boet sammen med P, har han aldrig undskyldt noget. Efter jeg flyttede og han prøvede at hoove mig ind igen, sagde jeg…det var jo også dine humørsvingninger , der var en af grundende til jeg blev syg…det vil jeg fandeme ikke ha skyld for..sagde han så..det var dit arbejde..jamen kan du da ikke se, at der er noget helt galt med dig, spurgte jeg…i så fald har det været der hele tiden…svarede P.
Efter jeg kom væk, kontaktede P mig flere gange, jeg begyndte nu med Gråstensmetoden( havde fundet ud af hvad han var) og hans kontakt var slet ikke normalt , efter samliv i 29 år. Han spurgte aldrig, hvordan går det, hvordan har du det eller hvordan har børnebørnene det..nej , det var altid noget praktisk, han kunne gøre. Når jeg var Gråsten og ikke holdt samtalen igang, ebbede den ud..han kunne ikke bidrage med en dybere samtale og ved at den var så overfladisk og jeg ikke spurgte ind..stoppede samtalen hurtigt. Nu har han igen et nyt objekt og jeg har ikke hørt fra ham i ca 4 mdr.
Det er virkelig et rødt flag, det med at være så,overfladisk og ikke bidrage til noget dybere i en samtale.
Oj, dette var interessant lesing. Jeg har ikke koblet den “tåkehjernen” og hvordan jeg iblant vimser, snubler, ikke klarer å gå stødig med P/N før. Litt kan nok tilskrives andre ting også, men særlig dette med å bli helt tom i hodet vet jeg skjer i møte med svært konfronterende/sinte/ubehagelige personer. Også dette med gange – jeg har jo et helt normalt ganglag, men husker at jeg ofte hadde problemer med å gå støtt på turene med P/N. Jeg ramlet inn i han eller ut av stien rett som det var, noe som selvfølgelig var veldig provoserende for han. Ofte ble det verre i løpet av turen. Dette var turer han hadde tatt initiativ til, men så fort vi faktisk skulle gå endret holdningen hans seg. Denne turen var noe han måtte gjennomføre for min skyld, selv om han egentlig helst skulle gjort noe annet. Han ble avvisende, sur og irritert. Vi gikk som regel i et rasende tempo uten å si et ord. Første gangen ble jeg så satt ut. I mitt hode går man tur sammen med noen fordi man kanskje har lyst til å ha en god samtale samtidig som man gjør noe aktivt. Her var målet å komme seg raskest mulig fra A til B med minst mulig forstyrrelser og “kliss”. Å stoppe på toppen for å nyte utsikten sammen var f.eks uaktuelt. Der skulle jeg ta bilder av han (alene) som han kunne legge ut på sosiale medier, men bortsett fra det – nope. Forsøkte jeg å ta initiativ til samtale satte han opp tempoet og gjorde det tydelig at han opplevde det som irriterende. For et opplegg, haha! Det er helt sprøtt å tenke på hvordan slike ting etterhvert blir normen og hvordan man tilpasser seg avvikende oppførsel.
Din tur med p/n minner eksakt om turen jeg beskrev i denne teksten https://psykopati.blogg.no/benken-en-historie-om-to-forskjellige-virkeligheter.html
Daniel og Mary: uææ jeg synes fortsatt det er sprøtt hvor like disse folka er. Ikke rart folk alltid spør i kommentarfeltene “er det min P du snakker om? Dette er jo en nøyaktig beskrivelse av samboeren min, det må være samme person”. GRATTIS med 8 år i frihet, Mary!!
Jeg tror en av grunnene til at vi lar oss fange er at oppførselen gir så lite mening fra vårt ståsted. Det er ikke noe logisk ved at en person skal oppføre seg sånn på en tur hen selv tar initiativ til dersom det ikke er en god grunn til det. Så vi leter etter denne grunnen istedenfor å forstå at P/N bare er sånn. Den avvikende oppførselen skyldes ikke noe ytre, vi kan ikke forebygge eller endre.
Fra innlegget Daniel linker til: “Noe jeg kan påta meg skyld for, var en intens tro på at ting var slik jeg ønsket de skulle være. Jeg tilpasset, formet, ekskluderte og inkluderte til alt ble en “virkelighet” som passet meg. Men hvorfor skulle jeg ikke tro at hans intensjoner var gode? Det var jo psykopaten som var pågående og ønsket et slikt intenst samvær hele tiden.
Historien handler om hvordan vi som objekter trår feil i oppfattelsen av andre mennesker generelt, og psykopaten spesielt. Vi trår feil når vi antar at andre mennesker tenker som oss. Vi projiserer automatisk vår egen tankegang, samvittighet og moral over på menneskene vi møter, uten i det hele tatt å spørre oss det viktige spørsmålet ‘er denne personen egentlig slik jeg tror?'”
Dette har jeg tenkt en del på. Jeg har ikke skylden for ubehaget P/N utsatte meg for. Men jeg trodde for godt om han, og mitt syn på han/relasjonen var basert på en forståelse av hvordan normale mennesker fungerer. Og det var overraskende vanskelig å forstå at han aldri vil passe inn i den malen. Man må bare akseptere at de er annerledes på et helt grunnleggende nivå.
Til Confusia.
Nøjagtig sådan var min P, når vi gik tur, gik P altid langt foran mig . Han sagde ikke noget ( medmindre han skyndte på mig ) Hvis man prøvede at indlede en samtale, svarede han med enstavelsesord eller meget kort. Han nød ikke turen..han skulle bare fra a til b. Når vi spiste aftensmad, blev jeg nød til at holde samtalen igang, ellers kunne vi spise i tavshed. Hvis så mobilen ringede , kunne han snakke og grine og fortælle alt muligt, hvorefter han vendte tilbage til bordet og fortsatte måltidet , lige så tavst som før. Senere på aftenen kunne han sige , at der ikke skete noget . Men han bidrag jo ikke selv med noget. Uha…jeg bliver helt trist til mode over al den tid , jeg har brugt med det…nå pyt, lige nu har jeg min to søde børnebørn på besøg. Søde og sjove , grinende og pjattende. Ingen tavshed og surhed, kun glæde og sjov. Hvor er det dejligt at være fri for den dårlige stemning. Jeg kan snart fejre 8 år i frihed : )
Mht…psykopaten og tiden…det er et af de mest interessante indlæg jeg har læst, det er så skræmmende og meget svært at forstå. Inden jeg læste det ( måtte læse det to gange, før jeg helt forstod det ) troede jeg at alle mennesker havde det samme forhold til tid…altså linieært…det satte SÅ meget på plads for mig og forklarer , hvor forstyrret en psykopats indre liv er.
En helt utrolig bra blogg ! Jeg lurer på om nettstedet “Denskjultepsykopaten” er tilhørende denne bloggen ? Det nettstedet er det absolutt beste jeg har lest – så direkte – jeg ble helt stum av måten alt blir forklart på .
Jeg har dessverre noen særdeles grufulle opplevelser selv og har lest og forsket på temaet i flere år. Uansett så ble jeg oppmerksom på enda noen omstendigheter , noen trekk med meg selv jeg ikke var helt klar over,. Helt rått !!
Litt utenfor tema, men dette kjennes også på kroppen. Jeg tenker på mobbing.. dette kan vel lett startes av en PS. som ikke har noen terskel for hva de kan gjøre for å sverte ett menneske. De har sett ut ett offer de er misunnelig på, og egentlig vil ha noe av, og måten de får det er ved å sette ut rykter eller latterliggjøre vedkommende. Så får de både andre PS. og vanlige, usikre folk med.
Nå tenker jeg på mobbing av et såkalt tilfeldig offer, som PS ikke nødvendigvis kjenner.
Har opplevd det selv, både på arbeidsplass og i nabolag… og at den som startet det hele var den jeg mistenker er PS. selv om jeg vet jeg ikke kan diagnosere noen. PS. får med seg andre usikre, så er det en mobb.
Se for deg ett lite tettsted, hvor fort det kan spre seg. Det er vel dette som kalles bygdedyret.
det er en god og dårlig ting ved dette i mine øyne. Det bra er at en PS. er helt åpenbart ute etter å få ofre ned, så jeg synes faktisk det er vanskelig å ta personlig, det som kommer fra dem, når jeg vet hvem de er. De bruker det de kan. Det grusomme er hvor hensynsløse de er i sin mobb, og at de er gode til å manipulere med seg andre som er usikre. Det er vondere når de får med seg mennesker som i utgangspunktet ikke er slik.
Kanskje noen har noe tips til hvordan å heve seg over slikt/beskytte seg selv.
Jeg synes spørsmålet ditt er så viktig at jeg skrev en egen tekst om temaet.