Kjære lesere. Det er siste helg med spleis!
Til nye følgere vil jeg fortelle at innsamlingen går til å markedsføre blogg og allmennkunnskap om psykopati og narsissisme, i håp om å hjelpe nye objekter. Har du selv vært et objekt? Har bloggen hjulpet deg? Bidra til å hjelpe også andre. Både små og store monner drar. Innsamlede midler går uavkortet til å spre ordet!
Innsamlingen avsluttes tradisjonen tro den 3. juli, som er bloggens fødselsdag, og i år fyller den ni år.
Les mer om spleisen og bidra her: https://www.spleis.no/project/374809
2 kommentarer
Det gjør et sterkt inntrykk på meg å høre deg fortelle historien om vennskapet. Takk for at du forteller åpent og ærlig om din erfaring. Jeg er lei meg for at du har måttet gjennomgå påkjenninger og skuffelser.
Jeg har opplevd lignende mht til dette med å oppleve meg utnyttet. Det er skuffende, frustrerende og irriterende at noen helt bevisst utnytter en for å spare penger. Jeg eier et hus i Danmark, og tilbringer mye tid der. Jeg/vi tok imot en familie som kom fra en bobiltur i Europa på vei hjem igjen. De kontaktet i forkant for å høre om det passet at de kom innom. Helt ok det. På spørsmål om overnatting så hadde vi ikke plass inne da, men tilbød at de kunne parkere bobil og sove i den. Vi tok imot de og trakterte med hjemmebakt kake, og jeg lagde god, varm mat med tilbehør til kvelds. Full pakke. Hyggelig samvær. Neste år skjer det samme, og de er åpenbart på jakt etter kost og losji uten å være i nærheten av å tilby å være med på å kjøpe mat og drikke. De tilbyr aldri å invitere oss til dem, så det er en enveisgreie som får meg til å føle det som ugreit. Neste gang de kom så sa vi at vi hadde planer, som en «escape». Det er mulig at jeg er dårlig på å si fra om det å spleise på maten, det er ikke enkelt. Samtidig opplever jeg det som gjensidig ansvar, og det blir påtakelig at de ikke tilbyr seg å delta økonomisk. Det koster å drifte hus/strøm/vann/mat.
En «venninne» jeg har er i samme bane, i det å dyrke de kontaktene hun har hvor hun kan trekke fordeler. Det handler spesielt om å dyrke personer som har bolig/familie i utlandet, og hvor hun så drar på besøk med jevne mellomrom.
Hun er også opptatt av å skryte av vennene sine, slik som sosiale referanser. Der er jeg nok ikke bra nok i hennes øyne, og jeg er nå totalt ignorert. Ikke lenger en eneste sms, telefon eller initiativ. Jeg forsøkte en stund å holde kontakt, men til slutt innså jeg at det ble bare enveis, og ydmykende å ikke oppleve initiativ fra henne også. Jeg er ikke bra/god nok i hennes øyne. Det gjør vondt, det må jeg innrømme, men jeg forsøker å riste den følelsen av meg.
Gode venner, hva er det?
Hei Synne. Takk for at du deler.
Ja, vennskap er ikke enkelt. Det er jo slik at når man oppdager at man er en pleaser så blir plutselig alle relasjoner lagt under lupen, og man betrakter dem med litt paranoide briller. Men det er en grunn til det. Når man forstår at man er utnyttet av noen, så er det lett å tenke “er det flere?”. Og dessverre oppdager man at ja – det er flere.
Man tror man har hatt dype og gjensidige relasjoner, men så viser det seg at det aldri var det. Jeg hørte en gang en filosof som snakket om vennskap, om det å ha få eller ingen venner kontra mange venner. Han mente at de som hadde flest venner også var de mest overflatiske. Han var innom mange aspekter ved vennskap, men konkluderte at vennskap er oppskrytt, ikke på den måten at det er negativt å ha venner, men at vennskap sjelden stikker så dypt som litteraturen og kulturen vil at vi skal tro. De aller, aller fleste vennskap er flyktige og grunne ifølge filosofen (jeg husker ikke navnet i farten). Personlig tror jeg at det er riktig.