Derfor blir du ikke trodd

Produktiviteten er høy om dagen. Dere som har fulgt bloggen en stund vet at utslippet av tekster er ujevnt. Produktiviteten avhenger av hvor mye jeg har å gjøre på andre fronter, inspirasjon, og hvor nært versus fjernt jeg befinner meg temaet mentalt. I perioder trenger jeg mer avstand, andre ganger har jeg det helt fint med å stå i psykopati til oppetter ørene. 

Nylig skrev en kvinne en kommentar om hvordan hun skulle fortelle sine døtre at hun har et meget problematisk forhold til sin (mest sannsynlig) narsissistiske mor – døtrenes bestemor. Kvinnen forteller at døtrene har en fin relasjon til deres bestemor som de oppfatter som søt og snill, og dessuten synes synd på. Jeg mistenker at kvinnen kvier seg for å innføre NK med moren, mye som følge av at hun tror døtrene ikke vil støtte henne eller forstå problematikken. Døtrenes evne til å forstå avhenger av mange ting, for eksempel deres alder og deres relasjon til både moren og bestemoren. Hvis deres relasjon til moren er dårlig eller hanglende, så er sjansen stor for at de vil støtte bestemoren i en eventuell konflikt. Sjansen er også stor for at selv om de forstår deres mor men samtidig ønsker å beholde kontakten med deres bestemor, så vil sistnevnte bruke dem som flygende aper for å påvirke og oversveve moren. Hvis døtrene er empatiske så vil de kanskje ha lettere for å støtte moren men samtidig også ha vanskeligere for å se bestemorens ansvar i konflikten.

Morens dilemma er vanskelig, Hun står fast mellom barken (sin egen mor) og veden (døtrene og eventuelle andre familiemedlemmer som vil støtte bestemoren). Hvordan kan hun få den nødvendige støtten av døtrene som hun trenger for å innføre NK med en nær slektning av begge parter?

Mange brukere av bloggen er fortalere for å avsløre psykopatene for omverdenen, gjerne med fulle navn og med detaljer omkring deres ugjerninger. Hvorfor skal vi skåne dem, da får de jo bare fortsette deres onde agenda uten motstand?

Selv om jeg forstår denne tankegangen så er det klare årsaker til hvorfor offeret i 95% av tilfellene gjør klokest å tie om hva han/hun vet om psykopaten. Nå skal vi systematisk gjennomgå noen av årsakene.

1) Svertekampanjen. Svertekampanjen har vi skrevet relativt lite om på bloggen. Det vil komme en mer gjennomgående tekst om svertekampanjen på et senere tidspunkt. I denne sammenheng vil jeg fortelle om hvor mye skade en psykopat kan gjøre hvis han/hun opplever seg truet av et nåværende eller tidligere offer. Psykopaten føler seg truet hvis de står i fare for å bli avslørt eller forlatt. I begge disse tilfellene vil psykopaten slå fra seg på et nivå som blir meget vanskelig for offeret å håndtere. Hvis man avslører eller forlater en psykopat så forårsaker man en narsissistisk skade i psykopaten. Dette er en krenkelse men av en helt annen dimensjon enn hva normale mennesker opplever. Relativt moderat kritikk kan av psykopaten oppleves som om man har myrdet hele deres familie, deres proporsjonssans er så forstyrret at de ikke klarer å legge noe bak seg. Kritikk sårer dem noe enormt. Tenk da hvordan de opplever å bli avslørt eller forlatt.

I historien om kvinnen så står moren/bestemoren i fare for både å bli forlatt (via datterens NK) og også å bli avslørt (til barnebarna). Hun vil bruke alle midler i sin makt til å forhindre at så skjer. Hvis psykopaten ikke kan forhindre en flukt eller avsløring, så vil de nesten alltid iverksette en svertekampanje. Deres forstyrrelse gjør at de ikke kan leve med skammen som en avsløring påfører dem. De er nødt til å straffe “forbryteren” og projisere skammen over på ham/henne. Den påfølgende svertekampanjen kan pågå i årevis og forårsake omfattende relasjonelle og praktiske problemer for offeret. 

Gjør dette at kvinnen ikke bør innføre NK med sin mor? Nei. Men det gjør at hun ikke bør fortelle noen utenforstående om hvorfor hun har iverksatt dette tiltaket. Psykopaten vil alltid være først ute med å vinne sympati fra omgivelsene. Å fortelle hva vi vet om ham/henne blir derfor hensiktsløst.

2) Psykopaten mishandler kun deg og er sjarmerende mot alle andre. Du er utpekt til å fylle rollen som psykopatens søppelkasse. Normale mennesker trenger ingen menneskelig søppelkasse, men en psykopat har så mye gift i seg som de er nødt til å projisere over på noen. Du er den personen. Til alle andre viser psykopaten kun sin solside. Vi vet alle hvor karismatisk og sjarmerende psykopaten kan være, han/hun brukte den egenskapen til å fange oss i begynnelsen av relasjonen. Vi ble den gang blendet. Alle andre bortsett fra deg er fortsatt blendet. Å fortelle hva du vet om psykopaten blir som å forsøke å overbevise dem om at det pågår en storm, mens de ligger på sandstranden og soler seg og bader i temperert, blikkstille vann. 

3) Du forstår det ikke helt selv, hvordan kan du da overbevise andre? Emnet psykopati tar for de fleste ofre flere år å få overblikk over. Lenge er ikke engang offeret selv overbevist. Bloggen får mange kommentarer a la “nå er jeg neimen usikker på om NN er psykopat, eller om det er jeg som er gal”. Jeg har også vært der selv. Tenk hvor desperat, ustabil og upålitelig du lyder hvis du i denne tilstanden forsøker å overbevise andre om at det faktisk pågår en storm, når du selv er i tvil om værforholdene. Å uttrykke en troverdig versjon av din opplevelse med psykopaten kan først skje når du selv er helt avslappet og avklart til hele sulamitten, og dit kommer de fleste først etter flere år.

4) De fleste bryr seg ikke, for det skjer ikke dem. Vi må innse at andre mennesker har begrenset interesse for oss. De fleste står seg selv nærmest. For å være helt ærlig, hvem bryr seg om å høre om psykopatens mishandling av deg? Kun de aller aller nærmeste. I en periode har offeret stor taletrang og er villig til å utlevere sin historie til nærmest hvem som helst. Dette er å fraråde på det sterkeste. Forestill deg selv på stranda igjen. Du forsøker å overbevise folk om at det stormer i blikkstille vær. I tillegg er du usynlig. Menneskene som soler seg kan ikke engang se deg. 

5) I starten av relasjonen overbeviste du folk om at psykopaten var jordens salt. Vi trodde jo på det selv. I idealiseringsfasen ga psykopaten oss inntrykk av å være selve inkarnasjonen av alt som er godt i livet og i verden. Vi ville ikke annet enn å være sammen med denne personen. Psykopaten gjorde oss lykkelige og energiske. Vi fikk en ny vår. Disse signalene sendte vi ut til omgivelsene. Nå skal vi plutselig overbevise de samme omgivelsene om at vi tok feil, psykopaten var ikke jordens salt likevel. Faktisk er han/hun selveste satan. Lyder dette troverdig? Hvordan ville du selv reagere hvis du ble utsatt for slike ambivalente budskap?

Når du sitter i fortvilelse over den manglende forståelsen fra omgivelsene, så ha disse faktorene i bakhodet. Slå deg til ro med at kunnskapen om psykopaten må du stort sett holde for deg selv. Det blir din hemmelighet. Å formidle din historie til hvem som helst kan skade deg. 

Når du har fått psykopaten betraktelig på avstand, traumebåndet er brutt og du kan fortelle din historie med ro og overbevisning, så gjør det. Du har innført NK, det spiller ikke lenger noen rolle hva andre tror. I tillegg er mye av nettverket ditt utskiftet som følge av psykopaten. Du har ikke lenger noen der som står psykopaten nær. Når det er gått så lang tid så har du dessuten ikke lenger like stort behov for å fortelle. Vårt fortellerbehov handler nemlig i stor grad om behov for å bli trodd, vi trenger bekreftelse på at hva vi tenker er riktig. Men noen år etter bruddet så trenger du ikke lenger andres samtykke til din historie. Du vet. Det er nok for deg at du vet.

Når det gjelder denne kvinnen som står mellom sine døtre og sin mor, så anbefaler jeg å sette døtrene til bords og forklare hvorfor NK med deres bestemor er nødvendig. Det bør være ro rundt samtalen. Ingen aktive mobiltelefoner eller skrikende småbarn. Heller ingen andre avtaler innenfor det nærmeste tidsrommet, denne samtalen må alle parter ta seg god tid til. Døtrene er 30 år, de trenger ikke å skånes. Jeg anbefaler derfor kvinnen å legge alle kortene på bordet. Jeg anbefaler henne å formidle at dette er en irreversibel beslutning, og at døtrene kan glemme å forsøke å påvirke henne til å bryte NK. NK innføres for å stoppe all informasjonsflyt og gi kvinnen indre ro, kvinnen må derfor være tydelig på at meklerroller eller roller som flygende aper ikke tolereres. Det må være rom for spørsmål fra døtrenes side, og et tydelig signal om at konflikten ikke skal påvirke døtrenes selvstendige relasjon med bestemoren. Den har døtrene rett til å beholde. 

 

Jeg vil minne på den kommende kursdagen i Oslo 27. mai. Syv deltakere er påmeldt, det er fortsatt plass til ytterligere åtte deltakere. Meld deg på! Se under “kommende arrangementer” på facebook siden for ytterligere info. 

136 kommentarer
    1. Her går det omsider opp et lys for meg. Jeg forlot P, han fikk en slags narsissistisk skade av det. Da er det naturlig for ham å straffe meg ved å sende meg masse meldinger, legge ut diverse “offermeldinger” på sosiale medier og projisere at det er jeg som er kald, ond og kynisk. Jeg har vært hans søppelkasse og nå er han desperat etter å få søppelkassen tilbake. Antagelig føler P seg også truet av meg, siden han nå har mistet kontroll og makt. Tenker jeg riktig her?

    2. Motsatt hos meg. Han som gjorde det slutt. Men vil ikke sette punktum,å vil være venner. Han har nå vært taus i 4 uker. Han føler kanskje han har kontroll ennå,så lenge han slang ut den vennesetningen? …..

    3. Dette innlegget har jeg ventet på lenge! Her forklarer du så fint hvordan man alltid taper i forhold til psykopaten. Svertekampanjene må man dessverre bare gi blaffen i, og håpe at felles kjente kanskje en dag gjør seg sine selvstendige refleksjoner. Og nei, aldri heng ut en psykopat. Det kan være livsfarlig. Vanlig rettferdighetssans kommer man ingen vei med overfor en psykopat.

    4. TIL ANONYM 45
      Han føler nok at han har kontroll siden han kjører taushetskur overfor deg. Da er det meningen at du skal sitte på vent inntil han plutselig trenger deg. Det gjør han når de neste 2 elskerinnene hans er borte, for eksempel. Og du vil jo være venner, så du tar kanskje imot invitasjonen når den på et tidspunkt kommer. Da kommer han til å late som ingenting, og at alt bare er fryd og gammen. Mulig ikke dette blir scenarioet for deg, dette er ment for å beskrive et generelt mønster som gjelder for personer som har slike problematiske personlighetstrekk.

    5. Psykopati: Så derfor bruker han taushet for det det er verdt? Det er vel ikke normalt å ville være venner for så å bli taus? Om han ikke bruker det “vennegreiene” for å holde på meg til han finner ut at han kan ta meg tilbake.. For da har han kontroll i mellomtiden?

    6. Psykopati: Så ikke teksten over jeg.. Det er jo egentlig litt svar på min tekst.. Men den teksten var ikke der når jeg skrev min. Så jeg skjønner at du ikke forstår. Forsto ikke hva du mente jeg heller før jeg så teksten 🙂 Ble litt rot dette:-)

    7. Det er ikke normalt å ville være venner for så å bli taus. Psykopater er da heller ikke normale, og oppfører seg ikke normalt i en bruddsituasjon.

    8. Vi har vært gjennom samme greie nå 6-7 ganger. Å hver gang har jeg kontaktet han,desperat etter svar.. Å ikke no svar tilbake. Å plutselig hører jeg fra han. Taushet er terror.
      Men denne gangen har ikke jeg kontaktet han heller på disse ukene. På tide å si stopp!
      Nei,det er ikke mye som er normalt med disse menneskene…

    9. Taushetskur er en vanlig strategi som slike folk bruker. De tar kontakt med deg når det passer dem, men ringer du, får du kanskje ikke svar. Man merker at dette ikke er en helt gjensidig relasjon, men at den foregår på den forstyrredes premisser.

    10. Ja taushet er terror. Og tausheten er ment som et terroristisk virkemiddel. De vet av offeret er hekta, særlig når denne prosessen med taushet og gjenforening har gjentatt seg. På sett og hvis har man da som offer godtatt å bli forkastet, og bli dårlig behandlet. Følelsesmessig misbrukt. Det kan foregå fordi at oppførselen er så forvirrende, og ikke lar seg forstå innen et normalpsykologisk perspektiv. Logikken er mildt sagt “twisted”.

    11. Bruddet kom som en bombe,etter dager like før hvor vi snakket om hva vi skulle gjøre etter påske.. Godt planlagt fra hans side dette., Så jeg skal sitte forvirrende tilbake..
      Merkelig spill som en lar seg være med på…

    12. En annen ting jeg gjerne vil tilføye i denne sammenheng, er at når man ringer vedkommende flere ganger, og er “desperat etter kontakt”, så fungerer det som næring for disse menneskene. De gleder seg over dine fortvilte forsøk på å få kontakt. De ler av deg, dessverre. Det høres brutalt ut. Og det er det også. De sitter da gjerne med en annen kvinne/partner/venn etc. og viser frem til denne personen hvordan du tar masse kontakt, og beviser på den måten overfor seg selv og den nye kvinnen/mannen hvor attraktive de må være, som får slike oppringninger. Vi andre syns jo sånn oppførsel bare er rar, når vi har kommet oss ut av det grepet psykopaten har rundt oss.

    13. De er serieforførere. De finner plutselig et nytt bytte, og de finner sine bytter hvor som helst. Har sett og opplevd mye rart i den sammenheng, for å si det forsiktig. Ferier, høytider, bursdager etc er ikke noe hellig for dem. Planer er heller ikke noe forpliktende for dem. Planer blir derimot ofte lagt for å få kontroll over offeret. En avtale med en psykopat er ikke en avtale, i normal forstand. Det er en bekreftelse på at offeret er hekta, og gjerne vil bruke tid med dem.

    14. Alt det du sier er så kjent.. bursdager var bortkastet tid,dåp var tull,julen var ikke no kos syntes han.. Første julene fikk jeg ikke lov å pynte. Men jeg har jo barn å ville jo føre tradisjoner videre. Så en jul dro jeg å kjøpte kunstig juletre. Fikk dyttet det inn i bilen,å dratt det inn i stua. Satte det opp og pyntet det alene. Fikk besøk den julen å fikk høre at juletreet var så fint. Han tok på seg æren. Hørtes ut som han hadde vært i skogen og hogd det selv….Flere eksempler av den slags.. Sa nei til bursdag til hun jeg er tante til,for han syntes vi skulle gjøre noe annet på en lørdag en å dra dit. Tull å legge sånn til helger,for han hadde andre ting å gjøre i helgene. Jeg kjente at å gi den beskjeden om at vi ikke kom ble så feil:-(
      Skremmende at noen kan utnytte og misbruke partneren sin så grovt som disse gjør. Å vi unnskylder de.. å tenker at “det var nok min feil igjen”
      Å jeg er så klar over at desperate oppringninger og meldinger er næring… Men denne gangen har jeg holdt meg i 4 uker.. å det skal bli ennå lenger. Planen er å komme ut…

    15. Kjenner igjen dette veldig i min egen historie. Vi er i rettsaker om barna, om familieforholdet som overhodet ikke har vært bra for noen unntatt P. P ble forlatt og anmeldt til politiet. P skyter løs på meg og ett av barna, i retten og til folk rundt han. Det er visstnok vi som er skyld i alt sammen, selv er P helt uskyldig hevder han.
      Ser nå at det å gå i rettsaker er en skummel affære, det tærer enormt på meg psykisk, men jeg har ikke noe valg.Jeg må beskytte barna mine. Må bare stå i det og håpe jeg er sterk nok til å takle det så lenge det varer. Vet det tar mange år for ALT skal inn for retten og ALT skal ankes videre, men hver runde i retten er ett skritt videre… og jeg står ikke alene. Jeg har barna mine, og barnevernet støtter meg og har vært helt fantastiske i kampens hete. Vet de får mye ris i mange saker, men jeg har utelukkende positivt å si om dem jeg!! Uten de hadde jeg ikke kommet meg bort fra P.

    16. De har ikke et selv, eller et balansert/fornuftig/sammenhengende selvbilde. De har ikke verdier. De har sikkert ikke en bokhylle heller. Eller en musikksamling. For de mangler identitet. De lever av forsyning fra andre. Åndelig, økonomisk, følelsesmessig. Å være sammen med en slik person kan være innmari trivelig, i idealiseringsfasene. Vedkommende kjøper dyr mat og vin, vedkommende kjøper kanskje også langt større og dyrere ting for å få din oppmerksomhet. Liker du hest, kjøper han kanskje en hel stall om han har råd til det. For han/hun speiler bare dine interesser.

    17. Til deg som har reddet barna dine
      Du er sterk, og du greier å redde de menneskene du er mest glad i. Det er en kjempebragd, når man må kjempe mot et monster som ikke eier samvittighet. Rettssystemet er foreløpig ikke så bra når det gjelder familievold, men jeg håper og tror at det er i ferd med å bli bedre. Vi må snakke om det vi har opplevd. Om vi så må gjøre det anonymt.

    18. taushet er galskapens venterom slik att neste trekk kan utformes i den sykes hjerne,om jeg fortalte sannheten ville nok få tro meg og det er jo slik for oss som har opplevd disse vampyrene(har aldri brukt det ordet men jammen var det godt å få satt ord på det)ruinerte meg økonomisk.først trusler på trusler så taushet og ta fra meg barnet var gjennomgangstema hvis han ikke fikk det som han ville,jeg fikk fortalt i ettertid att min 3åring gikk blandt rottegift som var lagt ut åpent og hadde ledd av det til den som advarte om att slik gjør man ikke.bare å skrive dette gjør meg kvalm,kom meg vekk etter noen år .Førstesiden i albumet til barnet mitt er det ett eller var ett bilde av de to sammen da nyfødt,nå er den andre halvpart revet vekk og kastet ,det sier mer enn tusen ord

    19. Noen som har erfaring med at P ikke betaler penger han skylder meg.
      Vi hadde en snøskuter hver. Så ble det slutt mellom oss. Så var jeg i varmen igjen,å villle selge skuteren min. P skulle hjelpe meg med det. Så ble det sånn P og en kompis skulle kjøpe den sammen. Kompisen betalte sin del men P har ennå ikke betalt sin del. Dette er 2,5 år siden. Jeg har purret på pengene mange ganger. Å hver gang han har gjort det slutt så skal han betale. Men ingen ting skjer. Jeg sa nå når han gjorde slutt nå sist at nå skal pengene være på konto innen 5 dager. Ja ja det skulle han ordne. Dette er nå 4 uker siden. Han holder de sikkert tilbake for st jeg da skal ta kontakt,men jeg skal ikke kontakte han. Kan jeg få en venn av meg hil å kontakte han eller anmelde? Det er 15.000 kr,å det er mye penger for meg….

    20. Jeg har tenkt at hver gang jeg var tilbake hos han… “det er ikkeno feil med han,det er jeg som kanskje er litt på vakt” Men så kommer siden tilbake gang på gang. Å en går litt å venter på når blir det slutt igjen.. En blir så opphengt i P at det som skjer rundt en i hverdagen med jobb,barn osv enser en ikke.. å når bruddet er der er det akkurat det samme.. P tar opp tiden uansett..
      Jeg har vært i andre forhold.. Normale forhold. Å det er ikke i nærheten av dette.

    21. Har nå NK med min mor, etter mange år med av og på kontakt, der jeg brøt forbindelsen, men pga hennes sykdom og press fra familie, prøvde jeg igjen, også pga av mitt barn som da var ganske liten. Jeg har også gått ut av forholdet til mitt barns far, fant jo ut at jeg igrunnen hadde blitt samboer med en maskulin versjon av min mor, som jeg mener er psykopat/narsisistisk.
      Jeg har opplevd ulik type “straff” fra både min mor og min eks, jeg har nå vært NK fysisk med min mor i over ett år, forrige gang hadde jeg vært NK i over to år.
      Da vi prøvde å besøke henne sist gang, opplevde vi også at hennes raseri over mitt “foræderi” og grusomme oppførsel over å ha “overgitt et alvorlig sykt menneske, sin egen mor”, også gikk ut over min sønn. Det var da jeg forstod at kontakt der jeg spiller gråstein, og ikke gikk inn med personlig engasjement på ting hun kastet ut, ikke ville fungere, siden hun fant mitt svake punkt. Hun ønsket jo så desperat å straffe meg og når det ikke fungerte, prøvde hun seg på sitt eget barnebarn! Gjennom mitt barn klarte hun å bryte gjennom rustningen min.
      Tidliger, og gjennom oppveksten har hun kjørt meg til jeg har brutt sammen og grått, da er det akkurat som en bryter blir slått av, og hun går tilbake til “normalen”. HUn har fått det hun trengte av meg, ved å se meg ligge skjelvende på gulvet og fullstendig nedbrutt.
      Jeg har fått snakket med barnet mitt som var fylt 13 da vi siste gangen var på besøk hos min mor, og der han også fikk oppleve aggresjonen og hatet rettet mot seg selv, og han sa tydelig ifra at han aldri mer ville tilbake på besøk. Han var også blitt så stor at han så hvordan hun behandlet meg.
      Vi gråt begge to, av lettelse, da vi hadde pakket sammen bagasjen og satt oss i bilen og var kommet over fylkesgrensen.
      Jeg har heller ikke lengre kontakt med mine slektninger, alt er jo framstilt og bearbeidet av min mor, de synes nok at jeg er en grusom datter som har NK med min kreftsyke mor.
      Min eks, før jeg gikk fra ham, truet meg og sa at jeg aldri ville få se mitt barn igjen om jeg forlot ham, og at ingen ville tro meg siden jeg hadde blitt behandlet for depresjon.
      Jeg forlot ham, og har idag hovedomsorgen for barnet. I kretsen av felles venner, har jeg kun ett par igjen, men det er fordi min veninne kom innom den dagen jeg hadde fortalt at jeg gjorde det slutt og han var fra seg av raseri. Han klarte ikke å styre sinnet og aggresjonen sin og kastet ut de mest utrolig utsagn og kommentarer om meg og mitt utseende, blant annet. Etterpå endret han taktikk, og gikk rund tog gråt og “sørget” over at forholdet vårt var slutt men han drev telefonterror og skjelte meg ut.
      Jeg har aldri angret på at jeg klarte å bryte med min mor eller eks partner, jeg har litt kontakt med min eks pga felles barn, men må hele tiden trå på kull, så ingenting kan bli brukt mot meg. Jeg vet at ryktene om meg går og sladder i små bygder er til tider ganske så utrivelig.
      Men jeg har lært den harde måten, at å ventilere sine opplevelser og prøve å bli trodd, ikke har fungert for meg. Jeg skulle ønske at jeg hadde visst den gang, det jeg vet i dag om psykopati og narsisisme.
      Takk for gode artikkler, de er fantastisk hjelpsomme, og får satt ord på ting som jeg har opplevd men som jeg ikke har klart å “beskrive”:
      Jeg lurer også på om man er mer disponert til å få venner som har psykopatiske/narsisitiske trekk, siden man har vokst opp med omsorgs personer som har denne diagnosen?

    22. Min mamma brøt med sin narsissistiske mor og fortalte lite om hvorfor til oss barna (ca 30 år gamle vi også). Hun respekterte at jeg ønsket å forsøke å beholde relasjonenen til mormor, siden mormor ikke hadde gjort meg noe vondt. Da kunne jeg ikke høre mye om de negative sidene hennes. Jeg har selv brutt med min pappa (psykopat), og har forstått mammas behov for å ikke ha kontakt med sin mor. Jeg har trodd og håpet at mormor fungerte bedre som bestemor og oldemor, enn hun gjorde som mor. Men så en dag falt masken hennes idet hun kontaktet et annet familiemedlem og fortalte løgner om meg. Da ble det slutt fra min side. Jeg velger å fade ut, jeg har tidligere brent meg kraftig på å forsøke å snakke med andre n/p-er i familien for å finne tilbake til hverandre. Det har kun resultert i massive tillitsbrudd og alt jeg har fortalt har blitt brukt imot meg på simpleste vis for å høste sympati. Det var nok også for å få kontroll over meg, noe de ikke klarte å oppnå. Jeg betror meg til venner og familie som ikke er nære med dem jeg forteller om. Jeg har NK og har akseptert situasjonen i mange måneder. Blir heldigvis trodd og får støtte. Andre holder jeg meg unna. Forteller ikke om dette til folk jeg ikke stoler på.

    23. PSYKOPATI: “Vårt fortellerbehov handler nemlig i stor grad om behov for å bli trodd, vi trenger bekreftelse på at hva vi tenker er riktig”.
      Det har du fuldstændig ret i! For mit vedkommende har det også været grænseoverskridende, at tænke det værste om den person der er far til mine børn.
      Mit dilemma er vores tre børn, og hvad, og hvor meget jeg skal sige. Jeg har valgt, så vidt det nu er muligt, at “følge” dem. De skal selv finde deres egen sandhed. Hvilket betyder, at jeg aldrig kunne drømme om, at sætte diagnose på deres far.
      Den ældste har dog selv sagt det: “jeg tror han er P”, han manipulerer med mig, fordrejer ting, og nedgør mig ved mange lejligheder. Der har jeg opfordret ham til at læse mere om det. Jeg har fortalt ham, at jeg selv har læst op på det, og tror han har ret. Han er voksen, og vi har en meget ærlig og direkte kommunikation.
      Den mellemste, som også er voksen, har en vis erkendelse, men er blevet langt mere manipuleret til at have ondt af sin far. Selv når far har opført sig som et røvhul, ender det med at blive synd for far, fordi vi andre lægger afstand til ham, for så føler han sig jo alene, så mellemste søn må passe på ham og sørge for, at han ikke går helt ned med flaget…. Her er det noget af en udfordring for mig, at holde min mund lukket. Både fordi jeg kan se han udnytter vores søn, men også fordi jeg ved hans far gør alt han kan, for at vende ham imod mig, oftest skjult, men dog alligevel. Og det smutter også indimellem for mig, hvor jeg bliver ked af det, eller vred, når jeg kan høre P tale gennem min søn 🙁 Men min hovedregel er, at jeg kun kommenterer, hvis sønnike selv begynder fortælle om en oplevelse han har haft med sin far/P. Det er heller ikke lykkedes P at vende sønnike mod mig, men jeg er opmærksom på, at han indimellem kommer til at fungere som flyvende abe for sin far.. Det må jeg leve med, han er min søn, og jeg elsker ham. Og faktisk tror jeg, at inderst inde kender han sandheden, men den gør ondt, og er svær at erkende for ham. Heldigvis er han trods alt blevet bedre til at sætte sine egne grænser.
      Yngste søn er 15 år, vi flyttede fra P da han var 8 år. En af årsagerne til, at jeg endelig forlod P var, at jeg ville have ham væk, inden han kom i puberteten. Det er jo en sårbar tid, men også der hvor de udvikler deres personlighed. Det skal de støttes i, og have lov til. Det var indimellem et helvede med de to ældste. Her så jeg virkelig så konkurrencementaliteten komme op i min P, i forhold til hans sønner. Der blev talt ned til dem, og ikke med dem. Der blev fokuseret på hvad der kunne kritiseres, ikke hvad der kunne roses for osv… Han skulle helst være hurtigere, stærkere og klogere end dem, til ALT.
      Min yngste søn er knivskarp, men også meget hensynsfuld. Det sidste år har været fyldt med absurde oplevelser, hvor både han, hans far og jeg har været tilstede. Det har derfor været naturligt at tale disse oplevelser igennem. Min yngste søn ved der er noget galt, han ser forsøgene på manipulation, nedgørelser, latterliggørelser og barnagtighed hos sin far. Tanker om diagnoser holder jeg for mig selv. Jeg forsøger at holde vores hjem glad og positivt 🙂 Men er der en oplevelse sønnike begynder at tale om, taler vi om det. Og da han er meget hensynsfuld, og nogen gange handler som han tror andre gerne vil have ham til, eller fordi han ikke magter en konflikt lige nu, opfordrer jeg ham til at mærke efter om en given ting er hans ønske, eller andres. Ligeledes siger jeg til ham, at det kan være fint nok at vælge sine kampe, og at han nogle gange lader hensynet til andre komme først. blot han er bevidst om, at det er det han gør..
      Jeg bakker dem 100% op i deres ønske om en relation til deres far.
      Personligt ønsker jeg så meget NK som muligt, jeg orker næsten ikke at have ham tæt på mere, men jeg synes det er svært at gennemføre, og af hensyn til den yngste, sluger jeg indimellem “kamelen” og bryder NK. Må jeg spørge hvad dit råd er når den yngste er 15? Og relationen er, at det er børnenes far.
      Undskyld det blev så langt!

    24. Det blir mykje mas frå meg, fordi eg er så usikker på om eg egentlig har med ein P/N å gjere.. Eller om det er meg som er psyko..
      Har uansett aldri tenkt på psykopati før i denne relasjonen, det var/er så mykje som skurrar..
      Eg blei gravid rimelig fort inn i relasjonen. Etter ei stund syns eg aldri blei så merkelig at eg ville ta ein pause og flytte for meg selv, noko han gikk med på, han hadde på dei tidene fått kontakt med eksen sin og dei gjekk turar ilag.. Når eg ville flytte sa han “Kem skal eg no ha sex med?”
      Dette stussa eg ikkje på da.
      Tok ikkje lange tiden før eg såg han og eksen på kafé ilag og at han var på besøk hos ho, og omvendt. Dei har barn sammen, så spurte ikkje så mykje. Før han begynte å legge ut YouTube sang på profilen sin, ein kjærleikssang.. Da forsto eg at dei var sammen igjen, dette nekta han for..
      6 måneder etterpå og nokon dager etter fødsel av barnet vårt sa han at dei var blitt eit par, og at han ville vere ein familie med dei. Da knuste eg totalt sammen.. Følte eg aldri fikk den bekreftelsen på at det var slutt før da.. Tok meg ca 1,5 år før eg så smått begynte å tenke mindre på han, og livet gikk så smått videre, eg begynte å få det godt med meg sjølv og trivdes.
      Bv kom også inn i bildet pga anonym bekymringsmelding, i seinere tid fortalte han at det var han, men sikkert fordi han var redd ekskona skulle avsløre det når han blei “interessert” i meg igjen når barnet vårt nærma seg året, og eg var så smått begynt å date ein fyr, dette sa eg til han. Da begynte han å vie oppmerksomhet og ville ha meg som ei elskerinne, for det var ekskona han ville ha, sa han.. Har aldri følt så sterkt for nokon før som med han.. Denne kjørleikssorgen er det verste eg har vore med på.. Så eg godtok det for å få vere med han..
      Etter alt for lenge fekk han eit ultimatum frå meg og eg viste tegn på å trekke meg ut fra relasjonen, da sa han at det var meg han ville ha.. og etter eit halvtår etter det, sa han det til ekskona at han ikkje ville ha ho, at han ville vere aleine..
      når ho fekk nyss om oss spurte ho han, og da sa han at me vart eit par på vinteren, men sannheten var at det var på sommeren??
      Eg kom over ei melding av eksen hans, når det blei pause mellom meg og han, der ho skreiv at han gjorde det samme mot meg som han gjorde mot ho, dette har eg tenkt mykje på..?
      Ellers er det mykje Anna som har skjedd..
      eg blei nylig utreda for Asperger, og sjølvutslettende.. men kan diagnosen være feil? Kan eg vise tegn på dette pga mishandling?

    25. Til dere som ikke har fått publisert kommentarene deres ennå.

      De blir lagt ut innenfor et par dager. Jeg har mye å gjøre for tiden og ønsker å svare ordentlig på dem.

    26. Vanskelig problemstilling egentlig, i slike situasjoner har du gjerne behov for og bli trodd på.
      Når du ikke blir det, er det lett for å tenke at det er deg selv det er noe gale med.

    27. Min eks p har kontakt med mine venner på facebook ( det var jeg som introduserte de for ham ) han gratulerer de med dagen, og liker gjerne bilder.
      Mot meg er han helt stille, han gratulerer meg ikke med dagen og liker aldri bilder.
      Jeg ble derfor overrasket da jeg tok kontakt for et halvt år tid siden, han svarte som “om forholdet var i går” og ville møte meg.
      Jeg klarte å ro meg ut av situasjonen, fordi jeg har lest meg opp, og forstått at dette ikke var en vanlig kjærlighetsrelasjon med to likeverdige partnere. Det er en stor sorg, da jeg virkelig elsket han.
      Jeg er på mange måter på god vei videre i livet, men det er ennå noen små puslebiter igjen. Hvorfor gratulerer han venner av meg med dagen, men ikke meg? hvorfor så ivrig på å møte meg igjen, når han aldri viser andre tegn til interesse?
      Jeg vet at dette er meningsløse spørsmål, men hvis noen der har en liten forklaring på slike ting så vil det hjelpe videre i prosessen, som nærmer seg mål.
      Fikk nesten “sjokk” når jeg forstod sammenhengern for noen måneder tilbake. Kunnskap er virkelig makt.

    28. Det jeg la merke til med min psykopat, som jeg synes var rart, var at han ikke eide musikk. Hadde ikke cd`er, mp3 spiller, lastet ikke ned på telefonen. Hadde heller ingen stil, sparte på rare ting. Diplom fra barndommen, som om den var i fjor. Hadde fortsatt klærne sine fra videregående, i en alder av 35. Hadde aldri kastet noe. Jeg fikk kjeft for å ha mange ting, og fikk beskjed om å selge ting. Min bestefars gamle, fine Amerikakoffert eks, den kune jeg jo bare selge! Hva skulle jeg med den? Han forstod ikke det her med affeksjonsverdi. Ikke for mine ting, i hvertfall. Men han hadde skuffene fulle av solbriller og beltespenner fra femten år tilbake. Merkelig.
      Etter det ble slutt, dvs, han dumpet meg og kjørte en overlapping med nytt offer. Etter dette forandret han, måten å prate på – var plutselig barnslig og uskyldig i skrivemåten, sikkert for å matche sin nye unge kjæreste, han forandret klesstil, fikk nye venner fra et annet miljø, til og med ansiktet hans ser av en aller annen merkelig grunn annerledes ut. Han skiftet rett og slett ham.

    29. rottegift: en vampyr er en meget riktig betegnelse, ikke bare for å sverte, men psykopaten opererer faktisk som en vampyr ved at de langsomt får livsgnist på offerets bekostning. Merk at psykopaten “livner til” parallelt med at offeret sykner hen, på samme måte som en vampyr langsomt tømmer offeret for blod.

    30. Anonym45: “P tar opp tiden uansett..”

      Det er nettopp dette som er så riktig og viktig å huske. Psykopaten okkuperer oss uansett, både under relasjonen og mellom alle bruddene og gjenforeningene.

      Derfor er NK noe helt annet enn “nå lar jeg bare være å svare”. Dette er ikke NK, det er “jeg deltar fortsatt i spillet men gjengjelder bare taushetskuren”.

      NK er slutt. Finito. Aldri mer ping pong. Indre ro og sjelefred.

    31. Vivi: du forteller en meget viktig historie som jeg tror vil hjelpe mange. Jeg vil gjerne kommentere det meste, det har jeg ikke muligheten til, men det viktigste budskapet i din historie blir for meg at det er ingen skam å innføre NK med egen forelder hvis din egen mor eller far mishandler deg.

      Jeg vil gjerne si til alle som står i lignende situasjoner, som står på terskelen til NK; ta steget! Det er en grunn til at du vurderer å innføre NK med din forelder. Mennesker med normale foreldre tenker ikke engang denne tanken. At nettopp du tenker tanken er en indikator på at relasjonen er ulevelig for deg og antakelig har vært det hele livet.

      Stol på din egen virkelighet og våg å stå i den. Ikke vingle. Vit at du vet noe ikke andre vet. Du kan derfor ikke søke til andre for å få støtte og bekreftelse på din virkelighet. De andre har sett noe annet og har enn annen virkelighet. Det betyr ikke at din er feil. Husk også at ingen andre kjenner din forelder like godt som du gjør.

      Jeg vil også oppfordre foreldre som opplever at de har psykopatiske barn til å dele deres historie. Tabuet omkring å forlate egne barn er om mulig enda høyere enn å forlate egne foreldre.

      “Jeg lurer også på om man er mer disponert til å få venner som har psykopatiske/narsisitiske trekk, siden man har vokst opp med omsorgs personer som har denne diagnosen?”

      Jeg kan love deg at hvis du er tilbøyelig til å tiltrekke deg psykopatiske partnere, så har du også flust av forstyrrede venner.
      De er alle fluer til syltetøyet. Hvilken rolle de inntar avhenger av mange omstendigheter, men mange som opplever en psykopatisk partner oppdager til sin store skrekk at de er omringet av psykopatiske ekser, venner og slektninger. Mange oppdager en rød tråd gjennom hele deres liv hvor mange antisosiale mennesker har forsøkt å dominere dem og mishandle dem.

      Jeg leser av og til frasen “jeg har for uvane å slette mennesker fra livet mitt”. Dette kommer ofte av nettopp dette – en høy andel antisosiale venner og et høyt konfliktnivå. Ofre for dette har opplevd at de hele tiden må fjerne seg fra mennesker som de oppdager ikke ønsker dem det beste. De forstår ikke hvorfor de ikke klarer å opprettholde lange og stabile relasjoner og tror noe er i veien med dem. Men her ligger altså årsaken ikke hos offeret men et høyt gjennomtrekk av giftige venner.

      Innen det går så langt så har imidlertid mye utnyttelse og mishandling funnet sted. Det krever mye arbeid, selvransakelse og etablering av nye mønstre til for å slutte å tiltrekke seg mennesker som vil tråkke på deg for å heve seg selv, og begynne å tiltrekke seg normale mennesker. Denne jobben tar ofte mange år men må alltid starte med bevisstgjøring.

      Jeg hadde en gang ei venninne som var omringet av psykisk syke mennesker. Det var hovedsaklig snakk om uføre og deprimerte mennesker som trengte hjelp. Hun løp rundt som en martyr og dyrket disse menneskene. Imidlertid ble det ofte konflikt i relasjonene hver gang en av hennes venner viste tegn til å bli frisk.

      Det som skjedde var at hun ikke likte at de ble sterkere. Hun dyrket deres trengende tilstand. Det fikk henne selv til å føle seg viktig og velfungerende at alle rundt henne var svakere.

      Vi snakker her helt klart om en form for antisosial forstyrrelse, men med et litt annet uttrykk enn hva vi er vant med.

      Lær dere derfor at de antisosiale kommer i mange ulike former. Ikke alle opptrer som deres psykopatiske partner og mange er vanskelig å identifisere.

      “siden man har vokst opp med omsorgs personer som har denne diagnosen?”

      Det er ikke psykopatiske foreldre i seg selv som gjør ofre tilbøyelige for å tiltrekke seg psykopatiske venner, det er at man er snill, føyelig og tolerant. Inkluderende for alle typer merkelig oppførsel. At man ikke er god til å ta røde flagg alvorlig, og at man uten problemer kan gå på eggeskall rundt en person og dulle for mennesker som er giftige.

      Ofte vil det være som følge av psykopatiske foreldre, men det behøver ikke å være det.

    32. Datter av p: “Men så en dag falt masken hennes idet hun kontaktet et annet familiemedlem og fortalte løgner om meg. Da ble det slutt fra min side.”

      Sannhet kommer ofte for en dag og skuespill og onde hensikter blir avslørt.

      La dette være en trøst for dere som ikke synes rettferdigheten skjer fyldest for deres psykopat.

      Lykke til videre i din kamp for å luke ut ugresset i ditt liv 🙂

    33. Psykopati: Hvorfor betaler ikke P det han skylder meg,når det er han som gjorde det slutt? Å vært taus 1 mnd. Hva er interessen hans i å holde igjen pengene? Kan han ikke bare bli ferdig med meg? Det begynner å gå mer og mer opp for meg hva slags motbydelige mennesker dette er.. Skummelt:-((Jeg har lest mye her på bloggen å det er som jeg leser om min P….

    34. Sofia: “Personligt ønsker jeg så meget NK som muligt, jeg orker næsten ikke at have ham tæt på mere, men jeg synes det er svært at gennemføre, og af hensyn til den yngste, sluger jeg indimellem “kamelen” og bryder NK. Må jeg spørge hvad dit råd er når den yngste er 15? Og relationen er, at det er børnenes far.”

      Ja. Dette er fordi du ikke kan innføre NK på vegne av dine barn, de har rett til en relasjon med deres far. Når din yngste sønn er 18 så er det formelle samarbeidet om barna offisielt over. Da kan han fortsette relasjonen til sin far hvis han ønsker men uten at du blandes inn. Jeg tenker at det er et meget godt tegn at du knapt orker å være nær din eks mer, det betyr at alle traumebånd er brutt.

      “Den mellemste, som også er voksen, har en vis erkendelse, men er blevet langt mere manipuleret til at have ondt af sin far.”

      Jeg har lyst til å si noe om dette å være empatisk. Jeg kjenner ikke din mellomste sønn, men jeg er litt opptatt av at vi ikke skal forveksle det å være snill med det å være svak. Jeg mistenker at din mellomste sønn er meget empatisk og varmhjertet. Det betyr ikke at han er manipulert. Tvert i mot. Han er muligens meget smart og kan sanse at hans far er forstyrret, og at han nettopp derfor har sympati for sin far. Kun en teori jeg har.

      Jeg tror noe av den største skade man kan påføre et annet menneske, er å forvandle et elskende, empatisk og varmhjertet menneske til å bli kynisk, likegyldig og skeptisk mot andre mennesker. Det er jo nettopp det psykopaten har gjort med mange av oss her på bloggen; erstattet vår omsorg med hat og vår varme med kulde.

      Jeg synes ikke det er foreldres jobb å gjøre dette. Ikke la det skje med din mellomste sønn. Det er ingen grunn til å fjerne hans kjærlighet til sin far fordi du for å klare det er nødt til å forandre ham som menneske. Hva jeg derimot ville gjøre hvis jeg var deg, er å være ekstra påpasselig med hvem han velger til partner. Det er her den virkelige skaden kan skje.

      Lykke til og takk for reflekterte kommentarer som hjelper mange.

    35. Silly: “6 måneder etterpå og nokon dager etter fødsel av barnet vårt sa han at dei var blitt eit par, og at han ville vere ein familie med dei.”

      Det var ikke tilfeldig at han valgte dette tidspunktet. En psykopat vil velge ett av to tidspunkter å rasere offerets verden, enten 1) når offeret er sårbart/langt nede/hjelpetrengende eller 2) motsatt – meget lykkelig.

      Det er planlagt og kalkulert. Forsøk å forestille deg at han fant glede i å forlate deg noen dager etter fødselen av deres felles barn. Da vet du hva slags menneske du har med å gjøre.

      “eg blei nylig utreda for Asperger, og sjølvutslettende.. men kan diagnosen være feil? Kan eg vise tegn på dette pga mishandling?”

      Jeg vet ikke hvorfor du har vært gjennom en slik utredning men du må ihvertfall forsikre deg om at din historie med P kommer klart og tydelig fram under utredningen, i tillegg til at de som utreder deg må vite hvilke skader man kan påføres av en psykopat.

      Lykke til 🙂

    36. Hanna: “Hvorfor gratulerer han venner av meg med dagen, men ikke meg?”

      Det kan være sjalusifabrikkering. Det kan også være hva jeg kaller en oversveving uten kontakt. Det betyr at psykopaten overvåker deg, men uten å kontakte deg. Det er meget vanlig at de istedet kontakter dine venner, fordi de vet at deres eksistens kommer deg for øre. Det er ment å gjøre deg frustrert og desperat å se dem snakke med dine venner samtidig som de ignorerer deg.

      Husk at taushetskuren i aller høyeste grad er en form for aktiv kommunikasjon. De ønsker å sende deg et budskap.

      Jeg vil på det sterkeste anbefale at du innfører NK. Begynn helst i forrige uke! Du sier at du har fått kunnskap. Bruk nå din kunnskap til å gjøre alvor av NK.

      Lykke til

    37. Slike folk vil gjerne eie noe sammen med deg for å ha kontroll over deg. I den sammenheng er en gjeld på noen tusenlapper egentlig bare peanuts, når vi vet at de kan bli gravide med folk, kjøpe eiendommer sammen, få folk til å slutte i jobben og mye annet ondt, kun for å få kontroll over offeret og ødelegge deres liv. Å bli kvitt en psykopatisk person er i grunnen verdt ganske mange tusen kroner, og i mange tilfeller flere hundre tusen, oversatt til tapt livsglede i tillegg til rene inntektstap, sykemeldinger, alvorlige helseplager etc.

    38. Så ekkelt dette er, på en skremmende måte.
      Jeg kontaktet p for noen måneder siden ( etter år med null kontakt ) dette gjorde jeg fordi noe skjedde en felles tidligere venn av oss. Jeg bare spurte hvordan det gikk? ( kun for å rekke ut en hånd dersom det var noe som var vanskelig vedr det som skjedde med vår felles venn )
      Jeg fikk til svar noe “babbel” der han fortalte løst om hva han gjorde, og hva han skulle. ( Han svarte ikke på spørsmålet mitt ) men han fulgte opp med og spørre om hva jeg skulle den kvelden. Etterhvert kom det fram at han ville møte meg.
      Jeg sa jeg var opptatt, fordi jeg ikke forventet at han ville møte meg (?) det var som om jeg snakket til en jeg hadde “møtt i går”men som jeg ikke har hatt kontakt med på mange år.
      Så ble det stille, jeg fulgte med på facebooken hans, og han la ut bilde av ulver med lysende øyne, og skrev under – “de ser deg”. Så la han ut noe lignende til det jeg la ut på facebook.
      Og nå, denne bursdagshilsenen til vår felles venninne.
      Jeg er veldig empatisk, før var jeg også naiv og hadde svake grenser. Jeg lot meg manipulere av mange, helt til jeg våknet opp, fikk hjelp av denne bloggen. Dette kunne da ikke være normalt? Tok en samtale med en som bare vil meg godt, og som er skikkelig. Det var denne personen som sa at denne eksen var hvertfall en hun kunne gå god for var psykopat.
      Fikk bakoversveis, husker den mørke siden, alle de nedbrytende ordene, at han ga meg skylden for alt, gjorde det han kunne for å tråkke på meg. Til slutt bare forlot han meg, jeg hadde en sterk reaksjon etterpå, men ingen forstod, jeg forstod ikke det selv, det måtte ta mange år. Og jeg led.
      Jeg synes det var merkelig at han plutselig ville møte meg, og siden jeg har modnet, ikke er fult så naiv;) og har kunnskap ble jeg ikke med.
      Men, så er det de ulvene med lysende øyne og ingen gratulasjon på min bursdag ( vi var samboere ) men til en felles venn jeg introduserte ham til.
      Jeg synes dette er ubehagelig, det er også veldig ubehagelig at mennesker med a sosiale trekk har vært en stor del av livet mitt.
      Jeg lurer på om han kan være farlig for meg rett og slett.

    39. Vil legge til at han er veldig populær og har veldig mange venner. Han får en del kommentarer på at han er “best” og at han “eier verden”. ( Dette er fra venner ).

    40. Hanna: “Jeg kontaktet p for noen måneder siden ( etter år med null kontakt )”, “Så ble det stille, jeg fulgte med på facebooken hans.”

      Tja, det er ikke NK du har hatt, hvis han kunne kontakte deg på sosiale medier. NK innebærer fullstendig blokkering, overalt. Men kan det være at du har hatt full blokkering, men nå lot vaktholdet glippe av en eller annen grunn? Det kommer ikke tydelig fram i teksten.

      Jeg påpeker det ikke som kritikk. Det er imidlertid viktig at alle vet hva NK er og hva det ikke er .

      “Etterhvert kom det fram at han ville møte meg.”

      Dette er veldig vanlig. Det skjedde med meg også med en tidlig P, etter åtte år uten kontakt. De som ønsker kan lese hvordan det gikk i min bok.

      Jeg tror psykopatene gjør dette av nysgjerrighet, de vil se om de fortsatt kan hente narsissistisk forsyning ut av oss. De vil se om vi fortsatt er attraktive og hvordan det er gått oss i livet. Jeg tror de håper det er gått oss dårlig, at vi er ensomme, bitre, fattige og fortsatt desperate etter dem.

    41. t: Dette med samlemani, eller “hoarding” som det virker som din eks har et snev av, er nytt for meg i sammenheng med psykopati. Men kan det være han har en tilleggsforstyrrelse? 90% av psykopater har en tilleggslidelse/-diagnose som regel en eller annen avhengighet, og samlemani er definitivt en avhengighet.

    42. Tusen takk for svar 🙂
      Trur ikkje eg treng meir bekreftelse på at personen er forstyrra..
      Har blitt stalka, trakassert, mottatt trusler, sjalufabrukkering, taushetskur, lattergjort osv.. Han stilte aldri opp når eg trengte han som mest osv..
      tilslutt begynte eg å spille samme spill sjølv :/
      Utredningen blei gjort fordi eg er mykje sliten, og sengeliggende. Det var det offentlige som krevde at eg måtte bli det, pga steg mot uføre.
      Eg har ikkje fortalt nevropsykologen om det eg har opplevd og levd i dei siste 5-6 åra..

    43. Hadde han på facebook fordi det gikk sent opp for meg at han kunne ha a sosiale trekk, var opptatt med mitt og enset han ikke i mange år.
      På slutten av “forholdet” sa han at jeg kunne vært hvem som helst, og at han “fortalte meg det jeg ønsket å høre”.
      Derfor ble jeg overrasket over at han ville møte meg etter mange år.
      Jeg har en regel, hvis ikke mennesker klarer å svare vanlig på et normalt spørsmål, eller snakke vanlig til meg i en likeverdig relasjon så fortsetter jeg ikke. Det bryter der, jeg gir de ikke mer oppmerksomhet, så relasjonen stoppet;)
      Kunne tenkt med og snakket med vedkommende og konfrontert han med den dårlige oppførselen, men hva er egenttlig vitsen, bare å glemme hele greien på nytt. Han kan gratulere alle vennene mine med dagen, untatt meg;) …. Jeg får ta det som et komplimang ;):)
      Kjære HI, ønsker deg en fin dag, takk for at du svarte 🙂

    44. Silly: “Eg har ikkje fortalt nevropsykologen om det eg har opplevd og levd i dei siste 5-6 åra..”

      Ok det gjør du som du vil med. Men husk at faren for feildiagnostisering er tilstede når du ikke legger alle kort på bordene. Skaden etter en psykopat er så omfattende at det kan påvirke en eventuell diagnose.

      Lykke til 🙂

    45. Hanna: “Hadde han på facebook fordi det gikk sent opp for meg at han kunne ha a sosiale trekk”

      Du skriver asosial men det er kanskje bare ment som en forkortelse?

      Uansett vil jeg benytte anledningen til å fortelle leserne forskjell på asosial og antisosial.

      Å være asosial betyr at man foretrekker eget selskap fremfor andres, det er i og for seg ingen forstyrrelse, men kan gå over i en slags sosial fobi i ekstreme tilfeller.

      Psykopaten er ikke asosial. Tvert i mot, han/hun er meget sosial. De er antisosiale, og det betyr at de nærmest av natur går i mot alle sosiale normer, regler og moralsk omgang med andre. Regler gjelder ikke for dem, bare for andre. Derav kommer alle deres sosiale forbrytelser.

      “Jeg har en regel, hvis ikke mennesker klarer å svare vanlig på et normalt spørsmål, eller snakke vanlig til meg i en likeverdig relasjon så fortsetter jeg ikke.”

      Dette er en fin regel som vil beskytte deg mot giftige mennesker i framtiden.

      “Kunne tenkt med og snakket med vedkommende og konfrontert han med den dårlige oppførselen, men hva er egenttlig vitsen, bare å glemme hele greien på nytt.”

      Jeg forstår behovet men som du selv sier – det er ingen vits. Tvert i mot kan det påføre deg ytterligere skade. Jeg fraråder deg og alle andre på det sterkeste å løpe etter psykopaten for å få dem i tale.

    46. Anonym45: økonomisk svindel er meget vanlig og hva jeg kaller den andre formen for parasittisme (økonomisk snylting).

      Jeg forstår at 15,000 kroner er mange penger for deg. Likevel er det en liten pris å betale for din helse. Denne gjelden holder deg bundet til ham og det har du ikke godt av. De fleste ofre får aldri betalt tilbake penger som psykopater skylder dem. Mitt råd? Anse pengene som tapt og gå videre. Se på de som studieavgift til “livets skole”, og selv om du ikke helt ser det nå så er de faktisk vel verdt det.

    47. Hei.
      Jeg formulerte meg feil, det som står over her er riktig.
      Det gikk ikke opp for meg at vedkommende hadde psykopatiske trekk før år senere ( var yngre uten kunnskap ) trodde det var min feil og jeg var ekstremt nedbrutt.
      Veldig synd dette har ødelagt så mye, men men, man må bare videre. ( Skjønner virkelig ikke vitsen med og prøve øg ødelegge en ung jentes liv, og så hvorfor meg av alle??? Han kunne valgt venninner av meg, men han valgte meg.
      ( nå ønsker ikke jeg det for for noen venner selvfølgelig, men tenker likevel: hvorfor meg??? kunne spart meg for mange års lidelser hvis han bare ville latt meg være i fred den gangen.

    48. Hanna: “Veldig synd dette har ødelagt så mye, men men, man må bare videre. ( Skjønner virkelig ikke vitsen med og prøve øg ødelegge en ung jentes liv, og så hvorfor meg av alle??? Han kunne valgt venninner av meg, men han valgte meg.”

      Du var ikke et tilfeldig offer. Veldig få er det. Man kan befinne seg på feil sted, eller til feil tid. Slike ting er tilfeldig. Men ikke at psykopaten plukket ut nettopp deg i en gjeng.

      Les rundt på bloggen, les kommentarer, inkludert gamle tekster. Les også andre nettsider, så vil du få svar på mulige årsaker til at nettopp du ble valgt.

    49. Skal gjøre det.
      Ser andre damer på facebook han har hatt forhold med ( de varer ikke 😉 men de ligner på meg utseendemessig.
      Husker jeg fikk “staus” av andre damer når jeg var sammen med den “mannen”.. 😉 de skulle bare visst.

    50. Tusen takk for flott tilbakemelding på min kommentar, setter virkelig pris på at du tar deg tid og svarer innlegg. Det var svært verdifult for min del å se dine tanker omkring det jeg skrev. Ønsker også å bestille boken din, kan den bestilles via deg eller via bokhandel på nett?
      🙂

    51. ANONYM: Jeg er meget enig med dig, hvad du skriver længere oppe mht. ….tabt livsglæde, sygemeldinger, alvorlige helseplager etc. Man betaler en meget dyr pris på krop og sjæl, efter et forhold med P. Jeg ser min X (P) har fundet en ny kæreste. Hun er flyttet ind i hans hus, han har skaffet hende arbejde på hans arbejdsplads og hun går nu med barnevogn!! Jeg tænker: stakkels, stakkels hende. Nu er hun garanteret lykkelig og hun ved endnu ikke hvad hun har i vente. Jeg har en kostbar viden om P, som hun nu er sammen med og jeg kan intet gøre, for at hjælpe hende. Hun vil ikke tro mig. Og jeg tænker: kære kvinde, du bliver smadret i det forhold. Sådan har andre nok også tænkt om mig, da jeg var i forhold med P, men ingen sagde noget. Det er grusomt !

    52. Blog forfatter: Du skriver længere oppe, som svar til Sofia, at hun må være påpasselig med hvem hendes søn vælger som partner, da det er her den virkelige skade kan ske. Hvad mener du med det? (Jeg er i samme situation som hende, derfor er jeg interesseret i dit svar) og TAK for din Blog, ganske enkelt, stort TAK!!

    53. Anonym21: Ja. Det er en interessant “case”. Sofia har tre barn, hvorav den eldste og den yngste langt på vei har gjennomskuet deres psykopatiske far.

      Den mellomste sønnen vet vi ikke hva tenker. Vi vet bare at han har sympati for sin far og velger å elske sin far.

      Sofia lurer på om hun skal fortelle den mellomste sønnen at han blir manipulert til å ha sympati med faren.

      Mitt råd til Sofia var at kun fordi den mellomste sønnen elsker sin far så kan det godt være han gjennomskuer manipulasjonen. Han velger bare å tilnærme seg det på en annen måte enn de to andre barna. At man er empatisk betyr ikke at man er dum.

      Det er ikke sønnens kjærlighet til faren som er farlig. Det er ingen tegn til at faren skader denne sønnen utover å spille på sympati. Denne mellomste sønnen har åpenbart mye kjærlighet i seg, han er en som sprer lys. Han vil ikke ta skade av å elske sin far. Tvert i mot, sønnen følger sin natur og elsker menneskene rundt ham.

      Verden trenger mennesker som ham. Det vil derfor i mine øyne bli feil å si “du elsker en far som ikke elsker deg og som manipulerer deg. STOPP Å ELSKE HAM”. Jeg presiserer at dette er ikke hva SOFIA har sagt, dette er mine tanker.

      Imidlertid er det slik at barn av psykopatiske foreldre også tiltrekker seg psykopater som partnere og det er her den virkelige skaden kan oppstå, hvis han som voksen tiltrekker seg en psykopatisk partner. Da kan skuffelsen knuse ham og desillusjonere hele hans verden. Og det er ikke sikkert han ser det selv, at han velger sin far i en kvinnelig eller mannlig partner.

      Her kan Sofia og alle andre foreldre holde et ekstra øye med hva slags mennesketyper barna velger som venner og partnere.

    54. Hei alle sammen,
      dette innlegget og alle kommentarene, er veldig reelt. Dette er nok et viktig tema, som har truffet alle oss som mulig har hatt med en P å gjøre. Jeg er forsåvidt ikke lenger i tvil, jeg var definitivt sammen med en psykopat………
      Ett år etter det endelige bruddet, er jeg fremdeles sykemeldt, fremdeles spørrende, fremdeles ødelagt psykisk, null selvtillit og egentlig muligens fått sår på sjelen som aldri vil leges.
      MEN jeg syns ikke synd på meg selv !! Jeg vet at jeg bare må jobbe med meg selv og opplevelsene, og komme meg over det…….
      Når det gjelder hvordan jeg har håndtert det om at samfunnet rundt meg skal få vite om min opplevelse av denne peronen, vil jeg si følgende..:
      I begynnelsen var jeg taus, nesten i sjokk og syns det var pinlig. Da hadde faktisk også mine venner og min familie begynt å legge merke til at min kjæreste, behandlet meg spesielt, uten at de helt kunne sette fingeren på det. Jeg på min side, prøvde å skjule det og “le” alt bort. Men da utroskapshistoriene og løgnene ble “offentlig”, av andre jenter…. var det ikke lenger mulig å skjule. (og som hos alle andre historier her inne, så var det jo min egen feil at han var utro)
      I begynnelsen sa jeg ikke så mye, men faktisk har det i ettertid hjulpet meg enormt mye å åpent snakke om det som har skjedd…. Jeg har ikke snakket stygt om han til andre, men fortalt alle reelle historier der han slett ikke har vært så snill…. Jeg har prøvd å danne et bilde for andre, slik at de kanskje kan forstå hvordan han er… Og jeg har blitt trodd!!!! Jeg tror mange som har opplevd en P, på ett eller annet tidspunkt klarer å se/høre at noe skurrer. I mitt tilfelle, så sier folk at de ikke er overrasket over det jeg forteller… De fleste som kjenner han, vet at han er en noe spesiell type og kan på en måte “bekreftte” o vise forståelse på det jeg jeg har gjennomgått….. Og for meg, så har behandlingen bestått mye i å fortelle og i å åpne meg .. Og ikke nødvendigvis sverte han, for jeg og min P hadde det faktisk utrolig fint, tross opplevelsene.. . For historien er ganske så interessant, når man bare er over det verste……..
      Å ha opplevd en psykopat, er en lærdom…..
      “Never a failure, always a lesson”.
      Til slutt vil jeg si at jeg skal tatovere meg idag…. Jeg har lett lenge etter et visdomsord, som kan passe meg og har kommet frem til dette….
      “Dear Lover, give me one last painful kiss….. ”
      Fordi jeg alltid kommer til å ønske min P tilbake, selv om jeg ALDR skal tilbake dit……….

    55. Anonym: så flott at du har hatt en positiv opplevelse av å bli trodd, kudos til deg – du har sikkert mye av æren for hvordan du har formidlet din historie. Jeg er også imponert over at du ikke synes synd på deg selv 🙂

      Offer-begrepet som jeg konsekvent bruker her på bloggen er absolutt kontroversielt. Det passer ikke alle. Og ikke til enhver tid.

      Men den tatoveringen? Den hadde jeg ventet litt med…. du er “bare” ett år inn i NK. Tro meg, det kommer en tid da du ikke ønsker P tilbake. Jeg tror ikke du vil sette pris på påminnelsen den tatoveringen vil gi deg. Det blir som å klebe fast konstant allnærvær – noe ingen av oss har godt av. Bare mitt syn på den saken 🙂

    56. Aha, aha! Tak for svar, – spændende betragtning! Det fører så til et nyt spørgsmål. Hvad gør man så, når man registrerer, at ens barn får venner, som har træk noget lignende en P? Jeg har prøvet at fortælle mine børn, at de venner ikke er det bedste selskab og at de skal huske at være kritiske. Men mine børn vil ikke høre mine råd og tager det som en kritik af dem. De er forblændet af disse venner. Og jeg bryder mig ikke om netop de type venner. Et dilemma, da mine børn ikke finder det ok, at jeg blander mig i det!

    57. Anonym21: jeg tror det beste man kan gjøre for elskende og empatiske barn og ungdommer er å lære dem å sette grenser.

      Det blir feil å fortelle dem “du kan ikke elske disse menneskene”.

      Istedet kan man lære dem at det er viktig å si nei hvis man ikke vil noe, ikke aksepterer noe eller ikke godtar noe. Det er lov å stille egne behov foran andres. Det er ikke akseptabelt å bli utnyttet.

      På den måten lærer man indirekte barna å beskytte seg mot psykopater uten å ødelegge deres fantastiske evne til tillit og kjærlighet.

      “De er forblændet af disse venner. Og jeg bryder mig ikke om netop de type venner. Et dilemma, da mine børn ikke finder det ok, at jeg blander mig i det!”

      Du risikerer å så splid mellom deg selv og dine barn i ditt forsøk på å beskytte dem. Jeg forstår deg, men det resulterer bare i at dine barn slutter å åpne seg til deg om deres relasjoner og deres hverdag. Det ønsker du ikke for da vet du ikke lenger noe om dem.

      La dem “gå på trynet” på egenhånd. Hvordan lærer man at komfyrplaten er het uten å legge hånden på den? Såvisst ikke av at andre sier det. Man er nødt til å oppleve det selv. Det er bedre å lære det som 15-åring enn som 50-åring.

      Still deg litt i bakgrunnen. Sitt på hendene dine. Gjør deg tilgjengelig uten å være styrende.

    58. Tak for svar, du har ret. Det kan bare være vanskelig at se på. Jeg tænker, at vi som har været i et forhold med en P, er ekstra opmærksom på disse type mennesker i alle aldre. Og som forældre, vil jeg naturligvis gerne lære mine store børn, at vige udenom den udgave af ødelæggende mennesker. Men ja, erfaringer må hver især selv få. Dog viser man det bedst overfor børnene, ved selv at sætte grænser tror jeg. Mine teenagebørn synes det er pinligt, når jeg sætter “foden ned” overfor nogen der har været urimelige. Jeg gør det oftere nu, end før jeg var sammen med P. Det er det gode, at have lært tilstrækkeligt, ved at have dyr-dyr-dyrtkøbt erfaring med en P!

    59. Anonym21: “Jeg tænker, at vi som har været i et forhold med en P, er ekstra opmærksom på disse type mennesker i alle aldre.”

      YES!! Ti ganger ja. Og det er nesten uutholdelig. Det blir litt som “I see dead people”. Senest på søndag var jeg i familieselskap sammen med flere familiemedlemmer, deriblant en kusine og hennes tre barn. Jeg så med det samme at det ene barnet, jeg tror det er den mellomste, er antisosial, og jeg kan jo ikke fortelle min kusine det. Jeg må bare holde det for meg selv.

      Istedet må jeg pent lytte til diskusjoner om hvorvidt barnet har ADHD, da barnet visstnok har plaget barn på skolen i tillegg til sin yngre bror. Noen spurte “er det bedre nå? “Ja det er visst bedre nå” hørte jeg en svare.

      “Nei” tenkte jeg, “det er ikke ADHD, og det blir ikke bedre”. Barnet har bare allerede lært seg å manipulere omgivelsene bedre.

      Vi har fått vår superpower. Og den er både en forbannelse og en redning.

    60. En forbandelse og en redning, enig! Så du sad stiltiende og observerede. Ja, jeg kender situationen og så kan man lede efter andre i selskabet, det også har blik for det. Uden at italesætte det, så kan man være så heldig at få øjenkontakt med en, der sidder og tænker det samme. Men det er sjældent og det er uden ord. Ellers er det som regel en ensom observation, man bare registrerer og noterer sig.

    61. Man skal aldri gi opp barn, jeg har jobbet med de i åresvis, og vi kan lære bort empati.
      Vi må forstå hvordan disse barna lærer og fungerer for og kunne hjelpe. Jeg har helt bevisst gått inn som en god empatisk rollemodell og drevet med modellæring, hvis noen slår seg og får vondt: sier jeg
      stakkars ole han falt, han er lei seg- kom så går vi bort og trøster Ole- så tar jeg barnet med meg og trøster ole, etterhvert så speiler barnet meg. Så tar jeg samtaler, hva skjedde? hvorfor blir han lei seg? hva gjorde vi for og trøte, hva føler ole nå? ( Jeg gjentar, bruker spill og bøker, lærer å ta andres pespektiv ) Bruker lang tid, gjerne år.
      Jeg vet det er vanskelig, at det ikke finnes noen fasit, men jeg gir aldri opp barn, aldri.

    62. Man stigmatiserer barn med slik tenkning skissert over, bokstavdiagnoser er hyppig utbredt og man skal virkelig passe seg for å sette slike merkelapper på barn, de er i vekst og utvikling.
      Hvordan blir de som voksne når de blir møtt med mistenksomhet, en merkelapp eller stigma som: det blir ikke bedre”??
      Barn fanger opp voksnes impulser ganske fort, og man skal heller støtte oppom positiv utvikling. Tidlig intervensjon kaller jeg det, fokus på mestring, øve å ta andres perspektiv og bevisst øve på
      empati.
      Barn med spesielle behov har en stor plass i hjertet mitt, og jeg har hjulpet mange, voksne kan være så dømmende. Er klar over at det finnes mange diagnoser, mange som trenger ekstra hjelp til og lære seg sosial kompetanse osv, men man skal aldri gi opp barn.

    63. Ja, det synes jeg virkelig.
      Det er forebyggende arbeid, tenk så mye bra vi kan få gjort mens de ennå er så små.
      Barn er virkelig det kjæreste vi har, vi skal aldri være dømmende overfor dem, fokuser bevisst på adferdstrekk som er understimulerte, skap mestring, godt selvbilde, aksept.
      Hvem sviktet psykopatene?

    64. Hanna: “Hvordan blir de som voksne når de blir møtt med mistenksomhet, en merkelapp eller stigma som: det blir ikke bedre”??”

      Tja. Psykopati er kjent for ikke å kunne behandles, men hva skjer hvis man griper fatt i forstyrrelsen meget tidlig?

      Problemet er at man ikke gjenkjenner psykopati i barn. Man mistenker ikke engang at de har det. Deres antisosiale symptomer blir tolket som alt annet enn hva det egentlig er.

      Jeg synes din intensjon er god. Men hva tror jeg personlig?

      Jeg tenker tilbake på alle historier man har hørt om velmente foreldre som har forsøkt å oppdra psykopatiske barn til å bli noenlunde ordentlige mennesker.
      Barn som har vært ustyrlige, de har druknet kattunger for underholdningens skyld. De har pint andre barn, vært utspekulerte og ondskapsfulle.

      Foreldre har i fortvilelse forsøkt alle midler. Straff, kjærlighet, tålmodighet, oppmuntring. Selv om din filosofi er god, så er du ikke den første som har forsøkt alt for å styre barna “i riktig retning”.

      Hva skjedde med disse barna? Ble de empatiske av trening? Nei. Såvidt jeg vet så blomstret alle opp til å bli fullbårne psykpater.

      MEN jeg vet om ett tilfelle hvor en psykopat vokste opp i meget kjærlige omgivelser. Han modererte sin oppførsel, men som en robot. Foreldrene forstod at de ikke kunne lære ham empati, men de lærte ham å memorere visse fraser, slik at han som voksen i en konflikt alltid sa “tenk først på hva du selv kan gjøre bedre, innen du tenker hva andre kan gjøre bedre”. Han repeterte dette nøyaktig som foreldrene sa det. Jeg tror ikke han forstod det emosjonelle bak ordene, men han forstod ordene og det modererte hans oppførsel.

    65. Hanna: jeg tror ingen sviktet psykopatene.

      Jeg tror det her er en forskjell på narsissisten og psykopaten.

      Jeg tror kanskje narsissisten kan “reddes” i tidlig alder. Jeg er skeptisk til at psykopaten kan det.

    66. Da er de med andre ord “dømt” fra de er født.
      Jeg hadde aldri gitt opp et barn med slike trekk om det så skulle koste meg alt i mitt eget liv… har lest om barn som har plaget dyr osv,men ikke nok til at jeg kan komme med “det som er riktig”
      Kanskje psykopatene er de som nettopp aldri ble møtt, forstått og respektert for dem de var? Når de åpenbart plaget dyr og ikke viste tegn på empati, var det noen som brøt mønsteret? som visste hvordan de fungerte, og hvordan de lærte?
      Satte inn adekvate tiltak?

    67. Hanna: ja jeg synes dette temaet er interessant.

      Men igjen, det er stor forskjell på narsissisme og psykopati. Det er noe delt, men bred enighet om at narsissisme skyldes omsorgssvikt/traume, psykopati er medfødt.

      Også vet vi at 3 av 4 psykopater egentlig er narsissister.

      Så hvis vi skal bruke ressurser i håp om å redde antisosiale barn så tror jeg støtet må settes inn mot narsissistene.

      Men det krever at vi observerer riktig tilstand og slutter å feildiagnostisere dem med ADHD, Asperger, bipolar, borderline og alt annet tull.

      Det krever rett og slett at vi kaller en spade for en spade “dette barnet er ondskapsfullt”. Vi må slutte å unnskylde dem for at de er barn. Det fører til feil diagnose og det har vi ikke tid til. Skal et barn reddes fra noe slikt, så har vi dårlig tid.

      Det virker som om tanken at et barn kan være psykopater knapt eksisterer andre steder enn på film. Det er vanskelig nok å identifisere voksne psykopater. Her må det gjøres en jobb.

    68. Jeg synes det du skriver over her er direkte skremmende.
      Jeg er mamma til en gutt med asperger og adhd. Jeg er høyt utdannet, jeg har empati for andre mennesker. Mitt barn har aldri opplevd omsorgsvikt i noe som helst grad, tvert i mot har han hele tiden vært elsket av en stor familie, heldigvis har jeg et godt nettverk.
      I tillegg til dette, har jeg høyere utdannelse og har jobbet “innen retning” barn i mange år.
      Da han var liten fikk jeg mye av skylden for hans adferd, men hvordan kan foreldre påfare barn ticks?
      Det er tusenvis av barn der ute med bokstadiagnoser, det er tusenvis av flotte berørte foreldre som gjør ALT for sine barn.
      ADHD og ASPERGER er bokstavdiagnoser som er nevrologisk betinget. Det er mine gener sammen men faren sine gener som gjør at han får en utviklingsforstyrrelse.
      Vi har prøvd alt av tiltak oppgjennom årene ( egne ) vet du hva som tilslutt virket? jo, concerta virket bra på min sønn, sammen med det, og alt vi har gjort, har vi fått beskjed om at han vil klare seg.
      Fordi vi nektet og gi oss. Jeg synes oppriktig synd på alle foreldre som har barn med bokstavdiagnoser der ute ( det er genetisk betinget ) og med tidlig intervensjon kan vi hjelpe de til “vanlige” liv.
      Fra og være et “vanlig menneske” som alltid har klart seg godt her i livet, ble jeg “nesten berømt” når jeg fikk en sønn med as og adhd, stygge blikk, mistenksomhet og dømming ble en del av vår hverdag. Du skulle bare visst hvor mange kamper jeg har kjempet, de som skulle hjelpe oss, gikk i mot oss, som du sier, dette var min feil (?) hvordan kan dette være min feil? her er en kjærlig mamma, ressurssterk, med mye kunnskap og kjærlighet, og så skal dere dømme meg?
      Vi trenger mer kompetanse på område slik at vi slipper slike fordommer du skisserer over her.
      Det hører med til historien at jeg fikk en unskyldning, det hører også med at jeg har en høyst reflektert, ressursterk og empatisk ungdom i dag.
      Når alle var i mot oss, kjempet jeg. Jeg samlet smil, lærte sosial kompetanse og det og ta andres perspektiv. Jeg møtte han med et smil og fremmet egen mestring, i stedet for og dømme.
      Om det var tøft å gå fra og være ett vanlig menneske til og bli behandet som en kriminell etter at jeg fikk ett barn med spesielle behov? javisst, det var knalltøft.
      Men jeg vant, alt for mitt barn.
      Jeg har fått veldig godt intrykk av den som hi, skikkelig hjertevarm og kunnskapsrik, men du som er sykepleier har vel mer kunnskap om bokstavdiagnoser? var nettopp på sykehuset for vanlig sjekk med min, og ble bare møtt med respekt der.

    69. Ja det var dette med å bli trodd- jeg hadde ett stort behov for å fortelle om min hendelse med min p etter NK, men jeg klarte bare ikke komme meg ut døra. Jeg var langt langt nede og hadde mistet troen på at mennesker var gode. Jeg mistenkte alle for å ha onde hensikter. Mistet troen på meg selv og skammet meg for at jeg hadde latt meg lure og ble manipulert av henne over så mange år. Så mye skjedde bak min rygg, alle løgnene og utroskapen. Men jeg sa ingenting-jeg hadde en annen unnskyldning for mitt fravær/tid alene og det ble min redning på en måte. Nå i ettertid hører jeg folk tviler på henne-de begynner å våkne og se p for hva hun er…nå kommer vennene mine tilbake, de som hun snakket om meg med. Hun var jo raskt ute med sin versjon. En p vil alltid skape drama og konflikter så en må sitte på hendene som du pleier å si, så vil p etterhvert ødelegge for seg selv for det ligger i hennes/hans natur

    70. Hanna: Jeg tror du misforstod meg, jeg mente “tull” som i feildiagnose. For det er hva det er, hvis et barn egentlig er antisosialt.

      Jeg tviler ikke på at du har et høyt kunnskapsnivå om barn og har oppnådd gode resultater med din tålmodighet og pedagogikk.

      “Du skulle bare visst hvor mange kamper jeg har kjempet, de som skulle hjelpe oss, gikk i mot oss, som du sier, dette var min feil (?) hvordan kan dette være min feil?”

      Nå snakket jeg ikke om din sønn men om antisosiale barn. Siden din sønn ikke har vært en del av debatten så regner jeg også med at du har diskutert antisosiale barn på generelt grunnlag. Såvidt jeg husker så startet den med at du reagerte på at antisosiale barn “ikke kan bli bedre”.

      Hvis du likevel har debattert med din sønn med adhd i tankene, så er det klart misforståelser har oppstått.

      Jeg er enig i at det er mye fordømmelse og overføring av skyld på foreldre i slike saker. Det handler om kunnskapsløshet. Jeg synes det er leit å høre om din kamp mot fordommer og hva du forklarer som motstand. Jeg forstår din fortvilelse.

      Men igjen, vi snakket om antisosiale barn, ikke deg eller din sønn. Og hvis det stemmer at narsissisme utvikles av omsorgssvikt så er det nettopp foreldre som kan være årsaken.

    71. Tom: “Jeg var langt langt nede og hadde mistet troen på at mennesker var gode. Jeg mistenkte alle for å ha onde hensikter.”

      Ja, dette er en del av den reaktive fasen. Vi overreagerer/overkompenserer ved å beskytte oss mot ALLE. På mange måter så blir vi barn igjen og må lære mange ting påny. Som barn lekte vi fritt og fordomsfritt i hagen, inntil den dagen vi brant oss på brennesler for første gang. Den dagen var skremmende, og i en periode etterpå ble vi skeptiske til alle grønne planter.

      Så etterhvert lærte vi oss å skjelne mellom brenneslene og de andre – ufarlige – plantene. I dag har vi en helt naturlig omgang med naturen. Vi vet hvilke planter som er trygge og hvilke som brenner. Vi holder oss ikke borte fra naturen kun fordi vi må unngå enkelte planter.

      Tro på at det vil bli slik i din omgang med mennesker post-psykopat også 🙂

    72. Kjære ts.
      Da er vi enige, jeg ble så utrolig lei meg når adhd og asperger blir regnet som “tullediagnoser”
      For meg er det “alvor”, jeg har sett venner av meg med slike diagnoser som fikk for sent hjelp, folk dømte dem. De utviklet derfor “tillegssproblematikk” og er ikke lenger.
      Når jeg fikk et barn selv, kjempet jeg dag og natt ( skal ikke forelle mer om det, fordi jeg kanskje ikke blir trodd, men det har vært mye )
      Jeg er med i en gruppe for berørte barn og foreldre, ufattelig mange flotte ressursterke voksne som gjør alt for sine barn.
      Barn med spesielle behov må bli sett, forstått og møtt med adekvate tiltak,eneste måten vi kan forebygge fordommer og videre skjevutvikling.
      Tusen takk for at du svarte, det betyr mye for meg.

    73. Tom: Jeg har det på samme måte som deg nå. Har ikke noe lyst til å være sosial…. Etter å ha blitt så tråkket på,brukt og utnyttet over mange år.. Å når “forholdet” er over igjen for 7-8 gang så føler en seg så utrolig lite verdt.Så at det å være sosial blir så vanskelig.. Å fristelsen for å kontakte P er ennå så stor. Når det mennesket hele tiden surrer rundt i tankene så blir fokus på andre ting så voldsomt innsnevret.. Utrolig hva disse menneskene gjør med en.. Jeg håper de en dag møter seg selv i døra..

    74. Det har nå gått 4 uker uten noe kontakt med P.Jeg har blokkert han på alle sosiale medier.
      Men han er med i en klubb å de har en Facebook side.. Den får jeg ikke blokkert. Så i går var jeg inne på den siden og fikk se de hadde fest.. Jeg klarte ikke å la vær å se på bildene. Han satt ved siden av ei dame som å er med i klubben.. jeg har sett henne før å vet at hun har vært med i klubben i mange år.. Men da jeg så bildene i går så fikk jeg for meg at hun kanskje er hans nye partner..Jeg har studert bildene for å se om det er noe jeg overser. Å har han da så fort glemt meg,eller at han da kanskje har hatt henne samtidig.. Ikke sikkert det er noe mellom dem heller.. Det gjorde forferdelig vondt å se..Føleg jeg blir gal av det her. Å lysten til å kontakte han for å spørre er voldsomt stor. Men det kan jeg ikke gjøre mot meg selv. Jeg må bare være sterk.
      Han har jo helt sikkert noen nye når ett brudd kommer brått.. Å han ville være venn med meg å ikke sette punktum. Men da er du ikke taus i 4 uker.. Å en vond følelse når en ikke hører noe, føler seg så utrolig lite verdt etter 10 år,å nesten like mange brudd.. men det har sikkert vært noen andre for hvert brudd.. Når jeg ikke får blokkert eller slettet denne Facebook siden bør jeg kanskje slette min egen konto,så jeg slipper å smugtitte..

    75. Anonym45: “Jeg klarte ikke å la vær å se på bildene.”

      Det er forståelig. NK er vanskelig. Det er vondt å forstå hvorfor vi plutselig må radere denne personen som vi var så involvert i, ut av livene våre.

      Å sniktitte på bilder får oss til å føle oss som forbrytere, vi forbryter oss mot en pakt vi har inngått med oss selv kalt NK.

      Det er en meget viktig pakt, men vi er ikke forbrytere selv om vi av og til faller gjennom. Forbryteren er og blir psykopaten.

      Men her beskriver du en situasjon hvor informasjon om psykopaten er tilgjengelig selv om du har blokkert ham og kanskje også felles venner. Informasjonen er ekstra vond fordi du kan se at psykopaten har det tilsynelatende moro uten deg.

      I slike situasjoner kan det være en god idè å blokkere deg selv i form av å slette din egen facebook profil, som du også selv foreslår. Ikke for alltid men i minimum et halvt år. Det halve året gir deg verdifullt pusterom hvor abstinensene etter denne mannen kan rive i deg i fred, uten at du nærer dem med bilder og informasjon om ham.

    76. Psykopati: Det er jo bare helt på jorde egentlig alt det her,at når jeg har blokkert han på sosiale medier,for å ikke bli fristet,så klarer jeg å finne andre sider jeg tror det kan være noe med han..å selvfølgelig var det jo bilder der i går. Har aldri vært bilder av han før på den siden..
      Blir så fortvilet og lei meg for atdet ikke går an å drite i det menneske som har gjort meg så mye vondt i alle disse årene…

    77. Jeg har fuldt denne blog her i ca18 mdr og den har hjulpet mig utroligt meget . Hver gang jeg har været lidt nede, er der kommet et nyt indslag, som har givet mig en aha oplevelse. Jeg har boet med en mand i 30 år og jeg er nu sikker på , at han er N eller P . Da jeg mødte P , var jeg sikker på , at han havde ADHD. Han var en mand der nemt kedede sig, fuld fart på m.m. Men han var altid glad og vi havde det godt .For ti år siden, kom der dog en mørk side ind over og det blev værre og værre. Han talte grimt til mig, overså mig, var tavs i dage pga bagateller og skabte den ene konflikt efter den anden. Jeg tror jeg har gået fra ham ialt 6-7 gange. Hver gang gjorde han alt for at få mig tilbage, men efter et stykke tid, var det det samme igen, næsten endnu værre.
      Diskussionen angående ADHD eller psykopati er meget relevant for mig. Jeg er overbevist om , at min p startede ud med ADHD, men endte op med psykopati. Jeg har læst meget litteratur om dette og har erfaret , at drenge med udadregerende ADHD, ofte med alderen , udvikler psykopati. Vi har en datter sammen, der har fået diagnosen ADHD , og den tror jeg passer på hende. Hun har ikke ( endnu ihvertfald ) psykopatiske træk.
      Jeg flyttede for 18 mdr til den anden ende af landet og startede på en frisk, hvilket har været en stor udfordring, men det helt rigtige . Jeg kan ikke helt gennemføre NK , da vi har barn og børnebørn sammen. Her bruger jeg gråstensmetoden.
      Tusind tak for en fantastisk blok , også til alle de kloge kommentarere.
      ( jeg vil gerne være anonym )

    78. Anonym45: “Blir så fortvilet og lei meg for atdet ikke går an å drite i det menneske som har gjort meg så mye vondt i alle disse årene…”

      Ja, men du innser ihvertfall at denne personen har gjort deg vondt og det er et steg i riktig retning. Jeg synes du skal forsøke å dyrke denne erkjennelsen, det vil styrke deg i NK.

    79. Mary: takk for at du har fulgt bloggen så lenge.

      “Jeg er overbevist om , at min p startede ud med ADHD, men endte op med psykopati.”

      ADHD har ingenting med psykopati å gjøre.

      Hva jeg dog tror, er at mange psykopatiske barn og ungdommer blir feildiagnostisert med ADHD. Det faller ikke behandlere naturlig å mistenke at et ungt menneske er psykopat.

      Det som er interessant med din historie, er at du forteller at dere hadde det godt sammen i 20 år innen masken falt. Vil du mene, at din psykopat klarte å holde på normalitetsmasken i 20 år?

      Dere gikk fra hverandre 6-7 ganger. Var alle gangene i løpet av de siste ti årene, eller startet svingdørs-relasjonen tidlig?

      Takk for ros 🙂

    80. Ja, det var indenfor de sidste ti år. jeg forstår det heller ikke selv, for det passer jo ikke helt med hvad jeg har læst om psykopati . Det var som om en personlighedsforstyrrelse opstod på det tidspunkt og det var ikke kun mig , men også andre i min familie, der kunne se ændringen. De ting jeg har læst her på siden , vedr. Psykopati passer 90 % på den måde han var de sidste år. Jeg tror dog han var coveret narsisist . Han er nu videre med en ny dame og på kun otte mdr er de flyttet sammen, forlovet, gift og huset til salg . Det er så mærkeligt at læse alt det her på bloggen..jeg kan nærmest forudse hans næste træk…skræmmende…

    81. Mary: interessant. Enig med deg, på papiret kan det se ut som han plutselig ble en narsissist.

      Dog holder jeg en knapp på at han klarte å holde på masken de første 20 år. Det er lenge, men ikke utenkelig. De er fremragende skuespillere.

    82. Fremragende skuespillere som liker og stille seg selv i et godt lys for alt og alle, facebook er virkelig fantastisk for dem! 😉

    83. Jeg lurer litt her på det med at det sies at psykopaten glemmer deg når han har forkastet seg og funnet nytt offer. For man blir jo forklart at psykopaten bruker deg som en årsak til alt som har gått galt. Det nye offeret får høre alt som var galt med deg og det blir garantert fortalt løgner om deg. Så da kan man jo ikke være helt utslettet og glemt fra psykopatens sinn?
      Jeg har brukt to år på å komme over psykopaten., og er fri fra å ønske meg et liv han. VET at hans nye partner vil bli/blir behandlet likt.Problemet er bare at jeg nå sliter med senskader. Jeg føler at han har rett i at ingen vil ha meg. Ser meg i speilet og ler. Skjønner godt at jeg er singel. Og når jeg dagdrømmer om et nytt forhold blir det hver gang avbrutt av at jeg liksom hører at min nye partner begynner å slenge dritt til meg og kritisere meg. Det er slitsomt. Å ha gitt helt opp troen på ekte kjærlighet og se for seg et liv i ensomhet.

    84. t: psykopaten husker deg, men ikke slik normale mennesker husker deg med kjærlighet og hengivenhet. Du blir husket som den fine genseren du hadde i 1998.

      Du tenker kanskje “den genseren var behagelig og moteriktig den gang, men i dag hadde jeg sett helt latterlig ut med den”. Den blir stuet bort i et skap. Den er fortsatt din, og du hadde ikke likt hvis noen bare gikk inn i ditt skap og tok den. Men det er lite trolig at du noengang kommer til å bruke den igjen.

      Psykopaten husker deg som den genseren.

      “Jeg føler at han har rett i at ingen vil ha meg.”

      Ja, dette er psykopatens avskjedsgave til oss. Men du må ut i det sosiale liv. Du må smile og le. Sjarmere noen. Så ser du at mange vil like deg. Da forsvinner den vonde følelsen bit for bit.

    85. t: jeg tror heller ikke du blir glemt men siden relasjonen fra p’s side ikke var virkelig i utgangspunktet så var ikke p i denne relasjonen med samme utgangspunkt som deg. P ønsket oss vondt fra første stund og lurte oss inn ved å lage en fiktiv versjon for å huke oss inn for en periode. De vet at det er snart over så p går “all in” fra starten. Når jeg reflekterer over min relasjon med p så tar jeg meg i å tenke at hun spilte etter ett manus som jeg ikke fikk innblikk i. Et godt innarbeidet manus vel og merke. Jeg opplever det samme som deg- at hun stjal noe av det beste ved meg som jeg nå ikke har overskudd til å dele med andre som hadde fortjent det. Jeg har blitt brent-skikkelig brent! …men jeg trøster meg med at brannsår gror de også, endrer kanskje utseende men de gror. Legger min lit til at mitt også vil gro tilslutt.
      Psykopati: kommentaren om brenneslen var utrolig bra- den endret min tankegang!

    86. Tom: kloke ord. Spesielt dette “hun stjal noe av det beste ved meg som jeg nå ikke har overskudd til å dele med andre som hadde fortjent det.”

      Det er et sjelstyveri.

    87. Vedr. fiktiv version : – Jeg har været så “heldig”? at få indblik i min P s syge sind, på skrift! Han skriver bl.a. nogenlunde sådan her – Jeg laver mig en mental udgave af, hvordan jeg vil have det. Jeg isolerer hende og i min fantasi, bor vi alene i et øde område. Jeg forkæler og opvarter hende, for hun skal jo blive der!
      Det var CHOKERENDE læsning, da jeg uden han vidste det, fandt dette på skrift. (Manus til en udgivelse)
      Fantasi forestillinger, magt og kontrol er ingredienserne her. Tænk at jeg har delt ægteseng med sådan et monster!!

    88. Psykopati og Tom: Jeg var med min P i mange år.. Hvordan klarer de å ønske noen så vondt i så lang tid? Å hva er hensikten dems med brudd på brudd? For å gjøre oss ennå mer medgjørlig? Det er jo en form for tortur. En blir jo så forvirret og usikker.
      1måned nå siden siste brudd å vi har ikke hatt noe kontakt. Så jeg går ut ifra at han nå er ferdig med meg. Selv om han sa han ikke ville sette punktum når han gjorde slutt.
      Jeg vet jeg må være ferdig med han. Jeg har blokkert han på alle sosiale medier. Jeg har å slettet min egen Facebook-side. Jeg synes det er forferdelig vondt og vanskelig. Bare alt en har gjort for å “please” P så han ikke blir lei.. Det synes jeg er skummelt,hvor langt vi kan gå for å holde på relasjonen…

    89. Ja, det må man sige! Det var ikke meningen, at jeg skulle finde det manus og nogle gange tænker jeg, at gid jeg aldrig havde set de ord. Det var så sygt at læse. Men det har også gjort mig helt sikker på, at min P er meget forstyrret, bag hans glatte væsen udatil. Da jeg i sin tid fik hjælp af en psykolog, sagde hun: Den private skrivelse fra ham, skulle du ALDRIG have fundet. Det påvirker dig enormt og det er ikke godt for din helse!

    90. Anonym45: du er der nå at tankene kverner og går i såkalte “loops”, altså kommer de igjen og igjen. Jeg vet hvordan det er for jeg har vært der selv, det er en del av kognitiv dissonans.

      Men det som skjer er at egentlig så vet du svaret men du trenger å høre det, igjen og igjen. Det vil ikke feste seg. Det vil derfor hjelpe lite at vi svarer deg inngående her, for i morgen så vil du lure på nøyaktig det samme og trenge å høre det igjen.

      Jeg avfeier ikke dine spørsmål. Det kommer snart en fase hvor svarene “sitter” og du slår deg til ro med det. I mellomtiden har jeg lyst til å gi deg en øvelse. Det er ikke sikkert den hjelper deg men den hjalp i sin tid meg.

      Hver gang et kvernespørsmål dukker opp, så vil jeg at du skal svare det med “fordi han er psykopatisk”. Uansett hvilket spørsmål som dukker opp, det kan være hvilket som helst av disse: “Hvordan klarer de å ønske noen så vondt i så lang tid? Å hva er hensikten dems med brudd på brudd? For å gjøre oss ennå mer medgjørlig?” eller et annet, så svar “fordi han er psykopatisk”.

      Faktisk er det et av de beste svarene du kan få akkurat nå. En psykopat er slave av deres forstyrrelse. All deres handel og gjøren skjer nettopp “fordi de er psykopatiske”.

      Hva jeg ønsker å gratulere deg med er 1 måned NK, fantastisk!!! Fortsett slik, en uke om gangen. Klapp deg selv på skulderen. Jeg vil også gratulere deg med å slette din egen facebook profil, det er en bragd. Du er på vei mot et friere liv 🙂

    91. Anonym21: “Den private skrivelse fra ham, skulle du ALDRIG have fundet. Det påvirker dig enormt og det er ikke godt for din helse!”

      Det er jo forsåvidt riktig men det gjelder jo all kontakt med dem, deres ord og handlinger, det er ikke godt for vår helse.

      Nå i retrospekt tror jeg faktisk hans manus er godt for din helse, det hjelper deg med å bryte traumebåndet. Den vemmelsen du opplever er viktig.

    92. Psykopati: Takk! Jeg er stolt av at jeg har klart
      1 mnd uten kontakt:-) Stemmer det at tankene kverner rundt dette menneske konstant..
      Hjelper veldig å lese bloggen! Veldig Bra!!

    93. Hei.
      Jeg bare lurer på hvorfor de kommer helt på slutten ( etter og ha stått på for og få et forhold med deg, og dere har det i noen år- og så sier : ” du kunne vært hvem som helst ” ?
      holder på og bearbeide alt, men den siste der svir ekstra.

    94. Hanna: når de sier det så er det for å såre, men det er også en “tell”.

      De forteller for en gangs skyld sannheten. Det er i deres øyne ingenting spesielt ved deg. De kan ikke knytte seg til noen, det spiller ingen rolle hvem de deler seng eller spisebord med, det kan faktisk være hvem som helst.

      Ta det for hva det er – et signal om at nå er det på tide å løpe.

    95. Han ville treffe meg etter 8 år, da kom dette ramlende tilbake, har lest hele bloggen din igjen, youtube videoer osv, heldigvis har han ikke tatt kontakt igjen.
      Synes det er så merkelig, dette må virkelig helt bort fra livet mitt.
      ( Til ts: du virker som det fineste menneske jeg vet om, at det går an og bli så kunnskapsrik, rolig, snill
      og stødig som deg.
      Når jeg leste gjennom dine opplevelser ( benken, kaken, jobben som forsvant, og hvordan han ene behandlet deg ) så blir jeg jo ( selv om jeg har hatt mitt ) målløs.
      du bruker av din tid på å svare oss, fremmede på nett “som sitter litt fast “, men hva med deg? har du det bra? hvordan går det med deg ?
      Jeg vet du ikke trenger eller skal svare fremmede på nett om dette, men jeg bryr meg virkelig.
      Du virker som et fantastisk godt menneske, ( og det mener jeg uten og forvente eller “overøse med smiger” ) man blir jo redd det er seg selv det er noe gale med når man driver detektiv.
      Ønsker deg en god helg.

    96. Hanna: “Han ville treffe meg etter 8 år”

      Det er hva de gjør, de kommer tilbake. Og når de kommer tilbake er det som om tid er gått og intet bedrag har hendt. De oppfører seg som om dere tok en kaffe i all vennskapelighet senest i forrige uke.

      Det er akkurat som om de ikke husker at man den gang skiltes som uvenner og at de har mye å stå til ansvar for. Men sannheten er at de husker det, og de ser vår villighet til gjenforening som en invitasjon til å fortsette mishandlingen av oss. Resonnementet synes å være “når NN tar meg tilbake etter all jævelskapen jeg gjorde, så fortjener NN ikke annet enn mer jævelskap”.

      Derfor, ta aldri psykopaten tilbake. Gi dem aldri en ny sjanse.

      Takk for omtanke og gode ord, her går alt bra 🙂

    97. Min P sa nå ved siste brudd at det var så godt at jeg ikke var sint. Ja,men nå har det vært en del sånne brudd da,sa jeg.. å da sa han at forskjellen nå er at vi ikke er sinte på hverandre.. Har han da noen tanker om å ta kontakt igjen,eller at det gikk knirkefritt når jeg ikke ble sint. Å når jeg ikke har tatt kontakt denne gangen,så har jeg vært “flink” i hans hode.. “nå har hun skjønt at det ikke et noen vits i å mase,men lar meg styre det her”

    98. Anonym45: “nå har hun skjønt at det ikke et noen vits i å mase,men lar meg styre det her”

      Det er mulig han tenker det. Men med NK ligger makten i dine hender. Makten ligger alltid i offerets hender. En psykopat vil nemlig aldri forsvinne helt. En psykopat innfører aldri NK, han/hun bare later som i form av taushetskurer.

    99. Så fra hans side bruker han taushet for å pine,uten å skjønne at jeg begynner å ta litt over kontrollen her…

    100. Psykopati: Å ta den kontrollen å holde på den må være en fantastisk følelse!! Å at P ikke klarer å få meg tilbake uansett “lokkemidler”
      Det har han aldri opplevd med meg…
      For jeg har ikke trengt så mye for å være tilbake hos han igjen.. Men ikke nå!

    101. Psykopati: Nei,det er ikke sikkert det kommer noen “lokkemidler” Det er jeg klar over.. Selvfølgelig håper en på en melding,for å vite at da har han tenkt på meg.. Men jeg vet å at om det skjer så er det ikke fordi han savner meg.. Mulig jeg aldri hører no mer fra han i det hele tatt.. Er det da fordi de skjønner at de er avslørt?

    102. Psykopati: Å det er vel da når en ikke hører noe fra P det gjelder å ikke bli svak å kontakte han,fordi en vil høre om de tenker på en…

    103. Fikk svar på spørsmålet mitt under “Den vanskelige sorgens seks stadier” Svaret på den siste kommentaren der.. Med hevn så menes det ikke farlig?

    104. Veldig lærerikt innlegg om 5 grunner til at det er klokt å tie, eller i alle fall være selektiv i hvem man forteller ting til. Bloggen har gitt meg mye innsikt og styrke til å håndtere ut en sjef som har bestemt seg for å bli kvitt meg (etter idealiseringsfase og utnyttelse først). Takk for veldig bra kurs i dag i Oslo. 🙂

    105. Jeg har tænkt meget over din teori om, at min p havde masken på i næsten tyve år og jeg tror du har ret. De første år af vores samliv rejste p meget pga arbejde og pga en hobby ( ekstrem sport )
      Han gik 100% ind for hans forskellige fritidsaktiviteter, købte alt det der hørte til..det nyeste og dyreste og bedste og så pludselig skiftede han aktiviteten ud med noget nyt og jeg hørte nærmest aldrig noget til den gamle aktivitet. Han fik meget opmærksomhed pga aktiviteterne og alt det fine udstyr.
      Vi havde det heller ikke bare godt i de første tyve år, der var mange mærkelige episoder. Feks var vores ferier ofte vanskelige, han var i konstant aktivitet eller sov , drak meget og efter kort tid..kedede han sig.
      Familiebesøg, jul og helligdage var også vanskelige og jeg tog her ekstra hensyn til ham, da jeg kunne se det var så svært for ham.
      Jeg endte med at blive meget syg tilsidst pga hans væremåde overfor mig. Jeg havde et krævende arbejde og hans mørke side var fremme meget tit , dog kun hjemme. Ude var han charmerende, hjælpsom m.m. Men ligeså snart vi kom hjem blev han en anden.
      Jeg var sygemeldt i næsten et år med angst og deperation, men kom tilsidst væk fra ham.
      Han poster på Facebook nu alt det spændende han foretager sig med den nye , det fortæller min datter mig. Hun syntes ivrigt at han er blevet totalt forandret..
      Så alt i alt…lige efter bogen….

    106. Anonym45: de gir opp når de skjønner at du mener alvor med NK. Som jeg skrev så betyr NK game over. Psykopaten kan ikke lenger trykke på dine knapper, da er det ikke moro for dem lenger.

    107. Mary: “Ude var han charmerende, hjælpsom m.m. Men ligeså snart vi kom hjem blev han en anden.”

      Dette hører jeg ofte. Tror det er spesielt vanlig hos åpne (overt) psykopater. Åpne psykopater skifter masker mye oftere enn skjulte (covert) psykopater. Men igjen, det stemmer jo ikke helt med dine første 20 år.

      “Han poster på Facebook nu alt det spændende han foretager sig med den nye , det fortæller min datter mig. Hun syntes ivrigt at han er blevet totalt forandret..”

      Ja, fasade fasade fasade. Men senest i går snakket jeg med et offer som fortalte hvordan psykopaten gjorde nettopp dette – postet et image om et perfekt og lykkelig liv på FB, hvor begge parter fremstod som konstant forelsket. Men virkeligheten var en helt annen hvor P var kald, uinteressert og for det meste lå på sofaen og så på TV.

      Din datters observasjon av en personlighetsforandring er nok også veldig riktig. Det vi ikke fatter, er at den gamle personligheten er vekk. Vi tror at det er en “midtlivskrise” eller at P bare forsøker å fremstå som en bedre person for sin nye partner. Men nei. Han/hun ER en annen, og den personen vi trodde vi kjente, eksisterer ikke mer.

    108. Jeg har 2 barn. Min P har ingen. Han liker ikke barn før det går an å kommunisere med de. Å babyer klarer han ikke,holder seg langt unna..
      Mine var heldigvis eldre da de var med til han.
      Han ga de aldri en klem.. Han var ikke no god mot de. Å når P skulle “tøyse”med de ga han seg ikke før det ble alvor. Han holdt på å skulle slå av en caps på en de. Gutten sa stopp,men han holdt på til han klarte å slå han over nesa,å det ble gråt. “Såpass bør du tåle” sa P. Flere sånne episoder. Å diskuterte med de. Yngste Så gutta hadde ikke så lyst til å være med dit. Den yngste fikk en rar lyd hver gang vi var der,som ble borte når vi var hjemme hos meg. Han var nervøs,angstrelatert sa legen.
      Å hadde han kjøpt no godteri når han var ute å reiste til de,hadde han spist det opp når vi kom tilbake. Han kunne å g å finne seg brus og godis når jeg sa gutta ikke skulle ha. Så han satt å spiste mens de ikke fikk.. Å alt dette fant jeg meg som mor i:-(:-( Det er forferdelig vondt å tenke på…Er sånn oppførsel vanlig blant P?

    109. Eg har forholdt meg til NK i ei uke no. Har fått ei melding av min P, men har klart å la være å svare..
      Men, han har kontakta min bestevenn, som har vore der fra dag 1 og som har stått mitt oppi alle konfliktene mellom meg og han, men etter x antall ganger kor eg har blitt svak og gått tilbake, så har ho tenkt at han umulig kan vere så ille, og at han er ein sjarmerende og morsom kar.. men at me var ein dårlig match.. Eg er engstelig. Redd for å miste venninna mi, han la skylden på ho for våre problem i begynnelsen av forholdet vårt, og han kunne ikkje fordra ho. Ho mislikte også han..
      Så eg mekla mellom dei, siden dei var dei to viktigste i livet mitt ville eg ikkje velge mellom dei.
      Så kvifor tar han no kontakt med ho? Sender meldinger, inviterer ho med på å ta ei pils, osv? Er det for å gjer ho til flygende ape, for at han skal oversveve meg? Eg føle meg så paranoid, engstelig og redd.. Har tatt det opp med venninna mi, og ho har sagt st eg ikkje skal vere redd, og at ho ikkje er intr i eit vennskap med han.. og om han prøvde seg så skulle ho gi så hatten passa.. Men ho har sjølv vore i dårlige forhold, og eg er redd han skal manipulere ho også.. Eg vil ikkje miste ho, men eg veit eg må gi slipp om han kjem under huden på ho.

    110. Men veldig flink til å fremheve barna for andre.. Spesielt når de gjorde no bra.. Å da la på litt ekstra..

    111. Så mange gode, oppriktige mennesker som faller for manipulasjon og skuespill. Jeg lurer på hvilken “krefter” det “sovestøvet” p kaster over oss, fordi det hekter ganske sterkt.
      Selv ble det kontakt etter mange år, og siden jeg ikke har forstått før i senere tid så befant jeg meg i rehabilitering på nytt, med en mild kjærlighetssorg og det hele. Hvordan kunne han være så glad for å høre fra meg, og ønske kontakt etter alt? jeg spilte med og vi skulle møtes ( her var det jeg som la opp til det, turde ikke annet ) og så ikke en lyd.
      Som er det beste, igjen holder jeg på med null kontakt og bearbeiding, går fra sinne til savn, og føler meg bare teit. Men, jeg vet bedre, bare å jobbe seg gjennom dette og.
      Sliter veldig med å fjerne fra facebook, det er som “superlim”og hvis jeg klarer det er jeg redd det kommer til og bli en enorm sorg.
      Angrer på kontakt, men jeg hadde aldri trodd han ville reagere slik, tvert i mot, jeg trodde han ville ignorere meg.
      På tide med en bedre dag.

    112. Det var en ting jeg kom til å tenke på og som sikkert virker veldig rart, men jeg spør allikevel.
      Det nevnes at psykopater ikke har en egen personlighet og bare speiler offeret og det offeret liker – kan man da ha interne spøker og sånt med en psykopat?
      Min P som har manipulert meg har jeg hatt endel interne ting med, setninger vi sier hele tiden og andre rare ting. Nå som jeg har innført NK, vil han fortsette å huske disse setningene som plutselig kan glippe ut av munnen? Jeg opplever flere ganger daglig at ting vi pleide å si til hverandre (internt) glipper ut halvveis før jeg henter meg inn. Vil det være det samme for P?
      Dette lurer jeg veldig på, for dette er for meg automatisk, og det gjør litt vondt når jeg holder på å glippe ut i setningen. I så fall, hvordan vil han reagere? Jeg vet etter å ha lest meg opp at de ikke har mye kontakt med amygdala i hjernen (den delen som styrer følelser som nostalgi osv), så derfor lurer jeg på hva som eventuelt skjer.

    113. TIL ANONYM SOM SPØR VEDRØRENDE “INTERNPRAT”
      Angående psykopater og humor så er min erfaring at de hvertfall ikke har selvironi. De gangene jeg har ertet min psykopatiske kompis, så har han aldri trukket på smilebåndet, men heller blitt stram i maska. De liker vel best de spøkene og den humoren de selv legger opp til, på samme vis som alt annet som skal skje på deres premisser.
      Spørsmålet ditt om psykopaters hukommelse er veldig interessant, men vanskelig å svare på. Min erfaring er at psykopater husker oss og alt ved oss veldig godt! Men som du er inne på, de knytter det ikke til noe som har med følelser å gjøre. De er opptatt av oss som objekter de skal hente forsyning fra, ikke som subjekter og medmennesker. Jeg ville prøvd å ikke være så opptatt av å gjette hva han tenker for tiden, og heller skifte fokuset mot deg selv og hvordan du har det, og hva du kan gjøre for å få det bedre. Det er vanskelig. Men tankene hans får du uansett aldri.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg