Dette lyder merkelig, tenker du kanskje.

Du har jo sett psykopatens selvmedlidenhet mange ganger. Psykopaten synes svært synd på seg selv, når ting går dem imot.

Når han eller hun gråter, så er det for seg selv, og ikke på grunn av skadene de har påført andre.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men da er det snakk om sympati – med seg selv, og det er ikke det samme som empati.

Empati krever en innsikt og forståelse i eget og andres sinn som psykopaten ikke besitter.

Empati krever innlevelse og sosial intelligens. Det heter seg “å gå i den andres sko”. Psykopaten har ganske enkelt ikke evne til dette, for de vet ikke hvordan de selv fungerer eller hvorfor de gjør som de gjør. Som dyr, så styres de av instinkt og ikke av bevisst refleksjon.

Derfor er de impulsive. Instinktet krever at de handler der og da. Vi som står rundt og observerer dette, reagerer først med beundring over deres spontanitet, hvordan de kan ta en tur til Paris på sparket. Vi blir revet med. Vi tenker “hvorfor ikke” og at dette mennesket er et friskt pust, som minner oss på hvor rigide vi selv er. Vi trenger et slikt menneske i vårt liv!

Senere snur det til frustrasjoner. Psykopatens manglende evne til planlegging fører til impulskjøp og uansvarlighet. Økonomien går ad undas. Barn og dyr blir utsatt for fare, fordi psykopaten ikke evner å tenke forebyggende eller planlegge beredskap.

Vi kjenner jo til at enkelte mennesker er slik. Vi assosierer dette derfor ikke umiddelbart med at denne personen er drevet av instinkt og kun evner å leve her og nå, fra hånd til munn.

Evnen til refleksjon skiller mennesket fra (de fleste) dyr. Vi reflekterer over egen og andres adferd. Hvorfor gjorde vi slik? Vi ønsker å optimalisere våre liv. Derfor planlegger vi for fremtiden. Vi forsøker også å forbedre vår adferd, slik at den tjener oss selv og andre best mulig. Derfor er sunne mennesker ikke impulsive. Vi vet at handlinger har konsekvenser. Vi ønsker derfor å overveie handlingene innen vi utfører dem. Vi reflekterer også over verden og hvordan ting fungerer. Derfor klarer vi å oppfinne nye ting og metoder som gjør livet enklere.

Det finnes faktisk psykopatiske forskere og utviklere. Den mest kjente er muligens James Fallon, som forsket på psykopat-hjerner, kun for å oppdage at han selv har en! https://www.nrk.no/dokumentar/xl/fant-ut-at-han-har-psykopat-hjerne-1.11731972

Men Fallon tilhører nok unntakene. Spørsmålet er om han overhodet kan betegnes som psykopat. At han har enkelte psykopatiske trekk, betyr ikke nødvendigvis at han er en psykopat.

De fleste psykopater er ikke som Fallon, men tvert imot kjennetegnet av mangelen på planlegging og refleksjon. “Mangel på adferdskontroll”, “impulsivitet” og “mangel på realistiske langsiktige mål” er faktisk tre av kriteriene for diagnosen psykopati. Det er lett å tro at psykopater da er umodne og barnlige sjeler, som er enkle å distrahere – slik barn er, og at det er her kimen til den manglende evnen til planlegging ligger. Psykopater er ganske enkelt ansvarsløse barn (“manglende evne til å ta ansvar for egne handlinger” er forøvrig et fjerde kriterie for psykopati).

Men det stikker nok dypere enn det, og er adskillig skumlere. Assosiasjonen til rovdyr er nok mer nærliggende enn assosiasjonen til barn. Psykopater er ikke bare impulsive, de er styrt av et ønske om å finne egnede bytter, parasittere på dem, tømme dem for ressurser og livskraft for så å finne neste bytte.

Psykopaten lærer aldri av egne feil. Grunnen til dette er deres manglende evne til refleksjon over hva som gikk galt. De forbedrer derfor ikke sin adferd. Man kan også innvende at så lenge det kun gikk galt for offeret og ikke for dem selv, så gikk det – subjektivt sett – ikke galt og psykopaten har derfor ingen grunn til å reflektere. Men det blir jo kun en halv sannhet. For ofte går det galt for psykopaten. Mennesker forlater dem, og de blir ofte avslørt som maktsyke og hensynsløse mennesker. Mange psykopater ender i fengsel.

Men da står en annen egenskap i veien for dem. Berettigelsen (“stor følelse av egenverd” er et femte kriterie) hindrer dem i å erkjenne at de har gjort noe feil. Det er aldri deres egen feil når ting går galt. Alltid andres feil.

Summa summarum så kjenner ikke psykopaten seg selv. De aner ikke hvem de er. De er ingen, og kan derfor være hvem som helst. Også derfor har de evnen til å bli til hvem som helst, alt ettersom hva som tjener dem best. Mennesker som har stått dem nær, kan fortelle at de måpende observerte at psykopaten antok en helt annen personlighet, nærmest som en skuespiller, sammen med andre.

Denne kameleon-egenskapen går på bekostning av noe. Empati. 

Når psykopaten ikke forstår seg på menneskelig adferd – fordi de selv egentlig ikke er menneskelige – så sier det seg selv at de ikke aner hvordan de påvirker offeret. Derfor forventer de at man skal være blid og positiv, fem minutter etter at de har utsatt en for psykisk, og kanskje også fysisk, vold.

Gråt synes å være den reneste kryptonitt for dem. Hvis offeret gråter, så blir psykopaten enda mer agitert og hissig. De tror at gråten er der for å manipulere dem. På seg selv kjenner man andre. 

Selv later de som om ingenting har hendt. Men later de egentlig som, eller forstår de ganske enkelt ikke hvordan normale mennesker reagerer på vold? Mye tyder på det siste.

Og kjenner de egentlig seg selv? Det er velkjent at psykopaten mangler empati for ofrene. Det er kanskje mindre kjent at de også mangler empati for seg selv. En som skifter ham daglig, vet ikke selv hvem han eller hun er. De kan ikke gå i egne sko, for de har nye sko hver dag. I stedet for å bli kjent med seg selv, så blir psykopaten bare en annen. Hvorfor da ta seg bryet med å utforske eget sinn? Når de har gjort noe galt eller kriminelt, så bare frigjør de seg fra den persona som utførte ugjerningen, og blir til en ny. De børster av seg gammelt støv og renvasker seg selv. Gjerne ved å finne et nytt offer og flytte sammen med ham eller henne. Der begynner de på nytt.

Med helt blanke ark. 

Sommertilbudet på bøker er over. Men fortsatt kan du kjøpe mine bøker direkte av meg til reduserte priser. “Psykopati og kjærlighet” får du for 260 kroner inkl frakt (butikkpris 349), og “Men tankene mine får du aldri” for 200 kroner inkl frakt (butikkpris 260). Da støtter du også bloggen uten mellomledd. Skriv til [email protected] hvis du er interessert i dette tilbudet.