Når du har barn med psykopaten

(Denne teksten gjelder også for fedre)

Jeg har lenge unngått dette emnet, fordi jeg har ingen personlig erfaring med det å ha barn med en psykopat. Jeg har tenkt at bloggen ikke handler om dette, noe som forsåvidt er riktig. Men det er klart at en slik blogg også vil tiltrekke seg lesere som er foreldre, og disse ønsker også svar og hjelp. Selv om jeg mangler personlig erfaring så har jeg etter over tre år med blogg og to år med hjelpetelefon samlet en del kunnskap som lesere og innringere har gitt meg. Jeg har bitt meg merke i noen holdninger som går igjen. Jeg vil omtale dem her, kanskje de kan hjelpe noen til å forholde seg til det å ha barn med en psykopat på en litt enklere måte.

Du får ingen juridiske råd i denne teksten. Det finnes to nettsteder jeg kjenner til, som fokuserer forholdsvis mye på den juridiske biten. Jeg foreslår at dere besøker disse nettstedene og følger rådene de gir. De to er psykopaten.info og lucifersdatter.blogg.no.

Nå vil jeg komme med mine betraktninger omkring det å ha barn med en psykopat. Aller først vil jeg rette en pekefinger, for jeg har gjentatte ganger opplevd tvilsomme holdninger fra foreldre. Først en myte;

“NK gjelder ikke meg, for jeg må samarbeide med psykopaten”. Ja, det er riktig at man må ha en viss grad av kontakt med den psykopatiske motparten, men det er en myte at dette gir dispensasjon fra NK. Prinsippene i NK gjelder fortsatt. Den eneste forskjellen er at man kan ikke gjennomføre den siste biten, den som lukker alle former for kontakt. Man skal likevel legge seg så tett opp til NK som mulig. Det betyr å blokkere alle kontaktkanaler unntatt en (som regel telefonen). Det gjelder å ikke ha felles venner eller bekjente. Det gjelder å ikke snoke på vedkommendes sosiale medier. Det gjelder å ikke diskutere noe som helst annet enn hva som angår barna, og også dette på et minimum (akkurat dette kan være en utfordring, det skal jeg komme litt tilbake til).

Noe annet jeg opplever er nesten sinte foreldre som kontakter meg – eller en annen telefonvakt – og mener at vi skal sitte inne med en slags magisk løsning på hvordan å håndtere en psykopatisk motpart. Noe alle må ha klart for seg (og de fleste også har) er at kun du har ansvar for ditt liv. Du har ikke skyld i at du ble rottefanget av psykopaten. Likevel gjorde hver og en av oss et personlig valg da vi lot det skje, og ikke minst hvis vi fikk barn med ham/henne. Det er ikke opp til andre å løse dette. Du var uheldig, men du må selv ta ansvar for livsvalg som du selv var delaktig i (og det er nesten alle, bortsett fra det å bli født). Først når du har erkjent dette, så kan vi sammen gå ett steg videre. Og kanskje enda ett.

Når man har fått barn med en psykopat, så er det slik det er. Du har kanskje hørt uttrykket “å gjøre det beste ut av de kortene man har fått utdelt”. Uttrykket henviser til poker, hvor man får utdelt to kort, og så skal man forsøke å få mest mulig gevinst – alternativt tape minst mulig – med de to kortene man har. To normale foreldre sitter med bedre kort på hånden enn deg, det kan du ikke gjøre noe med, men du kan likevel komme langt med dine dårlige kort; du kan spille smart, satse på riktig tidspunkt eller du kan velge å bløffe.

Slik er det også ellers i livet. Noen er penere enn oss. Noen er smartere enn oss. Noen er heldigere enn oss. De fikk utdelt bedre kort ved fødselen, eller senere i livet. Det kan vi ikke gjøre noe med. Vi kan kun gjøre det beste ut av våre egne kort. Når vi får barn med en psykopat, så blir oddsene for gevinst plutselig mye dårligere. Men fortsatt gjelder det at vi kan kun bruke de kortene vi har, og gjøre det beste ut av det. Vi kan med andre ord ikke omgjøre foreldreskapet eller forme den psykopatiske forelderen til å bli normal. Det hjelper heller ikke å ønske det.

Vi klarer antakelig ikke å bløffe oss selv (og alle andre) til å tro at vi sitter med to ess, for det gjør vi ikke. Spiller vi som om vi har to ess, når vi egentlig har en treer og en sekser, så vil vi tape stort. Derfor må vi legge forventningene og standarden ganske mye lavere enn normalt. Overført til relasjonen med en psykopatisk eks som vi har barn sammen med, så betyr det at vi bare kan glemme å noengang få til et normalt samarbeid med vedkommende.

Jeg har snakket med meget fortvilte foreldre som gråter og er i ferd med å gå i oppløsning, fordi de prøver å samarbeide med psykopaten. Men uansett hva de gjør, så stikker psykopaten kjepper i hjulene for samarbeidet. Derfor er det så viktig å innse at man aldri vil få det samarbeidet som to normale foreldre har. Hvis du har som mål at samarbeidet skal bli normalt med gjensidig respekt og sjenerøsitet, så vil du gå i oppløsning før det skjer. Du vil bli tidlig gammel, du vil bli gråhåret og rynkete av all fortvilelsen. Du vil rive det grå håret ut. Du vil gå opp i limingen. Og aller viktigst; du vil ikke kunne være en god forelder for dine barn.

Fortvilte foreldre forteller at psykopaten kjemper for mer omsorg, i noen tilfeller full omsorgsrett. De sverter den normale forelderen. Nå venter kanskje en rettssak. Men igjen; nå vet vi at det er hva psykopaten gjør, de sverter. Det bør derfor ikke overraske noen. Tvert imot, du kan forvente at det skjer. Legg derfor sjokket fra deg, for det tilfører bare en ekstra belastning. Deretter må du håndtere ett krav om øket omsorg eller en rettssak med ro. Jeg forstår at mange foreldre (antakelig alle) er livredde for å miste omsorg til en psykopatisk forelder. Risikoen er reell, og det har skjedd mer enn en gang at den psykopatiske forelderen går triumferende ut av en tvist. Dette er et mareritt for dere som vet hvordan en psykopatisk forelder kan ødelegge sine egne barn. La oss fastslå det med det samme; vi vet at det er meget uheldig.

Men det hjelper lite å være livredd. Du kan ikke kontrollere utfallet av en slik tvist, fordi utfallet ligger ikke i dine hender. Det eneste du kan gjøre, er å være fattet, rolig, stabil, kongruent og konsistent. Med kongruent mener jeg ekte. Med konsistent så mener jeg at du må fortsette med å være den forelderen du har vært. Du må fortsatt sette grenser. Barna må fortsatt legge seg kl 20, selv om det betyr at den psykopatiske forelderen blir favorisert for en stund, fordi han/hun lar barna bestemme sin egen leggetid. For psykopaten er barnas gunst en konkurranse. Den konkurransen kan du ikke delta i. Barn er lettpåvirkelige og vil – ihvertfall en stund – favorisere den forelderen som er mest ettergivende. Det kan du ikke gjøre noe med. Barn vil ikke trives lenge med grenseløshet. De vil før eller siden søke tilbake til den forelderen som er mest konsekvent, fordi det er tryggest. Med en psykopat så vil du antakelig tape mange slag, men du vil – ved å være den jeg beskriver over – vinne krigen.

Foreldre jeg snakker med blir konstant motarbeidet av den psykopatiske forelderen; tidspunktet for overlevering er feil, sokkene som ble sendt med er feil, de betaler for lite for klær og skiutstyr eller skolesaker, hele tiden finner psykopaten noe å påpeke. Husk at dette er hva psykopaten gjør, og de stopper ikke. Glem derfor å være ettergivende hele tiden. Lær å si nei, og begynn med en gang.  Du behøver heller ikke å besvare hver eneste tekstmelding. Psykopaten kan kontrollere deg med telefonen hvis du lar ham/henne gjøre det, ved at du sjekker den hvert femte minutt i frykt for konsekvensene hvis du overser en melding. Legg denne frykten fra deg og ignorer konsekvensene. Dette er telefonterror og må behandles som sådan.

Psykopaten vil nemlig gladelig slite deg ut, slik at du mister hvile, mister besinnelsen og fremstår som en dårlig forelder. Grenser eller ignorering fra din side vil antakelig utløse et narsissistisk raseri. Det er ubehagelig, men lettere å leve med enn hvis du sliter deg selv ut for å behage ham/henne. Det er en myte at føyelighet vil skape fred med en psykopat. Tvert imot, psykopaten vil bare strekke strikken lenger og lenger – til den sliter. Dette gjelder uansett om man har barn med dem eller ikke.

Den psykopatiske forelderen manipulerer advokater, dommere og saksbehandlere. Få fagpersoner har kunnskap om psykopati. Dette kan du ikke forvente. Regn derfor med at psykopaten vil bli imøtegått som en normal person. Det eneste du kan gjøre er å fortsette å være den rolige, saklige og kongruente forelderen som du gjerne vil være. Du skal parere angrep og anklager på en rolig måte. Fortell også gjerne hvilke bekymringer du har om den psykopatiske forelderen. Men ikke overdriv, ikke lyv og ikke lag drama. Dommeren kan likevel bestemme i din disfavør. Dette kan du ikke gjøre noe med. Lær deg forskjellen på hva som er innenfor din kontroll, og hva som er utenfor. Ikke bruk krutt på å forandre det som er utenfor din kontroll.

Kan verst tenkelige scenario skje, at psykopaten vinner full hovedomsorg for barna? Ja, det skjer hele tiden. Bør du bekjempe det med nebb og klør? Både ja og nei. Du skal tale din sak, men du skal ikke slite deg ut på å vinne omsorg for barna. I kamp med en psykopat er det en reell sjanse for å miste både forstand og økonomisk grunnlag. Hvis det skjer, så kan du ikke engang hjelpe deg selv, og allerminst barna.

“Men hvis psykopaten får barna så vil han/hun ødelegge dem!”. Ja det kan skje, det skjer hele tiden. Barn av psykopater blir ofte dysfunksjonelle. Men hjelper det at du mister forstanden i forsøket på å forhindre det? Neppe. Husk at psykopaten ofte klarer å ødelegge barna også når den normale forelderen er fullt til stede. Til og med når kontakten med barna er minimal, så kan psykopaten ødelegge dem. Vil det hjelpe at du konstant går og frykter at det skjer? Neppe.

“Men psykopaten klarer å vende barna mot meg!”. Ja, det er også vanlig. Du vil bli svertet. Som sagt, det er hva psykopater gjør. Regn med at det skjer. Ikke la det overraske deg. Frata psykopaten alle overraskelsesmomenter, ellers får de overtaket. Istedet kan du være forberedt. Barn er lettpåvirkelige, det kan du ikke gjøre noe med. Husk at de fleste barn etterhvert vil begynne å tenke selv. Ofte vil psykopatens manipulasjon bli tydelig for dem og de vil ta avstand fra ham/henne. Mange vil etterhvert se at den beste forelderen hele tiden har vært deg. Det kan skje når de er ti år, femten, tyve eller femti. Når det skjer er utenfor din kontroll. Du kan bare fortsette med å være stabil, trygg og tilgjengelig. Noen barn vil forbli manipulert hele livet. Dette er barna som uansett hva du gjør vil fungere som psykopatens forlengede arm, fordi de bruker sine liv på å jage etter psykopatens aksept. Disse barna kan du anse som tapt. Du kan likevel elske dem, mest sannsynlig så vil ihvertfall en bit av din kjærlighet nå gjennom manipulasjonen og inn til dem. Mer kan du ikke gjøre. 

Ikke lev som om du har to ess på hånden i din kamp mot psykopaten. Du vil bli avslørt og tape stort. Men med en treer og en sekser, litt hell og en god dose kløkt, så kan du få en straight. Den er mer verdt enn par i ess.

 

Husk at bloggen har en facebookside med samme navn; “Psykopati og kjærlighet”. Lik siden for å få varsler om nye tekster, delta i spørreundersøkelser om psykopati, få informasjon om utgivelser og tilbud, samt se kommentarer fra andre brukere. 

22 kommentarer
    1. Takk for nok et bra innlegg! For akkurat et år siden i dag ble jeg alenemor for to barn på 14 og 17 år etter 20 års samliv med en skjult narsissist. Uten forvarsel ble vi plutselig forlatt og satt sjokkerte tilbake uten å forstå hva som hadde skjedd…. De neste ukene og månedene var et stort mareritt – mannen min og den snille faren var totalt forandret. Mask Off!!! Desperate søk på nettet førte meg til denne bloggen, og ble redningen på vår fortvilte tilværelse. Jeg bestilte boken (og et lass med tilsvarende bøker) og leste til meg kunnskap om denne personlighetsforstyrrelsen. Det var ingen tvil om at jeg hadde blitt utsatt for psykisk mishandling over flere år! Innførte NK i slutten på mai i fjor. Har etter det kun svart på ting som vedr ungene på SMS . Dette har ikke falt i god jord hos Narsissisten…han har higet etter «fuel» og blitt frustrert over min kalde skulder… Ellers korte avleveringer/henting med kun et «Hei». Dette har uten tvil hjulpet meg gjennom dette året. Og slik skal det videre fortsette… Tusen takk, Daniel!

      1. Hei Tilla.
        Det høres ut som din historie er svært lik min. Jeg sitter igjen med omsorgen for 4 barn, eller dvs jeg har 2 igjen etter at psykopaten har manipulert 2 av dem. Barna er i alderen 22-13. Til tross for realitatsorientering og oppfordring fra deg Daniel om å gjøre det beste ut av situasjonen når en har barn med psykopaten så er ikke dette alltid like enkelt. Men jeg skjønner hvor du vil. Nå er det noen år siden “mitt” brudd. 20 års ekteskap med psykisk og emosjonell mishandling, han tar masken av og kaster oss på dør, selvsagt var vi erstattet med ett nytt skinnende objekt. Hun var på plass etter 1 mnd. Bruddet var stygt, veldig stygt mtp min situasjon med alvorlig sykdom og dødsfall samtidig. OG som om ikke det var nok, dette er en mann med makt, og penger, noe han utnyttet til det fulle. Og ja han sitter igjen med det meste av penger, alle vennene….ja det meste kan en vel si, tilbake sitter en smadret familie, og han seiler videre inn i solnedgangen som om vi aldri har eksister. Jaja Daniel IKKE fortell meg at dette er enkelt!!! Jeg har valgt å innføre NK på ALLE områder. Han og barna får ha dialog seg i mellom, jeg ønsker overhode ikke noe med denne mannen å gjøre noe mere, ALL relasjonen mellom meg og han er brutt for alltid, og slik skal det være. Det som forundrer meg er unnfallenheten til hjelpeapparatet. Også med tanke på i hvor stor grad de har normalisert hans oppførsel/adferd ( det må sier at her er det nye dokumentasjon, skriftlig). men det ser ikke ut til å bety noe, i stedet ble jeg møtt med skuldertrekninger og utsagn om at slik er det i dag. Det er det ikke ! Jeg hadde satt svært stor pris på om du Daniel kunne formidlet kontakt mellom meg å Tilla, vist hun ønsker det selvsagt,

    2. Tak igen for endnu et godt indlæg. Jeg er dem der sidder med en treer og en toer i livets spil ( har barn med P ) alligevel har jeg fået det bedste ud af de kort syntes jeg..jeg har indført NK ( hører dog lidt fra barn og børnebørn , det kan ikke undgåes ) men det fylder ikke så meget mere ( dog går det stadigt op og ned ) Lige efter jeg var flygtet, udløste det et narcissistisk raseri.. Da P opdagede jeg ikke kom igen, ringede han og råbte, skreg og prøvede at true mig tilbage. Da det ikke fik mig tilbage, igangsatte han en ny strategi. Han blev meget venlig. Det virkede heller ikke og da jeg var blevet rådet til at kommunikere med P på mail…var han virkelig presset . Han hadede at maile sagde han, han ville hellere aftale skilsmissen pr tlf. Jeg gav mig ikke og herefter blev han blid som et lam. Jeg blev købt ud af huset ( fik næsten det jeg havde bedt om ) og da vi var ved advokaten var han meget føjelig. Efterfølgene ville han spise frokost sammen med mig ( noget jeg syntes var meget mærkeligt ) Han prøvede nu en ny idealiseringsrunde…det lykkedes ikke…men han blev ved i ca.4 mdr. To dage efter sidste forsøg meddelte han mig, at han nu havde en ny. To mdr efter var de flyttet sammen og fire mdr efter var de gift. Herefter indførte jeg gråstensmetoden og senere NK . Først efter NK blev min healing markant bedre. Er det andre der har været ude for sådan et skift i væremåden efter I gik ? Jeg syntes det var meget mærkeligt det hele.

      1. Nå har ikke vi barn sammen, men da jeg hikk var det raseri og trusler. Etter et år med nk, møtte jeg han tilfeldig i byen to ganger på rappen og han var blid og hyggelig. Alt er bare et spill og konkurranse og helt ærlig bryr det meg nada hvordan han er ved neste tilfeldie treff, men smigeren varer ikke evig

    3. Ved bekymring for omsorgssituasjonen hos motparten eller ved vedvarende høykonflikt og samarbeidsutfordringer der barna er skadelidende, er det vår plikt å ta grep. Dvs der familievernkontor og andre preventive tiltak ikke fungerer, må man kontakte advokat og ta det rettslig. Der den ene omsorgspersonen svikter, er det altså den med omsorgskompetanse sitt ansvar å beskytte og handle til barnets beste. Foreldre har ingen rettighet til kontakt med barnet, det er barnet som har rettighetene. Men du er den voksne og skal vurdere hva som er best, evt da retten.

      Ellers viktige og gode råd og betraktninger fra deg, Daniel

    4. Det jeg mener er altså at man ikke for enhver pris må ha kontakt grunnet barn. Nei, noen ganger må man ta det rettslig for å få den fulle omsorg (som jo har sine utfordringer som Daniel skriver om

      1. Må bare korrigere meg selv her, for den andre parten vil i nesten alle tilfeller få gjennomslag for noe kontakt med barnet/ barna som ofte fordrer den minimumskontakten Daniel skriver om. Men jeg mener mange (generelt)drar det altfor langt og for lenge med forklaring i felles barn. Men nå er det sent og jeg roter det bare mer til med videre forklaringer, i tillegg til å spamme ned kommentarfeltet????. Jeg får la det bli med dette

    5. Jeg forsøgte i 12 år, med at få et samarbejde op at køre med børnenes far (P) og det lykkedes aldrig! Det lykkedes kun når det var en fordel for ham. 12 frusterende og meget, meget slidsomme år. Da den yngste var 14, gennemførte jeg NK, dog med en mail åben til ferie aftaler. Det er det BEDSTE jeg har gjort. Slipper for alt det uro han spytter ind i mit og børnenes liv. Jeg heles mere og kan trække vejret lettere. Det er anbefalelsesværdigt for helsen, energien og sjælen.

    6. Å ha barn med en P/N er et rent helvete, både under og etter forholdet. En P/N er ikke interessert i samarbeid om barna. Derimot elsker de å lage drama og få deg fortvilet. Til alle som måtte lese dette: Tenk deg nøye om før du velger å få barn med en P/N dersom du kjenner at noe ikke stemmer. Uten barn har du en grei vei ut. Med barn er du fastlåst i 18 år. Jeg snakker av egen erfaring.

    7. En P/N vil henge seg opp i det som de forstår er viktig for objekt, og bruke dette (hva det nå enn er) for plage objekt.
      Derfor er det så viktig å ikke gi ut info under veis i oppdragelse og omsorg om barna.
      En P/N vil heller bruke informasjonen du gir ut om situasjoner eller deg eller barna,
      MOT deg, for å skape uro i deg,fremfor samarbeid. For eksempel om det er viktig å ta tak i et skolefag for barnas skyld, og det er objekt som mener dette er viktig, kan man regne med å bli møtt med motstand.
      Så ikke avslør dine meninger om barnas behov til en psykopat.
      Noen ganger gang kan en P/N ta tak og gjøre noe (positivt i kort periode! med for eksempel et fag på skolen), men det er da til deres vinning ikke barnets, at de kan trampe på en lærer eller glanse seg kry foran et nytt objekt i en riktig fase for P/N med at P er en så en fantastisk forelder. Men hvilken fase de har i sine relasjoner er jo umulig å forstå noe av.
      Så mitt tips er: ikke avslør noe om noe.
      Og jo mer viktig noe er for deg, jo mindre må du si. Hold alle kort tett til brystet ditt. Da er det lettere å gi barna dine din gode energi omsorg og varme til når dere er sammen.

    8. Du skriver mye bra om dette. Men jeg synes ikke at du utviser tilstrekkelig forståelse for det alvorlige dilemmaet når psykopaten vinner og du både er i ferd med å miste dine kjære barn og forstår hvor galt dette kan/vil gå. Barna utsettes uvilkårlig for både mishandling, omsorgssvikt og vold i nære relasjoner. Og en selv utsettes for alvorlig og livsødelggende vold i nære relasjoner. I en slik situasjon er det veldig naturlig og nødvendig å gjøre noe. Man anbefales også å ikke gi opp et barn.

      Dessuten er det et enormt traume, for barnet, å miste en primæromsorgsperson. Og det er et enormt traume, for en primæromsorgsperson å miste barnet sitt. Noen tar faktisk livet av seg i denne situasjonen. Dette må vi, som samfunn, ta på alvor.

      Hvis man elsker sjokoladekake, kan man, om nødvendig, velge bort dette. Men det er naturstridig å velge bort sitt eget barn, slik det anbefales ovenfor.

      1. Hallo Per Kristian. Helt tilfeldig kom jeg over denne posten på facebook i morges, samtidig som jeg leste din kommentar.

        https://www.facebook.com/domesticviolenceawarenessaustralia/photos/a.1700478406846642/2346338808927262/?type=3&theater

        Det vites ikke om det er en psykopat denne mannen har kjempet mot (men man kan kanskje anta?). Uansett, denne faren skriver noe viktig som jeg støtter; “jeg vil heller bygge meg opp og bli en far barna kan bli stolt av, enn å ende opp som statistikk”. Med statistikk så impliserer denne mannen kanskje selvmord, eller kanskje psykiatrisk pasient, det kan man bare spekulere i.

        Jeg tror denne mannen “gir opp” systemet og en vanskelig barnemor, ikke barna i sjel og tilgjengelighet. Det er lov. Det som er naturstridig for deg er helt ok, det er flott at du har styrke og vilje til å ta opp kampen, men ikke få andre foreldre til å føle skam over at de ikke har mer å gi.

    9. P/N er forskjellige selv om de også er like, så de forskjellige utfordringene spenner stort tror jeg.
      Ved siden av kunnskap tror jeg det er utrolig viktig at objekt få nok hvile.
      Nok søvn (og en god samtalepartner som forstår seg på emnet psykopati).
      En utslitt søvnløs forvirret forelder tenker ikke klart nok til å være smart nok til å trå riktig i det en P/N møter oss med.
      Men om vi kan nok om hvordan de opererer og vi får nok søvn, skal du se det er mange smarte løsninger vi kan komme med som ikke en P/N forstår.
      Jeg tror at P/N i sin iver etter narsissistisk forsyning kan trå ganske feil.

      1. Det tror jeg også. Det er her “bløffen” (nevnt i teksten) kommer inn. Man bløffer med gråsteinmetoden. Gråstein er mer enn å gjøre seg uinteressant, det er også å villede og forvirre.

    10. Å ha barn med en P/N er til tider et helvete. Det kan jeg skrive under på, og det er et helvete selv om barna er voksne eller snart voksne. Jeg har, som beskrevet i teksten, kun en kontaktkanal åpen, etter trakassering fra P/N. Minst mulig kontakt, jeg kontakter P kun om det er noe vedrørende barna. Meldingene hans om at han elsker meg, at livet hans går under av savn etc svarer jeg ikke på.

      Min eldste på 21 har kuttet all kontakt med sin far, fordi han “ikke behøver slike mennesker i livet”. Han har tatt det som et selvstendig valg, og lever godt med det. Det selv om far har sendt meldinger der det spørres “hva galt har jeg gjort deg” og beskylder barnet vårt for å være manipulert av mor, dvs av meg. Den yngste, som nærmer seg 18, har kontakt med far og overnatter hos ham innimellom. Mesteparten av tiden bor han imidlertid hos meg. Jeg merker godt når han har hatt kontakt i form av en middag, f.eks. Alle pigger er da ute, han er hele tiden på vakt for å oppfatte om jeg sier noe som kan trekkes i tvil. Alt jeg liksom nøytralt spør om, eller sier, oppfattes som at jeg kritiserer faren og den yngste går rett i forsvar og skriker til meg. Å parere på en rolig og avbalansert måte det som omtrent er et indirekte angrep fra P/N via vårt barn er vanskelig. Aller mest har jeg lyst til å spørre om yngstemann er blind og døv og har glemt alt også han opplevde fra P/N tildigere. Den yngste får også penger når han spør om det (hvis jeg sier nei, går han rett til far), og andre goder den eldste ikke fikk da han var like gammel. I tillegg vet jeg f.eks at P/N har kjøpt alkohol på Vinmonopolet til den yngste. Jeg tror at P/N fremstiller seg som et offer til yngstemann, både jeg og broren har kuttet kontakt og derfor er P/N “hatet av alle” og “har ingen”. Psykiateren min sier at den yngste forhåpentligvis vil se manipulasjonen etterhvert, men at tempoet for løsrivelsen er forskjellig selv om de er søsken. Jeg lurer på om det noen gang vil skje. Det er en prøvelse å stå i. Trøsten er at vi har store barn og at det hadde vært mye mye verre om barna hadde vært f.eks 10 år yngre.

    11. Vi er bare mennesker og det betyr: der er en grense for hvor mye vi kan utsettes for. Da skilsmisse er et faktum etter kanskje mange år med en PN ,er vedkommende langt nede etter mishandling. En rettsak krever styrke uansett. Da det i tillegg handler om en motpart er PN,er utgangspunktet noe helt annet De er mestre i manipulering,som vi vet. Ordtaket: tar vi ikke vare på oss selv,har vi ingenting å gi, vil jeg til slutt tilføye. Mye mer jeg kunne ha skrevet,men velger å avslutte med de ord,fordi det er så riktig men vanskelig i den situasjonen som den er.

      1. Ja. Man tar oksygenmasken på seg selv, innen man tar den på barnet. Det er ikke en egoistisk handling. Det er fordi man vet at barnet ikke klarer seg, hvis man selv blir bevisstløs av oksygenmangel.

    12. Veldig bra skrevet!
      Det tyngste å godta i denne teksten er at alt stemmer og slik er det.
      Nettopp det gjør slike situasjoner akkurat så traumatiske som de er. Man blir lammet av redsel. Leste et sted at noen foreldre kan få posttraumatisk stress i samme grad som mennesker som er krigsskadet.
      Du står helt aleine og det er et lotteri hva du har på laget ditt den dagen.. Har psykopaten vært på lærene igjen, kommer sakkyndig sin samtale med barnet rett etter samvær med psykopaten, har psykopaten manipulert rektor eller får du en dommer som avslører manipulering?
      Som Daniel skriver, det er helt utenfor vår kontroll, og svært skremmende.
      Man må følge rådene om minimal kontakt, kun helt nødvendig.
      Ikke kartlegg og forsvar deg i psykopatens svertekampanje. Det du trenger er styrke av stål, masse kjærlighet og tålmodighet.
      Tid, lang tid.. er den eneste kuren som kan få øynene opp for noen (forhåpentligvis barna) og bidrar til at smerten og frykten sakte slipper litt tak.
      Barna vil svinge som en berg og dalbane, forlate deg som en person og kommer hjem igjen som en fremmed.
      Her må man trø veldig forsiktig.
      Det er barna som nå er de største ofrene og deres mulighet til å bli en god og trygg person ligger nå på deg som er voksen.
      Aldri still spørsmålstegn eller vis skuffelse, gi de tid og kjærlighet.
      Så preller den nye programvaren av, gang på gang.
      Hvis man skal ha samtaler om psykopaten så skal det alltid være på barnas premisser, når de vil. Alle andre forsøk virker mot sin hensikt.
      Jeg har forstått at Gråsteinmetoden er en mestringsstrategi for mange barn i slike situasjoner.
      Prøv alt du kan å ikke bli fornærmet eller synlig skuffet hver gang psykopaten har truffet blink og såret deg via barnet.
      Klarer du det har du tatt fra psykopatens eneste interesse av å bruke tid og krefter på barnet og du skåner barnet for enorme mengder lidelse.
      Det er ikke lett, men lær deg å forstå at barnet er ei uskyldig brikke som psykopaten får narsissistisk forsyning av bruke.
      Så aldri la din sorg og frustrasjon ramme budbringeren. Selv tenåringer er alt for uerfaren til å forstå spillet.
      Men klarer man å holde følelsene sine i sjakk når psykopaten har fått til en stygg blink via barnet, har man på en måte vunnet.

      1. Enig, bloggforfatter har helt rett. Likevel er det vanskelig å leve med det og forholde seg rolig og nøktern når psykopaten ikke tar noe hensyn til egne barn i sine bestrebelser for å ødelegge deg. Barna vil de jo ikke ha empati nok til å se, eller å tenke på hvordan de sårer, skuffer og skremmer dem.
        Barna er det mest dyrebare vi har, og vi vrir og vrenger oss utinn for å beskytte dem og skåne dem mest mulig. Vi vil gjerne også forsøke å advare dem mot P, slik at de ikke skal bli for skuffet eller ta alle de sprø påstandene deres for god fisk.
        Samtidig har vi våre egne ting å bearbeide og komme over. Det er bare å lese noen innlegg nedenfor, så ser man hva offrene gjennomgår. Så skal vi være sterke og ivaretakende foreldre som skal veie opp for alt det P ikke er. Det sier seg selv at oppgaven er nær umenneskelig. Heldig er den som har robust nok psyke til å holde seg rolig og rasjonell i det helvetet. Å ikke kollapse i all motarbeidelsen og faenskapen. Leve med redselen for hvordan barna har det hos P.
        Det er IKKE lett å rettslig frata en foreldre samvær.
        Selv har jeg kollapset flere ganger av utmattelse og depresjon av P s never ending story med pur ondskap,sabotasje og angstskapende adferd.
        Som jeg skrev mener jeg bloggforfatter har rett. Vi bør være rolige, sindige og ivaretakende og alt annet P ikke er. Likevel er det, som jeg skrev, nesten en umenneskelig oppgave. Det kan bli mange samvær med P hvor du vet at sjansen er stor for at han ikke vil ivareta barna på forsvarlig måte. Kanskje drikker han mye, forlater dem alene for å gå ut (gjelder mindre barn), setter igang et krangledrama med den nye kjæresten. Lager scener der han agerer som ditt offer, denne stakkar som er utsatt for deg. Mulighetene er mange, og enda verre enn de jeg har tatt opp.
        Likevel er det viktig å manne/kvinne seg opp til å være en mest mulig stabil og positiv motvekt til P. Gi kjærlighet, støtte og forståelse. Vanskelig og utslitende oppgave? Ja! Du selv blir rimelig spist opp – og hvem skal ivareta deg?
        Det er ikke mange man har når man ligger nede, og med P er det også mye uforstand når det gjelder hvor hårreisende de agerer. Mange tror ikke på at de kan være så ille. For det stemmer jo ikke med vanlig logikk. Det er vel noe med deg også som får P så gal? Eller overdriver du?

    13. Vil gjerne få anbefale en bra bok vedr dette tema. Den heter «will I ever be free of you» / How to navigate a Hugh-Conflict Diviorse from a Narcissist and Heal your family….. Den er skrevet av Karyl McBride.
      ISBN 978-1-4767-5572-4

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg