I dag ønsker jeg å skrive om et tema som ble berørt under direktestrømmingen på youtube i går kveld. For dere som ikke er informert, så har bloggen også en youtube kanal hvor jeg legger ut videoer omkring temaet psykopati. Enkelte torsdager så har vi såkalt livestream som foregår på direkten og hvor seerne kan delta i en direktechat med spørsmål og innspill. Hvis du ønsker å delta i kommende direktestrømminger så må du opprette en youtube profil/konto og ellers bare følge med på når neste direktestrømming finner sted, det legges ut under “arrangementer” på bloggens facebook side. Men det var en digresjon.
Det er kjent at psykopater og narsissister omgis av flygende aper – lojale hjelpere som fungerer som psykopatens forlengede sanser; hånd, øyne og ører – og som rapporterer tilbake til psykopaten alt de ser og hører, for eksempel om primærobjektet. Av og til deltar flygende aper også i direkte sabotasje på objektets eiendeler eller sågar kropp, altså at de kan skade objektet på vegne av psykopaten.
Men kan normale mennesker også ha flygende aper i sin omgangskrets? Svaret er ja, det trenger ikke nødvendigvis å stå en psykopat i sentrum. Det som kjennetegner en flygende ape er en form for ukritisk og sykelig lojalitet. Graden av lojalitet kan variere, fra den reneste dyrking av en “herre” hvor apen gjør alt han/hun blir befalt, til et fullstendig fravær av dyrking, men hvor apen i god tro støtter den gjeldende personen som står i sentrum, fordi vedkommende fremstår som overbevisende, troverdig og sympatisk.
Flygende aper kan også deles inn i aktive og passive, og det henger ofte sammen med den ovennevnte dyrkingen/fravær av dyrking, der hvor de mest fanatisk lojale er villige til å gå meget langt i å utøve aktive handlinger på vegne av personen i sentrum, til de passive apene som utelukkende viser mental og moralsk støtte men som aldri deltar i aktive handlinger. Deres lojalitet blir kun synlig når det blir et spørsmål om valg av side, for eksempel kan de passivt delta i utfrysningen av et objekt men aldri delta i direkte skading av vedkommende eller på egenhånd starte en svertekampanje. Flygende aper befinner seg også på alle stadier mellom de to ytterpunktene av aktiv og passiv.
Det som kanskje aller mest kjennetegner en flygende ape, er deres ukritiske støtte til personen i sentrum. De stoler blindt på vedkommende og spør aldri om virkeligheten er slik vedkommende person fremstiller den. En flygende ape har problemer med å tenke selv, er enkel å indoktrinere og vil for eksempel være et enkelt offer for ideologier eller politiske retninger som hele tiden oppstår. De vil ukritisk kaste seg på en bølge og marsjere i takt med andre, uten å reflektere særlig mye over deres standpunkter. De vil repetere mantra som de har hørt og lært, og er således meget gode budbringere i for eksempel psykopatens svertekampanje mot et objekt. En flygende ape ønsker sårt en leder som de kan lene seg til, enten en statsleder eller en personlig leder innenfor deres nære omgangskrets.
Personlig heller jeg mot å kalle flygende aper for mindre intelligente. Jeg har sterke aversjoner mot slike mennesker som ukritisk støtter en person eller en sak (selv om den personen de støtter kan ha gode hensikter). Flygende aper er meget farlige nettopp på grunn av deres manglende evne eller vilje til å reflektere over egne veivalg. De har forårsaket stor skade i historien, for eksempel på hele nasjoner men også på uskyldige enkeltpersoner. I dagens nyhetsbilde er det flust av flygende aper som ukritisk støtter og sprer forskjellige ideologier, bare følg med på aviser og tv nyheter så ser du dem, hver dag, og de finnes både på høyre- og venstresiden.
Jeg vil i den forbindelse våge meg ut i en litt farlig hypotese. Hvis vi ser på noe som er veldig aktuelt i vår tid – popstjerner. Følg med på hvordan publikum oppfører seg. Det er normalt å like musikk, foretrekke en musikksjanger og kanskje også å ha en favorittartist. Det er normalt å gå på konserter for å nyte kunsten som musikk er, og her skiller jeg ikke på kommersiell musikk og alternativ musikk – alt er kunst for den som nyter den. Men observer publikum, de som sitter stille og rolig på de bakre radene kontra gruppen med hardcore fans som står nærmest mulig scenen der de hopper og hoier, med plakater påskrevet “we love you” med enorme bokstaver. De hoier og skriker så mye at de umulig kan høre musikken. Det er fordi de ikke er der for å lytte til musikken, men for å dyrke en person. Har man slike tilbøyeligheter så våger jeg å påstå at man er en flygende ape i emning.
Men hvis man tror man kan speide en flygende ape ut fra lav intelligens så vil man ta feil, de kan være både velutdannede og veltalende. Av og til blir en flygende ape sågar skjøvet i front mens den egentlige personen i sentrum står i bakgrunnen. Apens manglende evne til å tenke selv er ikke nødvendigvis synlig på overflaten. De vil ofte ha sterke meninger om enkeltpersoner eller politiske saker og deres argumentasjon kan virke logisk, men hvis utfordret på deres syn så kan de reagere med aggresjon nettopp fordi de støtter seg til argumentene i motsetning til å ha tenkt dem selv.
Det er med andre ord den flygende apens egne egenskaper som bestemmer om vedkommende er en flygende ape eller ei. Det er ikke hvorvidt det står en psykopat i sentrum som er avgjørende. Derfor kan en flygende ape saktens være lojal mot en normal person eller mot en person med gode hensikter. Men fordi en psykopats karisma (tiltrekningskraft) og behov for å overbevise ofte er større enn en normal person, så er konsekvensen at det oftere står en psykopat i sentrum for apens lojalitet og dyrkning. En psykopat har bedre evne til, og større behov for, å omgi seg med flygende aper enn normale personer. En normal person vil oftere overlate overlojale støttespillere til seg selv av respekt for deres autonomi. En sunn person vil dessuten forsøke å støtte en flygende ape i å ta egne valg, så snart den sunne personen oppdager at han/hun blir dyrket.
Vet ikke om noen som har sett serien Exit på NRK? En av de tre som har hovedrollene, må vel være psykopat/ha psykopatiske trekk? I alle fall sett utfra partnerforholdet i serien.
Helt enig:) Han som spiller Adam sier selv i et intervju at Adam er psykopat, i tillegg til at det kommer tydelig frem i Hermines psykologtimer der psykologen sier at han har alle kjennetegn til en sosiopat. Jeg synes serien skildrer psykopat-offerrelasjonen veldig bra, men det er bare med den kunnskapen jeg har om emnet. For meg virker det uansett som om serieskaperne har satt seg litt inn i psykopatteori og at det er meningen at Adam skal fremstå mer og mer som psykopat ettersom Hermine begynner å få klarhet.
Enig med Malene, sammenliknet med mange andre «psykopat»framstillinger i fiksjon, synes jeg Adam-karakteren er relativt troverdig som psykopat. Det blir også gradvis tydeligere for titterne etter hvert som det sakte begynner å gå opp for Hermine; vi er ikke helt sikre først. En annen ting jeg bet meg merke i ved hovedkarakterene i serien, er hvordan de beskriver en indre tomhet, rastløshet og kjedsomhet de må bøte på ved hjelp av ulike former for forsyning (det være seg kokain, prostituerte, ekspansjon/vekst, kontroll over kjæreste, total grenseløshet). Gjenkjennelig når man vet litt om narsissistiske og dyssosiale personlighetsforstyrrelser.
NN: Bra kommentar, og jeg er i utgangspunktet enig. Men, hva med de andre gutta, var de så mye bedre?
Jeg synes at en av seriens styrker er at det hele tiden er rom for tvil. Det er ikke opplagt at Adam var en P/N og ikke de andre. Eller noen av dem. Ingen av dem er bare monstre. Vi som har opplevd dem, kjenner denne tvilen veldig godt, og de fremstilles jo også innimellom som sårbare mennesker som sliter med sitt i en tøff verden. En av episodene heter også “Søte og rare gutter”.
Jeg tenker at de som ikke kjenner noe særlig til P/N problematikken kan bli forvirret, og tenker mer på sårbarheten som også fremstilles, og deres måte å prøve å også ivareta hverandre. De tenker kanskje mest på det enorme stresset de lever under i jobben, og kravet til suksess i det miljøet.
Likevel er den godt synlig den indre tomheten, måten man bare blir mer og mer grenseløs når det gjelder å skaffe seg kortvarig ” lykke” i form av kokain, prostituerte og mange dyre, fancy materielle ting rundt seg. Lykkelige blir de jo ikke, og ikke familiene deres heller. Det er en blankpolert, materialistisk verden, hvor ingenting egentlig betyr noe.
Kanskje er alle gutta narsissister, kanskje ikke, i iallefall har alle en overfladisk og narsissistisk livsstil, og alle fører stor elendighet med seg oppi all luksusen.
Partnere, barn, de lekre omgivelsene deres, alt og alle er bare statister og rekvisitter i forestillingen deres.
NN: Jeg vil gjerne tilføye at serien skildrer noen i et spesielt miljø. Det finnes selvfølgelig også P/N i andre miljøer som er like ille, men opererer på en annen måte. Skjulte N f.eks., som kanskje ikke er så suksessfulle i jobb og materielle forhold, kan være minst like ille, om enn på en mer skjult, ikke- prangende måte. Smyger rundt og går for å være sympatiske mennesker, mens deres sanne jeg slett ikke er det, og de tar det ut som sjokkeffekt på noen, f.eks, partner, som har blitt overbevist av deres tilsynelatende beskjedne og tillitsvekkende væremåte. Dette har vært skrevet om på Bloggen tidligere.
Fikk bare lyst til å nevne det, fordi ingen skal tro at den slags kan unngås bare ved å unngå “Exit typen”.
Enig med deg. Men synes at Adam fremstilles mer som en med dyssosial personlighetsforstyrrelse enn de andre, for i han vises det egentlig ingen godhet. De andre skjønner liksom at det de gjør er galt, eller skammer seg over det de gjør og innrømmer at de ikke er bra mennesker. Men hos Adam synes det ikke å være en anger, eller noen form for skam for det han gjør og han kontrollerer også sin partner mer enn de andre gjør. Så utfra min mening er de andre kanskje bare “drittsekker” med narsissistiske trekk, mens Adam 95% virker å være en psykopat.
Enig med deg i mye; vi kan ikke vite med sikkerhet, men tegnene er der så absolutt. Når det gjelder Adam følte jeg meg iallefall ganske sikker på at det var slik han ble fremstilt av serieskaperne, som psykopat altså, og skuespilleren som spiller ham sier det og: “Adam var jo psykopat” sa han. De andre er jeg usikker på og mye av det du skriver høres også logisk ut her.
Generelt svar på kommentarene om Exit: Sett gjennom mine briller framstiller serien Adam som psykopat, mens resten av gutta framstår som de har tydelige dyssosiale/narsissistiske trekk uten at vi kommer like mye til bunns i graden av det. Serien er jo «basert på intervjuer med virkelige mennesker», og vi kan jo aldri vite hvor tett opptil disse intervjubekjennelsene serieskaperne har lagt seg, og hvor mye som er funnet opp. Kanskje snakket serieskaperne med fire ganske grenseløse mennesker og baserte seg på dem, eller kanskje har de ønsket å framstille folk med psykopatiske trekk og lagt til litt ekstra. Uansett:
For meg handlet serien først og fremst om en personlighetstype (dyssosiale/narsissistiske trekk), og sekundært om et miljø (finansmiljøet med overflate og trofékoner). Miljøet er likevel viktig, fordi dette spesifikke miljøet gir personene et visst spillerom som de ikke ville hatt i andre miljøer. Mens i andre miljøer finner slike mennesker atter ANDRE strenger å spille på. For å sette det på spissen, middelklassepsykopaten må kanskje ty til mer subtil og psykisk vold for å oppnå NF, mens disse gutta kan slå seg løs med både vold, prostituerte, eksplisitte uttrykk for et grusomt menneskesyn og javisst, en dæsj psykisk vold mot partneren i tillegg. Jeg tror giftige, NF-avhengige mennesker finner sin vei uavhengig av hvilket miljø de tilhører, men mulighetsbetingelsene og hva slags enablers de har, kan være ulike avhengig av miljø/klasse/rikdom.
(At jeg personlig leser serien som primært personlighetstype-drama og sekundært finansmiljø-drama, kommer nok av at jeg selv har opplevd P/N. Hadde jeg ikke kjent til det fenomenet, ville jeg antagelig lest serien som primært en skildring av finansmiljøet.)
Jeg har opplevd at folk P og jeg tidligere snakket med og var på hils med nå når jeg møter dem f.eks i butikken ser på meg før de ser vekk og ikke hilser. Noen har jeg også øyekontakt med før de ser vekk uten å ha sagt hei… Noe sier meg at P kan ha noe med det å gjøre selv om jeg ikke helt sikkert vet… Kanskje de er en slags flyvende aper, de har tatt hans side og “heier” på han uten å tenke kritisk på det?
Tinna: Vær klar over at P/N er grenseløse når det gjelder å spre dritt om exen. Folk kommer i beste fall i skikkelig villrede om hva som er sannheten, i verste fall tror de på alt P/N sier for å sverte deg og renvaske seg selv.
Folk synes iallefall at det er ubehagelig å bli stilt ovenfor sånt, de fleste iallefall, så de trekker seg unna. Du behøver ikke nødvendigvis tenke at de har kjøpt all dritten og usannhetene han har sagt i forbannelsen over at du gikk, men folk er feige, de trekker seg gjerne vekk fra det som føles vanskelig og ubehagelig.
Tenk bare på hva som skjer med folk i sorg, som har mistet noen nære, folk trekker seg gjerne bort fra dem også, for de vet ikke hva de skal si.
Tinna: Jeg tror at det er lurt å stole på den magefølelsen du får, og holde seg unna. Mitt syn er at det ikke er greit å “fryse” ut gamle kjente på den måten. Jeg tror at de som opptrer sånn som du beskriver vet hva de gjør. Mye kan sies uten ord, og det hører vi med kroppen om vi lytter til oss selv.
Jeg har selv kjent på det å miste alle felles venner over til P/N. Svertingen og splittelsen startet lenge før bruddet med P/N, sakte men sikkert begynte forandringene. Dette er fortsatt vondt, men nå løfter jeg haken når jeg er i butikken og tilfeldig møter apene. Apene skifter på hvordan de opptrer, overseelse og arroganse og fra noen få også falske overhyggelige ytre som er til å bli uvel av. Jeg forsvinner fortest mulig, ingen dialog.
Jeg forstår virkelig ikke hvordan apene kan tillate seg å fryse ut andre voksne mennesker, selv de fleste små barn forstår at dette ikke er greit å gjøre. Det er et sårt område dette å miste sine venner og det å vite at det blir pratet usannheter om en eller historier som forvrenges om en.
Vi har en person i familien som tydelig har flygende aper(takk for illustrerende ord), i familien og vennekrets. Personen har klart det kunststykket å splitte familien, der bestemor ikke får ha kontakt med barnebarn. Vi har sett opp igjennom tidene at personen har sin tydelige versjon av hva som er rett og galt. Personen har vært konfrontert, og summa sumarium – kuttet kontakt, og spredd drit om de som har sagt ifra til personen. Personen er veldig dyktig på overtaling, så mennesker rundt denne personen har tatt avstand på vegne av ‘den’. Syns det er trist og leit at det har blitt sånn, når man prøver å nå ut til de ‘flygende apene’, så blir man ikke hørt. Det er bare en sannhet, og det er det personen i ‘midten’ som har. Jeg synes slikt er direkte skummelt, for du vet aldri hvor neste ‘slag’ kommer ifra. Jeg selv ble avskrevet på grått papir for snart 7 år siden, da jeg tok bestemora i forsvar. Jeg syntes det var en urettferdig(for snillt ord), direkte frekk fremstilling av bestemora som ikke har rot i virkeligheten. Bestemoren er min mor, og vi har hverandre å støtte. For vi sitter her og lurer på…’hva i all verden skjedde nå’..!?
Det kan være vanskelig å bevare sin klare oppfatning av virkeligheten, når flygende aper og en eventuell narsissistisk person i sentrum står så hardnakket på sitt. Det er fint til en viss grad å se ting fra flere sider, men vi skal ikke strekke oss for langt i vår empati. Hvis vi må utøve mental akrobatikk for å forstå en annen, så er deres ståsted for fjernt fra vårt eget. Stå for din opplevelse av virkeligheten, støtt din bestemor, selv om det er trist at det innebærer brudd med andre grener av slekten. Vi kan ikke tolerere urettferd mot enkelte slektninger kun for å bevare kontakten med alle. Hvis vi gir etter, går tilbake til en narsissist eller gir ham/henne rett så belønner vi dem for deres manipulasjoner og misbruk.
Jeg har lest litt om prososial atferd, altså hjelpende atferd. Det jeg leste er at noen kan ha prososial for sin egen del, at man ikke alltid fordi man genuint bryr seg om den andre, men fordi man vil redusere sitt indre ubehag ved å gjøre en god gjerning. Det minner meg om da jeg var sammen med psykopaten. Han hadde så enormt behov for å gjøre tjenester for andre, og kunne låne bort penger til folk han knapt kjente eller kjøre en venn hjem midt på natten osv. Ja noen ganger så mange og rare tjenester at han nesten virket dum. Men når jeg tenker over det, kan det jo være at han gjorde dette, kun for å redusere sitt ubehag og føle at han er litt bedre menneske enn det han er. For eksempel også hvis man tar eksempel om serien Exit igjen; da sier Adam som spiller “psykopat” at han gir mye penger til veldedighet. Det kan jo igjen vise at psykopaten kanskje har prososial atferd for å dempe sin egen smerte, eller styrke sin egen egenverd.
Det er interessant at du nevner prososial, som jo er motsatsen til antisosial. Du har også rett i at psykopaten er påfallende hjelpsom mot fremmede. Dine eksempler er interessante, og får meg til å huske hvordan min P absolutt skulle hjelpe en bekjent med å skifte dekk på den bekjentes bil, noe han (den bekjente) var fullt i stand til å klare alene.
Grunnene til at de gjør dette kan vi jo enkelt forestille oss. Likevel ligger ikke grunnene så langt unna normale menneskers behov for å hjelpe. Det er normalt å hjelpe fordi man selv får en sekundærgevinst. Hvis kun de rene altruistene blant oss ville hjelpe, så hadde det ikke vært mye hjelp å få. Det som kjennetegner psykopaten mest, vil jeg si er trangen til å hjelpe mennesker de knapt kjenner, med altfor store tjenester – tjenester som vi andre kun utfører for de vi kjenner godt.
la; Interessant. Jeg har alltid lurt på hvorfor de plutselig kan bli så til de grader hjelpsomme og greie innimellom. Utfra egen erfaring er det først og fremst fordi de aldri gjør noe utfra ren hjelpsomhet og gleden over å glede en annen, nei, de venter seg tifold igjen ved neste korsvei – og er ikke redde for å antyde forventning om å få noe igjen, når det er noe de vil ha.
Noen ganger har min hoved P/N forbauset meg veldig, og jeg har lurt på hvorfor han påtok seg den innsatsen.
Et eks. : Min gamle bestemor ringte fortvilet en nyttårsaften fordi oppvaskkummen hennes lakk under benken. Min P/N og jeg hadde pyntet oss for å dra på fest, men han hev seg i hverdagstøyet og dro sporenstreks til gamle bestemor og holdt på en evighet til han fikk skikk på problemet. Uansett hva hun måtte få nyss om etter dette, bare elsket hun ham og fikk stjerner i øynene av denne flotte karen.
Han på sin side hadde alltid likt henne fordi hun var så imponert over ham og aldri stilte spørsmålstegn ved noen ting. Kanskje gjorde han det for å være helt for en sterkt beundrende dame. Masse N/F og supermann glorie.
På festen, som vi kom for sent til, kunne han høste inn nye gevinster. Det samme fra familien som var bortreist, og var svært takknemlige over supermannens store innsats for stakkars bestemor.
la: Jeg humret for meg selv da jeg skrev denne gamle historien om bestemor.
Jeg skrev i etterpåklokskapen om manipulasjonen/forvirringen, men det var sånt et fint minne en gang. Med tiden mer bittersøtt.
Jeg glemte å skrive at jeg selv ble meget imponert og nyforelsket igjen. For en kar! Så mandig og så søtt på samme tid.
Nå er jeg helt på gråten. Får lyst til å hyle: Skjønner du,eller! Ikke rart jeg ble forvirret.
Så flott at du har blitt kjent med en annen! Jeg har endelig akseptert at det jeg hadde med psykopaten ikke var kjærlighet, og har blitt mer og mer likegyldig ovenfor han. Det finnes mange gode og søte potensielle kjærester der ute, som kan gi så mye glede og kjærlighet. Et forhold med psykopaten var bare mørkt og sugde ut all energi! Kan jeg spørre hvor lang tid etter bruddet med psykopaten du brukte for å finne en annen?
Ia, Daniel: Om å gjøre tjenester for fremmede: Blant flere ting ved adferden til min p/n som jeg undret veldig over var h*ns enorme behov for å gjøre tjenester for vilt fremmede mennesker. Det kunne være folk vi så langs gaten som bar tungt, som h*n stoppet bilen for og spurte om h*n kunne kjøre dem noe sted. .. Eller andre, særlig gamle mennesker på busstopp som h*n spurte om det samme.
Jeg satt fjetret i passasjersetet, med en følelse av å ikke forstå noen ting og samtidig være imponert over dette velvillige mennesket. Hadde aldri opplevd maken.
Det tilhører historien at alle, de gangene jeg var med, takket nei til ubedt skyss.. Men alle ble kalt “hei vennen..” som innledningsfrase…
For meg ser det ut som h*n forsøkte å plastre sjelen (sårene sine?) sin med takknemlighet fra andre på sine gode gjerninger, og gjennom hvordan vi andre så på h*n. Som et oppofrende godt menneske, når h*n fortalte om det etterpå.. For fortelle om sine gode gjerninger gjorde h*n. Gud for en skjønt menneske, liksom. SÅ snill. SÅ ettertraktet.
For meg har det vært den mest forvirrende relasjonen jeg overhode har vært i.
Ja, jeg trok nok det handler om at psykopaten vil at andre skal se på han som snill og en som stiller opp. Og da jeg var med psykopaten sa han «ja, jeg liker å hjelpe andre jeg da. Imotsetning til deg». Og psykopaten klarte jo også å skape et godt bilde av seg, for absolutt alle synes han var så flott og hyggelig. Itillegg hadde han gått rundt og fortalt andre at jeg er så syk, gal og sur hele tiden. Og da hadde andre sagt at han fortjener så mye bedre når han er så flott kar. Det er skikkelig ironisk, men jeg har gitt opp kampen på å fortelle folk hvem psykopaten egentlig er, det er ikke mitt problem. Men det som er enda mer teit, er at etter psykopaten hadde gjort tjenester for disse alle mulige menneskene, sa han da han kom hjem «ja, han er egentlig en tåpelig fyr», eller «herregud for en idiot». Så det sier litt
Jeg så en video på youtube ( Dr. Ramani D. , https://m.youtube.com/watch?v=_uJs0iGQN0M ) og der snakket man om at det finnes 4 typer narsissister. En av dem var “communal narcissist”…godhetsapostel, tror jeg kanskje passer på norsk. De er veldig opptatte av å kringkaste til omgivelsene, inkludert sosiale medier, om alt de gjør og støtter i hjelpsomhetens navn. Mens ikke-narsissister ikke har samme behov for å bedrive egenreklame om man har gitt penger til en innsamling, eller støttet “hvilehjem for gamle katter” eller stilt opp for noen som trengte hjelp.Slike n opplyser gjerne at de er er veldig gode lyttere om noen har problemer, eller skal redde verden, eller hva det måtte være. De har altså et stort behov for å spre dette, mens folk flest kan gjøre de samme tingene i stillhet.
Jeg tenkte at siden alle p også er n, så lan vel en p ha en av disse 4 n-sidene, eventuelt overlapping av dem? Det kan jo forklare hjelpsomheten, for de holder det jo ikke akkurat skjult at de er så greie. Min eks-n er helt ekstrem på å fortelle og minne folk på hvor snill han er eller har vært og hva han har hjulpet med av små tjenester ( som alltid er store i hans hode), for så å sette i gang med manipulasjon fordi det er noe han er ute etter hos den personen han snakker med. Han glemmer ikke en eneste ting som kan brukes for at han skal få viljen sin. Det er imponerende at han husker alt slikt gjerne 20-30 år bakover, men glatt velger å glemme alt som kunne sette ham i et dårlig lys.
Angående flygende aper, som denne teksten handler om: Er det forskjell på bruk av flygende aper hos åpne vs. lukkede psykopater? Min åpne, svært selvsikre og arrogante jeg vet best er verdensmester i alt-psykopat, ville trolig aldri nedlate seg til å bruke andre personer for å få informasjon om feks meg. Jeg er nok død for ham, ikke-eksisterende og jeg får det ikke til å stemme at han kan være som andre psykopater eller narsisisster, som feks sprer usannheter om objekter etter bruddet. Han sa nesten aldri noe om sine ekser (selvfølgelig flere) og kun når det gjaldt barnas mor kom det frem noe negativt en sjelden gang. Han sa egentlig aldri noe om henne som person, annet enn at hun insisterte på å kun ha kontakt på mail. Der og da skjønte jeg ikke at hun antageligvis brukte gråsteinsmetoden, men jeg jeg tenkte at det var litt rart der og da, å ikke kunne snakkes på telefon om egne barn.
Jeg er altså i tvil om min psykopat i det hele tatt ville benytte seg av flygende aper, men når jeg tenker meg om så jeg av og til at det glimtet til i øynene hans hver gang barna snakket om moren og noe hun hadde gjort feil, og han fikk et selvtilfreds uttrykk, gjerne etterfulgt av ja,ja,ja…så hun gjorde det ja… Barna var vel en slags flygende aper for ham da..
Malene, det er jo ikke sikkert at en p selv gjør aktiv bruk av en flygende ape. Apene dukker gjerne frem på egen hånd, de. Om han f.eks. hadde vært direkte slem mot et av barna, og du etterpå trøstet barnet og sa at faren egentlig er snill og vil barnets beste, så ville du vært en flygende ape..en som unnskylder, glatter over..helt av deg selv.
Jeg tror faktisk jeg har vært en selv ang eksen, bare fordi jeg holdt ut alle de årene og tidde om ting jeg ikke burde holdt munn om, eller ordnet opp så han ikke skulle fremstå i et dårlig lys, eller glattet over..særlig i forhold til barna som jo var og er glad i faren sin selv om de nå vet hva han er. Men ja, de voksne barna er nok litt flygende aper i dag, ihvertfall et par av dem. Jeg er ikke det lenger, absolutt ikke. Men jeg tror de må være litt sånn for å holde kontakten og være familie så langt det går an. Det er på enkelte områder de bjeffer til faren om han ikke passer seg, og det er fint. Grensesetting er viktig.
Det der med å se seg selv i speilet, er ikke alltid enkelt i ettertid. Det er ofte partnere eller nærmeste familie som er apeflokken rundt en p/n. Vi unnskylder, glatter over, leker fredsmeglere, tier når vi ikke burde..helt uten at p/n har bedt om det.
( Daniel, se alt jeg lærer her.. litt etter litt. Takk!)
Litt gammelt innleg, kanskje..
Men, det er jul og jeg har min datter på besøk. Jeg og min narsissistsike mor er ikke på talefot pr dags dato. Jeg (syndebukken) og min bror (gullungen) er i så måte mer på talefot.
Min datter overnatter hos min mor, og jeg har sett alle tegn på at min mor har vervet min datter som flyvende ape ovenfor meg..
Hvordan går jeg fram nå??