En smakebit av min nye bok

Bok nummer to er i emning. Den er faktisk 90% ferdigskrevet. Det betyr imidlertid ikke at den er i salg neste uke. Etter skrivingen skal den korrekturleses og så skal det finnes et egnet forlag. Jeg kan derfor dessverre ikke love publisering før til vinteren.

Emnet er gråsteinmetoden. Grunnen til at jeg valgte det emnet for denne boken, er at det fikk en altfor overfladisk omtale i den første boken, nærmest som en ettertanke helt mot slutten. I den nye boken vil gråsteinmetoden få den bredden og dybden den fortjener. Det er likevel et nokså smalt emne. Det vil derfor ikke bli en tykk bok, snarere en håndbok i vern mot giftige mennesker, som er lett å lese og forstå for folk flest. Mye av stoffet er kjent for dere som har lest første bok og følger bloggen, men i motsetning til første bok – hvor mye tekst var hentet direkte fra bloggen – så er alt denne gang originalskrevet og aldri tidligere publisert.

I dagens tekst vil jeg gi dere en smakebit av boken på ca 1000 ord. Årsaken til smakebiten dere får er todelt.

  1. Selv om boken blir tilgjengelig for hele Norge så er det leserne av bloggen som er mitt primærmarked. Erfaringer fra den første boken viser at 60-75% av kjøperne er lesere som følger denne bloggen. Det betyr ikke at markedet er lite, dere utgjør snart 8000 lesere. Det er derfor deres mening jeg er mest interessert i. Det er for å lodde stemingen og se om jeg er på rett spor jeg spør dere; kan du tenke deg å lese en hel bok om dette? Jeg ønsker tilbakemelding om både innhold og språk. Dere har også en siste mulighet til å komme med forslag til aspekter av gråsteinmetoden som dere ønsker skal inkluderes i boken, innen den ferdigskrives. Kanskje er de med allerede, kanskje ikke. Kom derfor med forslag.
  2. Jeg er på jakt etter et interessert forlag. Jobber noen av mine lesere i forlagsbransjen? Er dette noe dere kan tenke dere å satse på? Henvend dere i så fall på mail [email protected] Jeg vil også selv kontakte enkelte forlag. Hvis ingen forlag er interessert så blir det selvpublisering. Det blir med andre ord publisering uansett

På forhånd takk for tilbakemeldinger. Jeg gjentar at utdraget er et tilfeldig snitt fra boken, altså ikke et eget kapittel med begynnelse og slutt. Jeg deler to utdrag, hver på ca 500 ord.

Utdrag 1:

La oss trekke frem en leksjon fra begynnelsen av boken; giftige mennesker finnes. Deres intensjoner er ikke gode. De er egoister, narsissister og har en skjult agenda. Det er viktig for deg å forstå dette. Denne erkjennelsen vil påvirke hvorvidt du responderer fremfor å reagere. Se på det forrige eksempelet. Hvis du tror at intensjonen til din giftige kollega som skriker til deg er god, så vil du absorbere budskapet, bære på det og la det spise av deg. Det er fordi hvis du tror at mennesker er gode, så er deres budskap legitime. Hvis du derimot forstår at vedkommende er manipulerende så er det mye enklere å observere fremfor å absorbere, respondere fremfor å reagere, fordi du da forstår at deres budskap har ingen verdi.

Aller viktigst så er respondering fremfor reaksjon i tråd med gråsteinmetoden. Når du holder deg fattet, så avslører du ingen følelser. Du har kontroll på situasjonen, kan enklere få overtaket og du avgir ingen forsyning til den giftige.

IKKE DEL NOE PERSONLIG OM DEG SELV

Giftige mennesker vil gjerne vite mye om deg. Derfor innbyr de i begynnelsen til tillit, slik at du skal slappe av, åpne deg for dem og tale fritt. Og i begynnelsen virker det som om de ikke får nok av å høre om deg. De er aktive lyttere og bidrar med råd, støtte og oppmuntring. Du har kanskje aldri følt deg så sett og hørt og tror du er i gode hender. Kanskje du for sent oppdager at du ikke burde ha delt så fritt og villig.

Snart oppdager du at de ikke lenger er like interesserte i å høre om deg og ditt. Du blir muligens skuffet, men tenker kanskje «ok, nå har jeg snakket om meg i tre uker, det er bare naturlig at de går litt lei og at rollene byttes». I stedet for å verne deg mot deres plutselige personlighetsforandring og trekke deg unna, så blir du i stedet mer pågående og føyelig, i håp om at den fantastiske vennen de var i starten skal åpenbare seg igjen. De har fått deg der de ønsker å beholde deg.

Det er bare to grunner til at giftige mennesker vil vite ting om deg, og helst informasjon av privat karakter. Det er for å kunne bruke informasjonen du har gitt dem mot deg ved senere anledninger – for eksempel som utpressingsmiddel – og for å finne dine sårbarheter. Har du lagt merke til hvordan giftige mennesker ikke klarer å dy seg for å bruke dine betrodde hemmeligheter mot deg når de mister besinnelsen? Dette er hvorfor. Dine hemmeligheter er ikke godt bevoktet i deres dype indre. Tvert i mot, de har dem lagret langt fremme i bevisstheten, lett tilgjengelige i tilfelle paratangrep blir mulig eller nødvendig. Senere, når skaden er skjedd, er de “bekymret” for å ha forsnakket seg og miste den forsyningen du gir dem. Men kjøp ikke deres beklagelser. Du kan ikke stole på dem. De har avslørt seg og skal ikke ha flere sjanser.

Dette henger også sammen med den pågåenheten beskrevet tidligere i boken. De har dårlig tid, de ønsker å hente mest mulig informasjon ut av deg innen du oppdager hvem de er. De vet at de har baktanker, de vet at de ikke er gode mennesker. De har ikke dårlig samvittighet for det, de bare vet at de må skynde seg for ellers kan du få overtaket og det vil de aldri risikere. De liker hvem de er, de liker makt og de liker at alt er en konkurranse.

Utdrag 2:

Hvis det er snakk om en kollega som kun har jobbrelatert kontakt med objektet så skjer det samme, men på jobb; den giftige vil plutselig involvere seg i objektets arbeidsoppgaver og ha en mening om hvordan objektet utfører dem. Meningene vil først ta form av beundring og støtte, men etterhvert utvikle seg til vennlig korrigering for så å ende opp i direkte kritikk og underminering av objektets faglige evner.

Grunnen til at invasjonen skjer så raskt og er så altomfattende, er fordi den giftige har dårlig tid. Han eller hun vet at de er slette personligheter og at de før eller siden vil bli avslørt. Målet er å hekte objektet innen det skjer, enten emosjonelt eller rent praktisk, ved at den giftige er så involvert at objektet ikke kan løsrive seg, for eksempel at begge har forpliktet seg til samarbeid om et langvarig prosjekt på jobb, som å sette opp turnus for alle de ansatte eller en jobbreise hvor den giftige og objektet skal dele hotellrom, eller kanskje til og med være de eneste som reiser. Objektet vil da ha problemer med å løsrive seg fra sine forpliktelser og er nødt til å forholde seg til den giftige, selv om objektet begynner å føle avmakt og forakt. I de tilfeller hvor den giftige har innyndet seg på romantisk vis så vil objektet ha en enda tøffere oppgave med å løsrive seg, fordi han eller hun har knyttet seg emosjonelt til den giftige og knyttet sin framtid til ham eller henne (for mer kunnskap om narsissistisk eller psykopatisk forføring, les min bok «Psykopati og kjærlighet»).

Nå som du vet hvor vanskelig det er å løsrive seg hvis du lar den giftige få sine tentakler rundt deg, så er det mest effektive vernet å ikke la det skje.

Hvis du merker at noen tilnærmer seg deg litt for raskt eller voldsomt, så se det som et rødt flagg og trekk deg unna. De vil gjøre det ved å innsmigre seg, gi deg komplimenter eller komme med forslag til aktiviteter. Det du skal gjøre er å takke nei til aktiviteter. Gjør det i gråsteinmetodens ånd, med minst mulig affekt; «nei takk, jeg kan ikke på kino den dagen». Pass på ikke å rødme eller at du med kroppspråket viser at du er smigret av tilbudet, da vil den giftige få blod på tann og snart invitere deg på aktiviteter igjen. Det beste er å være så nøytral og kjedelig som mulig. Ikke fall for fristelsen å si «jeg skal ikke på kino, for jeg skal ….». Ingen har noe med dine grunner til at du ikke kan bli med på kino. Du er ikke forpliktet til å oppgi noen årsak. Vær høflig og vag! Du vil ikke fortelle en giftig person noe informasjon om det selv. La oss si at din unnskyldning er (oppdiktet eller reell) «jeg kan ikke på kino for jeg skal passe tantebarn». Da har du allerede fortalt at du har både søsken og nevøer eller nieser. Eller «jeg kan ikke på kino, jeg pleier å trene på Stamina den dagen». Da har du ikke bare fortalt at du trener, men også hvor. Du risikerer da at den giftige plutselig møter på Stamina fordi han eller hun «også trener der».

12 kommentarer
    1. Bifaller ny bok og mer om tema gråsteinsmetode. Etter lang tid med giftige mennesker er jeg i en slags endringsmodus. Hvordan verne meg mot å bli sugd inn i usunne relasjoner. Uten å bli fristet til å ilegge meg all “skyld” for at jeg tidligere har funnet meg igjen d e r, ser jeg at ved å justere min væren i verden kan bidra til å bli mindre “interessant” for slike mennesker. Mindre disponibel, for å si det på den måten.
      Jeg vet at jeg trenger å styrke mitt eget vern, uten å bli en sur, skeptisk, uimottakelig person, som ser faen i alle ukjente som eventuelt skulle vise en interesse. Det å sette sunne grenser for en selv, hva en sier, hvor personlig jeg skal være i møte med andre. Alt dette strever jeg med. Har et ønske om å være ærlig og åpen i møte med andre, og der ligger det en konflikt. I alle fall i meg!
      Dessverre jobber jeg ikke i et forlag.

    2. Hvorfor reagerer vi så ulikt på ulike P/N/giftige mennesker? Selv har jeg flere ganger vært den eneste, eller en av få, som har vært skeptisk til noen som har vært “for god til å være sann”. Det har vel ikke nødvendigvis vært snakk om psykopater alle gangene, men mennesker som har villet innsmigre seg mens de selv har en agenda.
      Allikevel endte jeg jo i garnet og opplevde et forhold svært likt forholdene beskrevet på denne bloggen.
      Kanskje fordi jeg egentlig skulle være et kortvarig objekt, og derfor ikke fikk en massiv oppvartning, som jeg kunne reagert på og vært skeptisk til?

      1. Bra tema for en ny bok! Og veldig viktig. Jeg tenker at det er viktig for oss å være litt avventende ovenfor nye bekjentskaper, på jobb eller andre steder, selv om den nye er veldig kontaktskapende og inviterende.
        Vi vet jo av erfaring at verstingene ofte er de som er mest sjarmerende i begynnelsen.
        Det er viktig å la pågåenhet og litt voldsom interesse være røde flagg. Det behøver ikke bety at personen er giftig, men obs obs. Noen er ikke sånn i utgangspunktet, men viser seg å være tvilsomme likevel. De har sittet og sugd til seg alt du har sagt og kan plutselig fortelle alle i pauserommet at du hater Bergen og regn, men liker deg kjempegodt i Kristiansand. Og ler! På grunnlag av at du en gang sa at det var ufyselig på ferie i Bergen fordi det regnet hele tiden, desto bedre med sommervær på Sørlandet. Så sitter du der utpekt som Bergenshater. Og hva hadde alle de andre med dine feriepreferanser som du selv ikke hadde fortalt om? Det er ikke så farlig kan man si, men det kan jo fort bli mye verre. Hvis de skal fortsette å legge ut om ting du har sagt på tomannshånd, og kanskje i en forvridd utgave, gjerne etterfulgt av en oppspilt latter.
        Det er som om de elsker å vite om folk, som om det gjør at de føler at de er veldig sentrale i miljøet. Dessuten kan det brukes til å manipulere andre til å fortelle siden de gir inntrykk av å kjenne deg godt. Og det gir en selv en klam følelse av at her bør man veie sine ord, og det bør man.
        Mulig dette var et dårlig eksempel og virker litt paranoid, men poenget er å være litt avventende med mye informasjon til nye bekjente. På jobb kan man ikke helt unngå dem heller.
        Nå reagerer jeg med en gang på sånne som liksom er smørblide og pågående på en ubehagelig måte.
        Det eksempelet du har med å bare svare at man ikke kan på det foreslåtte tidspunktet, blir ofte ikke akseptert uten videre.
        Har opplevd at de straks smeller ut:” Å, hva er det du skal da?” Er man ikke påpasselig står man der og legger ut.
        Jeg har skjønt at en del giftige har en overrumplingstaktikk som enten får deg helt stum eller til å bable ugjennomtenkt.
        Dette opptar meg, og jeg trener på å bli bedre til å takle det. Altså gråsteinsmetoden.
        Ellers skriver du som vanlig helt fortreffelig! Veldig bra litterær kvalitet, lettoppfattelig og pedagogisk fremstilt.

        1. Viktig poeng med hvordan de “graver” frem informasjon på en ubehagelig måte. Og definitivt relevant for gråsteinmetoden. Det skal tydelig fram i boken på et eller annet vis.

    3. Takk for høyst smakfulle smakebiter og lykke til videre med prosjektet!
      Som det heter på godt norsk – I´ll stand in line.
      Maria -«så tenker jeg at grenser også forutsetter en viss innsikt i seg selv og egne sårbarheter og triggere, samt styrker og ressurser». Utvilsomt, det er tvingende nødvendig å rette søkelyset også innover for å få et best mulig liv.

      1. Ja vi er enige, men er likevel takknemlig for at du presiserer. Da får jeg muligheten til å si at jeg verken tenker på selvhjelpsbøker eller møte med noe hjelpeapparat.
        Jeg tenker i stor grad på mest mulig ærlige fabuleringer over eget levd liv – forhåpninger, drømmer og selvsagt reaksjonsmønstre pluss pluss. Vedlagte var i så måte en av flere øyeåpnere, jeg kvakk bra til ca fire minutter inn. At hun skyter med tung skyts på nær sagt vedtatte sannheter, en felles kulturarv kan sikkert falle mange tungt for brystet. For meg ble det en spore til positive og nye friske tanker, bla sett i lys av «tryllestøvet».
        https://www.youtube.com/watch?v=t49_pC2NoxI

        1. Det hun snakker om der i videoen, er vel rett og slett n sin speiling av offeret..n blir drømmepartneren ( tror offeret) og temmelig lik offeret på en del vitale områder…..en stund. De fleste av oss vil vel kunne trives med en klone av oss selv som partner. Kjent og kjært, men rimelig skummelt at en n kan endre seg slik, som en kameleon. Vi driver nok og tilpasser oss omgivelsene og andre, alle sammen, men en n gjør det så totalt en stund. Så faller masken litt etter litt.

        2. Jeg er enig i alt dere begge skriver, men Sweeney fikk meg til å tenke i forlengelsen av folkeeventyrene og hva slags myter og forestillinger vi daglig omgir oss med. Som har blitt en ubevisst del av vårt tankesett og følelsesliv som et felles DNA.
          Idéen om den ene, den store kjærligheten finner vi igjen i store deler av litteraturen, innen film og i sangtekster bla. Bevares ja, det går ofte skeis og er trist, men det bare skjerper appetitten i en higen etter og forestillingsevne om hvordan det egentlig skal og kan være. For meg er det denne illusjonen hun også slår beina under uavhengig av personlighetsforstyrrelser. Aner ikke hvor mange ganger opp gjennom livet jeg har fått høre av venner og bekjente – dette er mannen i mitt liv, det er hun jeg har ventet på, vi er som skapt for hverandre osv… Fra godt oppgående mennesker lysår bortenfor det å være naive. Underbevisstheten er ikke til å kimse av.
          Og så har det seg vel slik at hva vi responderer på, tar til oss er avhengig av hvor vi er i en prosess og hva vi har kommer fra. Eksempelvis, et menneske som har levd med en p/n i årevis, har barn med vil vel så godt som garantert finne det Anita Sweeney sier her totalt uinteressant.

        3. «Men noen illusjoner trenger vi og, tror jeg». Tror jeg absolutt.
          Akkurat som «vi trenger håpet og troen på det gode». Uten blir det faretruende mørkt, for ikke å si beksvart. Jeg kan i det hele sette to streker under alt du skriver her. Du setter ord på det jeg tenker, men ikke helt makter å klore ned.
          Akk og ve og takk så mye!

    4. Jeg tenker umiddalbart at for å bli en god gråstein så er det essensielt at man fjerner all form for håp, forventning og tro på at pn kan gi en noe som helst positivt det være seg sosialt, emosjonelt eller materielt. Det er jo forhåpningen om at man skal få noe av dette, om enn bare en liten smule, de har som trumfkort og slik de greier å få makt over offeret.
      Når man leter helt på dypet av seg selv og greier å slette dette helt ut, altså håpet om at man skal få noesomhelst, er det mye lettere å være gråstein. I min erfaring krever det dyp selvransakelse og erkjennelse for å legge dette håpet fullstendig dødt. Dessuten er det en prosess som etter min erfaring tar tid. Håp er vel noe av den sterkeste drivkraften vi har og ganske unaturlig å måtte slette helt. Men som gråstein overfor pn er det tvingende nødvendig.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg