I dag har jeg noen tanker omkring den subtile devalueringen, den du ikke vil finne i Hares kriterier, og den kun primærobjekter merker. Det handler ikke om direkte kritikk, man kan derfor ikke “arrestere” psykopaten på den. For egentlig har de ikke sagt noe galt, i rene ord. Devalueringen finner du kun i tone og blikk. Primærobjektet må mer enn noengang stole på sin egen oppfattelse av slik devaluering, for med disse trekkene så nytter det ikke å løpe til andre for å få bekreftelse.
Ett av dem er psykopatens måte å få selv normal adferd til å fremstå som “unormal”. Jeg tror mye av objektets iboende behov for å forklare alle deres handlinger, selv den minste, ligger her. Et objekt som har vokst opp med en psykopatisk forelder, eller har vært langstidsobjekt for en psykopatisk partner, er vant til å stilles til veggs for selv bagateller. Men som sagt, psykopaten sier ikke med rene ord at objektet har gjort noe galt. Det handler mer om å markere at “jeg ser deg, og alt du gjør, pass deg”.
Et eksempel. Den voksne sønnen eller datteren av en psykopatisk forelder har lånt familiebåten i noen dager. Objektet har vært meget påpasselig med å gjøre rent etter seg, for ellers blir han/hun anklaget for å ha etterlatt båten “i kaos” og truet med at et lån derfor ikke kan gjenta seg. Det eneste som står igjen er noen utbrente telys på bordet i kabinen.
Ved overlevering av nøklene forteller objektet sin psykopatiske forelder at det var noen fine dager i båten, med rolig sjø, fine solnedganger og levende lys om kvelden, men passer på å fortelle at det står to utbrente telys på bordet. “Ja, jeg har også sett at du brenner fakler på hytta”, svarer forelderen.
“Ja” svarer objektet, men tenker at det var en pussig reaksjon av forelderen. Det har jo ingen sammenheng. Det var forsåvidt en riktig og helt nøytral observasjon, men sagt med en blanding av forakt, selvtilfredshet, trussel og ment å trigge skam. Skal objektet skamme seg for å brenne fakler på hytta? Er det ikke lov å brenne fakler på hytta?
Psykopaten sier aldri mer om saken. Det blir aldri avklart, og det er også meningen. Psykopaten vet at det ikke er en forbrytelse å brenne fakler på hytta, men objektet skal nå tappes for energi ved å gruble på den kryptiske uttalelsen resten av dagen. Ikke nødvendigvis helt fremme i bevisstheten, men i bakhodet. Objektet skal aldri slappe helt av men hele tiden måtte forklare seg. Slik skal objektet holdes på tå hev, i tillegg til at psykopaten har kontroll på hva objektet til enhver tid tenker. Selv helt normale og hverdagslige handlinger skal stilles spørsmålstegn ved. Hvis psykopatens uttalelse kan få objektet til å slutte å brenne fakler, eller i det minste fjerne dem etter bruk, så vet psykopaten at han/hun fortsatt har makt. Det handler ikke om faklene, men om makten.
Selv voksne barn av psykopater kan fortsette i dette mønsteret, hvis de ikke er bevisst hva som skjer. Det krever mye indre arbeid å “avprogrammere” noe man er programmert til fra barnsben av.
Det nytter ikke å forandre adferden til en psykopatisk forelder. Psykopaten vil alltid forsøke å fremprovosere en reaksjon. Den voksne sønnen eller datteren kan kun forandre egen reaksjon, og må rett og slett legge fra seg uvanen med å forklare alle deres handlinger, som om de har gjort noe galt. Man kan øve seg i å svare kun “ja” eller “nei” og ferdig med det. Man kan også øve seg i å si det rakrygget og mens man ser psykopaten i øynene. Øvelsen har et sterkt element av Gråsteinmetoden i seg. Man kan eventuelt si “ja” høyt, og så tilføye inni seg “det har du ikke noe med”, for å oppøve en indre retorikk hvor man nøytraliserer psykopaten og fratar ham/henne makt. Hvis psykopaten begynner å kverulere, noe de ofte gjør hvis du ikke avgir den riktige reaksjonen (les: narsissistisk forsyning), så kan du holde linjen og svare “ok, men sånn er det bare, jeg tenner fakler på hytta”.
Langt verre er det å ikke bli affisert av psykopatens tone og blikk. Hvis man hele livet er opplært til å avgi narsissistisk forsyning, så må man være meget bevisst hvordan psykopatens kroppspråk påvirker en. Da kan det være nødvendig å ta en time-out og flytte seg ut av psykopatens umiddelbare nærhet, og uten at psykopaten forstår at du trenger en time-out. Hendelsen må bearbeides. Ikke fordi den alene er traumatiserende, men fordi man aldri kommer videre hvis man ikke forstår sammenhengen. Sett deg derfor ned hvor du kan være alene og tenk etter. “Ok, jeg føler skam nå. Det har jeg ingen grunn til, men NN sa det i en bebreidende tone. Det trigger noe i meg, som jeg er programmert til og ikke har kontroll over. Jeg føler også frykt. Hvorfor gjør jeg det? Jeg tror det er fordi det lå en fordekt trussel i tonen til NN, som om NN hadde lyst til å nekte meg å bruke hytta hvis jeg fortsetter med å brenne fakler. Eller at jeg må betale for å låne den”.
En psykopatisk forelder (eller en annen psykopat du må forholde deg til) vil aldri føle ekte respekt for deg. Du kan heller ikke lære ham/henne å føle det. Innlæring av ny adferd handler derfor alltid mer om deg selv, enn om psykopaten. Når det gjelder respekt så må du akseptere at du aldri vil få den. Du kan likevel oppdra psykopaten til å forstå at hvis de trer over noen grenser, så får det konsekvenser. Hvis du for eksempel velger å bistå aldrende psykopatiske foreldre, så skal det skje på dine vilkår. Hvis du besøker dem for å hjelpe dem med praktiske oppgaver, så er du ikke bare i din fulle rett, det er nødvendig, at du forlater deres hjem hvis du opplever respektløshet. Det betyr at du er nødt til å gå midt i middagslagingen, husvasken eller vedhogsten (husk å slå av alle plater først). Hvis du bistår din forelder i for eksempel kroppsvask og han/hun begynner å kritisere deg, så stopp arbeidet umiddelbart og bistå ham/henne ut av badekaret (gjør det mest nødvendige for ikke å etterlate ham/henne i hjelpeløs tilstand) og forlat hjemmet. I slike tilfeller kan det være lurt å varsle noen, for eksempel søsken, hjemmesykepleien eller naboen, slik at de kan ta over pleien hvis det er nødvendig, men også fordi psykopaten kan komme med feilaktige og alvorlige anklager mot deg i ettertid.
Men husk alltid at en eventuell adferdsendring du oppnår til din fordel aldri handler om at psykopaten angrer, skammer seg eller plutselig har bestemt seg for å respektere deg (etter 40 år liksom?). Det skjer kun fordi de ser at det ikke er til deres egen fordel å terge deg. De vil tenke som en psykopat til den dagen de dør.
Ved slik bevisstgjøring og innsikt så vil en psykopatisk forelder langsomt miste makten over deg. Men som sagt, psykopatien deres vil bestå. Og som voksen har du kanskje andre ting å bruke tiden på enn å analysere din forelders kryptiske uttalelser, som er ment å overrumple deg. Da kan det bli nødvendig å kutte kraftig ned på kontakten med din forelder. Da mener jeg antall samvær og antall timer dere er sammen. Husk at en psykopatisk eller narsissistisk forelder ikke vil la deg gå sånn uten videre. De vil sette deg i arbeid ved å hele tiden henvende seg om bagateller, fordi det holder kontakten mellom dere åpen. Hvis du tydelig markerer at du trekker deg unna, så vil de spille på samvittighet, skyld eller plikt; “nå har jeg tatt meg av deg i 40 år, du har plikt til å stille opp for meg nå. Nå er det min tur”. Da er det viktig å huske på at en psykopatisk forelder kanskje har holdt deg i live de første årene, men han/hun har aldri “tatt seg av deg” slik de påstår. Du har aldri blitt støttet til vekst og sunnhet. Tvert imot, du er oppdratt til å føye dem og å tenke dårlig om deg selv. Du skylder dem derfor ingenting.
Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. 50 minutter koster 500 kroner, 90 minutter koster 800 kroner (henholdsvis 600 og 960 kroner for konsultasjoner med oppstart fra klokken 16 til 20 samt i helger). Bestill tid på [email protected]. Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.
Denne teksten synes jeg både er veldig vesentlig og litt vrien. Det sier jeg fordi enkelte P/N utøver et sant tyranni, spesielt innad i kjernefamilien med sitt evinnelige pirk og plukk på småting som de fleste andre bare ikke henger seg opp i. Det kan være alt mulig man liksom gjør feil. Bretter du papirserviettene feil (enda det bare er en helt hverdagslig middag.) Har du satt skoene dine på feil sted i entreen? (Mulighetene er uendelige for å utløse kritikk) og man forundrer seg over hvorfor det er nødvendig å skape sur stemning ut av bagateller. Men når man leser teksten så skjønner man jo at det ikke er “småfeilene” du gjør som er viktig og heller ikke stemningen i huset, det er P/Ns følelse av makt og kontroll.
Det jeg synes er vanskelig er at det finnes en del sånne mennesker som liksom må påpeke andres “feil” eller som gjør ting på en annen måte enn dem selv. Det skal bare kommenteres på en eller annen måte av varierende ubehagelig tone. Kan også bli satt frem med et lite smil for å understreke deres overbærenhet med din åpenbare dumhet.
Jeg vet ikke jeg om jeg viser til mennesker av varierende grad av P/N tendenser, eller om noen av dem jeg tenker på bare er voldsomt sære og lite fleksible. Og overbevist om at de selv har “rett”.
Yup. Her nevner du en mennesketype som ikke nødvendigvis er p/n, men som er “kronisk misfornøyd”. Det kan være snakk om bortskjemte mennesker, sure mennesker eller bitre mennesker. Perfeksjonister, petimetre, eller mennesker som liker å dominere, men som har samvittighet og derfor ikke er p/n.
Derfor er det, som jeg skriver i teksten, når det kommer til disse ekstra subtile trekkene, kun primærobjektet som forstår at “her ligger det noe mer bak”.
Ja, takk for svar. Det er vel også noe med følelsen av av at P/N har en mer nifs utstråling enn de andre klagebøttene. Vet ikke om jeg får sagt det på noen bedre måte.
Men – idet siste har jeg også vært opptatt av skjulte N. Der er det noe skummelt som jeg har blitt klar over. Ikke så mye direkte to your face, men desto mer baksnakking og løgner. Ekle greier. Dette er folk (et par) som jeg har et litt fjernere forhold til enn de nærmeste. Ordentlig ekkelt.
Det du skriver er helt riktig. “Nifs utstråling” eller en sterk og tiltrekkende (ihvertfall i idealiseringsfasen) karisma. Denne skiller seg fra andre “besserwissere” som ikke er p/n.
Takk for dette innlegget og kommentarene, som beskriver hvordan jeg har vokst opp med foreldrene mine og hvordan det har fortsatt i voksen alder. Og tar opp hvordan man må gi seg selv lov til å gripe det an for å beskytte seg selv.