Mennesker med for høy selvtillit

Kan man ha for høy selvtillit?

Absolutt.

Men du som leser her, har neppe det.

Men det finnes flust av mennesker hvor selvtilliten er for høy i forhold til deres kunnskapsnivå og moral. De går arrogante og lettkrenkede rundt, når de egentlig burde bøye seg i ydmykhet.

Egentlig handler det om skam. Noen har for mye skam, og andre har for lite.

Mange av dere som leser her har for mye skam. Dere oppfører dere svært ordentlig og korrekt. Dere er livredde for å bryte loven og for å krenke andre. Likevel skammer dere dere altfor lett.

Noen har lært dere å skamme dere. Det er programmert i dere.

Mens andre har for lite skam. De er egentlig dårlige mennesker. De har brutt loven. De har snytt på skatten. De har hvitvasket penger. De har mishandlet dyr. De har vært utro. Likevel går de rundt med nesa i sky og fordømmer andre. De fordømmer deg. Og det virker. Du lar deg kue og kryper tilbake inn i ditt eget skinn.

Tror du de er få, alle de med dårlig moral? Antakelig tror du det. For du er et godt menneske, og tror de fleste er gode på bunnen. Faktisk tror du at alle andre er bedre enn deg.

Men de er ikke få. Se på statistikken; fem prosent har utøvet grov vold, femten prosent har vært utro uten at partneren vet det, to prosent har kjørt inn i en annen bil på parkeringsplassen og stukket av uten å si ifra, tyve prosent har deltatt i mobbing av en annen, fire prosent har anmeldt en annen person på falsk grunnlag, atten prosent har stjålet osv osv. Hvis vi legger sammen alle disse prosentene, så ender vi på langt over hundre prosent, og det er fordi mange mennesker har gjort seg skyldig i flere enn ett tilfelle av dårlig moral.

Men først og fremst betyr det at en svært høy andel av de du passerer på gaten ikke har noen grunn til å dømme deg for noe. Tvert imot, du har grunn til å dømme dem. For de er dårligere mennesker enn deg.

Jeg snakker ikke her om menneskeverd. Alle mennesker har lik verdi og lik rett til liv. Men alle har ikke lik rett til respekt. Respekt er noe man gjør seg fortjent til.

Likevel er det ofte slik at de med dårlig moral krever respekt av de med høyere moral enn dem selv.

Resultatet blir at slike som deg, som lever etter streng etikk, må bøye deg i støvet for mennesker som har et langt uetisk rulleblad.

Hvordan ble det slik?

Disse menneskene med uetiske rulleblad skammer seg for lite. De er ikke ydmyke i deres adferd. De fikk for mye selvtillit i oppveksten. De fikk hele tiden høre at de er viktige, nærmest uavhengig av prestasjon i livet. De var pappas prinsesse og mammas prins. Og nå må resten av oss tolerere deres oppblåste selvbilde, som ikke speiler deres moral, kunnskapsnivå eller personlige egenskaper.

Det går jo ikke bra å oppdra mennesker slik. Vi må ha en viss mengde skam i livet. Både for mye og for lite skam blir skadelig. For mye skam skader mest deg selv. For lite skam skader først og fremst andre.

Skam regulerer samfunnet og sørger for at vi oppfører oss pent mot hverandre. Det er forbunnet med ære og stolthet. Psykopaten og narsissisten er skamløse. Men svært mange mennesker som ikke er psykopater, har også for lite skam.

Skam kan misbrukes. Kirken brukte lenge skam til å styre de troende. De ble truet med opphold i skjærsilden hvis ikke de betalte avlat. Prestene bygget opp under menneskers skam for å få dem til å betale. Mennesker ble fortalt at de ble født syndige og at nær sagt alt de gjorde etterpå var syndig. Mennesker skammet seg mye den gangen. Og de betalte så mye de kunne for å slippe opphold i skjærsilden og å ende i helvetet. Slik ble mennesker fattige, og kirken rik.

Så kom reformasjonen. Det ble protestert mot avlatsbetaling. Det ble protestert mot at rike kunne kjøpe seg fri, mens fattige måtte leve i skammen. Det var altså en protest mot klasseforskjeller. De som protesterte ble kalt protestanter, og skilte seg fra katolikkene. Men det ble ikke protestert mot selve skammen. Den fikk fortsette, tett opp til våre dager.

I dag har klimaaktivister overtatt for kirken. Vi blir fortalt at vi må betale for å redde verden. Derfor legges klimaavgifter på all verdens ting. I formiddag gikk jeg til byen med hunden og kjøpte en softis. Jeg ba om et tomt beger ved siden av. Jeg ville gi hunden litt av min is i begeret. Jeg fikk begeret, men ble fortalt at det kostet fem kroner. “Nye regler”, fikk jeg høre.

Tidligere i uken kjøpte jeg en skjorte i en klesforretning. “Vil du kjøpe en pose til?” spurte ekspeditøren. “Nei takk” svarte jeg irritert, og tok skjorten i hånden uten noen form for beskyttende emballasje.

Klimaministeren vil pålegge husbyggere klimaavgift tilsvarende syv prosent av byggeprisen. Vi betaler allerede CO2 avgift på drivstoff og en drøss med andre varer og tjenester. Se nærmere på flybilletten din neste gang. Miljøavgiften er nesten like stor som selve billettprisen. Og enda er det ikke nok, du blir i tillegg spurt om du vil “klimakompensere” flyreisen. Foreløpig er “klimakompensasjon” frivillig (hva enn nå det er).

Vi må betale, ellers går verden under må vite! Og de som ikke tror på de menneskeskapte klimaforandringene blir offentlig skammet. Greta Thunberg er for tiden i Kårstø i Rogaland og protesterer mot oljeutvinning. Hun sier “vi kan ikke passivt se på at fossilindustrien tar livet av mennesker og destabiliserer de livsviktige systemene våre” (Nettavisen, 24/8-24). Er ikke denne ensporede og naive unge kvinnen, som protesterer ikledd en anorakk laget av olje, klar over at olje daglig redder tusenvis av menneskeliv? Thunberg er et perfekt eksempel på en person med for høy selvtillit i forhold til kunnskapsnivå. Og hun blir attpåtil heiet fram. Hvordan fikk hun fri tilgang til mediene, og sågar taletid i FN? Grunnen er at hun blir brukt som et verktøy til å så skam befolkningene i vesten, slik at de finner seg i å betale for en usynlig trussel.

Klima er den nye religionen, og global oppvarming den nye skjærsilden. Og resultatet blir det samme; folket vil bli fattige, og staten rik. Vi ser det allerede; milliarder pøses på karbonfangst og havvind, mens sykehjem, skoler og veier forsømmes og forfaller. Ifølge økonomer så har en barnefamilie mistet 176,000 kroner i kjøpekraft siden 2021.

Kirken (og staten) er eksempler på hvordan å styre menigheten med skam. Psykopaten gjør det samme med sine objekter. Når devalueringen setter inn, så forteller psykopaten objektet at hen har grunn til å skamme seg. Deretter begynner psykopaten å høste avlat; så lenge objektet er føyelig og underdanig, så blir det tilgitt sine synder.

Men tilbake til omgang med dårlige mennesker i hverdagen.

Ja du leste riktig. Igjen skrev jeg dårlige mennesker (med et ironisk vink til den fordømmende kirken i middelalderen). Jeg er nemlig i ferd med å øve meg. Øve meg på at mennesker ikke er gode på bunnen. Tvert imot, de fleste mennesker er dårlige på bunnen, og går rundt og krever mer respekt enn de fortjener.

Jeg har derfor sluttet å vike hver gang noen går mot meg på stien eller på fortauet. Tidligere var det alltid jeg som vek til side, og jeg fikk sjelden takk. Nå ser jeg personen an. Jeg bestemmer meg på et øyeblikk for om motparten er en person som fortjener min respekt eller ikke. Og hvis nei, så viker jeg heller ikke. For eksempel viker jeg nær sagt aldri for mennesker med barnevogner lenger, de tror de eier fortauet, og de tar aldri hensyn til hunden min som de gjerne ruller over med vognen hvis ikke jeg passer på. Hvis den andre da heller ikke viker, så stopper jeg ganske enkelt opp og står stille. Og da står jeg gjerne slik inntil den andre bestemmer seg for at dette har de ikke tid til, og går rundt meg. Jeg viker selvfølgelig fortsatt for seniorer og mennesker som er dårlige til beins.

Lyder kynisk, synes du? Dette er ment som en tankeøvelse for deg som sliter med mye skam og lav selvtillit.

Det er ikke en øvelse for deg med lite skam og høy selvtillit. Du har allerede mer enn nok av det siste, og for lite av det første.

 

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

 

8 kommentarer

    1. Min erfaring er at det er umulig å diskutere med en psykopat. Det er bortkastet tid. En psykopat er også en mester på hersketeknikk og manipulasjon. Det er DU som er problemet. Psykopaten er offeret, psykopaten er glad i deg, og det er DU som får psykopaten til å gjøre slemme ting. Psykopaten spiller bevisst på skyld, skam og lojalitet for å utnytte din menneskelighet. Vi bør alltid tro det beste om mennesker vi møter, men ikke være naive og la andre utnytte oss eller behandle oss dårlig. Det er lov å ha grenser, og det er lov å bryte kontakten med folk som ikke følger spillereglene. Det er ingen grunn til å ta hensyn til en psykopat, selv om det er familie, venn, kollega, sjef etc.

        1. Ja, jeg mener vi bør forvente oss det beste, men samtidig være forberedt på det verste. Tvilen bør komme folk til gode. Det er fullt mulig å tro det beste om folk, forvente å bli behandlet med respekt, men samtidig sette grenser og vrake folk som ikke følger spillereglene. Ja,det er mulig, men i det virkelige liv er det vanskelig å få til.

    2. har tenkt akkurat det samme angående å være den som viker på fortauet. det er de små tingene i hverdagen. også på butikken. Det har liksom vært en selvfølge at det er jeg som har ansvaret. Nå tester jeg det ut, og det er faktisk noen som ikke viker, samme hva. Da står vi der da!

      1. Haha. Stemmer. Da finner du frem telefonen, og ringer en god venninne mens du står der. Så tenker jeg motparten skjønner at dette kan ta tid 🙂

    3. Det var satt på spissen, men opplevde en gang på butikken at det gikk så langt at vi fysisk gikk i hverandre. Den andre så.meg godt, men det var en selvfølge at jeg skulle vike, noe jeg ikke gjorde.. så vi traff hverandre til slutt. jeg prøvde å le litt av det, men denne personen var iskald, som stein. Interessant opplevelse.

        1. da tror jeg det hadde vært en respons mtp. at jeg prøvde å le litt av det når.vi traff på hverandre.. for å oppnå litt kontakt.. opplevde vedkommende mer kald og avvisende. Og jeg sanset også før jeg bestemte meg for å ikke gå til siden, at denne personen forventet det fra meg.
          Derfor utfordret jeg det, fordi det ikke skal være en selvfølge.. Men man vet aldri.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg