Svertekampanjen 1/3: Hvorfor sverter psykopaten?

Å sverte en annen person kan ikke kalles redelig, etisk eller integritetsfullt. Det er likevel innenfor normal oppførsel å sverte. Normal oppførsel favner vidt, og å sverte kan bunne i usikkerhet, misunnelse eller et behov for å forsvare seg. Det er derfor ikke kun psykopater eller narsissister som sverter. En person som blir mobbet eller trakassert er i sin rett til å fortelle om behandlingen. Dette kan oppfattes som sverting av omgivelsene, men er egentlig en betroelse. Det kan derfor være vanskelig å skille sverting fra andre uttrykk, som et offers behov for å eksponere sin tyrann, eller en kollegas behov for å varsle om illojale kolleger eller dårlig lederskap. Det er dette som gjør psykopatens sverting enkel; normale menneskers tilbøyelighet til å gi et velvillig øre til den som har noe negativt å si om andre, for vi vil gjerne støtte dem som har behov for å skrifte, tilstå eller slippe ut innestengt fortvilelse. En liten del av oss blir kanskje også tilfredsstilt av en viss grad av sverting, fordi det får oss til å føle oss som bedre mennesker. Men de færreste av oss er forberedt på hvor stor skade vi kan påføre noen, ved å stille opp som publikum for psykopatisk sverting. Når psykopaten sverter en tredjepart overfor et lett påvirkelig publikum, så kan det føre til sosial utstøting, økonomisk ruin og sågar fysisk skade på objektet som blir svertet. Dette er mulig fordi psykopatisk sverting alltid vil gå ett steg lenger enn “normal” sverting, i omfang, løgner og skjult agenda. 

Psykopaten sverter av hovedsaklig tre årsaker, som alle kan ligne på fordekte normale eller “legitime” årsaker, men som ikke er det. De tre er misunnelse, forakt og fordi psykopaten vet hva han/hun gjorde mot objektet.

La oss ta misunnelsen først. Vi har sikkert alle hørt noen sverte naboen som nettopp har kjøpt en dyr bil eller venninnen som kun vil ha merkevarer; “han/hun tror visst de er bedre enn andre, sprader rundt i den pelsen/kjører rundt i den doningen og gjør seg til latter”. Denne form for sverting skyldes definitivt misunnelse, grunnet i at noen har fått noe bedre enn hva sverteren har selv. Både normale mennesker og psykopaten sverter på denne måten. Misunnelse er derfor den vanskeligste faktoren man kan utpeke psykopaten på. Det blir ikke mindre forvirrende av at både dårlige og usikre (men normale) mennesker og psykopaten ofte står den de sverter nær. De sverter deres egne venner eller slektninger. Psykopaten er dog misunnelig – ikke bare på materielle gjenstander – men også på menneskelige egenskaper, og igjen så handler det om misunnelse på noe han/hun ikke besitter selv, som livsglede, evne til kjærlighet og godhet, og å være godt likt av omgivelsene. Psykopaten vil forsøke å ødelegge det gode ryktet til en slik person, enten det er et primærobjekt eller en rival. Og ofte er det samme person for primærobjektet er en rival. Der hvor objektet går rundt og elsker psykopaten fordi objektet tror de to har en intim relasjon, så er psykopaten alltid i konkurranse. 

Forakten er tett knyttet til misunnelsen, men går ett steg lenger. Her skiller psykopaten seg tydeligere fra normal opptreden; normale mennesker forakter ikke dem som elsker dem. Arrogansen og grandiositeten som kjennetegner psykopaten og narsissisten, begynner å skinne gjennom. Forakten psykopaten føler for alle som ikke underkaster seg ham/henne, skiller seg fra normal forakt. Den stikker dypere og varer lenger. Psykopaten klarer ikke å riste en narsissistisk skade av seg. Derfor vil han/hun resten av sitt liv føle behov for å straffe et primærobjekt som forlot ham/henne (men det er et annet tema som ikke skal omtales her). Også andre som påfører psykopaten en narsissistisk skade vil stå i fare for represalier. Psykopaten er så full av negativ energi at denne energien må ha utløp. Psykopaten er en kjele med kokende vann. Kokende vann utløser så mye energi at damptrykk alene kan løfte lokket på kjelen. Slik er det også med psykopatens negative energi. Sverting er en av måtene psykopaten slipper ut damp på. Det ligger i psykopatens natur å sverte. Han/hun har svertet hele livet. Det er imidlertid først og fremst primærobjektet som blir svertet. Den selverklærte psykopaten H.G. Tudor lister i sin bok “Smeared” opp årsaker til at sekundær- og tertiærobjektene sjelden blir svertet. Disse inkluderer;

-Sekundærobjektene har begrenset omgang med psykopaten og er derfor oftest føyelige. Psykopaten ser ingen grunn til å sverte den som føyer ham/henne.

-Sekundærobjektene spiller en rolle for å opprettholde psykopatens positive og falske fasade, og opplever oftest psykopaten som ekte, kongruent, snill og ærlig. Sekundærobjektene fungerer således som psykopatens alibi og blir derfor sjelden svertet. 

-Sekundær- og tertiærobjektene kan forkastes og erstattes uten behov for en svertekampanje, i motsetning til primærobjektet, hvor psykopaten får et forklaringsproblem til omgivelsene når relasjonen tar slutt.

Unntaksvis kan psykopaten sverte sekundærobjekter, for eksempel familiemedlemmer, hvis psykopaten har noe å tjene på det. Eksempler kan være arveoppgjør eller psykopatens forsøk på ansvarsfraskrivelse og forskyvning av skyld i familiekonflikter. Psykopaten kan blant annet være motor i en livslang sverting av ett eller flere søsken. Et annet eksempel er når psykopaten sverter en kollega, for eksempel hvis vedkommende kollega har avslørt psykopaten i å forbryte seg mot sine arbeidsoppgaver og derfor er truende til å avsløre psykopatens faglige inkompetanse. 

Det er likevel primærobjektet som er gjenstand for de største svertekampanjene. Ifølge H. G. Tudor så vil primærobjektet alltid bli utsatt for sverting. Forakten psykopaten har for primærobjektet er ekstra sterk fordi psykopaten ikke kan håndtere intimitet. Derfor vil svertingen av primærobjektet begynne mens psykopaten fortsatt har en relasjon til ham/henne, faktisk ofte allerede i idealiseringsfasen. Dette er selvfølgelig lenge skjult for objektet, som ikke i sin villeste fantasi forstår at noen som påstår at objektet er det beste som har skjedd ham/henne, går rundt og sprer ondsinnet løgn. Det er mer sannsynlig at objektet i denne perioden blir oppmerksom på psykopatens sverting av tredjeparter (tidligere primærpartnere eller andre som psykopaten ønsker å ødelegge for), dog uten å innse at det er en psykopatisk svertekampanje objektet er vitne til. En annen grunn til den intense forakten for primærobjektet, er fordi psykopaten misliker det gamle og kjente, og trekkes mot det ukjente og spennende. Psykopaten vil derfor snart oppleve primærobjektet som en “klegg” som han/hun ønsker å bli kvitt, til fordel for nye og spennende objekter. Psykopaten opplever dessuten en ekstra sterk skuffelse når primærobjektet slutter å “virke”, det vil si når hverdagen slår inn og objektet ikke alltid responderer slik psykopaten ønsker;

                        “Your importance as the primary source means that the dissapointment that follows when you fail to function as required results in your smear being fiercer and more hurtful than the other types.” (fra “Smeared”)

På grunn av den tette relasjonen med primærobjektet, så vil objektets reaksjon på bruddet dessuten være av større betydning for narsissistisk forsyning, enn brudd med fjernere relasjoner som psykopaten måtte ha. Primærobjektets desperasjon når svertekampanjen begynner å åpenbare seg er en stor kilde til NF for psykopaten.

                          “The smear seeks to squeeze those last drops of fuel from you as we denigrate you further. We are able to visualize your distress and therefore the level of fuel that stands to be obtained from you in this last act as you are being discarded is significant.” (fra “Smeared”)  

En ytterligere årsak til svertekampanjen, er som straff for objektets ovennevnte “funksjonssvikt”. Psykopaten forventer tilbakebetaling for idealiseringsfasen, da objektet ble plassert på en pidestall. Når tilbakebetalingen ikke kommer i den form som psykopaten forventer (og det gjør den aldri), så blir svertekampanjen – kombinert med forkastingen – også en straffekampanje. Psykopaten vil vise at selv om relasjonen er over, så har psykopaten fortsatt makt over objektet, sågar fra avstand (jeg vil minne leserne på at dette er en av grunnene til at objektet også må kutte forbindelsen med alle felles kjente).

Til slutt så er svertekampanjen et kontrollverktøy som åpner døren for oversvevinger. Et objekt som blir omfattende svertet søker lindring fra kilden til svertingen – psykopaten. Det betyr ironisk nok at selv om psykopaten har behandlet objektet svært dårlig, så er objektet mer enn villig til å ta psykopaten tilbake med åpne armer for å rense luften. Selv om psykopaten ikke kommer tilbake så er objektet åpent for direkte og indirekte kontakt. Dette er en morsom lek for psykopaten som får ytterligere NF (og en av grunnene til at NK er så viktig). 

Alt dette faller inn under fanen “forakt”. Den siste hovedårsaken til svertekampanjen er fordi psykopaten er fullstendig klar over at han/hun har behandlet primærobjektet meget dårlig. Fordi primærobjektet kjenner psykopaten bedre enn noen, så er psykopaten redd for at den intime informasjonen skal lekke ut og ødelegge psykopatens falske rykte og fasade. Mye av hva psykopaten gjør med primærobjektet, rammes også av straffeloven. Psykopaten vil derfor i mange tilfeller ikke bare risikere et offentlig maskefall, men også juridisk straffeforfølgelse. Dette avslører et paranoid trekk i psykopatens forstyrrelse (at alle er interessert i å skade ham/henne) i tillegg til psykopatens egen tankegang i form av projeksjon (psykopaten er selv ute etter å skade andre, og tror derfor at det er slik også alle andre tenker) og at psykopaten ikke forstår hverken begrepet eller følelsen kjærlighet (“til og med de som elsker meg, vil skade meg”).

Psykopaten ønsker derfor å komme objektet i forkjøpet. Alt er en konkurranse i psykopatens øyne, og sverting er intet unntak, men et kappløp med tiden. Derfor tyvstarter psykopaten svertingen lenge før objektet i det hele tatt har oppdaget at relasjonen er på nedadgående. Dessverre vet psykopaten at publikum har en tendens til å tro på den som beklager seg først. Objektet vil derfor bli møtt med skepsis når det kommer haltende lenge etter, med den sanne versjonen. Psykopaten har forberedt omgivelsene på dette; “NN vil komme senere og påstå at jeg gjorde slik og slik, men NN er en løgner og alvorlig syk i hodet, og derfor måtte jeg dumpe ham/henne”. 

 

Fortsettelse følger. I neste tekst vil jeg skrive om hvordan psykopaten sverter. 

39 kommentarer
    1. Jeg tenker at det meste med P/N er skuespill, fasade og kald nyttebetraktning. Dette skjuler de i falsk interesse, entusiasme og engasjement for offeret. I romantiske relasjoner også falske kjærlighetsuttrykk (De kan ha en seksuell interesse av offeret, men da er det det er,( i tillegg til andre goder de kan få, som status, økonomiske goder, hjelp osv.). Etterhvert viser de veldig sårede følelser hvis de ikke oppnår alt som de vil. Dypt såret og fornærmet. Deres manglende evne til å se seg selv utenfra, og se hvordan de kan virke på andre, gjør dem satt ut når ikke andre oppfører seg som marionettedukker. De vil alltid overvurdere seg selv og undervurdere andre. Når noen betviler dem, for ikke si forlater dem, tror jeg de får sjokk og blir grepet av desperasjon. Kan andre liksom komme her og ta regien (og makten) fra dem? Det tror jeg de er virkelig uforberedt på samme hvor dårlig de har oppført seg. Dessuten ta fra dem de goder de tross alt har fått fra deg? Det går ikke i deres verden. Da tror jeg det narsissistiske raseri fyller dem såpass at de kan gjøre og si hva som helst for å ramme “krenkeren” av deres oppblåste selvbilde.
      Jeg tror også at de lenge før alt kommer på spissen kan bakvaske folk de er opptatt av, både kjærester og andre, for å motarbeide en følelse av at andre kan være skikkelig bra, kanskje bedre enn dem. Det takler de bare ikke, og den andre må tråkkes ned. Litt nedlatenhet her, litt baksnakk der, frekk oppførsel og hensynsløshet, så skal de nok sikre seg at verken den andre skal tro særlig godt om seg selv eller at andre skal tenke for bra om offeret. Den som er noe her er jo P/N. Alle andre er underordnede statister i dramaet.
      Svarte energier som tyter ut av gryta som damp, ja (eller sort røyk).

    2. Tak for endnu et virkelig godt indlæg. Det kom ( igen ) lige da jeg havde brug for det. De sidste par dage har jeg været trist og mine tanker kredser om min ex N og al den tid, han har frataget mig. Jeg har ellers haft en rigtig lang, god periode, hvor jeg ikke har skænket ham en tanke…de sidste dage har jeg tænkt, hvorfor jeg har mistet så meget ( socialt netværk ) imens han opretholder facaden , som om ingenting er hændt. Jeg syntes jeg igen ” sidder fast i fortiden ” mens jeg er sikker på, han ikke skænker vores lange samliv en tanke. Jeg er kommet ind i en periode, hvor det irritere mig, at det tilsyneladende ” køre ” for ham… han fortsætter skuespillet med nye og gamle statister og jeg er blevet en arbejdsløs skuespiller…all alone in the World..
      Jeg ved ( med min hjerne ) at sådan er det ikke, og jeg vil selvfølgelig ikke spille med i det teater mere, men jeg føler at jeg skal kæmpe for at rejse mig igen, mens alt bare kommer så let til ham. Hvorfor er folk så nemme at narre, hvorfor ser de ikke hvem han egentlig er ( det gjorde jeg jo heller ikke selv ) …håber jeg kan få lidt opbakning på denne blogg…jeg trænger virkelig til det lige nu.

    3. Veldig godt skrevet som alltid. Husker vi tidligere var i dialog anng.deres redsel. Jeg skrev: eksponering av deres mishandling.Du var ikke helt enig der. Men ,som skrevet her: redd for at den intime informasjonen skal lekke ut og ødelegge psykopatens falske rykte og fasade. I følge mitt hode er ikke dette svertekampanje, men eksponering. Jeg valgte det. Av mange grunner . Det fordi : jeg som tidligere primærobjekt, vil ikke bli en tilskuer , flygende ape,. Jeg gjorde det eneste han frykter. Ikke fordi han tar noe innover seg, men fordi omgivelsene skal vite. Ble det noe resultat av det? Ja….. P/N er ikke uovervinnelige. Noe de bare innbiller seg selv. Uttrykket: å grave sin egen grav, lever de opp til.

    4. Jeg er fast leser her og har kommentert også. Men velger nå å være anonym. Jeg reiste fra min P for et par år siden, og har klart å holde meg oppe sånn noenlunde selv om det har vært tøffe tak og trakassering fra P sin side. NK er blitt innført, og jeg har brukt svært mange krefter i prosessen. Jeg har nå ny kjæreste, en helt fantastisk mann som står stødig når det gjelder min fortid. Han er helt annerledes enn P når det gjelder omsorg, interesse, varme, det å lytte – ja, det meste. Nå opplever jeg å være bra nok ved bare å være meg selv, det har jeg aldri opplevd før. Og det virker som om dette gjør at hele mitt “forsvarsverk” ryker. De siste par ukene har jeg grått flere liter, jeg har fysiske symptomer i form av magesmerter og til tider svimmelhet, og jeg lurer på om jeg kan ha fått PTSD? Men hvorfor kommer dette nå, når jeg egentlig har det bedre enn jeg har hatt det på årevis, med min nye venn? Har jeg virkelig båret på så mye inni meg for å holde meg oppreist med P? Dette ble kanskje uoversiktlig og rart skrevet, men jeg vet ikke om noen andre steder å spørre. Er det andre som har opplevd en tilsvarende reaksjon så lenge etterpå?

    5. Monia, dette var spennende. Hvordan gjorde du dette, og hva skjedde med psykopaten? Syns det er fantastisk og oppløftende å høre at de ikke alltid er uovervinnelige når det gjør så mye vondt. Jeg er ikke selv besatt av hevn, men håper av og til at de faktisk kan male seg selv inn i et hjørne.

    6. Veldig bra skrevet som vanlig.
      Hvordan kan vi finne forskjell mellom “emotionally unavailable” og P/N når man kjenner ikke en mann godt nok, bare som en venn, som man treffer av og til? På internett står det at EU har selektiv empati. I begynnelsen er begge snille og omtenksomme, selv om det er falsk og bare en fasade.
      Har noen erfaring med EU menn?

    7. En ting jeg har lært etter å ha vært sammen med en psykopat er at de vil på et eller annet tidspunkt avsløre seg selv, men muligens ikke ovenfor alle andre, men for meg som er oppi dette – svertekampanjen, PTSD, trusler og nå NK, så betyr alle andre ingenting, så lenge jeg har meg selv.
      Svertekampanjen er akkurat det. Et bilde av dem selv og det de selv har holdt på med i relasjon med en som elsket dem og hvordan de fortsatt er. Jeg hater min psykopat, men jeg er glad for alt jeg har lært.
      Fra dag én nektet jeg å ta del i det han startet. Jeg nektet å kommentere, jeg holdt igjen og ble ikke med på spillet og han hater meg helt sikkert for det. Jeg har vunnet meg selv tilbake og alle som tror eller hører på en svertekampanje er ingenting å samle på likevel.
      Mitt råd til de som står oppi det er å være helt stille, selv om det er beinhardt. Jeg er nå snart 1 år uten min P og har vært gjennom ALT av det som skjer etter en forkastning. Lenge har jeg skammet meg over min egen oppførsel da jeg var syk, men alt er en prosess og som Daniel har skrevet til oss før – bussen hadde truffet deg uansett hva du tenker du skulle gjort annerledes! Nå kan vi lære, vi blir frie og vi blir nye. DET kan aldri svertekampanjen eller psykopaten ta fra deg.
      Alt som er igjen etter 6 år med min, er meg, mine barn, mine foreldre og søsken. Stå i speilet i dag, i kveld, natt eller i morgen og skrik ut! «Jeg er uten DEG!» «Du kan ikke knekke MEG!»
      Jeg hater deg psykopat, men jeg elsker alt du har lært meg.

    8. Jeg kommer i tanke om en episode der skete, da jeg syg og nedbrudt havde forladt min psykopat. Han prøvede ihærdigt at få mig tilbage, men jeg holdt ud i næsten to mdr. På det tidspunkt blev jeg tilknyttet to psykiatriske sygeplejersker, så nedbrudt var jeg og den eneste måde jeg kunne blive i det forløb var, at være i den kommune, hvor psykopaten og jeg boede. Det var det der gjorde udfaldet..jeg flyttede hjem til psykopaten igen. Den dag jeg kom hjem græd han ( noget han aldrig gjorde ) og han havde købt flotte blomster. Han krammede mig og sagde..bare jeg har dig..alt andet er ligemeget. Selvom jeg var meget syg, kunne jeg stadig have overskud til at være på vagt og en dag P havde glemt sin mobil hjemme , tog jeg den og tjekkede hans beskeder ( noget jeg var begyndt med, da jeg fandt ud af , at han havde en forstyrrelse ) jeg fandt da også en besked til et nært familie medlem og her havde han skrevet…ja, hun er jo så kommet hjem, jeg har fået hende tilknyttet to psykiatriske sygeplejersker, ellers kunne jeg ikke påtage mig den store rolle det er, at få hende hjem…jeg konfronterede aldrig min psykopat med det ( så kunne han jo se jeg tjekkede hans mobil ) men jeg ventede til at de psykriatriske sygeplejerske havde hjulpet mig til at blive så stærk , at jeg kunne flygte fra ham for altid. Lige inden flugten sagde den ene..vi troede det var dig der var syg, men det var jo ham..og hvis du kommer væk fra ham kan du blive medicinfri ..bliver du sammen med ham, skal du blive ved med din medicin mod angst resten af dit liv.
      Jeg gennemførte flugten , blev medicinfri ..akkurat som de havde sagt …puha , det er hårdt at fortælle om det her.

    9. Til Anonym05:
      Jeg har opplevd sterke nedturer ca 2,5 etter at jeg brøt kontakten med mange familiemedlemmer. Magesmerter, tungt i brystet, mye gråting, en følelse av å bli overveldet og i oppløsning. Jeg har det egentlig bedre og ble skuffet over at jeg fortsatt kan få så sterke reaksjoner. Jeg har akseptert situasjonen jeg er i og ser at mange personer ikke var bra for meg. Har et godt liv nå. Tror jeg blir trigget av stress og tanker om å ikke strekke helt til i jobben. Blir forferdelig opptatt av hva andre kanskje synes om meg, selv om jeg egentlig ikke tror at folk tenker noe særlig på det. Det er akkurat som om kroppen tar over…. Det er nok traumer som blir trigget. Skal snart prøve psykomotorisk behandling. Det blir spennende å se om det hjelper. Noen som har erfaring med det?

    10. Anonym2: Så godt å høre at flere har samme erfaringer. Blir jo slik at jeg lurer på om jeg er den eneste som reagerer slik såpass lenge etterpå. Det blir spennende å høre om psykomotorisk behandling hjelper deg, hadde vært fint om du kunne fortalt om det – hvis du ønsker det selv, da.

    11. Til Karen. Jeg gjorde da jeg tenker etter, mye. 1) Jeg kjenner en i politiet. Det jeg formidlet til vedkommende og som nå er registrert i alle databaser over hele landet , er allt anng. P/N. Det gjelder den fysiske mishandlingen jeg var utsatt for og mye informasjon anng.det kriminelle nettverk han befinner seg i. Dette vet P/N og han ble helt satt ut. I dette miljø er ingen nåde, betyr “trår ” du feil er du fort ute. 2) Kjenner en med andre kontakter og de har advart han direkte om å holde seg langt unna. Vil ikke fordype dette. Men,miljøet han er i vet dette og det er ikke populært. Fordi jeg vet noe jeg ikke skal vite.3) P/N er fra et annet sted i landet ,men ikke langt unna der jeg bor. Fikk aldri være med dit. Han var der til tider ofte. Fikk aldri møte ” vennene” hans. Vel, en gang ble han slått ned på en fest der. Fikk bare hans versjon. Endte med rettsak. Jeg fikk ikke være med. Fikk tilsendt dommen , den er offentlig, etter jeg klarte å få han ut av mitt liv. Dette var en annen historie enn den jeg var blitt fortalt. Dette vet han og. Reaksjonen var sterk fordi jeg hadde nå oversikt og overtaket. I dommen skrevet navnene på involverte den kvelden. ” Venner” av han. De ble kontaktet. Jeg presenterte meg og fortalte noe av hva jeg har vært utsatt for. Svaret var: visste noe var galt med han,men ikke at det var så ille. Ønsket meg lykke til og takket for det jeg hadde fortalt. 4) Klarte å spore opp hans x for lang tid tilbake. Noe hun formidlet til han. Og igjen, som hun sa, han ble helt fra seg. Hun ga og mye informasjon.om hans kontakter innen narkomiljøet. Som igjen politiet vet om. 5) Hans familie. Vet nå allt. Ingenting jeg har utelukket der. Da det er sagt. Vet jeg ikke hva de har valgt å gjøre,men vet av erfaring de hadde allerede distanse da jeg var i bildet. Har ikke blitt bedre etter dette. Jeg har ” kneblet” han fra mange hold. Anng.dette med eksponering. Jo,flere som vet ,jo bedre. Ikke minst politiet.

    12. Lurer på en ting…. Kan en P/N bli sjalu på ekte vis?
      Dersom en slik person ikke evner ekte kjærlighet og intimitet i en relasjon, så vil vel personen ikke kunne kjenne på disse følelsene…? Jeg var sammen med en skjult nars i 15 år, og han viste aldri tegn til sjalusi…

    13. Til Anonym 05 og 2
      Jeg har det på samme måte som dere. Jeg har vært i ett 28år forhold/ekteskap med P, gikk fra han for snart 5år siden, men først for 3år siden ble det klart for meg hva han er. Fikk etter en turbulent tid ved Familiekontoret hvor jeg strevde med å få han til å ta sin del av ansvaret for våre tre barn, spørsmål om jeg ville ha individuell oppfølging og samtaler. De samtalene med psykolog åpnet øynene mine (det var første gang jeg fortalte noen hvor jævlig jeg hadde det med han), hun henviste videre til psykolog, fastlege ordnet revisison til psykomotorisk fysioterapaut. Det dere opplever er stress, angst og frykt for P. I det daglige er det mange triggere som setter i gang dette, når du først blir klar over disse og får adressert de til rett person, P, skjønner en bedre hvorfor man reagerer som en gjør. Jeg har hatt stor nytte av samtsler med terapeutene, og går fremdeles til behandling, det er tøft og vanskelig. Men hver liten seier mot å stå i mot P, er ett skitt i riktig retning for meg. Det jeg har lært er at det tar tid.

    14. Monia: en del av meg ønsker å heie på deg for å “ta rotta” på psykopaten. Deres berettigelse gjør at de tror de er hevet over noe som helst av konsekvenser for hva de gjør. De fortjener det verste.

      En annen del av meg vil ikke oppmuntre andre til å gjøre hva du har gjort. Dette fordi:
      -Jeg tror det vil forsinke rehabiliteringen. Kanskje det sågar ødelegger muligheten for rehabilitering fullstendig. En personlig vendetta holder fokus på dem (og dette liker de) i stedet for på deg selv.
      -NK forbyr dette. Og det er en grunn til det. De fleste har vært dypt emosjonelt engasjert i psykopaten. Det vil derfor være vanskelig å holde hodet kaldt i en slik prosess du beskriver over, noe som er nødvendig.
      -Det motsatte; en emosjonelt styrt eksponering er heller ikke å anbefale. Sjansen er stor for at man trår feil og det slår tilbake på en selv.
      -De fleste av oss tror at vi “endelig kan gå videre” hvis vi får oppreisning i form av et ballespark på psykopaten. Men mange av oss, flere enn vi tror, vil oppleve hevn som mindre tilfredsstillende enn vi innbilte oss at den ville bli. Da har vi gjort mye arbeid og brukt masse tid på noe som kanskje gir liten avkastning. Og da har vi brukt kostbar energi som vi sårt trenger til oss selv.
      -Du ble trodd hele veien, også av politiet. Det er slettes ikke sikkert at det vil skje i alle tilfeller.

      Til slutt så må vi ikke overvurdere effekten eksponering har på psykopaten. Din psykopat – Monia – likte det dårlig, men det betyr ikke at alle gjør det. Husk at mange psykopater liker deres forstyrrelse, noen er sågar stolte av den. Jeg tror ignorering er en større skjebne for dem enn eksponering.

      For å relatere til teksten over så nevnes flere årsaker til at psykopaten sverter, deriblant frykten for eksponering, men den er bare en av mange. Det vil også variere fra psykopat til psykopat hvilken årsak de vektlegger mest. For mange er svertingen ene og alene en straffekampanje; de frykter ikke eksponering, de er heller ikke så opptatt av NF (den får de i rikt monn fra det nye objektet) og de er ikke interessert i å oversveve det forkastede objektet. Straff er deres eneste motiv. Så finnes selvfølgelig psykopater hvor frykten for eksponering er mer tilstede.

      Poenget mitt er at hva du har gjort ikke vil lykkes i alle tilfeller. Dette er mitt råd, så får det være opp til hver og en hva de velger. Som jeg har sagt før; eksponer gjerne en kollega eller en venn som du ikke er traumebundet til, men unngå å involvere deg ytterligere i eks partneren.

    15. Det var rart å lese blogginnlegget nå. For jeg traff nylig på en gammel bekjent jeg ikke har sett på 13-14 år, en som var gift med en barndomsvenninne av meg. Henne hadde jeg ikke hatt kontakt med på sikkert 30 år. Hadde hørt at de skilte lag for noen få år siden, men jeg ante ikke noe mer om saken.
      Så møtte jeg på ham med ny kone og baby..og du verden for en historie han hadde på lager. Det rant ut av ham uten at jeg hadde spurt. Historien om det jeg trodde var et lykkelig og kjempelangt ekteskap før det røk. Jeg vet ikke hva hun feiler, om det er psykopati eller hva, sa han. Hun drakk som en svamp og tålte ikke alkohol, han ble skjelt ut, tråkket og trampet på. År etter år. Familien hennes var det også noe med, sa han..de har et fryktelig sinne i seg, alle i den slekten. Han fikk skylden for alt som var galt, og trodde til slutt på at alt var hans skyld. Han ble bedt om å dra til helvete, komme seg vekk, – nesten daglig utskjelling. Flasker fløt i huset etter drikkingen hennes, og han ryddet.
      Folk tror meg ikke når jeg forteller, sa han. Jeg tror deg, sa jeg. For jeg vet at han er snill som et lam og aldri lyver. I tillegg hadde han ingen fordeler å hente ved å fortelle dette til meg. Han sa hun spredte rykter om hvor fæl han var, at han hadde alkoholproblem. Det var jo hun som hadde det.
      Folk vi pleide besøke, overser meg helt nå, sa han. Har hun baksnakket deg? spurte jeg. Jeg vet ikke, men det ser jo slik ut, lød svaret. Mannen hadde ikke lenger lyst til å leve, så ille ble det. Men så kom han seg omsider vekk. Da ble det virkelig helvete, og hun fikk god hjelp av slekten sin. I tillegg ble bankkontoen tømt, penger overført så han ikke skulle få noe. Huset ble tømt for alt bak ryggen hans. Jeg fikk lov å beholde bl.a. et gammelt kjøleskap, sa han med et flir. Den gamle boligen kjøpte han henne ut av og flyttet tilbake. Hun satt med alle , og til dels store,verdier ellers, og han orket ikke bråke om noe. Han ville bare ha fred. Av 3 voksne barn støtter to ham. Den som ikke støtter, skjeller ham ut like mye som moren og er helt lik henne i adferd, og utseende. Barnebarna får han ikke treffe.
      Med tiden traff han en ny kvinne, og fikk så et barn. Har du det godt nå? spurte jeg. Han smilte stort: Ja, hun er så snill! Alltid blid og snill mot meg, og så holder jeg meg yngre pga barnet, sa han.
      Og jeg sitter og lurer på om jeg aldri kjente henne. Og om hun har alkoholikerpsykopatien, eller om hun har de trekkene uansett. For hun har behandlet ham som dritt allerede fra barna var..barn. Det var hun som jaktet ham ned og skulle ha ham, husker jeg. Hadde hun tendenser som P og så objektet, eller offeret, sitt, en altfor snill mann? Ikke fatter jeg at hun og slekten er så griske og grådige heller. Jeg har utelatt mye av hva han fortalte, for ikke å risikere gjenkjennelse av personene. Jeg er faktisk sjokkert, men som han selv sa: Det er gjerne dem man ikke mistenker for noe slikt, som er P. Derfor tror folk flest ikke på historien heller.
      Det er mange slike historier i landet. De er ganske like, egentlig?

    16. Hei.
      Har forsåvidt ikke noe med innlegget å gjøre, men håper det er Ok.?
      Jeg får ikke fred og jeg er helt utslitt. Det er 3 år siden jeg tok med meg barna og flyktet. Besøksforbud, rettslig forbud osv hjelper ingenting. Vi er på runde 3 i retten og han kjemper med nebb og klør. Innerst inne vil han ikke ha barna, men han vil ha meg. (Dette sier han naturligvis ikke i retten.) Jeg føler at jeg ikke blir helt forstått selvom han som er sakkyndig sier at han forstår meg og min frustrasjon i alt dette. Så føler jeg at P slipper unna med altfor mye.. Jeg har politi, barnevern, skole osv på min side. Men HVA kan jeg gjøre?? Hvor lenge skal vi holde på i retten eller mekling når det egentlig ikke er dette han vil?

    17. SlitenOgLei: det er dette han vil. Ikke barna, men konkurransen. En psykopat taper gjerne selv, så lenge rivalen taper enda mer.

      Har noen som har vært i retten med psykopaten, gode råd til SlitenOgLei?

    18. Ano: du forteller her om en form for eksponering; den “tilfeldige” og som ofte skjer lenge etter bruddet. Din historie er et eksempel på hvordan en psykopats karakter alltid kommer for en dag til slutt.

    19. SLITENOGLEI: Jeg føler veldig med deg i den forferdelige situasjonen du står i.
      Det er fullt gjenkjennelig at psykopaten ikke egentlig har interesse av noen forpliktende avtale om omsorg/samvær med barna (begrensninger og slit), men ønsker å ødelegge og straffe mor. Eller et slags sykt håp om at mor skal gi opp og vende tilbake (på plass og yte sin funksjon).
      Det vi vet og hvordan det lønner seg å formulere seg i retten er to forskjellige ting. Du må være rolig, saklig og ha fokus på barnas beste. Det helt sentrale her er å belyse hvordan han skader dem med sin adferd og at de må beskyttes. Det er faktisk viktigere for retten enn deg, selv om det også har en betydning at han bryter ned mor som omsorgsperson med sine utallige konflikter.Det lønner seg å ha mest mulig dokumentasjon på hvordan far har sviktet i å fungere som familiefar. Samle alt du har og skriv det opp. Dessuten kan du skrive opp hans svik i forskjellige sammenhenger for å sannsynliggjøre at han ikke har prioritert familien. Hvordan har han stilt opp? Har han stått opp om morgenen for å ta seg av barna? Har han fulgt og hentet i barnehagen? Har han fulgt opp lekser og aktiviteter? Har han tatt god hånd om økonomien? Har han utsatt dem for bråk og drama? Mobbet eller slått? Skriv opp alt du husker med mest mulig angivelser av tid og sted.
      Jeg kjenner ikke din juridiske situasjon nå, så det er vanskelig å være konkret. Håper du har en god advokat til å hjelpe deg.
      Idet du skriver om besøksforbud regner jeg med at det har vært drama som du kan vise til.
      Bryter han besøksforbudet må du anmelde ham til politiet. Gang på gang, om nødvendig.

    20. Takk for din tilbakemld. . Rehabiliteringen begynner da vi er i stand til : med egen makt, mentalt løsne grepet P/N tviholder. Vi fjerner en og en av deres fingre som dannet grepet. Dette kaos omhandler frigjøring som krever styrke. Kaos fordi ,så motstridende mot det vi i følte og fremdeles føler. OSS TO. Rehabiliteringen går i bølger. Begynnelsen er større kontraster enn etter hvert som tiden går. Til slutt er det stille vann. Jeg er nå i ferd med å føle mere stille. Da jeg eksponerte PN ,var det en del av min rehabilitering. Det var den gangen det handlet om begynnelsen. Stille reflekterer NK i dette forum. Og det er da vi er i mål anngående veien videre til mindfullnes. På veien har det hjulpet meg å finne styrken i meg selv og den jeg er . Kombinasjonen av det og kunnskap P/N, er jeg nå den sterkeste kontrast fra den jeg ble.

    21. Hva når P tydeligvis trigges uansett hva jeg gjør? Jeg har minst mulig kontakt(felles barn), derfor han er blokkert overalt unntatt en kanal. Der sender han meldinger der han projiserer hatet sitt over på meg dersom jeg ikke svarer(“Hva skyldes hatet ditt? Hva galt har jeg gjort? Er jeg så lite verdt?”) – noe jeg ytterst sjelden gjør. Og om jeg svarer så trigges han av dette også, med omtrent samme setninger som ovenfor. Uansett hva jeg gjør, blir det tydeligvis feil. Er det best å sitte på hendene sine og holde kjeft? Jeg skal innrømme at det å eksponere ham i full offentlighet er svært fristende, men jeg vet at han vil la dette gå utover våre felles barn ved å fortelle dem hva slags hatefull mamma de har. Jeg begynner å bli veldig sliten og nedbrutt nå, merker jeg. Jeg tenker også endel på dette med svertekampanje fra P sin side, hvilke historier han har satt ut om meg for å fremstille seg selv som et offer for min kulde og ondskap, osv. Det er ubehagelig å gå ut fra leiligheten og jeg har mest lyst til å være inne for meg selv og bare gråte. Er det noen som har råd og trøst å komme med?

    22. Tinna: den ene kanalen er du åpenbart nødt til å holde åpen, siden dere har felles barn. Men hva jeg har lært, er å kun svare på meldinger som handler om barna.

      Hvis du svarer på meldinger som ikke handler om barna, så lærer han at han kan sende deg alt mulig dritt.

      Så har du blandingsmeldinger, la oss ta et eksempel. Han skriver;

      “Jeg henter barna kl 16. Kan du sende med regntøyet? For øvrig synes jeg det er dårlig at du oppfører deg så kaldt mot meg, hva har jeg gjort deg egentlig?”.

      Her svarer du “det er greit kl 16, jeg skal pakke regntøyet” og punktum. Du ignorerer det som ikke handler om barn.

      Det betyr ikke at han slutter, så du må være konsekvent.

      Husk at han egentlig ikke bryr seg om hvorvidt du er kald. Det er bare for å stjele din tid, få deg til å fokusere på ham, analysere hva han skriver og gi ham en reaksjon.

      Men barna er nå det eneste dere har felles. Relasjonen er over. Det er derfor ingen grunn til å snakke om personlige ting med ham. Dere har nå en ren forretningsforbindelse.

    23. Bloggforfatter: Takk for svar. Heldigvis barna er store. Hvis jeg skriver en beskjed til P om barna, så svarer han ikke – fordi jeg ikke svarer ham på alle de projiserende meldingene han sender. Det er håpløst. Ikke engang da han og yngste skulle på en liten tur i sommer ga han meg beskjed om tidspunkt, det var det barnet som gjorde! Så, det er ikke det at han er så glad i sine barn, han bruker dem vel mest for å straffe meg for det jeg gjorde, den uhørte handling det var å forlate ham. Jeg skulle ønske jeg hadde klart å bli sint og forbanna. Men det er akkurat som om dette sinnet ikke vil ut, om du forstår. Isteden lar jeg meg fortsatt treffe nøyaktig der hvor P vil. Slik sett jeg er jo i grepet hans enda. Og det irriterer meg voldsomt, så at jeg tenker negativt om meg selv. Jeg blir deprimert og mørk til sinns, lurer på om det er meg det er noe galt med.

    24. Til Tinna. Jeg har også barn med ex N, heldigvis voksen nu. Alligevel prøver han at nå mig gennem vores fælles barn.Hun kommer til at fortælle noget om ham ( jeg kan høre på meldingen fra hende , at det er bevidst provokation fra hans side ) Feks fortæller hun om en ferie han har været på med sit nye offer…tilfældigvis ( ? ) lige mit ynglingssted osv. Han har ingen kanaler åbne til mig mere, jeg svarer ham ikke. Alligevel er han nået igennem til mig et par gange og det er der hvor jeg har mit ømme punkt ..barn og børnebørn. Sidst jeg blev nød til at svare var, da han skrev at han ville indberette vores datter til børneværnet. Det fik mig til at reagere og det var jo lige det han var ude efter NF ..
      Det er så sket det at min ex og vores barn ikke er på talefod p.t og det har stået på et par måneder nu. Jeg ved jeg vil høre fra ham igen, og jeg ved at han udtænker hvordan. Jeg nyder stilheden der er lige nu og håber den bliver ved længe.
      Tinna, jeg ved at jo mindre du har med ham at gøre, des hurtigere går rehabiliteringen. Så fat mod og gør alt det gode for dig selv som du kan finde på. Det går op og ned…og det tager tid, men vi skal nok komme i mål…
      Psykopaten danser nu runddans med en anden og vi er ude af det show for altid.

    25. TINNA: Hvorfor lurer du på om det er deg det er noe galt med? Du har vært gjennom, og opplever fremdeles tøffe ting. Du har skjønt av at det er en P du har tilbrakt mange år med og har barn med. Å bearbeide alle vanskelige opplevelser samtidig med nye krever sin dame. Du må også finne igjen deg selv. Samtidig har du barn og alt annet å ta hånd om i livet. Kan skrive under på at det er en håndfull.
      Husker at sinne heller ikke var min første reaksjon. Det var heller fortvilelse og sorg. Forvirring og selvbebreidelse for å ha blitt så ført bak lyset.
      Så eskalerte det og jeg ble møkkredd for barnas ve og vel og hva han i det hele tatt kunne finne på. DA kom villdyret og raseriet frem. Det fikk jeg faktisk mye energi av. Hent det frem, du har mye å fly i taket for. Tillat deg selv å bli fly forbanna. Begynn med å slå i sofaen og skrik faen skjære e.l.
      Depressive tilstander tar bare energien fra deg. Tenker at vi har undertrykket sinnet så lenge for at ikke P skulle ta av at det ligger dypt begravet. Men grav det frem! Bann og skrik, om enn alene for deg selv.(ikke foran barna). Du trenger det utløpet nå.
      Jeg kan også trøste deg med at du vil få det mye bedre etter hvert. Det er vel ikke så veldig lenge siden bruddet.

    26. Opplevde svertekampanje etter brudd med p, han ringte også nær familie og la ut om hvor forferdelig jeg var, ( de bet heldigvis ikke på det, for de kjenner meg ) men mistet annet nettverk av venner som trodde på det han sa om meg, de vennene er borte den dag i dag.

    27. Uden for tema herover, men til oplysning så vil jeg anbefale at se den danske film; Lykke Per ( instrueret af Bille August) Her er der mange psykopatiske kendetegn. I øvrigt synes jeg at der er en del film, der har et underliggende tema omhandlende psykopati. Det er også så far out at forstå, så det er jo lige til filmverdenen.

    28. Jeg har levd med en covert narsissist i 20 år. Var uvitende om det, men beskyttet intuitivt barna mot farens humørsvingninger og manipulasjon. Han forkastet meg for to år siden. Hadde funnet seg en ny erobring, og forventet at jeg og barna skulle applaudere og støtte han i sin nye lykke. To grusomme år har jeg lagt bak meg, men har i løpet av den tiden skjønt hvilken type mann jeg har levd med. Denne bloggen reddet meg fra å miste forstanden fullstendig. Plutselig så jeg et mønster i kaoset han skapte. Har brukt uendelig med timer på å lese om N. Kunnskapen har gjort meg sterkere og gitt meg redskaper til å håndtere alle angrep fra N.
      Men nå står jeg i en ny utfordring. Min datter på 15 år har opplevd farens grusomme psykologiske angrep. Så ille ble det for henne at hun nå bor full tid hos meg og har brutt kontakten med far. Han svinger mellom raseri og gråteanfall – alt for å gi henne skyldfølelse. Farmoren er akkurat lik. Hun driver svertekampanje bak vår rygg. Hun hadde ringt min eldste sønn for å prate, og i den samtalen rakket hun så ned på meg og søsteren at han satt rystet tilbake. Heldigvis fortalte han om det hun hadde sagt. Fryktelige ting. Løgner.
      Min datter er mentalt langt nede og sterkt preget av det som foregår. Sliter nå med å konsentrere seg på skolen. Hun vet ikke hva slags mennesker hun dealer med. Hun venter på og lengter etter at pappaen og farmoren sier unnskyld, ser henne mer og respekterer henne for de valg hun tar – selv de som går mot deres valg! JEG vet at det aldri vil skje. Da jenta mi konfronterte de med baksnakkingen, ble de rasende. Ikke bare på henne, men på meg og min sønn. Sistnevnte fikk kjeft for å ha «sladret» til meg og søsteren.
      Jeg er rystet. En ting er å drive svertekampanje om meg. Det kan jeg takle. Dette er mennesker jeg ikke lengre vil ha i mitt liv, så de får nå bare kjøre på. Men å utsette sin egen datter og sitt eget barnebarn for en slik grusom behandling, ryster meg til margen. I går fikk min datter vite at hun ikke er invitert til farfarens 70-årsdag. Hun ble naturlig nok veldig lei seg. Pga av at hun står opp for seg selv og setter dem litt på plass, blir hun ekskludert. De driver nå silent treatment. Målet et jo å få min datter til å komme krypende tilbake, uten at de selv må ta et oppgjør med det de har gjort.
      Hva bør jeg gjøre? Skal jeg fortelle min datter at både faren og farmoren har etter min menig personlighetsforstyrrelser? Gjør så vondt å se henne prøve å finne en mening i deres irrasjonelle oppførsel. Det som reddet meg, er nettopp en forståelse av at man kan ikke finne svar i galskapen. Det viktigste er å holde avstand. Holde seg langt unna det mørke og det kaoset sånne mennesker omgir seg med.
      Er dypt fortvilet, og trenger råd. Takker Gud for denne bloggen.

    29. Vil først takke for denne siden og alle innleggene som er skrevet. Tror jeg har lest bortimot alle. Mange sider på nettet om temaet P/ N. Denne siden er den mest seriøse mener jeg.
      Jeg er spesielt opptatt av temaet sverting og har opplevd det sterkt på kroppen siden jeg valgte å avbryte et langt forhold hvor vi har felles barn.
      Det som gjør det ekstra belastende er at min eks er svært ressurssterk og sosial. Penger og innflytelse gjør det enda lettere og nå rundt og ønske om å ødelegge, hatet har vokst seg større for hvert år som har gått. Stikk i strid med alle velmenende råd om at det vil bli bedre og livet vil snart vil bli fylt med frihet og glede.
      Det å bryte av et langvarig forhold med med en eks av min kaliber var snarere å gå fra pest til kolera. Livet mitt var en bil uten bremser på vei mot et stup. Man har valget mellom å fortsette og på et tidspunkt fare utfor stupet eller svinge av, inn i fjellveggen. Med skadene det medfølger.
      Noterte meg spesielt dette i innlegget: «En person som blir mobbet eller trakassert er i sin rett til å fortelle om behandlingen. Dette kan oppfattes som sverting av omgivelsene, men er egentlig en betroelse.»
      De få personene jeg har betrodd meg til blir av min eks i rettssalen beskrevet som psykopatisk svertekampanje. Mens hans egen langt mer omfattende svertekampanje er frenetisk hat og raseri som blir omhyggelig gjemt bak sårbarhet, fortvilt sorg og betroelser. Nøyaktig dosert til moden tid. I tillegg til å være ressurssterk og smart, er min eks full av en kontroll jeg ikke visst han hadde. Spesielt i svertekampanjen. Han følger nøye med, via barna og medløpere hvem som er i mitt etterhvert svært innskrenkede nettverk. Når han sirkler seg inn et nytt bytte for enten sidebytte eller bare svekke relasjonen så kan han vente, ha mange møter før betroelser, tårer og små drypp iverksettes. Mange, spesielt kvinner kan bli svært beveget når de ser en så sterk mann kan vise et så sårbart følelsesliv. Etter litt tårer og ukontrollerte skulderristninger skiftes det strategi. Tårene tørkes, stemmen dempes og uttalelser om at man må bare fortsette å tilgi, av hensyn til de stakkars barna som det er så synd. Det er til og med synd på moren, som ikke forstår omfanget av sin skadelige oppførsel. Avslutning er at dette må ikke komme ut, av hensyn til barna.
      Det er nesten umulig å beskytte seg mot den slags svertekampanje. Selv ei av mine trofaste som vet alt innrømmet å bli delvis satt ut av spill i møtet med han. Hun trodde feilaktig han ville gripe fatt i henne ved første mulighet og opplyse henne om hva slags menneske jeg egentlig var. Men gjennom hele helgen møtte hun øyne fulle av sorg og fortvilelse. Når det uunngåelige øyeblikket kom og hun måtte snakke med han så var det en fåmælt mann som signaliserte ydmykhet og sorg. Hun reiste hjem med dårlig samvittighet over alle de stygge tankene hun hadde hatt om utfallet på møtet. Men hun var ikke moden for sverting, men offer for første skritt, overrumple de med å være sårbar og mild fremfor den personen de gjetter på forhånd han vil være og i høyeste grad egentlig er.
      Gleder meg til å lese del 2 og 3.

    30. Mary og anonym 27/9 kl 2048: Takk for gode og trøstende ord. Dette er forferdelig tøffe tak, og det er vel slik at jeg må belage meg på å bruke tid på alt. Jeg håper at jeg klarer å få fram sinne etterhvert, det håper jeg virkelig!
      AK: Vil bare si at jeg føler så inderlig med deg. Jeg gikk for to år siden, og min P brukte våre barn( i siste del av tenårene) som psykologer etter bruddet. Han vekselvis gråt og snakket stygt om meg til de. Lang historie, men det endte med at den eldste brøt med ham. Orker ikke å ha slike mennesker i livet sitt. Den yngste har litt kontakt. Begge bor hos meg. Jeg vet ikke hva P sier om meg til yngste. Men det er viktig å huske på at barn er lojale, uansett hvor store/voksne de er. Har din datter noen å snakke med? Lege, helsesøster, familieterapeut? Kanskje det hadde vært godt for henne å lufte ut for en nøytral som kan lytte og svare på spørsmål hun har? Klarer hun å spørre deg om det hun lurer på? Jeg merker meg at hennes farmor også ser ut til å ha disse trekkene – det har også min P sin mor, dvs mine barns farmor. Hun har bedrevet svertekampanje om meg til barna. Skrevet meldinger og sagt til dem at jeg har manipulert og kjøpt dem. Det er så sykt, og som du sier – de kan gjerne sverte meg, men å gå løs på barna mine? Utilgivelig!!

    31. Lurer på en ting (går kanskje ikke helt inn under temaet): Når en har blitt forkastet av psykopaten etter en spesiell fin anledning og en ikke hører noen ting i kanskje 2-3 måneder eller lenger/kortere. Og så tar plutselig psykopaten kontakt som om ingenting var skjedd. Vil det da si at imens så har psykopaten holdt på med et annet “offer”, og holder på å forkaste dette offeret når han igjen tar kontakt? Leser jo her inne på bloggen at det er som regel helt normalt at psykopaten tar kontakt igjen etter spesielt stygge brudd som om ingenting var skjedd. Jeg tenker at det for min del kanskje blir enklere å la være å svare/bli lokket inn i relasjonen igjen når jeg vet at psykopaten mellomtiden har holdt på med andre på samme måte som han holdt på med meg. Når er forresten psykopaten på “topp” i datingen sin? Pleier de å nå en topp, og så går det sakte nedover med de pga at de ikke er like attraktive lenger når de blir eldre? Noen erfaringer her?

    32. Pernille: å bli forkastet etter spesielt fine opplevelser (som en fin ferie, rett etter at dere er blitt forlovet etc.) er like vanlig – og like kalkulert som å bli forkastet når du er nede (mistet jobben, fått en alvorlig diagnose etc.).

      Det er for at objektet skal etterlates i en meget forvirret tilstand, elske psykopaten ekstra høyt og jage etter ham/henne. Fraværet benyttes ofte til å være utro, men det er ikke det som er psykopatens drivkraft her. Det er selve forkastelsen når objektet trodde de hadde det fantastisk, som er drivkraften.

    33. Pernille: Det å eldes har lite eller ingenting med hvorvidt en person er attraktiv eller ei. Hva vi ser etter i en partner endres gjerne med årene, og dessuten er det vel også slik at mange ofre av P/N ikke anså vedkommende som spesielt attraktiv før de ble hektet. Det er spillet de bedriver som hekter, og det du beskriver er én ganske sikker måte å hekte noen på. Skygg banen, steng alle kommunikasjonskanaler. Det der er farlige greier!

    34. Så grundig og bra tekst igjen. Da jeg startet å lese denne teksten så hang jeg meg litt opp i forklaring om at sekundærobjekter fungerer også om psykopatens alibi. Alibi fordi sekundærobjektene kun ser deres falske fasade. En fasade som den uimotståelige enestående hjelpsom flink osv. Min erfaring er at psykopaten bevisst brukte dette “alibiet” for å overbevise, andre på sin vei, om at P/N var enestående. Når jeg i perioder tvilte på P/N sin ekthet og snillhet så brukte P/N dette alibiet (les sekundærobjekter) for å gjøre meg føyelig igjen og få tro på igjen, glemme det jeg hadde sett. Dette alibiet til P funket rett og slett som manipulering av meg for å bli et føyelig objekt. Jeg ble et objekt som lettere kunne lures og manipuleres når P/N bevisst brukte sitt alibi. Som for eksempel: ” x er så utrolig snill og god og hjelpsom, hun er bare en engel. X lurer på om når det bryllup og når jeg skal fri til deg når kommer forlovelsen x ønsker meg bare alt så godt fordi jeg fortjener dette nå, så jeg må innom x med en gave” osv . Dermed ble jeg manipulert til å tro at siden denne fine gode personen likte og mente sånn om P, ja så visket dette da ut tvil som til tider dukket opp. Tvilen man burde lytte til og stoppe opp når kommer i oss. Så jeg kan se at sekundær objektets oppgave for P ble også å mørne og godgjøre meg som et primær objekt uten at noen av oss visste at det var det om hendte i kulissene når P/N jobbet med sine fremtidsplaner eller dagens eller ukas morro. Jeg tenkte som så at disse snille gode menneskene som liker P/N som har så mye bra ved seg, de liker min P/N og da er vel dette snikende som jeg kjenner av tvil noe helt feill…..

    35. Juni: det er normalt at man ser på en persons relasjon til andre når man tviler på noen. Dette vet psykopaten å benytte seg av. Derfor passer han/hun på å ha gode relasjoner til perifere objekter.

      Det er et ordtak som sier “for å vurdere hvor god en person er, se etter hvor mange venner han har” eller noe i den duren.

      Men dette ordtaket tar jo ikke høyde for hvordan en psykopat opererer og kan være direkte farlig som veiviser når et primærobjekt skal orientere seg.

    36. Kjenner igjen dette så godt. P/N boblet over av avsky for andre. Og gikk noen imot så var det verre enn verst. Ordene som kom ut dag etter dag, år etter år, ti år etter tiår kommer fra enn grunnmur bygd og fylt opp til randen med skittkasting, ironi, latterliggjøring, baksnakking, håning, snu rygg til, ned snakking. Hele kommunikasjons grunnlaget var bygget på dette, den forakten og misunnelsen. I starten så så jeg ikke dette. Trodde at P/N hadde opplevd mye vondt med disse menneskene eller ekser, eks venner. Jeg så flere ble hentet inn i varmen igjen, for så å kastes ut i kulden. Det som jeg tror ikke fikk meg til å se det klart nok, i tide, var disse rundene til P/N om sekundær objekter som til tider ble rost for i neste øyeblikk brukes til sin egen fordel og alibi. Det å forstå og det å oppdage hvordan egentlig manipulasjon faktisk fungerer var viktig for min vei. Noe av det vondeste er det å bli svertet, kjenne og forstå at de vi møter på vår vei har forandret synet på oss fordi de har hørt at vi er gale eller annet grusomt eller feil info. Det er så vondt. Å forstå at det har hendt en forandring i det sosiale rundt oss uten å ha konkrete bevis er enormt frustrerende. For når man da ikke vet at man har med en P/N å gjøre eller ikke kan nok om emnet så går i hvertfall jeg tilbake til meg selv for å se om jeg har gjort noe feil eller såret noen, og når man da ikke finner grunner så begynner tankevernet. Fordi uten bevis er det så lett å unnskylde og se en annen vei. Når bevisene for sverting kommer er det følelsesmessig både vondt og litt befriende, fordi det var ingen innbilning.
      En viktig setting i denne teksten ble for meg denne:
      «normale mennesker forakter ikke dem som elsker dem»

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg