Passiv aggresjon – normalt eller forstyrret?

Å være passivt aggressiv har et ambivalent rykte på seg. Det er en kjent mental forsvarsmekanisme for å unngå direkte konfrontasjoner eller konflikter, og innenfor dette ligger en stor lapskaus av psykologiske årsaker til hvorfor man er passivt aggressiv, fra mildere former for konfliktskyhet via traumer som kan være vanskelige å behandle, til bevisste devalueringsmetoder hos for eksempel skjulte psykopater. Frykt kan være en stor komponent i passiv aggresjon, skam en annen. Manipulasjon en tredje. Det er derfor passiv aggresjon ofte kalles “feig” eller “giftig”. La oss se litt nærmere på dette mentale fenomenet.

Vi kan begynne med et eksempel på hvordan passiv aggresjon kan utspille seg.

Person 1 er venn med person 2. Person 1 er passivt aggressiv. 

En dag spør P1 om P2 ønsker å få et produkt som P1 har for mye av, la oss kalle det en gave. P1 spør for å være snill, samtidig ligger det et ubevisst behov hos P1 for å bli anerkjent som nettopp snill og moralsk suveren.

P2 takker ja til gaven. I dagene etter at P1 har lovet P2 gaven, men innen det har passet seg å overrekke produktet, så sier P2 noe som P1 er uenig i. Det handler ikke om noe personlig, men en politisk/idealistisk sak hvor P1 og P2 har forskjellig syn. Istedet for å markere sin uenighet på stedet og bli ferdig med saken så går P1 – som er passivt aggressiv – og brygger på misnøye mot P2 for å være uenig med P1. P1 har vanskelig for å skille sak fra person. P1 opplever uenigheter som personlige angrep og har et behov for at alle skal være enige med h, for ellers klarer ikke P1 å oppleve seg selv som vellikt av andre og dermed heller ikke av seg selv. Misnøyen P1 har mot P2 utvikler seg til et behov for å straffe P2.

P1 finner den perfekte måten å straffe P2 på, P1 vil ikke si noe, h vil ganske enkelt unnlate å gi P2 gaven som P2 var lovet. P1 ønsker at P2 skal undre hvor gaven blir av og om P2 har såret P1. P1 vil ikke fortelle P2 direkte at P1 er såret, men ønsker at P2 skal komme frem til den konklusjonen selv. Kun slik kan P2 legge seg flat og P1 kan opprettholde sitt syn på seg selv som moralsk overlegen. 

En del av P1 vet at beslutningen om å bryte et løfte er smålig og uetisk men rasjonaliserer at “P2 fortjener det”. Det er den eneste måten P1 klarer å skape balanse i et sinn som ikke håndterer uenigheter på en sunn måte, men P1 er ikke bevisst dette. I stedet finner P1 en underlig tilfredsstillelse i å markere sin misnøye ved å unnlate å gi P2 den lovede gaven men uten å si noe. Det spiller ingen rolle for P1 at P2 neppe vil forstå sammenhengen mellom den politiske uenigheten for flere dager siden og gaven som uteble, P1 rasjonaliserer ikke at slik telepati er umulig å forvente av P2.  

I denne saken ser vi at P1 opprinnelig har gode intensjoner, men bruker passiv aggresjon i et forsøk på å kontrollere P2 (P1 vil at P2 skal være takknemlig for gaven og dermed føyelig. Når P2 ikke er føyelig så skal h straffes til føyelighet). P1 bruker P2 som et speil for å opprettholde sitt skjøre selvbilde. P2, som ikke er passivt aggressiv, etterspør aldri gaven men biter seg istedet merke til at P1 synes å love ting som ikke holdes. Gaven var aldri spesielt viktig for P2, faktisk følte P2 et lite press til å akseptere gaven. P2 har lagt merke til at P1 har et stort behov for bekreftelse. 

I dette tilfellet skaper passiv aggresjon avstand mellom to personer. P1 overvurderer effekten tilbakeholdelsen av gaven har på P2, for P2 bryr seg ikke nevneverdig om gaven. I stedet stiller det P1 i et dårlig lys å love bort ting som han/hun aldri overrekker. Hvis dette gjentar seg mange ganger, så risikerer P1 å miste vennskapet med P2, men P1 vil aldri se det slik. Han/hun vil i stedet rettferdiggjøre sin passive aggresjon og skylde på P2 for å forlate relasjonen. P1 har i egne øyne bare sluppet for en person som ikke har anerkjent hvor oppofrende P1 i egne øyne er. P1 har muligens plassert seg i den evige offerrollen og synes det er et komfortabelt sted å være. I så fall vil det bli vanskelig å få P1 til å forstå at det ikke er et hensiktsmessig sted. 

Er P1 en skjult psykopat eller innenfor normalen?

Hvis P1 i tillegg til sin passive aggresjon oppfyller flere andre narsissistiske eller psykopatiske trekk så er han/hun mest sannsynlig en skjult psykopat. Med i vurderingen må også tas graden av bevisst manipulasjon og giftighet. Hvor langt er P1 villig til å gå i å straffe P2 for en bagatell? En skjult psykopat er villig til å gå meget langt og bære nag i lang tid, han/hun vil ikke være i stand til å legge selv små uoverensstemmelser bak seg. En passivt aggressiv men normal person vil plages en stund men slippe saken innenfor rimelig tid da hans/hennes normale (men plagede) psyke klarer å regulere seg selv til slutt. P1s grad av selvinnsikt, selvkontroll og refleksjon over egne handlinger vil også spille en rolle i hvorvidt han/hun er normal eller en skjult psykopat. Kanskje er P1 bevisst sin hang til passiv aggresjon og inderlig ønsker at han/hun kunne håndtere uenigheter på en annen måte, men hemmet i sin kapasitet til å forandre seg. I så tilfelle er P1 neppe en psykopat eller narsissist, fordi bevissthetsnivå og intensjon befinner seg innenfor hva som aksepteres som normalt. 

Den pussige og litt ubehagelige kjensgjerningen ved passiv aggresjon, er at det er en egenskap som mange objekter deler med den skjulte psykopaten. Mange psykopatiske objekter er vokst opp i omgivelser hvor de ikke har fått lov til å være uenige med dominerende personer, eller hvor det ikke har vært plass til egne behov og meninger. Objektene har utviklet en forståelig men usunn overlevelsesmekanisme hvor de på overflaten nikker samtykkende, men hvor de på innsiden utvikler en forakt mot den personen som de ikke klarer å markere sin opposisjon overfor. Dette blir vanskelig å forandre på i voksenlivet og de tar sin passive aggresjon med seg inn i nye relasjoner, også relasjoner hvor passiv aggresjon ikke er påkrevet. 

Er da objektet forstyrret? Ikke nødvendigvis og mest sannsynlig ikke. Igjen er det helhetsbildet som må vurderes. Passiv aggresjon alene er ikke en forstyrrelse, det er en uheldig forsvarsmekanisme som kan jobbes med ved bevisstgjøring og et ønske om å finne sunnere reaksjonsmønstre. Mange objekter er meget klare over deres hang til passiv aggresjon og opplever skam som følge av dette. 

Hvis du er passivt aggressiv så kan du gjøre visse grep for å moderere og modellere din hang til å kontrollere andre på denne måten. Lær deg at passiv aggresjon i enkelte tilfeller er uønsket og i andre tilfeller akseptabelt. De uønskede tilfellene er for eksempel i sosiale lag hvor du ikke klarer å markere dine behov. Må du trengende på toalettet men sier at du kan holde deg? Sier du at du er mett når du egentlig er sulten? Ønsker du å bo på et annet hotell enn dine venner foreslår, men sier likevel “ja, det hotellet er fint”? I slike tilfeller kan du ikke senere laste dine venner for å ha gått imot dine ønsker og behov. Lær deg heller å fortelle hva du mener. At “ja betyr nei” skaper en indre fortvilelse i deg, i tillegg til forvirring hos dine venner som de i lengden ikke forstår og ikke kan leve med. Aksepter at det er ditt ansvar at dine behov blir uttrykt. Klarer du ikke å frembringe dem så ikke føl skam, men drep også et bryggende misnøye mot dine venner som ikke kan lese dine tanker. Både skam og nag går til syvende og sist kun utover deg selv og du blir stående alene når dine omgivelser gir opp å tolke dine dobbelsignaler. 

La oss så ta for oss et eksempel hvor passiv aggresjon er akseptabelt. Du har giftige venner som behandler deg dårlig, men du klarer ikke å fortelle dem det. I stedet bærer du nag til dem og til slutt trekker du deg brått eller langsomt ut av relasjonen. Det plager deg at du aldri fikk fortalt dem hvorfor du gikk. Kanskje de har forsøkt å kontakte deg etter bruddet men du har ignorert henvendelsene, du ønsker dem bare bort og håper at de vil la deg være i fred. Dessuten våger du ikke å konfrontere dem med din misnøye med dem. Derfor føler du deg feig. Kanskje ville du blitt behandlet bedre hvis du hadde markert dine behov på normalt vis? Du skammer deg over din unnvikenhet. I dette tilfellet er det fullstendig akseptabelt å forholde deg taus. Dine venner har behandlet deg dårlig og de fortjener ingen forklaring. Mest sannsynlig trenger de heller ikke en forklaring, for de vet hvordan de har behandlet deg. De ønsker bare å beholde deg som deres søppeldynge. I slike tilfeller kan du trygt legge all skam til side. Du er ikke feig. Du er i din fulle rett i å forlate relasjonen bak deres rygg, du skylder dem ingenting. 

Jeg håper denne litt vanskelige teksten har bidratt til noe innsikt i dette emnet.  

 

31 kommentarer
    1. miss: flere enn deg etterspør fokus på kvinnelige psykopater.

      Jeg pleier å svare at denne bloggen faktisk ikke handler om menn, den handler om alle psykopater uansett kjønn. Min psykopat er mann men det er tilfeldig og bloggen handler lite om ham spesielt. De fleste er smertelig klar over at kvinnelige psykopater finnes – og personlig tror jeg de er minst like mange som de mannlige. Enkelte trekk vil være mer dominerende hos det ene kjønnet, for eksempel tror jeg passiv aggresjon er vanligere hos kvinnelige psykopater, men ellers vil alle trekk finnes i begge kjønn i varierende grad.

      Kan det være at dere som leser implisitt tror at denne bloggen handler om menn, fordi vi er blitt så vant til å tro at en overgriper er mann?

      Personlig ser jeg ingen grunn til å fokusere spesifikt på kvinner men hvis du kan gi meg en god grunn til at jeg likevel bør skrive om kvinner så skal jeg absolutt vurdere det.

      Hvis flere også ønsker dette så skriv gjerne i kommentarfeltet her.

      I mellomtiden vil jeg anbefale bloggen Lucifers datter, som handler spesifikt om kvinnelige psykopater.

    2. Jeg mener at samvær med P/N trigger passivt aggressiv oppførsel. Dette mye fordi man ikke alltid kan orke å bemerke P/Ns dårlige oppførsel. Man må da stålsette seg for P/Ns rettferdiggjøring av seg selv, kanskje sterke sinne eller opphissede ordsalater. Man vet at det ikke nytter, derfor sier man ikke noe. P/N vil kanskje registrere at stemningen ikke lenger er god, at vi blir stille og mer alvorlige. Kanskje må gå tidlig til sengs eller avslutte en aktivitet nokså fort. Dette er jo noe annet enn å la være å gjøre noe en har lovet, men vi forandrer oss ov enfor dem uten å forklare hvorfor. Denne passive aggresjon er kanskje ikke bra, men har man skjønt at alternativet blir det svare styr, så er det kanskje unnskyldelig at man reagerer sånn. Hensikten er jo ikke som hos P/N som gjør sånn for å manipulere. Typisk når de er misfornøyd med situasjonen og er dritsure for at vi forhåpentlig skal anstrenge oss for å bligjøre dem, selv om vi ikke har gjort noe utilbørlig for at de er sure.

    3. Noen umiddelbare tanker fra meg her: Kan man som offer på en måte “læres opp” av P til å bli passiv aggressiv? Jeg tenker på at det som i utgangspunktet kanskje var et normalt reaksjonsmønster etterhvert ender opp med vandring på eggeskall for å unngå å skape konflikter og bråk. Rett og slett for å overleve. Som du skriver, utvider man jo da en forakt for P etterhvert som det går opp for en hva som skjer.

    4. Bloggforfatter: Og når et barn er “lært opp” av en forelder til å være passiv aggressiv, er kanskje det noe en psykopatisk potensiell partner senere i livet værer – nesten som et rovdyr…? Og han/hun kan da begynne sin runddans av idealisering, devaluering etc etc…

    5. Tinna: Tja, jeg vet ikke om psykopaten leter etter passiv aggresjon. Det er jo tross alt en egenskap som til slutt vil bli vendt mot psykopaten. Men som en del av en “pakke” sammen med mange andre egenskaper som psykopaten liker, så ja.

    6. Er total ignorering på sosiale medier og sms passiv aggresjon? En person jeg har kontakt med avviser meg i lengre perioder uten grunn. Jeg ser personen er veldig aktiv men åpner ikke meldinger, ser ikke på snap osv. Personen har sannsynligvis en eller annen sosial personlighetsforstyrrelse

    7. Hei! Nå har jeg lyttet gjennom dine innlegg på YouTube. Jeg må bare gi deg tilbakemelding:
      – Kjempebra temaer
      – Bra at du er så grundig og
      – De er passe lange.
      Håper på mange flere!!!

    8. Tusen takk for veldig flotte og informative innlegg i bloggen din! De har vært til uvurderlig hjelp etter bruddet med min narsissist i sensommers! Han fikk forøvrig en ny kjæreste bare noen uker etter vårt brudd, men han holder henne skjult. Er dette vanlig? Jeg har inntrykk av at narsissister gjerne flagger høyt om nye forhold?

    9. Anonym: joda, det er vanlig. Jeg var også “skjult” i form av ingen offentlig anerkjennelse av relasjonen, ingen bilder eller “likes” på facebook, eller noe som avslørte en kobling mellom oss. Dette er en kjent devalueringsmetode. Takk for at du leser 🙂

    10. Dette blir jo fullstendig utenfor tema her, beklager det! Men jeg må lufte dette et sted der jeg vet det er fornuftige kunnskapsrike mennesker som vet og forstår hva jeg snakker om…
      Jeg har – etter at P trenerte både separasjon og skifte – omsider fått sendt inn skilsmissesøknad. En deilig milepæl! Men når P i en melding til meg som respons på dette blant annet skriver at nå kan han like godt ta livet av seg, for han klarer ikke å leve uten meg – er det noe annet å gjøre enn å trekke på skuldrene og å la være å svare? Tenke at “om du vil det, så gjør det – jeg kan uansett ikke ta ansvar for ditt liv”. Jeg vet jo at om jeg svarer, så blir det bare ordsalat og vrøvl fra hans side. I sosiale medier ellers ser han forøvrig ikke spesielt plaget ut…. Noen kommentarer? Igjen, beklager at det er fullstendig utenfor tema i dette innlegget…

    11. TINNA: Ikke svar! Han bare prøver å manipulere deg til dårlig samvittighet. Og for hva? At han har oppført seg som en drittsekk og prøver å projisere det over på deg. Du tenker helt riktig: Han har ansvar for seg selv og sitt eget liv, ikke du. Hvis han vil ta livet av seg (noe jeg tviler sterkt på), så han om det. Men ikke innlat deg på noen samtale om hans “selvmordstanker”.

    12. Tinna: sier også – ikke svar. De truer med det ene og det andre for å prøve å få respons – vi vet det men det trigger noe i oss allikevel hver gang. Og det vet de også — derfor prøver de seg. Skulle man ta feil og det skjer noe tragisk så ville det skjedd før el siden tenker jeg. Og reagerer du nå tar du hans bør på dine skuldre igjen og du har det gående. Så brutalt skrevet egentlig for vi vil jo alle hjelpe mennesker i nød – men vi kjenner og vår egen P og vet hva de er i stand til. Stay strong – og han er sikkert straks tilbake i sitt vanlige jeg og kanskje med fler beskyldninger om hvor ufølsom du er som ikke reagerer på hans utspill.

    13. Tinna
      Ut i fra det vi har lært nå om P/N er det sikkert bare ett svar og det å ikke svare.
      Men dette er en skikkelig dårliggjorthandling, og fryktelig fryktelig vondt og frustrerende å få servert sånne manipulerende og slemme utsagn. Heldig vis har vi nå mye kunnskap. Som jeg ser det, så kan ikke P /N utsagn om selvmord sammenlignes med som om en som er normal og sunn hadde kommet med den samme kommentaren. Man må vel se hele historien i forkant her også.
      Jeg har opplevd at en P/N nevnte selvmord. Han ringte meg og pratet masse og var så dypt ulykkelig, brukte ikke ordet selvmord, men pakket det inn med så mye om at slutten var der for han nå og at alt var over i livet og og og. Fikk meldinger også som gikk i den retning som jeg viste min venninne som sa at nå bør du kontakte hjelp til han. Så jeg ble så redd for han at jeg kontaktet både hans venn og ny kjæreste. Jeg gråt og var så lei meg. Det resulterte i at jeg fikk bare enda mere kjeft av P/N etterpå, fordi jeg blandet meg i hans liv. Selv om det var P/N som la sorgene sine på meg. Så hørte jeg ikke mer om å avslutte, før neste gang ting ikke gikk som P/N ønsket. Da også kom det noe lignende, men i svakere form. Men denne gangen klarte jeg å svare kort og som en tilnærmet gråstein, dette var lenge før kunnskap om P/N.
      Husk din P/N mister hovedretten sin, og energien sin nå når du blir borte. Det er ikke noe som de tar lett på, ihvertfall ikke hvis din P/N ikke har funnet et nytt objekt å trekke energi fra.

    14. Takk dere, det er jo det jeg vet – ikke svare! Men det er deilig å få bekreftelse på at jeg tenker rett.

    15. Til Tinna : Denne trussel er jo lige efter bogen. Vi har nu så meget kundskab, at vi kan forudsige deres næste træk. Din ex P er jo desperat nu , han er ved at løbe tør for ting der kan få dig til at bryde NK ..bid endelig ikke på. Det er nu du er ved at være helt fri for kontakt …jeg tror det er de sidste krampetrækninger han kommer med der. Min ex N blev også mere og mere desperat i måder at kontakte mig på og først da jeg gik fra Gråsten til NK hørte jeg ikke mere fra ham. Det er et halvt år siden nu og hvor var det bare effektivt , ikke at svare overhovedet ( det var også det sværeste, da jeg normalt ikke opfører mig sådan overfor mine medmennesker ) men det var det helt rigtige i den her situation. Mit humør og helse er også blevet markant bedre her i de sidste måneder…jeg tænker næsten ikke på min ex N mere og det er…FANTASTISK.
      Så Tinna, tænk på dig selv og din helse og lad være at svare…ligemeget hvad han finder på. Der er lys for enden af tunnellen ( og det er ikke toget der kommer ha ha ) jeg tror du er meget tæt på, helt at slippe for hans henvendelser og du vil takke dig selv for at stå i mod…

    16. Mange gode svar til deg her Tinna. Tenkte jeg skulle si noe som kanskje får det alvorlige preget litt ned på jorden. Vi må vokte oss for å ikke flippe helt ut hver gang P/N kommer med ekstreme utsagn, som for eksempel responsen “jeg kan like godt ta livet av meg” som din eks gav på din skilsmissesøknad. Slike utsagn tas i bruk fordi P/N vet at objektet vil reagere! Nå er ikke utsagnet en direkte selvmordserklæring. Utsagnet er kun en tilnærming..ved bruk av ubehagelig ord som utvilsomt vil sette følelsene dine i kraftig sving. Om du konfronterer han og sier det du tenkte (“om du vil det, så gjør det – jeg kan uansett ikke ta ansvar for ditt liv”), vil du kanskje erfare at han bagatelliserer utsagnet. Kanskje vil han si at skilsmissesøknaden din føltes så endelig, som et seriøst punktum for det livet han til nå har nytt godt av. Ja! Det er et seriøst punktum. Men jeg får litt assossiasjoner til det egosentriske barnet som skriker av full hals for å få viljen sin, og han vil ikke at du skal leve et godt liv. Med utsagnet oppnår han en viktig ting, og det er å gjøre deg full av tanker og følelser rundt hans person. Akkurat det er P/N bedre på enn de fleste. Det å skape uro i hverdagen, fjerne fokus, ødelegge glede og knuse håp, det er virkemidlene. Du må gjerne tro at du enkelt kan skille deg, men du skal pokker ikke sovne en eneste kveld uten at det siste du tenker på er han. Omtrent slik foregår det i hodet på en P/N. Det eneste man bør ta seriøst er når truslene handler om å skade deg eller dine nærmeste. Alt annet som kommer fra en P/N er kun for å få i gang dine følelser og tanker. Jeg sier som de andre; Ikke svar! 🙂 Lykke til.

    17. Sendte et bidrag til bloggen idag og ville bare si tusen takk, Daniel, for det ufattelig viktige arbeidet du og dine medhjelpere gjør.
      Denne bloggen har reddet meg, jeg fikk endelig klarhet i alt som kvernet etter bruddet med min coverte narsissist.
      Dette hjalp meg å heles mye fortere, selv om det likevel tar lang tid å få hodet over vannet i etterkant av en relasjon med sånne mennesker.
      Bloggen har vært livsviktig og jeg er spart for mye spekulasjon og dyre terapitimer og alt man ellers kunne ha blitt nødt til for å finne svar.
      Her fortsetter NK og et forsøk på kontakt via SMS fra narsissisten i nyttårshelga etter over 2 år ble glatt ignorert:) Jeg har lært. Fortsetter å følge både blogg og videoer og er hengiven fan:)
      Tusen takk:)

    18. Lotte: tusen takk for at du leser og for ditt bidrag. Jeg gjør dette av egen lomme så donasjoner er viktige både finansielt og symbolsk. Jeg blir glad når leserne har funnet så mye i støtte i bloggen at de ønsker å bidra. Lykke til videre 🙂

    19. Bare hyggelig😊Skulle gjerne ha bidratt enda mer, men økonomien er enda tynnslitt etter P/N ‘ s snylting over mange år. Kommer derfor til å donere mindre beløp over flere ganger istedet. Oppfordrer andre som har fått hjelp her til å gjøre det samme. Livsviktig arbeid. Tusen takk❤️

    20. Jeg har et problem, som jeg ikke ved hvordan jeg skal tackle. Jeg har haft NK med min ex N i et halvt år nu og det har været fantastisk. Nu er han så begyndt at devaluere vores fælles datter. Hun er helt slået ud, hun har i forvejen en krise i livet nu og så er det som om, at min ex N udnytter det, til at træde endnu mere på hende . Hun siger at hun føler, at hun ikke har en far længere. Han er mere interesseret i det nye offers børn..det er så ondt og jeg føler ikke jeg kan hjælpe hende. Kan det være en bevidst måde at ramme mig på, eller hvorfor devaluere min ex N sit eget barn, når det er sårbart og har det forfærdentligt. Det var jo nu, hun havde brug for opbakning. Hun føler tomhed og skyldfølelse og hun føler ikke hun kan leve op til sin fars forventninger..
      Det gør mig virkelig ondt…skal jeg fortælle hende hvad jeg ved hendes far er ? En coveret narcisist ?

    21. Mary: Man kan (dessverre) se det samme mønsteret uansett hvem den skjulte narsissisten omgås; Devaluering og forkasting av mennesker de selv ikke har bruk for, og selvsagt idealisering av dette nye, verdifulle som har kommet inn i livet deres. Følelser og nære bånd tas ikke med i betraktning. Min eks gjorde det samme mot sin sønn, men han kom tidvis tilbake til sønnen (som om ingenting hadde hendt) når han trengte sønnens verdi. Sønnen var verdifull dersom han kunne brukes på en måte som gav narsissistisk forsyning. Eksempelvis ble sønnen benyttet som skalkeskjul i møte med nye objekter. “Han (sønnen) hadde jo så lyst til å overnatte hos X, og jeg kunne jo ikke skuffe han!” var forklaringene min eks kom med når jeg mistenkte at min eks var i gang med et nytt objekt. Sønnen trengte ikke en gang å være tilstede, min eks benyttet kun betydningen av barnets tilstedeværelse sett med mine øyne. Misbruket av sønnens person stoppet først når sønnen nektet å ha noe mer med faren å gjøre. Han følte det svært belastende å alltid bære ansvaret for farens ugjerninger og du kan jo tenke deg raseriet han ble påført når han kom i skade for å ikke huske farens oppdiktede dekkhistorie. Sønnen innførte noe som lignet null/lav kontakt med faren sin etter at sønnen ble voksen. Den skjulte narsissisten skiller ikke mellom familie eller resten av verden, de skiller kun mellom verdifull narsissistisk forsyning eller ingen forsyning.
      Jeg vet ikke hvor gammel ditt barn er. Men jeg vet at det er lurt å lytte til barnets egne tanker rundt situasjonen. Gi de anerkjennelse for følelsene de gir uttrykk for, men unngå å tilby for mye i forhold til å ville hjelpe dem/være mellommann. Ingen kan tvinge en skjult narsissist til noe. Men du kan støtte barnet og gi de anerkjennelse for at dette er vondt.

    22. Mary:
      Min eldste ble devaluert også, gjennom flere år. Han valgte til slutt å kutte kontakten med sin far, “jeg trenger ikke slike personer i livet mitt, og uansett hva jeg gjør eller ikke gjør – han forandrer seg aldri!” Det er jo helt sant! Men “stakkars” P forstår ingen ting. Han har sendt meldinger der han spør eldstemann “hva galt har jeg gjort deg? Hvorfor gjør du dette mot meg?” Klassisk, med andre ord. Jeg kunne jo opp gjennom årene se at barna bare var bra nok dersom P kunne sole seg i glansen av gode karakterer og idrettsprestasjoner, for eksempel. Men; ingen av nådde noensinne opp til P sine forventninger. Vi ble rett og slett aldri bra nok, noen av oss. Det å gjøre så godt man kan, er ikke bra nok for P. Mary, kan hende det viktigste er at datteren din får høre at det ikke har noe med henne å gjøre. Det er rett og slett det at hennes far er en P/N som er grunnen til at hun aldri “når opp”.

    23. Mary: Jeg tænker ikke at P evner at hjælpe et barn i en krise. Det er hvad jeg har erfaret. P stikker halen mellem benene og ignorerer situationen. P s kapacitet rækker ikke så langt. Jeg har et utal af gange oplevet, at P lukker øjnene, når der er brug for P s rolle som ansvarsfuld og støttende forældre. P forsvinder ganske enkelt. Min datter har spottet at hendes far savner spænding, da der er en lind strøm af udskiftning af partnere. For nylig flyttede mine børns far sammen med endnu en ny kvinde og min datter sagde med tristhed i stemmen (og med indsigt og erfaring) at nu mistede hun ham, igen! Når din datter fortæller noget om hendes far som rammer plet med en P s opførsel, da er mit foreslag, at du kan du bakke hende op i, at det hun oplever er helt, helt rigtigt.

    24. Tak til alle for de gode svar, det hjælper mig utroligt meget. Det er så rigtigt det I skriver og det er ved at gå op for min datter, at det er noget helt galt med hendes far. Desværre tror hun også der er noget galt med hende og det er det nok også , som barn af en pesonlighedsforstyrret person. Den tomhed og værdiløshed har han jo givet hende gennem hele hendes opvækst , ser jeg nu. Det var mig der opdragede hende, lærte hende hvad der var rigtigt og forkert, trøstede hende når hun havde brug for det osv. Han var der aldrig. Alligevel er det hans accept, eller mangel på samme, der betyder mest for hende. Hun tør ikke sige sin mening…så bliver alting bare endnu værre…siger hun. Så hun smiler og er glad sammen med ham og når hun bagefter kommer til mig, kommer tårnene og det hele frem. Jeg håber også at hun selv finder ud af, at NK er vejen frem…hun bliver aldrig glad, med ham i sit liv..forfærdentligt , men sandt , har jeg erfaret med den viden jeg har om psykopati nu. ..

    25. En kommentar ang trusler om selvmord. Dette var ille meg men en venninne, hennes P truet ofte med selvmord flere ganger. Hun kastet seg i bilen og trøstet og trøstet, slik klarte han å lure seg til tilbake gang etter gang.
      Da hun tilslutt forsto hva han holdt på med var det nok, hun var likevel redd for at denne gangen var det alvor.
      Anbefaler alle å følge hennes fremgangsmåte: NeTe gang han sendte en slik mld ringte hun både politi, legevakt og naboene hans. Dette resulterte i massivt oppmøte på døren hans. Hun gjorde det klinkende klart at dette var reaksjonen han måtte forvente på slike trusler i fremtiden. Hun fikk ingen flere sms av denne typen.
      Samtidig slapp hun selv bekymringen om at han skulle gjennomføre pga manglende respons Fra henne.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg