Frykter psykopaten å bli avslørt?

Tankene mine i denne teksten er avlet av en spennende debatt i kjølvannet av forrige tekst. Der ble spørsmålet stilt om psykopaten frykter å bli eksponert for hva han/hun er – nemlig en psykopat, narsissist eller sosiopat. Er det slik at psykopaten bevrer av tanken på at omgivelsene blir oppmerksomme på hva som befinner seg bak masken? Leserne virker splittet i dette spørsmålet. I dag vil jeg fortelle hva jeg mener om dette temaet. Enkelte ting jeg skrev i den debatten vil bli gjentatt her. 

Spørsmålet om psykopaten føler frykt er egentlig nokså grundig besvart. Psykopaten føler ikke frykt. Det er fordi frykt er tett knyttet til skam. Psykopaten har aldri følt skam. Narsissisten derimot opplevde på et tidspunkt så dyp skam, at han/hun måtte skape en ny og falsk personlighet for å overleve skammen. Dette skjedde meget tidlig i livet, som regel innen to års alder. Narsissisten bruker resten av sitt liv på å unngå å oppleve skam igjen. Deres falske personlighet beskytter dem mot skam, ved å bygge opp et grandiost og berettiget selvbilde – nokså likt det selvbildet som psykopaten har. Det betyr at både psykopaten og narsissisten føler seg hevet over alle andre, og unntatt regler som gjelder for “allmuen”. Fordi psykopaten har et grandiost selvbilde, så frykter han/hun ikke sosialt stigma. Hvorfor skal en arrogant regent bry seg med hva undersåttene tenker om ham/henne? Undersåttene har kun med å adlyde. Dette er psykopatens forhold til omgivelsene. Jeg vil at leseren skal bite seg merke i dette, det vil bidra til å forstå resten av denne teksten.

Frykt henger også sammen med erkjennelsen at vi er dødelige. Psykopaten vet at han/hun skal dø, men velger å ikke forholde seg til det. Tvertimot gjør forstyrrelsen at psykopaten føler seg fysisk uovervinnelig. For eksempel oppfører psykopaten seg ofte skjødesløs i trafikken, tar sjanser og kjører meget fort. Psykopater oppsøker ofte ekstreme situasjoner, han/hun hopper gjerne inn i en fysisk slåsskamp, eller de dyrker risikosport, for eksempel strikkhopping. Psykopaten kjeder seg meget lett. Han/hun føler seg ikke levende og trenger meget høy stimulans for å få den minste utskillelse av adrenalin. Dette, sammen med opplevelsen av uovervinnelighet, gjør at psykopaten ikke føler frykt i fysisk farlige situasjoner. Blant annet forsker det amerikanske forsvaret på muligheten til å benytte seg av dette trekket hos psykopater til å plassere dem i høyrisiko krigsoperasjoner. 

Psykopaten frykter altså ikke farlige situasjoner eller sosialt stigma. Likevel har vi terapeuter og erfarne objekter som i bøker, på nett og youtube hevder at psykopaten frykter å bli eksponert. Jeg har alltid stilt meg litt undrende til dette, samtidig har det vært trøstende å lese og høre at psykopaten frykter noe og at han/hun dermed også kan rammes. Jeg har dog aldri fått dette til å stemme med mine egne opplevelser eller grundig forskning omkring psykopatens psyke. I dag er min personlige konklusjon at de som hevder at psykopaten frykter eksponering, går i den samme fellen som vi alle har gått i; nemlig å projisere normale egenskaper over på psykopaten. Vi gjorde det under relasjonen med psykopaten og også lenge etter bruddet. Vi analyserte hans/hennes opptreden utifra normale prinsipper. Det var dette som gjorde hele relasjonen og etterløpet så forvirrende. Vi fikk jo ingenting til å stemme. For å forstå psykopaten så må vi legge alle normale prinsipper til side. Psykopatens indre er en labyrint som normale mennesker knapt kan bevege seg i, det skiller seg så markant fra vårt eget. Derfor må vi forstå at når vi tillegger psykopaten en frykt for å bli avslørt, så er det normale prinsipper vi projiserer over på psykopaten. Å frykte er noe normale mennesker gjør. Å vite at man har en dårlig personlighet og frykte for å bli eksponert er en normal egenskap som henger sammen med sosialt stigma (som psykopaten ikke opplever), skam (som psykopaten ikke har) og samvittighet (som psykopaten definitivt ikke har). 

En leser påpekte at psykopaten og narsissisten befinner seg på et spektrum. Ja, det er riktig. Og et sted på det spekteret så vil psykopatens trekk bli så omfattende og mange at vedkommende vipper over en grense og blir klassifisert som forstyrret. Det betyr at mange mennesker vil ha noen få eller sågar mange trekk, og likevel befinne seg innenfor normalen. Det betyr også at de som befinner seg lenger ned på spekteret, vil ha evnen til å oppleve frykt og skam. Dess lenger ned på spekteret vedkommende befinner seg, jo mer frykt og skam er vedkommende i stand til å føle. Motsatt så vil evnen til frykt og skam svinne og til slutt bli helt borte, når man befinner seg i den andre enden av spekteret. Husk at selv om din partner, forelder, kollega eller venn ikke oppfyller tilstrekkelig med kriterier til å være forstyrret, så kan vedkommende likevel være så vanskelig og skadelig at du må forlate relasjonen. Det betyr at enkelte objekter som har vært sammen med mildere varianter av psykopater og narsissister, ganske riktig kan ha observert tegn til frykt.

Jeg husker den eneste gangen jeg så noe som lignet frykt i min psykopat. Det var en kveld jeg hadde fått nok av ham og ba ham om å forlate min leilighet. Jeg gjorde det ikke på en ufin måte. Jeg var likevel bestemt og unnskyldte meg med at jeg måtte legge meg for natten. Han fikk et drag i ansiktet som minnet om frykt, og lenge tolket jeg det dithen. Men hva det snarere var, var forbauselse. Forbauselse kan av og til mistolkes som frykt, ved at en person blir forfjamset og mister sitt selvsikre fotfeste. Det er nemlig slik at den psykopatiske forstyrrelsen ganske enkelt ikke klarer å bearbeide avvisning. Selv en liten og nokså normal avvisning som å bli bedt om å gå hjem fordi kvelden er over, er så komplett uforståelig for psykopaten at han/hun blir midlertidig satt ut av spill. Man kan si at avvisning får dem til å kortslutte. Det er fordi den grandiose selvoppfattelsen blir rammet. Avvisning forårsaker derfor en narsissistisk skade som deretter fører til narsissistisk raseri. Det er derfor psykopaten blir nærmest psykotisk hvis du forlater relasjonen først. Men bemerk; heller ikke dette handler om frykt. Det handler om en besettelse av å vinne og få siste ord. Men hvis man virkelig ønsker å ramme dem, så er avvisning og snu dem ryggen det mest effektive man kan gjøre.

La oss avslutningsvis snakke om svertekampanjen. Mange mener at psykopaten sverter den som har observert et maskefall (som regel primærobjektet) fordi han/hun frykter å bli avslørt. Svertingen er altså et forsøk på å komme objektet i forkjøpet. Prinsippet er enkelt; folk har en tendens til å lytte til den som gjør seg til et offer først. Hvis psykopaten sverter først, så stiller det objektet i et mistenkelig lys fordi objektet var for sent ute. Objektets avsløring vil derfor minne mer om brannslukking enn om sannheten. Vi er dessverre innrettet slik at hvis vi først har gitt vår sympati til noen (psykopaten) så er det nærmest umulig å omstille oss til å også forstå motparten. Psykopaten vil da “vinne” ved å sverte først.

Så hvorfor sverter psykopaten, hvis det ikke er utifra en frykt for å få sitt omdømme spolert? Det er riktig at fasaden er viktig for psykopaten. Både den materielle og kosmetiske fasaden er viktig, i tillegg til sosialt omdømme og profesjonelt ry. Vi må likevel ikke trekke den konklusjonen, at psykopaten frykter at fasaden skal sprekke. Det handler snarere om irritasjon, raseri og ubeleilighet hvis dette skjer. Psykopaten vil ved en eksponering ikke klare å manipulere lenger og vil ofte flytte bosted for å starte med nye omgivelser. Psykopaten vil derfor gjøre seg umake for ikke å bli avslørt, men det handler ikke om frykt. Når psykopaten sverter et objekt som har sett bak masken så er det fordi han/hun ønsker å forsikre seg om at omgivelsene fortsatt kan manipuleres.

Jeg hører og leser også ofte at psykopaten begynner svertingen når objektet skal forkastes. Også dette er en myte. Det kan skje at svertingen starter først når psykopaten er lei av objektet, men like vanlig er det at svertingen pågår fra første dag, altså allerede parallelt med at objektet idealiseres. Husk at psykopaten egentlig aldri liker objektet. Objektet er valgt på grunn av det som under normale omstendigheter kalles positive egenskaper, som tillit, varme, kjærlighet, empati, latter og smil. Egenskaper som representerer lys der hvor psykopaten representerer mørke. Psykopaten tiltrekkes av lyset. Det fascinerer ham/henne og han/hun ønsker å oppta disse egenskapene, absorbere og fortære dem. Men samtidig forakter psykopaten objektet for å besitte dem. Misunnelse sitter sterkt i psykopaten. Psykopaten ønsker å ødelegge hos andre, hva han/hun ikke har selv. Jeg vil derfor påstå at svertekampanjen handler om misunnelse og ikke om frykt.

 

Opplyser om et nummerskifte i Hjelpetelefonen. Telefonen har to nummer – et primærnummer og et sekundærnummer. Primærnummeret skal alltid benyttes først og er det samme som før. Sekundærnummeret kan benyttes ved vedvarende opptattsignal innenfor åpningstidene. Sekundærnummeret vil framover være 41223420.

47 kommentarer
    1. Dette har jeg erfart. Jeg vet at psykopaten ikke frykter. Jeg har avslørt han, og det gjorde han bare stolt, han fortsatte lyve om en konkret hendelse, og han sluttet ikke å terrorisere meg for det, han ble verre. Og svertekampanjen pågår, ogjeg opplever det vanskelig å bli trodd

    2. P er en notorisk taskenspiller som lurer og bedrar, gjør umoralske ting, og også straffbare. Dette føler de seg berettiget til og ønsker ikke å bli stoppet.(regler er for andre, ikke for dem). Vet ikke om de “frykter” å bli avslørt i vanlig forstand, men de ønsker ikke å bli oppdaget, like lite som en tyv i aksjon. Blir de oppdaget kommer en masse bortforklaringer og løgner. Situasjonen må snus slik at noen andre blir skyldige. Hvis du forlater en P, vil de spy ut løgner og svertekampanjer mot deg. Tror de ser på deg som en trussel mot deres falske fasade. Denne trenger de jo for å spille spillet sitt.
      Tror de skynder seg med å sverte fordi de vil ødelegge din troverdighet i tilfelle du skulle si noe om deres fremferd. De er umoralske og hensynsløse, men det skal ikke “hete det”.
      Det er akkurat som om de ikke forstår sannhet, men at sannhet er noe som tilkommer den som lyver best. Og moral skjønner de heller ikke noe av. At andre kan plages av å ha gjort noe under sin egen moralske standard tror jeg er uforståelig for dem. Det er vel på grunn av deres egen samvittighetsløshet..
      Dette med misunnelse er interessant. De er proppfulle av misunnelse. Det bunner vel i at de aner at normale mennesker har noe de selv ikke har. En indre kjerne, ekte glede og kjærlighetsevne?

    3. Jeg legger merke til at vi er flere som skriver under samme navn her. Burde ikke bloggen avvise muligheten til å benytte navn som allerede er i bruk?
      Uansett, jeg setter stor pris på dette innlegget, ikke minst fordi det understreker viktigheten av å IKKE se på psykopaten/narsissisten som normalt tenkende og fungerende menneske. De blir aldri normale! Det går ikke over! Men narsissisten, i motsetning til psykopaten, kan i større grad ha symptomer på at de opplever noe som ligner frykt. Setningen “Narsissisten derimot opplevde på et tidspunkt så dyp skam, at han/hun måtte skape en ny og falsk personlighet for å overleve skammen.” handler om at narsissisten kjenner igjen ubehaget av skamfølelsen. De frykter ikke en avsløring, men om den kommer så kjenner de igjen ubehaget og de vil kvitte seg med det så fort som mulig. En måte er fullstendig forkasting av vedkommende som avslørte. Kanskje både forkastning og sverting. En annen er hevn. Min erfaring er at narsissisten kan avvente i årevis for å få en mulighet for å hevne seg, og det er derfor det er så viktig å aldri glemme at P/N ikke har en normal hjerne. Når narsissisten dukker opp i livet ditt etter lang tid uten kontakt og forteller deg at han/hun aldri har klart å glemme deg, ja så er det et ørlite snev av sannhet i det. Men de drives ikke av samvittighet, kjærlighet eller savn. Selv ikke om de gråter og spiller ut hele sitt register av tillærte følelser. Det de bedriver er intet annet enn manipulasjon for å komme i en posisjon der han/hun kan behandle deg på en måte som mest av alt er forenelig med hevn.
      Jeg skrev i et innlegg under forrige bloggpost (Bør man konfrontere psykopaten?) at min eks elsket å bli diagnostisert av andre, og det handlet om hans tilgang på NF fordi ingen noensinne skjønte hvem de hadde med å gjøre. Ingen sa rett ut at han var psykopat eller narsissist. Mange pratet om han, men ingen sa det samme. Mange sa det han ville høre, fordi de var redde for å bli forkastet. Det er nesten ikke til å forstå at noen kan skape så mye kaos rundt seg som han klarte, uten at det blir et enstemmig resultat som medfører at mange konfronterer han og viser han ryggen. Isteden viste han hele fortiden ryggen, og fortsatte ufortrødent videre med stadig nye objekter. Uten å endre på noe. Det tok en tid før jeg forsto at jeg aldri måtte ta han tilbake. Det var først når jeg innså at skadene han påførte meg eskalerte i alvorsgrad, og mest av alt var av typen hevn.

    4. Anonym: du har rett i alt du skriver her. Meget bra formulert. Det eneste jeg vil bemerke er dette

      “Hvis du forlater en P, vil de spy ut løgner og svertekampanjer mot deg.”

      Husk at de sverter uansett, også når de forlater objektet. Da sverter de blant annet for å rettferdiggjøre overfor omgivelsene hvorfor de dumpet en god person.

    5. KARI: her var det også veldig mange gode poenger. Bravo! Jeg håper alle tar seg tid til å lese disse gode kommentarene.

      “Burde ikke bloggen avvise muligheten til å benytte navn som allerede er i bruk?” Det har bloggen dessverre ikke mulighet til, det må leserne passe på selv. Min anbefaling er å finne kreative navn. Det behøver ikke å være menneskenavn, det kan være for eksempel hundenavn, begreper, uttykk, stedsnavn, ett ord som beskriver hvordan du er…. kun fantasien setter grenser. Det reduserer risikoen for at to lesere kommenterer med samme nick.

    6. Noe jeg fikk lyst til å ta opp er P/Ns forventninger til hvor dumme andre er. De vil selvfølgelig lyve, bedra og forvirre, men forventer hele tiden å bli tatt seriøst Det i seg selv er jo forvirrende, Det jeg mener er at selv om de har blitt fersket gang på gang i usannheter og dårlig oppførsel så mener de seriøst at du fortsatt skal tro på dem og stole på dem. Det er som om de tror seg så overlegne at du kan fores med hva som helst og bare stå der og ta alt til deg. Den skamløsheten har også forvirret oss til å tro på dem gang på gang. Det er vanskelig å mistro en som ser deg dypt inn i øynene med et beklagende uttrykk – for å lyve nok en gang.

    7. Jeg byttet navn 🙂 Det er skremmende lesning,men jeg takker og takker så mye for denne bloggen. Jeg skulle ønske flere forsto hva dette dreide seg om, og hvor skadelig psykopaten er. Jeg føler meg ofte så alene og blir ikke trodd, derfor lar jeg være å si noe. Jeg prøver kutte all kontakt med flyvende aper, og skjønner at jeg ikke vil nå fram selv om jeg sier noe.
      Min P har utøvd vold mot meg i flere år og er dømt for en voldtekt ( mot en annen mens vi fortsatt var sammen) enda klarer han å få folk til å tro at jeg er den gale og han er et offer.
      Han bryr seg ikke om at jeg vet om voldtekten enda han kan miste jobben om de får vite det. Jeg ønsker ikke hevn,jeg ønsker fred.
      Svertekampanjen har pågått siden dag 1 og jeg skammer meg over hva han har fått folk til å tro om meg.
      Jeg blir oppgitt når folk tror han har det vanskelig og at han kan få eller at han roper om hjelp. Han har vært en økonomisk parasitt og satt meg i en veldig dårlig økonomisk situasjon, jeg prøver holde hodet over vannet. Jeg bare håper det snart er over.hvordan kan jeg stoppe han?

    8. Her er det så mye interessant lesing 😊 MEN, jeg lurer altså på en ting eller flere, når man endelig får til et brudd, sier de fleste at det er da helvete begynner, men hvem helvete? Er det kun sverting av offeret, eller er det mer? Jeg jobber meg opp til et brudd, gudskjelov har vi ikke noe i eie sammen, og ikke barn. Han er veldig snill, og aldri voldt meg fysisk vondt, men så mye psykisk vondt som har kommet 😔 Jeg har blitt utsatt for utallige løgner, beskyldninger om utroskap, han har overvåket meg, tåkelagt meg. I starten av forholdet startet det som det alltid gjør, han hadde vært gjennom et tøft brudd, han opplevde at hans mor ikke var tilregnelig/tøff barndom, moren til hans to første barn var utro, han hadde det tøft, og fikk jo medlidenhet. Han ville gifte seg, flytte sammen og få barn etter en mnd. Og jeg gikk NESTEN på… Hadde det ikke vært for den evinnelige magefølelsen som sa stopp. Etter to år i berg og dalbane, kjøpte jeg meg et hus, og han hjalp meg å pusse opp. Jeg har hele tiden nektet han å kjøpe seg inn, da det gang på gang var løgner om økonomi og en i banken advarte meg om økonomien hans. MEN jeg var dum nok til å la han bo her, og det skjer ofte små rare ting i huset, som “han er så snill å fikser” for å vise meg at jeg trenger han da eller? Ødelegger han med vilje?
      Han nekter selvfølgelig hver gang jeg tar han i løgn o.l, han “husker ikke” at han har sagt eller gjort, han mener det ikke, det var jo bare en spøk…..det samme om og om igjen..
      Det jeg er redd for ved et brudd, er om han kjenner mine rutiner så godt, huset og området rundt, at han kan være i stand til å ødelegge ting, skade dyra mine eller annet “jeg ikke kan bevise” at han har gjort?!
      Jeg kommer til å skaffe meg kodelås på døra, ønsker å sette opp video overvåking rundt huset, men er det nok?
      Jeg skal alltid klare av ved en svertekampanje, for mine venner og familie kjenner meg meget godt, men klarer jeg å beskytte dyra og området mitt? Er han i stand til å ødelegge fysisk for meg og ikke bare psykisk?
      Jeg er rett og slett i dyp tvil……
      Og hva skjer om han blir fersket i det han gjør? Hva da?!

    9. Jeg blev skilt for 13 måneder siden. Jeg er flyttet 3 km væk fra ham. Jeg taler kun om ham til mine veninder og min familie. Han har siden jeg flyttede, overvåget mig, overvåget mine veninder – dvs at han kører forbi deres adresser for at se om jeg er hos dem. Han skriver love-letters, ringer fra forskellige telefonnumre, kontakter mig via falske profiler på sociale medier og fylder min postkasse med billeder. Han har sendt utallige beskeder hvor han spørger om et eller andet – må han sende min mor et fødselsdagskort, må han invitere på kaffe osv osv. Og afslutter med at skrive at han selvfølgelig respekterer et nej. Jeg svarer aldrig. Da jeg ikke har skiftet tlf Nr havner hans beskeder i min spam mappe og jeg er holdt op med at åbne beskederne men sletter blot indholdet 1 gang om måneden. Når jeg møder ham face to face kigger jeg igennem ham. Han følger efter mig når jeg kører bil. Han respekterer ingenting, han har ingen skam i livet…han bliver ved og ved og ved… han er ikke voldelig og udøver ikke hærværk. Han er klog nok til at vide at så vil jeg melde ham til politiet og han vil få et tilhold. Som det er nu, er det ikke alvorligt nok til at politiet kan gøre noget. Men den lokale betjent lytter og rådgiver og skriver rapport. Jeg har købt mig en vagthund og jeg har mørklægningsgardiner for mine vinduer. Jeg har købt en anden bil som har en neutral farve og en populær model der findes mange af, så han ikke har så nemt ved at lokalisere mig når jeg er ude at køre. Jeg har læst denne blog mange gange og den viden jeg har fået herfra hjalp mig igennem skilsmissen og håndteringen af ham efterfølgende og vigtigst af alt – helingen af mig selv. Jeg er blevet paranoid, har fået ptsd, mistet min arbejdsevne og mine penge. Men jeg har en god advokat, en familie og venner der har slået ring om mig og som støtter og hjælper mig med at finde tilbage til mig. De er der dag og nat, når jeg ringer midt i et nervøst sammenbrud eller panikanfald fordi jeg har mødt ham eller fordi han har fulgt efter mig. Endnu engang tak for denne blog. Den har hjulpet mig til at tilgive mig selv og forstå at min mavefornemmelse aldrig lyver.
      Jeg ville gerne købe din bog men jeg har ikke haft held med at finde en internet boghandel der sender til Danmark.

    10. Når jeg tenker på den farligste og største P/N i mitt liv, kan jeg ikke huske eller få frem noe frykt i den personen. Svertekampanjen kom etter at jeg trakk meg veldig forsiktig bort. Jeg avslørte ALDRI for denne P/N at han var avslørt av meg, jeg så det som altfor farlig. jeg var redd etter både handling og trusler, så jeg spilte skuespill på slutten. Selv på denne måten, ble det ille i avslutningen. Her var det en vond svertekampanje, til alle som hadde betydning for meg. Grunnen til at P svertet har jeg hele tiden trodd var fordi P skulle få meg i dårlig lys og seg selv som ett offer. Ødelegge for meg. Han fryktet definitivt IKKE for å bli avslørt. Mulig fordi jeg ikke hadde avslørt mine innerste tanker??om han. Jeg tror sterkt at P fortsatt var stolt av seg selv og blind for at noen kunne tenke at det var noe feil ved han. P var grandios og uovervinnelig. Dette ble også så utenfor normalen at jeg våknet opp og begynte å lese om emnet.
      En annen P/N fortalte meg at P hadde hørt av andre i sosiale lag, sleng kommentarer om seg selv, at han var en P. Dette fortalte han med letthet og med en form for interesse, utfordring. Det som hendte så, var at denne personen (som P ikke likte) ble etter en liten stund god venn med P, en som var fortrolig og var på P sin side og støttet P og P sa at denne personen likte han så godt. Et merkelig skifte ser jeg nå. Jeg fikk høre mange historier om hvor godt denne personen likte P etter hvert. Det nærmeste jeg kommer en avsløring direkte til denne P/N var en gang vi snakket om noe om en tidligere P, hvor min daværende P/N i mitt liv spør direkte «tror du jeg er en Psykopat» hvor jeg svarer at jeg er redd for at du ligner en P men at jeg tror ikke du er det fordi du har jo sånne og sånne sider , og en P har ikke sånne fine sider som du har sa jeg.

    11. Tåkeheimen: Det “helvete” som mange refererer til, handler om P/N`s hevn dersom objektet avviser og/eller forlater P/N. Man gjør ikke den slags ustraffet, noe jeg kan underskrive på. Jeg har slitt i mange år med en i overkant utholdende narsissist. I løpet av de 3-4 siste årene har jeg lært om null kontakt (NK), og jeg har vært god på gråsteinsmetoden. Ergo er min eks på levelig avstand for meg.
      For å unngå et langvarig og ubehagelig etter-forhold til en P/N, forutsettes det at objektet forstår og aksepterer at vedkommende IKKE tenker som en normal, uansett hvor normalt han/hun tidvis ser ut til å oppføre seg. Uansett tårevåte løfter om en ny og forbedret fremtid. Har ikke han/hun oppført seg pent før, så vil de neppe gjøre det i fremtiden. P/N evner ikke å savne en person for de normale grunnene. De evner ikke å endre på oppførselen sin. De kan late som, si de riktige tingene for å manipulere objektet til et videre vennskap eller forhold. Men hensikten bunner ikke i kjærlighet eller godhet. De er drevet av hevnlyst. Les hovedinnlegget! 🙂 Der står det godt beskrevet.
      Har man akseptert at vedkommende ikke har en normal hjerne, så skal man komme seg lang nok unna til at faren for evt hevn minimaliseres. Man må innføre NULL KONTAKT på absolutt alle typer sosiale medier og med felles omgangskrets, og man må holde NK for alltid. Man må ikke villedes til å tro at man kan møtes for “gammelt vennskaps skyld”. Man kan ikke være “bare venner” med en P/N. Man kan heller ikke forsøke å få til en vennskapelig avslutning, for det er noe kun vil fungere på P/N`s premisser, og da er du like langt. Alle dine uttalte følelser oppfattes av P/N som en interesse for hans/hennes person. Det spiller ingen rolle hva du føler! Så lenge du føler noe, vil en P/N forsøke å manipulere deg til en mulighet for å suge siste rest ut av deg. Derfor må man heller ikke sende avgårde mail eller meldinger der man forsøker å forklare hvorfor man må holde avstand eller gjøre det slutt. Av samme grunn er det unødvendig for deg å påpeke at vedkommende i dine øyne har en antisosial diagnose. Tenk det gjerne for deg selv, og la det bli med det. Det fins et utall forskjellige eksempler på P/N`s hevnmetoder. De mest fatale leser vi om i media. Men det er ganske slitsomt å gjennomgå daglig mobbing, sverting, utnyttelse, utroskap og løgner, og det kan bli fatalt for deg både økonomisk og helsemessig når sannheten kommer frem i lyset.

    12. Det mest bemerkelsesverdige med min P, er at jeg aldri kan huske at han har grudd seg til noe eller vært redd for noe. Han taklet tilsynelatende alt uten problemer. Etter bruddet (der jeg gikk) la han ut mange kryptiske og rare meldinger på sosiale medier, der jeg tror hensikten var å sverte meg og å fortelle andre hvor uskyldig han var/er. Det var såpass påfallende at folk bemerket det til meg, “så mye rart han legger ut..?”. Jeg vet jo at flere stusser over oppførselen hans. Men det han ikke klarer å skjule, er svart/hvitt-tenkningen – “enten er du med meg ellers er du mot meg”. Å være enige om å være uenige, går ikke med han. Å skille sak og person, det takler han ikke. Allikevel klarer han å manipulere andre til å beundre seg, noe han er ekspert til i media (både sosiale medier og “vanlige” medier). Slik koser han seg og får nødvendig NF.
      Ang sverting; jeg ble svertet og idealisert parallellt. Var jeg uenig med ham i noe, fikk jeg høre det. Evt så ble jeg tiet ihjel. Om jeg oppførte meg slik han ønsket, så ble jeg idealisert. Imidlertid overtok sverting og devaluering mer og mer fram mot bruddet.

    13. Vedr. Om p er bange for at blive afsløret. Min P var ikke bange for noget ( sagde han selv ) og da det kun er mig der har set ind bag ved masken, vil det jo altid være påstand mod påstand. Da devalueringen for alvor satte ind, var jeg så syg og nedbrudt, at ikke mange ville tro mig, hvis jeg havde fortalt dem sandheden. Min ex P var så god til at spille sit maskespil, så man skal virkelig vide meget om psykopati, før man kan gennemskue ham. De fleste syntes nok han var en enspænder på mange områder, men derfra og til at kunne samle alle brikkerne til et puslespil…det er der ikke mange der evner. Jeg gjorde det først , da jeg fandt denne blog her. Jeg har erfaret at hvis man begynder at tale om personlighedsforstyrrelser, viger folk tilbage…ej, så slemt er det da heller ikke osv. Jeg havde det selv på samme måde , da jeg endelig var kommet ud af psykopatens klør og googlede ..blandt andet humørsvingninger…hver eneste googling ( hedder det det ? ) endte stort set med det samme : jeg havnede på sider som denne her og jeg fik den ene aha oplevelse efter den anden. Personlighedsforstyrrelser er desværre tabu område og folk tror det har noget med kriminalitet, mord m.m. Det er en kæmpe fejl . Jeg håber på mere udbredelse af denne ødelæggende forstyrrelse…jeg kom ud af det, men det er der ikke alle der gør…

    14. Jeg vil høre om der er nogen der kan muntre mig lidt op. Jeg har været deprimeret i et par dage nu, føler mig ensom og forladt ( selvom det var mig der forlod P ) mine gamle venner, har jeg været nød til at sige farvel til, da de stadig ses med min P og jeg føler at livet ligesom kører forbi mig. Det har været svært at starte op et nyt sted i en moden alder og jeg orker bare ikke at være så opsøgende med nye ting og venner. Jeg har prøvet forskellige fritids ting, men det er så svært. Jeg syntes bare jeg sidder her og er blevet skeptisk overfor nye relationer…samtidig med at jeg savner den sociale omgang jeg havde i mit gamle liv.
      Er der nogen der har erfaring med det ?

    15. Mary: jeg foreslår at du blir chattevenn med en eller to her fra bloggen. Da kan dere bli venner på facebook og snakke online. Mary – skriv din omtrentlige alder og litt om dine interesser. Jeg formidler gjerne kontakt hvis noen er interessert.

    16. MARY: Jeg forstår deg veldig godt, Jeg var også nødt til å forlate gamle felles venner, fordi det hele ble for vanskelig. Jeg følte meg som verdens mest ensomme, selv om jeg hadde familie og et par venninner rundt meg, Men det var på det tidspunkt andre som var sentrale i mitt liv. Savnet var stort og jeg følte meg underlig forlatt. Du er ikke alene om det. Samtidig var jeg skeptisk til mennesker som jeg ikke hadde kjent fra før. Du må bare innse at det tar tid å falle på plass i seg selv, og også ha ork til å etablere nye verdifulle relasjoner, vi orker jo ikke så mye. Vit at du ikke er alene, og at noen heier på deg! Det blir bedre!

    17. Ja, jeg ved ikke helt hvad jeg har brug for..måske psykologhjælp igen, jeg sidder bare her og har ondt af mig selv .Jeg kan ikke forstå at det er så svært at komme videre. Samtidig irriterer det mig helt vildt at min ex p skøjter videre, stadig har vores venner og alt fra det gamle liv, ny kone , et liv i sus og dus og jeg må kæmpe bare for at overleve… Jeg ved ikke rigtig med at chatte med nogen, tænker også at jeg måske har brug for at komme videre..ved bare ikke rigtigt hvordan. Jeg var så social før, nu er jeg bare..ingenting : (

    18. Mary: det kan gjøre underverker å snakke med noen som vet hvordan du har det. Forskjellen på å snakke med “likesinnede” kontra alle andre er enorm.

      Vi tror vi er ensomme fordi vi mangler sosial kontakt. Det stemmer dog ikke helt, grunnen til at vi er ensomme er fordi vi er fremmede for oss selv. Det hjelper med andre ord ikke å kaste seg inn i en masse selskapeligheter uten å få kontakt med oss selv.

      Jeg husker da jeg sluttet å røyke. Dette var ca to år etter psykopaten. Jeg isolerte meg i mine foreldres hytte i to måneder for å unngå stress. Jeg tenkte at stress ville gjøre at jeg begynte å røyke igjen. Jeg ville derfor ikke arbeide. Jeg ville heller ikke ha med andre mennesker å gjøre, i tilfelle røykeslutt gjorde meg humørsyk. Jeg vet ikke om jeg tenkte riktig, men jeg lyktes med å slutte. Jeg har aldri rørt en sigarett siden.

      Men det var også en tung tid. Kiloene raste på, i tillegg til at jeg ble tvunget til å være alene med meg selv. Men jeg har en teori om, at de som synes det er ubehagelig å være alene er de som trenger det mest. Og jeg klarte det på et vis uten å bli psykotisk. Jeg kjørte lage turer om kvelden, fordi det virket beroligende på meg. Jeg proppet i meg god mat og kaker – som jeg kanskje ikke burde gjort – men jeg koste meg med det. Jeg leste og lærte mer om psykopaten, men jeg leste også romaner som ikke handlet om psykopati. Jeg fyrte i vedovnen. Bortsett fra et par dager da mine foreldre kom på besøk, så snakket jeg knapt med et annet menneske. I dag tenker jeg tilbake på de to månedene som en god tid hvor jeg fikk bedre kontakt med meg selv.

      Din eks kan ikke være alene overhodet. Det du opplever som å “skøyte videre” er i realiteten krampetrekninger for å unngå dødtid. Men så er det også slik at det er viktig å ha noe på gang, prosjekter og ting som holder oss aktivisert og distrahert. Jeg vet for eksempel at i perioder hvor jeg har jobbet mye, eller jeg har vært på aktivitetsferier med tett program og på steder som ikke har noe med P å gjøre. så har han vært meget fjern, nærmest borte. Hvis du klarer å holde deg aktiv så er du dessuten så trett om kvelden at du vil heller sove enn å gruble på ham.

    19. Tak for de gode svar, det hjælper mig allerede lidt . Det går op og ned og jeg vil helt sikkert komme ovenpå igen. Tænkte faktisk her den anden dag, at det var skønt , at være fri for P, der hele tiden skulle noget.. ( også med mig ) det var næsten forbudt at slappe af ( spildtid ) nu kan jeg ligge på sofaen en hel dag, uden trælse kommentarer. Jeg må arbejde henimod ligegyldighed med, hvad han har og ikke har i sit liv… Men føler alligevel han har snuppet en stand in for mig og hun har overtaget mit gode sociale liv og venner….

    20. Mary: For meg har trening hjulpet, ikke bare på treningssenter. Jeg har også brukt naturen mye, gått lange turer i skog og mark. Tvunget meg ut på tur og fått opp pulsen. For meg har det vært en god medisin, selv om det sikkert ikke hjelper på alle. Har dagene vært ekstra tunge, har det vært viktig for meg å tvinge meg ut på en liten rusletur, i det minste – for å kjenne vær og vind og kjenne at jeg faktisk lever. Og jeg har en katt, som har fått mange betroelser og tårer i pelsen sin 🙂 Selv om man ikke kan ha en dialog med henne, så hjelper hun meg til å være mindre ensom. For jeg må også bygge opp en slags ny omgangskrets, og det er skummelt. Å skrive dagbok har også hjulpet meg for å få satt ord på alt.
      Jeg er i ferd med å bli kjent med meg selv igjen. Jeg er jo ikke den gjennomsiktige, deprimerte jenta som var sammen med P i så mange år. Faktisk er jeg i ferd med å finne igjen den livsglade, lykkelige jenta jeg en gang var. Kan hende jeg innimellom kan virke veldig “happy go lucky” på enkelte, men akkurat i disse dager er jeg så glad og stolt over alt jeg har klart. Jeg er faktisk i ferd med å ta livet mitt tilbake, og det er så deilig. Og så må jeg vel være forberedt i hodet mitt på at noen nedturer – små eller store – vil komme.

    21. Tak Tinna, vi har jo begge været i et langt forhold til en P og vores historier ligner meget hinanden. Det er rigtigt , det med træning og naturen. Det plejer jeg også at bruge og det hjælper. Jeg syntes jeg altid har været god til at være alene, jeg keder mig aldrig i mit eget selskab , men efter samlivet med P kan jeg godt føle mig ensom. Det er ligesom et ludospil ( har I det i Norge ? ) man er slået hjem og må begynde helt forfra , fra start igen… Samtidig med at P næsten har alle fire brikker hjemme…
      Sådan føles det…

    22. Mary: Uff det er leit å ha det sånn, føler med deg. Jeg har det igrunn litt likt som deg fortiden.
      Men jeg har gjort et valg ved å ikke gå videre enda. (bruker tiden til å lære om meg selv og hvordan avsløre P/N tidlig) Jul og nyttår var ille synes jeg. Men etter høytidene går det sånn passe ok, men synes det er trist å være i denne situasjonen med ensomhet.
      Når vi er klare til å være mer sosiale tror jeg det er lurt å ta det rolig. Det kan jo ta tid å finne de fine gode venner. Innimellom sniker det seg inn tanker om at tenk om jeg aldri finner de, verken nye sunne og normale venner elle ny god kjæreste. Det er en skummel tanke.
      Men jeg tror at fine mennesker finner til slutt,
      og jeg tror at godhet seirer over ondskap.
      Å gå tur, bruke kroppen, hvile kroppen og sjelen, se solen skinne og høre god musikk, henge opp fuglemat. Enkle ting å glede seg over er bra tror jeg.
      Snakket med en mann i dag, han bor alene og ønsket det slik sa han, han ramset opp mye han likte å gjøre alene med et godt smil og glede over seg. Jeg tror han trivdes med seg selv.

    23. Hei.
      Håper du kan gi meg et svar.. Eller et lite dytt tilbake i riktig retning..
      Hvor lenge må jeg pines? Er to år siden jeg endelig, etter mange forsøk, klarte å forlate P. Tok med meg våre to små barn og flyttet. Men disse to årene har vært som mitt værste mareritt.
      I det ene øyeblikket elsker han meg, vil gjøre aaalt for å få meg tilbake. Tar på seg skylden og beklager for alt som har skjedd og sier han forstår at jeg ikke orket mer. For deretter å si og kalle meg di styggeste ordene han kan, si at han hater meg mer og mer for hver dag osv.. så kan han ringe tilbake etter etpar timer og beklage seg ELLER late som INGENTING..
      Jeg ber han ofte om å være så snill å la meg være i fred.. Når vil han gi seg? Aldri? Skal jeg leve slik for resten av mitt liv?
      Har også et annet spørsmål..
      Før jeg forlot han, så sa han ofte: «Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke bare kan stole på meg, for jeg gjør ikke noe galt. Jeg vil aldri noen sinne såre deg igjen. Logg inn på min Facebook så kan du se selv.» … Dumme meg gjorde nettopp dette. Og da så jeg jo med mine egne øyne at han satt å flørta meg masse jenter. Spurte om nr/ga vekk sitt nr..skreiv med ei han har vært utro med for noen år siden osv…
      Hvorfor sier han at jeg kan logge inn å se at han ?overhode ikke har gjort noe galt? når han vet hva han sitter å skriver til andre jenter??
      Dette og liknende saker har skjedd før.. FORSTÅR han ikke at dette ikke er greit???
      Er så ubeskrivelig glad for at jeg har kommet meg bort.. men jeg føler meg så dum.. skjønner ikke hvorfor jeg tillot at han behandlet meg så dårlig i mange mange år..
      Han sier nå at han har gått til samtaler hos en psykolog og at han innser at han har gjort mange feil. Men han har forandret seg nå, og håper jeg kan tilgi han og gi han en ny sjanse.. Og av og til så slår tanken meg: Tenk om han virkelig har forandret seg?!
      Hodet mitt klarer ikke helt å gi 100% slipp fordi jeg lurer på så mange ting… 🙁

    24. HvorforMeg: en ting må du og alle leserne forstå; psykopaten finner på unnskyldninger for å kontakte oss.

      De henvender seg om “tulleting” og banaliteter som strengt tatt ikke trenger noe svar. Dette er for å bli værende i våre hoder, at vi skal fokusere på dem og ikke skyve dem i bakgrunnen. Det kan også være for å få NF. Slik at når din eks sårer deg det ene øyeblikket, og så kontakter deg en time senere for å si unnskyld eller for å late som om ingenting har skjedd, så er det i håp om at du skal være fortvilet, gråtende eller sågar sint. Dette er NF.

      Gråsteinmetoden forhindrer at de får slik NF. Lær deg gråsteinmetoden. Lær deg også LV (lav kontakt) som er nødvendig når dere har barn sammen. Det betyr blant annet at du ikke svarer på henvendelser som ikke handler om barna. Du sier det ble slutt for to år siden? Vel, så la det være slutt da. Legg relasjonen død. Dere er ikke venner, man kan ikke være venn med en P. Kommunikasjon skal ikke handle om følelser, bare om barna.

      Det er ikke rart du heles langsomt, så mye kontakt som dere har. Jeg har vært fire år UTEN kontakt og tenker fortsatt på ham daglig. Jeg mener ikke å være flåsete, men du må forstå hvor viktig det er å unngå kontakt.

    25. HvorforMeg: Ta mot til deg og blokker ham overalt, unntatt på en eneste kanal der dere kan ha kontakt om barna. Ikke svar på noe som ikke omhandler barna. Svar nøytralt, uten følelser. Om du ber ham slutte å melde deg om alt mulig annet, f.eks, så får han NF av det. Derfor; kun svar på det som handler om barna, ikke på NOE annet! Jeg vet at å gjøre dette – sette grenser, sikkert vil være angstframkallende hos deg. Det var det hos meg også. Men det er helt nødvendig! Jeg har også blitt kalt det utroligste, og blitt anklaget for å være kald, ond, kynisk, nedrig og vireklighetsfjern. Dette vekselvis med at jeg kalles kvinnen i hans liv, at han elsker meg, alt skal bli så bra osv.
      Har du noen å snakke med? Fastlege, krisesenter, psykolog, familievernkontor? Det er veldig deilig å sette ord på ting, “få det ut”. Det er fint at du har funnet denne bloggen, for her er det mye å lese og lære av. Og mange kloke mennesker i kommentarfeltet!

    26. Lenge siden sist jeg kommenterte her inne. Mitt brudd med P er nesten ett år siden. Har virkelig virkelig prøvd å ha NK men det er så vanskelig. Det er som om denne personen har tatt sånn bo idag at det er umulig å ikke tenke på han. Etter den første tiden med sorg over å ha oppdaget hva han egentlig var, gikk de neste månedene tilsynelatende bra. Da var jeg så sint og så bestemt på å komme meg over han. Var hele tiden opptatt med trening, venner, sosialiserte meg, møtte til og med en ny mann( der kjemien er god, han vil meg bare godt, men det er liksom noe som mangler) Og så kommer nedturen… jeg vet ikkje om det er årstiden, men jeg er rett og slett deprimert. Føler meg ensom, og tenker mer og mer på P, og det gjør meg sprø! Har totalt NK nå. Det som gjør meg trist er at jeg har blitt en annen person , jeg føler han har ødelagt så mye inne i meg som blir vanskelig å reparere…
      Og enda ett år etter bruddet sliter jeg med dissonans, enda jeg VET hva han er.
      Jeg tror kanskje som mange andre her inne at jeg må øve meg på å lære meg selv bedre å kjenne. Tenkte på å begynne med yoga og meditasjon. Har noen av dere andre gode råd om det å komme seg videre?

    27. Merete: NK blir vanskeligere før det blir enklere.

      Det er veldig enkelt helt i starten, fordi man er så bestemt og viljesterk. Så etterhvert begynner selvdisiplinen å vakle og NK blir vanskeligere. Man begynner å tenke “er det egentlig nødvendig med så streng NK?”. Man glemmer litt hvorfor man innførte NK i utgangspunktet, samtidig som lengselen og behovet for svar presser på. I tillegg vakler man hvis psykopaten aldri gir lyd fra seg. Dette skjer fordi vi ofte innfører NK for å straffe psykopaten og se om vi kan fremprovosere en reaksjon, men når vi opplever at psykopaten ikke reagerer så begynner vi å tvile på om vi ønsker NK.

      Hvis man kommer over denne prøvelsen, så blir det bare enklere. Ikke minst fordi vi går fra å straffe psykopaten med NK, til å få en dypere forståelse av hvorfor den er så viktig. Jeg kan fortelle deg at etter fire år med NK så er det meget enkelt å opprettholde den. Mitt råd til deg er – sitt på hendene dine akkurat nå. Ikke gjør noe dumt, det vil du angre på. Snart vil du oppleve at NK blir lettere igjen.

    28. Blogforfatter, tak for grundig beskrivelse af temaet denne gang. Jeg var en af dem som påstod min ex P var ræd/bange for at blive afsløret. Han var ikke rystende nervøs, men med tanken om at blive afsløret, har jeg måske tillagt ham menneskelige egenskaber? For han faiker jo bare en bort forklaring, hvis nogen tør afsløre ham offentlig! Han kender jo alle udvejene for at fjerne mistanken om ham som en diagnostiseret P. Og til din kommentar til Merete, så er jeg fuldstændig enig: NK bliver vanskeligere før det bliver enklere. Jeg tænker i dag, at NK er noget at det aller bedste jeg har gjort for mig selv, efter at have praktiseret det i omtrent 4 år. Men i starten er det hårdt, at skulle være så konsekvent, for det betyder NK for ALTID!!! Og til Mary: Hvilken del i landet bor du mon? Jeg er med på en kop kaffe eller gå tur en dag, hvis den geografiske afstand ikke er for stor 😊

    29. Mange tak Anonym21 , hvor var det sødt af dig at tilbyde at mødes. Kan dog ikke sige hvor jeg bor af sikkerhedsmæssige årsager. Mit humør blev meget bedre, efter at så mange flinke, mennesker føler omsorg for en på denne her blog. Tak for det. Jeg øver mig i at være taknemmelig for alt det jeg har, i stedet for at tænke på det jeg ikke har mere. Mit liv er rigt på så mange måder, jeg havde bare lige en nedtur og en tudedag. Sammen med min P var der ikke plads til mine følelser og behov, de har været undertrykte i mange år…så det er jo nok naturligt, at de nu kommer op til overfladen..

    30. Jeg lurer på en ting når det gjelder narsissisme. Kan en narsissist kjenne redsel? Personen jeg har trodd er en N er engstelig utover det vanlige, for mange ting som kan skade personen personlig, som ting i naturen, midd, mat kan bli misstenkelig og farlig, og sykdom som kan smitte.

    31. Juni: som beskrevet i teksten så føler den maligne narsissisten neppe frykt på samme måte som vi gjør det. Men dess “mildere” narsissisten er, jo mer øker evnen til frykt.

      Min P – som antakelig var mer psykopat enn narsissist – kunne nok bekymre seg. Det handlet dog utelukkende om ting som angikk ham selv, for eksempel hvis ansiktet ble vansiret eller musklene svant, fordi han var så forfengelig.

      “mat kan bli misstenkelig og farlig”

      Dette er projeksjon. P/N tror alle tenker som de selv tenker. De er selv villige til å forgifte andres mat og tenker ofte på måter å skade andre. De tror derfor at andre også ønsker å forgifte dem. Denne projeksjonen fører til en viss grad av paranoia hos P/N, de sørger hele tiden for å ha ryggen fri.

    32. Ja, engstelsen gjaldt alltid det som kunne treffe personen (ekstremt forfengelig) direkte selv. Ikke andre. (Jo, til en viss grad andre når det gjaldt (N) sitt territorium/eiendom, feks meg, i perioden jeg var interessant og hadde noe å gi bort, feks energi, gode ord, hjelp, noe å sole seg i sosialt). Brydde seg ikke om hvordan andre hadde det hvis han ikke fikk noe.
      Det å prøve å snakke/drøfte feks om naturen på generelt vis, var ikke interessant. Han skadet og pinte dyr som kom i veien for han (med latter og letthet), eller hvis de griset det til for han. Sjalu på et dyr.
      Om det var redsel, eller engstelse, eller bekymring vet jeg ikke, men (N) hadde noe av dette, men om seg selv.
      En annen P elsket situasjonen da jeg en gang spiste noe jeg egentlig ikke likte, men som jeg fikk i meg uten at jeg merket det. Han lo og koste seg og elsket situasjonen. Jeg tror personen fint kunne lage mat med de tingene jeg tydelig fortalte at jeg ikke likte, bare for å nyte å lure meg. Jeg husker at jeg ble skeptisk til mat han laget, ikke pga ødeleggelse med forgiftning, det tenkte jeg ikke på, men med å få servert rariteter uten å vite.

    33. Når det gjelder mat. P tok med mat til familien min som de ikke tålte og ble dårlige av. For barn er det vanskelig å stå imot sånne fristelser, og det er helt utrolig men, P hadde med seg mengder av akkurat de ting de ikke tålte, enda P visste. Det var veldig frustrerende, både “snill” og slem.

    34. Juni: jada, dette er kjent.

      Men igjen, det handler ikke om maten, men om tankesettet. De bruker mot oss det som gjør oss sårbare.

      En psykopatisk mor jeg vet om visste at datteren var følsom for sine litt store føtter. Jeg mener hun brukte nummer 41 i sko. Dette gjorde hun selvfølgelig resten av livet etter at føttene var ferdig utvokst, så moren visste meget godt hvilket skonummer datteren brukte. Likevel klarte moren konsekvent å snike inn i samtaler med andre tilstedesværende; “datter, er det ikke 42 eller 43 du bruker i sko?”. Alt for å gjøre datteren ubekvem. Dette er nøyaktig det samme som hva du forteller om maten, bare en annen variant.

    35. Det er det tankesettet som er vanskelig å forstå og se og huske på, når det kommer.
      Når jeg jobber og har fokus på emnet nå så kommer det opp minner. Jeg fikk rett og slett ikke komme på besøk til P uten samtykke. Men derimot P kom innom meg rett som det var, og kunne ofte snu i døra , tok ikke av skoene engang. Ofte fulgte P etter meg uten å si at han var der. Guffent. En gang jeg tenkte at nå er det nok, hva er det P driver med, så jeg dro hjem til han uten å si ifra, han ble så sint, og det var så ukoselig, P satt i starten på et måltid, og P nektet å spise ferdig til jeg hadde reist. Jeg får kalde gufs av å tenke på det. Det som ble så frustrerende var at P kom når som helst til meg.

    36. Juni: haha, unnskyld for at jeg ler av din ulykke men dette blir komisk og av og til må vi tillate oss å le av dem.

      “Jeg fikk rett og slett ikke komme på besøk til P uten samtykke”

      Dette er vanlig. Ofte så er det fordi psykopaten har flere objekter som ikke vet om hverandre. De orkestrerer dette på en nøye planlagt måte og hvis objektene dukker opp uten avtale så kan det ødelegge skuespillet. I de (få) tilfellene hvor det bare er ett objekt, så handler det om ren kontroll.

    37. HeHe, ja man må snu på det og dra noe nytte ut av dette. Om man kan lære noe, og kanskje til og med hjelpe noen andre en gang, så er det ikke forgjeves å ha opplevd.
      Det er jo helt hinnesides, men en annen gang når denne P bodde et annet sted og jeg skulle på jobb seminar like i nærheten, så ringte jeg på vei hjem og spurte om jeg kunne komme innom, jeg skulle jo kjøre rett forbi, men svaret var blankt nei. Jeg fikk ikke lov til stoppe og si hei. Jeg må si jeg kjørte måpende, lei meg og som et stort spørsmålstegn forbi huset til P (veien gikk rett forbi huset) og i tillegg tror jeg jammen jeg hadde han pratende om seg og sitt på øret i telefonen også. Jeg kjørte få meter fra ytterdøra hans! Senere kom det blomster på døra og litt ekstra innsats med idealisering.
      Tusen takk for svar, jeg nøster og lærer.

    38. Det er så godt å høre alle historiene som utspiller seg- alle er lik min egen unntatt ett par detaljer.
      Jeg kom over en artikkel som beskriver veldig godt en relasjon med P/N som jeg gjerne vil dele. Tror veldig mange lett kan kjenne seg igjen også her.
      http://kilden.info/psykopatens-syklus-i-forhold-idealisere-degradere-og-kaste/
      Takk for innsats til BF og tilhengere. Vi lærer og vi blir sterkere for hver dag. La deg aldri knekke igjen av et slikt monster, de er overalt så vær på vakt.

    39. JUNI: Jeg kjenner så igjen dette med tillatelse for å få komme til han, mens i motsatt fall kunne han dukke opp hos meg når det passet han. Dersom vi avtalte et tidspunkt for at han skulle komme til meg, f.eks en middagsinvitasjon, kom han garantert to timer for seint. Det var regelen fremfor unntaket. Om jeg dro hjem til han uanmeldt, lukket han ikke opp. Det var tydelig at han var hjemme, jeg så han i vinduet. Jeg kunne konfronterte han med “bevisene” mine seinere, men da lo han og hoverte over mine tafatte forsøk på å bevise noe som helst.
      I noen sjeldne tilfeller aksepterte han at jeg kom på besøk, og det var når jeg sendte en sms og meldte min ankomst. Men uansett følte jeg meg uanmeldt fordi jeg alltid måtte “gi han en halvtime” før jeg fikk slippe inn. Jeg kan i grunn tenke hva jeg vil i forhold til hva han brukte den halvtimen på, han ville aldri diskutere det han anså for bagateller. Men stort sett lukket han ikke opp. En søndag dro jeg uanmeldt, og jeg slapp inn fordi en nabo i blokken hans låste seg inn samtidig med at jeg kom. Det var liksom helt naturlig for naboen å holde døren opp for meg. Bråsinnet som møtte meg da jeg banket på leilighetsdøra og han åpnet, var definitivt unormalt. Han beskyldte meg for å spionere, avvente til naboer kom hjem osv. For meg dreide det seg bare en “fin fridag”. Det var min unnskyldning. Så jeg snudde lettere sjokkert i entreen og dro hjem igjen. Meldingsbombingen om hvem sin “feil” dette var, pågikk for hans del resten av dagen og kvelden, og han opprettet en av sin mange prinsippsaker når det kom til personlige rettigheter; Nemlig retten til å være alene. Jeg hadde ingen anelse om hvor mye det betydde for han. Det var kanskje litt barnslig av meg, men jeg “tok igjen” neste gang han dukket opp uanmeldt hos meg. Jeg lukket ikke opp, samtidig som jeg var helt bevisst på at han så at jeg var hjemme. Jeg ville bare få han til å forstå hvor tregt det er å føle seg uvelkommen i et forhold. Han satte himmel og jord i bevegelse! Han ringte til familien min og påsto at “noe alvorlig hadde skjedd med meg” og oppnådde med det at de kom og låste opp døren min, fullstendig vettskremte. Jeg følte meg så dum! Han niholdt på ideen om at han vært SÅ bekymret for meg, og fikk dermed familien min på sin side. Det eneste jeg har lært av den episoden, er at det er nærmest umulig å sette på plass en P/N og samtidig føle at du har gjort noe riktig.

    40. KARI: Det burde jo ha vært glede vi møtte når vi ringte på. Den følelsen av å holdes sånn på avstand som dette er så vondt og hjerteskjærende. En som elsker på ekte burde vært glad uansett om man åpnet til rote hus eller hadde på koseklær.
      Jeg tenker mye på dette med å spotte en P/N tidlig. Hadde vi bare visst alt vi kan om emnet nå den gang. Da skulle jeg ha stoppet det tidlig (håper jeg).
      Det virker som du har klart å si ifra på en måte også, det tror jeg er viktig for selvfølelsen i ettertid. Selv om jeg tror det å si ifra også provoserer mer, og kan skape mer uro.

    41. Har gått ut av et forhold med en fysisk og psykisk vold etter 7 år! Jeg har lest denne bloggen, og har så og si opplevd alt dette på samme viset! Jeg er ødelagt (bryter sammen i gråt og klarer ikke å kontrollerer følelsene etter at dette kom ut, og tror for min del at det ikke er mulig å komme over! Skammer meg som har latt tiden gå og godtatt denne syke mannen! Innerst inne visste jeg at han var syk fra dag 1. Han tok mine barn med storm og jeg mistet alle vennene mine! Ifølge han var det min feil at han slo meg, for jeg sa ting eller likte ekser som han kom fram til.

    42. Jeg har opplevd to Psykopater. Både en mann og en kvinne. Jeg vil ikke utdype relasjon her for å beskytte meg selv.

      Min erfaring med begge er at de ikke er redde for at jeg eller fler skulle skjønne hva de egentlig var. Men at de er redde for at jeg skal avsløre handlingene dems både mot meg og hva annet jeg har funnet ut om dem. For eksempel hvis du finner ut at de har drevet med seksuelle overgrep, omsorgssvikt ovenfor barn eller rus, selger narkotika eller liknende kriminalitet så gjør de psykiske terrorangrep hvis de finner ut at du vet for mye om dem. De truer og skremmer folk til taushet så du skal begynne å tvile om det du har fått bekreftet av flere eller opplevd selv ikke er sant likevel og får deg til å tro at du kan bli straffet for ærekrenkelse osv. Sånn at du skal bli redd og tenke at hvis du melder dem til politiet og barnevernet er det du som får straff hvis ikke de finner tegn til det du har meldt dem for. Men de kan sitte å si at flere har kalt dem Psykopater, le av det og skryte av det. Så min konklusjon er at de driter vel i om flere skjønner hva de er. Men de vil ikke ha noen konsekvenser for det og de vil ikke at alle skal vite om hvordan de mishandler og misbruker ofrene. Men man kan spørre seg hvorfor de er så redde for å miste barn til barneveret når man ser så tydelig at ikke de er glad i barna sine.. kanskje fordi de mister penger. Og hvis de psyker ned ektefellen til å ta selvmord så får de jo enkepensjon. Men det er også viktig å ha noen de kan snylte på. De gidder vel ikke å sitte i fengsel og betale bøter. Men egentlig tror jeg de driter i hva andre mener om dem. Ellers hadde de ikke vært så åpenlys med å si til alle at “det er mange som sier at jeg er en Psykopat”

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg