Når vi samhandler med andre mennesker, så tråkker vi av og til i salaten. Vi sier eller gjør uhensiktsmessige ting, mot oss selv eller andre. Dette er normalt. Til og med å såre noen bevisst er normalt. Men hvis vi ikke har moralsk belegg for å såre, så slår æreskodeks, samvittighet og ansvarsfølelse inn, vi angrer og forsøker å gjøre bot. Moralsk veiviser er noe alle normale mennesker besitter i større eller mindre grad, en slags indre mellommenneskelig GPS. BPS om du vil (Behavior Positional System). Noen har en mindre nøyaktig BPS enn andre, det er likevel innenfor normalen. Vi tar ansvar for våre handlinger og forsøker å bøte på skader vi har forårsaket. Noen ganger ser vi ikke selv at vi har gjort noe galt. Noen ganger trenger vi at andre gjør oss oppmerksom på det. Selv om sistnevnte er litt flaut, så tar vi umiddelbart grep. Vi betaler eller erstatter hvis vi ødelegger andres gjenstander eller vi gjør vårt beste for å oppklare misforståelser eller ber om tilgivelse hvis vi har såret noen. Vi påberoper oss eierskap over vår egen oppførsel.
Å eie sin oppførsel betyr at vi ikke forsøker å skyve ansvaret for vår egen ugang over på andre. Det er normalt å skamme seg så mye at vi et øyeblikk forsøker å unndra oss skyld, men hvis vi ser at uskyldige blir rammet av vår unndragelse, så tar vi eierskapet over på oss selv, der det hører hjemme. Vi innrømmer vår urett, selv om det risikerer å sette oss i et dårlig lys.
Mange normale mennesker har problemer med å si ordet “unnskyld”. Stolthet står i veien. Kanskje har vi fra barnsben av fått en misforstått oppfattelse av hva å si “unnskyld” innebærer. Kanskje har vi aldri hørt våre egne foreldre be om unnskyldning og det er derfor ikke en naturlig del av vårt vokabular. Vi er likevel normale. Motparten vil forstå utifra våre handlinger at vår samvittighet og hjerte er på rett plass. Kanskje kjøper vi istedet en gave eller er ekstra snille mot den vi har begått urett. Når dette skjer så er ikke ordet “unnskyld” nødvendig. Handlingene våre taler for seg selv.
Etterhvert som normale mennesker klatrer på den psykopatiske skalaen, så påtar de seg stadig mindre eierskap over sin egen oppførsel. Fra slike mennesker vil vi oppleve tiltakende unnskyldninger (men aldri unnskyld) og økende klandring av andre for deres egne handlinger. Den dårlige oppførselen vil også være mindre tilfeldig og mer bevisst.
Retorikken disse menneskene bruker, vil avsløre mye. Jeg har selv fått høre følgende uttalelser fra mennesker etter ekstremt dårlig oppførsel rettet mot meg.
– Jeg tror du overtolker
-Jeg er lei for at du tok det sånn
-Jeg vet ærlig talt ikke hva det er som jeg har gjort mot deg
-Oj, der klarte jeg å fornærme deg
-Jeg tror ikke NN synes jeg er morsom mer (sagt foran andre tilhørere)
Dette er eksempler på retorikk hvor budbringeren ikke tar eierskap over hva som har skjedd. Uttalelsene kan virke uskyldige, noen til og med angrende, men de har det til felles at de gir offeret skylden for å føle seg såret. “Der klarte jeg å fornærme deg” er en måte å fortelle deg at du er oversensitiv. Avhengig av tonefall så kan det til og med være ment som en bragd eller seier. “Jeg er lei for at du tok det sånn” betyr egentlig “jeg er ikke lei for min handling, jeg er lei for at du reagerte på den”. “Jeg tror du overtolker” bagatelliserer egen handling og stiller samtidig din dømmekraft i tvil. “Jeg tror ikke NN synes jeg er morsom mer” sagt med andre tilhørere tilstede, forsøker å tegne et bilde av deg som en surpomp som ikke har humor, selv om denne personen kan ha forbrutt seg nokså alvorlig mot deg.
Dette er bare eksempler, det finnes hundrevis av formuleringer med den samme agendaen – ansvarsfraskrivelse og ansvarsforskyvning (over på offeret). Som mottakere så er det viktig at vi lærer oss å gjenkjenne og gjennomskue slik retorikk når vi hører den.
Det er dog viktig å huske at dette bare er ord. Ord alene gjør ikke dine venner til antisosiale mennesker. Derfor må vi også observere deres handlinger. Er det samsvar mellom ord og handling? Hvis handlingene viser tegn til anger og et ønske om å eie deres opptreden, så er ordene underordnet og det dreier seg mest sannsynlig om oppriktige og velmente mennesker som ordlegger seg klossete. Hvis du imidlertid hører slike uttalelser i tillegg til at handlingene underbygger eller forsterker dine mistanker, så er dette et varselsignal om at budbringeren ikke tar ansvar for sin oppførsel. Han/hun trenger fortsatt ikke å være antisosial, men slike mennesker vil du få flere problemer med hvis du velger å se mellom fingrene og beholde dem i livet ditt. Retorikk avslører derfor en mulig selvsentrert og giftig person og da må man en periode legge vedkommendes handlinger under lupe for å få et bedre inntrykk av denne personen.
Så langt har det handlet om normale mennesker med eller uten enkelte psykopatiske trekk. Den fullbårne psykopaten kan begå de største overgrep og tillitsbrudd, men aldri klare å innrømme at det er begått en urett. Hvis det tjener ham/henne, så er det rett. De har ingen moralsk veiviser, og hvis du føler deg overkjørt på noe vis, så er det i hans/hennes hode din egen skyld at du “stod i veien”. De vil aldri føle behov for å bøte på urett. Psykopaten resonnerer at de aldri har tvunget noen til å være en del av deres liv. Hvis noen som står dem nær blir skadelidende av deres oppførsel så kan offeret derfor skylde seg selv. Også hvis offeret er deres livspartner eller et familiemedlem og dermed bundet til psykopaten via en sosial kontrakt. Psykopaten opplever ingen moralsk forpliktelse til noen, uansett.
Igjen spiller deres tro på berettigelse inn. De opplever at de har rett til å gjøre hva de vil, uavhengig av følgene for andre.
Du vil aldri få en psykopat til å eie sin oppførsel.
Du kan ikke forklare moralske prinsipper til en voksen person som aldri har forstått dem og opplever seg hevet over dem. Han/hun vil bare kverulere og det eneste du kan gjøre er å fjerne deg fra vedkommendes radius.
Ironisk nok bruker psykopaten gjerne ordet “unnskyld” hvis han/hun skjønner at du er i ferd med å gå eller de på annet vis har noe å tjene på det. Men i motsetning til normale mennesker så vil hans/hennes handlinger vise noe helt annet enn at de faktisk er lei seg for at de skadet deg.
På din ferd videre i livet, i dine møter med nye mennesker, så bruk dette som en rettesnor. Bli kjent med mennesker som viser at de eier sin oppførsel, og trekk deg bort fra alle som viser tegn til ikke å gjøre det. Selvfølgelig gjelder det også oss selv at vi må ta ansvar for hvordan vi behandler andre. Problemet til mange ofre for psykopater har imidlertid vært motsatt. Vi har ikke bare eid vår egen oppførsel, men også alle andres.
Vi har tatt skylden på oss selv, for andres dårlige behandling av oss. Vi har sjelden stilt andre til ansvar. Vi har unnskyldt og tolerert. Vi har sågar bedt psykopaten om tilgivelse for urett han/hun har begått mot oss. Alt for å få lov til å bli værende i hans/hennes harem av venner eller “fans” og for å motta en smule oppmerksomhet i ny og ne.
Hvis det er noe mange ofre trenger å bli flinkere til så er det ikke å eie sin oppførsel, men å opptrene en mer effektiv og tydelig kommunikasjon. Mange ofre er passivt aggressive fordi vi har vært redde for å kreve noe, si vår mening eller ha en stemme. Vi har vært redde for konsekvensene det kunne få hvis vi gjorde det. Vi har likevel opplevd krenkelse og gått rundt med en slags indre forakt for den som krenket oss. Men vi må innse at dette har skapt mange frustrasjoner i mennesker rundt oss som ikke har forstått hva vi vil. Også velmente mennesker. Vi må innse at vi har vært diffuse.
La det derfor være en viktig del av vår trening i grensesetting, å fortelle tydeligere, tidligere og oftere hva vi oppfatter, ønsker og ikke aksepterer.
Veldig bra formulert og riktig det du skriver her. På makro nivå så har jo dette med ansvarsfraskrivelse tatt helt av gjennom såkalt positiv tenking http://olehartattordet.blogg.no/1441383969_positiv_tenking_et_re.html
I starten oppfattet jeg ikke at det kunne bli et problem, det at vi faktisk var veldig forskjellige. Jeg oppfattet at vi hadde ulikt syn på for eksempel dette med tid. Vi hadde ulike sosiale behov og ulike behov for orden i livet. Han roste meg opp i skyene for at jeg var så lett og ledig. Så sosial og spontan! Alt virket i følge han så enkelt for meg. Jeg gjorde han utelukkende godt. Mitt problem ble at jeg forsto hans “feil og mangler” desto bedre. Ubevisst aksepterte jeg at jeg ikke måtte kreve det samme av han som jeg gav av meg selv. Jeg var sosialkuratoren, hjemmehjelpen, gledessprederen og kilden til all slags nytelse, og jo lengere inn i forholdet vi kom, jo mer omvendt ble den rekkefølgen. Det sier seg selv at når noe gikk galt, så ble også det mitt ansvar. Han ville absolutt ikke eie den samme kompetansen som jeg hadde til å gjøre noe for å lette på problemet. Istedenfor å se klart med mine egne øyne at det var han som forårsaket problemene, så jobbet jeg hardere for å hjelpe, ikke bare han, men OSS ut av flokene. Jeg vet ikke for sikkert, men jeg antar at den skjulte narsissisten er spesielt “flink” til å manipulere ofre inn i en slags supermann-/damerolle. Selv er de veldig trengende. I mitt tilfelle var jeg vant til å ordne opp for meg selv, men også for andre, hvis de spurte. Jeg trivdes med å ha en aktiv rolle både på jobb, i familien og i vennegjengen. Det tok derfor ikke så lang tid før jeg fikk hele ansvaret for min eks’ problemfrie eksistens, og ganske snart kom de første stikkene som sa at jeg ikke var tålmodig nok, frimodig nok og glad nok til enhver tid for den trengende narsissisten. Jeg endte med å bli hovedårsaken til at han var en kronisk løgner som ble deprimert og hadde problemer på absolutt alle områder, og alle problemene ble forsøkt løst med utroskap, noe han ikke hadde trengt hvis jeg bare..
Jeg har lært mye her på bloggen, men det viktigste har jeg nok lært av erfaringen med min eks. Jeg har lært at det er nyttig for meg å holde tilbake “reklamekampanjen” på meg selv. For i de fleste tilfeller fikser jo folk livene sine uten mitt bidrag. Det betyr ikke at jeg ikke lenger vil være snill mot de som sier at de trenger hjelp. Det betyr bare at jeg ikke lenger er redd for å si nei. Jeg skal ikke uten videre sette til side mine behov for å redde andres. Den lærdommen kom ikke som en spontan aha-opplevelse. Den kom snikende for noen år siden som en følelse av tung motvilje og fysisk vegring for all slags nær kontakt med andre mennesker. Men isteden for å bli værende i den asosiale skyggen, har jeg heldigvis lært meg å si “nei”. Jeg kan til og med ombestemme meg, uten for mange unnskyldninger. 🙂
KARI: “Jeg har lært at det er nyttig for meg å holde tilbake “reklamekampanjen” på meg selv. For i de fleste tilfeller fikser jo folk livene sine uten mitt bidrag. Det betyr ikke at jeg ikke lenger vil være snill mot de som sier at de trenger hjelp. Det betyr bare at jeg ikke lenger er redd for å si nei. Jeg skal ikke uten videre sette til side mine behov for å redde andres. Den lærdommen kom ikke som en spontan aha-opplevelse. Den kom snikende for noen år siden som en følelse av tung motvilje og fysisk vegring for all slags nær kontakt med andre mennesker. Men isteden for å bli værende i den asosiale skyggen, har jeg heldigvis lært meg å si “nei”. Jeg kan til og med ombestemme meg, uten for mange unnskyldninger. :)”
Jeg synes du skriver så mye fint her- les og lær folkens! Dette er selvbeskyttelse og selvelsk i praksis. Vi må elske oss selv. Ikke på narsissistisk vis, men for å kunne stå imot andres devaluering av oss. Vi må også elske oss selv for det vil komme perioder da ingen andre gjør det. Vi må elske oss selv for å kunne tåle perioder i ensomhet når ingen andre holder oss med selskap. Til sist må vi elske oss selv for å ikke la andres virkelighet overstyre vår egen.
Takk for denne fine kommentaren 🙂
Til Kari og bloggskriver: Det er som om jeg skulle ha skrevet det selv.
Jeg har også, etter altfor lang tid, innsett at det er grenser for mye og for mange man kan ta ansvar for. Det er ikke riktig og man har ikke i lengden kapasitet til det. Verden får snurre rundt i sin skjeve gang. Mye kan vi faktisk ikke avhjelpe,og vi må frita oss selv for ansvaret.
Jeg har selv gått en lang vei for å bli mer selvbeskyttende og ikke fullt så forståelsesfull og tilgivende ovenfor folk som ikke har gjort meg vel. Tar ikke lenger imot hule bortforklaringer osv.
Jeg tror nå i utgangspunktet at folk vet veldig godt hva de sier og gjør. Hvis noen velger å såre eller krenke meg – så ja vel. Deg om det. Jeg trenger ikke å ta mer. Gidder ikke å unnskylde folk på samme måte lenger. Skjønner de ikke hva de gjør er de “dumme”, og slike folk interesser meg lite, når sant skal sies.
kiki: klok kommentar, og jeg er enig – voksne mennesker vet hva de gjør.
Verdens beste blogg, blir glad av kommentarer her inne. Fine mennesker 🙂
Jeg kan genkende mig selv i denne tekst. Tak for det skrevne ord, så bliver alting endnu skarpere! At fortælle tydeligere, tidligere og oftere hvad vi opfatter, ønsker og ikke accepterer er en go rettesnor for fremtiden. Tak for den sætning 🙂
Engang gik min P ind i en mand. Han maste bare på og gik videre. Manden kiggede forundret efter min P og jeg vendte mig straks om og sagde undskyld- for min P. Et eksempel på at jeg tog ansvaret for hans dårlige opførsel. Jeg glemmer det aldrig. Det var så pinligt.
Da jeg var blevet forkastet af min P, ville jeg afslutningsvis selvfølgelig have svar på rigtig, rigtig mange spørgsmål. Han svarede mig sjældent. Men en gang sagde han bl.a. til mig, Jeg ved simpelthen ikke hvad jeg skal svare dig, for jeg er ingenting!!! (Covert Narcissist) Når man ingenting er, så har man jo heller ikke ejerskab over sit moralkodex, sit følelsesliv og opførsel. Skræmmende mennesker!!
Anonym21: “Men en gang sagde han bl.a. til mig, Jeg ved simpelthen ikke hvad jeg skal svare dig, for jeg er ingenting!!!”
Dette er interessant. Din psykopat ga deg en “tell” (for dere som husker at vi snakket om det). Alternativt hadde han et sjeldent forekommende øyeblikk av innsikt.
Takk for din kommentar 🙂
Right. Jeg ved at han p.gr.af sammenbrud efter forholdets afslutning, måtte have professionel hjælp. Og så fik jeg en sjælden indrømelse, 1 eller 2 sætninger skrevet midt om natten. Jeg vidste dengang ikke hvad han mente, men i dag forstår jeg det hele klart. Efter NK, massiv viden og at tiden går!
Tusen takk for denne bloggen. For 2 mndr siden forlot jeg min mann gjennom mange år, en mann jeg nå har forstått har mange psykopatiske trekk. Det har hele tiden vært “noe” som ikke har stemt, og jeg har konstant vært sliten og vandret på eggeskall i frykt for å provosere ham. Jeg er blitt kalt det utroligste. Og ingenting er hans feil. Skulle tro han var glad for at jeg gikk, så håpløs som jeg åpenbart må ha vært, men nei. Kanskje han er lei seg for å miste “søplekassa si”? Det er ikke måte på hvor høyt han elsker meg nå, hvor fantastisk jeg er. Han vil ha meg tilbake. Det har pepret inn telefoner og meldinger. Han godtar ikke min grunn for å gå. Jeg har holdt stand, selv om det har vært og er tøft. I dag gikk jeg og bad om besøksforbud. Håper det stilner ham litt… Kan du skrive noe om noe slikt, når psykopaten ikke vil gi slipp? Hvis du ikke har gjort det alt, det er ikke så lenge siden jeg oppdaget denne bloggen…
Anna: selv takk for at du følger bloggen.
Det du forteller gjør meg tankefull. Jeg synes det er trist at folk må gå fra hverandre. Jeg synes det er trist at jeg måtte forlate mannen jeg var så glad i, jeg synes det er trist at du går fra din mann og alle andre som velger å forlate partnere, foreldre, søsken eller venner. Jeg synes også det er trist at denne bloggen bidrar til dette og jeg forsøker å være mitt ansvar meget bevisst.
Det mener jeg også at jeg er når jeg minner deg på at “lokkesangen” din mann nå synger, er falsk. Jeg kan bare håpe på at du at du har kraft til å stå i mot. Jeg vet det er vanskelig, vi er /var så involverte i disse menneskene. Det er vanskelig å bare sette strek, også fordi det ikke er normalt. Normale mennesker har kontakt, også etter en skilsmisse. Det kan man dessverre ikke med en psykopat.
Jeg vil forsøke å tenke på noe å skrive omkring problemstillingen når psykopaten forfølger offeret, for det er jo hva din mann gjør. Mener jeg har skrevet noe allerede, men viktige ting kan gjentas.
Jeg kan jo allerede nå fortelle at ingen psykopater slipper offeret helt, selv om offeret ofte blir forfulgt “på avstand” og aldri merker noe til det. Har man en gang gitt psykopaten narsissistisk forsyning så er man hans/hennes eiendel resten av livet. Atter en av mange grunner til at NK er så viktig.
Ønsker deg masse lykke til 🙂
Her er mye i bloggen som stemmer så altfor godt, som en annen skrev-jeg kunne ha skrevet det selv. Å allikevel, med all den kunnskapen man har ervervet seg gjennom flere forhold i samme sjanger og lærdom man har lest seg til, så klarer man ikke å løsrive seg. “Han elsker meg jo så høyt…”, ja, jeg tror på det hver gang, selv om handlingene ofte får meg til å tvile og jeg blir redd for min egen dømmekraft. Ellers er jeg et oppegående menneske med trygg oppvekst, normale verdier og stor omtanke for andre. Ser ikke hvorfor jeg straffer meg selv slik på dette området? Beundrer dere som har klart å komme dere videre♡
Anonym: “Ser ikke hvorfor jeg straffer meg selv slik på dette området?”
Vi straffer ikke oss selv. Det ville i så fall gjøre oss til masochister, og det er vi ikke.
Hva vi derimot er, er blinde overfor egen verdi. Mange av oss er oppegående, snille og karrieremessig suksessfulle mennesker. Ofte er også selvtilliten vår på topp. Men selvBILDET er det ikke. Vi har hele livet ansett oss som mindre verdt enn andre. Derfor har vi veket, slippet andre forbi, senket vår stemme, trodd at vår mening ikke har betydning og at ingen bryr seg.
Vi har vært fornøyd med smuler, latt andre spise først, vi har syntes det har vært helt naturlig at andre har hatt flotte kjærester og at vi selv må klare oss uten. Vi har faktisk tenkt “det er naturens lov, jeg må innrette meg”.
Så når en psykopat kommer gående og først overøser oss med oppmerksomhet ulikt noe vi noengang har opplevd tidligere, av den typen man ser på film og som vi har trodd var forbeholdt alle andre men ikke oss, så vil vi for enhver pris holde fast! Vi aksepterer faktisk alvorlig mishandling og misbruk, for å få lov til å beholde det som vi har ventet på i så mange år, for vi tror vi fortjener det.
Og der har du det! “Vi tror vi fortjener det”. Hva fortjener vi? Mishandling? Vi synes vi fortjener den kjærligheten vi har ventet på. Men en psykopat er ikke hva vi ventet på. Og mishandling er ikke kjærlighet.
Kjære anonym. Din indre løsrivelse må skje med dette friskt i sinn. Ha det klart for deg. Start med NK – forsøk å forsone deg med bruddet etterpå, ikke i omvendt rekkefølge. Øk din verdi i egne øyne, din verdi bestemmes ikke av andre men av deg selv. Da vil du forstå at du fortjener bedre enn mishandling.
Jeg ønsker deg all lykke til 🙂
Kjære Anna. Jeg har erfaring med en utholdende P. Først vil jeg si at det er SÅ bra du velger å tenke litt som en kriger; Du skriver at du fortsatt holder stand. Det er bra! Alt går nemlig så mye bedre når man inntar en mer kjempende holdning, fremfor å dvele ved hva psykopatens neste trekk er. Alle vi som finner et fellesskap her på bloggen vet hvor tøft det kan være og er, men det er faktisk for medisin å regne det å klare og motivere seg selv til kamp. Det er vanskelig i starten, men prøv å tenk litt krigersk, og tenk at du kjemper for din egen ære og ikke minst selvtillit. Her er vi alle ofre for personer med psykopatiske tendenser, og vi vil alltid ha den kjipe erfaringen med oss i bagasjen. Men vi kan bestrebe oss i å bli forhenværende ofre som kjemper for vår egen frihet og selvstendighet, fremfor å bli værende i konstant frustrasjon over psykopaten. Frustrasjonen vil være der en tid, og psykopater endrer seg definitivt ikke. Men det å gradvis klare å snu på tankene som til nå har inneholdt slitsomme analyser av psykopatens mange manipulerende påfunn, og rette energien mot hva som skal og vil bli bra for deg, det vil gradvis blekne all respekt du har for psykopaten som kun ønsket å ødelegge deg. Din økende styrke vil sannsynligvis virke skremmende på psykopaten, og det er fint. Selv de mest ufølsomme psykopatene kan fremstå som ekstremt angrende syndere, dersom det gagner dem. Nå som jeg har fått min egen P på avstand, gjenkjenner jeg innholdet i den skriftlige «lokkesangen» min eks benyttet i en årrekke. Mange av innrømmelsene og løftene han tilbød meg, var intet mindre enn ordrette beskrivelse av mine egne «hjertesukk» hver gang jeg matet han med mine sårede følelser og frustrasjoner.. som om han var tre år gammel. Akkurat den avsløringen fikk han til å fremstå som nokså “dum” i mine øyne. Jeg avslørte at det jeg tidligere anså for å være menneskelig side ved med han, det var kopier av mine egne beskrivelser og meninger. En P er flink til å kopiere offerets tidligere utsagn, og de kan til og med innrømme feilene de tidligere har nektet for dersom det står om en seier i kampen om ditt hode. Man blir forledet til å tro at han virkelig mener det han sier, for det er jo akkurat dette du har snakket så mye om. Det føles troverdig fordi du gjenkjenner innholdet. Psykopaten gir deg på en måte rett ved å late som at han endelig har skjønt poenget. Hvorfor må en psykopat bruke så mange år av andres liv på å skjønne noe som for oss var helt normalt i utgangspunktet? Nei, vi vil ha kjærester, ektefeller og partnere som er smartere enn det! Dette sier jeg til meg selv, og det gir meg utelukkende en god energi. En utholdende P som ikke aksepterer at slaget er tapt, er en belastning. Men jo mer man argumenterer og diskuterer med en slik person, jo mer okkuperer psykopaten din energi og dine tanker. Man kan ikke vinne over en verdensmester i manipulering. Den eneste måten å vinne på, er å trekke seg fra absolutt all deltagelse. Null kontakt. Ikke gi han så mye som et eneste lite snev av dine følelser, uansett hvor mye han prøver å få deg ut av fatning. Lykke til med å holde stand Anna. 🙂
Kari: Takk for kloke ord! Det verste er å innse hva og hvordan han er. Og å tenke at han aldri vil endre seg. Jeg innser gradvis at uansett hvor langt jeg tøyde strikken, hvor mye jeg tilpasset meg, jo mer satt jeg fast i nettet. Det er uvant å være alene og velge selv uten nærmest å be om tillatelse og å ha dårlig samvittighet for alt. Litt gøy at du skriver at jeg tenker som en kriger. Jeg har et mantra for meg selv, og det er at “jeg kan tape et slag men allikevel vinne krigen”…
Til dig som skrev, Beundrer dere som har klart å komme dere videre!
Min erfaring er, at når man først har indført NK og holder det, så bliver man heller ikke lokket med alle de kærlighedsudgydelser en P kan finde på. Når man har indset nødvendigheden af NK, når viljen/fornuften bestemmer sig for at holde det eller når man, som i mit tilfælde, bliver beordret til det det, så kan man få den følelse af urørlighed ved NK!
Det er ikke let, det er uforståeligt, meget sorgfuldt og benhårdt med NK. Men der kan man ikke nåes, lokkes, komme i tvivl, for der er sat et bombastisk hegn op, som beskytter en selv. Og man må bare indføre det. Det er absolut ikke lyst baseret, men nogen gange i det her liv skal man gøre noget der er NØDVENDIGT, for at komme videre.
Ved nogle specielle anledninger for mig, et halvt år og et helt år efter jeg havde indført NK, åbnede jeg for en kommunikations-kanal. Og der gik ikke mange dage, så var min P der med en sød tekstmelding. Og uden at svare naturligvis, så lukkede jeg igen den kanal. Men jeg indrømmer at jeg åbnede, for at prøve at se om han savnede mig (for det ønskede jeg jo så inderligt) ? men jeg lod mig ikke lokke. NK er NK i ordets bogstaveligste forstand.
Og kære dig, man kommer altså videre ad den vej, trods det går langsomt! Håber du finder styrke og en vilje til at gennemføre. Du må sige til dig selv, at det kan du godt 🙂 Måske bliver det dit livs vigtigste beslutning!
Da jeg i sin tid havde brug for at gå til psykolog, fordi jeg var ved at blive nedbrudt af forholdet til min P, da sagde hun: (Citat fra et kinesisk ordsprog som lyder nogenlunde sådan) Du skal luge ukrudt i din have og sætte et hegn omkring.
I et forhold til en P, skal man have fat i grovhakkeren!!!
Anonym21: “Det er ikke let, det er uforståeligt, meget sorgfuldt og benhårdt med NK. Men der kan man ikke nåes, lokkes, komme i tvivl, for der er sat et bombastisk hegn op, som beskytter en selv. Og man må bare indføre det. Det er absolut ikke lyst baseret, men nogen gange i det her liv skal man gøre noget der er NØDVENDIGT, for at komme videre.”
Du har jo helt rett i det du skriver. Det er viktig å forberede seg på at NK blir tøft.
Men vi fokuserer kanskje for lite på det positive ved NK, for enderesultatet av NK er meget positivt. Det er derfor det er så viktig å innføre det,
I mange tilfeller så forsvinner analyseringsangsten. Det er den angsten vi har mens vi fortsatt har kontakt med psykopaten. “Skrev jeg noe feil nå?”, “hvorfor svarer han/hun ikke med en gang?”, “hvorfor svarer han/hun ikke på det jeg spør om?”, “hvorfor kan han/hun ikke treffe meg fordi han/hun påstår han/hun er syk, når jeg ser de legger ut bilder fra en fest på FB?”, “nå har jeg takket nei til å gå ut med vennen min for å være tilgjengelig for NN, men hvorfor kontakter han/hun meg ikke?”.
Dette som så ofte nærmest drev oss til vanvidd, det slipper vi med NK. Vi behøver ikke lenger spekulere i hva han/hun gjør uten oss, eller tenker om oss, for kontakten er brutt.
Samhandling med psykopaten kostet enormt med energi, og denne energien blir nå frigjort til andre viktige ting. Først og fremst til heling. Men også ting og mennesker vi har forsømt. Det er utrolig hvor produktive og effektive vi kan bli, hvis vi klarer å kanalisere energien vi brukte på psykopaten over til noe kreativt og selvoppbyggende.
Vi må ikke glemme dette 🙂
Takk for din kommentar 🙂
Anonym21: hehe, det er veldig sant 🙂
Hei! Du som skriver denne bloggen virker som en veldig opplyst og smart person på dette området, jeg selv har hatt en eks som stemmer masse med det du har beskrevet. Det har nylig skjedd noe Ang. Han og jeg har et valg å ta. Kunne jeg ha fått snakket med deg om deg på et eller annet vis, som Mail eller telefon? Jeg trenger råd fra noen som har peiling på dette området, for er utrolig usikker selv.
Anonym31: du kan sende en melding på bloggens facebookside. Jeg gjør oppmerksom på at hvis du velger den løsningen, så vil du ikke lenger være anonym for meg. Men bloggen har foreløpig ingen mailadresse, så det er den eneste muligheten du har for en privat samtale. Jeg forsikrer deg om at jeg overholder streng taushetsplikt om bloggens brukere. Husk å inkludere alle opplysninger jeg trenger for å foreta en vurdering. Jeg gjør også oppmerksom på at jeg ikke har autoritet til å stille noen diagnose.
Takk for et fantastisk innlegg – det går rett i hjertet mitt og dette er for mitt vedkommende egentlig den viktigste lærdommen som er kommet ut av den relasjonen som nå er avsluttet. Det må jobbes videre med inn i fremtiden men jeg merker at “grunnholdningen” min er endret. For en gave vi har vært for psykopater.
Jeg oppdaget tidlig at min psykopat var omgitt av mange vanskeligheter men det rare var jo at etter en stund var jeg så inne i det at det lå på mine skuldre å hjelpe. Langt forbi det som kan forventes av et annet menneske. Jeg har lest gjennom en del mail som har gått mellom oss – nå i etterkant ser jeg så klart den vanvitte bearbeidingen og manipuleringen som skjedde. Hvordan grensene mine forskjøv seg litt etter hvert. Det var ganske tøft å lese men samtidig nesten litt godt å lese med nye øyne nå i etterkant.Det var så egoistisk, så stygt og så umenneskelig faktisk.
Mia11: “Det var ganske tøft å lese men samtidig nesten litt godt å lese med nye øyne nå i etterkant.Det var så egoistisk, så stygt og så umenneskelig faktisk.”
Uten å ha lest dine personlige mails så kan jeg samtykke på generelt grunnlag – ja, det er egoistisk, stygt og umenneskelig.
Jeg slettet all skriftlig utveksling som et ledd i NK, men jeg kan også se hensikten ved å beholde tekster og mails slik du har gjort. Man leser dem med nye øyne i kjølvannet av NK og ny kunnskap. Jeg er glad for at du har kommet dit i dag.
Jobben med grensesetting er en livslang prosess. Det er dessverre ikke slik at vi plutselig får klare og tydelige grenser over natten. Spesielt oss som er godt voksne før vi innså at vi var grenseløse.
Og ofte kan jeg irritere meg, hvis jeg har vært i situasjoner hvor jeg ikke klarte å sette optimale grenser. Jeg kan føle meg feig; “der burde jeg ha sagt ifra/gått/lekset opp for vedkommende”.
Men slik irritasjon er nytteløs. Istedet skal man glede seg over at man er blitt mer bevisst, og over de gangene vi faktisk klarer å sette tydelige grenser. Dette er jo nytt for oss. Derfor kommer vi aldri til å bli “Mr/Mrs Integrity of the year”. Dessverre. Men vi kommer til å bli mye bedre enn før.
Et råd er å begynne i det små.
Noe jeg har gjort er å ikke akseptere hvem som helst som legger inn en venneforespørsel på Facebook. Tidligere gjorde jeg det, men det viste seg at da jeg ble kjent med vedkommende, så var det ofte en person jeg egentlig ikke vil ha kontakt med. Og det er mye vanskeligere å bli kvitt noen, enn det er å vente med å akseptere venneforespørsler. Nå lar jeg det derfor gå litt tid innen jeg blir venn med noen på FB.
Og behandler noen meg dårlig to ganger på rad, så sletter jeg dem. Også selv om jeg har kjent dem en stund. Nå lyder det kanskje som om hele det sosiale livet utspiller seg på sosiale medier. Slik er det jo ikke for de aller fleste av oss. Men å fjerne noen som venn på FB gir et klart signal om at de ikke har respektert deg.
En annen – kanskje litt mildere form for grensesetting – opplevde jeg for et par uker siden da en bekjent ville ringe meg for støtte og hjelp. Selv om ikke det passet, så ga vedkommende uttrykk for å være akutt hjelpetrengende. Jeg tok meg derfor tid til å ta den telefonen.
Da denne personen så ringte så var vedkommende hørbart beruset, i tillegg til at samtalen startet med et angrep på meg. Da sa jeg til vedkommende “nå legger jeg på, også kan du ringe igjen når du er edru”.
Deretter la jeg på.
Grensesetting handler nemlig også om at man gjør det man sier man skal gjøre. Hadde jeg sagt jeg ville avslutte samtalen, uten å gjøre det, så hadde mottakeren tolket det som at strikken kan strekkes enda lenger. Det inviterer ikke akkurat til respekt.
Tidligere hadde jeg antakelig forsøkt å hjelpe personen til tross for beruselse og personlige angrep. Det gjør jeg ikke lenger.
Grensesetting handler ikke bare om å kutte personer ut av livet. Det handler også om å få respekt av de man ønsker å beholde.
Dette ble litt langt, men jeg synes det er et viktig tema og din kommentar fikk meg til å tenke på dette 🙂
“Hva vi derimot er, er blinde overfor egen verdi. Mange av oss er oppegående, snille og karrieremessig suksessfulle mennesker. Ofte er også selvtilliten vår på topp. Men selvBILDET er det ikke. Vi har hele livet ansett oss som mindre verdt enn andre. Derfor har vi veket, slippet andre forbi, senket vår stemme, trodd at vår mening ikke har betydning og at ingen bryr seg”
Ja, dette stemmer vel ganske godt. Man gjør så godt man kan for at andre skal ha det bra, og oppdager ikke at man har glemt seg selv før man sitter i “baret”, hvertfall i forhold til en P.
“Det er ikke let, det er uforståeligt, meget sorgfuldt og benhårdt med NK. Men der kan man ikke nåes, lokkes, komme i tvivl, for der er sat et bombastisk hegn op, som beskytter en selv. Og man må bare indføre det. Det er absolut ikke lyst baseret, men nogen gange i det her liv skal man gøre noget der er NØDVENDIGT, for at komme videre.”
Tusen takk, skal ta disse ordene med meg på min ferd!
Føles ut som man kjemper en kamp om å beholde forstanden før det er for sent. Man vet hva man må gjøre, det er bare å finne styrken til det.
Takk for kommentarer:)
Hei,
Hva er lenke til facebook side? Når jeg søker kommer bare et søk . “om psykopati” Er det riktig side?
kia: jeg tror lenken skal virke, men du kan også bare søke “Psykopati og kjærlighet” på facebook så er siden der 🙂
Jeg har lest dette innlegget på nytt fordi det kom en ny kommentar på det. Nei, vi får aldri en psykopat til å ta ansvar for egen oppførsel.Jeg har aldri kommet til bunns i hva de innerst inne forstår av egne feil, men projiserer over på andre, og hva de rett og slett ikke innser ved seg selv. Siden de bruker mye energi på å unnskylde seg og sverte andre må de jo se at det er noe galt noe sted. Har opplevd at de bedriver sverte kampanjer i stor stil og kommer med de mest vanvittige historier som stiller alt på hodet. Det kan være rimelig smertefullt å bli svertet av folk som bare har vært egosentriske og grusomme, for så å oppleve at folk tror på disse bakvendt historiene deres. Heldigvis har mange gangsyn og litt kritisk sans, men det er likevel noe som skal klebe ved oss. Kanskje det er noe i det? Dette som P/N så gjerne skal ha trykket på deg. Jeg har kommet ganske langt og sier til meg selv at så lenge jeg kan se meg selv i speilet og stå for den jeg er, så får i grunnen folk tro hva de vil. Men det hender at det oppstår situasjoner og kommentarer som svir. Da velter liksom urettferdigheten over meg, og et stikk av hat mot disse opportunistene som jeg mener egentlig burde ha visst bedre.Sannheten betyr ikke så mye, bare de kan holde seg inne med de rette folkene.
Anonym: “Siden de bruker mye energi på å unnskylde seg og sverte andre må de jo se at det er noe galt noe sted.”
Ja, dette er et veldig viktig poeng. De vet forskjellen på rett og galt. Det vet også at de er drittsekker, det er derfor de sverter – for å komme sannheten i forkjøpet.
Bloggforfatter: Takk for svar! Det hender bare at jeg blir så matt av alle greiene. Godt at du er så klar (på det jeg også egentlig mener) – de vet det. De vet at de er jævelige og alt de setter i scene er dritt og atter dritt for å tåkelegge hvor ynkelige de egentlig er.