“A predator, no matter the shade, will keep an eye on their prey (even previously eaten prey), whenever they can”.
Sitatet over er hentet fra det amerikanske nettforumet www.psychopathfree.com og uttalt av Workinonit – et alias. Uttalelsen handler ikke om en løve eller tiger i den afrikanske jungelen. Den sikter derimot til psykopaten og forklarer i en eneste setning hvordan han/hun forholder seg til tidligere primærofre – han/hun slipper dem aldri helt ut av syne. Jegeren holder øye med byttedyret, også etter at det er nedlagt – når jegeren ikke ser noen hensikt i å jakte lenger og har forlatt åstedet til fordel for nye jaktmarker. Og akkurat som for jegeren, så er det kun jakten som er spennende for psykopaten. Offeret er ikke spennende etter at jakten er fullført. Jegeren ønsker ikke å stifte bo med byttedyret, og elske det resten av livet. Derimot er det fristende å beholde deler av byttedyret som et trofè til å henge på veggen. Psykopaten vil ikke kunne beholde deler av offeret, han/hun må derfor minne seg selv på sin triumf på annet vis – for eksempel ved å innhente informasjon om tidligere ofre på sosiale medier, eller sende en sms en gang i året for å sjekke at offeret fortsatt “er der” og responderer på psykopatens henvendelser. Det handler altså ikke om savn eller nostalgi. Hva psykopaten egentlig leter etter når han/hun oversvever deg slik, er tegn på at du faktisk er “drept” i spirituell forstand. At din livsglede er borte, og at du sitter fast i sorgen etter psykopaten. At jegeren (psykopaten) forhåpentligvis klarte å nedlegge – og ihvertfall skadeskyte – byttedyret (deg). Å se deg ligge nede for telling er den ultimate narsissistiske forsyning. Det er viktig at du plukker deg selv opp etter møtet med psykopaten, og skaper et mest mulig fantastisk liv for deg selv. I tillegg til gevinsten du selv får av det, så viser det psykopaten at han/hun ikke er så allmektig som han/hun tror.
Uansett, aliaset Workinonit har rett i sine observasjoner. En psykopat vil alltid søke å ha oversikt over tidligere primærofre. Dette har med opplevelsen av eierskap å gjøre. Jegeren har krav på sitt bytte, og vil nødig finne seg i å nedlegge noen bare for å sitte og se på at en annen jeger kommer og plukker opp kadaveret, eventuelt hjelper det skadeskutte byttet på beina og pleier det tilbake til livet. Derfor vil han/hun plutselig dukke opp når du har det bedre, eller når du har funnet en ny partner, for å fortelle deg hvem som egentlig eier deg. Du skal ikke glemme hvem din herre er. Men dette betyr ikke at psykopaten – fysisk og i egen person – vender tilbake til et tidligere offer.
I forrige tekst snakket vi om hvordan psykopaten kompartmentaliserer alle personer og hendelser i sitt liv, også tidligere ofre, og hvordan vedkommende har et forvrengt forhold til tid. Offeret forkastes egentlig aldri i ordets rette forstand, men lagres dypt inne i et mørkt rom – hvor de kan ligge i årevis. Plutselig dukker du opp når psykopaten foretar en mental vårrengjøring. Men i noen tilfeller er du stuet så langt bort fra psykopatens bevissthet at du aldri dukker opp. Dette har også med psykopatens forhold til tid å gjøre – psykopaten opplever femti år som ingenting og i enkelte tilfeller vil faktisk enten psykopaten eller offeret dø av alderdom innen psykopaten tar kontakt. I disse tilfellene hører du aldri fra psykopaten igjen. Men dette er sjeldent årsaken til at psykopaten aldri vender tilbake. Det finnes andre årsaker som er vanligere. De hyppigste tilfellene hvor offeret aldri hører fra psykopaten igjen, handler om hvorvidt psykopaten opplever at han/hun fortsatt har kontrollen.
Hvis du var den som forkastet psykopaten innen han/hun fikk muligheten til å forkaste deg, så fratok du ham/henne den viktigste bensinen i hele deres omgang med andre mennesker – kontroll. Dette liker psykopaten dårlig. Psykopaten vil i disse tilfellene reagere på en av to måter;
1) Forsøke å lokke deg tilbake inn i relasjonen, for å ha muligheten til å korrigere avslutningen. Psykopaten vil da være meget opptatt, nærmest besatt, av at “manuskriptet” skal ende på riktig måte – og det vil si at han/hun skal ha muligheten til å forkaste deg. For å lokke deg tilbake og gjenvinne din tillit, så vil psykopaten spille en oscarvinnende rolle, hvor re-idealisering, anger og store ord står i manuskriptet. Han/hun vil om nødvendig holde på helt til du gir etter. Den etterfølgende forkastingen av deg vil være mer brutal enn hva psykopaten opprinnelig hadde i tankene, som straff for at du våget å bryte ut av relasjonen selv – uten psykopatens samtykke.
2) Psykopaten ble overrasket av at du tok kontrollen. Psykopaten er irritert over at du gjorde dette – mest sannsynlig forakter han/hun deg for at du opponerte, men han/hun ser ingen vits i å bruke mer energi på deg når du er så viljesterk. Han/hun har mest sannsynlig fått ny narsissistisk forsyning i form av en ny partner. Når psykopaten har dette tankesettet, så hører du antakelig aldri fra ham/henne igjen. Den påfølgende og evigvarende taushetskuren du blir utsatt for, er dog like mye ment som straff for ditt utilgivelige avvik, som punkt nummer 1.
Et annet tilfelle hvor du trolig aldri hører fra psykopaten igjen, er når du sitter fast i sorgen. Psykopaten vil – etter idealiseringsfasen – alltid gjøre det motsatte av hva du trenger og ønsker. Hvis du sliter med sorg og lengter etter psykopaten, så vil han/hun forsøke å holde deg der. Du vil ikke få avklaring eller trøst når du trenger det mest. Psykopaten vil aldri rekke deg en hjelpende hånd. Når du endelig kommer deg ut av mørket så skal du imidlertid være forberedt på å bli oppsøkt. Mange ofre opplever at psykopaten plutselig står der når de begynner å få det bedre, klar til å åpne gamle traumer.
Atter en annen situasjon som gjør at psykopaten holder seg unna, er når han/hun mistenker at du har avslørt vedkommende. Du har avslørt psykopatens manipulasjon, teknikker og framgangsmåte, og ødelagt hans/hennes mulighet til å benytte dem på deg i fortsettelsen. Du er da en “ødelagt leke” og det vil ikke være morsomt å mishandle deg lenger. Det er imidlertid en myte at psykopaten frykter å bli avslørt. En psykopat frykter egentlig ingenting, og en fullblods psykopat er stolt av hva han/hun er. Å tro at man kan “skremme” en psykopat ved å fortelle ham/henne hva man har funnet ut, er altså en feiltolkning og vil bare vise psykopaten at han/hun fortsatt har betydning for deg. Hold din viten for deg selv, og list deg ut av relasjonen.
Men for å svare på spørsmålet om psykopaten alltid vender tilbake? Svaret er nei.
Det betyr dog ikke at du ikke blir overvåket. Derfor, kutt alle informasjonskanaler. Blokker på sosiale medier og ikke gi opplysninger om deg selv til felles bekjente og venner. I de tilfeller hvor felles venner opptrer som “flygende aper”, så må du blokkere også dem. Trekk deg ut av spillet! Du ønsker ikke å vinne noe, du ønsker sinnsro.
De ovenstående eksemplene forklarer i hvilke tilfeller psykopaten velger å holde seg unna deg. Men et viktigere spørsmål slik jeg ser det, er ikke hvorfor psykopaten vender tilbake eller ei. Et viktigere spørsmål er hvorfor det er så viktig for deg å vinne psykopaten tilbake?
Mange ofre sliter lenge med dette spørsmålet. Selv om de vet at psykopaten er skadelig, så ønsker de intenst hans/hennes retur.
De tror at fordi psykopaten aldri kontakter dem igjen, så er det noe alvorlig galt med ofrene selv. De tror at psykopatens oversveving er en bekreftelse på at de betød noe for ham/henne.
Dette skjer primært med overgangsobjekter, det vil si ofre som hadde kortvarige relasjoner med psykopaten, hvor mishandlingen ikke utartet innen offeret ble forkastet. Disse ofrene føler ikke tilstrekkelig avsky for psykopaten til å ønske å distansere seg. De vet at mye i relasjonen skurret, men de ble forkastet og forlatt midt i hva de opplevde som en gryende relasjon med deres “tvillingsjel”. Overgangsobjekter har korte relasjoner men ofte lange og tunge ettervirkninger. Men også langtidsobjekter som opplevde utstrakt vold, kan oppleve et intenst og uforklarlig ønske om å få psykopaten tilbake.
Det som er viktig å huske er at hvis psykopaten holder seg unna, så ligger det i dette et skjult kompliment til deg. Det er hans/hennes måte å fortelle deg at du er for sterk, for lite manipulerbar og ikke lenger brukbar som psykopatens marionett.
Det er også viktig å huske at i de tilfellene hvor psykopaten oversvever deg, enten direkte eller indirekte, så er det ikke som følge av anger, savn eller kjærlighet. Det er for å holde et øye med sitt tidligere byttedyr (deg), for å se om du overlevde angrepet og halter bort i skam, eller om du ligger nede og jegeren (psykopaten) kan returnere for å hente kadaveret (eventuelt bare la det ligge og råtne). I alle tilfeller hvor psykopaten returnerer så handler det om manglende respekt for deg.
Ofre som blir omfattende forfulgt av sine psykopatiske eksvenner eller -kjærester, kan fortelle deg at du som ikke blir oversvevet bør sette pris på stillheten. Å bli oppsøkt av en psykopat som nekter å gi slipp, oppleves av mange som et årelangt helvete på jord.
Psykopatens fravær gir deg en sårt tiltrengt mulighet til å se alt klarere og få visshet om deres relasjons sanne natur, som ikke dreide seg om magisk lojalitet og kjærlighet. Derimot en forstyrret persons forsøk på å utarme deg for dine dyrebare ressurser.
Målet for deg som offer må være likegyldighet, enten det tar ett år, tre år eller ti år. En dag vil du komme dit hvor du ikke lenger ønsker psykopatens retur, du bryr deg ikke om hva han/hun foretar seg eller tenker om deg, eller hans/hennes nye partner. Fokuset har helt og fullt returnert til deg selv, hvor det hører hjemme.
Din viktige jobb må bli å nå dette punktet. Veien er lang og du kommer til å vingle. Det viktige er at du ikke henvender deg til psykopaten for å få svar, du vil fra psykopaten neppe få det svaret du trenger og ofte intet svar overhodet. Oppsøk heller bloggen her, andre nettsteder om psykopati, kommenter og still spørsmål, og ikke minst – vær forberedt på at det vil ta lang tid. Sett deg godt til rette i rehabiliteringsstolen, du kommer nemlig til å bli der en stund. Trøst deg med at du er i godt selskap, og du vil komme ut i andre enden som et større menneske.
I neste innlegg skal vi dykke dypere ned i Robert Hares kriterier for å stille diagnosen psykopati. Vi skal ikke glemme at denne bloggen handler om en personlighetsforstyrrelse og menneskene som utsettes for de som er rammet, enten det er kjærester, venner eller familiemedlemmer. Denne bloggen er ikke en hatblogg mot drittsekker eller “mennesker vi ikke liker”. De som kommer hit for å få utløp for å sverte uskyldige, har kommet feil. Å bli kjent med en antisosial forstyrret person i en intim relasjon er en opplevelse ulik noe annet av mellommenneskelig art. Å stille formell diagnose er hverken mulig eller nødvendig, for de som har blitt berørt vet at dette dreier seg om noe helt spesielt.
Det er likevel viktig å minne oss på hva som kjennetegner den antisosiale personlighetsforstyrrelsen – eller psykopaten som jeg velger å benevne dem her. Det kan imidlertid likegodt dreie seg om en sosiopat eller en narsissist. Det kan også dreie seg om en moderat psykopat – en som befinner seg lenger ned på det psykopatiske spekteret, men som har mange av trekkene.
Robert Hare lister opp 20 kriterier som alle må vurderes for å stille en antisosial diagnose. Her på bloggen skal vi ta dem i rekkefølge, og vie et eget innlegg med varierende lengde til hvert enkelt kriterie. Vi skal dog ikke ta alle fortløpende, men mikse dem med andre tekster. Vi starter i neste innlegg med kriterie nummer ett, som er glatthet og overflatisk sjarm.
Det er håp! 😀 I mitt tilfelle, har min eks reagert som i eksempel 1. Han har gjentatte ganger over flere år forsøkt lokke meg tilbake inn i relasjonen, for å kunne korrigere en avslutning etter hans giftige manuskript. Jeg skjønte ikke at det var dette han holdt på med. Heldigvis har han kun oppnådd en ubehagelig følelse hos meg, og jeg har uttrykt akkurat det. Jeg mente selv at jeg hadde innført en solid NK, men han nådde meg med de mest intrikate metodene. Hvordan i all verden visste han hvor jeg var til enhver tid? Jeg har ikke tall på hvor mange “tilfeldige” møter han har regissert, men felles for alle er at de ikke er tilfeldige. I følge han er ALDRI møter med meg en tilfeldighet, men snarere et tegn på hvor likt vi tenker, hvilken sterk dragning vi har mot hverandre og at skjebnen VIL at vi skal treffes. I følge realitetene oversvever han meg, men jeg vet bare ikke hvordan. Jeg har i en lang periode fjernet mer absurde muligheter for han til å følge med på meg. Han finner ikke lenger kjøretøyet mitt på parkeringsplasser jeg vanligvis disponerer, jeg har byttet telefon, jeg forteller kun sikre kilder om planer og jeg er knapt på sosiale medier. Dette har tydeligvis virket, for hans siste forsøk var såpass utspekulert, at jeg holdt nesten på å gå i baret. Men bare nesten! En av hans forsyningskilder kontaktet meg. Hun fortalte at han over tid har snakket varmt om meg, at jeg var hans livs store kjærlighet. I det siste hadde han blitt så avvisende mot henne og hun var redd det betydde at han hadde kontaktet meg. Hun var fortvilt. Ved normale omstendigheter ville jeg svart “JA, han har forsøkt ta kontakt! Han gir seg visst aldri!” Og så ville jeg rådet henne med all min erfaring til å komme seg ut av forholdet. Sannheten er jo at han har forsøkt, mange ganger, men jeg har ikke tillatt det. Han har ikke oppnådd noe. “Han dukker nok opp igjen” sa jeg, og henviste henne til bloggen her, om hun følte seg veldig maktesløs. Hadde jeg sagt sannheten om ubehaget han skaper, ville hun brukt det mot han i all sin fortvilelse og sjalusi – for det er sjalusifabrikkering han bedriver, og han ville fått akkurat den næringen han trengte for å opprettholde sin syke ide om at jeg fortsatt føler noe. Han ville jublet over at muligheten til fortsatt å kunne bruke meg til å skape sjalusi og kaos KUN til ære for han. Vel, etter dette har det vært stille fra alle hold. Å komme seg unna en psykopat kan være vanskelig, men det hjelper å bli LITT smartere enn psykopaten. Akkurat nå føler jeg for første gang på mange år en gryende seiersrus.
Takk for oppdatering!
Hva når de ser på deg som en trussel? hvilke teknikker bruker de for å knekker deg?
Heia Mia! Mitt svar til deg er at psykopaten da, i siste instans, bruker sine flygende aper, de som burde støttet deg om de hadde brukt sine sanser til det de er ment for, til å gå ærend for seg. Mange feige DÅRER, slik jeg velger kalle disse personene, ute og går. Er psykopaten i tillegg en vel ansett person, med penger og status i form av samfunnsrolle, er fordelene gjerne nok til å være sviker selv om den utsatte og kanskje nær slekt og “venn” går til grunne foran øynene deres, de blinde øynene som ser men overser… Ønsker deg alt godt! Vennlig hilsen Lillian Hansen.
KARI: han visste hvor du var til enhver tid fordi mange psykopater vil drive omfattende overvåking av tidligere ofre. Noen psykopater nøyer seg med å titte på offerets facebook innimellom, andre forfølger og spionerer på høyt nivå. Poenget her er at offeret ofte ikke legger merke til dette, og i mange tilfeller tror offeret at det er fullstendig glemt.
Oversvevingen skjer dessverre ikke fordi psykopaten er “klossete” og ikke vet hvordan han/hun skal få fortalt deg at de angrer på bruddet. Det finnes ingen romantisk agenda overhodet bak slik oppførsel. Det er derimot snakk om forstyrrede sinn som har deg under lupen, og der ønsker ingen å være – ikke engang om man har elsket eller fortsatt elsker psykopaten.
Man må – som du har forstått – fjerne seg fra deres oppmerksomhet. Blokker på telefon og sosiale medier, gjør deg kjedelig og uinteressant, og unngå kontakt med felles kjente.
I enkelte tilfeller kan det bli nødvendig å flytte.
Jeg ønsker deg lykke til 🙂
Hei igjen.
Et annet utsagn jeg stusser på, sagt av vedkommende med en pussig adferd, snakket til meg, men over hodet på meg:
” Hun hadde ett så perfekt liv, og i det perfekte livet sitt tålte hun ikke .. og så kommer det jeg ikke tålte”
sagt med sinte stygge øyne, ingen forvarsel før jeg mottok dette verbale angrepet
( skjønner ikke hvor mitt perfekte liv kommer fra heller, da jeg aldri har gitt utrykk for det )
Mina: dette er ikke noe jeg opplevde med min psykopat, kanskje andre lesere har lignende opplevelser og kan bekrefte dette?
Talemåten til side, så skinner forakten og misunnelsen gjennom, og dette er jo typisk psykopaten og kanskje især narsissisten, som ofte er misunnelig på andre men ironisk nok tror andre også er misunnelige på ham/henne.
Mina, du har skrevet en annen lang kommentar, men fordi den inneholder et navn så kan jeg dessverre ikke publisere dem. Den inneholder detaljer som kan identifisere personer og da spesielt når det er spesifisert et navn i den, selv om det bare er et fornavn.
Et tips til alle dere som kommenterer, når dere skriver om hendelser og interaksjoner med andre, så omtal den andre som “NN” eller presiser at navnet dere oppgir er et pseudonym eller alias. Denne bloggen skal være et trygt sted både for forfatter og dere som kommer for å dele, kommentere og heles. Håper alle har forståelse for at dette må håndheves strengt 🙂
Takk for svar.
Var ikke klar over at det stod et navn der (?) ikke meningen og identifisere noen, men jeg er blitt så sint, leter vel bare etter svar. Har full forståelse for at ingen skal kunne spores.
Mina: jeg forstår virkelig dette med sinne, det er en av de viktigste følelsene vi opplever i rehabiliteringen.
Hvorfor? Fordi da begynner bedraget å gå opp for oss. Da begynner vi endelig å se psykopatens virkelige farger. Inntil da har vi levd i tåke.
Sinnet er eksplosivt og vi opplever det ofte som meget ubehagelig, for vi er ikke sinte personer og mange av oss har hatt problemer med å forholde oss til sinne hele livet. At vi kan oppleve så mye hat mot noen er derfor skremmende. Noen tror da at det er VI som er psykopaten, og ikke omvendt.
Den gode nyhetene er at sinnet bare er en nødvendig men kortvarig stasjon på veien til rehabilitering. Sinnet kan komme i bølger og ofte over en lang periode, men følges av aksept og likegyldighet.
Det er forferdelig at noen har forårsaket dette i oss, med viten og vilje. Hvem skulle tro at slike mennesker finnes? Disse menneskene er samvittighetsløse og vi ønsker ikke å øse så mye som et sekunds omsorg eller oppmerksomhet over dem. At vi har gitt dem så mye allerede kan få oss til å føle skam. Tid, omsorg, og noen av oss har også gitt psykopaten mye penger. Men jeg tenker slik, den gang visste vi ikke, NÅ VET VI – og har derfor ingen unnskyldning til å fortsette. Bedre sent enn aldri. Det er ikke for sent å få resten av våre liv tilbake. Vi skal ikke la psykopaten få ødelegge mer enn de har gjort. Hit, men ikke lenger.
Når du er sint, så tenk dette: du ga dem alt et annet menneske kan ønske seg av omsorg, omtanke og vennskap. Psykopaten vil aldri få dette igjen, ihvertfall ikke av deg. Dette er et tap for psykopaten, selv om vedkommende ikke klarer å se det. Det er ikke du som har tapt en dyrebar venn, det er psykopaten. Han/hun må nå bruke tid og energi på å lure et nytt offer, men deg skal han/hun ihvertfall aldri lokke tilbake igjen.
Bruk sinnet på å være bestemt i din beslutning om NK. Bruk det IKKE på å ta kontakt og lekse opp for psykopaten.
Lykke til 🙂
Takk 🙂
Mina: her er det pussige. Psykopaten ønsker ikke å knekke deg som følge av bruddet. Psykopaten har ønsket å knekke deg fra første dag han/hun smilende tok kontakt.
Gjennom idealisering, ekteskap, årelange vennskap… psykopaten har hatt det mål for øye fra første dag å knekke deg. Her avgrener den psykopatiske opplevelsen fullstendig fra to normale mennesker som møtes, får en relasjon men lenger ned i forløpet blir uvenner. Med psykopaten har du “gått til sengs med fienden” uten å vite det.
Fordi psykopaten er skamløs, så kan alle teknikker tas i bruk, avhengig av hvor opptatt han/hun er av deg. Det vanligste er en svertekampanje blant felles venner, hvor psykopaten snakker ufordelaktig om deg til alle som vil høre på. Fordi psykopaten er så overbevisende så opplever mange ofre at felles venner snur dem ryggen.
Psykopaten kan også finne på å vandalisere dine eiendeler, din bil på gaten, din husvegg etc. Han/hun kan ringe din arbeidsgiver og forsøke å få deg sparket. Han/hun kan politianmelde deg for forfølging, trakassering og trusler – selv om sannheten er at det er psykopaten som gjør dette mot deg. Det viktige her er å stoppe all informasjonsflyt til psykopaten – du ønsker ikke at vedkommende skal vite om dine nye venner eller din nye jobb. Alt psykopaten vet om deg, kan han/hun benytte til å ødelegge.
Normale mennesker vil være forbauset over hvor langt psykopaten er villig til å gå.
I de mest ekstreme tilfellene så myrder psykopaten offeret. Dette er sjelden, men forekommer. Vi har mellom 50 og 100 mord årlig i Norge. Det er høyt sannsynlig at en stor andel av disse utføres av psykopater, selv om det ikke kommer fram i mediene.
Du spør “hva når de ser deg som en trussel”. En psykopat vil aldri se deg som en trussel. Forsøk på å knekke deg skjer fordi du våget å ha personlige grenser, og for underholdningens skyld.
Hei og takk for nok et knallgodt innlegg 🙂 Så plutselig at det var en ny Mina her – bloggen er jo helt anonym og en stund siden jeg har skrevet under kallenavn men kaller meg for ordens skyld Mia1 når jeg kommenterer under nick heretter – blir jo nesten litt anonymt kjent med faste kommentatorer her:)
Jeg kommenterte under ett annet innlegg at bruddet mitt var ganske nylig – føler det, men det er faktisk godt over ett år. Det føles ikke slik for selv om NK er innført så godt det lar seg gjøre så har det vært felles ting å ordne opp i som har krevd dialog. Veldig snart er alt i boks og kontakt kan brytes totalt. Den siste lille filletingen er drøyd ut i det uendelige men snart snart…. føler det som om det siste lille båndet holdes fast ved (?), gjøres for å strekke strikken (?), irritere (?)=håpe på følelsesutbrudd (det kommer ikke). Min P ble nok veldig overrasket over at jeg tok kontrollen- det hadde han aldri trodd. Det er tyst derfra nå unntatt når vi må ha kontakt – da er det superhøflig. Nesten komisk for jeg har side opp og side ned med grusomme uttalser både skriftlig og i minne – spesielt i minne. Nå er det bare et spill for omgivelsene – mr good. Jeg følger deg helt på at den ultimate lykke for P hadde vært om jeg ikke klarte å reise meg på beina igjen- for et brudd – for en ufattelig ondskap. Det har gitt meg mitt livs sjokk angående menneskeheten – og i tunge stunder har jeg måtte minne meg på hvem jeg var før P – likegyldigheten er begynt å inntre da tiden går og ting faller på plass, læring og forståelse men det er enda et godt stykke å gå. Som jeg gleder meg først og fremst til jeg er kommet styrket ut på andre siden og er klar til å gå videre! Et ufattelig viktig opplysningsarbeid du gjør her – i tillegg til psykopaten.info. Har vært til uvurderlig hjelp og det er “godt” å lese andres kommentarer – du tror det ikke før du ser det – de ordene har fått ny betydning:)
Jeg vet ikke, eller har ikke indikasjoner på at “min psykopat”/partner med personlighetsforstyrrelser som har “forstyrret” meg gjennom mange år/lang periode har igangsatt “svertekampanje”. Da jeg ikke har oppfattet at det skjer, velger jeg å tro han velger å ikke legge krefter i å gjøre det.
(Kanskje han er intelligent nok til å forstå at det vil slå tilbake på ham).
Det jeg vet, og som jeg nå i ettertid og med bredere kunnskap forholder meg til, er minnet om det “svarte blikket” jeg fikk da han forkastet meg og jeg trodde jeg “trøstet” ham ved å si at jeg ville klare meg.
– Hvis det hadde vært meg som valgte å ta steget å forlate en relasjon og et ekteskap med barn, ville jeg i tillegg til å føle skam og skyld ønske av hele mitt hjerte at min partner skulle få det godt videre i livet, uten meg.
Min “psykopat”/personlighetsforstyrret ektemann og partner “ga meg det sorte blikket” da jeg sa jeg “ville klare meg”.
Han hadde funnet en annen. Han hadde bedratt meg over lang tid. Han forklarte at følelser var borte. Allikevel klarte han ikke å unne meg et videre godt liv. Han ble “svart” ved tanken. Det er ikke friskt.
Dette minnet og flere hendelser er mer enn nok til å motivere meg for NK, og sette stor pris på å være fri i fra svært usund relasjon.
#harfåttlivettilbake
Mia11: takk for kommentar og komplimenter. Din historie er et positivt løft på en ellers tung blogg, det virker som du takler veien ut av relasjonen med glans og uten å plages nevneverdig av kognitiv dissonans, honnør til deg for det 🙂
Jeg kan bare bekrefte deg i dine egne observasjoner, psykopaten blir alltid overrasket når et “underdanig” og føyelig offer plutselig tar kontrollen. De blir forbløffet og liker det dårlig, hvilket innebærer at offeret må forberede seg på maksimal straff, som regel i form av taushetskur og sverting.
Også dette med at psykopaten kan opptre superhøflig etter å ha sagt og skrevet grusomme ting, en ny versjon av den kjente “abuse amnesia”. Psykopaten ser seg selv som så genuin at de tror de vil motta kjærlighet og beundring, uansett hvor dårlig de oppfører seg.
Gratulerer med dine framskritt 🙂
Live: takk for kommentar.
Det er godt mulig at din partner/eks ikke har satt igang en slik kampanje. Hvis han er en ekte psykopat så ville jeg være på vakt hvis jeg var deg, for det kan da være han brygger på noe enda værre.
Også har du de tilfellene hvor du ikke bare har brutt kontakten med psykopaten, men også alle deres felles venner. En svertekampanje vil da aldri komme deg for øre, slik at du kan ikke være sikker på om det skjer. Det vil isåfall gi psykopaten frustrasjoner når hans/hennes svartmaling ikke kan kanaliseres tilbake til deg.
Det narsissistiske blikk – eller hva du kaller “det svarte blikket” – er så karakteristisk og oppleves av så mange at det burde anerkjennes som et offisielt psykopatisk kriterie 🙂
Man glemmer det aldri. Du opplevde det under bruddet. Andre (meg inkludert) opplevde det jevnlig mens relasjonen pågikk. Uansett, man glemmer ikke det blikket,og det er kanskje en god ting, for i etterløpet kan det tjene oss som en viktig bekreftelse på hvem vi hadde med å gjøre.
Takk for at du deler et stykke av din historie 🙂
Jotakk – jeg fighter på 🙂 men har nok fortsatt mine øyeblikk. Savnet etter de gode stunder, fortsatte øyeblikk av sympati, tvil om min egen oppfattelse – men dessverre er det jeg har opplevd så fælt at dersom jeg skulle stole på disse øyeblikkene vet jeg at jeg ved å gå tilbake faktisk ville forgå. I slike stunder snur jeg tankene mine – til å huske grusomme episoder, til et vannvittigkjør og usannsynlige reaksjoner over til rasjonell tenking. Da kommer fornuften inn og det jeg nå har lært blir forklaring på min reaksjon. Ikke at vi er sjelevenner og hører sammen uansett hva. Jeg blir dårlig bare jeg tenker på det. Som alle andre trodde jeg det var oss to, alle røde flagg jeg hadde underveis ble skjøvet vekk. Med forklaringer, med sympati med hele registeret. Jeg vet med sikkerhet at dersom jeg hadde mistet alt -hadde det blitt møtt med et skuldertrekk. At jeg avogtil fortsatt får savn etter det gode er helt utrolig men som du og har skrevet – det var jo kjærlighet- fra min side ihvertfall. Ved å lære om alt dette så er det blitt min forklaring på hva jeg har opplevd – og det stemmer så godt. Jeg har heldigvis kommet meg så langt i prosessen at jeg ikke tror på noe av det min ex sier og å spille mr good er helt latterlig – jeg vet og har sett hva som skjuler seg bak masken. Uansett hva den fine siden kan være skjuler det seg en grusom, sadistisk, ansvarsløs, energispisende, egoistisk person på andre siden. Som har gitt ettervirkninger både psykisk og fysisk. Dessverre merker jeg at dette har satt spor – på å tolerere andre sider i livet. Ting som skjer som man taklet før men ikke nå – reagerer lynraskt og for mye? på andre som krysser min kanskje for private grense for tiden.. Men jeg er fortsatt på stadiet at jeg bare er glad jeg har kommet meg vekk. Jeg savner sinnet det snakkes om- kanskje det kommer? kanskje jeg hadde det da ting begynte å skurre og å bli nok før jeg endelig satt foten ned? håper det. Kunne ønske jeg kunne skru tiden litt frem – til dette var enda mer på avstand og jeg var sterkere. Men uansett hvordan prosessen blir videre er opplysningene og viten den beste medisin for å klare seg og skjønne det usannsynlige som har skjedd.
Hva gjør du om du trener på samme treningssenter som vedkommende? Burde jeg si hei og late som at jeg har det kjempe bra eller burde jeg forsette med nk? Har ikke opplevd noe form for trakassering fra han. Virker egentlig som at han gjør alt for at jeg skal nå ut til han. Er det normalt? At psykopaten gjør alt for at du ikke skal glemme han, men samtidig så tar han ikke kontakt selv? Den ene gangen stirra han inn i salen hvor jeg var på gruppetime. Jeg skjønner ingenting.. Hva er det han vil? Han pleide å ignorere mine mld og Tlf samtaler fordi jeg “forkastet” han før han fikk muligheten til å ødelegge meg. Jeg slettet han overalt. Slettet han egentlig ut av mitt liv, men jeg angret etter noen uker. Klarte ikke å glemme vedkommende, det var umulig å legge det bak seg. Så jeg prøvde dessverre å nå ut til han. Ringte han, ble ignorert. Sendte mld, ble ignorert. Ringte dagen etter igjen, og etter noen timer ringte han opp igjen. Jeg spurte om en ny sjanse, så begynte han med ting som “hva om vi prøver og det ikke funker? Skal du gjøre det samme igjen(altså slette han). Jeg prøvde å forklare greia, si at jeg gjorde det fordi jeg var redd for at han skulle såre meg. Deretter sa jeg “altså jeg vil bare vite om du vil ha noe med meg å gjøre eller ikke”. Det var da det klikket for han, han begynte å skrike i Tlf. Det gjorde han sur at jeg skulle ha alt svart eller hvitt(aner ikke hvorfor dette gjorde han sur). Han kom i hvertfall frem til at det vi ikke kom til å være “kule” NN og kule (mitt navn). Jeg respekterte dette og sa greit, vi snakkes, jeg skulle til å legge på. OGSÅ begynte det hele. Han bare “vent, jeg vil fortsatt snakke med deg. Du er jo morsom”. Han begynte å si så mye rart, som ikke gir mening i det hele tatt!! Etter å ha avvist meg, forteller han meg at han skulket forelesningen for å jobbe. Også spør han “er du skuffet over meg?”. Deretter sier han, men jeg skulket skolen idag for å lese hjemme. Er du stolt av meg”. Jeg skjønte ingenting. Først skriker han til meg. Kom med flere barnslige kommentarer. Også avviser han, deretter spør han om jeg er stolt og skuffet over han”. Jeg tolket jo dette som at han fortsatt var interessert, men for stolt til å si det rett ut. Jeg sendte mld noen dager etter, spurte hvordan dagen hans var, men ble ignorert. Det var egentlig da jeg hadde fått nok. Jeg bare jeg vil ha en avslutning på dette her. Jeg vil heller bli avvist og vite at du ikke vil ha noe med meg å gjøre, enn å måtte sitter her og vente på at du skal ringe engang. Men jeg ble ignorert igjen.. Jeg skjønner ikke hva han vil? Han avviser og ignorer meg, også spør om ting slik at det virker som at han bryr seg, også ignorerer han meg igjen. Også plutselig stirrer han inn i salen så åpenbart. Forventet han at jeg skulle løpe ut av timen og hoppe opp i armene hans? gå ned på mine knær, gråte og be om en ny sjanse? Forresten han har nevnt av jeg er veldig sta, noe som er problematisk ifølge han. Sier han dette fordi han vet at jeg er viljesterk og ikke gir etter? Forresten jeg har bare kjent han i 2 uker, og det tok meg 8 mnd å komme meg over han. Gråt ukontrollert de første mnd.. Det var helt forferdelig. Jeg har aldri vært slik før. Jeg skjønte ingenting. Han mindfucket meg så mye.. Var et vandrende vrak. Klandret neg selv for alt. Trodde at jeg hadde såret han kjempe mye osv. Helt til jeg kom over denne bloggen her.. Denne bloggen ga meg den avslutningen jeg alltid hadde lengtet etter. Svar på alle de uløste spørsmålene mine. Hvordan en person kan snakke med deg hverdag i nesten 4-5 timer også plutselig forsvinne helt. Late som at du ikke eksisterer. Hadde blokkert han på fb etter at han ignorerte meg. Plutselig fikk jeg faren hans opp på venneforslag på Facebook. Tenkte ikke noe særlig over dette, før jeg leste det du skrev.. At de overvåker deg fra andre profiler.. Faren dukket opp noen dager etter at jeg hadde blokkert psykopaten.
Mia11: her skriver du mange gode ting jeg gjerne vil fremheve så andre kan se dem tydeligere:
“Jeg vet med sikkerhet at om jeg hadde mistet alt – hadde det blitt møtt med et skuldertrekk”
Ja, eller med jubel. Dette er en fantastisk observasjon, og helt korrekt. Psykopaten eier ikke et gram medfølelse for hvilken forfatning han/hun forlater deg i. Det kan være på randen av suicid eller økonomisk ruin (begge deler forårsaket av psykopaten). Det spiller ingen rolle, han/hun bryr seg ikke.
“Å spille mr good er helt latterlig – jeg vet hva som skjuler seg bak masken”
Du skriver du har et stykke å gå fortsatt, men dette sitatet bør være målet for oss alle, når all kognitiv dissonans er over, og vi klarer å redusere psykopaten til en patetisk klovn for vårt indre øye. Da klarer vi å gi slipp. Da kan vi riste på hodet å gå videre. Det er nemlig dette psykopaten gjør – mishandler det ene øyeblikket, og kommer med sjarmerende komplimenter det neste. Problemet er at mens vi fortsatt var i relasjonen (og ofte lenge etter bruddet) så valgte vi å tro på det andre, og ikke det første. Det er skrekkelig i dag å tenke på hvor lenge vi ble holdt fast av pene men tomme ord og tomme løfter.
Men aldri mer 🙂
La det bli vårt motto 🙂
“Jeg savner sinnet det snakkes om – kanskje det kommer?”
Mange – inkludert meg – har snakket om sinne som en viktig del av rehabiliteringen. Mange av oss er aggresjonshemmet og klarer ikke å hente det frem i særlig grad. Det behøver ikke å bety at vi ikke kommer videre. Noen kan rehabiliteres helt fint uten å føle sinne. Poenget er mer at de som opplever utstrakt sinne, skal forstå at det er normalt.
Selv har jeg bare følt korte blaff med moderat sinne. Det hindrer ikke sannheten i å gå opp for meg. Du behøver heller ikke å følge en bestemt oppskrift for å heles, din unike psyke og kropp vet hva som er best for deg, og hvis sinne ikke er inkludert så kan du likevel slappe av.
Lykke til 🙂
Anonym: det er riktig at mange antisosiale mennesker vil sirkulere rundt deg, selv etter at de har forkastet deg. Dette er ikke fordi de angrer, men fordi du representerer verdifull narsissistisk forsyning og allermest fordi de ønsker å monitorere din sorg. Hvis du hangler etter bruddet med psykopaten så ønsker de å observere det med egne øyne – din lengsel etter dem er som ren livseliksir for dem, det øker deres verdi/ego noe enormt.
Telefonsamtalen du beskriver er noe som heter “psykopatisk ordsalat” og noe jeg ikke har skrevet om i bloggen ennå. Det er likevel et velkjent rødt flagg, og handler om at psykopaten avgir en taleflod uten mening og som bare skaper forvirring hos offeret, men gjør at du glemmer hva det var du egentlig ønsket at psykopaten skulle snakke om i utgangspunktet. Du kan lese mer om dette fenomenet på engelsk, ved å google “psychopathic word salad”.
Hva jeg derimot har skrevet om flere ganger, er psykopatens evne til “push & pull” – å holde deg igjen med den ene hånda samtidig som han/hun skyver deg vekk med den andre. Du føler deg avvist men at psykopaten likevel ikke vil slippe deg. De kan uttrykke ting som nærmest kan tolkes som et brudd og bokstavelig talt fem minutter senere spørre “hva skal vi finne på i kveld?”. Din eks avviste deg og spurte etterpå “er du stolt av meg?”, dette er samme sak. Ingen selvinnsikt, ingen impulskontroll. De er gode på å lese andre men har egentlig ingen reell evne til å forstå hvordan de oppfattes av andre. Det er et lite men viktig glimt av hvor alvorlig forstyrret de er, ett av mange tegn vi dessverre ignorerer i starten av relasjonen.
Du skriver at du bare kjente ham i 2 uker, men at det tok deg 8 måneder å komme over ham. Dette er jeg veldig glad for at du forteller oss. Det er nemlig mange som sliter med en slags “tilleggskam” ovenpå all den andre skammen, av at de hadde en så kort relasjon med psykopaten at det best kan beskrives som et blaff. Både offeret selv og venner/familie synes derfor at de ikke har “rett” til å sitte så lenge fast. Jeg vil ikke gå dypt inn i dette her, men jeg vil bare si at med en psykopat så spiller det ingen rolle hvor lenge relasjonen varte, det tar likevel cirka 12 til 24 måneder å heles (dette vil gjelde for mange men ikke alle). Dette er normalt.
Så har vi dette med hvorvidt man skal forandre sitt liv for å unngå psykopaten. Du forteller at du fortsatt bruker samme treningssenter som psykopaten.
Noen ofre tviholder på sine gamle liv, nærmest av prinsipp “psykopaten skal ikke ødelegge meg, jeg skal ikke forandre noe og vise ham/henne at de ikke kan påvirke meg!”. Dette er misforstått kampånd. Man er ikke svak fordi man velger å forandre sin hverdag for å unngå psykopaten, tvertimot – dette er ofte nødvendig, klokt og å vise omsorg for seg selv.
Hvis det er en psykopat du har hatt kontakt med (og det ser slik ut) så har du IKKE godt av å trene på samme senter som ham. Det psykopatiske bånd vil forsterkes hver gang dere trener samtidig. Ikke tro at dette kun gjelder hvis dere snakker sammen, alt som skal til er å få psykopaten innenfor ditt synsfelt.
Det er heller ikke NK å dele treningssenter. Du har ikke dedikert deg til NK når du velger å fortsette med dette.
Det er heller ikke å “trekke seg ut av spillet”. Jeg mistenker ikke at du faktisk ønsker å spille dette farlige spillet, men jeg vet også hvor vanskelig det er å løsrive seg. Å se psykopaten skue etter deg inn i treningsrommet er ikke en slags passiv “det er han som spiller, ikke jeg” rolle. Du deltar faktisk fortsatt i spillet. Håper du forstår meg riktig.
Mitt råd er å bytte treningssenter. Du må få vedkommende ut av syne. Dette er mitt råd i all velmenthet til deg, og det er opp til deg hvorvidt du vil følge det. Vet jeg lyder streng av og til, men det er fordi jeg vet nøyaktig hvordan du har det og jeg skulle ønske noen var streng med meg da jeg var i samme sted som du er nå.
Det er leit at du har havnet i denne suppen. Lykke til 🙂
Kari: Det du skriver her om at NN klarer å dukke opp og møte deg på de utroligste steder, kjenner jeg igjen. Selv om jeg nå ikke ser han lengre, måtte jeg vrenge hjernen i forsøk på å finne ut hvordan han klarte det. Noen steder var selvsagte, men å finne det eksakte tidspunktet… Andre steder var helt usannsynlige. Men det han gjorde, var å vise seg, aldri ta kontakt. Noen ganger, så nær som noen meter. Jeg tror han visste at han ikke hadde noe å vinne på å forsøke å få meg i tale, og håpte at jeg skulle stoppe og si hei. Det gjorde jeg ikke. Men det forstyrret hverdagen min og jeg utviklet “følere” for når og hvor han kunne komme til å dukke opp. Nå har dette opphørt og jeg tror han er opptatt med sin siste erobring og har glemt meg.
Til blogger og dere andre: Jeg går her og leter etter sinnet mitt. Den forakten og det sinnet tror jeg er kjempeviktig for å komme meg videre. På en måte, tror jeg at så lenge jeg ikke klarer å føle det mot NN, så blir det snudd innover, mot meg selv….
Hei!
Jeg er en dame på 43 år.
Jeg er den eldste og fikk diagnosen Epilepsi 23 år gammel. Min halvbror har nå fått diagnosen Bipolar etter 10 år. Han er 38 år.
Jeg ble operert I venstre Hippocampus. Toppen på Amygdala og dette ligger under Hyphotalamus I Frontallabbområdet I Tinninglappen. Bipolar ligger I Amygdala. I samme bås så har en Shizhofreni og Psykopati.
Jeg har vokst opp uten kontakt med biologisk far. Min brors far ble min stefar. Han har alltid Vært glad I alkohol. Min bror vokste opp hos han. Jeg flyttet også tilbake til han. Min mor skulle kun ha kontakt med min bror. Det var alltid viktig å demonstrere at han var favoritten. Jeg flyttet I ung alder bort for å studere. Fikk diagnosen Epilepsi. Min mor avviste meg totalt. Jeg mottok innkassoer hvor hun hadde misbrukt mitt navn. Nektet å Gjøre opp for seg. Hun stjele alltid mine penger. Tok opp studielån på mitt navn osv.
Jeg klarte meg selv. Men var hardt rammet. Måtte operere. Min mor meldte seg inn. Var rask igang med klassikerene f.eks; Hvor synd jeg syntes på meg selv. At jeg kun tenkte på meg selv. At andre hadde det langt verre. Jeg bare overdrev og lyvde osv. Jeg la nå merke til at det var seg selv hun beskrev. Hun skulle ha full oversikt, makt og kontroll.
Hun satt igang for fult allerede ved sykehussengen; Alle sier at det er helt normalt å reise seg opp å gå! Raste ut dørken. En sykepleier kom stormende inn og ropte at jeg kunne dø. Mobbet meg med hjernen I full narkose; Hehe, du har ikke lappen engang, du kan ikke kjøre engang, du har ikke barn engang osv. Skulle selvsagt snylte meg for penger. Her! Din bror har det langt verre enn deg. Sett disse pengene inn på hans konto. Jeg klarte selvsagt ikke dette. Viste min bror denne lappen senere. Det var ikke hans konto.
Min bror tok veldig hennes parti. Nærmest godtet seg over situasjonen. Gullungen.
Det var umulig å fortrenge mitt indre, Selve, noe mer. Jeg oppsøkte biologisk far. Kjente meg igjen.
Min mor var raskt på banen. Full oversikt og kontroll. Jeg har havnet i koma pga bivirkninger på medisin. Hun klarer ikke å holde seg lenge. Avvist.
Hennes bakgrunn. 8 søsken. Hun eldst. Hennes mor daffe rundt og stumpet sneipen I potteplantene. Møkkete. Satt på kjøkkenet og min mor stod klistret inntil henne med armene I kors konstant når vi var på besøk. Min mor har ett veldig sint og mors ansikt. Smiler en eller ler, så må en innlegges på psykeatrisk. Høflighet er smisking. Hun konkurrerer veldig med sin ene søster. Mer utadvendt. Min mor mer tilbaketrukket. De konkurrerte nok om å få oppmerksomhet. Mens deres mor likte å få deres oppmerksomhet på denne måten. Deres yngste søster krøp på der møkkete gulvet I bare bleier.
Det var bare deres far som for eksempel laget mat. Som tok seg av deres bror som fikk svulst på hjernen. Min mor hatet sin far. Han prøvde å snakke til henne. Samt skålte med svigersønnen når vi var på besøk. Min mors klassiske ordre når vi skulle treffe dem var; Du kan prøve deg å si noe!
Hennes ene søster er veldig opptatt av å Være en dronning, utad. Når jeg har havnet I koma har hun kjørt avgårde til sykehuset. Men ringt og mobbet meg og skjelt meg ut. Forsvarsløs. Klarer ikke å prate. Deres yngste søster lyver mye. Felles for dem alle er at de elsker å se andre Være langt nede. Hevde seg.
Brødrene melder seg mer ut eller springer rundt som roboter.
Deres far kuttet til slutt ut min mor etter at deres mor døde. Han sa høyt; At jeg klarte å se det og sa det jeg mente.
Nå har jeg fortalt litt om bakgrunnen. Men nå er jeg svært engstlig for min bror med bipolar. Jeg har prøvd å forklare han at hun egentlig ikke bryr seg om noen andre enn seg selv. At hun skal ha han som favoritt for å ødelegge våres forhold. Han er på samme måte som sin far. Veldig treg. Klarer ikke helt å innse ting. Ett lett bytte for en psykopat. Hva kan jeg Gjøre? ????????
Monica: du kan dessverre ikke tvinge din bror til å se sannheten slik du ser den. Det er noe som heter “taking the red pill” som er hentet fra filmen “the Matrix”, hvor helten (Keanu Reeves) får et tilbud om å ta en rød pille. Hvis han tar den, så vil han plutselig fatte den utilslørte sannheten om alt, uten propaganda, manipulasjon og skjulte agendaer.
Alle er ikke klare til å “ta den røde pillen”. Det er tryggere å forbli i det alternative universet, det man har kjent lenge – ofte helt fra barnsben av.
Din bror er nå voksen og manipulert av din mor hele livet. Han er i tillegg syk. Jeg har full forståelse for at du ønsker at han skal se hva du ser. Jeg synes det skinner gjennom at du tross alt er meget glad i din bror og at du ønsker ham det beste. Men du er begrenset hva du kan gjøre. Når du har formidlet ditt budskap, så er resten opp til ham. Vi kan ikke hamre noe inn i noen mot deres vilje. Og mens han tar standpunkt så må du stå på sidelinjen. Hvis han velger å fortsatt aktivt støtte deres mor, så må du dessverre trekke deg unna begge.
Det er mitt råd. Ønsker deg lykke til i din tunge situasjon 🙂
There comes times at night- when im alone, that I miss You.My thoughts are full of you, wanting you to want me, missing your presence- wanting to see your smile- beeing close to you- sitting in your sofa, just the two of us- laughing, having fun, talking about life, and in the end kissing you, making love all night. But I do remember the feeling… Never wanting it to stop.. Waking up beside you- feeling somethings wrong- feeling empty ….There was never love in your eyes.. But it felt like it.. But inside I knew something was wrong. I was just a thing for you. Something you wanted very bad. I could see the pleasure in your eyes. I was so happy to give you that.. But I misstook it for love… And now you want me back… You want again to posess me like before.. And I know its wrong.. But a part of me want to feel that strong connection again.. Because I have never felt so strong about anyone in my whole life.. Its so unfair that you are not capable of loving- its just very sad. Because If you could, I know you would have loved me. I know that we would have been happy for the rest of our lives. But thats just a dream .My dream – and far away from reality. So I need to let you go.. It was just a dream..or was it a nightmare? One thing is sure.. I will remember it for the rest of my life..