Vel, nesten på direkten.

Narsissistisk raseri kommer som følge av en narsissistisk krenkelse (også kalt narsissistisk skade eller sår). Det som skiller en narsissistisk krenkelse fra en ikke-narsissistisk krenkelse er at psykopatens eller narsissistens grandiositet blir rammet. Psykopaten opplever krenkelsen som enormt nedlatende og at deres viktige status ikke blir respektert. Krenkelsen kan være av malign art, med andre ord noe enhver ville blitt krenket over. Men den kan også være så benign som et blikk eller en avvisning, som aldri var ment som en krenkelse, kanskje bare et “nei”.

Især narsissisten er spesielt sårbar for slike ikke-krenkelser, det vil si krenkelser som ikke ville krenket sunne mennesker. Derfor kalles det også “narsissistisk krenkelse” og ikke en psykopatisk krenkelse. Likevel kan det være svært vanskelig å vurdere om noen er psykopat eller narsissist basert på reaksjonen alene. Der hvor narsissisten blir krenket fordi deres ego er truet, så krenkes psykopaten fordi deres overordnete posisjon er truet. For eksempel “backtalk” fra en person som psykopaten anser å være underordnet. En p/n vil alltid være fullstendig blind for sin egen rolle i konflikten.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Den narsissistiske krenkelsen fører til et narsissistisk raseri. Raseriet kan vise seg umiddelbart i form av en utblåsning av de sjeldne, eller det kan ligge og ulme til p/n finner et bedre tidspunkt å slippe det løs. Fordi det siste ofte skjer, så aner objektet ofte ikke hva raseriet kommer av. Raseriet kan komme flere måneder etter hendelsen(e) som utløser det. Sunne mennesker har lagt det bak seg, men p/n gjør ikke det. P/n glemmer ikke en krenkelse. Faktisk kan det være livsfarlig å forbli i en psykopats liv, hvis man har krenket ham/henne. Hevnen kommer alltid, og ofte med renter. Der hvor normale menneskers aggresjon avtar med tiden, så vokser den i en p/n.

Noe annet som kjennetegner narsissistisk raseri, er at det er “skittent”. P/n bruker alle dine sårbarheter mot deg og et narsissistisk oppgjør er ikke et angrep på saken, men mot deg som person. Du tar ikke feil, du er feil. Ofte har argumentene ingenting med krenkelsen å gjøre. P/n angriper ikke for å oppklare noe men for å skade deg.

Det direkte raseriet er faktisk det minst farlige, selv om det med en p/n alltid er en viss fare for fysisk vold. Det farligste raseriet er det du ikke ser, der hvor p/n i stedet for å pøse eder og galle over deg, bruker raseriet til å sabotere dine relasjoner, din økonomi eller din karriere bak din rygg. Det gjør nemlig at du tror du er trygg, at saken er lagt bak dere, og at du forblir i relasjonen.

Jeg vil nå fortelle om en egenopplevd og nylig opplevelse av narsissistisk krenkelse og påfølgende raseri. I mitt arbeid som sykepleier støter man av og til på dette hos maktpersoner, men sjelden så tydelig som nå.

Jeg trengte en gang å tilkalle en lege. En ung, nesten nyutdannet lege sågar, derfor var det narsissistiske raseriet så avslørende. Jeg nevner dette for å gjøre oppmerksom på at en p/n er berettiget og krever spesiell respekt uavhengig av opparbeidet status. De betrakter seg selv som spesielle, uten å ha evner eller bragder som tilsier at de er det, kun i kraft av å eksistere. Jeg vil for ordens skyld påpeke at jeg ikke stiller noen diagnose på personen, men på adferden.

Da jeg via telefon forsøkte å tilkalle legen for å utføre en helserelatert oppgave, så fikk jeg en leksjon i hvor mye vi sykepleiere maste på denne legen, og at han ikke kunne utføre alle oppgavene vi påla ham. Fordi jeg nettopp var kommet på jobb og aldri hadde forventet noe av denne legen tidligere, så ble jeg irritert over responsen hans. Jeg svarte “hvis du er misfornøyd så får du ta det opp med ledelsen”. Jeg la på.

Det var dette som utløste krenkelsen, at jeg la på. Det skulle senere også vise seg at en mulig årsak var at jeg er sykepleier og i denne unge legens øyne underordnet. Legen likte muligens ikke at underordnete kontaktet ham direkte. Det var irrelevant for den unge legen at jeg er tyve år hans senior, både i alder og erfaring.

En time senere ringte derfor legen tilbake og ville snakke med sykepleieren “som la på”. Jeg ble hentet og fikk høre hva legen hadde på hjertet. Den påfølgende ordvekslingen finnes på lydlogg. Dessverre får jeg av juridiske årsaker ikke lov til å transkribere samtalen. Men jeg vil gjengi noen punkter ut fra hukommelsen. Igjen vil jeg påpeke at jeg ikke stiller diagnose på vedkommende. Jeg forteller at det er slik narsissistisk raseri ser ut.

“Så du synes det var greit, det du gjorde? Er det ok å oppføre seg slik mot en kollega synes du?

Jeg må faktisk gå overtid for å gjøre det du forlanger, er det ok å forvente av meg synes du, at jeg skal bruke fritiden min til dette?

Jeg forlanger å få vite ditt fulle navn.

Jeg vil minne deg på at jeg har din uforskammethet på lydlogg”.

På dette tidspunktet så ante det meg at et narsissistisk raseri var i ferd med å utfolde seg. Jeg valgte derfor å tie, fordi jeg mistenkte at vedkommende ville avsløre seg hvis han fikk lov til å fortsette tiraden fritt. Narsissistisk raseri har nemlig en tendens til å eskalere. En p/n vil egge seg selv opp, man kan si at de kaster bensin på eget bål. De blir ruset av sitt raseri. Og jeg fikk rett, det gikk ikke lang tid før trusselen kom.

“Jeg vil minne deg på at jeg kjenner ledelsen. Jeg vet hvem som er din sjef. Jeg har god kontakt med toppene i byen og kan sørge for at du ikke får jobbe. Den eneste som kommer til å bli skadelidende karrieremessig, er deg. Jeg har tenkt å gå videre med dette”.

Etter å ha tillatt legen å utfolde seg tilstrekkelig, så svarte jeg “dette gidder jeg ikke å høre på, du får bare gå videre med saken”, og la på.

Legg merke til at hensikten med samtalen var først å så skam i meg, deretter frykt. Jeg skulle tro at opptrinnet var min skyld alene, slik at jeg tiet om saken og aksepterte sanksjonene som skulle komme.

Men denne gang lot jeg meg ikke skamme. Jeg tiet heller ikke. Jeg gikk rett til ledelsen med saken.

Legen ble kalt inn til et møte. Saken fikk følger for ham. Ingen for meg.

Jeg kan ikke love at utfallet alltid blir slik. Men slik adferd bør man eksponere, uansett. Hvis du blir utsatt for noe lignende på jobb eller privat, så ikke brenn inne med hendelsen. Fortell om den, uten å skamme deg.

Temaet “eksponering” har forøvrig tidligere vært diskutert her på bloggen. Senest i mai 2018. Dette er hva jeg skrev den gang. 

Bør psykopaten eksponeres?

(Den forrige teksten i Hare serien ble publisert i mars 2020)

I Hare-serien lærer vi om de offisielle kriteriene for å stille en psykopatisk/antisosial diagnose. Offisielt er det 20 kriterier. 12 må oppfylles for å få en diagnose. Vi lærer om kriteriene for å forstå at en person ikke er en psykopat kun fordi hun lyver mye, eller fordi han er notorisk utro. Når vi har kunnskap så er vi bedre i stand til å bedømme de vi møter. Vi blir også i stand til å påpeke når begrepet “psykopat” blir brukt utidig, og til å argumentere hvorfor.

Imidlertid oppdager mange av oss at psykopaten som plaget oss ikke bare oppfyller 12 kriterier, men kanskje så mange som 16,17 eller 18. Hvis du kan nikke gjenkjennende til så mange kriterier om en person du kjenner intimt, så behøver du ikke lenger å være i tvil. Personer vi kjenner intimt inkluderer nære venner, søsken vi er vokst opp med, foreldre eller partnere.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Eksempler på personer vi ikke kjenner intimt nok til å uttale oss om er fjerne slektninger, personer vi nettopp har begynt å date, eller bekjente. Det er for tidlig å kalle disse personene “psykopater” eller insinuere noe slikt overfor tredjeparter. Det er likevel lov å være oppmerksom på røde flagg og trekke seg unna vedkommende.

Når det gjelder kriterie 12 – tidlig atferdsproblemer – så er det vanskelig for partnere å vurdere. Mange psykopater holder sin fortid skjult, eller de lyver om den. De eneste som er i stand til å uttale seg om dette kriteriet, er foreldre og søsken, samt de første ungdomskjærestene. Men også deres historier må man ta med en klype salt. Mange foreldre benekter deres barns adferd eller de beskytter psykopatiske barn ved å skjønnmale deres oppvekst på en måte som dekker over tidlige psykopatiske tegn. Noen primærobjekter har likevel klart å danne seg et bilde av psykopatens barne- og ungdomsår som antyder at psykopatien var synlig allerede den gang. Noe som er vanlig er at det inniblant alle familiemedlemmene som beskytter psykopaten eller som aldri har sett et problem, dukker opp en slektning som er villig til å fortelle sannheten. For eksempel et søsken som ble spesielt plaget av psykopaten, eller en onkel eller tante som aldri ble sjarmert av deres psykopatiske nevø eller niese.

Selv har jeg fått øynene opp for ett av barna i min egen slekt. Det er noe galt med barnet. Men det virker ikke som barnets foreldre ser det som jeg ser. Enkelte andre slektninger er imidlertid oppmerksomme på barnet. Jeg er en såpass fjern slektning at jeg ikke kan stille noen diagnose. Jeg kan kun se at “det er noe galt”.

Barne- og ungdomspsykopati er mindre dokumentert enn voksne psykopater. Man har for eksempel ikke lov til å stille noen diagnose før barnet er 18 år. Det er en grunn til det. Mange barn kan vise psykopatisk adferd som egentlig har andre årsaker og som de vokser av seg. Å få en antisosial diagnose er en enorm belastning. Det blir feil å belaste en ung person med dette, ihvertfall hvis det er noe annet enn psykopati ungdommen sliter med.

Bakdelen ved å forby en tidlig diagnose at problemet får lov til å eskalere. Psykopater lærer seg å bli “gode” psykopater fra tidlig alder. Når de er 18 så er mange allerede godt trenet, blant annet i å skjule deres psykopati. De få som havner i behandleres søkelys blir derfor ikke alltid fanget opp.

En annen uheldig effekt av sen diagnose er at selv om man ikke gir unge psykopater en slik diagnose, så er det merkelig nok akseptert å gi dem andre diagnoser, som ADHD, schizofreni, asperger etc. Mange unge psykopater risikerer å få feil diagnose og dermed også feil behandling, inkludert sterke medikamenter, og en sanksjonsfri tilnærming til deres handlinger. For eksempel kan tortur av dyr bli møtt med forståelse og en toleranse som egentlig ikke er akseptabel. Barnet lærer at hvis det spiller “offer”, gir uttrykk for falsk anger eller gråter på kommando, så blir det tilgitt og ugjerningen får ingen konsekvenser.

“Most psychopaths begin to exhibit serious behavioral problems at an early age. These might include persistent lying, cheating, theft, fire setting, truancy (skulking), class disruption, substance abuse, vandalism, violence, bullying, running away and precocious sexuality.”

– Robert Hare

Hvis man i det hele tatt kan behandle eller moderere psykopater, så må muligheten for best resultat være størst tidlig i livet. Et forbud mot tidlig diagnose er til hinder for denne muligheten.

Eller spiller det egentlig noen rolle? Er alle psykopater dømt til å utvikle deres psykopati i full blomst, uansett tidlig innsettende tiltak?

Jeg har hørt en ubekreftet historie om et kjærlig og velfungerende par som fikk en psykopatisk sønn en gang på 40- eller 50-tallet. Paret hadde intet begrep om psykopati. Men de merket at sønnen manglet normale evner for empati og samvittighet. De kunne ikke lære ham empati. Men de lærte ham at hver gang han havnet i konflikt med en annen person, så måtte han “se på seg selv”, altså hva han selv hadde bidratt med til å utløse konflikten. Dette ble en slags mantra for sønnen, som hver gang han havnet i konflikt gjorde nøyaktig som foreldrene hadde lært ham. Han vokste opp og lærte aldri dypere følelser, men ble en noenlunde velfungerende mann som ble gift, selv fikk to barn og skjøttet en bedrift med god inntjening.

Mange barn og ungdommer har en turbulent oppvekst. Det kan være vanskelig å skille ekte psykopater fra barn som “prøver seg fram” for å finne sin plass i livet. En indikator kan være hvis barn som vokser opp i velfungerende familier (som det kjærlige paret i historien), likevel viser en adferd som den Hare beskriver, konsekvent og over tid.

Hare trekker spesielt frem grusomhet mot dyr og yngre søsken som en avslørende indikator.

“”The shocking things he did to his baby sister`s doll felt like warnings, but we brushed them aside”, one mother told me. “But when he actually tried to smother his sister in her crib and snipped the skin of her neck with a pair of scissors, we realized with horror that we should have trusted our worst intuitions from the start”.”

“Adult psychopaths usually describe their childhood cruelty towars animals as normal events, matter-of fact, and even enjoyable. A man who scored high on the psychopathy checklist chuckled as he told us that when he was ten or eleven he shot “an irritating mutt (bikkje)” with a pellet gun. “I shot him in the ass and he cried and crawled around for awhile and died”.”

– fra “Without conscience” av Robert Hare.

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK, løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. 50 minutter koster 500 kroner, 90 minutter koster 800 kroner (henholdsvis 600 og 960 kroner for konsultasjoner med oppstart fra klokken 16 til 20 samt i helger). Bestill tid på [email protected] Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi av psykolog eller psykiater. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt. 

Vi har en pandemi over oss. Men vi har også meget inngripende tiltak, som har vart i snart ett år.

Mange begynner å spørre seg om tiltakene er verd prisen. Polariseringen blant folk tilspisser seg. Dette viser seg i de kommentarfeltene som fortsatt er åpne.

Her skal jeg ikke debattere for eller mot tiltak. Det tilhører politikk og er ikke hva denne bloggen handler om. Enten du selv er for eller mot tiltakene, så skal du få lov til å være det.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det jeg ønsker å snakke om, er psykopatene som åpenbarer seg i kommentarfeltene. Akkurat nå har de nemlig fest. De får fritt utløp for hat i et betent og lettantennelig debattklima. De får også rikelig med narsissistisk forsyning. Og de kan gjemme seg blant “vanlige” debattanter som er enkle å hisse opp og manipulere.

Selvfølgelig kan man ikke diagnostisere en narsissist eller psykopat av en kommentar alene. Derimot kan man avsløre kjente psykopatiske måter å ordlegge seg på.

I dag kom jeg over denne kommentaren. Den gjengis i sin helhet her.

Sitatet over er mitt eget, men kunne også tilhørt utallige lesere jeg har hatt konsultasjoner med. Det er en dramatisk uttalelse som kanskje kan få deg til å nøle med å innføre NK. Men la oss ta en titt bak uttalelsen.

Med NK er psykopaten ute av bildet. Han/hun er blitt passivisert og kan ikke lenger nå deg. Ditt “nye jeg” har tatt fatt på livet igjen, med ny innsikt og oppbrettede ermer. Nå skal alt bli bedre! Du er fri! Du vil nå bare ha fred og lykke, og aldri slippe en psykopat inn i livet igjen.

Men hva skjer? Mange finner ikke den freden de håpte ville komme med NK. Tvert imot, antall angrep eskalerer. De opplever at verden synes å ha vendt seg mot dem. Konfliktene står i kø. Man må avverge angrep til høyre og venstre. Det synes som om det ikke finnes normale mennesker igjen i verden. Har det lagt seg en forbannelse over livet ditt? Ihvertfall oppleves det slik. Angrepene kommer imidlertid ikke fra psykopaten, men fra andre.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Psykopatene og narsissistene synes å kravle ut av treverket overalt, som skadedyr som har gjemt seg men nå forlater skjulestedene i horder. Plutselig faller masker overalt. Det kan være din venn, din sjef, opptil flere kolleger, sågar din egen bestemor. Du får følelsen av at alle hater deg og ønsker deg til livs.

Dette oppleves ekstra tungt i en tid da du fortsatt er sårbar. Det oppleves også som et personlig nederlag og en skuffelse, fordi du trodde du var blitt sterkere. Til sist oppleves det skamfullt og nedverdigende at du ennå ikke klarer å oppnå den respekten du fortjener, og som alle andre synes å bli beæret med.

Men stemmer det?

Både ja og nei.

For mange så øker faktisk antall angrep. Det er ingen innbilning. Du er ikke paranoid. Men grunnen er naturlig. Du forsøker ikke lenger å unngå konflikter på samme måte som du gjorde før. I stedet står du i dem. Kanskje du til og med skaper dem, for å teste deg selv og andre. Personlig så våger jeg i dag å iscenesette en krangel, for å se hvordan motparten reagerer. Er dette en sunn person, eller kommer den skjulte narsissisten fram? Jeg synes fortsatt konflikter er meget ubehagelig, men jeg presser meg selv til å reise bust i stedet for å stikke halen mellom bena.

Hvis du var en “pleaser”, en utjevner, en som alltid skapte fred mellom deg selv og andre, eller mellom andre, så var det på bekostning av deg selv. Du trodde det gavnet deg, men det gjorde ikke det. Kanskje fungerte det likevel på et vis; du ble skånet for mange negative opplevelser og følelser. Og hadde du aldri truffet psykopaten så hadde du kanskje vært den personen livet ut.

Men du traff psykopaten. Det skjedde. Det kan ikke reverseres. Selv om du lengter tilbake til en mer fredfull tid i livet ditt, som var mer fylt med sol og blomster enn med storm, så blir du ikke den personen igjen. Grunnen er at blomsterengen var et forsvarsverk du hadde reist. Det var behagelig bak muren. Du ble skånet for virkeligheten. Men muren har falt og virkeligheten har trengt gjennom.

Virkeligheten er brutal. Spesielt hvis du, som jeg, levde bak forsvarsverket i 40 år. Derfor oppleves det som om mengden angrep på din person er mye sterkere i dag.

Det er naturlig at når du først våger å markere deg og vise hvem du er, så provoserer det flere enn hvis du er “veggpryd” som aldri protesterer eller flagger dine standpunkt. Grunnen til at det oppleves så brutalt, er fordi du fortsatt er i ferd med å lære hvordan å avverge angrepene. Ikke ved å være veggpryd, men ved å bli respektert for dine standpunkt.

Du er i ferd med å lære deg grensesetting. Der hvor du tidligere tolererte og aksepterte det meste av dårlig oppførsel, så sier du i dag “nei”. Eller kanskje enda mer, kanskje våger du å lekse opp for den som forsøker å misbruke deg. Mange mennesker tåler ikke å bli konfrontert med egen frekkhet. De slår tilbake. Det er jo derfor de er frekke. Dette vil naturligvis gå inn i statistikken som “hyppigere angrep”. Men ikke la deg vippe av pinnen.

Så er det også slik at psykopatene fortsatt prøver seg. Kanskje var du faktisk en bedre “gråstein” da du var veggpryd enn du er i dag. Å vise hvem vi er og være stolte av det er det motsatte av å være gråstein, fordi det tiltrekker seg oppmerksomhet. Psykopater ønsker å slå ned på stolthet, frihet og livsgnist. Men vi kan ikke la dem true oss tilbake inn i skallene våre. Vi er kommet ut for å bli. Som de homofile sier, “I`m here, get used to it!”.

En annen grunn til at psykopatene prøver seg mer enn tidligere, er fordi de mistenker at du kan avsløre dem. Du sender ut andre signaler i dag enn du gjorde før. Du vet hvem de er. De ser det i øynene dine. De hører det på stemmen din. Det vekker nysgjerrighet i dem. De ønsker å teste deg. Er du virkelig en “Van Helsing”, en psykopatdreper?

Ikke gå tilbake i skallet ditt. Ikke vær redd for den nye og noe mer brutale verden. Du er i ferd med å lære ferdigheter som andre lærte i tidlig ungdom, men som av forskjellige årsaker ble frarøvet deg. Kanskje ble du kuet av narsissistiske pårørende. Kanskje ble du mobbet. Kanskje var du stillferdig av natur. Kanskje var du som meg; livredd for ikke å bli akseptert for den du er. Frykten ga ironisk nok det motsatte resultatet. Jeg forsøkte å passe inn og skjulte hvem jeg var.

Ikke bli motløs og deprimert. Ikke la negative følelser eller skam overmanne deg. Du er i vekst! Enten du er 25 eller 50 så lærer du fortsatt, der hvor andre har stagnert. Vekst betyr forandring, og forandring er alltid litt skummelt. Men du blir et større menneske av det.

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK, løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. 50 minutter koster 500 kroner, 90 minutter koster 800 kroner (henholdsvis 600 og 960 kroner for konsultasjoner med oppstart fra klokken 16 til 20 samt i helger). Bestill tid på [email protected] Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi av psykolog eller psykiater. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt. 

En litt “Marvel comics” type overskrift til tross, psykopaten har flere kryptonitter. Superempaten er en av dem.

“Superempaten” består av det øverste sjiktet av empater, de med aller best evne til å lese andre. Det er på en måte en superkraft, men på godt og vondt. Alle empater er meget emosjonelt intelligente, og superempaten mest av alle. Men det betyr også at superempaten lider mer enn andre, fordi de absorberer mer. Superempaten har i tillegg ofte et lavt selvbilde, slik at han/hun ikke forstår hvilken kraft de besitter.

Sunne mennesker med sterke personlige grenser, samt superempater, er de to personlighetstypene som alltid vil forlate psykopaten. Den førstnevnte gruppen gjør det først. Psykopaten blir så raskt avvist at de ikke engang prøver seg. Derfor er sterke grenser et så godt vern mot p/n.

Superempaten forlater alltid psykopaten til slutt, men må først gjennom en ubehagelig tur i berg-og-dalbanen. Til tross for superempatens “superkrefter” så er det neppe slik at psykopaten frykter superempaten. Eller psykopatens hunger etter den saftige forsyningen som superempaten avgir, trumfer hans/hennes frykt for å bli avslørt. Den korte stunden relasjonen varer, så avgir nemlig superempaten mer potent narsissistisk forsyning enn noen annen objektgruppe. For selv om superempaten er meget emosjonelt intelligent så mangler han/hun, som alle empater, sterke grenser.

Men psykopaten klarer aldri å holde på superempaten i lengden. Grunnen er superempatens evne til å lese andre, og tilbøyelighet til å analysere og “føle” ord og handlinger. Superempaten har som alle empater en tilbøyelighet til å tenke med følelsene. Kjærlighet, toleranse og sympati forvirrer rasjonaliteten og gjør at psykopaten klarer å herje med superempaten en stund. Men superempaten er granskende, nysgjerrig og stiller spørsmål, kanskje ikke direkte til psykopaten, men inni seg. Superempaten gir seg ikke før han/hun har funnet svar. Konfrontasjonene mellom psykopaten og superempaten blir stadig mer tydelige og voldsomme og den gjensidige forakten vokser, inntil en av dem trekker seg ut av relasjonen. Psykopaten gjør det selvfølgelig med en kraftig devaluering. Dette sårer superempaten dypt, det er tross alt snakk om en superempat. Men det skjer tidligere enn i relasjon med andre, mindre empatiske objekter.

Dette vet psykopaten, derfor blir superempaten ofte valgt til å være overgangsobjekt. Psykopaten inngår i langtidsrelasjoner med mindre empater, eller med normale mennesker uten de sterkeste grensene og med en (for psykopaten) passelig dose naivitet. Når partneren er passe naiv, og psykopaten gjør sin psykopati noe mindre tydelig, så kan en slik konstellasjon vare i mange, mange år.

Mange av dere som leser denne bloggen er superempater. Det er grunnen til at dere endte opp her. Dere skulle ha svar! Dere slo dere ikke til ro med hva dere ble utsatt for. Denne evnen kan, hvis brukt riktig, hjelpe dere opp og fram i livet.

Dagens tekst er inspirert av denne videoen av H. G. Tudor

Husregler for bloggen

1. Her lærer vi om de offisielle kriteriene for psykopati og narsissisme, men også de uoffisielle, de som fagfolk og behandlere ikke nødvendigvis kjenner til hvis de aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist. Mange av psykopatens kjennetegn er synlige kun for primærobjektet og skjult for alle andre. Selv om mange kjennetegn ikke er offisielle så er de ikke mindre viktige. Dere som aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist kan glemme å kverulere her, dere vet ikke bedre enn oss. Men dere er velkomne til å lese bloggen, delta i diskusjoner og lære.
2. Vi kan korrigere hverandre men vi dømmer ingen. Vi støtter hverandre og tenker over hvilke ord vi bruker innen vi skriver dem.
3. Vi kommenterer aldri under fullt navn.
4. Vi forteller om våre personlige erfaringer med psykopater og narsissister. Dette innebærer nødvendigvis detaljerte beskrivelser av oss selv og psykopaten. Vi gjør det for å lære og forstå, men vi sverter ikke og vi navngir ikke.
5. Når bloggforfatter svarer på kommentarer, så gjøres det på en slik måte at alle kan ha nytte av svaret. Det betyr at svaret ikke nødvendigvis er tilpasset den som spør. Når brukere svarer hverandre så er det opp til dere hvordan dere vil gjøre det.
6. Psykopater, narsissister, flygende aper, troll og andre giftige mennesker er ikke velkomne på bloggen. Dere vil hurtig bli avslørt og utestengt.
7. Det vil aldri bli oppfordret eller oppmuntret til noe annet enn NK med en psykopat eller narsissist. I enkelte tilfeller er det forståelse for at NK er uoppnåelig, men ingen vil få støtte til å bli værende i en relasjon med en psykopat når det er fullt mulig å gå. Derimot støtter vi dem som ønsker å gå men som ennå ikke har klart det.
8. Denne bloggen handler om psykopater og narsissister. Den er opptatt av korrekt bruk av disse betegnelsene. En person er ikke en psykopat kun fordi han/hun har behandlet deg dårlig, fordi han/hun er kriminell eller fordi du ikke liker vedkommende. Men psykopater finnes og det spiller ingen rolle hva diagnosen kalles for øyeblikket. Bloggen handler ikke om andre forstyrrelser enn disse, da andre forstyrrelser innebærer en helt annen opplevelse for de som står den forstyrrede nær.
9. Vi er ikke opptatt av kjønn eller etnisitet på psykopaten, for psykopater finnes i alle utgaver. Vi er heller ikke opptatt av type relasjon; en psykopatisk venn kan ramme objektet like hardt som en partner, slektning eller kollega.
10. Henvendelser til bloggforfatter skal skje på mail; [email protected]. Dessverre er det ikke alltid kapasitet til å svare men alle henvendelser blir lest og ingen blir glemt. Bloggforfatter ber om forståelse for at han har et aktivt liv ved siden av bloggen, med full jobb og hund, og at alt arbeid med bloggen skjer på fritiden og etter evne.

Mange er usikre på hva Gråsteinmetoden egentlig handler om. I dag vil jeg gi deg en kort innføring i metodens grunnelementer. Hele metoden vil bli kraftig utdypet i min kommende bok, forventet utgitt til våren/forsommeren.

Gråsteinmetoden er ment for å avvise psykopater, narsissister og andre giftige som ønsker å næres av deg. Den er ikke ment for ubehagelige mennesker som egentlig ikke ønsker å ha noe med deg å gjøre. De forsvinner uansett av seg selv. Det gjør psykopatene ikke. Det er du som må handle for å fjerne dem fra deg, eller deg fra dem.

Man avviser psykopaten ved å nekte ham/henne hva de egentlig vil ha, som er narsissistisk forsyning. NF er et veldig omfangsrikt felt. Psykopater og narsissister er trenet i å hente NF nesten ut av enhver samhandling. De er som ørkenrotter som har lært seg å finne vann på de tørreste steder. Parering i form av Gråsteinmetoden er derfor tilsvarende omfattende og krevende. Å være gråstein er ikke lett og krever konstant fokus og tilstedeværelse. Det er for eksempel meget anstrengende hvis du har en psykopatisk kollega du jobber tett med, og må være gråstein i åtte timer hver dag. En psykopat slipper inn hvis du “glemmer deg” og slipper vaktholdet i bare noen få minutter. Men med trening så blir metoden enklere. Noen er faktisk naturlige “gråstein”, det ligger naturlig for dem å avvise enhver psykopat. Vi andre kan lære av dem.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En psykopat respekterer deg hvis du mestrer den fine balansen mellom å være kjedelig og streng. Hvis du ikke er kjedelig nok så vekker du psykopatens interesse. Men også hvis du grensesetter for sterkt så tiltrekker du deg hans/hennes oppmerksomhet. Mye tyder på at hard grensesetting hjelper mer mot en narsissist enn mot en psykopat, og at å være kjedelig er mer effektivt mot en psykopat enn mot en narsissist. Men fordi det oftest er vanskelig å skjelne mellom de to, så er det også vanskelig å vite hvilken strategi du skal bruke. Av og til har du dog tid til å prøve deg fram.

Uten ytterligere utenomsnakk så får du her en kort innføring i grunnelementene. Det er snakk om kun syv elementer, slik at de er enkle å legge seg på minnet. Lær dem utenat!

1. Vær kjedelig

Det første elementet handler om å være en mentalt grå mus. Det betyr at du ikke viser engasjement eller lidenskap foran psykopaten. Samtaler bør være korte og kjedelige. Forsøk å holde et nøytralt kroppsspråk og ansikt, med en svak helning mot det strenge og avvisende. Ikke fortell noe personlig om deg selv. Ikke fortell om ditt forhold til dine foreldre. Ikke fortell om hva du liker eller misliker. Ikke fortell om din politiske eller religiøse overbevisning. Ikke baksnakk noen. Snakk heller ikke positivt om noen. Du kan fortelle hva du har gjort i det siste, så lenge det er på nivå med “jeg matet katten min i dag”, “jeg kjøpte en veldig god dyne i butikken”, “det var så mye snø at jeg kom for sent på jobb”. Ikke ta ordet på personalmøter (hvis du har noe på hjertet, så ta det heller på tomannshånd med sjefen). Hold deg kort og saklig til enhver anledning.

2. Ikke tiltrekk oppmerksomhet

Dette elementet henger tett sammen med det første og det kan være vanskelig å skille de to. Men dette elementet handler mer om din fysiske framtoning. Går du kledd på en måte som skiller deg såpass ut at du kan tiltrekke deg oppmerksomhet? Hvordan prater du? Er du høystemt? Ler du mye og høyt? Har du noen karakteristika som gjør deg spesiell? I nærvær av en psykopat kan vi dessverre ikke alltid tillate oss å være oss selv. Det kan koste deg dyrt å “stå på din rett” til å være den du er. Psykopaten bryr seg ikke om din rett til individualitet. Hvis du først har tiltrukket deg en psykopat, så kan du raskt stå i problemer til halsen.

I dette elementet ligger også å skjule dine bragder. Har du for eksempel utgitt en bok, slik jeg har? Ikke fortell om det til psykopaten, og for all del ikke skryt av det. Hvis noen andre oppgir slik informasjon om deg i en forsamling hvor psykopaten er tilstede, så forsøk å avbryte dem. Det samme gjelder hvis sjefen begynner på en skrytetale om deg, stopp ham/henne! Det er viktig. Hvis det blir kleint så får du heller forklare for sjefen på tomannshånd hvorfor du ikke ønsker å kringkaste slik informasjon. Finn på en dekkhistorie hvis nødvendig, det er lov i slike tilfeller.

3. Ikke la deg invadere

Psykopaten er intens, rask og uberegnelig. Du blir lett tatt på sengen. Plutselig har du avgitt en emosjonell reaksjon eller kanskje en personlig opplysning fordi du ikke var forberedt. Derfor krever Gråsteinmetoden konstant tilstedeværelse. Psykopaten er avhengig av å hekte objektet raskt, enten det er snakk om vennskap, faglig samarbeid eller et kjæresteforhold. Vi som har vært sammen med en psykopat vet hvor raskt og dypt de involverer seg, det er nesten ufattelig hvor fort det går. Derfor, vær i forkant, se signalene raskt og avverg en personlig invasjon.

4. Ikke vis følelser

Henger tett sammen med det første og andre elementet. Grunnen til at dette blir trukket frem som et eget element er fordi følelser er den mest potente NF. Sjokk, glede, skuffelse, sorg og sinne er en hurtigladning av dimensjoner for psykopaten, en skikkelig power up! En slik boost gjør psykopaten euforisk og de vil ha mer. Når du først har avgitt en sterk følelse, så vil de være på deg hele tiden for å få mer av deg. Det er da spillet virkelig begynner, de vil vekselvis sabotere for deg og plassere deg på en pidestall, fordi de store svingningene i deg gir dem optimal NF.

5. Ikke del noe personlig om deg selv

Også dette er et eget element for å minne deg på hvor viktig det er at du ikke er ærlig og oppriktig med en psykopat. Alle fakta du forteller kan og vil brukes mot deg. Psykopaten tenker ikke som andre. De kan utgi seg for å være din venn, men bruke alle samvær med deg til å lete etter din akilleshæl. Det du trodde var en hyggelig tur i bowlinghallen, var for psykopaten spionasje bak fiendens linjer. Jo mer de finner ut om deg, jo dårligere stilt er du. Imidlertid kan det være meget vanskelig å forholde seg taus til en psykopat eller en narsissist. De har en egen evne til å trekke informasjon ut av deg, mot din vilje. I slike situasjoner kan du bruke element 6.

6. Avled/villed/distraher

Eller kort sagt, lyv! Lyv til du blir blå. Lek at du er Pinocchio. Hvis du elsker å strikke, så fortell at du hater det. Du kan forsåvidt også forsøke det motsatte; fortell alt du vet om strikkingens historie, om de vanskeligste mønstrene du har kastet deg på og om hvor vanvittig rørt din bestemor ble av skjerfet du strikket til henne. Antakelig vil du kjede psykopaten til døde.

Hvis du er forelsket i naboen din, så fortell psykopaten om alt som irriterer deg ved vedkommende. Elsker du nøtter, så fortell at du er allergisk. Sjansen er nemlig stor for at psykopaten da tilbyr deg en rett med nøtter i. Dette er lovlig villedning i Gråsteinmetodens navn. Hvis du merker at psykopaten blir spesielt interessert i noe du sier eller gjør, så avled; rett hurtig hans/hennes oppmerksomhet mot noe annet som er like interessant, men ikke nødvendigvis sant. Har du en annen giftig venn eller kollega? Fortell noe sladder om vedkommende, som kanskje trekker psykopaten mot dem og bort fra deg. Her er det bare å slå deg løs, MEN husk at psykopaten er skeptisk av natur, og har en helt spesiell evne til å avsløre løgn. Vær derfor troverdig. Pass på at nesen din ikke blir lang!

7. Slukk håpet

Det siste elementet innebærer dessverre en sorg for mange. Psykopaten kommer aldri til å bli den partneren eller vennen du ønsket deg. De sår ofte kimen til et håp som kan være meget vanskelig å slukke. Men du er nødt til å gjøre det. Alt de lovet og utga seg for var falskt. Du må finne din sjelevenn et annet sted, helst i deg selv. Snu ryggen til den personen du trodde var noe helt spesielt. Livet er ikke over. Ta deg tid til å sørge, men ikke be psykopaten om svar eller trøst. Sorgen må du holde for deg selv, og for all del ikke vise ham/henne!

Nå har teksten kanskje satt i gang noen tanker. Så her er min oppfordring til deg. Jeg har tidligere etterlyst din opplevelse av Gråsteinmetoden. Nå gjør jeg det igjen, jeg trenger flere historier. Skriv gjerne om din erfaring med Gråsteinmetoden i kommentarfeltet. Har du brukt metoden, kanskje uten å være klar over det? Har du vært i situasjoner hvor metoden kunne hjulpet deg? Ser du svakheter ved metoden? Kan du tenke deg andre elementer? Skriv om dem! Men denne gang er kommentarfeltet litt annerledes. Hvis du kommenterer under denne teksten, så samtykker du samtidig i at din kommentar kan brukes i min kommende bok (selvsagt anonymt). 

Men ikke la det skremme deg. Kommentarene brukes til å krydre boken. Alt fra enslige setninger til korte historier kan komme med. Dine erfaringer er viktige for nye brukere av metoden. Hvis du ikke ønsker din kommentar publisert her, men likevel ønsker å bidra i boken, så kan du skrive til [email protected]. 

Dette spørsmålet ble stilt i et middagsselskap jeg nylig deltok i.

Tidligere har vi diskutert hvorvidt mindfulness kan hjelpe mot traumatisk stress. Mange av leserne er opptatt av rehabilitering etter psykopaten og hvordan den kan forløpe raskt og mest mulig smertefri. I den anledning er gode råd dyrebare.

Den postpsykopatiske rehabiliteringen er av eksistensiell art. “Eksistensiell” kan defineres som vitenskapsbasert psykologi med et stort islett av åndelighet, enten man er religiøs eller ei. De eksistensielle spørsmålene dekkes ikke, eller kun delvis, av vitenskapen. Det kan dreie seg om ting som livet etter døden, sjelesorg eller meningen med livet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Fordi vi nå skal diskutere religiøse behandlingsmetoder så vil jeg komme med en advarsel. Den første tiden etter psykopaten er man forvirret, fortvilet og desperat. Det frarådes å kaste seg inn i lettkjøpte fristende bevegelser eller sektvirksomhet. Alle menigheter som går offensivt fram og misjonerer for deres virksomhet skal man passe seg for. De promoteres ofte av karismatiske predikanter og medlemmer som selv enten er psykopatiske eller hjernevasket. Gudstro er først og fremst en relasjon mellom deg og Gud, ikke mellom deg og menigheten. Fellesskapet med en menighet kan være verdifullt, men er sekundært til din personlige tro.

Jeg forholder meg i denne teksten til kristendommen, men det er selvfølgelig opp til hver og en som leser å forholde seg til den religionen de føler de tilhører. For mange av oss er Gudstro fjernt og fremmed. Vi er barn av tiden og religion er noe som hører fortiden til. Bibelen kan ikke lenger brukes til noe, annet enn å kaste glans over høytidene. I høytidene “koster vi på oss” å føle oss litt åndelige og høytidelige, men i hverdagen passer ikke gudsdyrkelse inn i våre liv.

Det kan føles som et tilbakeskritt, et nederlag eller pinlig å erkjenne at man er, eller ønsker å bli troende. Det passer liksom ikke inn i den opplyste tiden vi befinner oss i.

Men spør deg selv, kan vitenskap og religion overhodet ikke kombineres? Er religiøsitet det samme som å avskrive vitenskap, at man ikke lenger tror på det beviselige og målbare eller det menneskeskapte? Det ville i så fall være merkelig, for vitenskapen er full av oppdagelser man ikke kan se med det blotte øyet, som for eksempel atomer og virus.

Det er intet i veien å tro på noe man ikke kan se. Bare fordi man aldri har sett Gud i menneskelig form, betyr ikke at han ikke finnes. Gud trenger heller ikke være en “han”. Ikke engang en “hun”. Gud kan være “det”, for eksempel naturen som omgir oss. Mange får åndelige opplevelser av naturen, fordi de føler seg omgitt av noe som er større enn dem selv. Åndelighet er ikke noe hokus pokus. Har du merket hvor mye lettere løsninger og optimisme kommer når du er i fysisk aktivitet, for eksempel når du går en tur i skogen? Det er fordi bevisstheten løftes opp på et høyere nivå når vi bruker kroppen og naturen. Kropp og sjel henger sammen. Fysisk bevegelse stimulerer sinnet. Naturen fungerer som en ytterligere oppkvikker. Åndelighet kan derfor med fordel kombineres med naturopplevelser. Og det er nettopp hva Gudstro er; at det finnes noe der ute som er større enn oss selv. Denne erkjennelsen gjør ikke at vi selv blir mindre eller betydningsløse. Tvert imot, erkjennelsen får oss til å vokse. Det betyr at bagateller som rir oss blir mindre viktige og bevisstheten heves ett eller flere hakk. Vi slutter å se ned på våre føtter, men løfter i stedet blikket mot himmelen. Vi ser et større bilde en vår egen, lille situasjon.

Kristendommen beskjeftiger seg med mye av det vi opplever i rehabiliteringen etter psykopaten. For eksempel;

-Kampen mellom det gode og det onde.

-Ensomhet og fremmedgjøring.

-Tilgivelse.

-Tunge følelser som desperasjon, håpløshet og raseri.

-Karma.

-Kjærlighet. 

-Psykopati. Det figurerer faktisk flere psykopatiske skikkelser i bibelen, og de blir korrekt beskrevet, selv om ordet “psykopat” ikke brukes.

Bibelen bør leses som en klok bok med mye livsvisdom. Den skal ikke tolkes bokstavelig. Det er sistnevnte som skaper fanatisme og er roten til mye maktmisbruk opp gjennom tidene. Dette har gitt religion et dårlig rykte og en vond bismak.

Problemet med det morderne samfunnet er etter mitt syn at vi har fjernet oss for mye fra det åndelige. Vitenskap og opplysning har gitt oss mange forklaringer og svar som tidligere ikke fantes, men lite trøst. Du merker det når en krise rammer deg hardt, som for eksempel møtet med psykopaten. Du får svar på ting du ikke tidligere forstod, et kriseteam på ti personer kan stå klare på en halv time for å fortelle deg at «nå er du i akuttfasen, den vil vare fra åtte timer til tre døgn, så vil du få det bedre og gå over i neste fase», men du føler deg ikke trøstet. Sjelen er ikke tilfredsstilt. Den finner ikke ro. Vitenskap kan ikke hjelpe deg. Åndelighet gir oss en trøst som forskning ikke kan gi.

Det lyder som jeg ser intet negativt ved Gudstro. Og sannheten er at jeg er positivt innstilt, men ikke udelt. Husk at mye i bibelen, spesielt i det nye testamentet, er naivt og noe vi etter psykopaten vet er uklokt. For eksempel “vend det andre kinnet til” og “vær mot andre som du ønsker at de skal være mot deg”. Dette vil ikke gavne oss i møtet med en narsissist eller en psykopat. Hvis du vender det andre kinnet til en psykopat, så vil han/hun slå til du er hudløs, og nyte hvert sekund.

Husk at Jesus var menneskelig, med menneskelige svakheter. Han tok ikke høyde for at psykopater og narsissister fantes, og trodde – som vi selv gjorde – at andre mennesker fungerer og resonnerer som vi gjør. Fordi han selv følte skam, så trodde han at alle var tilbøyelige til å føle skam. “Vend det andre kinnet til” var noe han levde etter, fordi han trodde at det ville få overgriperen til å føle skam over å slå. Men han tok feil. Ondskapen er skamløs.

Min personlige tro har ligget der latent siden jeg var barn, med en oppvekst i bibelbeltet. Den har ikke alltid vært nært tilstede. Jeg har aldri vært en praktiserende kristen. Men den har vært tilgjengelig når jeg trengte den som mest. Men hvordan kan du finne Gud hvis du er et barn av naturvitenskapen og forskningsbasert kunnskap? Hvordan vet du at «han» er der? Du må være søkende og åpen. Du kan være kritisk, men ikke skeptisk. Skepsis fungerer avstengende.

Det sies at Gud kommer når du trenger ham. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Det dukker ikke opp en mann i kjortel med stav og skjegg, når du treffer veggen og ligger nede for telling. Gud åpenbarer seg ikke slik. Gud er de kreftene som av en eller annen grunn løfter deg opp når du har en tung dag. Det kan være snakk om den ovennevnte åndelige opplevelsen i natur og aktivitet, eller i form av en nabo som sier noen kloke ord akkurat da du trengte dem. Det kan være musikk, en sangtekst eller poesi, som gir deg en «eureka» opplevelse. Det kan være arven du fikk da du desperat trengte penger, eller din egen viljestyrke når du trenger å dra deg selv opp av en hengemyr. Alle opplever dette av og til, uansett hvor religiøs du tror du er. Hvis du ikke finner, så spør deg selv hva du egentlig leter etter. Åndelige veiledere kan hjelpe deg. Oppsøk en prest hvis du er nysgjerrig på denne siden av deg selv, eller hvis en terapeut ikke klarer å hjelpe deg fullt og helt.

Jeg tror den aller største fordelen ved å ha Gudstro, er at man slutter å føle seg ensom. Hvis man har tro i hjertet, så går man aldri alene. De kristne føler at Gud hele tiden er med, slår følge på livets vei og passer på. De takler derfor utfordringer med en forunderlig grad av fred og sinnsro. De slutter å overanalysere; “det er Guds vilje” alternativt «naturens gang» eller «tilfeldighetenes luner». Ofte er det enkle det beste. Kanskje man derfor ikke bør forkaste gudstro hvis man fortsatt sliter etter psykopaten. Kanskje religion har noe for seg, i kombinasjon med mer forskningsbaserte tiltak?

Husregler for bloggen

1. Her lærer vi om de offisielle kriteriene for psykopati og narsissisme, men også de uoffisielle, de som fagfolk og behandlere ikke nødvendigvis kjenner til hvis de aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist. Mange av psykopatens kjennetegn er synlige kun for primærobjektet og skjult for alle andre. Selv om mange kjennetegn ikke er offisielle så er de ikke mindre viktige. Dere som aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist kan glemme å kverulere her, dere vet ikke bedre enn oss. Men dere er velkomne til å lese bloggen, delta i diskusjoner og lære.
2. Vi kan korrigere hverandre men vi dømmer ingen. Vi støtter hverandre og tenker over hvilke ord vi bruker innen vi skriver dem.
3. Vi kommenterer aldri under fullt navn.
4. Vi forteller om våre personlige erfaringer med psykopater og narsissister. Dette innebærer nødvendigvis detaljerte beskrivelser av oss selv og psykopaten. Vi gjør det for å lære og forstå, men vi sverter ikke og vi navngir ikke.
5. Når bloggforfatter svarer på kommentarer, så gjøres det på en slik måte at alle kan ha nytte av svaret. Det betyr at svaret ikke nødvendigvis er tilpasset den som spør. Når brukere svarer hverandre så er det opp til dere hvordan dere vil gjøre det.
6. Psykopater, narsissister, flygende aper, troll og andre giftige mennesker er ikke velkomne på bloggen. Dere vil hurtig bli avslørt og utestengt.
7. Det vil aldri bli oppfordret eller oppmuntret til noe annet enn NK med en psykopat eller narsissist. I enkelte tilfeller er det forståelse for at NK er uoppnåelig, men ingen vil få støtte til å bli værende i en relasjon med en psykopat når det er fullt mulig å gå. Derimot støtter vi dem som ønsker å gå men som ennå ikke har klart det.
8. Denne bloggen handler om psykopater og narsissister. Den er opptatt av korrekt bruk av disse betegnelsene. En person er ikke en psykopat kun fordi han/hun har behandlet deg dårlig, fordi han/hun er kriminell eller fordi du ikke liker vedkommende. Men psykopater finnes og det spiller ingen rolle hva diagnosen kalles for øyeblikket. Bloggen handler ikke om andre forstyrrelser enn disse, da andre forstyrrelser innebærer en helt annen opplevelse for de som står den forstyrrede nær.
9. Vi er ikke opptatt av kjønn eller etnisitet på psykopaten, for psykopater finnes i alle utgaver. Vi er heller ikke opptatt av type relasjon; en psykopatisk venn kan ramme objektet like hardt som en partner, slektning eller kollega.
10. Henvendelser til bloggforfatter skal skje på mail; [email protected]. Dessverre er det ikke alltid kapasitet til å svare men alle henvendelser blir lest og ingen blir glemt. Bloggforfatter ber om forståelse for at han har et aktivt liv ved siden av bloggen, med full jobb og hund, og at alt arbeid med bloggen skjer på fritiden og etter evne.

Advarsel: har du nylig brutt med en person du mistenker er psykopat eller fortsatt befinner deg i en relasjon med en psykopat, så anbefales at du ikke tar stilling til dette spørsmålet. Hvis du er i en forvirringstilstand eller fortsatt traumebundet så trenger du først og fremst avstand til psykopaten. Spørsmålet om hvorvidt psykopati kan behandles må ikke brukes som påskudd til å bli værende i relasjonen. 

La oss avslutte 2020 med en spennende debatt. Med utgangspunkt i den populære dokumentaren laget av NRK så spør jeg; kan psykopati behandles?

NRK produserte i inneværende år dokumentaren “Psykopaten” som et innslag i serien “Innafor”. Dokumentaren synes først og fremst å rette seg mot ungdom, men er etter min mening severdig for alle aldersgrupper. Programmets hemsko er at man forsøker å presse et meget komplisert tema inn på kun seksti minutter. Det er da uunngåelig at temaet behandles overflatisk og at enkelte klisjeer videreføres. Emnet psykopati trenger en egen serie for å ytes rettferdighet og den nødvendige dybden. I “Psykopaten” behandles temaet etter mitt syn så godt det lar seg gjøre innenfor den begrensede tidsrammen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I programmet presenteres vi blant annet for to psykologer, begge visstnok med doktorgrad i psykopati. De to har vidt forskjellige holdninger til om psykopati kan og bør behandles.

Jeg vil her transkribere begge intervjuene. Vi starter med Aina Gullhaugen, som presenteres som “psykologspesialist i Stendi”. Stendi presenterer seg selv på deres nettside som “Norges største omsorgsaktør som driver landsdekkende virksomhet innenfor barnevern”. I transkripsjonen står “I” for intervjuer/programleder, og “AG” for Gullhaugen.

I: For du driver med behandling av psykopati? For det går an?

AG: Det går an. Før tenkte man mer svart-hvitt. Man er født sånn. Enten er man det eller ikke. Alternativet var i mange år som det ble sagt, på fleip, nærmest, at man låser dem inne og kaster nøkkelen i de verste sakene. Nå tenker man at man kan ha grader av det, og kanskje litt av og på. 

I: Hva slags endring kan man få til?

AG: Tenker man at psykopati er utviklet av vanskelige miljøbetingelser, som overkontroll og mangel på omsorg, må man nøste i det. Jeg nøster og har nøstet i flere saker, og jeg tror man kan komme et godt stykke med flere enn man har trodd. Hvis du vokser opp uten å oppleve ordentlige relasjoner, uten at du har fått prøvd ut hvem du er, vil du ikke fungere i dagens samfunn, men du må det. Så du må ta noen snarveier og holde deg flytende. Men du må ikke vise hvor dårlig det står til. Da vil du ikke bli elsket. Det er et kav for å holde seg flytende. Og noe som gjør at det er så vanskelig å få dem til å innrømme noe, for de har ingen andre strategier. De andre verktøyene som vi andre har, mangler, og det blir utålelig for omgivelsene. 

I: Tror du at alle som har de trekkene, kan bli en god kjæreste, kollega eller venn?

AG: Vi har ikke nok informasjon til å si at det ikke er mulig. Man kan velge å være positiv. Det handler om forståelse. Akkurat som at man har hatt dårlig forståelse for andre ting. Ting går fremover. Det er helt rimelig å forvente at noen år fram i tid er vi et helt annet sted i behandling av psykopati. 

Senere i programmet får vi møte Asle Sandvik, også han med “doktorgrad i psykopati” og ansatt ved politihøyskolen i Stavern. Sandvik representerer et noe annerledes syn enn Gullhaugen.

AS: I forhold til behandling av psykopati er det mange kontroverser. Noen studier har vist at psykopater blir verre av behandling. De blir flinkere psykopater. Terapi handler om følelser. Hvis de ikke kan så mye om følelser, lærer de kanskje mer. De lærer mer om hvordan det er og blir flinkere til å bruke dem. 

I: Hva med de som har kun noen av trekkene? Det kan være problematisk likevel. Det er jo mange skalaer og veldig sammensatt. 

AS: Kan man forandre andre mennesker? Vi snakker om personlighet. Hvis jeg kjente deg, kan jeg forandre deg? Jeg tror ikke det blir positivt. For å forandre personlighetstrekk må man ville det selv. Psykopater oppsøker ikke hjelp, de har ikke noe problem selv. Det er et problem når de ikke synes de har et problem som må fikses. De med høy grad av psykopatiske trekk mener de har en fordel i verden. 

I: Hva tenker du hvis jeg sier jeg synes synd på dem?

AS: Det viser at du har empati, men de synes ikke synd på seg selv. Hvorfor er det synd på dem? 

I: Det er trist at 50,000 mennesker ikke får til å høre til. Som ikke får til å ha meningsfulle relasjoner. 

AS: De mener at de får det til. De vil ikke være enige i det. Det er de som har forstått livets spill, de er på toppen. Når du synes synd på dem, vil de ikke tenke at det er flaks, men at du er en taper, for du har ikke skjønt at de er på toppen. 

Hvem har rett, Gullhaugen eller Sandvik? Gir kanskje begge mening, eller representerer noen av dem et uheldig syn på behandling av psykopati? Legg forøvrig merke til at intervjuer/NRK opererer med formodningen om at 1 prosent av befolkningen er fullblods psykopater.

Programmet er fortsatt tilgjengelig på nrk.no og kan ses i sin helhet her:

https://tv.nrk.no/serie/innafor/2020/MDDP12100420/avspiller

For å krydre debatten legger jeg også ved en artikkel fra 2012 i Psykologitidsskriftet, med samme tema og samme tittel som denne teksten. En av forfatterne er nettopp Aina Gullhaugen. Utdrag fra artikkelen:

“Det er faglig enighet om at psykopati kjennetegnes ved en narsissistisk og svikefull mellommenneskelig stil, manglende anger og medfølelse, samt impulsstyrt og lite planlagt atferd.”

“Studier av fengselspopulasjoner finner at 50–80 % av innsatte tilfredsstiller kriteriene for antisosial personlighetsforstyrrelse, mens 15–25 % tilfredsstiller kriteriene for psykopati.”

“En sterk behandlingspessimisme har preget litteraturen og underminert klinikeres søken etter effektive intervensjoner. Psykopater blir i enkelte land idømt dødsstraff ut fra en argumentasjon om at de ikke kan gjennomgå en moralsk reformasjon.” 

“Behandling av personer med følelseskalde, manipulerende og narsissistiske personlighetstrekk er utfordrende. Frykt, håpløshet eller en opplevelse av å bli manipulert er vanlige reaksjoner i møte med disse menneskene.”

“Det finnes trolig individer med karakter og atferd så ekstrem at de befinner seg utenfor hva vi kan behandle. Men å avvise at behandling kan ha positiv effekt for mange personer med psykopatidiagnose, forekommer oss å være forhastet.”

Artikkelen kan leses i sin helhet her:

https://psykologtidsskriftet.no/fagartikkel/2012/12/kan-psykopati-behandles

Jeg vil benytte anledningen til å ønske alle mine lesere en god jul. Hvis høytiden blir for vanskelig så kan konsultasjon med meg bestilles på mail til [email protected]. Vær dog oppmerksom på at jeg har begrenset kapasitet i julen/romjulen. Frem til 2/1 så koster 50 minutters konsultasjon 600 kroner, 90 minutters konsultasjon koster 960. Hvis du opplever dyp krise eller har selvmordstanker så kontakt din fastlege umiddelbart, eller din lokale legevakt utenfor fastlegens åpningstid.

Har du noen gang trengt hjelp og sågar fått tilbud om hjelp, men hatt følelsen “denne personen ønsker jeg ikke hjelp fra”?

Det kan så klart ha mange årsaker, men ofte vil det dreie seg om din intuisjon som forteller deg at du ikke burde involvere deg med vedkommende eller stå i noen form for gjeld til ham/henne. Hvis du ikke kjenner vedkommende godt så kan din intuisjon gå imot dine rasjonelle tanker og skape indre konflikt, for egentlig har du ingen grunn til å være skeptisk. Men du er det likevel. Det vil i slike tilfeller ofte dreie seg om en psykopat eller en narsissist, og din intuisjon skal du lytte til. Dessverre gjør vi ikke alltid det og vi lar den rasjonelle logikken trumfe intuisjonen. Mange har sittet i klisteret som følge av det, hvor de senere får problemer med å riste psykopaten av seg. Psykopaten bruker nemlig sitt tilbud om hjelp til å få en fot innenfor døren til ditt liv, og når foten først er plassert der så trekker de den ikke frivillig til seg.

Enten det er den nye naboen som tilbyr deg hjelp, eller slektninger eller gamle venner, så er det ikke reell hjelp du får hvis vedkommende er en psykopat eller narsissist.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hjelp skal være en uselvisk handling. Det er likevel naturlig å forvente godvilje og takknemlighet i retur når man tilbyr hjelp. Man skal ikke hjelpe under alle omstendigheter. For eksempel er helsepersonell ikke pålagt å yte helsehjelp hvis pasienten truer eller yter motstand. Det betyr at hvis pasienten eller pårørende viser motvilje eller opptrer ubehagelig så har ambulansearbeideren, sykepleieren eller legen lov til å nekte å yte helsehjelp. Man gjentar ikke tilbud om hjelp til en person som er utakknemlig eller tar din hjelp for gitt, fordi det blir å belønne arroganse. Men utover dette så har man ikke lov til å kreve gjengjeldelse for hjelp, fordi det da ikke lenger er å betrakte som hjelp, men i stedet en slags kontrakt om motytelse.

Med psykopaten så er “hjelp” nettopp en slik kontrakt. Problemet er at den er usagt og kamuflert som uselvisk hjelp. Den hjelpen psykopaten yter betraktes som innskudd i en bankkonto hvor den forrenter seg, inntil psykopaten senere – oftest på mest mulig ubeleilig tidspunkt – forventer et uttak i form av gjengjeldelse. Og psykopaten glemmer ikke. Når det gjelder tjenester så har han/hun elefanthukommelse. Tyve år gamle hendelser, som du ikke engang oppfattet som hjelp, blir husket i detalj. I den psykopatiske logikk så har de rett til å opparbeide forakt og bitterhet mot deg hvis du lar det gå for lang tid uten å gjengjelde tjenesten.

Hva du derimot har gjort for dem, blir lett glemt. De skylder deg ingenting. Dine tjenester er i deres øyne kun å forvente mot at du får sole deg i glansen av deres selskap. Husk at berettigelse og grandiositet er en del av den psykopatiske forstyrrelsen. Den skinner gjennom i de fleste av deres utsagn og handlinger, hvis man bare forstår å speide den. Å motta tjenester er deres rett og noe de ikke behøver å være takknemlige for. Å yte tjenester er derimot et enormt privilegium – for deg – og du skal ikke få glemme det.

Ofte tilbyr psykopaten og narsissisten hjelp man ikke har bedt om, for senere å forvente gjengjeldelse. Det ligner på innkastere man opplever i sydligere strøk, der hvor mennesker river deg ut fra gaten og inn i deres hjem hvor de oppvarter deg på beste vis. Du som turist er usikker på hva som skjer. Men når du har spist og drukket så blir verten plutselig truende og forlanger betaling for oppvartingen.

Vær på vakt mot slik kunstig oppofrelse. Tilsynelatende vennlighet og omsorg fra en psykopat er aldri ekte. Ikke engang fra din egen forelder, hvis din mor eller far har en slik forstyrrelse.

Hvis du ikke er desperat etter hjelp og egentlig klarer å hjelpe deg selv, så takk alltid nei. Hvis det innebærer at motparten blir fornærmet over din avvisning så hold likevel stand. Se på det som en bekreftelse på at tilbudet om hjelp ikke var ektefølt. Det er ikke sikkert at motparten er psykopat. Takk likevel nei. Vend deg til å hjelpe deg selv, der det er mulig. Hjelpeløshet er upraktisk for deg, i tillegg fungerer det som et trekkplaster på usunne mennesker. Som sagt trenger det ikke å dreie seg om en psykopat, det kan også dreie seg om en pleaser eller medavhengig som trenger å hjelpe andre for å føle seg verdig. Mange av oss tilhører faktisk denne kategorien. Men også disse er usunne og du gjør best i å klare deg selv.

Vær oppmerksom på hvem du forteller om dine behov. Ikke fortell hvem som helst at du trenger flyttehjelp, at du er deprimert eller at du sliter med å fullføre arbeidsoppgavene dine i tide. Det er ikke sikkert et den som trer frem som en reddende engel, er nettopp det. Hjelp bør først og fremst ytes av mennesker du kjenner og har tillit til. Dette er en toveis gate. Vi bør også vokte oss for mennesker som for tidlig appellerer til vår sympati og ber oss om tjenester.

Hva skjer hvis du allerede har tatt imot hjelp fra en p/n, og skaden er skjedd?

Du bør sørge for å gjengjelde tjenesten hurtig og tydelig. Har du for eksempel mottatt flyttehjelp av noen du mistenker er p/n, så bør du meget raskt – helst i løpet av de neste dagene – invitere vedkommende på middag. En enkelt middag i selskap med p/n er å foretrekke fremfor å stå i langvarig gjeld til ham/henne. Du må gjøre det tydelig allerede i invitasjonen at det er “som takk for flyttehjelpen”. Under middagen kan du for eksempel gjenta “nå er jeg glad for at jeg har fått betalt deg tilbake for den gode hjelpen du ga”. På den måten har du tydelig markert hvorfor du inviterte vedkommende, og at du betrakter tjenesten som gjengjeldt. Psykopaten har ikke noe annet valg enn å slette flyttehjelpen fra din “gjeld”.

Noe annet du kan gjøre er å umiddelbart etter at p/n har hjulpet deg er å si “tusen takk. Dette betrakter jeg som gjengjeldelse for at jeg hjalp deg med eksamensoppgaven din. Nå trenger du ikke lenger å tenke på at du skylder meg noe”. Psykopaten har selvfølgelig aldri tenkt på at de skylder deg noe, men de kan heller ikke protestere mot ditt argument. Det ligger unaturlig for normale mennesker å holde et slik regnskap, men hvis man mistenker at motparten er p/n så må man tenke som dem og spille på deres bane.

Du kan betale for tjenesten, også selv om p/n insisterer på at det var en vennetjeneste. Sørg for å overføre eller vippse et beløp, og skriv tydelig i kommentarfeltet “takk for at du vannet blomstene mens jeg var borte”. Igjen – selv om det føles unaturlig å betale en venn eller nabo som har tilbudt seg å gjøre noe gratis, eller for en tjeneste som strengt tatt ikke kostet dem nevneverdig anstrengelse, så husk at det er bedre å betale noen lapper enn å stå i gjeld til en du mistenker er p/n.

Hva du da må være oppmerksom på er at vedkommende snart vil tilby deg hjelp til noe annet. Du skal nemlig alltid stå i gjeld til ham/henne. Du må da passe på å ikke gå i fellen på ny.

Dette forutsetter selvfølgelig at du raskt forstår at vedkommende er p/n. Det gjør man imidlertid ikke alltid. Man kan kjenne en person i årevis innen en slik mistanke vekkes. Du risikerer at du i god tro har mottatt hjelp fra vedkommende i årevis, uvitende om at p/n har ført nøye regnskap og begynner å bli utålmodig med å heve avkastning.

Hvis du i p/n sitt hode ikke har betalt avdrag på din gjeld, så må du være forberedt på at det vil bli brakt på bane i tide og utide, også i urelaterte sammenhenger. Grunnen til at p/n gjør dette, er blant annet

• for å avlede/distrahere fra et ubehagelig emne, for eksempel at du har konfrontert p/n med noe lyssky de ønsker å legge lokk på.
• for at du skal tilgi et nytt overtramp fra p/n.
• fordi de er bitre over at du er utakknemlig, i deres øyne så har de hentet månen til deg.
• for at du skal tillate pågående misbruk, “jeg gjorde det for deg den gang, så du har best å finne deg i hva jeg gjør mot deg nå”.
• for å gi deg dårlig samvittighet.
• for å devaluere deg, gi inntrykk av at du er en egoistisk og dårlig person.
• for å true deg.

Det er vanskelig å parere slik manipulering. Det beste du kan gjøre er å stålsette deg for hva som kommer, slik at p/n ikke klarer å trykke på dine knapper. Husk at alt en p/n sier er uvesentlig og ugyldig, men for å komme dit så må du forstå i dybden hvem p/n er. Det er ikke alltid du er i form til det. Det er lett å glemme at p/n ikke er et normalt menneske. Man kan bli vippet av pinnen alene av alt psykopaten går og husker på; “jeg som gjør alt for deg, husker du da jeg hentet deg i 1998, men behandler du meg med respekt for det?”. Det kan dreie seg om ting normale venner og slektninger gjør for hverandre som en selvfølge. Du blir målløs av at slike gamle hendelser kommer på banen. Du vet ikke hva du skal svare. Din taushet tolker derimot p/n som at de har overtaket. Det gir dem vann på mølla.

Har du slike mennesker i din krets? Trekk deg stille unna.

I morgen torsdag 10/12 så blir det livestream på youtube, den siste i år. Tidspunktet er som vanlig fra klokka 20 til 21.30. For nye seere så har bloggen en youtube kanal med samme navn som bloggen. Livestreams er gratis og åpne for alle, men for å delta så må du ha en youtube profil. Hvis du ikke har en slik profil så opprett en i god tid til i morgen. Det holder å opprette den en gang, da kan du delta på alle fremtidige livestreams. Vel møtt 🙂

Denne kommentaren ble lagt inn av en leser kalt “J”.

“Kan du skrive litt mer om hva man kan gjøre med følelsen av å føle seg alene etter bruddet? Da jeg var med psykopaten, ble vedkommende min mening i livet. Men nå som det er slutt, føles det ufattelig ensomt og jeg føler meg nesten isolert. Jeg kan føle at jeg ikke er verdt noe, og at ingen kommer til å elske meg eller like meg fordi jeg er så “ødelagt”. Og det å tenke på at jeg føler det slik, mens psykopaten har gått videre, gjør at skammen stiger så mye fordi det føles som jeg er den syke og unormale.”

Det er viktig å være forberedt på ikke kun en, men på to “ensomheter” etter bruddet med psykopaten. Den første inntrer rett etter bruddet og kommer av at psykopatens fravær skaper et enormt vakuum og tomrom, som han/hun tidligere fylte.

Tenk på hvor mye tid du brukte på å analysere psykopaten, i tillegg til all den tiden du faktisk tilbrakte med vedkommende. Min psykopat okkuperte meg hele tiden med aktiviteter på fritiden. Den tiden vi ikke var sammen rent fysisk, ulmet han konstant i tankene mine. Jeg mistenker at dette er hva “J” mener med at psykopaten var “meningen med livet”. Mening med livet kan være at noe holder oss gående, noe som sysselsetter oss og som vi kan “løse”. Den er ikke alltid godartet. Husk at Hitler ga mening til veldig mange mennesker. De fikk en ideologi, noe å støtte seg til og noen å se opp til. Alle disse vanlige tyskere var ikke onde mennesker, de var søkende. Tysklands nederlag etter første verdenskrig og den påfølgende depresjonen i 30-årene la veien åpen for en leder som kunne gi folket hva de manglet.

Kjenner du deg selv igjen i dette? Manglet du noe da psykopaten presenterte seg? For veldig mange av oss så er svaret ja. Med psykopaten så gjorde vi som det tyske folk; vi var søkende og knyttet oss til mørke krefter, i tro på at det var løsningen.

Men det er ikke alt vi var bevisst at vi manglet før psykopaten gjorde oss oppmerksom på det. De fortalte oss det ikke direkte, men vi merket det da de ble borte. Selv mente jeg at jeg hadde et greit liv, med gode venner, god jobb og ambisjoner om videreutdanning. Jeg dvelte ikke så mye ved ting jeg manglet. Men manglene var der, jeg hadde kun undertrykket dem, og psykopaten blottla mine dypeste ønsker og vekket det latente begjæret i meg. Faktum er at jeg manglet mye. Det var meget lett å avlede meg fra det livsløpet jeg selv hadde lagt opp til, fordi det var et vikarierende livsløp, eller sagt på en annen måte – en meningsløs mening med livet som jeg skapte for meg selv i mangel av noe bedre. Da psykopaten lovet meg noe bedre (future faking) så kastet jeg mine gamle ambisjoner på båten raskere enn jeg klarte å tenke “vent nå litt…”.

Når alt dette over natten blir borte så føler man seg meget ensom. Hvem skal du nå tenke på? Hvem skal fylle tomrommet som har oppstått? Tomrommet blir fylt med falske minner og nostalgi om relasjonen med psykopaten, og det er meget fristende å gå tilbake til ham/henne.

Den neste fasen i ensomheten er av mer eksistensiell art. Til slutt savner du ikke lenger psykopaten. Likevel føler du deg ensom. Hvordan kan det skje? Denne eksistensielle ensomheten kan ikke lindres av å være sammen med venner, for du føler deg likevel ensom. Du føler deg fremmedgjort og annerledes. Den fremmede følelsen har kanskje alltid vært der. I tillegg ser du verden annerledes etter psykopaten. Du har fått et tredje øye, som andre ikke synes å ha.

Men dette er kun en del av årsaken. Etter bruddet med psykopaten så blir vi bedre kjent med oss selv. Mange av oss oppdager at vi har problemer med intimitet. Antakelig har det alltid vært slik. Vi ser med misunnelse hvor lett andre “danser” sammen, også venner. Vi skulle ønske vi selv hadde det slik. Vi føler oss utenfor, selv når vi er innenfor. Det er akkurat som om det finnes en sosial kode som vi ikke har klart å knekke, selv som voksne.

Ett av symptomene på dette har jeg selv opplevd; det har vært påfallende lett å bryte med venner. Jeg savner dem ikke slik jeg burde. Og det er gjensidig. Kun narsissistene i mitt liv har meldt seg (hoovering). Resten har jeg aldri hørt fra igjen, til tross for at jeg trodde vi var nære venner. Grunnen til dette er at hva jeg trodde var intime relasjoner, ikke var det. Den manglende intimiteten skyldes forsvarsverker fra min side (og muligens fra noen av vennene også, men det ligger utenfor min kontroll). Jeg har ikke vist hvem jeg er. Jeg har ikke flagget mine ønsker, behov og standpunkt. Husk at intimitet krever kontaktflater. Vår kontaktflate skal berøre andres kontaktflate for å skape intimitet. Med piggtråd og vollgrav imellom kontaktflatene så er ikke berøring mulig. Da berører vi ikke den andre, vi berører kun hans/hennes forsvarsverk. Forsvarsverkene er vi knapt bevisst, vi vet ikke at vi har reist dem. Vi tror selv vi er genuine og kongruente, og forstår derfor ikke at vi ikke blir elsket og verdsatt fullt ut. Dette knekker selvtilliten vår.

Jeg viste aldri hvem jeg er. Jeg vet at jeg var hyggelig og morsom å være sammen med og vennskapene ble holdt i live fra år til år, men det er ikke nok. Ikke hvis man ønsker intimitet. Hvor mange hyggelige og morsomme bekjentskaper har ikke vært innom livet ditt, men som ikke vekket din interesse fordi du aldri fikk ordentlig kontakt med dem?

Forsvarsverker skyldes ofte en sementert og permanent gråsteinmetode. Vi er blitt så vant til å beskytte oss at vi ikke tenker over at vi gjør det hele tiden. Vi vet ikke lenger hvordan vi ikke skal være gråstein. For noen startet dette i barndommen som følge av narsissistiske og psykopatiske foreldre, andre er blitt slik etter langvarige relasjoner med psykopatiske partnere. Men det er alltid det ene eller det andre, ingen blir gråstein av seg selv.

Hva kan du gjøre som voksen?

Bli kjent med deg selv. Våg å være deg selv. Ta et oppgjør med fortiden din. Forsøk å finne det tidspunktet da du ble en permanent gråstein, når mistet du deg selv?

Øv deg i å vise verden hvem du er. Dette vil ta tid, vær tålmodig. Ikke vær redd for å blottlegge deg. Å rive ned forsvarsverket vil ikke gjøre deg mer sårbar, tvert i mot. Å være ekte betyr også å si ifra om hva du ikke finner deg i. Dette er en styrke og ikke en sårbarhet, som vil holde giftige mennesker på avstand. Dessuten, nå vet du hvem du skal passe deg for og ikke invitere inn i ditt liv.

Folk vil etter hvert fatte interesse for deg fordi du er ekte og ærlig. Borte blir profitørene som ønsker å utnytte deg. Men også dette vil ta tid. I mellomtiden må du lære å nyte ditt eget selskap. Slutt å savne noen som kan “redde” deg fra ensomheten. Ingen kan redde deg. Det er ikke derfor vi har venner. Husker du hvor ensom du følte deg, selv sammen med venner? Å omgi deg med folk vil ikke lindre ensomheten din. Redd deg selv. Du er god nok.

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK, løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. 50 minutter koster 500 kroner, 90 minutter koster 800 kroner (henholdsvis 550 og 880 kroner for konsultasjoner med oppstart fra klokken 16 til 20 samt i helger). Bestill tid på [email protected] Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi av psykolog eller psykiater. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.