Mange av mine lesere stiller dette spørsmålet. Ute i cyberspace kan man også se spørsmålet dukke opp hele tiden, i hele verden. Vet psykopaten hva hen gjør, når de saboterer, manipulerer og – i ekstreme tilfeller – dreper?
Det er nokså sementert viten at de mangler innsikt i seg selv. De mangler også sosiale antenner. Og mange (antakelig de fleste) er enige om at psykopati er medfødt. Er det ikke da for mye å forvente at de er fullt klare over ødeleggelsene de forårsaker?
Da følger et annet spørsmål. Vet de at de er onde?
Et logisk sekundærspørsmål er også; hvis de ikke vet hva de gjør, bør de ikke da langt på vei unnskyldes?
Jeg kan svare kort på det siste spørsmålet først. Uansett om ødeleggelsene er kalkulerte og planlagte, eller som resultat av en uforskyldt hjerneskade, så skal man ikke unnskylde dem. Hvorfor? Fordi den psykopatiske adferden ikke kan forandres. Den vil aldri stoppe. Man må derfor forlate psykopaten umiddelbart. Man kan ikke selv gå til grunne, kun fordi sabotøren har en hjerneskade. Hvis du i ettertid ønsker å tilgi psykopaten fordi du mener de ikke har kontroll på deres adferd så for all del, tilgi i vei, men gjør det på trygg avstand fra vedkommende.
Imidlertid vil jeg nå komme med noen argumenter som klart viser at de vet hva de gjør.
- De skjerper seg sammen med fremmede. Den psykopatiske adferden foregår primært innenfor husets fire vegger, mot de aller nærmeste. Den foregår også andre steder der de er i stand til å skjule den, for eksempel i finansverdenen og i byråkratiske labyrinter. Men i offentligheten er psykopaten fullt i stand til å oppføre seg respektfullt og høflig, sågar sjarmerende. At de kan skru adferden av og på som en bryter, viser ikke bare at de har full selvkontroll, men at de også vet hva normal folkeskikk innebærer, og dessuten er i stand til å utøve folkeskikk.
- Når du truer med å forlate dem så skjerper de seg. Plutselig er de i stand til å beklage, og gi deg litt av alt det de vet du vil ha. Men kun litt. Og kun lenge nok til at du igjen har underordnet deg. Igjen – full selvkontroll, og evne til å vise anstendig oppførsel.
- Hvis en person er psykotisk eller har en vedvarende funksjonsfeil, så kan de ikke velge når de går inn og ut av psykosen. Psykosen vil ligge utenfor deres kontroll. Den kan komme og gå, men den er ikke viljestyrt. Psykopaten er derfor ikke sinnssyk, for de har fullstendig kontroll på når masken kommer av og på.
- Hvis du behandler dem slik de behandler deg, så blir de plutselig svært fornærmet og til og med sjokkert. Det viser at de egentlig vet at de straffer deg med deres adferd.
- Etter at de har såret noen, så har de et selvtilfreds glis. Av og til klarer de å skjule det, men oftest viser de åpenbar skadefryd. Det betyr at de skader med intensjon.
Sett i lys av dette, så er det også naturlig å konkludere med at psykopaten vet at hen er ond. For hvis de vet hva som forventes av dem i offentligheten, forstår de da ikke også at folk flest er anstendige, og at de selv er onde?
Men i dette spørsmålet er jeg svært usikker. Faktisk vil jeg påstå at psykopaten ikke vet at hen er ond. De tror nemlig at alle er som dem, og derfor at alle bærer en maske i offentligheten. Slik sett er deres egen adferd, i egne øyne, normal. De tror at alle er ute etter å sabotere hverandre. Derfor saboterer de før de selv blir sabotert. De tror også at andre er ute etter dem og deres eiendeler. At alle er misunnelige på dem. Derfor er de egoistiske og deler aldri med seg. I stedet tømmer de andre for ressurser, for selv å tilegne seg dem. De lever i en innbilt konkurranse. Hver gang de kommer noen i forkjøpet så føler de at de har vunnet og at motparten – som tapte – er mindre intelligent. Det siste forsterker deres nedlatende holdning mot den “tapende” part. Det er helt klart paranoia og vrangforestillinger, men ikke sinnssyke.
De forstår ikke at det er kun de som lever i en evig konkurranse, og at normale mennesker lever i relasjoner.
DET ER SISTE HELG MED BLACK NOVEMBER! Kjære lesere. Ut november måned er det spesialtilbud på mine to bøker. “Psykopati og kjærlighet” får du for 219 kroner (butikkpris 349) og “Gråsteinmetoden” får du for 165 kroner (butikkpris 270). Begge priser er inkludert frakt innenfor Norge! “Gråsteinmetoden” egner seg også fint som julegave. Bestill på [email protected] hvis du ønsker å benytte deg av dette tilbudet 🙂
Hva jeg har problemer med å forstå i hht personlighetsforstyrrelser av denne typen, er at de på den ene siden har en særs begrenset- til ingen evne til å føle empati, tilknytning og kjærlighet til andre. I tillegg har de altså denne gleden av å såre og skade.
Det jeg da ikke får til å adde opp, er hvordan de kan kjenne til den følelsen de setter seg fore å ramme sitt offer med uten at de selv har nevneverdig kjenskap til/erfaring med den respektive følelsen? – Og hvordan vet de at de har lykkes i sin ugjerning når de etter sigende mangler evnen til å sette seg inn i/lese andres sinnstilstand??
Slik det står, utgjør dette her noe tilnærmet et paradoks, og det ville vært interessant å få vite hva som får dette her til å henge i hop.
Er det også de som forsåvidt innehar evnen til empati, men at de snarere har avskåret seg selv fra å la seg affisere av det? Om så de ikke føler andres smerte, så kjenner de den i det minste igjen, og kan dermed se når den rammer andre? – Altså at det rett og slett dreier seg om en ond sjel?
Hei Gry. De ser etter reaksjoner, da trenger de ingen empati. Det er det visuelle som forer dem. Det synlige sjokket, den synlige skuffelsen, den synlige redselen, den synlige skammen. Derfor stirrer de så intenst på offeret, de skal fange opp det visuelle. De trykker faktisk ganske vilkårlig på “knapper” for å utløse forskjellige reaksjoner. De vet ikke på forhånd hvilken reaksjon de kan forvente. Normale menneskers indre liv er de helt blottet for kunnskap om.
Når det er sagt så mener jeg personlig at de har empati. Det er samvittighet de mangler.
«De ser etter reaksjoner» og «de trykker faktisk ganske vilkårlig på knapper, for å utløse forskjellige reaksjoner». Dette var interessant! Jeg har ikke tenkt sånn over det før, men som alt du skriver, så kjenner jeg meg godt igjen og det gir veldig mening!
Flott at hva jeg skriver resonnerer med dine egne opplevelser.
Det rimer langt bedre for meg også..
For uansett hvordan en vrir og vrenger på det, er jo de som nyter andres smerte nødt til å ha en viss clue om hvordan en vond følelse oppleves, for ellers skjønner jeg heller ikke hvordan de skal kunne kjenne den igjen som vond, -om dette gir noen mening *hehe*..
At empati og følelsesdelen av hjernen er fullstendig forkvaklet, er det jo ingen tvil om, men samtidig, så er det vel strengt tatt “kun” medfølelse, redsel, kjærlighet og til dels sorg de er avskåret fra i så måte, for sinne, sjalusi, skadefryd, hovmod, etc. later det jo til at de har mer enn nok av, for å si det mildt..
– Det som skremmer meg desidert mest i hht dette fenomenet, er at samfunnet åpner stadig flere attraktive dører for denne typen mennesker; Altså de inntar statsleder- og direktørstillingene rundt om i verden, med alt hva dette innebærer..
Nemlig. Men da kommer jo et nytt spørsmål, for en psykopat kjenner ikke sjelelig/eksistensiell smerte slik normale mennesker gjør. Og da kan de heller ikke ha empati. Ganske enkelt fordi de selv aldri lider på samme måte. Men de føler sjalusi, skadefryd, raser etc. Som du skriver.
Og ja, samfunnet åpner dører for dem. Derfor hjelper det ikke at allmennkunnskapen øker. De har likevel fortsatt svært gode kår.
Takk for leserinnlegg.
Personlig har jeg flere,mange eksepler på at p kan skifte maske på sekunder.
Har også eksempler på hvordan p kan bruke begge maskene samtidig :
Objekete rekker ut et arm til p for å få hjelp til å reise seg fra en lav skein hen sitter på.
P går to skritt unna objektet, tar opp mobilen og ringer en bekjent :
” hei, hører du trenger hjelp til.. jeg er behjelpelig vet du, bare å gi beskjed så er jeg der”
Samtidig som p snakker i mobilen ser hen på objeketet som aker seg bort til et tre for å komme seg opp.
P himler med øynene, peker og rister ydmykende på hodet mot offeret.
Objeketet er ening med p at hen er ubrukelig og ynkelig, hen er flau og skalmull over å trenge hjelp.
Det lyser av øynene til p når hen får oppfylt så mye nf samtidig.
Jeg tror vi kan sette to streker under svaret om at p vet hva de gjør.
Også når p ydmyker offeret i offentligheten , tyder på at de har full kontroll.
Elefant hukommelsen er et annet eksempel på at de vet hva de gjør.
Forstår godt de som ønsker å tilgi, forde det er godt å tilgi og enklere enn å forstå p.
Men p bryr seg overhode ikke om du tilgir eller ikke, hen er opptat av å tilpasse og planlegge kalkulert misshandlig av nytt offer.
P ser på seg selv som genial som klarer å finne hvert enkelt offet sitt individuelle punkter hen kan bruke til nf.
Vet ikke om p selv vet hen er ond, men om hen vet det tenker hen kanskje :
“Javel, hva så, jeg er på toppen”
Det er ingen psykiatere,leger,terapauter eller forskere som har fått p ned fra toppen enda.
Det er ikke et leserinnlegg. Det er bloggforfatter som har skrevet denne gang.
Men ja, gode eksempler du gir. Spesielt elefanthukommelsen kan føyes til listen.
Hei blogg forfatter 😊
Har tenkt på at: tels –
også er et bevis på at p er bevist sine roller ?
Det skjer skjelden og er en glipp.
P forsnakker seg, og vil ta ordene tilbake.
Altså er de fullstendig klar over hva de gjør.
Det er så viktig for et offer å være klar over dette, ellers fortsetter de bare å unnskylde p.
En “tell” kan være en glipp/et spontant ikke planlagt maskefall, eller en bevisst avsløring for å teste objektet/forårsake en reaksjon (NF).
En psykopat vil trykke på knapper og teste ut hvilken reaksjon objektet avgir. En psykopat vet kanskje ikke hva som skjer når vedkommende begynner å trykke på knapper, men lærer fort hva som er de ømmeste punktene. En psykopat vil fortsette med å trykke på knapper til knappene ikke virker lengre. Jeg vet ikke hva psykopaten synes er mest morsomt, å styre andre eller å få se reaksjonen. Kanskje begge deler.