I dag er 21. desember og søndag om tre dager skal liksom roen falle over det ganske land. Jeg sier “liksom” fordi ikke alle har det godt i julen. Noen er ensomme. Andre lever fortsatt med deres psykopater og stålsetter seg for at enda en høytid skal ødelegges for både voksne og barn. Det er nemlig en del av psykopatenes agenda å iscenesette en heftig krangel, en taushetskur eller rølpefyll i julen.
Dere som har klart å innføre NK, vær forberedt på at psykopaten vil forsøke å ta kontakt i julen. Kanskje skjer det ikke, så ikke gå og vent på en slik henvendelse med skuldrene oppunder ørene. Slapp av. Hvis den kommer, så pass på å ikke svare. Henvendelsen kan være i form av bebreidelser, trusler eller av hengiven og kjærlig art. Psykopaten har egentlig et begrenset vokabular, og alt han/hun skriver befinner seg innenfor feltet “få deg til å svare”. Hvis du svarer så vil det typisk bli stille i den andre enden, og dette er for at du skal bli gående og vente på svar og dessuten lure på hva du skrev galt, siden psykopaten ikke svarer. Slik stjeler de din energi i julen. Uansett hvilke ord psykopaten bestemmer seg for å benytte denne gang, husk at det er en robot som kontakter deg, ikke et menneske som savner deg. Hvis du kan, skift telefonnummer, skru av telefonen eller blokker alle muligheter til elektronisk henvendelse. Ikke åpne døren for andre enn de som du vet skal besøke deg.
Hvis du ikke blir kontaktet, så husk at dette også er en form for kommunikasjon. Hvis det er din første jul uten psykopaten, så vet psykopaten at du venter på en hilsen fra ham/henne. Da vil du oftest ikke få den. Ikke la et slikt fravær ødelegge din jul. Ikke spekuler på om psykopaten kanskje feirer jul med sitt nye objekt for første gang. Fokuser heller på deg selv. Gjør julen til noen fine dager for deg selv og dine nærmeste. Ønsker du å tilbringe den alene sammen med youtube videoer og nettsider om psykopati fordi det er det eneste som gjør deg sterk akkurat nå? Værsågod, det er din rett.
Jeg rakk aldri å feire jul med min psykopat, så jeg hadde ingen juletradisjoner med ham. Den eneste julen vi hadde kontakt så ble jeg dog pepret med kjærlige henvendelser og jeg trodde genuint at jeg var utkåret. Det var derfor meget tungt da jeg neste jul fikk se to bilder av hans julefeiring med sitt nye objekt, de fremstod så lykkelige sammen og jeg syntes det var ufattelig at jeg var fullstendig glemt for ham. Han var (og er fortsatt) blokkert på facebook men ett bilde fikk jeg uten forvarsel sendt av en venninne (som senere viste seg å være en flygende ape). Det andre bildet hadde jeg selv skyld i at jeg fikk se, fordi jeg sniktittet på instagram profilen hans. Jeg gjorde dermed skade på meg selv og glimtene jeg fikk av de to plaget meg lenge. Jeg vil derfor på det sterkeste fraråde alle som nylig har innført NK å spionere via sosiale medier. Også dere som har hatt NK en stund bør opprettholde vaktholdet.
Den julen var i 2014. Jeg var åtte måneder inn i NK og allerede den gang et godt stykke på vei i rehabiliteringen. Julen representerte et lite tilbakeslag og det er fordi den er så emosjonelt ladet. Derfor skal man være ekstra påpasselig, varsom og snill mot seg selv i julen. Måneden før, i november 2014, så hadde jeg vært på tur til Danmark for å besøke gamle skolevenner fra en gang jeg gikk på folkehøyskole i Åbenrå. Treffpunktet ble Århus, og løsrevet fra folk og sted som hadde med psykopaten å gjøre, så var det en av de aller første gangene jeg følte meg som mitt gamle jeg igjen. Vi var fem; Anders, Tina, Pernille, Alice og jeg. Den gang på folkehøyskole tenåringer eller helt i starten av tyve-årene, nå godt voksne. Det hyggelige møtet med gode og gamle venner ble første gang siden NK ble innført at jeg klarte å le hjertelig, og øyeblikket ble faktisk fanget på bilde.
Dette er hva velmente og trygge “konstanter” gjør med vår helbredelse; underverker. De har ingen agenda. De tar deg slik du er for de husker deg slik du var. Derfor, pass på hvem du omgir deg med, det har mye å si for om du heles i den riktige eller den gale retningen.
Men i dag er 2017 og snart 2018. Mye har skjedd og jeg tenkte jeg ville introdusere meg litt bedre enn jeg tidligere har gjort i bloggen. Jeg har vært mer oppslukt av saken enn av meg som person. I tillegg fryktet jeg i begynnelsen for represalier fra psykopaten og ønsket å være anonym. Mitt første “løft på sløret” kom med utgivelsen av boken i april i år, da jeg etter rådføring med forlaget besluttet å utgi under fullt navn. Jeg har fått noen henvendelser fra lesere som ønsker å vite hvem jeg er. Hvordan kan de ta mine ord for god fisk? Hvilken bakgrunn har jeg? Jeg forstår dette behovet for å vite hvem jeg er, det blir en måte å “kvalitetssikre” at de trygt kan følge mine råd. Etter en relasjon med en psykopat så er man meget famlende.
Jeg heter for dere som ennå ikke vet det Daniel Sundkvist. Jeg ble født i Kragerø i 1976 og vokste opp der frem til jeg flyttet i 1998. I årene som fulgte så har jeg bodd vidt forskjellige steder i Norden, de lengste oppholdene i Danmark, Island, Oslo og Hammerfest. Jeg har vært sykepleier siden 2002. Jeg fikk min utdannelse på en nydelig skole, Vendsyssel Sygeplejeskole, i Hjørring i Danmark. Tiden der var blant de beste i mitt liv, men jeg har også hatt mange andre spennende opplevelser siden den gang. Denne tiden overbeviste meg om at “folk flest er herlige”, for jeg møtte fantastiske mennesker i flere land og innenfor Norge. Denne grunnholdningen er viktig å ha når man etter en relasjon med en psykopat skal finne tilbake til mennesker. Det er så viktig at grunnfølelsen av tillit er rotfestet fra før, for den kommer virkelig til å bli satt på prøve.
Min første psykopat traff jeg høsten 2002. Vi var sammen i to år inntil han etter en ferietur uten forklaring dumpet meg på togstasjonen på Skøyen. Jeg hørte ikke fra ham på tre måneder før en sms – med den velkjente varslingen til Nokia telefonene som var så populære på den tiden – meldte sin ankomst; “Går det bra”? Jeg ante ikke den gang at dumpingen var en psykopatisk forkasting og at sms-en var en oversveving (eng. hoover) for å se om han kunne få litt mer NF ut av meg. Han fikk nesten ingenting, for jeg savnet ikke fyren og svarte kort og tørt “alt er bra her”. Imidlertid var han ikke ferdig med meg.
Min manglende bevissthet rundt emnet psykopati gjorde at han åtte år senere klarte å trekke meg inn i relasjonen igjen, for en hurtig repetisjon av idealisering-devaluering-forkasting på kun tre dager. Antakelig trengte han en rask og solid injeksjon av NF. For dette er hva psykopatene gjør – de kan forsøke å kontakte oss selv mange år etter bruddet. De glemmer oss aldri helt, men eier oss på livstid.
Jeg ble dog aldri særlig påvirket av denne psykopatens handlinger, for han hektet meg aldri (eller hva noen vil benevne at jeg aldri elsket ham). Psykopaten er nemlig hundreogti prosent avhengig av å hekte oss for å klare å ekstrahere NF ut av oss. Hvis ikke vi er følelsesmessig tilknyttet dem så er vi i deres øyne ubrukelige og de har ikke klart deres oppdrag; MISSION FAILED! Bakdelen ved at jeg aldri ble hektet, var at jeg ikke følte behov for å analysere hans merkelige opptreden. Jeg forble derfor like naiv og skulle senere gå i fellen igjen.
Psykopat nummer to traff jeg i 2012 og han klarte sitt oppdrag; jeg ble dypt og varig forelsket. Det var etter ett av hans mange krumspring at jeg i en slags forvirret kjærlighetssorg i 2013 traff nummer tre og den aller største av dem; han som i løpet av bare seks måneder skulle klare å hjernevaske meg og som var så psykopatisk at han alene står for nitti prosent av all kunnskapen jeg i dag har om disse menneskene. Bemerk at han fant meg i en skrøpelig tilstand. Dette er også vanlig. Selv om vi kan tiltrekke oss psykopater i alle livsfaser, så vær ekstra oppmerksom på folk som vil være din beste venn når du er nede. Lyder kanskje litt kynisk, men tro meg – du vil klare å skille de som genuint ønsker å trøste deg fra en psykopat som ønsker å invadere ditt liv når skjoldet ditt er ute av drift.
Jeg er altså ingen terapeut i formell forstand. Jeg har ambisjoner om å bli en men vet ikke om det vil utgjøre en forskjell. Det er nemlig slik at ingen utdannelse kan lære deg om hvordan psykopaten fungerer. Du må ha hatt dem tett innpå livet. Å dele bolig med en psykopat er noe helt annet enn å lese om kriminelle psykopater som har blitt studert i fengsel av forskere, selv om også denne forskningen har vært viktig og banebrytende for å sette psykopati på kartet. Du vil derfor ofte ikke møte forståelse hvis du tror at en terapeut er ditt sikreste kort kun fordi vedkommende har en psykologisk utdannelse.
Før du bruker mange penger på en terapeut så er det lov å “intervjue” terapeuten om deres kunnskap om psykopater og narsissister. Du kan for eksempel spørre om de vet hva som menes med “psykopatisk forkasting”, “triangulering” eller “narsissistisk forsyning”. Selv om terapeuten kanskje er vant til å bruke andre uttrykk om disse fenomenene, så bør han/hun vite hva de betyr for å kunne hjelpe deg. Samarbeidet mellom deg og terapeuten er en forpliktelse og faktisk en relasjon. En dårlig terapeut kan ødelegge deg ytterligere. En god terapeut kan utføre mirakler. Ikke la deg blende av flotte titler dr. ph. te. eller alle alfabetets bokstaver, eller antall diplomer på veggen. Den minst flamboyante terapeuten kan ha mest kunnskap om samliv med en psykopat. Spør dem derfor ut først. Velg din terapeut med omhu, akkurat som du bør gjøre med en venn.
For de av dere som ennå ikke har funnet en god terapeut, så vil jeg tilby konsultajoner via skype fra nyttår. Informasjon om priser og henvendelsesmåte kommer snart.
I mellomtiden ønskes alle mine lesere en god jul og et godt 2018 fra bloggforfatter 🙂