Psykopati og kjærlighet

Mangler du ferieplaner? Hva med å sette av ferie til sensommeren?

Mangler du ferieplaner? Hva med å sette av ferie til sensommeren?

Vi blir fortalt at veien til lykke er å hjelpe andre.

Vi blir foret med ordtak som “tenk hvor mye større livet blir, hvis du selv tar mindre plass i det”.

New age filosofi forteller oss at vi fungerer dårlig som individer og tilhører et kollektiv hvor man er sterkere sammen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Arven etter kristendommen handler også mye om å være uselvisk.

Dette blir en farlig cocktail for de som er opptatt av andres forventninger til dem.

Hvis man i tillegg er programmert til å være en “people pleaser”, så blir det nærmest utenkelig at det å stille andre først kan være skadelig.

Men det kan det.

I dag vil jeg skrive om skadene ved å være altfor hjelpsom.

Men aller først. Det er ikke skadelig å være hjelpsom, så lenge du også får hjelp tilbake. Hvis du lever i nabolag hvor alle helt naturlig hjelper hverandre, så er det også naturlig at du bidrar. Da kan du trygt hjelpe, vel vitende om at hjelpen også kommer til deg i en eller annen form. Det samme gjelder slekter og vennegrupper hvor gjensidig hjelp står i høysetet.

Vær imidlertid oppmerksom på at hjelpen kan bli en “godhets konkurranse” hvor man blir målt og veiet etter hvor mye man hjelper. I slike miljøer blir man sammenlignet med andre samaritaner, og kan lett bli dømt og stemplet for å hjelpe for lite. Dette er spesielt farlig i søskenflokker når de aldrende foreldrene trenger bistand fra barna.

Slik konkurranse kan også oppstå i borettslag, hvor man forsøker å overgå hverandre i dugnadsarbeid. Den som henger etter og ikke klarer å delta i alt, blir baksnakket og til og med fratatt rettigheter.

Martyrrollen er egentlig en offerrolle. En ekte martyr er gull verdt, men også et unikum. Det er med andre ord svært få av dem. I de aller fleste tilfellene så blir martyrrollen brukt som en offerrolle, der noen spiller martyr, men uten å være det. De spiller martyr for å stille andre (som ikke er opptatt av å spille martyr) i et dårlig lys, eller for å oppnå goder hos den eller dem som de ofrer seg for; det kan være foreldre, en aldrende nabo eller en organisasjon. Det finnes i dag ekstremt mye moralsk posering i forbindelse med krigene i Gaza og Ukraina, klimasaken etc. Disse “martyrene” benytter enhver anledning til å moralsk forhøye seg selv og sin sak over andre. Gretha Thunberg er et eksempel. Det er lov å være enig i saken hun kjemper for. Men det er hevet over enhver tvil at Thunbergs figur brukes til å skamme de som mener noe annet enn henne, og fortie dem. Nå har Thunberg (og apparatet rundt henne) for mange blitt en parodi, og det er hva som skjer når falske martyrer avsløres, eller når ekte martyrer misbrukes i politisk øyemed.

Det er når du ferdes i miljøer hvor gjensidig hjelpsomhet ikke er normen, at hjelpsomhet kan skade deg. Som mange her inne vet, så blir din hjelpsomhet utnyttet og misbrukt i slike miljøer, i tillegg til at du tiltrekker deg giftige og narsissistisk anlagte mennesker som kan skape store problemer for deg.

Tenk også på at det å hele tiden stille opp for andre kan erodere din identitet. Det er en grunn til at mennesker i en vanskelig livssituasjon vier seg til veldedighet, for i en periode eller permanent (for eksempel nonner og munker) å kunne “glemme seg selv”. For det er faktisk det som skjer, hvis du er altfor opptatt av å hjelpe andre. Du glemmer hvem du er og visker ut deg selv. Det kan føles godt der og da. Men det er veldig viktig for din identitet at du vier tid til deg selv og sysler som forteller hvem du er – dine hobbyer og lidenskaper. Det innebærer at du av og til må si nei til de som ber om din hjelp, for å kunne gi dine hobbyer den tiden de krever.

Det kan skade din økonomi å hjelpe andre. Tiden du bruker på å hjelpe andre, er tid du tar fra inntektsbringende arbeid. Kanskje hadde du trengt en bijobb, for din økonomi er stram. Men du har ikke tid, for din søster har fire barn med fire forskjellige menn, og du har helhjertet gått inn (alternativt blitt dratt inn) i rollen som kul tante. Du har ingen egne barn, og dine nieser og nevøer blir en slags substitutt. Din søster bygger også opp under forestillingen og sier “mine barn har to mødre, deg og meg”. Derfor passer du dine tantebarn flere ganger i uka. Din søster har også sluttet å kompensere økonomiske utlegg du har på dine tantebarn når du passer dem. Nå må du stadig handle inn ekstra mat som dine tantebarn liker, fordi de overnatter så ofte hos deg, og din økonomi er allerede stram. Din søster tar nå for gitt at du stiller opp. Bijobben kan du bare glemme. Ekstravakter også. I stedet luller du deg inn i en forestilling om at å bygge opp relasjoner med dine tantebarn er mye viktigere enn penger. Er det det? Både ja og nei. Det er selvfølgelig koselig å ha en god relasjon med dine tantebarn, og den kan vare livet ut. Men det er også viktig å erkjenne at du blir brukt som støtdemper for din søsters tvilsomme livsvalg. For mens du bruker din lørdag til å passe tantebarna og underholde dem, så bruker din søster frikvelden til å date nye menn. Du blir fortalt at denne gang er det alvor, hun har funnet den rette, og stakkars deg hvis du ødelegger dette for henne ved ikke å passe hennes barn! Vel, snart er også denne “den rette” en saga blott, men din søster er gravid med sitt femte barn.

Tenk også på at du hindrer andres vekst og selvstendighet, hvis du hele tiden tar dem imot når de faller.

Du utsletter dine personlige grenser ved å være for hjelpsom. Det er svært viktig å kunne si “nei”. Det er ikke tilstrekkelig å overbevise deg selv om at du klarer å si nei når det blir nødvendig. For hvis du ikke øver deg på å si nei i hverdagen, så vil du heller ikke klare det den dagen du virkelig trenger det. Og hvis du over tid stiller deg selv til side for andre, så vil du heller ikke fornemme det når du virkelig trenger tid til deg selv. Du vil miste kontakten med den indre mekanismen som forteller deg at “nok er nok”.

Du blir utbrent. Ved å hele tiden stille opp for andre uten å fylle på dine egne reserver, så vil du til slutt møte veggen. Det er ikke tilstrekkelig for ditt eget velbefinnende å se at andre har det bra, det er ikke slik du får påfyll. Du får påfyll kun ved å gjøre noe også for deg selv. Alle har drømmer og ambisjoner på egne vegne. Du trenger å sette av tid og penger for å realisere minst en av dem.

Du tappes for energi. Du har mest sannsynlig opplevd samtaler som oppleves så krevende at du nesten blir desperat etter å avslutte dem. Samtaler som ikke er krevende på grunn av det tunge temaet som tas opp, men fordi den som snakker krever din oppmerksomhet på en helt spesiell måte, som om de holder deg fast mot din vilje. Du føler at du må jatte med, selv om du blir irritert. Du merker at denne personen ikke er interessert i dialog, men monolog. Hen vil ha din empati, men på falske premisser, for du merker at noe skurrer og at du ikke ønsker å bruke din empati på denne personen. Vedkommende snylter på din empati og din empati bukes opp. For det kan den faktisk. Det er ikke slik at kun fordi vi er empatisk anlagt, så har vi et ubegrenset lager å ta av.

Bitterhet kan bygge seg opp. Når du merker at din tid og din omsorg misbrukes over tid, så kan du utvikle mishag mot personen du hjelper. Samtidig er det vanskelig å trekke deg unna, fordi du har viklet deg for dypt inn i rollen som hjelper. Du ender med å bli irritert på deg selv, og forakte personen du mer eller mindre frivillig har forpliktet deg til å hjelpe. Relasjonen blir ødelagt, fordi du har hjulpet mer enn du var villig til. Du har gått på akkord med deg selv.

Du kan føle trang til å kontrollere. Vi er bare mennesker, og ditt ønske om å hjelpe kan utvikle seg til en trang til å kontrollere personen du forsøker å hjelpe. Du opplever at vedkommende ikke følger dine råd slik du ønsker. Likevel ber hen om hjelp hele tiden. Det finnes personer som ber om hjelp, kun for å avvise alle råd og tiltak. De er “profesjonelle ofre”. Men det finnes også hjelpere som ønsker å kontrollere den som mottar hjelp. De betrakter seg selv som orakler, som alltid vet best. Deres råd er så dyrebare at de blir irriterte hvis de ikke følges. Vær oppmerksom på at dette kan skje den beste, også deg.

Det kan skade dine relasjoner, som ikke lenger blir jevnbyrdige. Selv når du ikke ønsker å kontrollere mottakeren, så kan relasjonen ta varig skade av at du hjelper for mye. Det som kanskje startet som et jevnbyrdig vennskap, kan utvikle seg til en hjelper/mottaker relasjon som dere ikke klarer å komme ut av, fordi du engasjerer deg for mye i den andres problem, og fordi den andre bruker for mye av deres tid sammen til å fokusere på problemet. Samværet blir ikke kvalitetstid som relasjonen deres trenger, men snarere som en konsultasjon der vennen din mottar terapi. Det kan bli svært vanskelig å finne tilbake til hverandre som venner etterpå. Her er ordet jevnbyrdig av betydning. Jevnbyrdig betyr at man bærer en noenlunde lik bør i relasjonen. Gi og ta. Ikke kun gi eller kun ta.

Urealistiske forventninger. I min jobb som sykepleier på legevakten så fikk vi av og til henvendelser fra personer som hadde langvarige plager. Det er i utgangspunktet ikke hva legevakten skal brukes til. Legevakten er et akuttilbud til de som blir syke utenom fastlegens åpningstid. Men det hindret ikke mennesker som hadde plager som hadde pågått i måneder eller år, i å kontakte oss og be om hjelp. Det var jo ofte hjerteskjærende historier om langvarig lidelse som mange fortalte. De var desperate etter hjelp. De hadde vært gjennom flere runder med utredninger via sine fastleger, men uten funn, og uten at tiltak hjalp. Noen av de som kontaktet oss var sinte og ufine. De klandret helsevesenet for ikke å strekke til. Jeg forstår at man ikke lenger er seg selv etter å ha hatt smerter i månedsvis. Men av og til tenkte jeg at det ganske enkelt ikke er alt man kan behandle, selv i våre dager, og at de må finne seg i å leve med sine plager i stedet for å kreve at andre skal fikse noe for dem, som ikke lar seg fikse. Det er for enkelt å bare kreve; “se her, fjern min lidelse, det er din jobb, og selv har jeg ikke tenkt å legge om min livsstil for å få det bedre”.

Urealistiske forventninger går begge veier. Også du som hjelper, kan ha urealistiske forventninger til din evne og mulighet til å hjelpe.

Du kan bli blind for røde flagg. Å gå inn i en hjelperrolle fordrer at man fjerner all skepsis og går helhjertet inn for å tro på mottakerens lidelse. Det er en forutsetning for tillit. Mottakeren vil sanse skepsis fra din side, og kanskje lukke seg og vegre seg for å motta din hjelp. Problemet er at når man fjerner all skepsis og fullt og helt tar den andres historie på alvor, så blir man blind for røde flagg som eventuelt dukker opp. Husker du hvordan p/n fanget oss med tårevåte historier, designet for at vi skulle få sympati for ham eller henne? Det var en test for å finne ut om vi egnet oss som “objekt”. På samme måte kan en mottaker av din hjelp teste deg, for å se om du egner deg som hjelper. Mottakeren kan også være fullstendig blind for eget ansvar i situasjonen de har havnet i.

Derfor kan du faktisk ikke blindt stole på den andres historie. Den andre må tåle kritiske spørsmål, selv om det kan påvirke tilliten til deg som hjelper. Du må beholde en sunn skepsis i møte med enhver som får din oppmerksomhet. Du må også tåle å bli avvist som hjelper hvis den andre ikke tåler kritiske spørsmål. Det er den andres problem, og ikke ditt.

Inspirasjonen til dagens tekst fant jeg i denne videoen.

Husregler på bloggen

1. Her lærer vi om de offisielle kriteriene for psykopati og narsissisme, men også de uoffisielle, de som fagfolk og behandlere ikke nødvendigvis kjenner til hvis de aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist. Mange av psykopatens kjennetegn er synlige kun for primærobjektet og skjult for alle andre. Selv om mange kjennetegn ikke er offisielle så er de ikke mindre viktige. Dere som aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist kan glemme å kverulere her, dere vet ikke bedre enn oss. Men dere er velkomne til å lese bloggen, delta i diskusjoner og lære.
2. Vi kan korrigere hverandre men vi dømmer ingen. Vi støtter hverandre og tenker over hvilke ord vi bruker innen vi skriver dem.
3. Vi kommenterer aldri under fullt navn. 
4. Vi forteller om våre personlige erfaringer med psykopater og narsissister. Dette innebærer nødvendigvis detaljerte beskrivelser av oss selv og psykopaten. Vi gjør det for å lære og forstå, men vi sverter ikke og vi navngir ikke.
5. Når bloggforfatter svarer på kommentarer, så gjøres det på en slik måte at alle kan ha nytte av svaret. Det betyr at svaret ikke nødvendigvis er tilpasset den som spør. Når brukere svarer hverandre så er det opp til dere hvordan dere vil gjøre det.
6. Psykopater, narsissister, flygende aper, troll og andre giftige mennesker er ikke velkomne på bloggen. Dere vil hurtig bli avslørt og utestengt.
7. Det vil aldri bli oppfordret eller oppmuntret til noe annet enn NK med en psykopat eller narsissist. I enkelte tilfeller er det forståelse for at NK er uoppnåelig, men ingen vil få støtte til å bli værende i en relasjon med en psykopat når det er fullt mulig å gå. Derimot støtter vi dem som ønsker å gå men som ennå ikke har klart det.
8. Denne bloggen handler om psykopater og narsissister. Den er opptatt av korrekt bruk av disse betegnelsene. En person er ikke en psykopat kun fordi han/hun har behandlet deg dårlig, fordi han/hun er kriminell eller fordi du ikke liker vedkommende. Men psykopater finnes og det spiller ingen rolle hva diagnosen kalles for øyeblikket. Bloggen handler ikke om andre forstyrrelser enn disse, da andre forstyrrelser innebærer en helt annen opplevelse for de som står den forstyrrede nær.
9. Vi er ikke opptatt av kjønn eller etnisitet på psykopaten, for psykopater finnes i alle utgaver. Vi er heller ikke opptatt av type relasjon; en psykopatisk venn kan ramme objektet like hardt som en partner, slektning eller kollega.
10. Henvendelser til bloggforfatter skal skje på mail; [email protected] . Dessverre er det ikke alltid kapasitet til å svare men alle henvendelser blir lest og ingen blir glemt. Bloggforfatter ber om forståelse for at han har et aktivt liv ved siden av bloggen, med jobb og hund, katt og høns, og at alt arbeid med bloggen skjer på fritiden og etter evne.

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Om misunnelse sier man at den er sterkere enn seksualdriften.

For sunne mennesker stemmer det dog ikke.

Men for narsissister stemmer det.

Det er derfor sannsynlig at det er narsissister som har stått modell for dette ordtaket.

Prøv å forestille deg hvordan det er å være konstant misunnelig. Hva alle andre har, av egenskaper, status, materielle goder og stillinger, ønsker du deg. Og uansett hva du har selv, så er du ikke fornøyd med det. Du er ikke fornøyd med vennene dine, familien din, jobben din, inntekten din, boligen din, bilen din eller hjembyen din. Grunnen til at du ikke er fornøyd med noe du har selv, er fordi du så raskt går lei av alt og alle. For i tillegg til å være kronisk misunnelig, så er du også kronisk kjedsom. 

Nå tenker du kanskje også at du er lei av deg selv?

Nei, du er ikke lei av deg selv. Tvert imot, du er svært fornøyd med deg selv. Derfor fortjener du hele tiden det beste, selv om du ikke kan få det eller har mulighet til å betale for det. Du synes likevel du fortjener alt – også det du ikke har jobbet for. Faktisk er det sterkt urettferdig at du ikke kan få alt det du vil ha. For du fortjener det. Du er bedre enn alle andre. Spesielt er du bedre enn de som har mer enn deg. Du er best.

Derfor stikker det i deg hver gang noen har finere hus enn deg, eller en mer attraktiv partner, eller høyere lønn. Det gjør deg sint, og du forakter den personen. Du fantaserer om at vedkommende dør, og at det hen har, tilkommer deg. Hvordan det ender i dine hender er irrelevant. Du får det bare servert på sølvfat, helt uten logikk, fordi du har rett på de tingene som hen har.

Du er misunnelig på dine egne foreldre for det de har. Derfor drømmer du om at de dør og du endelig får din rettmessige arv. Du er misunnelig på din sjef. Derfor fantaserer du om at hen blir sparket og at du som forventet blir tilbudt hens stilling. Faktisk er det ikke noe du bare fantaserer om. I det virkelige liv jobber du aktivt for å diskreditere din sjef, med det mål for øye at vedkommende en dag skal falle av sin høye hest, og da står du selv klar til å bestige hesten.

Dine foreldre insisterer på å leve år etter år. Din far har diabetes. Du oppmuntrer ham til å spise usunn mat med mye sukker. “Leve litt”, som du sier med glimt i øyet. Din mor er dement. Du kler for tynt på henne før du tar henne med til parken i januar, i håp om at hun endelig skal få den lungebetennelsen som kan ta livet av henne. 

Din søster fikk litt ekstra penger i julegave, som du ikke fikk, fordi hun ble arbeidsledig den høsten. Bedriften hun var ansatt i, måtte skjære inn til beinet. Selv sitter du trygt i din jobb med en årslønn på 800,000. Likevel nager det deg at din søster fikk fem tusen kroner ekstra i julegave. Du har begynt å forakte henne for det. Du sender henne små bemerkninger, hvor du hinter til at hun kanskje ikke fortjente de ekstra pengene. Du kjøper billige gaver til hennes barn, dine nevøer og nieser, fordi hun “nå har så god råd, at hun selv kan kjøpe fine ting til dem”. Du vet at fem tusen kroner bare rekker til det mest nødvendige. Likevel bruker du det mot henne de neste årene. 

Du forakter også dine foreldre, som kunne forskjellsbehandle dere på den måten.

Da du selv noen år tidligere fikk ti tusen kroner fordi du fikk barn, så betraktet du det som en selvfølge. Noe du hadde krav på. Egentlig burde du fått mer. 

Du lever i konstant misnøye, for hele tiden finnes det noen som har mer enn deg, uansett hvor mye du klarer å karre til deg. Det finnes ingen gud, ellers hadde han behandlet deg slik du fortjener. Som en kongelig. Urettferdigheten du opplever hver dag, krenker deg, hver gang noen andre enn deg får en påskjønnelse. Verden anerkjenner ikke din storhet. Derfor er det deg mot verden. Den eneste måten du kan bøte på uretten som daglig begås mot deg, er å sabotere litt her og der. Ta det du kan, når ingen vil gi deg det. Du gjør ikke noe galt. Du bare tar det som burde tilhøre deg.

Din nabo har kjøpt en ny bil, av et bedre merke enn du selv har. Hver dag parkerer han den – ikke gjemt i garasjen – men i oppkjørselen hvor alle kan se den. Det stiller deg i et dårlig lys, når din eldre modell står like ved siden av.

Ooops, helte noen grønnsåpe i bensintanken? Shit happens…

Dette er narsissistens hverdag. De spises opp innenfra av ren misunnelse. De unner ingen noe. Ikke engang egne barn. Kun dem selv.

Du tenker kanskje at det ikke er noen grunn til å være misunnelig på deg, for du har ikke noe andre vil ha. Men det er fordi du ikke tenker som en narsissist. En narsissist er misunnelig på alt og alle.

Og seksualdriften? Den kommer i andre rekke. Derfor forteller objekter om hvordan deres narsissist kunne svinge mellom kvinnelig og mannlig partner. En 20-åring i dag. Neste gang en 60-åring. Kjønn, alder, utseende spiller en mindre rolle.

Det viktigste er at partneren er mer enn andres partnere. Rikere, snillere, viktigere, kulere, blåere øyne.

For å tilfredsstille misunnelsen.

Akkurat nå er det VÅRSALG på mine to bøker. I hele april får du begge til sterkt reduserte priser, når du bestiller direkte av meg. “Psykopati og kjærlighet” får du for 219 kroner inkl. frakt i Norge (butikkpris 349). “Men tankene mine får du aldri – om Gråsteinmetoden” får du for 165 kroner inkludert frakt (butikkpris 270).

Disse bøkene kommer aldri på mammutsalg eller andre kampanjer fra bokbransjen, fordi slike avtaler ikke foreligger. De eneste kampanjene blir lagt ut her på bloggen. Benytt deg derfor av sjansen nå. Skriv til [email protected] hvis du ønsker dette tilbudet (siste bestillingsdato 30/4). Du kan betale via bankoverføring eller vippse. 

Akkurat nå er det VÅRSALG på mine to bøker. I hele april får du begge til sterkt reduserte priser, når du bestiller direkte av meg. “Psykopati og kjærlighet” får du for 219 kroner inkl. frakt i Norge (butikkpris 349). “Men tankene mine får du aldri – om Gråsteinmetoden” får du for 165 kroner inkludert frakt (butikkpris 270).

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Disse bøkene kommer aldri på mammutsalg eller andre kampanjer fra bokbransjen, fordi slike avtaler ikke foreligger. De eneste kampanjene blir lagt ut her på bloggen. Benytt deg derfor av sjansen nå. Skriv til [email protected] hvis du ønsker dette tilbudet (siste bestillingsdato 30/4). Du kan betale via bankoverføring eller vippse. 

Tja.

Hvordan ser man forskjellen?

Uten dyp kjennskap til personen så kan det være vanskelig.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Først og fremst er det viktig å huske at det finnes mye dårlig adferd innenfor hva som kan kalles normalt. “Normalt” betyr ikke nødvendigvis sunn eller moralsk adferd, men adferd som tross alt mange har, enten som enkelthendelser eller som trekk i deres personlighet, og som vi ser på som en naturlig del av menneskelig omgang, selv om vi ikke liker den.

To eksempler er nasking og utroskap. Det er ikke ønskelig adferd, men vi blir heller ikke sjokkert når vi hører at det har skjedd. Vi vet at det er vanlig adferd som skjer av og til. Vi leser om det, vi hører om det og kanskje har vi opplevd det selv. Kanskje har vi sågar selv begått utroskap eller stjålet noe tidligere i livet.

Det finnes egoistiske og korttenkte mennesker, men som ikke er psykopater eller narsissister. Dessverre blir slike mennesker ofte omtalt som psykopater av andre mennesker som kanskje har vært utsatt for deres egoisme, men som ikke helt vet hva en psykopat eller narsissist er. Dette er uheldig. Ikke fordi den egoistiske personen ikke fortjener å bli kalt en psykopat, men fordi man vanner ut diagnosen og hjelper de egentlige psykopatene – som kanskje har et helt annet uttrykk – til å gå under radaren.

Jeg hører også ofte sagt “vi er alle narsissister”. Dette er feil. Derimot er vi alle egoistiske i varierende grad, og det er nødvendig. Vi er avhengige av en viss grad av egoisme for å beskytte oss selv og overleve. Forestill deg at du var så altruistisk at du ga bort alt du eide, huset ditt og maten din. Og hver gang du fikk lønn så ga du den bort til andre. Dette hadde selvfølgelig ikke gått bra i lengden. Du ville selv blitt avhengig av almisser for å overleve, og hvis du ikke fikk dem så ville du dø.

Vi er derfor nødt til å være egoistiske til en viss grad.

Men at alle er narsissister i bunnen, er feil.

Noen går lenger i deres egoisme enn nødvendig og dette blir lagt merke til. De blir stemplet som dårlige mennesker. Men de er ikke psykopater av den grunn.

Så hva skiller en psykopat fra en dårlig, men normal person?

Man kan skrive en bok om dette. Men hvis jeg skal begrense meg til en artikkel, så vil jeg nevnte to ting som skiller dem.

Grenseløshet og skamløshet.

Det betyr at en dårlig person, til tross for deres uønskede adferd, har grenser som en psykopat ikke har.

La oss ta et eksempel. En innbruddstyv.

Innbruddstyven bryter seg hver uke inn i et hus og stjeler innbo. Årsaken kan være at han har gjeld for sitt narkotikamisbruk og frykter for sitt liv. Han liker ikke å bryte seg inn, men frykten for sitt eget liv er større enn skammen over å stjele andre menneskers ting. Man kan godt si at han blir drevet av sin egoisme. Det har jo en negativ klang. Men egoismen beskytter ham og driver ham til å overleve.

En annen årsak kan være at han har familie og familien sulter. Han er mer bekymret for sin families velferd, enn velferden til de fremmede menneskene han stjeler fra. Han kan distansere seg fra de fremmede, for han kjenner dem ikke.

Innbruddstyven er ikke skamløs, for han er ikke psykopat. Derfor forteller han seg selv historier for å beskytte seg mot skammen og rettferdiggjøre sine handlinger. Han overbeviser seg selv om at det han gjør er nødvendig. Kanskje sier han;

“De er rike og har mer enn nok”.

“De får tapet tilbake på forsikringen”.

“De fortjener det, for de rike undertrykker folk som meg”.

Kanskje får han dårlig samvittighet når han kommer hjem og oppdager at han også har stjålet gjenstander som tilhører et barn, eller at han har stjålet fotoalbum som ikke har noen verdi på det svarte markedet, men som har høy affeksjonsverdi for de han stjal det fra.

Og kanskje har han en grense for hvor langt han kan gå. Han er villig til å stjele, men for eksempel ikke villig til å skade noen.

En torpedo vil kanskje være villig til å skade noen, men ikke til å drepe. Der går hans grense.

Vi kan alle være enige om at dette er dårlige mennesker. De skader andre, og tar ting som ikke tilhører dem. Og de gjør det igjen og igjen. Men de er ikke psykopater.

For en psykopat er både skamløs og grenseløs. En psykopat har ingen moralske skrupler overhodet med hva de gjør, og de er villige til å gjøre det som må til for å nå deres mål. Men for å oppdage at de er nettopp skamløse og grenseløse så må man kjenne dem i dybden. For de kan lett late som om de har både skam og grenser. De vet de riktige tingene å si, for å gi det inntrykket. Det en psykopat kan få seg til å gjøre gir oss hakeslepp, fordi de er over-vår-fatteevne grenseløse og skamløse. Se for eksempel netflix-dokumentarene “The Tinder swindler” og “Lover stalker killer”, fantastisk reality om henholdsvis en mannlig og en kvinnelig psykopat. Det er en grunn til at disse dokumentarene har slått så godt an, fordi de har en sjokkeffekt på seerne. Akkurat der finner du forskjellen på en psykopat og en normal person.

Kanskje har du vært så uheldig å bli sammen med en person som er svært egoistisk. Han eller hun kjører sitt eget løp i relasjonen. De tar lite hensyn til deg og til dine behov. De kan sågar kalle deg “slitsom” og “needy”, de kan utsette deg for taushetskurer og ikke kontakte deg på bursdagen din.

Men de er ikke nødvendigvis en psykopat.

Det betyr ikke at du har godt av å være sammen med denne personen. Du har neppe mye kjærlighet å hente i en slik relasjon.

Mange er opptatt av hvorvidt de er sammen med en psykopat eller ikke. Det hersker en forestilling om at hvis det ikke er en psykopat de er sammen med, så kan de “nå inn” til vedkommende og fikse relasjonen med kjærlighet. For hvis ikke det er en psykopat, så vil vedkommende respondere på kjærlighet og gi kjærlighet tilbake, sant?

Vel, jeg ville ikke satset penger på det, for å si det slik.

En dårlig person er fortsatt en dårlig person, også selv om de ikke er en psykopat. I filmer ser vi hvordan umoralske personer går gjennom diverse utfordringer, for i slutten av filmen ende opp som gode og moralske mennesker som tar de riktige avgjørelsene for seg selv og alle andre. Men i virkeligheten er det faktisk svært begrenset hvor mye voksne mennesker kan forandre seg, og da må de være villige til det selv.

Kunne du egentlig tenke deg å være sammen med innbruddstyven eller torpedoen jeg beskrev? Hadde det blitt et lykkelig forhold tror du? Tror du disse personene ville bry seg vesentlig om deg? Være der når du trenger dem?

Mennesker med et dårlig moralsk kompass vil være upålitelige, svikefulle og selvrettferdige.

Helt uten å være psykopater. 

Akkurat nå er det VÅRSALG på mine to bøker. I hele april får du begge til sterkt reduserte priser, når du bestiller direkte av meg. “Psykopati og kjærlighet” får du for 219 kroner inkl. frakt i Norge (butikkpris 349). “Men tankene mine får du aldri – om Gråsteinmetoden” får du for 165 kroner inkludert frakt (butikkpris 270).

Disse bøkene kommer aldri på mammutsalg eller andre kampanjer fra bokbransjen, fordi slike avtaler ikke foreligger. De eneste kampanjene blir lagt ut her på bloggen. Benytt deg derfor av sjansen nå. Skriv til [email protected] hvis du ønsker dette tilbudet (siste bestillingsdato 30/4). Du kan betale via bankoverføring eller vippse. 

Dette gjorde vi jo hele tiden da vi var sammen med psykopaten eller narsissisten, eller da vi vokste opp med narsissistiske foreldre. Vi ba hele tiden om unnskyldning. Aldri gjorde narsissisten det. Kun vi.

Vi ble programmert til å påta oss all skyld. Enten trodde vi at skylden var vår, eller vi tok den på oss vel vitende om at vi ikke hadde skyld, men for å bevare husfreden og blidgjøre narsissisten. Vi trodde det var til det beste.

Men det var muligens den groveste feilen vi gjorde i omgang med narsissisten.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Her vil jeg liste opp noen årsaker til hvorfor du aldri bør si unnskyld til en narsissist, enten det er en partner, ekspartner, slektning, venn eller kollega.

Du gir dem makt. 

Når vi sier unnskyld eller ber om tilgivelse, så legger vi i mottakerens hender om de vil akseptere beklagelsen eller ei. Vi gjør oss sårbare og relasjonens overlevelse er avhengig av mottakerens nåde. Sunne mennesker vil behandle din bønn om tilgivelse med omhu. Men narsissisten er korrumpert av natur og bør aldri gis en slik makt. De misbruker den og det blir holdt mot deg til evig tid at de “tilga deg” for noe som kanskje aldri var din skyld.

Du underbygger deres overlegenhet og grandiositet, og i stedet for å ta imot din beklagelse som en gave, så vil de oppfatte den som din frivillige underkastelse.

Du påtar deg skyld du (mest sannsynlig) ikke har.

Narsissisten har selv aldri skyld. Den manglende opplevelsen og innrømmelsen av skyld er ett av de sikreste tegnene på at du har med en narsissist å gjøre. Det kan imidlertid være vanskelig å speide. Man må kjenne narsissisten godt. Enkelte psykopater og narsissister har lært seg å si “unnskyld”, men uten å mene det. Andre har lært at å si “unnskyld” kan tjene dem, gi dem goder og manipulere objektet. Andre narsissister har aldri innrømmet feil eller verbalt beklaget noe. Hvis du kjenner en person over mange år og du aldri har hørt vedkommende si “unnskyld” så er det et stort rødt flagg. Ved konfrontasjon så vil narsissisten typisk svare “jeg passer på å navigere mitt liv slik at jeg aldri står i en posisjon hvor jeg behøver å beklage for noe”. Dette er en “tell” og en løgn på samme tid. Ingen mennesker går gjennom livet uten å komme i situasjoner hvor det er nødvendig å si “unnskyld”.

En narsissist vil i stedet manipulere deg til å påta deg skylden og føle et behov for å beklage. Hva skjer når du påtar deg skyld du ikke har? I narsissistens øyne så aksepterer du skylden, selv og den i utgangspunktet ikke var din, og hen kan klandre deg for noe andre har gjort. Men kanskje enda mer alvorlig; du vil med tiden føle deg som et svakt og defekt menneske. Til slutt vil du kanskje legge merke til – og reagere på – at det kun er du som påtar deg skyld i relasjonen. Men i prosessen så har du påtatt deg så mye skyld at det har påvirket selvbildet ditt. Skaden er gjort.

Heller ikke du er perfekt. Men antakelig er virkeligheten motsatt – det er narsissisten som har begått de store blunderne. Likevel står du igjen som svarteper med et besudlet selvbilde.

Du er ikke Jesus. Det er ikke din jobb å lide for andres synder.

Derfor skal man aldri påta seg skyld man ikke har. Heller ikke overfor normale mennesker. Så du kan likegodt begynne å øve deg nå med å si “denne skylden aksepterer jeg ikke”. Øv deg på å si det inni deg selv. Deretter høyt til dine omgivelser. Si det med ro og overbevisning.

Du deltar i narsissistens fantasifortelling om seg selv. 

Narsissisten tror faktisk selv på at de er skyldfri. Det er ikke kun en bevisst manipulasjon av objektet. Det er en del av deres forstyrrelse. Å innrømme skyld – selv om det kun er inni dem – forutsetter at de kommer i kontakt med deres skam. Forstyrrelsen beskytter dem mot dette. De er derfor overbevist om egen uskyld.

Når du tilgir dem for deres overgrep, eller selv påtar deg skylden, så deltar du i deres fantasifortellinger om seg selv, der de er feilfri og skyldfri. Det bør ingen gjøre, og minst av alle deres partner og familie. De trenger realitetsorientering om hvordan de er og hvordan de påvirker andre.

Imidlertid er det farlig å konfrontere dem og forsøke å bryte gjennom den beskyttende forstyrrelsen. Å tvinge dem til å komme i berøring med deres skam kan utløse et narsissistisk raseri, og er noe kun erfarne terapeuter bør gjøre.

Som partner har du derfor intet annet valg enn å fjerne deg fra dem. Du kan ikke delte i deres fantasiverden. Men du kan heller ikke konfrontere dem uten å sette deg selv i fare.

Du lar dem slippe unna. 

Kun barn og psykotiske personer slipper unna med deres ugjerninger. Narsissisten er ikke et barn. Hen er heller ikke psykotisk eller sinnssyk. De er voksne og vet forskjell på rett og galt. Du skal derfor ikke si “unnskyld” for noe du ikke har gjort, eller for noe de har gjort.

Da vil de bare gjenta ugjerningene og manipulasjonene, fordi de ser at det virker.

Du blir utmattet. 

Når man hele tiden søker tilgivelse hos noen, så blir man ekstra føyelig i håp om å få nettopp den tilgivelsen. Man blir ganske enkelt en dørmatte. Og med en narsissist så vet vi at de aldri vil la deg slippe unna gamle synder. Du kommer til å gå på eggeskall for noe du gjorde (eller ikke gjorde) i 1989.

Du vil bli tidlig gammel av ren utmattelse.

Du gir dem en anledning til å belære deg.

Når du sier unnskyld til en narsissist, så stiller du deg i en posisjon hvor de får mulighet til å fortelle deg hvor såret de er, hvilken dårlig person du er og hva du må gjøre for å bli en bedre person.

Du blir altså moralsk belært, av en narsissist. Den minst moralske mennesketypen i verden forteller deg hvordan du kan bli en bedre person. Ser du ironien her?

Ikke gi dem den gaven.

Det kan forlenge relasjonen unødvendig.

Hvis du venter på tilgivelse fra noen, så er sjansen mindre for at du forlater vedkommende og bryter kontakten. Ordentlige mennesker ønsker å “rydde opp” i relasjoner innen de forlater dem. Og hvis du føler du har gjort urett mot noen – enten innbilt eller reelt – så blir du værende inntil du vet at vedkommende har tilgitt deg.

Med en narsissist så vet vi at du aldri vil få tilgivelsen du trenger for å løsrive deg. Det kan faktisk gjøre at du henger fast i relasjonen på overtid og NK blir svært vanskelig. Derfor må du selv rense deg for all skyld, og det bringer meg til siste punkt.

Selv når du har gjort en feil, så skal du ikke si unnskyld.

Her vil enkelte protestere. Noen argumenterer for at man alltid skal beklage sine feil, også overfor en narsissist.

Andre vil si at man bør beklage sine feil, om ikke annet så for å vise en narsissist at det er det riktige å gjøre, i håp om at hen vil plukke opp moralen og gjøre det samme, altså nærmest i oppdragelsesøyemed.

Jeg mener at begge to er fånyttes.

Du skal ganske enkelt ikke ha dårlig samvittighet for feil du kan ha begått overfor en narsissist eller en psykopat. Mest sannsynlig var det ikke med overlegg, for hvem ønsker bevisst å vekke monsteret?

Hvis en voksen person aldri beklager overfor deg, så skal du heller ikke beklage overfor vedkommende. Her er det rett og slett øye for øye og tann for tann. Du trenger ganske enkelt ikke å beklage overfor noen som har vært giftige mot deg. Du er fritatt for all urett du har begått, du har fått fripass. Det har de selv gitt deg, ved å behandle deg som en lort. Det er liten vits i å vise seg som en moralsk bedre person overfor en narsissist. De vil ikke oppfatte deg slik.

Det som er viktig her, er å fortsatt være en moralsk person overfor alle andre, det vil si normale og sunne personer i ditt liv.

Å være uunnskyldende overfor en narsissist er en del av Gråsteinmetoden. Da er det viktig å være bevisst på at det ikke er slik du egentlig er. Det er kun en maske du tar på deg for anledningen, og som du tar av igjen overfor ikke-narsissister.

Ønsker du å lære mer om Gråsteinmetoden? Akkurat nå er det VÅRSALG på mine to bøker. I hele april får du begge til sterkt reduserte priser, når du bestiller direkte av meg. “Psykopati og kjærlighet” får du for 219 kroner inkl. frakt i Norge (butikkpris 349). “Men tankene mine får du aldri – om Gråsteinmetoden” får du for 165 kroner inkludert frakt (butikkpris 270).

Disse bøkene kommer aldri på mammutsalg eller andre kampanjer fra bokbransjen, fordi slike avtaler ikke foreligger. De eneste kampanjene blir lagt ut her på bloggen. Benytt deg derfor av sjansen nå. Skriv til [email protected] hvis du ønsker dette tilbudet (siste bestillingsdato 30/4). Du kan betale via bankoverføring eller vippse. 

Teksten kan leses som en forlengelse av videoen som ble publisert 25/3.

Å beskrive en psykopat eller narsissist på en enkel måte er svært vanskelig, ikke minst fordi de to – til tross for sterke likhetstrekk – også er forskjellige.

Hva driver en psykopat eller narsissist? Hva er deres indre motor? Hva skiller dem fra andre, mer normale mennesker?

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Det er en grov forenkling, men hva jeg kaller “de tre i-ene” er en måte å forstå, identifisere og avsløre psykopaten.

I videoen “Psykopaten er primitiv” så snakker jeg om hvordan psykopaten er impulsiv og instinktiv.

Det handler om at de opererer mer som dyr enn som mennesker, uten refleksjon og innsikt. Det er ikke slik at dyr er onde eller dumme, men evne til refleksjon hører menneskene til.

Og psykopaten tilhører mer dyreriket enn menneskeheten, noe jeg mener deres tankemåte avslører.

Å handle på instinkt og impuls henger sammen. Instinkt betyr fravær av refleksjon, fordi andre faktorer enn rasjonalitet avgjør ens handlinger. Handlingene styres ikke av å veie ting opp mot hverandre, vurdere bakdeler og fordeler og handle deretter. Instinkt er en indre, usagt og uskrevet viten, som ikke nødvendigvis er gal. Tvert imot, den har reddet mange liv. I kritiske øyeblikk så handler vi på instinkt, fordi det ikke er tid til å reflektere. Når huset brenner, så løper vi mot utgangsdøren. Vi blir ikke stående og vurdere muligheten for at huset kanskje ikke brenner ned. Vi handler umiddelbart.

Men i en rettsak så er ikke instinkt holdbart som argument. Der ligger forskjellen. I en rettsal så forventes det at vi forklarer våre motiver, hvis vi sitter på tiltalebenken, og da vil det ikke redde oss å svare “jeg handlet på instinkt”.

Vi kan heller ikke handle på instinkt hele tiden. Det er verken gunstig eller nødvendig. Mesteparten av tiden så er vi ikke i fare, og har til til å overveie våre handlinger.

Psykopatens hang til å handle på instinkt, forklarer også deres impulsivitet. De reagerer umiddelbart, der og da. Psykopaten er eksplosiv og bråsint. De er opportunister, og griper muligheter uten tanke på langsiktige konsekvenser eller hvordan deres veivalg påvirker andre. De forlater deg uten å blunke, fordi de traff en annen som er “nyere” og derfor mer spennende enn deg.

Impulsiviteten gjør at de handler overilt. De kjøper på impuls og bruker penger de ikke har. De verken bryr seg om eller tenker på at de egentlig trenger pengene til husleien to uker senere. De kan ikke utsette behov. Behovstilfredsstillelse skal skje momentant. Derfor maser de om sex til objektet gir etter. Derfor får de sin vilje om hva som skal handles inn til middag. De gjør det med sjarme, og hvis det ikke fungerer, med trusler eller ved å spille på objektets samvittighet. Uansett metode så får de det som de vil.

Du har sikkert hørt at psykopaten lever her og nå. Det fremstilles nesten som noe positivt. På youtube kan man finne flust av videoer laget av coacher som ønsker å påvirke oss til å bli mer spontane. “Hvem vet om vi lever i morgen” spør de oss. “Spontanitet er frihet” synes å være budskapet. Og det ligger jo en viss sannhet i det. Psykopaten lever slik hver dag, hvert eneste minutt.

Men ansvarsfulle mennesker kan ikke hele tiden leve kun i nuet. Hverdagen må planlegges for å gå opp, ellers blir alt bare kaos. Man kan leve i nuet enkelte dager, for eksempel på ferie. Men ferien ble jo til ved nettopp planlegging. Fordi du ikke bare slapp alt du hadde i hendene og dro til Rhodos, men tvert imot la en økonomisk plan, så venter ikke økonomisk kaos når du kommer hjem. Du har tid til ferien fordi du planla den sammen med din arbeidsgiver og kanskje naboen som passer katten. Da slipper du å bekymre deg for kattens velferd mens du er på feire. Naboen tar jo vare på den. Du trenger heller ikke å bekymre deg for at sjefen skal ringe deg mens du ligger på stranden, og kreve svar på hvorfor du ikke har møtt på arbeid. Hen vet jo at du er på ferie, for dere planla det sammen.

Psykopaten tenker ikke slik. De er så impulsive at de ikke rakk å finne noen til å passe katten. Derfor satt de fram en stor skål med vann og helte to kilo med tørrfor i en annen skål. “Nå klarer den seg” tenker de. Til arbeidsgiveren så leverte de en egenmelding. Hvis de blir konfrontert med deres uansvarlighet, så reagerer de impulsivt og instinktivt – og blir bråsinte og anklagende.

Den tredje i-en er intuitivitet. Psykopaten er svært intuitiv. Husker du hvordan hen umiddelbart fant nettopp deg i et rom fullt av fremmede? Hvordan hen nærmest sniffet seg fram til deg og dine sårbarheter, uten å vite noe som helst om deg på forhånd? Hvordan hen hele tiden leste ditt humør? Hvordan hen, selv når dere ikke lenger hadde kontakt, visste når en tekstmelding eller en hoover ville påvirke deg mest?

Deres innebygde intuisjon sørger for det. Intuisjon er en intelligens som ikke krever refleksjon. Den bare er der. Dyr er i bedre kontakt med deres intuisjon enn mennesker er. Rovdyr bruker deres intuisjon til å vite hvor de finner byttedyr. Sansene hjelper dem. Syn, lukt og overlevelsesinstinkt samarbeider, uten at refleksjon eller rasjonalisering er nødvendig. Sammenlagt utgjør de intuisjonen. Så intuisjon og instinkt henger også sammen.

Normale mennesker har mistet mye av kontakten med deres intuisjon. Vi brukte den i gamle dager fordi vi var avhengig av den, den gang vi var nødt til å ane den andres befinnende når vi ikke kunne ringe dem. Den gang en hustru visste at ektemannen hadde forulykket på sjøen, uten at noen kom med budskapet. Eller da en far intuitivt visste at hans barn var i trøbbel og ilte til unnsetning, helt uten å ha pratet med avkommet på facetime.

Moderne teknologi har langt på vei ødelagt vår intuisjon, for vi trenger den ikke lenger. I stedet for å “merke” mennesker som ikke er der, så kan vi bare ringe dem. Den er dog ikke helt borte. Den er der fortsatt, men den er svak, og vi er blitt dårlige til å lytte til den.

Men dyr og psykopater er fortsatt i naturlig kontakt med deres intuisjon, fordi de er primitive. 

Og som jeg forklarer i videoen, så er ikke “primitiv” ensbetydende med dumskap. Det betyr heller ikke at psykopaten mangler manerer eller er usofistikert. Men det forklarer tankegangen deres, som er annerledes enn normal tankegang.

Jeg er faktisk villig til å satse min månedslønn på at hver eneste av psykopatens handlinger kan spores tilbake til en av de tre i-er; impulsivitet, instinktivitet eller intuivitet.

Tenk etter på alt din psykopat gjorde, så er jeg sikker på at du er enig.

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.