Psykopaten har en alternativ metode å forkaste offeret på, som ikke innebærer det som på engelsk kalles “ghosting”. Ghosting er når psykopaten forsvinner plutselig. Han/hun blir borte fra den ene dagen til den neste, og svarer ikke lenger på dine henvendelser selv om dere senest i går hadde en tilsynelatende hyggelig samtale. Ghosting forårsaker ofte desperasjon hos offeret fordi intet offer har forkasting i tankene. Det mest nærliggende er derfor å tro at noe har skjedd med psykopaten og offeret gir seg i kast med å finne ut hvor psykopaten befinner seg. Venner kontaktes og tråder forsøkes samles. Offeret er engstelig og frykter det verste, men ingen vil åpne døren hvis offeret møter opp hjemme hos psykopaten. Plutselig er psykopaten tilbake og begynner igjen å poste på facebook, denne gang med bilder av seg selv og den nye partneren. Traumet som ghosting kan skape i et offer er utilgivelig. Forestill deg frykten og sjokket hos en partner som tror at hans/hennes kjæreste er skadet eller kidnappet, for så plutselig å oppdage at ikke bare lever kjæresten i beste velgående, men kjæresterelasjonen er over og eksen har allerede funnet en ny partner. Dette kan utvikle seg innenfor en uke.
Alternativet til ghosting er når psykopaten ikke bryter kontakten, men sniker seg bort fra alle løfter og forpliktelser han/hun har gitt. Det skjer mindre plutselig, men er desto mer provoserende og feigt. Når offeret opplever at relasjonen glipper ut av hendene som vann mellom fingrene, så forårsaker også dette desperasjon og frykt. Fordi kontakten fortsatt er der, så vil offeret henvende seg til psykopaten i desperate forsøk på å få relasjonens status definert, men dette vil aldri bli imøtegått. Det er flere grunner til at psykopaten velger en slik form for snikforkasting fremfor ghosting;
-Desperasjonen hos offeret stiger gradvis. Offeret vil bli mer pågående og forvirret. Dette er verdifull narsissistisk forsyning.
-Psykopaten ønsker å observere den stigende desperasjonen for eksempel i telefonen eller via skype, derfor vil han/hun beholde kontakten med offeret. Dette er ikke mulig ved “ghosting”.
-Psykopaten ønsker ikke å forkaste offeret, men sluse det inn i psykopatens harem eller fanklubb.
Psykopatens fanklubb er den store og vide kretsen av bekjente rundt psykopaten som bejubler ham/henne, først og fremst på sosiale medier. Det kan dreie seg om flere hundre personer og de fleste av dem har psykopaten ingen personlig kontakt med.
Psykopatens harem er den innerste krets av fanklubben. Dette er personer psykopaten treffer personlig av og til, for eksempel i festsammenheng. Det vil typisk dreie seg om 20 til 30 personer, en broket forsamling bestående av kompiser, flygende aper, ekser og håpefulle som ønsker å bli den neste primærpartneren. Psykopatens harem vil inneholde mange personer av det motsatte kjønn (eller samme kjønn avhengig av psykopatens legning) og ha et forholdsvis høyt seksualisert innslag.
Når et offer som tidligere var primærpartner eller i en periode har befunnet seg i den mottakende ende av psykopatens hyperfokus og forføring blir forsøkt overført til en av disse utvidede gruppene, så er det en fornærmelse mot både offeret som person og mot relasjonens kongruens. Mange ofre lar seg likevel degradere fordi det som skjer er så forvirrende og fordi det oppleves så vondt å miste psykopaten. Offeret nøyes med smuler og resonnerer at det er bedre enn ingenting, eller kanskje relasjonen senere går tilbake til sin opprinnelige høye status hvis offeret er tålmodig.
Typisk vil relasjonen gå fra “vi skal bo sammen” til “vi tar en kaffe en dag” på få uker. Psykopaten vil dog ikke kommunisere relasjonens nedgradering. Han/hun vil late som om løfter aldri er gitt og at han/hun aldri har bygget opp forhåpninger hos deg. Hvis du selv våger å bringe temaet på banen så får du høre at “det var ikke ment sånn”, “du har misforstått” eller til og med “det har jeg aldri sagt”, “hva innbiller du deg, trodde du jeg ville ha deg som kjæreste?” og narsissistisk raseri for at du våger å være uenig i relasjonens utvikling.
Psykopaten vet at hvis han/hun ønsker å beholde deg i sitt harem for å fortsatt kunne trekke narsissistisk forsyning ut av deg, så må overgangen skje på en måte som gjør at du aksepterer den. Han/hun vil da spille på løgner, sjarme og future faking for å overtale deg til å godta løsningen. Du reagerer med vantro og skepsis, men fordi psykopatens planer for deres relasjon er så underkommunisert så henger du med etter fingertuppene for å se hvordan dette utvikler seg.
Utfasingen virker så naturlig og overbevisende at vi begynner å tvile på vår egen oppfattelse av relasjonen. Vi ønsker en anerkjennelse av at psykopaten definerer relasjonen på samme måte som vi gjør, men da det uteblir så kommer spørsmålene; “var vi ikke så intime som jeg trodde?”, “hvordan kan vi oppfatte dette så forskjellig?”, “har jeg misforstått dybden i relasjonen?”. Vi kan sågar resonnere at vi åpenbart kun har vært venner med psykopaten, og at psykopaten da må være en ekstra snill person som gir venner så mye oppmerksomhet som han/hun har gitt deg; “behandler NN alle vennene sine med så mye oppmerksomhet, at det føles som kjærlighet?”.
Vi kan også lure på om vi har gjort noe for å frastøte psykopaten, men hvis vi spør så får vi ulne svar eller tydelige signaler om å ikke være så klengete. Vi distanserer oss for ikke å vekke misnøye, men forvirringen og sorgen er komplett. Hvorfor er psykopaten plutselig så uinteressert? Vi gir enda mer og utsletter oss selv i et siste forsøk på å behage psykopaten.
Frekkheten og berettigelsen som ligger bak en slik arrogant behandling av deg og relasjonen dere har hatt, er følbar og et sikkert tegn på den antisosiale forstyrrelsen da den avslører psykopatens manglende evne til tilknytning. Psykopaten føler seg hevet over de uskrevne sosiale lovene som vi andre følger og regner med at alle følger. Psykopaten kan fortsatt skru på sjarmen for deg, men det skjer på en overlegen måte. Du har utspilt din rolle. For deg er relasjonen fortsatt ny, spennende og på opptur, men psykopaten kjeder seg og er allerede klar for noe nytt. Han/hun liker ikke det gamle, kjente og trygge. Relasjonen var for ham/henne som det nye plagget du kjøpte. Det fyller deg med eufori og lykke i en uke, men så svinner den rusgivende effekten.
Det er helt ufattelig at psykopaten forventer at du skal godta en slik nedgradering, men de gjør det for så mange har akseptert det før deg. Mitt råd til ofre som opplever at dette er i ferd med å skje eller som det allerede har skjedd for, er å hoppe av. Bryt kontakten. Behold din integritet og selvrespekt og forlat dette mennesket. Du vil aldri få tilbake din plass på tronen. Det er ingen heder i å befinne seg i en psykopats harem, det er ikke normalt å omgi seg med ekser på den måten som psykopaten gjør det.
Problemet er at psykopaten fortsetter å gi deg smuler (eng. dosing) for å holde på deg, men du sulter. Kjærlighet er ikke å sulte. Kjærlighet er å føle seg mett og tilfreds. Ved å innføre NK så forteller du psykopaten klart og tydelig at du ser hva som skjer og at denne nedverdigende behandlingen finner du deg ikke i. Psykopaten vil neppe savne deg, men det vil sette et støkk i ham/henne at du har såpass bein i nesa at du setter foten ned. Det hadde han/hun nemlig ikke regnet med, psykopaten velger ikke denne metoden med ofre som han/hun tror vil gjennomskue den.
Jeg lurer på om du kan skrive en tekst om når P/N ikke gir seg? Det var jeg som nærmest flyktet hals over hode etter et altfor langt forhold. Det er snart 7 mndr siden. P forstår tilsynelatende ingenting, han elsker meg jo, og forholdet “var da ikke så ille”… Han sender melding etter melding der han vekselvis skriver at han elsker meg, projiserer masse dårlige egenskaper over på meg osv. Hvorfor behandler jeg ham på denne måten, hvorfor oppfører jeg meg som om han er en dritt – ja, du forstår. Kan ikke blokkere ham helt pga barn. Har sagt at jeg kun vil ha meldinger om barn og praktiske ting men det respekterer han selvsagt ikke.
Tinna: jeg vil ha din idè i bakhodet.
Men først vil jeg stille deg noen spørsmål.
Jeg vil si det slik at han vil aldri gi seg så lenge han vet at du plages av hans tilnærmelser. En psykopat gjør ALLTID det motsatte av hva du ønsker. Tenk på hvilke signaler du sender ut. Er det noe du gjør som får ham til å lukte blod? Merker han din desperasjon? Hvordan fungerer gråsteins-metoden?
Hvordan går det innpå deg at han ikke gir seg? Hvilke følelser opplever du? Hvilken rolle spiller det om han peprer deg med meldinger? Gjør han mer, oppsøker han deg hyppig hjemme?
Svarer du på alle meldingene? Leser du alle meldingene? Hvor gamle er barna?
Kan du skrive et eksempel på en melding slik at jeg kan “dissekere” den?
Du er nødt til å svare så godt du kan på disse spørsmålene innen jeg kan svare hvorfor han ikke gir seg.
På generelt grunnlag vil jeg svare dette om når en psykopat ikke gir seg.
-Offeret gir ham/henne fortsatt narsissistisk forsyning. Gråsteins-metoden fungerer ikke og offeret “lekker” følelser. Har du ett lite kutt i foten når du svømmer, så lukter haien blod.
-Psykopaten vet at du ønsker NK. Da får du det ikke.
-Psykopaten har ikke funnet en primærforsyner til å erstatte deg. Du er fortsatt den som forsyner ham/henne best narsissistisk.
Psykopaten gir seg når:
-Han/hun har en ny partner.
-Han/hun vet at de er avslørt.
-Du har gitt deg hen. Da mister psykopaten interessen.
Et lite eksperiment til dere som har mot og overskudd til å spille skuespill, er å snu fullstendig på flisa og late som dere på ny er hodestups forelsket i psykopaten og håpefulle om at relasjonen kan gjenopplives. Sjansen er da stor for at han/hun vil gi seg. De vil ikke ha oss lenger hvis de tror vi elsker dem.
Tinna: og ett viktig spørsmål til; betror du deg til en flygende ape, altså en felles venn som informerer ham?
Nei, ingen betroelser til flyvende aper! Og jeg poster kun “gråstein” i sosiale medier…
Jeg har jo bedt ham slutte med meldinger, så da vet han at jeg misliker det. Og ja, jeg leser dem selv om jeg prøver å la være. Men jeg svarer på få av dem. Når jeg lar være å svare så føler jeg meg av og til veldig slem og får dårlig samvittighet – så da har han vel oppnådd det han ønsker. Et eksempel på en melding kan være følgende:
“Jeg forstår ikke hvorfor du oppfører deg så kaldt og kynisk. Hva galt har jeg gjort deg? Er det virkelig slik du ønsker å ha det fremover? Voksne mennesker møtes og snakker ansikt til ansikt, snakker ikke bare med meldinger. Kan du forklare meg hvorfor du hater meg så sterkt? Noe må være galt med deg. Det er så vondt å sitte her med så mye følelser for deg – jeg elsker deg jo og har gjort det fra jeg så deg for første gang! Jeg vil vinne din kjærlighet tilbake!”
Barna våre er tenåringer, men uansett er det jo ting som må snakkes om av og til…
Tinna: Ok, her er greia; din eks kan du ikke gjøre noe med, du kan bare gjøre noe med hvordan du reagerer på ham. Skru ned empatimotoren. Dere er ikke sammen lenger, du flyktet. Du skylder ham ingenting. Han ser deg fortsatt som en eiendel.
Ikke bruk barna som unnskyldning, og nå snakker jeg ikke om overfor meg, bloggen eller leserne, men for deg selv. De er tenåringer. Ja, det er fortsatt ting som må snakkes om men faktum er at de nærmer seg alderen hvor du kan innføre fullstendig NK.
I sms-en så spiller han på din samvittighet, han gjør seg liten og uskyldig, for så plutselig bli belærende og skamme deg. Han insinuerer også at du er mentalt syk. Og så tilbake til offer-rollen og at han tross alt elsker deg. Meldingen er så psykopatisk som den kan bli. Hele spekteret brukes i noen få setninger.
Det er ikke like enkelt å manipulere deg gjennom meldinger, derfor vil han møte deg ansikt til ansikt. Vær meget klar over hva som ligger bak!!! Stå imot. Vær konsekvent. Svar kun på saklige meldinger. Ellers lærer han at du responderer på emosjonelle meldinger, anklager og bebreidelser og ta vil han trykke og trykke og trykke. Husk dette – du slåss for hvordan du skal leve resten av ditt liv her.
Legg samvittigheten din fra deg, når du lærer å “avkode” meldingene, så kan du le av dem i stedet for å la de berøre deg. Din eks har mistet sin narsissistiske forsyning, det er alt. Han vil forsøke å få deg tilbake en stund, men til slutt er han nødt til å bruke sin energi på å finne et nytt offer. Du må holde ut inntil da.
Takk! Det svaret ditt skal jeg lese mange ganger daglig! Det er så deilig å få en forklaring, se svart på hvitt hva han holder på med. Det er dette jeg har prøvd å formulere i eget hode, så da er det fint å lese hva du skriver. Tusen tusen takk. Jeg kjemper på 🙂
Takk for er vanvittig godt innlegg, dette var nok en gang som lese om hva som skjedde meg.. P ville ha meg i haremet sitt og gikk fra å ville bo sammen til… treffes?
Han gav seg ikke selv om han fant en ny.. og etter å ha lest masse på bloggen her og forstått at han ville gjøre mot meg det som var verst for meg for å straffe meg skjønte jeg hva jeg måtte gjøre neste gang han tok kontakt.
Han ringte meg altid om natten.. denne natten svarte jeg på hans oppringning. Han la ut om hvor fantastisk jeg var, og at han håpet jeg hadde det bra.. jeg lot han bare overøse meg, til han var ferdig. Da sa jeg.. hvorfor har du vært så jævlig med en person du synst er så fantastisk? Han stotret og lurte selvfølgelig på hva som var det jævligste han hadde gjort? Jeg svarte.. Når du ignorerer meg.. når du ikke tar kontakt.. det er så grusomt.. Hehe
Noen dager etter tok han på ny kontakt, da var jeg ekkel med med han slik at han rett å slett ble veldig sint… og da måtte jeg jo straffes … siden har jeg hverken sett eller hørt fra han.føler jeg vant over P 1,5 år NK og livet er herlig.
Hva står NK for?
Maria: NK står for Null Kontakt. Det er det beste og egentlig det eneste forsvar man har mot en psykopat, narsissist eller annen giftig person.
Knakende bra beskrivelse av hvordan psykopaten sniker seg ut av relasjonen. Veldig gjenkjennelig! Ikke bare for meg og mitt forhold til min eks, men også for min eks og flere av hans parallelle forhold. Han snek seg bokstavelig talt mellom oss og skapte situasjoner så nedverdigende at jeg fatter ikke at den mannen har fått gå fritt omkring uten ubehag i etterkant. Vel, hva vet jeg? Kanskje har han opplevd en og annen “motbør”. Men så vidt meg bekjent har det verste vært ryktet hans som har løpt i forveien, slik at flere kvinner har blitt advart. Og merkelig nok har det vært uten min hjelp. Jeg har følt meg fristet, men jeg har aldri kontaktet noen i forsøk på “å redde” de. Til det har behovet mitt for selv å bli kvitt han vært altoverskyggende. Jeg har jo tenkt en del på hvordan situasjonen var før min eks la ut sine første klebrige fangarmer på nettforumet jeg befant meg på. Han måtte jo ha kommet fra ett, eller til og med flere parallelle forhold?! Kanskje kom han fra et kortvarig forhold, der han på samme beskrivende måte snek seg ut og over i et nytt, og kanskje var jeg denne nye..? Var det et allerede eksisterende harem som gjorde at jeg oppfattet han som nokså uinteressert kun etter kort tid? Hans versjon av egen fortid den gangen, var selvfølge uskyldsren. Han agerte misunnelig på meg fordi jeg hadde hatt to langvarige, seriøse forhold, mens han hadde kun ett. Og det ene forholdet hans var dessuten et avstandsforhold som gikk i stykker kort tid etter at de flyttet sammen. Men, som det meste av alt han forsøkte innbille meg, så var jo dette med fortid også løgn. Gudene skal vite at han hadde et jevnt tilsig av, for meg, nye kvinnelige bekjentskaper, som alle ble omtalt som “gamle” ditt eller datt, alt etter hva han antok at jeg ville akseptere uten for mange kritiske spørsmål. Noen falt bort underveis, men nye kom stadig til. I tiden før jeg endelig skjønte behovet for NK, kunne jeg følge med på mønsteret hans på sosiale medier. Han slettet og la til de samme kvinnene opptil flere ganger, og han supplerte med stadig nye kvinner i et voldsomt tempo. En gang var jeg en del av den galskapen (jeg tror han har sperret og åpnet for meg et tosifret antall ganger i årene etter at jeg gjorde det slutt) og mye sier meg at han må ha holdt på slik også før min tid. Men… alt er heldigvis fortid! 🙂
Jeg citerer dig: Typisk vil relasjonen gå fra “vi skal bo sammen” til “vi tar en kaffe en dag” på få uker! Ja, det er sådan det er.
Fra et mange årigt forhold til P og med store planer om fremtiden, så var jeg pludselig kun en tør kop kaffe værd. Og da havde jeg netop gennemskuet ham, han havde pludselig fundet en anden og jeg havde netop givet mig hen. Ikke underligt at man bliver aldeles høj-frustreret og mister forbindelsen til jorden under sig! Og på netop det tidspunkt, aner man ikke hvor lang tid det tager at komme videre efter sådan en oplevelse!! Man aner ikke hvor lang tid det tager at hele sig selv igen.
Alt stemmer med hvad du skriver og utroligt at P nærmest følger den samme manual. En P gør åbenbart det samme, i samme rækkefølge. I deres univers er der tydeligvis ikke udvikling overhovedet, i det mønster de følger. De er en meget rigid art.
Tak for endnu et fint og velskrevet indslag.
Anonym21: “Og på netop det tidspunkt, aner man ikke hvor lang tid det tager at komme videre efter sådan en oplevelse!! Man aner ikke hvor lang tid det tager at hele sig selv igen.”
Det er nemlig helt riktig. Jeg forlot min P. overbevist om at jeg ville være over hele affæren etter noen uker.
Det er kanskje godt at man ikke vet der og da, for det ville stjele siste rest av mot og livsgnist. Istedet tar man en dag av gangen.
Og folk må ikke miste motet. Livet går videre, også uten psykopaten. Dere som nettopp har brutt, må ta oss som har vært ute i noen år på ordet. Det blir lettere. Vi overlever 🙂
Ja, på det tidspunkt er det bestemt godt man ikke ved, hvilket sejt træk man skal igennem.
Da jeg indså at forholdet var på retur, havde jeg en enorm følelse af lettethed og var i 1. omgang glad. Så kom vreden, så sorgen. Og da jeg så fandt ud af, at P var en P, da kom frustrationerne og chokket. Min verdensbillede ændrede sig ganske enkelt. Og så kom det lange træk med at bearbejde og hele.
Men ja, man kommer med tiden videre 🙂
Fine og lærerike innlegg. Venter på flere fra deg! 😍
Hei.
Lurer på korleis eit forhold mellom ein N/P og Asperger kan vere? Er det nesten på lik linje som med HSP?
Blei nylig utreda for Asperger syndrom, og sjølvutslettende personlighet.
Er i eit forhold som har vore av og på i 5år. Mykje konfliktar og dårleg kommunikasjon, samt mange uforklarlige ting som eg ikkje skjøna bæret av..
Har lest mange av innleggene og kjenner igjen alt – creepy!
Jeg forelsket meg i en gutt jeg møtte via Tinder. Han var MEGET høy på seg selv og tok det som en selvfølge at andre skulle varte han opp. Noe av det første han spurte meg om var om jeg kunne kjøpe en burger til han. Vel…
Jeg overså den kvalme attituden hans og fokuserte på hvor heldig jeg var som fikk ha med en så pen gutt å gjøre. “Dette blir noe å vise fram hjemme”, tenkte jeg. Mamma sa seg enig i at han var noe av det peneste hun hadde sett.
Han spiste middag hos oss og snakket om jobben han ikke hadde, mens jeg satt der med klump i halsen og ikke fikk ned en matbit, og heller ikke sagt et ord. Jeg hadde hele tiden en vond følelse, men lot som ingenting, fordi jeg var for stolt til å si at jeg følte meg utnyttet. Jeg måtte bare nyte relasjonen så lenge det varte, tenkte jeg. Vi skulle tross alt flytte sammen, noe han var veldig ivrig på bare en uke etter at vi var blitt kjent…
Sånn gikk det selvfølgelig ikke. Da jeg ikke var interessert i å leie en kjip leilighet med det samme, men heller ville spare opp penger og kjøpe noe på sikt – og ikke minst bli bedre kjent med han, var vi plutselig ikke et “kjærestepar” likevel, som han så fint hadde kalt det. Nå var vi “ikke sammen akkurat, men hadde et godt øye til hverandre.”
Etter det har jeg møtt han et par ganger. En gang på cafè hvor han igjen fikk sjansen til å vurdere attraktiviteten min og en annen gang hjemme hos meg, hvor han og kompisen spiste pizza og så fotballkamp i den nyoppussede stuen min. Og så jo, en siste gang, på restaurant med han og kompisene hans, hvor de fortærte maten før de tok kokain på toalettet og dro på nach uten meg. Planen var at han skulle ringe meg neste dag, men det skjedde aldri.
Jeg blir psykisk og fysisk uvel bare jeg tenker på det han sa, samtidig som jeg savner nærheten hans. Alt det negative gir så mye næring til det positive at man blir avhengig, enten man vil eller ei.
Jeg var uten tvil et korttidsobjekt eller hva det er du kaller det, og med så mange følelser i sving i en så kort periode er det klart man blir tullete i hodet. Men jeg har vært gjennom depresjoner og skuffelse før (hehhe, høysensitiv, der har du meg;)), så jeg visste innerst inne at det kom til å ende slik selv om jeg ikke ville innrømme det mens det sto på. Jeg tok meg selv i å gråte i idealiseringsfasen, bare over tanken på hvor høyt jeg elsket han, så det var klart jeg var et lett offer.
Bloggen her er veldig til hjelp nå som jeg sitter her med bare meg selv og må gjenoppta selvverdet. Det er selvfølgelig tungt, men livet har aldri vist seg å være enkelt ;-P
Asberger har ingenting med psykopati å gjøre. Mange med a har mye empati.
Mennesker.. les først og fremst menn som gjør en fryktelig vondt igjen og igjen bør vurderes som mulige psykopater, og fortjener ikke å være en del av livet ditt. Så gå fort videre! Finn mennesker du kan stole på, dropp dem som skader og drar deg ned i skitten.
Kristin: husk at for ofre for kvinnelige psykopater som leser her inne, så er den kvinnelige psykopaten like farlig som den mannlige er for deg og meg.
Det er også uheldig å betegne alle som skuffer oss eller sårer oss som psykopater. Men at vi bør kutte ut mennesker som gjentakende gjør oss vondt er jeg helt enig i.
Takk for din kommentar 🙂
V: det er en fryktelig historie du forteller, men gjenkjennelig for mange. Du var helt klart et overgangsobjekt. Du beskriver også en såkalt åpen psykopat/narsissist. Hans arroganse og berettigelse skinner gjennom i din historie.
Du beskriver også fint hvordan han snek seg ut av relasjonen, da du ikke umiddelbart ville leie en leilighet sammen med ham. Du holdt igjen, det var meget klokt av deg. Det var muligens også din intuisjon du lyttet til, selv om du kanskje på det tidspunktet ikke visste hvorfor du var skeptisk. Uansett viser det hvordan det ikke er oss som personer psykopatene er interesserte i, men hva vi kan tilby dem. Jeg tipper at han satset på at du ville betale leien for dere begge. At du ville utsette flyttingen betød at han måtte betale sin egen leie en stund til, og da var dere plutselig ikke kjærester lenger.
Det er karakteristisk for psykopaten at han/hun er villig til å bo sammen med en person de ikke har følelser for, bare for å slippe å betale leie, mat, strøm etc. De er parasitter. Det ville likevel aldri vært aktuelt for normale mennesker å bo tett med et menneske de ikke liker bare for å spare noen kroner. Men en psykopat er villig til det. Jeg tror det er deres grunne affekter som gjør det mulig. Når de knapt har følelser så opplever de det heller ikke som en belastning å tilbringe så mye tid med en person de forakter.
Takk for din kommentar 🙂
Her er det mye svar på hva P mener med sitt utsagn ved bruddet. “Jeg vil vi skal være venner” Vi kan kanskje sette punktum nå,sa jeg ” Nei,det vil jeg ikke”sa P… Så jeg sa “vi sees kanskje en gang. “Det gjør vi” sa P..
Han har rett og slett sneket seg unna.. Feigt!
Akkurat dette skjedde meg også. Han snek seg ut av relasjonen og jeg kom etterhvert alltid sist. Han var så god venn og grei mot alle andre enn meg, jeg ble bare dratt ned. Vi snakket om hus sammen, men så ble han rasende når jeg tok det opp. Like etter det endte det i stor krangel og jeg ble forkastet. Han sier jeg var den som gikk, og oppførte seg deretter. Jeg ble på nåde. Krangel om en ferie som ikke ble noe av, følte han spilte på forventningene mine og at det ikke ble planlagt ordentlig. Jeg fikk bare smuler etterhvert og dette gjorde til at jeg dro fra en hyttetur kvelden før, orket ikke mer degradering av meg. Enten sa jeg for mye eller for sa noe rart, eller så sa jeg noe teit osv. Eller hissige utbrudd. Alt hadde jo blitt vridd om, og plutselig var det meg som tok alt insiativ. (Dette er en taus og hemmelighetsfull, kontrollerende og sint p som tok meg med på masse reiser osv. og var veldig på i starten) Da ble han også sur siden ikke insiativet var hans kontroll, og gadd derfor ikke alltid å svare engang. Mye taushetskurer fra han bare jeg hadde vanlige forventninger. Vel, det siste som skjedde var at han prøvde å få meg til å akseptere andre kvinner. Jeg hadde blitt devaluert som kjæreste og han tålte ikke mitt ene krav til at det da bare måtte være meg. Følte meg så ensom og utrygg med han. Har satt inn NK, han er uansett så fornærmet over at jeg sto opp for mine egne behov og dro, så hører ikke fra han nå. Fikk jo avsky og klarte ikke takle mer avvisning. Samtidig følte jeg meg utrygg og redd. Ville kanskje innerst inne vekke noe følelser hos han også. Jeg savner det vi hadde i starten men har innsett det er hekt og avhengighet, ikke kjærlighet. Jeg følte meg jo aldri trygg og alltid forvirret. Tror eneste grunnen til at vi dro på hytta hans var at det ikke er en ny flamme enda. Nesten som han forakter meg fordi han ikke har møtt noen ny… Han prøver alltid å gjøre meg til den gale og snu min virkelighetsoppfatning. Nå må jeg slutte å føle dårlig samvittighet for at jeg dro en kveld før avtalen. Han vil jo uansett ikke ha meg fullt og helt lenger, og bare skuffer og sårer meg. Samtidig fikk jeg noe mer oppmerksomhet enn vanlig,glimtvis med sjarm. Fatter ikke hvorfor jeg ikke bare får helt nok og holder meg der. Kverntankene kommer jo tilbake hele tiden. Hodet mitt vet jo alt, når slutter følelsene mine? Kjente alle romantiske tanker endelig var borte siden sluttet å håpe om fremtiden med han og innsett at han er en tyrann og en P.
Mari: hele dette innlegget beskriver en psykopat til fingerspissene, meget bra formulert.
“Nesten som han forakter meg fordi han ikke har møtt noen ny”
Ja, den følelsen er gjenkjennelig. Hva som egentlig skjer, er at de forakter oss for ikke å leve opp til deres fantasibilde av slik deres partner bør være. Eller sagt på en annen måte – at vi er alt de kan få for øyeblikket. De føler seg berettiget til penere, bedre, mer enn oss.
“Jeg savner det vi hadde i starten men har innsett det er hekt og avhengighet, ikke kjærlighet”
Ja men ikke bare det, det var også falskt. Den personen han var i starten eksisterer ikke lenger. Faktisk har han aldri eksistert i det hele tatt. Det var hans oscarverdige skuespill for å lokke deg inn. Den rollen blir bare spilt en gang, og kommer aldri tilbake.
Kommentaren din: “De forakter oss for å ikke leve opp til deres fantasibilde….” Dette gjelder definitivt min eks-P. Men da lurer jeg på, ser de ikke raskt at deres nye utvalgte er en dårligere catsh enn den tidligere? Her har han gått videre til noe som definitivt ikke er etter “hans krav”. MEN denne personen overøser han nok med påfyll til egoet, og det er kanskje nok?
Da jeg ble forkastet så jeg for meg at den han byttet meg ut med var en yngre, flottere og med mer status enn meg- noe jeg vet han syns er viktig. Så viser det seg at det er en person med lavere utdannelse og sosial status enn meg…. En helt merkelig kombinasjon, da det er så mange ting som er stikk i strid med hvordan jeg kjenner han. Han er blant annet tydelig på at han stemmer FRP og er mot innvandrere. Denne personen er i en organisasjon som fremmer innvandring og tilhører radikal venstreside innen politikk. Det er bare helt merkelig….
Hvordan skjer dette?
Tusen takk for svaret ditt, akkurat det jeg trengte å vite nå- at det som var bra er falskt.
Irriterte han også at jeg hadde såpass selvtillit, og egen vilje. Tror det var uvant for han. Selvom han brøt meg ned mye og jeg gråt ofte, så har jeg stolthet og en grense til slutt. Har hatt en intuisjon og merket røde flagg helt fra starten, men lot meg rive med fordet. Merker nå at det som gledet meg før, ikke gjør det lenger. Må finne nye ting som gir livslyst igjen. Igjen, tusen takk for all støtte herfra.
Tror også han ble så sint fordi han havnet i en sit hvor han måtte spørre meg om å bli til neste dag, (det var min bil)han ville ha all kontroll om avreise og også bestemme over meg. Han likte nok å avvise meg siden det var min største frykt. Og ville at jeg skulle trygle om samvær og tid med han. Men han føltes så fremmed og jeg følte meg utrygg, så frykten tok overhånd over mine følelser for han, og jeg ville vekk. Han skyldte alltid på meg for å være så sensitiv og dramatisk, har skjønt nå at drama er å motsi han, eller ikke la seg bli hersjet med, forek gå fra situasjonen hvor han slenger dritt til meg om hvor udugelig jeg er. Det irriterte han ekstremt at jeg hadde selvtillit på utseende osv, lot meg ikke vippe av pinnen der.
Mari: jeg tillot meg å bruke din ene kommentar i en tekst i dag.
Såklart! Bare fint det. Takk for bloggen din! Den har alt å si for å klare NK.
Tusen takk for ett veldig godt beskrevet innlegg. Akkurat sånn du beskriver, opplevde jeg det på slutten av mitt forhold til P., som varte mer eller mindre ustabilt i 7 år. Han tøyet og tøyet grensene mine på slutten. Jeg mistet meg selv, min egenverdi og selvfølelse. Han triangulerte meg så til de grader med en beskjent. Påstod det ikke var noe der og at det var meg han ville ha. Han beskrev den andre som et “overfladisk” vennskap. 13 dager senere lyger han om hvor han skal og går rett til vedkommende på en fest for å gjøre henne til ett nytt offer. Han blir avvist og bruker noen dager før han ringer helt ustabil til meg for å innrømme hva han har gjort, noe P. aldri hadde gjort om hun hadde godtatt han, da hadde det glidd stille og rolig over til henne. Han fikk ikke henne og visste hvis han innrømmet ting ovenfor meg ville jeg konfrontere henne, noe jeg gjorde. Hun fikk selvsagt sjokk over sannheten. I ettertid ser jeg at det var nettopp dette P. Ønsket, nemlig å straffe henne fordi hun avviste han.
Bente: Ja til alt. Du har gjennomskuet intensjonene hans. Takk for ros og for at du leser bloggen 🙂
Uff ja. Disse folka er gale. Første møte er så romantisk og bra. Deretter slipper helvete løs.levde med en sånn i mange år og nå sitter jeg på galehus. Er helt knust. Nei ikke ha noe forhold til disse drittsekke. De ødelegger liv.
Vil først bare få takke for en fantastisk blogg det her er,vil påstå at den har reddet psyken min,hver gang jeg opplever dårlige stunder,går jeg inn å leser her,og det funker.
Så til mitt spørsmål,jeg ble utsatt for ghosting av min P,han ble plutselig bare borte over natten,etter en god stund med avskyelig oppførsel mot meg.når dette skjedde tenkte jeg at nok er nok og ga ikke en lyd fra meg,slettet han bare fra sosiale medier,jeg skjønte jo hva som skjedde,han forkastet meg,og det var ikke første gang heller.dette er en måneds tid siden nå og hverken han eller jeg har tatt kontakt.så jeg bare lurer,hvordan reagerer P på null respons fra meg etter dette,at jeg ikke er hysterisk etter svar??
Anonym: kanskje kan tekstene om “Hvordan har psykopaten det etter at du går?” fra juli 2016 gi deg svar.
Utrolig godt og presist skrevet!!
Jeg blir matt når jeg leser dette, fordi jeg gjenopplever den iskalde arrogansen, frekkheten og ondskapen fra “min” p/n. Jeg opplevde selv å bli ghostet, og satt igjen med enorme og langvarige traumer – traumer som stadig vekk hilser på og tar meg tilbake. Bloggen hjelper meg mye i forhold til å forstå en p/n sin psyke. Likevel er det for meg helt uforståelig hvordan et menneske kan oppføre seg så forkastelig. Jeg opplevde at selve ghostingen var ille nok. Men det å ikke få svar på hvorfor man plutselig var ubetydelig, var grusomt! Gjorde meg syk.
Kjenner at jeg daglig må jobbe med disse tankene, komme overens med at enkelte har et sykelig behov for å få energi av andres lidelse og sorg.
Anonym på Løkka: ja, det er denne raske overgangen fra å bli idealisert til å bli ignorert som gjør oss syke. Det er fordi det ikke er normalt, det er forstyrret. Vår normalitetssans reagerer på dette alvorlige avviket fra hva som er akseptabelt, forventet og beregnelig.
Jeg kan fortelle deg at etter flere år så er det fortsatt “uforståelig” på den måten at selv om vi nå forstår hva som driver dem, så er det likevel ufattelig. Men det blir lettere å leve med.
Jeg har alltid vært en sterk, modig, utadvent men også veldig naiv person, jeg møtte en narsisistisk person, som kom inn i livet mitt som en storm av lykke, glede og all den bekreftelsen av at det var så trygt, vi skulle leve hele livet sammen og det var ikke måte på. Jeg ser jo må i ettertid at jeg har vært så naiv, jeg føler meg så dum som kastet alt jeg hadde i hendene for å følge denne “drømmen”, np flyttet inn til meg allerde etter måned (hjelpes jeg føler meg så dum), allerede etter innflytting startet sjalusien, den var så voldsom at np kjørte etter meg for å forsikre seg om at jeg var der jeg sa jeg skulle være, mine nærmeste venner reagerte på denne oppførselen, men jeg derimot så på dette som en slags kjærlighetserklæring. Hvis jeg var bedt bort, så kom alltid np utover kvelden for å sjekke. Etter en stund i samboerskapet, endte det med at jeg ofte takket høflig nei til arrangementer ikke fordi at np hadde sagt at jeg ikke kunne, men fordi jeg følte at np ikke ønsket at jeg skulle delta, np hadde et humør som svingte veldig så jeg gikk ofte på eggskall og gav masse positiv oppmerksomhet for å bedre humøret. Hver dag, hver bidige dag gjorde jeg alt jeg kunne for å gjøre np lykkelig.
Så endag fikk jeg et fryktelig, brutalt besøk fra kriseteam min nærmeste foruten np hadde tatt sitt eget liv, jeg ble i sjokk og sorg. Np presterte å si dagen etter beskjeden at dette ikke gikk fordi dette kom til å bli et vanskelig år og dro.
Siden den dagen har np terrorisert meg og presset meg for penger på felles leilighet, jeg har blitt så skremt at jeg måtte flytte ut av leiligheten selv. Man blir så skremt over at et menneske kan slå av en bryter og behandle deg så stygt over natten.
For et bra innlegg, har det ikke vært for slike forum med historier og fakta, vet jeg ikke hvor jeg har vært i dag. Jeg ble bare forlatt, uten forklaring, uten noen som helst uoverstemmelse.
Dagen før var som vanlig, fikk mange smser fra x som savnet meg, elsket meg, ville vite hvem jeg var med på jobb osv. Dagen etter fikk jeg et dødsbudakap som var et sjokk, da sa x at dette ville forandre meg og dro, siden har jeg sett dette menneske kun med masken av. Jeg ble redd for at det hadde skjedd noe, akkurat som nevnt i teksten ble jeg desperat, jeg trodde x hadde gått i “kjelleren” eller verre, jeg var redd, etter en stund ble jeg livredd personen, jeg tenkte at dette menneske har jeg aldri kjent, hvordan kan man gjøre noe slikt med mennesker. Det er gått et år No og jeg er kommet langt, men fremdels så sliter jeg med tankene, det å stole på noen, er vanskelig.
Denne traff blink!
Jeg har tidligere fortalt at jeg møtte en p/n og han fridde etter 2 uker! Var forlovet i 3 mnd & plutselig brudd på sms..Det kom som en bombe for meg og jeg kollapset helt.. Jeg ventet på tlf i 5 uker, han tok kontakt å sa at vi kunne være venner og omgås!
Jeg reiste tilbake, han oppførte seg som kjæresten min.. 3 gangen jeg var der spurte han meg om det var verdt det!
Det fikk meg til å trekke meg tilbake..
Det skal sies at penger har vært et gjennomgående tema! Og jeg var litt for ærlig i starten.. og han har full oversikt over økonomien min… og nok en gang har penger vært tema.. ( han har en svindel dom på seg)
Du føler deg nedgradert, når du går fra forlovet til vennine!
Det jeg avslørte, var at når vi var forlovet sa han at han så for seg at jeg var en handy dame som kunne hjelpe han å bygge på huset i sommer… og at jeg skulle være med på ferie og hilse på venner & familie!
Når vi fikk kontakt på nytt var det akkurat som han tok opp tråden der vi sluttet… Fordi han begynte å bygge på huset & jeg malte dn hel garasje for han!
Turen fikk jeg ikke vært med på, og han ble kjempe sint å sa han var skuffet over meg & at tillit & ærlighet betydde alt!
Det som sliter på meg er at jeg følte den avhengigheten.. når jeg hadde han i livet var jeg rolig og når jeg ikke hørte fra han ble jeg urolig…
Jeg har også lagt merke til hvor bitter han er på sin siste ex kone og at alle rundt han har skylden for alt…
Og nå så har jeg sittet med dårlig samvittighet fordi jeg ikke stilte opp på turen som jeg lovet å være med på… og har lurt på om ting hadde vært annerledes om jeg hadde blitt med.. Men så har jeg tenkt at jeg vil ikke bare være bruk & kast & løpe etter han…
Nå har det vært rolig fra den kanten i 1 uke.. og forskjellen siden sist, var at når det ble brudd ble jeg helt desperat & ba på mine knær om å få en sjanse…
Nå sitter jeg med følesen av at jeg vil si unnskyld for at jeg skuffet han.. men noe stopper meg…
Og jeg lurer på om det er sjans for at han nok en gang tar kontakt med meg…
Jeg håper ikke det…
Jeg elsket denne mannen.. men etter at jeg har hatt øynene litt mer åpne nå, ser jeg at dette er et spill… og da kjenner jeg at jeg blir helt tom inni meg… Ingen kan bli lykkelige med slike folk… Det er bare et eneste kaos..
Jeg tror jeg har lest denne bloggen hundre ganger bare for å få det bekreftet… for jeg gikk veldig i fornektelse… men noen ganger må man se sannheten…
Her skriver du mange gode ting.
Jeg kan dessverre ikke kommentere alt du skriver, selv om jeg har lyst.
Men jeg vil si et par ting, som er ekstra viktig.
-Aldri si unnskyld til ham direkte. Du kan anerkjenne behovet, men unnskyld deg heller i et brev, som du så legger i skuffen og aldri sender. Da har du anerkjent behovet ditt for å unnskylde, som jo er et menneskelig behov, og uten å faktisk unnskylde overfor en manipulator som ikke fortjener den.
-Dette med dårlig samvittighet har jeg tenkt å skrive om i et kommende innlegg. Hva jeg vil fortelle deg her og nå er; legg den fra deg. Du kan anerkjenne den, akkurat som behovet for å unnskylde, men ikke handle på den.