Forakt og det narsissistiske blikk

Alle psykopater føler forakt for normale mennesker. Forakten er nødvendig, for å opprettholde psykopatens image som et bedre og mer overlegent menneske. Å se på normale mennesker som likeverdige, vil for en psykopat være kontraindisert. Dette ville isåfall bety, at han/hun må gi avkall på sitt grandiose selvbilde – følelsen av å være mer betydningsfull og viktigere enn andre.

Forakten har også en annen årsak. Normale mennesker har noe psykopaten mangler; empati, livsglede, samvittighet og evnen til å elske. Det psykopatiske selvbilde kan ikke sette pris på dette, det ville i såfall bryte sammen. Istedet tvinger dette selvbildet psykopaten til å se på disse menneskelige egenskapene med forakt – som svakheter han/hun er i sin fulle rett til å utnytte. Hvis psykopaten i tillegg klarer å svindle eller på annen måte bedra et normalt menneske med disse egenskapene, så blir han/hun bekreftet i sitt syn på at å inneha disse egenskapene må være en bakdel – man blir både dum, naiv og lettlurt av det. Psykopaten ser det som sin rett å få dekket sine behov av normale mennesker, uten plikt eller lyst til å gjengjelde tjenesten. Dette er hele kimen i det psykopatiske syn på seg selv som jeger og empatiske mennesker som lovlig bytte.

Dog er psykopatens syn på de menneskelige egenskapene ambivalent – den er nemlig også drevet av misunnelse. Det er jo en grunn til at han/hun forsøker å imitere disse egenskapene! Det er også en grunn til at empatiske mennesker er hans/hennes foretrukne ofre. Ikke bare forakter psykopaten de menneskelige egenskapene til empatiske mennesker, han/hun vil også utnytte dem, næres av dem, adoptere dem; “slurpe dem i seg” på offerets bekostning. Dette er parasittisme. En lavempatisk normal person, eller en annen psykopat eller narsissist, er derfor uinteressant for en psykopat i en nær relasjon. Men for psykopaten er misunnelsen sjelden bevisst. Hva psykopaten derimot bevisst føler og dyrker, er forakten.

Det finnes enkelte amerikanske nettsteder og blogger, drevet og skrevet av psykopater. En av de mest interessante er www.psychopathicwritings.com (legges ut som link i høyremeny, under “en psykopat forklarer”) . Nettsiden er interessant fordi forfatteren er en selverklært – men også diagnostisert – psykopat, med usedvanlig god selvinnsikt. Han forsøker å forklare hvordan han fungerer, som psykopat. Mannen er så innsiktsfull at dette i seg selv strider i mot hans diagnose. Likevel kan man ane en viss arroganse mellom linjene, selv om han fremstår både høflig og saklig i de mange innleggene. Like interessant er det å lese kommentarfeltene, hvor andre psykopater får fritt spillerom, og gir uttrykk for stor glede, nytelse og skadefrohet av å ha bedratt normale mennesker. Deres nedlatende syn på normale mennesker – eller hva disse psykopatene kaller “empaths” – er åpenbar. Fordi både bloggeren selv og de som kommenterer skriver anonymt, så fremstår både innlegg og kommentarer som hudløst ærlige. Å lese disse bloggene er som å tre inn i en speilvendt verden, hvor normale mennesker blir sykeliggjort, mens de antisosiale personlighetene ser seg selv som suverene. 

 

Psykopaten er ofte åpent arrogant. Likevel vil han opptre korrekt mot de fleste. Det er kun de aller nærmeste som virkelig får kjenne forakten psykopaten utstråler. I begynnelsen av et kjæresteforhold med en psykopat vil det være kun ett organ som avslører psykopatens mørke indre – øynene.

“Some people respond to the emotionless stare of the psychopath with considerable discomfort, almost as if they feel like potential prey in the presence of a predator. Others may be completely overwhelmed and intimidated, perhaps even controlled, with little insight into what is happening to them. Whatever the psychological meaning of their gaze, it is clear that intense eye contact is an important factor in the ability of some psychopaths to manipulate and dominate others.” (fra “Without conscience” av Robert Hare)

 

Psykopatens blikk vil ofte være hånlig, nedlatende og skadefro. Dette er vanskelig å tolke, da ordene som kommer ut av psykopatens munn ikke står i samsvar med blikket. Det nyfangede offeret vil derfor føle en indre tvil, som han/hun dessverre ikke lytter til i tilstrekkelig grad. Offeret gjør den skjebnesvangre feil å gi ordene større vekt, enn psykopatens kroppspråk. Psykopatens blikk er heller ikke nedlatende hele tiden, men blir avløst av tilsynelatende varme øyne. Dette “bekrefter” offerets beslutning om at å gi psykopaten innpass, er det riktige.

Av og til kan imidlertid psykopatens øyne bevege seg i motsatt retning, og avsløre noe enda verre. Det narsissistiske blikk (eng. narcissistic stare/predatory stare) er et blikk noe utenom det vanlige. Det er et kaldt og tomt blikk som psykopaten sender offeret – ofte bak hans/hennes rygg. Offeret kan likevel fornemme at psykopaten stirrer på ham/henne. Den som våger å se psykopaten i øynene under et slikt blikk, vil bli skremt. Det er blikket til et rovdyr. Det fremstår som umenneskelig og blir ofte beskrevet som at psykopaten har skiftet øyefarge – til svart. Mer sannsynlig handler det om at pupillene utvider seg og dermed blir mørkere, samtidig som psykopaten ofte bøyer hodet litt nedover, mens blikket slår oppover, slik at øynene blir skyggelagt av øyehulen. Dette blikket avslører alt hatet psykopaten til daglig forsøker å skjule, men som nå får fritt utløp. Dette blikket er det ultimate varselet, om hvilken agenda psykopaten har for deg. 

Blikket behøver ikke å ledages av raseri eller ha rot i krenkelse mot psykopaten. Det handler mer om et tilfeldig øyeblikk, hvor psykopaten slipper kontrollen, og lar masken falle. 

Sjelden får offeret et tydeligere signal om hva som skjuler seg i psykopatens indre. At øynene er vinduet til sjelen, har aldri hatt en sannere betydning. Dessverre er det mange ofre som velger å bli værende i forholdet, selv etter å ha fått servert dette blikket. Jeg vil i denne posten vedlegge en youtube video som på en korrekt – om dog noe mekanisk måte – forklarer kimen til det narsissistiske blikk (videoen linkes til høyre, under “det narsissistiske blikk – video”). Vær dog klar over at det er ikke det narsissistiske blikk i seg selv som indikerer en personlighetsforstyrrelse, det er forakten som ligger bak.

 

Humørsvingninger og narsissistisk raseri

La oss spole litt tilbake, til innlegget om Per og Lise fra 17/7.

Der fikk vi se at Per og Lise hadde kjent hverandre i bare fem dager, da Per plutselig viste seg som “humørsyk” og frekk. Han viste heller ingen tegn til anger etterpå, men fortsatte relasjonen til Lise som om ingenting hadde hendt.

Humørsvingninger kan mange ha, uten å være personlighetsforstyrret. Psykopatiske humørsvingninger er imidlertid annerledes. De vil opptre tidlig i relasjonen, og tilsynelatende være helt frakoblet den aktuelle situasjonen. I historien om Per og Lise, så forsøkte Lise å finne en forklaring på Pers dårlige humør, men hun klarte ikke å finne noen. Hun slo seg derfor til ro med at Per bare hadde en dårlig dag. Hun vet ikke at Per er psykopat og har ingen tidligere referanserammer for et slikt møte.

Når friske mennesker er i dårlig humør, så har det oftest en naturlig årsak koplet til en bestemt hendelse, situasjon eller person. Vi forsøker oftest å forklare hvorfor vi er i dårlig humør, og klarer vi det ikke den dagen, så gjør vi det den neste. Å lufte årsaken til våre frustrasjoner er et normalt behov. Skulle vårt dårlige humør ramme uskyldige parter, så ber vi om unnskyldning når ting har roet seg. Vi gjør hva vi kan for å forbedre situasjonen. Ligger den utenfor vår kontroll, så aksepterer vi dette og går videre. Vi skaper indre balanse etter en stund. Vårt dårlige humør er slik sett logisk, og blir bearbeidet logisk.

Psykopatiske humørsvingninger følger ingen slik logikk. De kommer ut av det blå, og har sjelden noe med personen den rammer å gjøre. De har sitt utspring i psykopatens mørke og tomme indre liv. Psykopaten har valgt seg ut en søppelcontainer, som han/hun lar merke dette humøret. Søppelcontaineren er ikke hvem som helst – psykopaten vet å opprettholde en normalitetsmaske overfor de fleste. Søppelcontaineren er deg.

Det kan være flere årsaker til psykopatens dårlige humør – alle utenfor offerets kontroll.

1) Han/hun føler seg krenket. Enten av deg, andre, eller noe han har observert i TV/sosiale medier. Dette kan ha skjedd for flere dager siden. Det er uansett deg det rammer. Krenkelsen kan være av en karakter, som normale mennesker ikke lar seg krenke av. Og fordi psykopaten sjelden er åpen og ærlig, så er det umulig for offeret å forstå årsaken.

2) Psykopaten bruker dårlig humør som manipuleringstaktikk, for å holde deg på “tå hev”. Sinne og aggressive blikk skal holde deg i sjakk. Du skal ikke føle deg for trygg på at han/hun kommer til å beholde deg i livet sitt for alltid. Du bør underkaste deg. Dette er bevisst fra psykopatens side.

3) Psykopaten slapper av med deg, og viser deg glimtvis hva som ligger bak masken. Psykopatens egentlige jeg, er mørkt, sint og tomt. Å bære normalitetsmasken hver dag er hardt arbeid. Han/hun lar den glimtvis falle med deg. Dette er en ubevisst handling.

4) Psykopaten opplever seg som mer betydningsfull enn deg. Du er hans/hennes eiendel, og han/hun anser det som sin rett til å trå over dine grenser. Dette er både en bevisst og ubevisst handling.

5) Du er i en devalueringsfase i relasjonen, hvor psykopaten har begynt å miste interessen og forakte deg. Han/hun har muligens allerede funnet seg et mer forlokkende offer, og leter etter en utvei fra relasjonen med deg. Han/hun vil bevisst provosere frem en konfrontasjon.

Når offeret ikke har kjent psykopaten så lenge, så oppleves humørsvingningene meget forvirrende. Offeret får ingen forklaring etter en periode med ignorering eller kvasse kommentarer, og i neste øyeblikk opptrer psykopaten som om ingenting har skjedd. Han/hun kan opptre meget ufint, men etter et minutt spørre “hva skal vi ha til middag?” med et smil. Dette gir offeret den underlige følelsen av å hele tiden bli avvist, men at psykopaten likevel ikke gir slipp. Psykopaten synes å støte deg fra ham/henne, og samtidig forvente at du skal være tilstede, støttende og kjærlig. Dette er en utmattende “push and pull” lek. Offeret blir usikker på hvor han/hun egentlig har psykopaten, men bruker normale referanserammer til å unnskylde, forstå, akseptere og tilgi. Offeret forsøker å strekke seg langt, for å gjøre psykopaten medgjørlig og fornøyd igjen. Dette er bortkastet, for psykopaten kan aldri blidgjøres. Hans/hennes indre er et sort bunnløst hull, som aldri kan fylles med gode gjerninger. Men psykopaten vil likevel snart ta på seg masken og opptre normalt igjen. Offeret puster lettet ut – for denne gang, og vil fremover i relasjonen bruke mye tid og energi på å unngå psykopatens humørsvingninger, uten å forstå at det er utenfor hans/hennes kontroll. Psykopatens labilitet blir blandet med komplimenter, ros og hengivenhet. Intet av dette er ekte, men får offeret til å bli værende i relasjonen.

Psykopatens humørsvingninger kan av og til eskalere og utløse narsissistisk raseri (eng. narcissistic rage). Tilstanden har sitt navn fra psykopatens nære slektning – narsissisten. Det sies at alle narsissister er ikke psykopater, men alle psykopater er narsissister. Psykopaten har derfor de fleste narsissistiske tilbøyeligheter, i tillegg til de som er spesifikke for psykopati. Dette inkluderer narsissistisk raseri, som er en utblåsning av de sjeldne. Psykopaten vil under et slikt anfall være truende og meget ufin. Offeret vil bli svertet på det groveste og oppleve utrygghet. Årsaken til raseriet er en grov krenkelse av psykopaten, det vil likevel være frakoblet logisk tenkning som de ovennevnte humørsvingningene. La oss se på en ny case.

Ole og Lars er kompiser og kollegaer. De jobber sammen på et verft. De har bare kjent hverandre i to måneder, men har allerede tilbrakt mye tid sammen. Det var Ole som i sin tid tok initiativet til kontakt, og har hele tiden vært pådriver for vennskapet. Lars liker Ole, og har derfor forsøkt å være en god venn, selv om han synes Ole til tider kan være “vanskelig å lese”.

En dag har Ole og Lars vært på samme vakt på jobb, og etter endt vakt går de sammen til garderoben for å skifte klær. Ole har vært stille hele dagen, og Lars lurer på om noe plager Ole. Han forsøker å lage en lettere stemning, og da han står foran garderobeskapet for å kle av seg, sier han med ryggen vendt til Ole “har du lyst til å bli med en tur på puben nå etter jobb?”.

“Absolutt ikke!!!” nærmest skriker Ole, og Lars kjenner nakkehårene reise seg fordi han merker at Ole “pumper seg opp” og nærmer seg ham bakfra. Lars blir satt fullstendig ut av den plutselige aggresjonen, men sier bare “ok” og klarer å snike seg forbi Ole, som nå står rett ved siden av og mest likner en okse på tyrefektingsarenaen. 

Narsissistisk raseri vil ramme den/de som står nærmest, enten det er en livspartner, venn eller et familiemedlem. Det er ikke lengden på relasjonen som avgjør, men hvor tett innpå psykopaten man er. I dette tilfellet aner ikke Lars hva som utløste Oles raseri. En årsak – som aldri vil falle Lars inn å reflektere over – kan være at en felles kvinnelig kollega har vist mer interesse for Lars enn for Ole. Dette har vært utenfor Lars sin kontroll, og skjedde for to uker siden, men hendelsen har rammet Oles opplevelse av seg selv som mer betydningsfull og attraktiv. Ole er en psykopat.

En annen konsekvens av psykopatens syn på seg selv som mer betydningsfull, er forakt for sine medmennesker, men først og fremst for kjæresten. Det skal vi se mer på i neste avsnitt. 

 

 

 

Å bryte kontakten er livsviktig

I dag hadde jeg tenkt å skrive om psykopatens humørsvingninger, som en direkte følge av forrige innlegg. Men noe i mitt personlige liv skjedde i går, som gjør at jeg ønsker å forandre litt på kronologien. Vi skal snakke om viktigheten av å bryte all kontakt med psykopatiske ekser. Dette er livsviktig, så det er passende at emnet diskuteres allerede nå. Fremover i innlegget og videre i bloggen så vil begrepet forkortes til NK (null kontakt). Begrepet vil bli brukt mye.

Etter et brudd med en psykopat, så er det ikke alltid psykopaten som utgjør den største trusselen mot din helse. Dine egne reaksjoner på bruddet kan være farligere.

Når du endelig har klart å bryte med psykopaten – enten ved at du ble dumpet, eller selv forlot ham/henne – så er det av essensiell betydning for din mentale og emosjonelle rehabilitering at du aldri tar kontakt igjen. Dette kan være et av ditt livs største utfordringer, da du antakelig har mange ubesvarte spørsmål omkring relasjonen som bare psykopaten kan svare, og ikke minst at du mest sannsynlig fortsatt elsker vedkommende dypt. Vi kan fastslå med det samme, at spørsmålene vil du aldri få svar på. Psykopaten vil aldri gi deg denne tilfredsstillelsen. Han/hun forlater deg uten noen verdig avslutning, det som på engelsk kalles “closure”. Etter brudd i normale forhold, så skilles man oftest med en felles refleksjon over hvorfor relasjonen måtte avsluttes, og antakelig også gjensidige lykkeønskninger på veien videre. Dette får du aldri av psykopaten – etterspillet etter bruddet skal være tyngst mulig å bære – for deg. Hvis det var du som forlot psykopaten, så er han/hun så alvorlig krenket at du heller ikke da vil få noen respons på dine henvendelser. Dette er et omfattende emne som mange ofre sliter med, og som vi skal snakke mer om senere.

Hva innebærer NK?

Det innebærer at du aldri kan se psykopaten eller høre hans/hennes stemme igjen. Ikke oppsøk eller ring vedkommende. Skulle han/hun ringe deg, eller sende en sms, så ikke svar på dette. Dette kan være meget tungt, fordi du er desperat etter lindring. Og ironisk nok, så tror offeret at den eneste som kan lindre smerten, er den som forårsaket den. 

Tiden borte fra psykopaten er meget viktig for din helse. Denne tiden trenger du til å få føttene tilbake på jorden og komme i kontakt med virkeligheten igjen. Psykopaten har for en periode frarøvet deg din virkelighetssans, og du har glemt hvem du er. Med NK vil du langsomt finne deg selv igjen, og forstå hele det abnorme forholdet tydeligere. Tid og NK gir deg helsefremmende emosjonell distanse.

Hvis du oppsøker informasjon om psykopaten, eller utilsiktet får høre noe om han/henne – for eksempel fra felles kjente, så setter det din helse i fare. Dette inkluderer forfølging av psykopaten på sosiale medier. Psykopater har en overdreven bruk av sosiale medier. Det er den perfekte kanal for å vise hele verden hvilke fantastiske liv de har. Absolutt alt de legger ut, gir et glansbilde av livene deres. Det dreier seg om alt fra nyinnkjøpte gjenstander, via karrierer til deres nyeste kjæresteforhold. Spesielt det siste fremhever de til uvirkelige proposjoner, og dette er tilsiktet. Det er også uvirkelig. La meg forklare.

For psykopaten er alt en konkurranse. De skal ha det beste av alt, være seg jobber, økonomi, og også det beste forholdet. De elsker å legge ut innlegg, statuser og bilder på facebook og instagram, for å vise hvilket fantastisk kjæresteforhold de har. De smører på med tilsynelatende lykkelige bilder av ferier, middager og feiringer med deres nye partnere, supplert med store ord som “elsker deg”, “hjertet mitt” og “sammen for alltid”. De gjør dette for å gjøre kompiser misunnelige, og deg sjalu. Legg merke til at de fleste psykopater har offentlige profiler, som gjør at alle kan se bilder og statuser, selv om de ikke er venner eller innlogget. Psykopaten har mange eksvenner og ekskjærester, som de ønsker skal se dette.

Det er meget skadelig for deg som ekspartner å se alt dette. Det setter hele din hardt opparbeidete mentale styrke på spill. Du får flashbacks av vonde minner, og du begynner å tvile på dine overbevisninger. Du har kanskje brukt mye tid til å forstå at eksen din er personlighetsforstyrret – og er endelig bombesikker på at så er tilfelle, men nå dukker spørsmålene opp, “tok jeg feil? Kan han/hun elske likevel? Var det tross alt min skyld at forholdet raknet? Hvorfor får den nye partneren alle tingene jeg aldri fikk – gaver, reiser, offentlig anerkjennelse? Hvorfor var jeg ikke god nok?”. På minutter blir din gjenvunnete selvtillit stilt tilbake til nullpunktet, og gamle sår rives opp med enorm kraft. Du innser at du fortsatt er meget skjør, selv om du trodde du hadde kommet langt. Du opplever også skam over å ha vært så “svak” og falle for fristelsen til å smugtitte på psykopatens profiler.

I tillegg til psykisk og emosjonell skade vil du også oppleve fysisk ubehag relatert til abstinens. Det dreier seg om knute i magen, kvalme, skjelvinger, nedsatt matlyst, munntørrhet, fordøyelsesbesvær, manglende konsentrasjon og rastløshet.

Dette er alvorlig.

Den gode nyheten er, at du raskt vil hente deg inn igjen, såfremt du igjen forplikter deg til NK. Rist skammen av deg, det er menneskelig å la seg friste! Du har tross alt vært sterk lenge. Og ikke minst – fortell deg selv at hva du har sett er ikke virkelig!

Ingen kan ikke gå fra å mishandle partnere i ett forhold, til plutselig å bli hederlige og elskende mennesker i det neste – kun fordi de har funnet “den rette”. Din relasjon til psykopaten var kanskje kort og ble plutselig avsluttet på brutalt vis. Å se han/hun etablere seg med en ny partner i et langtidsforhold kan være sjelsdrepende, når du aldri fikk noe av dette. Det er viktig å erkjenne at psykopater etablerer seg. De gifter seg og får barn. De kan leve med en partner i 20 år. Det gjør dem ikke mindre forstyrret. De gjør det for å ikle seg en “normalitetsfrakk”, slik at alt skal virke normalt utad, en psykopat frykter å bli avslørt. De gjør det også for å kunne utnytte partneren på lang sikt, noe de oppdaget ikke ville være mulig med deg. Det nye forholdet virker så fint og flott, men mange langtidsofre rapporterer i etterkant av bruddet, at utad skulle alt være perfekt, men innad var det svært store vanskeligheter som ingen fikk vite om. Psykopaten tillot ikke det.

Den nye partneren kommer til å gjennomgå akkurat den samme mishandlingen som deg, men porsjonert over lengre tid. Vær glad det ikke er deg!

Til slutt vil jeg gjenta viktigheten av NK, din helse står på spill! Å avstå fra kontakt med en psykopatisk eks gjelder dessverre livet ut. Å bryte dette, selv mange år etter bruddet, vil trigge emosjonelle og fysiske reaksjoner. Huskeregler:

-Ikke kontakt eksen per telefon eller chat.

-Ikke oppsøk eller forfølg eksen.

-Ikke oppsøk felles steder eller felles venner.

-Ikke smugtitt på sosiale medier.

-Ikke svar hvis psykopaten henvender seg. De savner deg ikke, de ønsker bare en reaksjon fra deg. Din beste strategi er å ignorere dem, de hater nemlig å bli ignorert.

 

 

Nå har vi vært innom flere viktige emner, som skal få grundigere gjennomgang senere

For eksempel

-Sjalusifabrikering (eng. triangulation)

-Overgangsobjekter kontra langtidsobjekter 

-Er det kjærlighet eller hekt?

-Psykopatens normalitetsmaske

-Idealisering, devaluering, dumping

-Bør man varsle det nye offeret?

-Psykopatens lojale venner, såkalte “flying monkeys”

-Å bli straffet med taushet (eng. silent treatment)

 

Men i neste avsnitt skal vi tilbake i sporet, og snakke om psykopatens humørsvingninger og “narsissistisk raseri”.

 

 

 

Psykopatens manglende selvinnsikt

Det blir sagt om fabelen om Narcissus, at vi har misforstått den. Narcissus forelsket seg ikke i seg selv der han så sitt eget speilbilde i vannet. Han gjenkjente ikke seg selv, og trodde han forelsket seg i en annen. Med andre ord, en narsissist har ingen selvforståelse. (Fra “The mirror effect” av Drew Pinsky og S. Mark Young)

Normale mennesker har et indre liv. Dette indre livet fylles med refleksjoner og minner, drømmer, håp og planer for fremtiden. Det fylles av vår identitet, og en visshet om at “jeg er meg”. Spirituelle tilhengere kaller denne delen av oss for vår sjel. Fagfolk og terapeuter kaller den vårt “jeg” eller “ego” – den midterste delen av tre deler (id, jeg, over-jeg) som organiserer vår personlighet.

Dette indre livet – vår “kjerne” – gjør at vi kan se oss selv både innenfra og utenfra. Det hjelper oss å være selvkritiske når det er nødvendig, og selvhevdende når det er hensiktsmessig. Kort sagt regulerer det oss. Det hjelper oss å forstå hvor vi slutter og hvor andre begynner – vi flyter ikke over i hverandre. Og kanskje allerviktigst, det gjør at vi holder ut å være alene med oss selv i begrensete perioder, uten å bli skadelig ensomme.

Det er varierende hvor rikt indre liv mennesker har. Noen kjeder seg lettere enn andre. Noen er mer refleksive enn andre. Dette er likevel innenfor normalen.

En psykopat mangler et sterkt og trygt “jeg”. Mye tyder på at denne delen av personligheten faktisk er fullstendig fraværende hos mennesker med antisosiale personlighetsforstyrrelser. Den har ikke utviklet seg normalt, og blir istedet erstattet av et grandiost, selvforherligende og selvtjenende bilde av seg selv. Men det er en utilstrekkelig erstatning, som ikke klarer å gi psykopaten indre ro og trygghet. Det er rett og slett “tomt”. Psykopaten må derfor hele tiden søke stimuli utenfor kroppen – hele tiden være i aktivitet – for å slippe å være alene med seg selv. Psykopaten opplever ensomhet som en enorm lidelse. Mest av alt søker han/hun energi fra andre, som har noe han/hun opplever å mangle – en selvoppholdelsesdrift. Fordi “jeg” er så svak hos psykopaten, så har han/hun en meget skiftende personlighet, og kan sågar anta offerets personlighet. Dette kalles “speiling” og er noe vi skal komme tilbake til senere.

I tillegg til en intens rastløshet, så gjør et fraværende “jeg” at psykopaten ikke klarer å reflektere over seg selv, eller se seg selv utenfra. Dette kan være vanskelig å sette i kontekst. La oss illustrere dette med en case.

Lise har nettopp flyttet inn i ny leilighet, i et lite boligbyggelag. Lises nærmeste nabo heter Per, han er singel som henne. Lise hilste på Per dagen etter hun flyttet inn i leiligheten, da hun var ute for å kaste søppel i deres felles container. Lise opplevde Per som meget sjarmerende og tiltrekkende, og reagerte derfor ikke merkbart da Per allerede samme kveld banket på døren og ville ha Lise over til seg, for å “ønske henne velkommen med et glass vin”. Per fant deretter daglig på aktiviteter med Lise hele den første uken – alt på hans initiativ. Den femte dagen tenkte derfor Lise at hun ville gjengjelde hva hun opplevde som et gryende og givende vennskap, med å invitere Per på middag hjemme hos henne. Per aksepterte.

På avtalt tidspunkt banket så Per på døren. Han smilte ikke da hun åpnet, og Lise ante fort at han ikke var i godt humør. Hun forsøkte å være imøtekommende og blid, men Per “spiste henne straks av” hver gang hun forsøkte å snakke om noe. Han virket mistenksom og irritabel. Det endte med at Lise følte hun beveget seg i et minefelt under samværet, og resten av måltidet foregikk i stillhet. Per kastet i seg maten, og viste ingen interesse for å bli værende etter middagen. Han takket for maten og gikk.

Etterpå lurte Lise fælt på hva som hadde skjedd under middagen. Kunne hun ha sagt noe som støtet ham? Hun kunne ikke forstå hva det skulle være, og hennes intuisjon været fare. Hun opplevde hele seansen som ubehagelig, og de neste dagene unngikk hun Per.

Det var dog uunngåelig at Lise kom til å støte på Per igjen, og det gjorde hun den fjerde dagen, da hun hentet posten. Per spottet henne straks og kom eplekjekt bort til henne med et stort smil. “Du er her fortsatt? Jeg har ikke sett noe til deg” sa han. “Nei så rart” tenkte Lise ironisk, men hun sa ikke noe. Per gikk straks igang med å planlegge neste “date” – denne gang med en bytur fordi han hadde noen ærend. Lise var noe motvillig, men aksepterte byturen. Per var jo så sjarmerende! Og hun unnskyldte hans oppførsel under middagen med at noe ekstraordinært hadde skjedd, og fordi hun fortsatt kjente Per for dårlig, så ville hun ikke grave i det. 

Lise vet ikke at Per er psykopat. Hendelsen var meget forvirrende for Lise, men hun brukte sin erfaring og sitt verdenssyn til å konkludere med at noe alvorlig hadde skjedd for Per den dagen han kom til middag, noe annet ville være uforklarlig for henne. Hun reagerte også på at han ikke ba om unnskyldning for oppførselen sin under middagen, da de møttes ved postkassene. Men hun rakk ikke å reflektere over dette, for Per gikk straks i gang med å planlegge felles aktiviteter de neste dagene.

Det som faktisk skjedde, var at Per aldri følte behov for å be om unnskyldning, for han opplever seg selv som feilfri. Han har heller ingen forståelse for hvordan Lise oppfattet oppførselen hans, for han har ikke evnen til å se seg selv – hverken innenfra eller utenfra. Han har ganske enkelt ikke innsikt til å se hvordan han virker på andre. Han har heller ikke evne til empati, og forstår derfor ikke at oppførselen hans under middagen kunne virke sårende på Lise, etter at hun hadde laget mat til ham i to timer, og gledet seg til samværet. Derimot anså han det som selvsagt at Lise ønsket å fortsette kontakten med ham, fordi han er så fantastisk.

På engelsk finnes et uttrykk som heter “abuse amnesia”, som på norsk kan oversettes til noe lignende “mishandlingsfornektelse”. Det er ikke et psykologisk begrep eller et diagnostisk kriterie. Derimot brukes det som en forklaring på hva som skjer når en psykopat det ene øyeblikket kan fornærme eller trakassere sitt offer grovt, for deretter oppføre seg som om ingenting unaturlig har skjedd – noen ganger bare få minutter etterpå. Ingen ydmykhet eller tegn på anger er synlig. Psykopaten synes å ha “glemt” at han/hun tråkket offeret på tærne, og fortsetter som om også offeret har glemt dette. Fordi dette ikke er et psykologisk begrep, så vites det heller ikke om denne plutselige snuoperasjonen i psykopatens hode er en manipuleringstrategi – altså at han/hun er meget klar over overgrepet (men ønsker å forvirre offeret) – eller om hendelsen rett og slett er glemt; en indikasjon på psykopatens manglende evne til selvinnsikt og refleksjon. Det eneste som er sikkert er at de fleste psykopatofre rapporterer om slik “hukommelsesvikt” hos psykopaten, og at det oppleves meget forvirrende.

Psykopaten har som sagt en meget begrenset evne til å reflektere over seg selv. Derimot vil offeret ofte reflektere mer enn normalt! Vi ser i historien at allerede etter fem dager så reflekterer Lise mye over relasjonen med Per. Etterhvert som relasjonen tiltar, så tiltar også offerets refleksjoner og analyse, inntil relasjonen er alt offeret klarer å forholde seg til. Dette vil etterhvert påvirke offerets evne til å fungere i hverdagen – jobb og andre sosiale relasjoner blir skadelidende, fordi offeret blir fullstendig oppslukt i relasjonen med psykopaten. Aldri tidligere har offeret vært så involvert i en annens liv. Psykopaten fabrikkerer isolasjon og desperasjon hos offeret.

Offeret vil etterhvert oppleve angst og utrygghet, fordi det ligger en implisitt trussel om at offeret meget lett kan erstattes, hvis han/hun ikke føyer psykopaten i tilstrekkelig grad. Offeret tar seg i å leke “detektiv” i det skjulte, ved å oppsøke all informasjon han/hun kan finne om psykopaten, ofte på internettet. Offeret oppfører seg på en måte det ikke tidligere har gjort, føler seg “gal” men klarer ikke å la være. Denne opplevelsen av å miste seg selv og forandre væremåte forsterker offerets følelse av utrygghet. Men så langt har ikke Per og Lise kommet ennå.

Vi ser at Per i denne hendelsen allerede oppfyller flere av kriteriene i Hares sjekkliste. Han utviser glatthet og overflatisk sjarme, og at han kjeder seg/trenger stimuli. Han har heller ingen anger eller skyldfølelse for oppførselen sin. Til sist har han storhetsidèer om egen betydning/grandiost selvbilde, men dette er foreløpig usynlig for Lise. 

Noe annet vi var vitne til under middagen, var Pers plutselig skiftende humør. Humørsvingninger og raseri er et annet kjennetegn på psykopati, og det skal vi se på i neste avsnitt.

Psykopatens manglende selvinnsikt fritar imidlertid ikke ham/henne for skyld. Studier viser at psykopater er fullt klar over den skade de påfører andre. Psykopati handler ikke om sinnsyke, psykoser eller funksjonshemninger – kognitivt er psykopaten fullstendig oppegående, klartenkt, vet hva god og dårlig moral er, og forskjellen på rett og galt. Psykopaten bryr seg ganske enkelt ikke om at han/hun sårer og skader mennesker som elsker dem. Og i mange tilfeller er skaden faktisk ønsket og iscenesatt av psykopaten.

Psykopaten er sosial og pågående

La oss starte med begynnelsen; det innledende møtet med psykopaten.

Når normale mennesker inngår i en relasjon med andre mennesker, så starter det ofte forsiktig. Det kan være en kollega, eller en person man har sett på fest, som man ønsker nærmere kontakt med. Man blir langsomt kjent med vedkommende, og oppdager etterhvert at man har mye til felles, eller “god kjemi”. Hvis man har fått et romantisk øye for noen, så spør man seg kanskje rundt om vedkommende innen man våger å ta det første initiativet til kontakt. Ofte kan det gå flere måneder med daglig omgang, innen man henvender seg og spør “du… hva med å bli med på kino? Det er en morsom film jeg har lyst til å se, og det virker som du og jeg har samme humor”. Dette har med respekt for seg selv og andre å gjøre. Man ønsker ikke å trå over andres grenser innen man opplever det som trygt. Man ønsker heller ikke å utsette seg selv for tvilsomme personer, innen man innlemmer dem i sitt eget liv. Derfor ser man det litt an. Denne litt dvelende utviklingen har også en annen gunstig hensikt; når relasjonen utvikler seg i normalt tempo, så sitter den også dypere og lenger. 

Slik er det ikke med psykopaten. Han/hun vil mest sannsynlig henvende seg meget tidlig etter første introduksjon, gjerne samme dag. Psykopaten har en meget velutviklet evne til å “spotte” noen som muligens kan gi ham/henne noe, og går for det…. med en gang. Psykopaten kan ikke sette behov på vent. Dette har med dårlig atferdskontroll å gjøre, impulsivitet (Hares sjekkliste), og allermest grenseløshet. Psykopaten vil henvende seg til offeret med en enorm selvsikkerhet, det vil ikke engang falle ham/henne inn å bli avvist.

Og veldig sjelden blir psykopaten avvist i dette innledende møtet. Han/hun utstråler en aggressiv karisma som er meget vanskelig å stå imot. Denne karismaen, supplert med en god dose sjarme, fanger offeret.

Den påfølgende tiden vil psykopaten innlede kontakt hver eneste dag. Han/hun påberoper seg fort eierskap over offeret. Offeret vil oppleve en meget intens oppmerksomhet, som kan være forvirrende, men offeret får ingen tid til å reflektere over hva som skjer, fordi psykopaten ganske snart vil beslaglegge det meste av offerets fritid. Hva offeret ikke vet, er at dette distraherer ham/henne fra å stoppe opp og tenke “vent nå litt… dette går for fort. Jeg aner ugler i mosen”. Psykopaten distraherer ved å pøse på med sjarme og komplimenter, og ved å gi offeret en følelse av at “det er oss to nå, oss mot verden. Vi hører sammen”. Psykopaten vil sende sms`er daglig, og stadig komme med forslag til aktiviteter. Etter en stund føler offeret seg utrolig heldig, som får så mye oppmerksomhet av en så karismatisk person. Nettet snører seg hurtig sammen rundt offeret, men i lykkerusen aner han/hun ingenting.

Ikke alle ofre tolker denne pågåenheten som romantisk interesse – men mer som en slags trofasthet, eller som lojalitet utenom det vanlige. Offeret tenker at psykopaten muligens er marginalisert eller ensom, og får sympati for ham/henne, samtidig som offeret opplever trofastheten som sjarmerende, men uten nødvendigvis å bli forelsket. “Han var som en hund, fulgte meg overalt. Jeg fikk vondt av ham men ble etterhvert veldig glad i ham”. Dette er dessverre en feiltolkning. Psykopaten er hverken ensom eller marginalisert – hans/hennes selvtillit sprenger skalaen – men spiller på denne sympatien for å få innpass. Psykopatens skjulte agenda er sadistisk – å invadere offeret.  

Lojaliteten er imidlertid skremmende overflatisk, fra psykopatens side;

“The psychopath is loyal, in the truest sense of loyalty (risking real sacrifices to his own self-interests) to no one. So long as his “loyalty” benefits him, he may appear ardently and inspirationally reliable, like someone you`d want in a trench with you. But jeopardize his interests, and watch out – he will slit your throat in that trench or give you up. He will sacrifice you, not himself, in the blink of an eye….(!). The psychopath`s disloyalty isn`t episodic, or about instances here and there of disloyalty strewn across a lifetime. Neither is it about his capability of disloyalty but rather about is incapability of loyalty – especially, as just noted, his incapability of loyalty when he stands to really give up something important to remain loyal. To reiterate, facing this predicament, the psychopath will throw you under the proverbial bus every time, no matter who you are and who you were, no matter how far back you go, and no matter how important you thought you were to him.” (fra boken “The inner world of the psychopath” av Steve Becker)

I den innledende fasen så avslører psykopaten et viktig trekk ved sin forstyrrelse; grunne affekter (Hares sjekkliste). Psykopaten er sosial (det er ikke snakk om en asosial forstyrrelse), men han/hun har ingen sosiale antenner. Psykopaten trekker seg ikke tilbake, selv om offeret opplever kontakten som klønete eller påtrengende. Psykopaten forstår ikke når han/hun har gått for langt, eller trått over offerets grenser. Til tross for intensiteten, så har psykopaten ingen evne til å oppleve ekte tilknytning til andre mennesker. Tidlig og ekstrem pågåenhet vitner ikke om dype følelser for offeret – snarere tvertimot. Det vitner om grunne følelser, og at psykopaten like enkelt som han/hun knytter offeret til seg, også kan løsrive seg og snu ryggen til med et skuldertrekk. Offeret derimot, opplever den intense kontakten som unik og spesiell. Psykopatens manglende evne til tilknytning skal vi komme tilbake til på et senere tidspunkt. Dette er nemlig mye av essensen i hva offeret sliter med i etterkant av et brudd med psykopaten, og fortjener en grundigere analyse. 

I større sosiale sammenhenger vil psykopaten lett finne sin plass, og ta oppmerksomheten. Med sjarme og smidighet glir han/hun inn blant fremmede mennesker. Han/hun tilhører gjerne en gruppe, men føler ingen samhørighet. Psykopaten er populær, og får lett venner, men knytter seg ikke til noen. Han/hun har utelukkende utnyttende forhold, både til kjæreste, venner og familie. Hvis psykopaten ikke lenger har bruk for dem, så vil han/hun forlate grupper og individuelle venner uten å savne dem, uansett hvor mye de har engasjert seg og bistått psykopaten. Alle, absolutt alle, i psykopatens nærvær blir utnyttet, men de vet det ikke. Psykopaten kan ha langvarige relasjoner, men også disse er av utnyttende karakter – for å fungere som normalitetskjold.

I neste avsnitt skal vi se på psykopatens manglende evne til selvinnsikt.

 

 

Hva kjennetegner psykopaten i nære relasjoner?

Psykopaten er hverken syk eller frisk, og faller mellom to stoler i behandlingsøyemed. Personlighetsforstyrrelsen er preget av fravær av psykoser, vrangforestillinger og hallusinasjoner. Den kognitive intelligensen er fullstendig intakt, og på høyde med – eller høyere – enn gjennomsnittet. Psykopaten vet forskjell på rett og galt, men bryr seg ikke hvis han/hun tråkker over hva som anses som sosialt etisk. Sosiale normer og kjøreregler gjelder ikke for psykopaten, hvis de ikke gavner ham/henne. Derfra kommer betegnelsen antisosial personlighetsforstyrrelse.

Det er på dette området alt rakner for psykopaten. Selv om den kognitive intelligensen er intakt, så er den sosiale intelligensen underutviklet eller fraværende. Som barn må vi alle igjennom en fase hvor vi tror vi er universets midtpunkt. Alle andre er tilstede kun for å tilfredsstille våre behov, og steder eller gjenstander eksisterer ikke hvis vi ikke ser dem. Vi blir sinte hvis vi ikke får dekket disse behovene umiddelbart, og har ikke lært å dele med andre eller ta hensyn. Vi forstår ikke hvorfor vi skal gjøre dette, for vi er viktigst. Vi er i denne fasen omnipotente – allmektige. Denne fasen inntrer typisk i 12 til 24 måneders alder. En normal sosialisering gjør at de fleste av oss beveger oss ut av denne fasen, og oppdager at for å fungere i samspill med andre, så må vi samarbeide med menneskene rundt oss og ta hensyn. Vi oppdager at dette er til det beste for alle, inkludert oss selv. Det er også i denne sosialiseringsprosessen – som egentlig varer livet ut men starter i toårs-alderen – at vi utvikler empati. Empatien gjør at vi tar hensyn til andre – ikke bare fordi det forventes av oss – men fordi vi intuitivt forstår hvordan andre lider hvis de rammes av urettferdighet.

Psykopaten kommer aldri så langt. Han/hun blir sittende fast i den egosentriske fasen til en ett-åring, og tar dette med seg inn i voksenlivet. Kan du tenke deg et trassig barn, som kun tenker på seg selv og hvordan andre kan benyttes og utnyttes, villig til å bli voldelig hvis han/hun ikke får det som de vil, kombinert med en voksen persons kognitive intelligens? Det er en meget farlig cocktail. Nå skal vi se nærmere på hva som kjennetegner en psykopat i nære relasjoner.

Å avdekke “symptomer” på psykopati har gjennom tidene engasjert mange forskere. Forstyrrelsen er beskrevet på forskjellig vis gjennom hele historien. Den blir også nevnt i bibelen. Moderne kriterier på psykopati er definert av mange, men kanskje først og fremst av Dr. Robert Hare. Han forsket på psykopati blant innsatte i fengsler, og utviklet en “sjekkliste” på 20 punkter som brukes i diagnostisering i dag.

De 20 punktene er:

-Glatthet/overflatisk sjarm

-Storhetsidèer om egne evner og betydning

-Behov for stimulering/lett for å kjede seg

-Patologisk lyving

-Bedragersk/manipulerende

-Manglende anger eller skyldfølelse

-Grunne affekter

-Ufølsom/manglende empati

-Parasittisk livsstil

-Dårlig atferdskontroll

-Promiskuøs seksuell atferd

-Tidlig atferdsproblemer

-Mangel på realistiske fremtidsplaner

-Impulsivitet

-Uansvarlig atferd

-Tar ikke ansvar for egne handlinger

-Mange kortvarige ekteskaps- eller samboerforhold

-Ungdomskriminalitet

-Vilkårsbrudd

-Kriminell karriere med flere typer lovbrudd

Det er ikke meningen at allmuen skal stille diagnose på noen. Denne sjekklisten er ment til bruk av fagpersoner, og det medfølger en manual til utdypning av hvert punkt. Selve diagnostiseringen er en meget omfattende prosess med dybdeintervjuer av både den som skal utredes og nære personer rundt ham/henne. Diagnosen stilles på bakgrunn av et poengsystem hvor de fleste av kriteriene over skal oppfylles. Hares liste har også en annen ulempe, ved at den er basert på innsatte i fengsler. De fleste psykopater sitter ikke i fengsel, men beveger seg blant oss. De aller fleste psykopater får aldri noen diagnose, fordi de aldri blir “fanget opp” og utredet. De er frie i samfunnet og gjør stor skade på menneskene som får dem tett på livet. Det kan være familie, venner, kjærester eller kollegaer. Status på relasjonen spiller ingen rolle, det er hvor nær relasjonen er som er avgjørende, for ALLE som kommer tett på en psykopat, blir brent og skadet.

Det er derfor meget viktig at folk flest – selv om de ikke er fagpersoner – har kunnskap om hvilke tegn og faresignaler de skal kunne se etter, for å kunne akseptere at de har en nær relasjon til en psykopat, og gjøre nødvendige grep. Det handler ikke om å stille diagnose, men om å beskytte seg selv. I neste avsnitt skal vi utdype hvordan psykopatien utarter seg i nære relasjoner. Altså der hvor man kanskje nettopp har blitt kjent med en ikke-kriminell psykopat som forsøker å innynde seg. Mange av elementene blir ikke fanget opp av Hares sjekkliste, men mange kan også knyttes opp mot punkter i listen. Neste avsnitt vil publiseres som en direkte forlengelse av denne.

Åpningsinnlegg

Psykopater finnes, og de går blant oss. En psykopat er noe helt annet enn seriemordere i Hollywood-filmer, det forstod jeg etter at jeg selv fikk en tett innpå livet. Frem til det tidspunktet, hadde jeg levd livet i en lykkelig og uvitende boble. Jeg trodde det fantes noe godt i alle, og bare man elsket dem dypt nok så ville man finne denne godheten i “tykkhudete” og sinte mennesker.

Med en psykopat, så er ikke dette mulig.

“En psykopat er det nærmeste man kommer en “alien” her på jorda. De ser ut som oss og oppfører seg som oss. Men de er ikke som oss. De har ingen empati, og kan ikke elske. De er alltid på jakt etter et offer de kan utnytte – både emosjonelt, fysisk og økonomisk . De er rovdyr i menneskedrakt”

Dr. Sam Vaknin

Det viktigste kjennetegnet på en psykopat, er at han/hun ikke har evnen til å elske. De mangler en indre kjerne av en trygg identitet. Egentlig vet de knapt hvem de er, og lever sine liv i et forsøk på å suge livskraften ut av andre – en kraft de ikke besitter selv. De har ingen “indre generator” – den som gir oss andre “strøm” og selvoppholdelsesdrift. Den som gjør at vi tåler å være alene, og som gir oss styrke til å møte motstand og kritikk uten å la det knekke oss. Denne strømmen mangler psykopaten. Han/hun forsøker derfor å stjele den fra andre, og hopper fra offer til offer – og i kjølvannet etterlater seg stor personlig skade på ofrene.

Dette skal jeg forsøke å gå mer i detalj i, i denne bloggen.

Det anslås at ca 1% av befolkningen er fullblods psykopater. Mange har psykopatiske trekk, og noen er narsissister eller sosiopater. Antallet psykopater kan variere fra kilde til kilde, og kan noen steder oppgis som høyere. Det er avhengig av hvordan man definerer psykopati og hvilke personlighetsforstyrrelser som inkluderes i tallet. Men fullblods psykopater finnes det neppe mange av, de er så ødeleggende at hvis de hadde vært i stort antall, så hadde resten av oss virkelig vært ille ute. 1% tilsvarer likevel at det finnes ca 50,000 psykopater i Norge i 2015. Og de fleste sitter ikke i fengsel. De er heller ikke marginaliserte i samfunnet. De er såkalte “vellykkede” psykopater, med utdanning, god jobb, penger, et tiltalende ytre, og ofte også familie. Det er derfor svært vanskelig å gjenkjenne dem. Kun de som har tette relasjoner med psykopaten – som foreldre, barn, nære venner eller kjærester – har muligheten til å gjenkjenne dem. Men også dette krever kunnskap om forstyrrelsen. 1% lyder kanskje lite, men fordi psykopaten er kjent for å ha hurtige og intense serieforhold – og også ofte flere samtidig – så oppnår de å gjøre stor skade på mange mennesker.

Psykopati er en personlighetsforstyrrelse, men ikke en egen diagnose i Norge. Den faller inn under paraplydiagnosen “antisosial personlighetsforstyrrelse” som den deler med andre nært beslektede forstyrrelser, som narsissisme og sosiopati. Mye av det som blir skrevet i denne bloggen etterhvert, vil også passe til disse beslektede forstyrrelsene. Men for enkelhets skyld, så vil jeg i tekstene som kommer referere til “psykopat”.

Å stille en psykiatrisk diagnose er ikke menigmanns jobb. Dette må overlates til terapeuter og fagfolk med spesiale innenfor emnet. Ordet “psykopat” blir etter min mening altfor løst brukt av mennesker som egentlig ikke vet hva forstyrrelsen innebærer. Det er viktig å presisere allerede her i begynnelsen av denne bloggen, at selv om en person synes å bry seg lite om andre, og scorer lavt på “empatiskalaen” så er ikke vedkommende nødvendigvis en psykopat. Det er mange flere kriterier som skal oppfylles innen tilstanden glir over i en psykiatrisk forstyrrelse. Jeg oppfordrer til å bruke betegnelsen der den hører hjemme, og ikke på andre.

Likevel er det meget viktig at folk får mer kunnskap om psykopati. I vårt “dating-shoppende” samfunn er det meget lett å velge en psykopat til partner. Man forstår ikke det store bildet innen forholdet har vart en stund, og stor skade allerede er påført offeret. Det er derfor mitt ønske å gjøre leseren kjent med de subtile tegnene som kan fanges opp tidlig, så han/hun kan trekke seg ut av forholdet. Kunnskapen jeg vil forsøke å formidle her, kommer fra min egen personlige erfaring med en tett relasjon til en psykopat, samt litteratur om emnet jeg har lest i etterkant. Etter bruddet med psykopaten, var mitt behov stort for å finne ut av hva jeg hadde vært gjennom. Jeg brukte ca ett år på å lese alt jeg kom over av litteratur om psykopati. Resultatet ble en stor mental kunnskapsbank som jeg gjerne vil dele med leserne, i håp om at noen kan unngå å havne i samme fellen som jeg gjorde. 

Hvem er bloggen rettet mot? Psykopater kan være din kollega, ektefelle, forelder, barn eller venn. I de fleste tilfeller, vet man ikke at man har omgang med en psykopat. Dette er fordi psykopaten er en mester i å “spille normal”. De kan være svært sjarmerende og godt likt av mange. De setter på seg en “normalitetsmaske” og unnslipper dermed radaren de fleste har, for å fange opp merkelig oppførsel. For de aller aller nærmeste derimot, bruker ikke psykopaten denne masken. De aller nærmeste ser udyret under masken på nært hold, men er så fanget i forholdet at det er vanskelig å unnslippe. De blir heller ikke trodd av omgivelsene, fordi psykopaten ikke har vist sitt sanne jeg til andre enn livspartneren. Disse ofrene har det svært vanskelig. For ofre som har vært i langtidsforhold med psykopaten, som lever med ham/henne “umaskert”, og kanskje til og med har barn med psykopaten, så vil jeg henvise til en annen – og meget god – norsk blogg om emnet; www.psykopaten.info . Den har i skrivende stund vært i drift i ett år og allerede opparbeidet en enorm mengde informasjon og ressurser primært rettet mot ofre med eller uten barn, som ønsker å bryte ut av forholdet med psykopaten. 

Det finnes imidlertid et annet – mer udekket aspekt – som jeg ønsker å fokusere på i denne bloggen; når offeret fortsatt elsker psykopaten. Ja, det stemmer, ofrene elsker ofte psykopaten dypt – ihvertfall i starten av forholdet. Dette er fordi psykopaten følger et bestemt erobringsmønster basert på idealisering – devaluering – dumping. Dette er et av mange elementer i relasjonen til psykopaten jeg vil utdype i denne bloggen, men kort fortalt starter psykopaten jakten på sitt offer med intens oppmerksomhet. Denne oppmerksomheten er annerledes enn noe annet offeret tidligere har opplevet i sitt romantiske liv, og han/hun faller ofte hardt og dypt for psykopaten. Offeret blir satt på en pidestall og tror han/hun har funnet sitt livs kjærlighet. Det handler dog ikke om kjærlighet, for psykopaten kan ikke elske. Hva det handler om er et meget mørkt og farlig spill iscenesatt av psykopaten fra første stund. Men dette vet ikke offeret. Når psykopaten etterhvert mister interessen, så gjennomgår offeret en devalueringsfase, hvor oppmerksomheten svinner hen og psykopaten begynner å trekke seg unna. Dette kan skje raskt, og offeret forsøker fortvilet å få tilbake mannen eller kvinnen som tok dem slik med storm. Offeret opplever desperasjon og tar i de fleste tilfellene på seg skylden for at relasjonen plutselig utvikler seg i “gal” retning. Det er en meget sjelsdrepende situasjon. Nådestøtet kommer i form av at psykopaten plutselig forlater offeret, oftest uten forklaring. Offeret sitter igjen alene og tror at han/hun har mistet sitt livs kjærlighet. Kjærligheten fra offerets side er usedvanlig intens, og uten kunnskap om hva de har vært utsatt for, så går de ofte gjennom resten av livet som “halve mennesker”. De så deres store kjærlighet forsvinne, og går videre i livet i dyp sorg.

Det er dere som opplever dette, denne bloggen primært vil være rettet mot. Dere som har hatt kortvarige men stormfulle relasjoner til en psykopat, uten ekteskap, og uten barn. Kanskje vil langtidsofre også finne ett og annet av interesse her.

Hold dere fast. Det er ikke et hyggelig emne vi skal ta fatt på her. Det kommer ikke til å handle om matlaging eller babytøy. Det vil tidvis være meget skremmende, og for mange meget fremmed – nærmest som science fiction. Men vi skal komme ut i andre enden som mer opplyste og sterkere mennesker. 

I den første posten skal vi begynne å se på hva som kjennetegner en psykopat i tette relasjoner. Denne posten kommer om noen dager.