Dette spørsmålet ble stilt i kommentarfeltet under forrige innlegg. Det er et forståelig og meget vanlig spørsmål. Hvis vi skal innføre NK – ofte motvillig – så vil vi gjerne være sikre på at det er en god grunn til det. Aller helst ønsker vi en slags garanti for at personen vi forlater virkelig er forstyrret.
I 99 prosent av tilfellene så vil den gjeldende ikke ha noen formell diagnose. Jeg tror jeg har sett kun to eller tre tilfeller her på bloggen hvor leserne forteller at narsissisten eller psykopaten har sin diagnose på papir fra en behandler. For alle oss andre så må vi stole på vår kunnskap og virkelighet for å innføre NK med ro og trygghet.
Med å stole på vår virkelighet så mener jeg at du må tro på hva du har sett med egne øyne og hørt med egne ører, uavhengig av hva andre har opplevd. Det hjelper lite å søke bekreftelse hos felles venner, psykopatens slektninger eller dine egne slektninger. Psykopatens venner og slektninger vil mest sannsynlig beskytte psykopaten og ofte også delta i tåkeleggingen av deg; “det er ingenting i veien med NN, han/hun er bare litt sær”. De vil bagatellisere psykopatens opptreden og insinuere at du har oppfattet feil og overdriver dine mistanker. Derfor må du stole på din egen virkelighet. Dine egne venner og slektninger vil i de fleste tilfellene heller ikke støtte deg, for de har kun sett psykopaten med masken på, med andre ord den sjarmerende utgaven.
Enten vi er forbannet på psykopaten eller fortsatt forelsket i ham/henne, eller begge deler, så jobber vi ikke bare mot andre men også mot oss selv. Hvis vi elsker psykopaten så ønsker vi å tro at vedkommende er normal. Å innse at han/hun er forstyrret er det samme som å erkjenne at ingenting mellom dere var ekte og at psykopaten aldri vil komme tilbake til deg på den måten som du inderlig ønsker og håper. Å legge håpet dødt er en tung prosess. Vi ønsker derfor i det lengste å tro at vedkommende er normal, så vi ikke behøver å miste håpet. Også når vi er sinte på psykopaten så betyr en “diagnose” at vi aldri vil få en unnskyldning eller avklaring som vi sårt trenger.
Det er meget viktig å ikke undertrykke eller bekjempe sirenene som forteller deg at noe er alvorlig galt med din eks, nåværende kjæreste, venn eller slektning. Selv om du har klart å bryte kontakten, så vil gamle hendelser fortsette med å varsle deg. De vil fortsette å dukke opp fordi du ikke har lært hva de prøver å fortelle deg. Disse varslene skal du ta på alvor. Hvis du går for lenge uten å bearbeide de røde flaggene så blir minnene diffuse og fjerne, du husker ikke lenger de små men viktige detaljene og vil etterhvert miste din evne til å med sikkerhet overbevise deg selv. Du vil da lenge, kanskje resten av ditt liv, lure på om du mistet “ditt livs kjærlighet”. Du risikerer livslang kjærlighetssorg. I verste fall kan det føre til at du går tilbake til psykopaten.
Samtidig må din erkjennelse ikke komme for tidlig. Man trenger en viss avstand til relasjonen for å se den tydelig. Du har lenge stått med begge ben i manipulasjon og forvirring. Din sans for normalitet er derfor forstyrret både under relasjonen og den umiddelbare tiden etter bruddet. Gi deg selv derfor litt tid til å få begge føtter plantet i virkeligheten innen du konkluderer.
Det bør med andre ord ikke gå for lang tid, men heller ikke for kort tid, før du faller til ro med din erkjennelse.
Når du etter en passende periode og tilegnelse av kunnskap er rimelig sikker på at din psykopat treffer blink på en diagnose, eller ligger tett opptil en diagnose, så slå deg til ro med det. Minnene om vedkommende vil som sagt etterhvert bli fjerne og du kan begynne å tvile. Da er det viktig å holde fast ved den sikkerheten du hadde; “det spiller ingen rolle om jeg vingler nå, for en gang var jeg sikker og jeg hadde rett”. La beslutningen være tatt.
Selv om du er i tvil om den gjeldende oppfyller kriteriene for en forstyrrelse, så betyr ikke det at det er i orden å fortsette relasjonen. Husk at lista for å bli klassifisert som forstyrret er høy, og det skal den være. En person kan derfor være meget skadelig og giftig lenge før en diagnose hadde blitt oppfylt. Hvis en person har forvirret deg, gitt deg ubehag, såret deg, bedratt deg eller uten forklaring vært taus for så å komme tilbake som om ingenting har skjedd, så er dette nok til å beskytte deg selv og innføre NK. Det faktum at du overhodet har lett deg fram til denne bloggen eller andre kilder som kan gi deg svar, betyr at du ikke har hatt kontakt med en normal eller god person. Normale mennesker fører oss ikke til slike nettsteder.
Hvis noen behandler deg som søppel så spiller det ingen rolle om de ville fått en diagnose. Spesielt hvis det er snakk om en person som påstår at de elsker deg, men med handling viser noe helt annet. Spør deg selv, hvorfor vil du ha en slik person i livet ditt? Hvis du føler deg avhengig av vedkommende og synes det er veldig vanskelig å bryte kontakten til tross for at du kan se at du blir behandlet dårlig, så er dette også en sikker indikasjon på at denne personen må du forlate. Normale mennesker hekter oss ikke på samme vis som forstyrrede mennesker gjør.
Hvis du leser kriteriene til diagnostiseringen av en psykopat (eller en narsissist) og nikker gjenkjennende til mange av trekkene som beskrives, så trenger du ikke mer bevis enn det. Kriteriene er ikke basert på normale mennesker, ikke engang i nærheten. Det betyr at hvert eneste trekk er alvorlig. Hvis du kan krysse av på fem, seks eller til og med ti trekk (12 er grensen for en diagnose), så behøver du ikke tvile. Da spiller det ingen rolle om din venn er en psykopat, narsissist, borderline eller julenissen. Stol på deg selv. Når du gjør det så trenger du ingen formell diagnose. For du vet. Selv om du kanskje er den eneste i hele verden som har forstått det om vedkommende. La det bli din hemmelighet. Ikke bruk tid på å overbevise andre. Det er ikke nødvendig. Nå kan du beskytte deg selv og de som står deg nærmest.
Takk for veldig bra innlegg. Dette tema er veldig essens etter det jeg har vært i. Jeg tenker at allt jeg var i med han, er så langt utenfor normalen. Og etter en stund i relasjonen, ble det normalt å ha det slik, fordi jeg mistet meg selv. Etter bruddet skulle jeg finne tilbake til meg selv. I et hjem plutselig veldig stille ” etter stormen” . Men, ekkoet etter allt som har vært, sitter i hodet. Kunne jeg bare skru av en bryter…….Det fikk jeg beskjed om: Du er så kald. Du barer skrur av en bryter. Etter jeg klarte å komme meg ut av mishandlingen. Nettopp det han gjorde i form av å gå rett inn i en ny ” relasjon”. Tenker behovet er så stort anng.å plassere vedkommende fordi da lettere å gå inn i fremtiden. Allt faller da på plass.
Takk! Utrolig bra innlegg! Jeg hadde i mange år mistanke om at det var “noe” med min eksmann. På lista kunne jeg skrive raseriutbrudd, taushetskur, å bli kalt det styggeste du kan tenke deg, ordsalat, et “maskefall”, kalde øyne, manipulering, tydelig fasadebygging, hyppig bytte av mobil, bosted og bil – and the list goes on and on… Jeg begynte å google litt, og etter å ha funnet – og bestilt i all hemmelighet – boken “Psykopatens grep” av Aud Dalsegg og Inger Wesche, gikk det kaldt nedover ryggen på meg. Så mye som stemte! Opp gjennom alle årene skrev jeg dagbok regelmessig, og det jeg har skrevet der underbygger min konklusjon om at eksen min er alvorlig forstyrret. Oppførselen hans etter bruddet for snart halvannet år siden underbygger også det hele; normale folk holder ikke på slik han gjør! Jeg er så glad jeg har kommet meg vekk, og jeg tror jeg er i ferd med å finne meg selv igjen.
Noen andre har skjønt det, på væremåten og blikket hans. Men; Spør du folk flest om hva de synes om min eks, så vil de svare at han er en fantastisk, varm, interessert og omsorgsfull mann. De har ikke sett ham slik jeg har. Og de ville antagelig trodd at jeg var klin gæren om jeg hadde fortalt om erfaringene mine.
Har hatt nk m min x i 5 mnd nå.men vil han behandle den neste jenten like dårlig som han behandlet meg? Manipulering,vold,osv,osv.er det et mønster som hn bruker uansett kem hn treffer .eg går å tenke …. eller va det bare meg han har slått å banket
Hei. Jeg kunne trenge et lite råd om hvordan mest skånsomt starter en nk med en psykopat. Personen jeg tenker på har vært en “venn” i mange år. Forholdet har vært preget av de typiske syklusene.. vennlighet, løgn, degradering m.m. Etter en pause har personen nok en gang tatt kontakt med meg. Når jeg nå forstår hva jeg har blitt utsatt for tenker jeg å innføre NK. Hvordan gjør jeg dette mest skånsomt.. for meg? Bør jeg fortelle han ta jeg ikke ønsker mer kontakt for så å gjennomføre NK, eller bør jeg ganske enkelt la vær å svare?
Når man kan mærke eller noterer sig, at der med tiden sker mange unaturlige/frusterende/underlige ting i et forhold, burde der lyse nogle lamper. Hvis det bare er så enkelt, for der er man som regel godt spundet ind i væv & net af manipulation og slør. Men man kommer forhåbentlig ud af forholdet, før eller siden. Nogle begynder herefter, den store undersøgelses- og detektivperiode for at finde hoved og hale i, hvad det var for et menneske man var sammen med. Men oven i sorgen, forvirringen og den benhårde periode man kommer i efter endt forhold med en P, så gør det det ikke nemmere at se ens ex-P s nedskrevne diagnose. Det kan være forfærdelig at se, oveni i den situation man i forvejen er i, hvor man i mange henseender skal repareres, lindres, samles og holde sig oppe. Nedskrevne ord i en diagnose, kan være hårde og kolde facts at forholde sig til. Jeg fik selv et chok, mit verdensbillede ændrede sig fuldstændigt og jeg nægtede at tro på det jeg læste. Noget tid efter at jeg havde opdaget den skrevne afsløring, tænkte jeg at jeg var heldig, for så havde jeg et bevis. Men i dag er jeg ikke sikker på, at det var godt for mig at jeg så det nedfældet. For jeg fik det dengang endnu værre af at vide, at jeg helt sikkert havde været sammen med en P. Det jeg vil sige med det er, at jeg tror ikke at det gør forståelsen større eller helingen lettere, ved at man har fået beviser for (som jeg har) at P er en P!
Jeg var sammen med min P i halvannet år før jeg fikk nok og rømte. Da jeg rømte, trodde jeg ikke P var psykopat eller forstyrret, men tanken hadde streifet meg. Jeg hadde imidlertid vurdert tanken som en feilslutning hos meg selv.
Likevel visste jeg at 1. P behandler meg dårlig. 2. Jeg behandler P bra, langt over grensen til det selvoppofrende. 3. Jeg har det ikke bra, snarere har jeg det akkurat nå helt forferdelig.
Jeg valgte heldigvis å ta det være tilstrekkelig, og da jeg fikk tilbud om et jobboppdrag på andre siden av kloden grep jeg muligheten med begge hender og reiste bort for tre måneder, selv om hele meg skrek etter å bli hos P. Jeg skjønte likevel at dette var en fluktvei, at den ekstreme geografiske avstanden var det jeg trengte for å gjøre det jeg egentlig anså som umulig, altså bryte.
Etter en måneds tid i subtropisk klima hadde jeg dumpet P og sørget masse. En kveld satt jeg på hotellet og chattet med en litt perifer venninne, og fortalte henne at jeg og P ikke var sammen lenger. Jeg beskrev til venninnen min i korte trekk noen av problemene med forholdet jeg nå hadde forlatt. Da sa hun: Det høres jo ut som h*n er psykopat. Til det svarte jeg: Nei, det stemmer nok ikke, men h*n har enorme mengder relasjonelle problemer.
Det var også rundt disse tider jeg begynte å innse at jeg nok aldri kunne snakke med P igjen, og innførte det jeg i dag kjenner til som NK. Selv da var jeg heller ikke overbevist om at P var forstyrret og muligens psykopat/narsissist, men min magefølelse sa at jeg var grovt tråkka på, at P ikke ville meg vel, og at kontakt ville være skadelig – i så stor grad at NK var det eneste reelle alternativet. Poenget mitt her er å gi et stort bifall til bloggposten: Når man føler det på den måten, og vet at man har blitt behandlet så dårlig, er det egentlig alt man trenger å vite.
Når det er sagt: Senere ble det viktig for meg å innse at P kanskje var psykopat, og å lære masse om personlighetsforstyrrelser, for å forstå hva jeg hadde opplevd. Ut fra det jeg har lært oppførte min eks seg definitivt som en P eller N, og jeg identifiserer nå i ettertid store deler av vedkommendes adferd som jakt på NF. Men siden jeg har innsett at jeg aldri kommer til å få et hundre prosent sikkert svar på hva min eks egentlig var, faller jeg alltid tilbake til grunnlaget: Jeg ble faktisk SÅ dårlig behandlet, det greiene der skjedde faktisk – det er alt jeg trenger å vite. Og hele erfaringen med P og ikke minst rehabiliteringen etter på har gjort meg mye flinkere til å stole på min egen virkelighet, det var jeg IKKE flink til før. Folk kunne fortelle meg at knallgrønt var lysegult, og jeg ville tro dem. Nå følger jeg min egen magefølelse mye mer.
For øvrig viste det seg at venninnen som sa at “h*n høres ut som en psykopat”, hadde vært sammen med en annen som var P, fire år tidligere. Vi har blitt nærere venner, og har hatt noen ganske gode samtaler om rehabilitering.
Til A. Du er ikke den første eller den siste. Balanserte mennesker gjør ikke slik. Ingenting med deg å gjøre. Men, slik står skrevet over: lett å bli drevet ut i forvirring. Jobb med deg selv.😊
Jeg tviler mange ganger på om min P faktisk er P/N eller ikke. Det er så mange ting som ikke stemmer med beskrivelsene av P/N! Men samtidig er det så altfor mange ting som stemmer! Uansett, han var ikke bra for meg og jeg har tatt et riktig valg ved å forlate ham….. tror jeg i alle fall (fortsatt en liten tvil) Det som er helt sikkert er at NK er gull! Nå har jeg hatt lyst å snoke på ham rundt omkring, men det faktum at han også har innført en type NK overfor meg (taushetskur?) og blokkert meg de stedene jeg ikke allerede hadde blokkert ham, har gjort det umulig for meg å snoke på ham. Dette har gjort at jeg nå tenker mye mindre på ham, det gjør ikke spesielt vondt lenger, og sist men ikke minst, jeg savner ikke våre gode stunder sammen i noe særlig grad lenger!!! Jeg savner ikke den “mørke” bunkeren vi kalte hjem lenger, og jeg savner minst av alt alle løgnene, manipuleringen og svikene hans.
Jeg vet ikke om dette varer eller om jeg får tilbakefall i følelsene mine, men èn ting er sikkert, og det er at all kunnskapen du deler i denne bloggen har hjulpet meg masse så langt. Så tusen takk!
Det slår meg hver gang jeg går inn og leser et nytt innlegg av bloggforfatter. Akkurat det jeg trengte idag. Du har en fantastisk evne til å formidle på en enkel måte hva som skal til for at vi skal skjønne at disse forstyrrede menneskene må vi hold oss borte fra. Uansett diagnose eller ikke.
«Normale mennesker fører deg ikke til slike nettsteder» . Nemlig! Enkelt og greit! Kjærlighet skal jo gjøre deg glad, gi deg energi og løfte deg opp. Ikke bryte deg ned.
« Selv om du er den eneste som har forstått det om vedkommende. La det bli din hemmelighet.Ikke bruk tid på å overbevise andre» I begynnelsen er vi mye mer opptatt av å få svar og få støtte fra de rundt oss. Og jeg ser nå ett år etter bruddet med min P/N at det tar tid før man forstår at det er uviktig med diagnose. Når det går opp for deg at det er handlingene og måten P/N er på som i det hele tatt har fått deg til å søke på ordet psykopat… da er det noe riv ruskende galt.Det vi får av verktøy gjennom denne bloggen er til uvurderlig hjelp. Hver gang jeg begynner å tvile finner jeg et innlegg her som treffer. Og akkurat det du skrev idag om å velge å ha kjærlighetssorg resten av livet traff meg så. For det er noe vi kan velge… Det fortjener ingen av oss. Men at det tar tid før man kommer dit tror jeg på. Dessuten tror jeg et så usunt forhold vil forandre deg og sette spor i deg for resten av livet. Men man kan velge å ta lærdom av det. Eller man kan velge å la dagene forsures av det. Føler jeg kommer lenger og lenger unna taket P/N hadde på meg pga denne fantastiske bloggen. Takk:)
Akkurat nå prøver jeg å gå min egen vei. Jeg har gått fra min P for første gang i april i fjor. Før jeg gjorde det så opplevde jeg så mye rart så måtte gå på nettsider og lete etter symptomene. Jeg ble helt sjokkert når fant ut at alle tegn på en boderleiner+tvangspreget personlighetsforstyrrelse+narsissist samlet seg i den person som jeg elsket over livet mitt. I tillegg hadde han alkohol problemer. Jeg pusjet han til å legge seg på rehab hvor han vært halv år og i den periode opphørt jeg separasjon for at han skal ha noe positive impulser – at jeg er med han i den vanskelig periode også, at vi skal reparere hele våres forhold, støttet han i absolutt alt. Men han klarte å få seg elskerinna der. Men jeg hadde ikke noe bekreftelse på det. Det var bare enorm sterk magefølelse. Nå er han tilbake og helt tilfeldig fant jeg ut at dem er i kontakt fortsatt. Han lovde å slette ho fra tlf og bryte alle kontakter. Jeg ventet men skjekket hans hjemmeside på våres abonnement. Han gjorde ikke det som lovde meg. Ringer, skriver, snapper, til og med han klarte å skrive sms til ho når jeg står og lager mat til oss.
Neste dag klikket det for meg. Jeg skrevet ut alt og stilte spørsmål om at alt ble gjort som han lovde. Jeg fikk svar at har ikke snakket med henne på evigheter. Da slått jeg på bordet alt og ba han å forklare. Han blitt sint og forbanna. Men den gang holdet jeg ikke kjeft. Han fikk høre alt! Ble tatt for alle hans løgn! Han kunne ikke appelere meg for noe!
De smerter og sår i hjertet mitt helt ubeskrivelig…. Hyklerisk løgn, svikt på den kynisk måte… Jeg kan ikke tro helt til nå at dette er sant… Alt som i en tåke… Jeg klarte å ikke svare på 9 dager men så møtet jeg han tilfeldig… alle dager han bombarderte meg med søte meldinger om at jeg er livet hans og elsker og savner og vil ikke miste meg og vil ha meg tilbake og blablabla. Det var null respons fra meg. Men NPR jeg traff han så var det angrep med en gang «Nå holder du kjeft ig jeg vil ikke høre mere vonde ord om meg og jeg er sliten av krangling! Ellers det er JEG som trekker meg fra hele våres forhold!!»
På min spørsmål om han slettet ho svarer «nei, men jeg svarer ikke til henne»
Ikke sant! Nei min kjære du er litt sent ute – jeg allerede trukket meg her ifra!
Jeg dratt hjem med enda dypere sår i hjertet og sterkere smerter i sjelen min…
Det møte var ikke bra for meg… Fikk se han og minner slått meg tilbake i våres gode dager… jeg kan ikke styre følelsene mine dessverre selv om hodet mitt sier – «løgn løgn løgn!!!»
Han fortsetter å sende søte meldinger og han vet mine svake sider…
Det er svært vanskelig for meg nå. Jeg kommer aldri å glemme den kynisk svikt.
Jeg vet ikke hvordan skal jeg håndtere sinuasjonen nå…. Hjelper ingenting…
uansett hva jeg gjør – går til psykologen min, er på jobb, er på trening, kjører bil, hos venninna mi eller hjemme… Heloer ikke en drit!!! Tankene bare om dette her!!!!!! Jeg holder på å bli gærn!!!!!
Det er veldig ferskt kanskje…
Men jeg føler at jeg sliter veldig mye….
Til VIKI
Det er vondt å ha det vondt.
Men for at vi skal ha det godt og klare å være harmoniske i oss selv og med andre, så kan vi ikke være i usunne forhold, være seg venner eller kjæreste. Dette du beskriver er IKKE harmoni. Når forhold har det sånn som du beskriver, vil det av erfaring ikke bli bedre med tiden heller. Let heller etter harmoni i deg selv, finn dine kjerne-sår om du har, og jobb deg ut og bort fra sånt rotete og vondt forhold som dette. Det tror jeg er bedre for deg på sikt, selv om det er vanskelig å motstå smiger og fine ord som kommer nå når du går.
Min lærdom er at ofte er de som beskylder en annen for å være psykopat, selv psykopat. Jeg ble kalt psykopat, gjorde alt for å få oss til å holde sammen. Etter at det ble offisiell skilsmisse har jeg aldri sett meg tilbake. Vil heller ikke treffe det ynkelige patetiske “svake kjønn” som desverre var min kone. Hun gikk heldighvis, jeg ofret altfor mye. I dag har jeg truffet en kvinne som er vennlig, snill. Forståelsesfull og kjærlig. At livet kunne bli så fint med en god kvinne ante jeg virkelig ikke .jeg oppfordrer alle menn til å skille seg om de blir kalt psykopater. Og aldri se deg tilbake.unngå all kontakt, det er det beste. De som vil og trenger deg kommer frivillig til deg. Desverre er min datter manipulert og all kontakt brutt. Men det er ikke noe jeg kan gjøre noe med. Vet hun får og har et tøft liv, men du kan ikke hjelpe noen mot ens vilje. Det blir bare verre. Min sønn og min nye kone er gode venner . Han kan si til meg. Du pappa trenger ikke lære meg om jenter som var gift med mamma. Han tok nesten sitt liv på grunn av min eks. Og vår stygge skilsmisse. Dette vet hun ikke og vil aldri få vite. Min datter jeg ikke har kontakt med sliter mye, men jeg holder meg vekk til hun evt. Kommer. Noe som aldri vil skje på grunn av hennes løgnfulle mor. Jeg har aldri forstått hvordan noen kan drepe, men i dag skjønner jeg mer av det. Tar for lang tid å forklare, men stikkord er barnebidrag, barnevern etc. Skulle virkelig ønske jeg kunne leve livet på nytt. Ville valgt å ikke få barna. Ingen fortjener et slik oppvekst og “bagasje”.Hilsen en “psykopat” som mange av eksens slekt og omgangskrets har fått høre om. og som det sikkert er skrevet mye om. En sak har alltid to sider har jeg lært og somregel er det to sider, ikke bare en. Livet er herlig, bare unngå møkkapersoner.
“Min lærdom er at ofte er de som beskylder en annen for å være psykopat, selv psykopat.”
Ja, det er noe i det. Det er en slags projeksjon. Se min video om nettopp dette her https://www.youtube.com/watch?v=87b5b8GBR48