Dagens tekst inneholder politiske synspunkter, og kan støte enkelte lesere.
Arendalsuka nærmer seg slutten. Høydepunktet er den årlige tv-debatten som ble kringkastet direkte på torsdag. Jeg skal innrømme allerede her, at jeg ikke så debatten. De tingene jeg vil påpeke i denne teksten er annenhåndsinformasjon.
Som vanlig etter tv-debatten, så blir det synset i de forskjellige mediene. En artikkel spesielt vekket min interesse. Et kobbel av Nettavisens journalister utpekte Jonas Gahr Støre som “vinner” av debatten. Dette er i strid med min personlige oppfatning av Støre så langt.
Jeg ble derfor nødt til å lese artikkelen.
Det første som slo meg var at Nettavisens utvalg syntes følgende utsagn var Støres beste replikk; “Det er ikke strømprisene som herjer med Europa, det er Putin som herjer med Europa“. Allerede her forstod jeg at Nettavisen og jeg har et vidt forskjellig syn på strømsaken, for strømprisene begynte å stige i oktober 2021. Strømstøtten ble lansert i desember 2021. Putin angrep Ukraina i februar 2022. Da hadde allerede prisene vært utenfor politisk kontroll en stund. Så hvorfor Nettavisen mente dette var en så klok replikk, går over min fatteevne. Men akkurat den debatten skal vi la ligge her, for den er ikke relevant for bloggens tema.
Relevant er derimot neste argument som Nettavisen oppga; “Aktiv, engasjert, flyter på en naturlig autoritet som statsminister” (https://www.nettavisen.no/norsk-politikk/nettavisens-dom-jonas-gahr-store-er-vinner-av-partilederdebatten/o/5-95-610025).
Denne uttalelsen fikk meg til å reflektere, både over Støre og psykopati.
Men først til Støre. Støre har ingen “naturlig autoritet”. Han vingler og er treg med å handle. Derimot blir han lett hissig, men ikke på den gode måten. Han blir hissig når han ikke får viljen sin, og når motdebattanter eller det norske folk ikke synes å dele hans syn på ting. Han kan for eksempel bli hissig på journalister som stiller spørsmål han ikke liker (som i “Ærlig talt” på TV2) eller han blir sint når det kreves noe av ham (“Støre vil ha seg frabedt ansvaret for strømsituasjonen”, Nettavisen 19/8). Dette er ikke en mann med “naturlig autoritet”. Dette er en fullvoksen mann som får en to-årings “temper tantrums” når han ønsker å gå en annen vei enn folket han er satt til å tjene. Muligens er det narsissistisk raseri vi er vitne til.
Er Støre en narsissist eller psykopat? Det er jeg ikke kvalifisert til å uttale meg om. Men han er arrogant. Fryktelig arrogant. Arroganse er i seg selv et alvorlig rødt flagg, for arrogansen omgivelsene fanger opp er kun toppen av isfjellet. Det betyr at hva den arrogante personen utstråler er en viktig indikator på hva som befinner seg under overflaten.
Arroganse er det å gjøre seg viktig. Synonymer er hovmod, overlegenhet eller overmot. En handling eller en væremåte kan være preget av arroganse. (Store norske leksikon).
Arroganse kommer av det latinske «arrogare» som betyr «å kreve for seg selv», og kan sikte til:
Hovmod, dumstolthet
Hybris, dumdristighet (wikipedia)
Arroganse synes å kunne beskrives som å ha høye tanker om seg selv, og ha en selvopplevd følelse av å være bedre og viktigere enn andre, (oftest) uten å ha grunn til det. For meg passer denne beskrivelsen meget bra på Støre. Personlig tror jeg han bruker statsministerrollen som et springbrett for å oppnå en høyere stilling i EU-systemet (“å kreve for seg selv”) uten særlig høye tanker om det norske folk. Men denne egenskapen synes altså Nettavisens utvalg er så imponerende at de kårer ham til vinner av debatten.
For det kan være ganske lett å forveksle arroganse med autoritet, slik Nettavisen har gjort. Kun det trenede øyet kan se forskjellen.
Da jeg for 20-25 år siden var student, så hadde jeg en klassekamerat. Han var fryktelig arrogant og nedlatende. Og det tiltrakk meg som en flue til en skål med frukt. Dette var lenge før jeg lærte å tolke røde flagg riktig. Jeg innyndet meg derfor hos ham, og vi utviklet et slags vennskap. Jeg beundret hans arroganse, som jeg feiltolket som trygghet og at han var en alfahann. Det var en ære å innimellom få lov til å stå i hans skygge. Jeg skulle gjøre den samme feilen igjen mange ganger senere, inntil jeg lærte å se arroganse for hva det er.
En ting som slo meg med ham, var at han var ikke spesielt faglig flink. Han klarte å overbevise alle rundt seg om sin faglige overlegenhet, men han ble avslørt på teoretiske eksamener og oppgaver, hvor han ofte falt gjennom og strøk. Jeg var mye mer teoretisk dyktig enn ham. Men jeg hadde motsatt problem, jeg klarte aldri å overbevise mine omgivelser om min dyktighet. Jeg hadde ingen “autoritet”.
I dag, tyve år etter vi ble uteksaminert, så har min medstudent selvfølgelig fått en kommunal lederstilling. Mens jeg fortsatt jobber på gulvet. Slik er det. De arrogante er så overbevist om deres egen fullkommenhet at de ikke finner seg i å forbli nede på rangstigen. Og kanskje enda mer interessant; de klarer å overbevise andre om denne selvopplevde fullkommenheten, blant annet ansettende instanser.
Det er sjelden de arrogante avslører deres arroganse med ord. De sier oftest de riktige tingene, og det er kanskje her overbevisningsevnen ligger. Faktisk er de meget gode på ikke å la munnen renne over med det som hode og hjerte er fylt av. Man må dermed lete andre steder, som i blikk og kroppsholdning. Kroppsspråket deres er avvisende og fordømmende. De forteller med hele deres vesen at andre er dem mindreverdige. Samtidig kan de sjarmere og gi komplimenter. Og det er når man får et kompliment av en avvisende og arrogant person, at komplimentet veier ti ganger tyngre og man blir sugen på mer. For av en eller annen grunn er det en ære og et mål å bli omfavnet av den arrogante. Det er som om man får bekreftet sin verdi mye, mye mer, enn når man blir omfavnet av en hjertevarm person. Det er ihvertfall slik jeg tenkte den gang. I dag har arroganse motsatt effekt på meg – det støter meg bort.
Og i dag ser jeg det umiddelbart. Det er derfor interessant å se hvordan journalister ikke ser det, lar seg blende og kaller åpenbar arroganse for “naturlig autoritet”.
Heldigvis er jeg ikke den eneste som reagerer. PR-rådgiver Hans Geelmuyden skrev dette som respons på Nettavisens hyllest av Støre;
Husregler for bloggen
- Her lærer vi om de offisielle kriteriene for psykopati og narsissisme, men også de uoffisielle, de som fagfolk og behandlere ikke nødvendigvis kjenner til hvis de aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist. Mange av psykopatens kjennetegn er synlige kun for primærobjektet og skjult for alle andre. Selv om mange kjennetegn ikke er offisielle så er de ikke mindre viktige. Dere som aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist kan glemme å kverulere her, dere vet ikke bedre enn oss. Men dere er velkomne til å lese bloggen, delta i diskusjoner og lære.
- Vi kan korrigere hverandre men vi dømmer ingen. Vi støtter hverandre og tenker over hvilke ord vi bruker innen vi skriver dem.
- Vi kommenterer aldri under fullt navn.
- Vi forteller om våre personlige erfaringer med psykopater og narsissister. Dette innebærer nødvendigvis detaljerte beskrivelser av oss selv og psykopaten. Vi gjør det for å lære og forstå, men vi sverter ikke og vi navngir ikke.
- Når bloggforfatter svarer på kommentarer, så gjøres det på en slik måte at alle kan ha nytte av svaret. Det betyr at svaret ikke nødvendigvis er tilpasset den som spør. Når brukere svarer hverandre så er det opp til dere hvordan dere vil gjøre det.
- Psykopater, narsissister, flygende aper, troll og andre giftige mennesker er ikke velkomne på bloggen. Dere vil hurtig bli avslørt og utestengt.
- Det vil aldri bli oppfordret eller oppmuntret til noe annet enn NK med en psykopat eller narsissist. I enkelte tilfeller er det forståelse for at NK er uoppnåelig, men ingen vil få støtte til å bli værende i en relasjon med en psykopat når det er fullt mulig å gå. Derimot støtter vi dem som ønsker å gå men som ennå ikke har klart det.
- Denne bloggen handler om psykopater og narsissister. Den er opptatt av korrekt bruk av disse betegnelsene. En person er ikke en psykopat kun fordi han/hun har behandlet deg dårlig, fordi han/hun er kriminell eller fordi du ikke liker vedkommende. Men psykopater finnes og det spiller ingen rolle hva diagnosen kalles for øyeblikket. Bloggen handler ikke om andre forstyrrelser enn disse, da andre forstyrrelser innebærer en helt annen opplevelse for de som står den forstyrrede nær.
- Vi er ikke opptatt av kjønn eller etnisitet på psykopaten, for psykopater finnes i alle utgaver. Vi er heller ikke opptatt av type relasjon; en psykopatisk venn kan ramme objektet like hardt som en partner, slektning eller kollega.
- Henvendelser til bloggforfatter skal skje på mail; [email protected]. Dessverre er det ikke alltid kapasitet til å svare men alle henvendelser blir lest og ingen blir glemt. Bloggforfatter ber om forståelse for at han har et aktivt liv ved siden av bloggen, med full jobb og hund, og at alt arbeid med bloggen skjer på fritiden og etter evne.
Godt formulert, takk for en svært god beskrivelse av arroganse. P som jeg til slutt innførte NK for, hadde denne gaven du beskriver med at vedkommende alltid sa de rette tingene, svært sjeldent at han sa noe dumt. Men det skjedde iblant, og selv da var det ikke direkte dumt men rart, og da ble jeg forvirret. Denne P (gidder ikke å kalle han min P lenger) smurte viktige personers ego på jobb og sa alltid de rette tingene. De som var i hans sjikt klaget imidlertid til meg om at han fikk dem til å føle seg dårlig. Jeg hadde høyere stilling enn P på jobben, og det var naturlig at de som klaget henvendte seg til meg(selvom det var uformell klaging etter arbeidstid på kollegamiddag). Han (P) hadde svært god selvtillit og var meget arrogant mot de i ikke nøkkelposisjoner. Han kunne lekse opp og ned med fagstoff. I de fleste sammenhenger med meg de første 2 år fremstod han som en engel sendt fra oven. Jeg har og irritert meg over strømpriser og fulgt godt med på hvorfor strømmen må være dyr. Strømprisene har vært et problem i Norge lenge og spisset seg i vinter før krigen i Ukraina. Så strømprisene er våre politikere sin feil. Det finnes mange onde politikere og ledere i verden, men akkurat strømprisene her til lands kan vi ikke skylde på dem.
God beskrivelse!
Bra du påpeker at det man ser bare er en brøkdel. Som jeg har vridd hodet i mange år om en eller to av min ps utsagn og tilhørende handling.
Vi feiltolker og innbiller oss at de røde flaggene er unntak, som faller utenfor hvor god personen “egentlig er”; yeah right…. Men d er motsatt.
Det viktigste våpenet mot p er utdannelse så man gjskuer. Så takk for at du bidrar!
Du har helt rett. Det er som regel VERRE enn hva vi ser.
Jeg oppfatter ikke Støre som utpreget arrogant “an sich”, men som et priviligert overklassebarn som ikke egentlig hører hjemme i Arbeiderpartiet. Men når det er sagt så består statsministerjobben i å skape resulater, ikke i å være noen god polemiker (og jeg forstår strengt tatt ikke poenget med såkalte partilederdebatter).
Når det gjelder strømproblemene så var dette inntil det kjedsommelige forutsett av alle som hadde det minste snev av gangsyn da norsk kraftforsyning ble privatisert på 90-tallet. SELVFØLGELIG ville alt bli dyrere og dårligere. Ikke med en gang men på sikt, det vil si nå. Det er ikke tilfeldig at strømselskapene tar ut rekordoverskudd samtidig som forbrukerne blør penger. Sånn går det når nødvendighetsartikler gjøres til kommersielle varer.
Landet ledes strengt tatt ikke av Støre (slik det heller ikke ble ledet av foregående statsministre som Solberg og Stoltenberg). I praksis er rollen til Norges statsminister simpelthen å administrere Norge på vegne av overnasjonale interesser, uten å ta hensyn til landets innbyggere og den politikken de har ønsket seg og stemt på (“nå er det vanlige folks tur”). Statsministerens retorikk må ses som et middel for å tåkelegge denne realiteten, og når sant skal sies så har Støre tåketekke.
Haha hørte Støre på radioen idag, og må si at jeg hører han med helt nye ører nå😂 Jeg har ingen formening om hvorvidt han har P/N-trekk. Men det er en interessant øvelse å se et annet menneske fra et mer kritisk og granskende perspektiv! Personlig har jeg alltid vært skeptisk til han, uten å helt kunne sette fingeren på akkurat hva jeg reagerer på. Så jeg har ignorert følelsen. Og alltid forsvart han når folk påstår at han ikke kan kjempe for AP’s verdier, bare fordi han selv kommer fra en bemidlet familie. I mine øyne trenger ikke det ene å utelukke det andre. Og så får det være opp til han å bevise at det er mulig (eller ikke).
Men så er spørsmålet: kan man skille person og politikk? Bør man? Jeg har alltid tenkt JA! Ingen er perfekte, og dersom vi skulle holdt politikere opp mot en (mye) høyere standard er jeg redd det ikke hadde vært mange igjen til å drive landet vårt. Men nå er jeg usikker. Dette blir kanskje noe annet. En politiker med en slik personlighetsforstyrrelse som nevnes her vil kunne ha helt andre bakgrunner og motiver for handlingene sine enn hva som er til landets og folkets beste. Og om politikeren er høyt oppe i det politiske hierarkiet vil vedkommendes handlinger kunne få store konsekvenser. Men man skulle jo tro at personer som er aktuelle for slike stillinger må gjennom relativt omfattende og dyptpløyende personlighetstesting?
Interessante refleksjoner 🙂
Støre har i det siste kommet med enkelte utsagn som bør legges under lupen.
“Det er lenge til neste valg” (som svar til spørsmål om det bryr ham at Ap raser på meningsmålingene)
“Folk flest har ikke fått det verre” (om private husholdningers økonomi)
“Vi driver omfordelingspolitikk” (som svar på om han har tenkt å gi mer tilbake til husholdninger som betaler skyhøy strømpris)
“Det Norge vil jeg ikke være statsminister i” (om å kutte i strømeksporten)
“Norge går så det griner” (om at statskassen fylles opp av folks private midler)
“Vi må tåle noen konkurser”.
Det ligger mye arroganse bak disse uttalelsene. Jeg vil også si de avslører en alvorlig mangel på empati.
Kan du skrive litt om P/N og sex? Jeg tenker at kanskje dette er den beste måten å finne ut av om den du dater er en P/N, og at sex er det “limet” som får deg hektet til denne personen. Jeg tenker at de gjør det på en måte som er ganske avslørende når du bare vet om det. Men når du er hektet så kjenner du en dragning til å gå tilbake når de tar kontakt igjen akkurat som ingenting, selv om det var helt forferdelig sist gang etter en hyrdestund når det devaluerte deg og sendte deg hjem. Tenker at her må det ligge noe avslørende som skiller dem fra P/N til en sexavhengig person? Jeg har mine opplevelse av dette som jeg godt kan skrive mer om, men håpet at du kunne skrive litt om dette.
Jeg har skrevet litt om emnet her.
https://psykopati.blogg.no/1514462971_psykopaten_og_seksualitet.html
Litt ulike spørsmål, beklager off topic.
Stemmer det at p/n ofte har kaldt blikk? Tomme øyne kan jo komme av flere ting, som psykisk eller fysisk sykdom, men et bredt smil uten varme i øynene er noe jeg forbinder med dem.
Er p/n elitister, men tar samtidig til takke med ”det de kan få tak i”? De få han snakket pent om, var jo mer glamorøse mennesker, mens han var også fullt villig til å omgi seg med folk som ikke stemte med slik han beskrev omgangskretsen sin.
Og er det vanlig at p/n er passe fysisk attraktive, men ser på seg selv som ekstremt attraktive? Hadde de ikke vært i besittelse av en viss fysisk attraktivitet, hadde det kanskje vært vanskeligere å holde på som de gjør, men jeg får følelsen av at de tar sitt eget utseende mer høytidelig enn mange ofte gjør…
Les mer om “the narcissistic stare” her.
https://psykopati.blogg.no/1518517450_psykopatens_syv_blikk.html
Takk! Synes det hovedsakelig var det kalde/tomme blikket jeg husker, men nå er heldigvis personen nesten ute av livet mitt, og minnet kan spille et puss. Er det forskjell på p og n der?
Hører gjerne om de andre emnene også, om du har noen tanker om dem.
Jeg tror både p og n bruker de samme blikkene som nevnt i artikkelen. En liten forskjell kan være at narsissisten oftest er mer usikker enn psykopaten, og at dette kan speides i blikket. Narsissisten vil da inninmellom ha et søkende og flakkende blikk, som psykopaten neppe har.