“Jeg begynner å tone ned. Leser denne artikkelen om og om igjen. Jeg synes det gjør vondt, men lettere å “forstå”. Men det som er så innmari trist er at han er bare en i rekken av “sånne”… Jeg er som en magnet. Vært gift med en, og datet et par – skrevet med et par… Gjør meg redd for å ikke finne noen.”
Dette kommenterer “Frøydis” under siste tekst om – ja, psykopaten på tekst. Spørsmålet om magnetisme dukker opp med jevne mellomrom i kommentarfeltet. Mange lesere føler seg forfulgt av psykopater og narsissister. De opplever at selv om de klarer å innføre NK med enkelte, så dukker det bare opp nye. Det kan være meget slitsomt og demotiverende å ha det slik. Spørsmålene som stilles er blant andre;
-Jeg gjør ikke “gråsteinmetoden” riktig, for jeg ser dem overalt.
-Jeg forsøker å lære meg grenser, men det nytter ikke, det kommer bare flere.
-Jeg føler meg paranoid, jeg ser dem overalt.
-Det må være mange flere av dem enn det som oppgis, for de er overalt.
-Jeg tror jeg er i ferd med å bli gal, for jeg hadde det ikke slik før.
-Ingen tror meg, det virker som jeg er den eneste som ser dem.
Det er en lite trivelig situasjon å stå i, for i tillegg til å håndtere psykopatene som dukker opp så skal man også slåss mot sin egen psyke. Det kan være vanskelig å “normalisere” og rasjonalisere at man tiltrekker så mange psykopater. Ikke minst fordi det er vanskelig å tro at det finnes så mange.
I spørreundersøkelsen “Livet etter psykopaten” så svarer (p.t.) 37% at de møter flere psykopater nå enn før, men kun 18% svarer at psykopatene nå er helt borte. Det betyr at 82% av respondentene fortsetter å møte nye psykopater i større eller mindre utbredelse.
En viktig forklaring på dette er at der vi før ikke observerte dem (selv om de var der), så identifiserer vi dem i dag både hyppigere og raskere. Dette bidrar sterkt til en opplevelse av at de plutselig er “overalt”.
En annen forklaring er denne;
I midten av en stor gymsal står det en fruktbolle. Fruktbollen er selvsagt forsvinnende liten i en gymsal på 40×60 meter. Men den står nå der, midt på det enorme gulvet, fylt med epler, druer og bananer.
I det store rommet så befinner det seg også 20 fluer. De svirrer rundt på egenhånd forskjellige steder i rommet. De er ikke mange. Gymsalen er 2400 kvadratmeter stor. Det betyr at det befinner seg kun en flue per omtrentlige 120 kvadratmeter. Akkurat som psykopaten så er de med andre ord relativt sjeldne. Men også som psykopaten, så beveger fluene seg raskt og klarer å sondere terrenget effektivt, på jakt etter godsaker. På samme måte så forflytter psykopatene seg raskt fra sted til sted og fra objekt til objekt. Og akkurat som flua, så har psykopaten et øye for “godsaker”.
Fruktbollen i midten av rommet er deg. Der står du, med alle dine attraktive menneskelige egenskaper; varme, toleranse, sjenerøsitet, evne til kjærlighet samt en rimelig stor dose naivitet. Du tror nemlig det beste om de fleste. Kanskje er du også en pliktoppfyllende arbeider med god økonomi. En fruktbolle som fluene virkelig kan meske seg med og snylte på.
Tatt i betraktning fluenes raske forflytning og konstant søken etter godsaker, hvor lang tid tror du det tar før minst ti av de tyve fluene i gymsalen har funnet fruktbollen?
På samme måte fungerer psykopatmagneter. Selv om psykopatene er få og sjeldne, så finner de hurtig de beste objektene. Derfor vil enkelte objekter oppleve at de omringes av psykopater som fluer som svirrer rundt en fruktbolle, samtidig som de fleste – som ikke er fruktboller, men ribbevegger og klatretau, aldri vil fange fluenes interesse og heller ikke støte på dem. Ribbeveggene, klatretauene og hoppebukkene forstår derfor ikke hva fruktbollen snakker om når den forteller “jeg plages av så mange fluer”.
Tenk på det.
Så godt billedlig forklart.
Av alle disse gode egenskaper vi innehaver som tiltrekker oss P/N så er de fleste egenskapene noe jeg er stolt av og som er meg. Og at jeg har opplevd å bli surret med, og i perioder av livet nesten ødelagt pga nærvær med P/N, skal ikke få ta fra meg mine fine egenskaper. Men jammen er det utfordrerne å finne helt tilbake til seg selv og å rense ut giften som P/N overførte på oss. Av egenskaper som varme, toleranse, kjærlighet, sjenerøsitet, naivitet mm… så ser jeg på det som må jobbes med og tas tak i det at jeg får mer kunnskap og det å bli mindre naiv og mer bevisst i møte med andre.
Kunnskap, mindre naiv, nok bevisst.
Så enig med deg, Juni! Å “rense ut giften”, som du kaller det (flott sagt!) – det er jammen meg lettere sagt enn gjort. Det er ofte et skritt fram og tre tilbake. Min P/N har, så vidt jeg vet!, ikke gått videre til et nytt objekt, selv om det er 2 år siden jeg forlot ham og antagelig påførte ham en enorm “skade”. Pga felles barn har jeg en kanal åpen, og han skriver at han aldri skal gi seg fordi han elsker meg og vi er ment for hverandre. Det kan nå gå noen dager mellom hver melding, og i løpet av den tiden rekker jeg å lande litt. Men hver gang han melder meg, aktiveres angsten min, ubehaget i magen, dårlig søvn, litt paranoia… Da kan gråtetoktene bli lange og særdeles anstrengende. Sikkert det samme som alle dere andre også kjenner på kroppen. Min nye kjæreste er informert om alt og tar det heldigvis med stor ro, er som en bauta. Men jeg forstår ikke hvorfor P/N ikke gir seg. Er det fordi han vil manipulere meg tilbake og deretter forkaste meg? Er det for å ødelegge den lille sjelefred jeg måtte ha? Er det for å straffe meg fordi jeg forlot ham og nå har gått videre i livet mitt – ihvertfall prøver jeg det så godt jeg kan? Hvor vanlig er det at en P/N holder på slik?
Tinna: “Er det for å ødelegge den lille sjelefred jeg måtte ha?”. Jeg holder en knapp på denne.
Tinna: Ja det føles sånn “rense ut giften” P/N har overført på oss. Giften skal ut av tanker og kropp, ansikts folder og alt. Bort bort bort..! Og helt ren/fri/alene for P/N skal jeg stå der med bare meg igjen en dag. Og kjenne tydelig forskjell på hva som er meg og hva som er andres “gift”
Når det gjelder din P/N så tenker jeg også at han trenger å ødelegge for noen, og om det ikke er andre i nærheten for tiden så er jo du et lett objekt å nå.
Fin metafor: fruktfatet og fluene.
Tror vi må øve oss opp på å fremstå litt mindre som fruktfat i utgangspunktet. Kanskje som litt mindre ufarlige og innbydende fruktfat. Ikke være så strålende imøtekommende og kjempehyggelige med en gang. La folk få prøve seg litt frem før vi overbeviser som søte frukter.
Rett og slett være hyggelige og ordentlige, men ikke overbevise ved første øyeblikk om at vi er søtsaker til fortæring.
Tenker P har blitt avvist mange ganger av folk som ser dem an, veier dem og finner dem for lette.
Vi derimot har bare vært kjempehyggelige og overbevist P om at her er det nok grei skuring.
Vi må nok være litt mer tilbakeholdne og prøvende og holde flueskjermen på, før vi eventuelt tar den av.
Og som bloggforfatter har skrevet om før et sted: Vi skal vurdere om vi virkelig liker den andre minst like mye som vi er opptatt av om den andre liker oss.
Fin metafor, vi har noe sunn og god frukt i oss som p/n er sugne på.
Selv så har jeg opplevelser som har fått meg til å tenke på åtseldyr som lusker rundt etter skadet/svekket bytte. Selv den hardeste stein slites ned med tiden, mange som har levd for lenge med en p/n har fått sine skader/svekkelser som ikke nødvendigvis er så lett å skjule til en hver tid. Det er ikke så lett å sprade som om man er uangripelig hvis energi/overskuddsnivået begynner å nærme seg krisegrensen. Havner man i en så nedslitt situasjon at man begynner å trenge hjelp fra det offentlige så får man også ett slags offentlig stempel på svekkelsen, da samles åtseldyrene rundt den svekkede nesten på samme måte som fluene tiltrekkes av fruktfatet. Da kan man for eksempel støte på en meget hyggelig hjelpeverge som er særdeles hjelpsom med å rydde i økonomikaoset, så hjelpsom at han plutselig prøver å skvise deg ned på 500/uka til livsopphold. Nå var jeg heldigvis ikke mer skadet enn at jeg klarte å sparke ham fra der jeg lå på gulvet, billedlig talt.
Barney Brent: ja, man kan bruke mange metaforer på psykopaten. Alle passende. Du nevner åtseldyr. De kalles også rovdyr, predatorer eller vampyrer.
Til 25.08.2018.kl.17:39
Jeg er så enig med deg, men jeg tror at det er utrolig viktig at samtidig med å jobbe med det du sier, så må vi passe på å ikke miste oss selv og de fine menneskene vi er.
Jeg slog lige predation op i et dyreleksikon og under forsvar mod predation, står der bl.a. – byttedyret kan udvikle et væld af tilpasninger, som gør det besværligt eller mindre tiltrækkende at æde dem f.eks. et tykt og stærkt hudpanser evt. med torne, skæl og stive hår. Og ved ubehagelig lugt, smag og giftighed. Ex. hvepsestik, myrers udsprøjtning af myresyre, som effektive afskrækkelsesmidler. En anden type forsvar er baseret på bluff. Mange dyr kan puste sig op eller på en anden måde give udseende af, at de er større end de i virkeligheden er. Der er også eksempler på forsvar, på at ikke-giftige og ikke-farlige dyr, efterligner farver og adfærd hos giftige og farlige dyr, såkaldt Mimicry. En meget udbredt metode til beskyttelse af predation er kamoflage ved hjælp af farver eller kropdbygning, som får byttedyret til at gå i et med omgivelserne. Benyttelse af huller, retræter og andre former for skjul, er en helt general strategi til beskyttelse mod rovdyr. 👆🏻 Kan vi overføre nogle til menneskelige egenskaber, er der Go chance for at gøre os mindre interessante overfor P. Et ildelugtende, råddent frugtfad, vil ikke være indbydende og interessant, for at blive i blogforfatters metafor.
Ååhhh netop som jeg havde trykket på afsend, slog det mig at fluer jo netop tiltrækkes af rådne frugter, så den med byttedyrenes forsvar, kunne jeg jo ikke overføre på din metafor med frugtfadet, Blogforfatter. 🙃
Anonym21: dyrenes versjon av “gråsteinmetoden” 🙂
ANONYM21: He he! Fasinerende i seg selv hvordan artene i naturen har utviklet seg og funnet metoder for forsvar (og angrep) for å overleve. Kanskje vi i den moderne sosialdemokratiske velstandsverden har kommet litt for langt bort fra det. At living is a fight? At vi blir kulturelt lullet inn i en tro på at bare du er snill og grei så vil alt gå deg vel her i livet.
Så opplever vi til vår overraskelse at det faktisk ikke alltid slår til. At det selv i menneskelivet finnes predatorer som vil ta deg selv om du bare har vært et snilt og velmenende menneske.
Banalt vil sikkert mange i den eldre garde mene. De som har opplevd krig, sult og utbytting. Og mange andre også. De som har opplevd relativ materiell velstand, men kanskje opplevd fysiske og psykiske overgrep allerede som barn.
Jeg har hatt en ganske så bra oppvekst og hadde vel en Kardemommeby tilnærming til livet.
Den tilnærmingen var jo veldig behagelig og fin. Virkeligheten i sine langt mer skumle varianter innhentet meg senere, og jeg var ikke vant til å sloss.
Det er jeg nå, og jeg har forandret meg. Jeg blir aldri den samme. Jeg er et jungeldyr nå i forhold til den jeg var. Vel, fint å tenke på min fine, milde oppvekst og mitt fine, milde sinn. Men: virkeligheten er hard for mange, og jeg tar innover meg at mange mennesker er ute for å sloss, grabbe til seg det de kan få. Født sånn eller blitt sånn.
Jeg nyter fremdeles livets gode dager i mitt priviliergte liv. MEN: Jeg glemmer aldri mer at living is a fight, og har på en eller annen måte alltid vært sånn.
Glemmer du det kommer det fort nok noen og gjør deg klar over det.
Vi må etter våre erfaringer ta våre forholdsregler for å beskytte oss selv og våre nærmeste.
Tror ikke jeg verken er spesielt paranoid eller svartsynt, desverre.
Hei! Lurte på om en psykopat kan kjenne på kjærlighetssorg når “offeret” går fra han? Kan den jenta/gutten være en ekstraordinær person som de har møtt i forhold til andre psykopaten er med? Tenker de ofte på “offeret” sitt?
Ida: nei. En psykopat kan savne den narsissistiske forsyningen han/hun fikk av et objekt, men aldri objektet som person.
Hvis en person har kjærlighetssorg på normalt vis så er han/hun ingen psykopat.
26.08.2018 kl.18.41: Ja vi civiliserede mennesker, er nok blevet mere fjerne og i mindre kontakt med vores dyriske instinkter. Men de kan så opøves/vækkes, når vi står i en situation hvor vi skal redde og beskytte os selv. Life is A fight in the jungle, synes jeg at opleve, efter al kendskab med P og hvordan mit verdensbillede har ændret sig efter den opvågning i livet. Ligesom du der nu tager bevidste forholdsregler.
Fant bloggen i går og har lest litt rundt. Veldig bra blogg og jeg fikk igjen tankene på rett spor og følte meg sterkere. Noe minnet meg om en mann jeg traff tidligere i år som etter en kort stund fikk et raseriutbrudd mot meg helt uten noen som helst grunn. Det var litt skremmende for meg siden jeg faktisk hadde trodd at jeg hadde jobbet meg ut av disse dårlige forholdene. Jeg ble rett og slett dårlig i kroppen av alt tankekjøret som fulgte med, selv om jeg kuttet kontakten med en gang, så var jeg helt syk etter å ta kontakt. Men noe stoppet meg. Men min sunne fornuft forsvant på et vis. Dette pågikk en indre prosess fra januar til juli før jeg klarte å gi slipp. Noe jeg før ville ha kalt forelskelse, men nå visste jeg bedre. Det er en besettelse av den dårlige oppførselen og jeg ville rett og slett ikke tro det var sant. Jeg hadde så vanskelig for å akseptere dette. Jeg ville ikke fortelle det til noen heller, fordi jeg trodde det var noe galt med meg. Jeg har gått i en 12-trinnsgruppe og jobbet mye med dette, og tydelig satt noe av lærdommen igjen, siden jeg klarte å ikke kontakte ham.
Etterpå har det samme skjedd med en venninne som jeg nå har kuttet kontakt med da hun også hadde slik tendenser. Jeg er rett og slett for tålmodig og vikler meg alt for langt inn før jeg får satt en grense. Jeg tror jeg skal gjøre det på en vennlig måte over tid. Jeg så helt i begynnelsen at dette ikke var et bra forhold. Men til slutt har det gått for langt og jeg kutter da all kontakt og da blir det bråk. Det får man ikke bestemme selv. Selv om jeg bare sa på en rolig måte at jeg ikke ville involveres i alle hennes problemer mer. Og jeg blir igjen syk av all denne manipuleringen og svertingen av min person. Jeg har ikke reagert, svart eller involvert meg noe etter bruddet. Dette skjer på Facebook og jeg har ikke klart å kutte henne ut som venn enda. Og det gjør meg syk, og likevel vil jeg antagelig ha en viss kontroll. Det som gjorde det spesielt også, var at hun ble innlagt på sykehus med hjerteinfarkt og det utløste disse følelsene i meg, at jeg er et dårlig menneske osv. Og får en redsel i meg om hva folk skal tro om meg. Er jeg virkelig en slik dårlig person? Har kontakt med en venn av henne og forsøker også å holde ham på avstand, men er litt svakere for ham enda. Ser at han er med på dette spillet på mange måter og lyver mye. Noe som egentlig er vanskelig å gjennomskue sånn med en gang. Jeg svarer ham ganske kort og høflig for tiden. Jeg har hatt noen slike forhold tidligere i livet mitt, jobbet meg ut av dem, giftet meg og hatt et supert forhold i 20 år, nå enke, og trodde ikke det var mulig å komme borti slike folk for min del mere. Min selvbebreidelse og det at jeg blir et offer igjen, er det som ødelegger for meg nå. Jeg skal lese mere og finne styrke her inne og gå tilbake til 12-trinnsgruppen min for å holde dette vedlike. Jeg har skjønt at det ligger i min personlighet og at jeg må jobbe mere med å styrke meg selv for å slippe å tiltrekke meg slike folk. Jeg tror muligens at noe av dette skjedde fordi jeg ble enke og følte meg veldig ensom.
På samme måte som psykopatene finner oss, tror du også vi kan finne de? Jeg har en følelse av at det er noe ved psykopaten/narsisissten jeg finner attraktivt og spennende. De to siste jeg har møtt over siste årene har jeg også selv vært oppsøkende til så fort de har begynt å intensivere kommunikasjonen.
Jeg er en person som er «på» og har lyset tent alltid, på søken etter spenning og lidenskap. Er vel dette lyset de da har fattet raskt mistanke om. Skulle ønske det var enkelt å skru av bryteren.
Kampen mellom “det gode” og “det vonde” er velkjent i historien bl.a. i Bibelen. Og ja,- jo mer man kjemper for det gode jo tøffere blir utfordringene i kampen mot det vonde.
Psykopatene kan deles i to grupper. Hovedgruppen er selvsagt psykopatene men kampen blir like vanskelig mot dem som oppfører seg som psykopater uten å være det. I denne gruppen er alle som tier. Å tie mot vondskap er det samme som å akseptere dens adferd og dens makt. Og her sliter vi “alle”. Her ligger både løsningen og utfordringen som vi må forholde oss daglig så lenge vi lever.
Den eneste og beste måten er å verne seg med bønn. Det flotte med bønn er at den virker selv om man er skeptisk til om det virker.
Det er makt i de foldede hender
Freddy: bønn kan hjelpe mange, men fortsatt er NK den eneste måten å verne seg.
Lurte på dette ( tema for innlegget ) så jeg kjøpte boken:
The Human Magnet Syndrome, av Ross Rosenberg.
Har også sett litt av han på youtube, absolutt og anbefale, veldig interessant.
Efter mange år med en coveret narcissist og efter at jeg måtte flygte langt væk fra mit netværk og ham, er jeg begyndt at bygge mit liv op på ny. Her på det nye sted har jeg fået et ønskejob. Dog er der også her giftige mennesker ( de er overalt ) så jeg tænker at vi må lære att begå os sammen med dem og kun flygte , hvis det er en psykopat der er så tæt på dig , at det går ud over dit helbred. Jeg er blevet meget bedre til at spotte dem nu og ser lynhurtigt, hvis der foregår forsøg på manipulering. Kunsten for mig består i, at være tro mod mig selv, holde fast i min egen mening og at vide, at min mening er ligeså meget værd som de andres. Psykopaten jeg boede sammen med i så mange år, gjorde jo alt for at nedbryde min personlighed og gav mig det indtryk, at mine holdninger og meninger , ikke var noget værd. Det tager lang tid at komme ovenpå igen og jeg øver mig hver dag, i at tage kampen op mod manipulerende kollegaer. Det er en udfordring, men øvelse gør mester og jeg glæder mig over, hver lille skridt i den rigtige retning. Modsat psykopaten, ønsker vi sensentive mennesker jo, at alle trives og har det godt og det bliver ofte på bekostning af os selv.
Jeg funderer på en ting, ikke innenfor emnet over her men..
Hvordan utarter en idealiseringsfase seg når objekt er den som er mest interessert og forelsket helt i starten, men P/N er er kjølig, kald og overlegen?
Først en kommentar; nettopp funnet ut at min P har ny kjæreste, en 15 år yngre dame han treffer samtidig med at han sender meg meldinger om at jeg er hans livs kjærlighet. Nok en spiker i kista. Stakkars jente, antagelig blir hun idealisert etter alle kunstens regler nå.
Så et spørsmål; hvor vanlig er posttraumatisk stressyndrom blant de som er blitt utsatt for en P i kortere eller lengre tid? Jeg sliter mye med uro, kvernetanker, magesmerter og hyppige infeksjoner som jeg tenker kanskje skyldes at jrg er i konstant beredskap og at immunforsvaret derfor er litt «slitent» nå.
Tinna: Jeg hadde dårlig immunforsvar en tid etter P. Legen fulgte meg opp og tok prøver og en dag var prøvene blitt bra.
Jeg prøvde å leve sundt og gjøre hyggelige ting og tenke positivt. Og unngå giftige mennesker så klart. Ønsker deg alt godt!
Til Tinna : Jeg tror desværre det er meget almindeligt med posttraumatisk stressyndrom efter samliv med en p. Jeg er blevet meget mere rask end jeg nogensinde var sammen med P ( da fejlede jeg alt muligt ) selv kroniske sygdomme er stor set væk . Alligevel er det ligesom kroppen, eller underbevidstheden stadig er i alarmberedskab. Det opdagede jeg i går, da der pludselig kom en uventet høj lyd. Jeg for sammen som var det livsfarligt , da havde en mindre reaktion nok været mere normalt..Dvs her to et halt år efter P , er min underbevidstheden stadig stresset . Jeg var hos en healer for nylig og hun sagde , at min krop virkede som om den havde fået et chok ( og jeg havde ikke fortalt hende at min ex var en P ) Det er skræmmende…
Juni: det fungerer helt fint for P, for da behøver ikke han/hun å anstrenge seg for å hekte objektet. Da kan de nærmest umiddelbart hente NF.
Tina: Mit immunforsvar har været nede i nogle år nu plus inflamation i stort set hele kroppen efter P s exit. Min læge mener jeg har fået en autoimmun lidelse og mit nerve og Tarm system fungerer ikke som det skal. Det er noget alvorligt med alle de ubalancer i systemet efter eller i en ptsd fase. Jeg kan skrive under på at det også er sundhedskadeligt at have været i forhold med en P, DESVÆRRE 😢
Oslojente, Mary og Anonym21:
Takk for svar. Det er nesten litt godt å høre at flere har erfart det samme som meg. Jeg tror kanskje jeg skal starte med pusteøvelser og mindfulness for å øve på å være tilstede i øyeblikket. “Puste ut” stresset. Kan hende det hjelper litt? Det krever utrolig mye krefter å gå i beredskap hele tiden, selv om jeg jo egentlig ikke behøver det. Kroppen er bare så vant til det at den gjør det automatisk. Mailene fra min P går rett i søppelfilteret, og jeg må rett og slett sitte på hendene mine for å la være å sjekke daglig om han har sendt meg noe.
Har psykopaten egentlig venner? Jeg kjenner ikke egentlig min psykopat, men ser på FB at han har noen som ser ut som bestevenner (kvinnelige sådan). Disse har han vært venner med i mange år. De liker det meste han legger ut og han liker ALT de legger ut på FB. Virker som det er hjertelig god tone dem imellom. Og både han jeg var involvert med og disse flotte damene har familier. Tenker at hvis han var romantisk involvert med disse, så viste de det ikke på FB? Eller? Og har de psykopatene som dater mange og speiler ofrene sine en tilleggsdiagnose? ADHD f.eks.? De må jo bruke så enormt mye tid på dette samtidig som de har full jobb og kone og små barn som de skal skjule dette for?
Kristin: de kvinnene er ikke venner, de er tilhengere, eller “fans” om du vil.
Ja de bruker enormt med tid på dette. Det er ting normale mennesker ikke bruker tid på. Men husk alt psykopaten IKKE bruker tid på, såsom overveielser og refleksjon, eller pleie ekte vennskap. Da blir det kanskje mer logisk at de har tid til å spinne sine nett.
Til Kristin :
Min ex N brugte ufattelig meget tid på nettet og han havde et hemmeligt liv der . Når han mødte nye spændende damer, fik han dem ind i sit harem og de skrev sammen i lukkede forum på nettet ( fandt jeg ud af bagefter ) det er så nemt at leve et hemmeligt liv i dag, med alle de net forum der findes. Et eldorado for psykopater. Min ex N brugte virkelig meget tid på de sociale medier og da jeg var I devalueringsfasen på det tidspunkt, skulle han jo ikke bruge tid på mig. Han brugte sin tid på det, jeg passede alt det andet..familiebesøg, børn, børnebørn, arbejde, hus og you name it. Derudover var der tavshedskure, surhed, konflikter ud af det blå…ikke så mærkeligt at jeg blev syg. Jeg kom heldigvis væk i tide og takket være NK er jeg på vej op igen.
Forleden kørte jeg forbi det hus jeg boede i sammen med min ex N og jeg gøs helt ved tanken om, at der nu gik et nyt offer der og at hun havde sit helt eget skræddersyede helvede i vente…..