Jeg ønsker å følge opp siste tekst om PTSD og triggbarhet.
I meningsmålingen “Livet etter psykopaten” så svarer 36 prosent at de støter på flere psykopater nå enn før bruddet med den psykopatiske partneren. Selv om dette ikke er flertallet, så er det en stor andel av eks objekter som opplever at enda flere psykopater, narsissister og giftige mennesker kryper ut i dagslys. I tillegg svarer 14 prosent at relasjoner med gamle venner og slektninger er blitt dårligere, og 34 prosent – eller en tredjedel – har måttet bryte kontakten med en eller flere slektninger og venner. Dette tyder på at ikke bare nye psykopater fortsetter å dukke opp i objekters liv, men at også mennesker som har vært der en stund viser sine sanne ansikter etter den psykopatiske “oppvåkningen”.
Kan det stemme at man blir enda sterkere angrepet av andre psykopater etter bruddet med en av dem? Eller er man blitt så paranoid og ødelagt at man ikke takler angrep lenger, som man tidligere håndterte på sunne måter? Er angrepene reelle eller innbilte? Noe som er sikkert, er at belastningen på et objekt som endelig har klart å løsrive seg fra en mishandlende psykopatisk partner, er enorm. Man skal altså ikke få lov til å slappe av etter bruddet, for andre psykopater overtar stafettpinnen og fortsetter angrepene. Hva kan man gjøre for å overleve noe som har blitt til en sosial krigssone i hverdagen?
Min egen opplevelse er i tråd med de 36 prosentene som støter på flere psykopater enn før. Det er ingen tvil om at jeg ser flere nå. Spørsmålet er om det faktisk er flere, eller om de bare er blitt tydeligere enn før. Jeg har intet svar for jeg har ikke mulighet til å telle dem. Jeg har dog noen bud på hvorfor det er blitt slik i mitt liv, og antakelig i andres.
-Jeg er blitt mindre sprudlende og kanskje “surere” enn før. Egentlig er jeg ikke sur, men jeg er mer alvorlig og mer skeptisk til folk jeg ikke liker. Jeg gir ikke lenger noe av min positive energi til dem. Psykopater og narsissister liker ikke å bli avvist. De vil reagere meget sterkt på alt som ikke innebærer fullstendig omfavnelse av deres vesen. I tillegg klarer de ikke å skille “sur” fra andre og mer komplekse sinnstilstander. De reagerer på refleks og ut fra instinkt, og avvisende mennesker blir oppfattet som en trussel. Det kan derfor tenkes at psykopater som tidligere ble omfavnet av meg og fikk NF (narsissistisk forsyning) ikke angrep meg. Men i dag angriper de fordi jeg har sluttet å omfavne dem. Det gjelder både gamle og nye psykopater i mitt liv. Det kan virke som om de forsøker å true meg tilbake inn i gamle, føyelige og empatiske mønstre som ikke fungerte for meg, men som gavner dem.
-Psykopatene sanser at jeg i dag er i stand til å avsløre dem, i motsetning til tidligere. Igjen reagerer de instinktivt og oppfatter meg som en trussel. Dette gjelder også psykopater jeg møter for første gang. De sanser min kunnskap på måten jeg ser på dem og tiltaler dem. De sanser det om mulig bedre enn jeg gjør selv, for det er ikke alltid jeg bevisst tenker “du er en av dem”. Det er likevel noe nytt ved meg som gjør at de forstår at jeg ikke kan lekes med. For en psykopat så er angrep det beste forsvar. Et kjent psykopatisk forsvar er for eksempel sverting; de sverter den som kan avsløre sannheten om dem. Hvis du har det likedan så betyr det at psykopater, narsissister og giftige mennesker som tidligere lot deg være i fred eller innyndet seg for å næres av din empati, i stedet vil angripe deg.
-Med risiko for å lyde overtroisk, så kan det synes som at psykopater har en kollektiv bevissthet. Vi vet allerede at de er svært like, som om de er laget på samlebånd. Psykopatiske trekk og psykopatisk adferd er påfallende lik på tvers av land, kulturer og kontinenter. Psykopaten er refleksiv (ikke å forveksle med reflektert), impulsiv og instinktiv. De tenker som primitive rovdyr. Som vi vet så agerer dyr og rovdyr i flokk. De samarbeider uten å bruke språk og uten å kjenne hverandre. Hundre fugler kan lette fra et tre samtidig. Femti løver kan jakte sammen meget effektivt, uten å kjenne hverandre. Det synes å foregå på et primalt telepatisk nivå. Hvem kan utelukke at psykopatene, som de menneskelige rovdyrene de er, agerer på samme måte og koordinerer et slags samlet angrep mot objekter som er blitt en trussel? Det kan ihvertfall virke som om de plutselig kommer ut av kistene deres for å angripe samme objekt etter tur.
-Som siste årsak så vil jeg nevne at altfor sterke grenser ikke bare provoserer giftige og forstyrrede mennesker, men også kan skape konflikt med normale venner og kolleger. Forskjellen er at tidligere så var vi så føyelige (og kanskje konfliktsky) at vi sjelden havnet i konflikt med verken normale eller forstyrrede mennesker. Det vil derfor oppleves som en voldsom overgang å plutselig stadig føle seg angrepet. Antakelig handler det om at konfliktnivået tidligere var langt under normalen og at vi i dag opplever en naturlig mengde konflikter som de fleste har hatt hele livet og derfor har lært å håndtere – men som for mange objekter hittil har vært unngått, medført manglende sosial trening i konfliktløsning og derfor blir overveldende for oss.
Hvordan kan vi håndtere denne plutselige og bratte økningen i angrep, misnøye og konflikter?
For objekter som alltid har vært forsonende og opptatt av god stemning, så risikerer man å reagere med å isolere seg fra sosial omgang. Dette er forståelig men ikke spesielt smart. Etter psykopaten, PTSD, ny kunnskap og innsikt så trenger vi sosial trening som om vi er barn igjen. I tillegg er vi mennesker og trenger fortsatt en viss stimuli av andre mennesker for å ha det bra. Det er derfor ingen god idè å flykte fra menneskelig omgang, selv om vi kan bli voldsomt trigget.
Hva du ikke bør gjøre, er å falle tilbake i gamle diplomatiske mønstre hvor du var føyelig for å unngå konflikt. Som beskrevet i forrige tekst, så bør du heller ikke bli eksplosiv og reaktiv. Det er lett å føle trang til å “slå tilbake” mot alt og alle, men det er ingen god løsning. Du kan lære deg å observere konflikten i stedet for å absorbere den. Når vi blir trigget, så er det fordi vi absorberer energiene. Vi suger dem til oss. Still deg heller mentalt litt til siden og betrakt angrepene som om du ikke er del i dem. Når verbale angrep fra andre er over, så kan du svare “er du ferdig?” og fortsette med dine gjøremål. Dette gir angriperen en opplevelse av at du har hørt hva han/hun har sagt, men at du ikke har tenkt å bry deg. Dette er faktisk en veldig kraftfull respons, fordi du lar vedkommende “tømme seg” men samtidig avfeier ordene som irrelevante. En normal person som angriper deg og blir møtt med en slik reaksjon, vil oftest respektere deg for den. En giftig eller forstyrret person vil derimot bli meget frustrert, fordi de i tillegg til å bli avvist ikke får noe NF fra deg i form av en emosjonell reaksjon.
Å jobbe med egen integritet er en livslang prosess. Ikke se på det som håpløst arbeid selv om du synes å aldri komme i mål. Se det heller som en utfordring på din vei til å bli enda bedre kjent med deg selv. For noen så kommer integritet tilsynelatende naturlig, mens andre må hele tiden være bevisst for å projisere det minste fnugg av integritet og få minimumsrespekt. Dette kan synes urettferdig, men husk at vi fikk utdelt hvert vårt sett med kort i livets poker og så må vi gjøre det beste ut av de kortene vi har fått utdelt. Noen velger å bløffe. Du kan også velge å bløffe; “fake it till you make it”. Til slutt vil det komme kort på bordet som passer din hånd best, selv om andre sitter med ess på hånden.
Takk til dere som har sendt inn leserhistorier så langt. Jeg oppfordrer alle som kan tenke seg å skrive deres historie om å gjøre det og sende inn. Innsendingsfrist er 26/8. Neste tekst i bloggen blir en leserhistorie.
Kan noe av forklaringen på dette spm også være at den såkaldte tilpassede/fungerende psykopaten [de som blender inn i samfunnet, og begrenser/kontrollerer ugjerningene sine til det er hensiktsmesswig for egen vinning, i en setting de ikke vil avsløres, osv] har fått et merkbart større spillerom de siste årene? Altså:.. Egenskaper og ditto handlinger/fremgangsmåter i yrkes- og forretningslivet som kun for et par tiår siden ble ansett for forkastelige, er jo i dag ikke bare akseptert, men også ANERKJENT i jobbsammenheng! Det er jo pokker ta i ferd med å bli en aksept for at verdenslederne i vesentlig grad består av folk med liten eller ingen empati! -Videre er det jo blitt allment kjent at banker og finansselskaper faktisk bevisst benytter denne utregningsmetoden for psykopatiske trekk når de skal ansette nye ledere! Jeg har gudsjelov vært forskånet for psykopater i livet mitt, men har alikevel måttet erkjenne at jeg faktisk har utviklet en angst-greie for disse! Dette innebærer da at JEG, som ikke har noen erfaringsrelatert grunn, har begynt å se psykopater og narsissister ‘overalt’. -For all del.. Det kan godt være meg det er noe ‘gtalt med’ her; At jeg rett & slett har fått ‘noia’ pga fokuset på disse personlighetsforstyrrelsene. Så det hele koker ned til en søken om et svar, rett og slett. -Om det er det ene eller det andre, for da å iallefall vite hva jeg har å forholde meg til, for å si det sånn..(?)
Gry Henriksen:
Hallo Gry, interessant dette, at også dere som ikke har personlig erfaring utvikler en slags angst for psykopater.
Vil minne alle på at å legge inn kommentarer med fullt navn normalt ikke er lov. Da denne kommentaren ikke inneholder personlig informasjon om noen, så lar jeg den stå.
Bloggforfatter: Interessante tanker. Jeg tror selv at etter at vi har blitt rammet av en P/N, og forstått hva vi har vært rammet av, vil vi være mye mer på vakt. Vi vil ikke slik vi gjorde før tilskrive alt menneskelig variasjon og ulikhet, men tenke at noen faktisk er personlighetsforstyrrede. Med alt det dette kan innebære. Derfor blir vi mer tilbakeholdne, og kaster oss ikke lenger om halsen på en sjarmerende person. Slik som de forstyrrede av dem vil at vi skal gjøre. Tenker at vi utstråler noe annet. Ikke så hjertelig blide og imøtekommende lenger. Det tror jeg P/N personer merker veldig godt og misliker. De vil at andre skal umiddelbart falle for deres sjarm og ta dem for face value. Derfor kommer vi også oftere på kant med dem. Det er som regel IKKE lett å identifisere P/N personer i første omgang fordi de ofte er sjarmerende og sosialt flinke, Men det er NOE som får oss til å stusse. Vi vil ofte tenke at vi må ha mye mer på folk for å avskrive dem. Vi er godt trenet i å bli manipulert og ikke stole på vår egen magefølelse, men det skal vi! Kanskje kan personen frifinnes, men ikke gi for mye av deg selv til sjarmefolk som samtidig får noe til å murre. Det er bedre å ha et litt distansert forhold til folk i utgangspunktet enn å umiddelbart kjøpe dem med hud og hår, og så senere måtte skape mer avstand og tekke seg ut.
Det lønner seg å nærme seg nye mennesker mer forsiktig. Mulig at P/N folk merker dette veldig sterkt og gremmer seg. De må jo ha opplevd mange avvisninger før. At folk har blitt skeptiske og trukket seg tilbake. Tror selv at det er noe av grunnen til at vi opplever at det er flere av dem enn det vi så før.
Altså at vi ikke umiddelbart omfavner dem, og at de ikke liker at vi er litt distanserte ovenfor dem. De vil jo ha folk som er begeistret for dem og lette å manipulere.
Ovenfor noen må vi holde distanse og gjøre mine til slett spill. Vi bare smiler og ler, men holder dem på avstand, f.eks ovenfor enkelte kolleger og enkelte i familie- og vennekretsen. Ikke noe vits i å komme på kant med disse hvis man kan unngå det.
Anonym: “Derfor blir vi mer tilbakeholdne, og kaster oss ikke lenger om halsen på en sjarmerende person. Slik som de forstyrrede av dem vil at vi skal gjøre. Tenker at vi utstråler noe annet. Ikke så hjertelig blide og imøtekommende lenger. Det tror jeg P/N personer merker veldig godt og misliker. De vil at andre skal umiddelbart falle for deres sjarm og ta dem for face value. Derfor kommer vi også oftere på kant med dem.”
Nettopp. Det er dette jeg tror de oppfatter som at vi er “sure”. Som du skriver, så forventer P/N at vi skal like dem og omfavne dem. Hvorfor? Jeg tror de blir fornærmet hvis vi ikke gjør det. Da tror de at de ikke er så gode skuespillere, at masken de bærer ikke er tett. Og at de i neste omgang vil bli gjennomskuet. En stor frykt hos P/N er hvis de ikke klarer å lure alle med masken.
I tillegg liker de ikke folk som ikke underholder dem. Andre skal være morsomme eller på annet vis være enkle å ha med å gjøre. Her kommer berettigelse og grandiositet inn; de er kongelige i eget hode, og andre er hoffnarrer som skal more dem.
En skeptiker som tar avstand fra dem fraber seg begge rollene og sier “jeg er ikke imponert av deg og jeg gidder ikke å være din hoffnarr”. De kan da reagere på mange måter, fra å jobbe for å “vinne deg over” eller legge deg for hat, sverte deg eller mobbe deg. Men årsaken er den samme og den er at de ikke tåler at du ikke faller for dem.
Spændende emne …Jeg har været ramt af flere psykopater i mit liv, uden at jeg vidste hvad det var. Med min viden og indsigt nu, kan jeg spotte dem ret hurtigt ( bilder jeg mig ind ) Jeg har netop været på ferie et sted , hvor mange mennesker var samlet og det var sjovt at se, hvem der lynhurtigt ikke blev en del af fællesskabet. Det kan have mange forskellige grunde, men jeg brugte situationen til at prøve mig selv af. Jeg sagde fra , var hjælpsom, men kun hvis hjælpsomheden blev værdsat. Jeg prøvede i det hele taget mine nye grænser af og..det virkede. Jeg føler nu jeg er tilbage til den gamle MIG! Dog med nye grænser og ikke så nem at manipulere med. Efter sammenstød med en psykopat, skal det opbygges på ny og det var en dejlig fornemmelse at turde sige sin mening, være glad og fri og ikke være den, der skulle hjælpe alle de andre, hvis de ikke havde det godt.
Mary: så flott at du fikk denne opplevelsen etter alt du har vært gjennom.
Bloggforfatter: Enig. Vi skal være morsomme eller på en eller annen måte gi dem noe de vil ha, alt etter som hva slags forhold vi har til dem og ettersom hva de trenger. Etter alt spillfekteriet deres er det det det hele koker ned til: Du og dine behov betyr ingenting. Hva de vil ha er alt.
Så fikk jeg lyst til å si at det er uendelig sårt at de har misbrukt våre fineste menneskelige egenskaper.
Vår forståelse,medlidenhet, aksept for forskjellighet, kjærlighet og tilgivelse. Alt brukt i et grusomt spill for å ta og ta. Selv blir man utarmet, påført dårlig samvittighet,skam, dårlig selvtillit og snikende depresjon.
Ketil Bjørnstad skriver i historien om Munch noe om at Munch sier om et spesielt kjærlighetsforhold at:
Den druknende roper på hjelp og trekker den reddende under.
Blogforfatter, 1000 tak for endnu en fin tekst og for beskrivelse af den man er blevet til, efter transformation, år efter P s exit og hvad det har givet af læring. Mere alvorlig og skeptisk ja!! Det naive, glade og rummelige er skrumpet godt ind for mit vedkommende og jeg mærker heldigvis dagligt, at jeg nu har andre reaktionsmønstre. Og det er tilfredsstillende at mærke, trods jeg gerne ville have været foruden den grund (P) der har ført mig til den ændring. Det har kostet på ekstrem mange fronter. Men en vigtig læring har det trods alt affødt! Og ja det er sandt, til kommentatoren her over (kl.21.32) … de har misbrugt vores fineste menneskelige kompetencer; vores forståelse, medlidenhed, accept for forskellighed, kærlighed og tilgivelse. Det er helt surrealistisk at det kan lade sig gøre.
Litt usikker på om spørsmålet hører hjemme her, men hvordan blir psykopaten når han kommer opp i 50-60 og kanskje 70-årene og kanskje ikke hverken kan flyte på “sjarmen” sin fullt så enkelt og kanskje begynner å møte seg selv i døra. Ser jo mange som var sjarmører i ungdommen som blir litt latterlige når de blir eldre og prøver på de samme triksene. Fungerer liksom ikke på samme måte da. Tenker spesielt på de motorisk utro psykopatene som lyver og bedrar uten å blunke. Har ikke lest så mye om sånne. Håpet jo at de møter seg selv i døra og ikke slipper så lett unna med alt når de blir eldre. Noen erfaringer?
Emmeline: psykopaten er mindre redd for alderdommen enn narsissisten er. Narsissisten baserer en større del av sin NF på beundring for godt utsèende etc. For de som vil dykke dypere ned i dette så deles narsissisten i to. På engelsk kalles de “cerebral narcissist” – den intellektuelle narsissisten, og “somatic narcissist” – den kroppsfikserte narsissisten. Det ligger i navnet hva de to fokuserer på.
Noen påstår at psykopaten blir mildere med alderen (ikke å forveksle med “mindre psykopatisk”) mens narsissisten blir verre etterhvert som han/hun forfaller fysisk. Personlig tror jeg at dette stemmer.
Jeg har vært involvert i en psykopat i 8-9 måneder. Jeg var virkelig forelsket og hektet på personen, men kjente hele tiden på at det var noe som var merkelig med hele greia. Men jeg visste ingenting om P/N, så jeg ignorerte magefølelsen. Jeg hadde rett og slett ingen forutsetning for å forstå hva som var galt, for hvem klarer å forstå at det finnes mennesker som er så onde. Nå er jeg forkastet. Føler meg rett og slett sjelelig voldtatt av denne mannen, men jeg er fast bestemt på å reise meg igjen. Det jeg tenker i ettertid er at jeg har lært så mye av denne opplevelsen og ser at jeg har hatt 3-4 andre psykopater i livet mitt uten at jeg visste om denne personlighetsforstyrrelsen. De klarte også å gjøre skade på meg rent fysisk, men ikke så mye som den siste. Jeg kom over denne bloggen ved en tilfeldighet og ble helt sjokkert over hvor mye som stemte med min siste P. Men det som jeg erfarte var så enormt vanskelig, var å virkelig ta inn over meg at denne mannen som jeg hadde kjent til i mange år og som jeg hadde mange felles venner med, virkelig var sånn. Det kjenner jeg er sårt enda å forstå. Jeg er nå inne i min 6 NK uke. Det var jo P som forkastet meg som gjør at jeg ikke har kontakt med ham nå, men det ha NK gjør at jeg får en avstand til P som gjør at jeg ser ting mye klarere nå. Jeg bare VET at det er sånn det er, men følelsene er ikke der helt enda. Og det er det som er sårt. Men jeg tenker at følelsene også siger på plass etterhvert, og da bør jeg være kurert med en erfaring som gjør at ingen psykopat for komme nær meg igjen. Faktisk så ville jeg ikke vært denne erfaringen foruten, selv om jeg har dårlige dager også. Den enorme spenningen og gleden denne mannen ga meg gjorde at jeg fløt avgårde i en euforisk rus som jeg aldri før har kjent. Alt i livet ble lett og lyst, og jeg var bare et stort smil overfylt med glede.Jeg begynte å trene skikkelig, og gikk ned 8-10 kg. Jeg ble mer utadvendt og vågelig og hele selvtilliten og selvrespekten ble mye større. Føler meg mye mer respektert ute blant folk. Devalueringsfasen var så klart et sjokk, men det var mange gode euforiske stunder da også. I mens leste jeg denne bloggen, og var på en måte klar over at han kunne være psykopat, men det var jo det som var så vanskelig å forstå. Men så ble jeg altså forkastet etter siste fantastiske treffet med ham. Jeg var egentlig klar over at det kunne være det siste treffet, men når det faktisk viste seg at jeg ble forkastet så var det hardt. Men fokuset mitt er at dette skal jeg komme over. Enormt nyttig å lese bloggen og se hva jeg kan forvente av følelser i rehabiliteringen. At det blir vondere etter noen uker med NK før det blir bedre. Og vissheten om at jeg mye mer kan spotte slike typer i fremtiden gjør at jeg føler mer sterkere enn noen gang. Jeg tar up´s an down´s dagene som de kommer. Jeg vet at for hver dag som går, så er jeg nærmere helbredelse. Og down-periodenen er ikke konstante – de går over. Jeg ler fremdeles masse og opplever mye glede. Men denne opplevelsen gjør at jeg sjeldnere vil bli angrepet tenker jeg. Og psykopaten min skulle bare visst at jeg ble en mye bedre utgave av meg selv takket være ham.
EMMELINE: Jeg er glad for at du ser såpass positivt på opplevelsen med en P, og tilsynelatende ikke er verre rammet. Hold fast ved det positive og hva du har lært av forholdet. Ikke være for naiv igjen, og ikke kast deg for fort om halsen på nye sjarmetroll. Ønsker deg det beste og take care!
Det er ikke uten grunn at jeg leser denne bloggen hver dag og har gjort det de seiste månedene. Den har vært en livredder for meg. Jeg har virkelig vært nede i mørket og kjent på det. Men jeg vil gjerne vise at det faktisk går an å reise seg igjen etter en sånn hendelse og ikke bli liggende nede i fosterstilling og melde seg ut av samfunnet. Jeg går inn og ut av en sorg og et savn hele tiden enda, men det hjelper meg å lese om de forskjellige trinnene jeg skal igjennom for å heles. Og alt stemmer jo. Jeg syns også det var og er oppmuntrende å lese om de som faktisk klarte å komme seg gjennom slike opplevelser og bli et sterkere menneske igjen etterpå. Og jeg håper virkelig at jeg aldri vil være så naiv at jeg faller for et sånt menneske igjen. Ser jo i ettertid at jeg har hatt flere sånne mennesker i livet mitt i min fortid. Men det er håp. Denne bloggen er helt fantastisk, og har vært helt avgjørende for at jeg klarer å se positivt på opplevelsen. Og det er vel det som er meningen også med bloggen at vi skal få hjelp og trøst av forfatter og de som kommenterer?
Til Emmelin : Jeg har mest erfaring med en coveret Narcisist og han blev værre med alderen. Jeg var sammen med ham i 29 år og de sidste ti år ( da han var 45-55 år ) var helt klart de værste. Han havde sværere og sværere ved at få narcissistisk forsyning nok og jeg havde en fornemmelse af, at han havde et stort sort hul, der blev større og større. Selvom jeg prøvede at hjælpe ham med at fylde det op, kunne det ikke lade sig gøre . Da jeg så læste om personlighedsforstyrrelsen her på bloggen, fik jeg også den ene aha oplevelse efter den anden.
Så også er her er min ex narcisist helt efter bogen og han fik også sværere og sværere ved at skjule sin personlighedsforstyrrelse. Det var ligesom masken faldt oftere , men det var nok også devalueringen og forkastningen der var ved at starte der. Jeg nåede dog at flygte væk, inden forkastningen kom og det er jeg meget taknemmelig for i dag.
Til Emmeline. Vedrørende aldring: Sjarm har ingen alder. Jeg tror du forveksler sjarm med sjekketriks, for de kan sikkert fort ble utdaterte.