Jeg skal ikke fortelle en historie nå, og jeg skal på ingen måte avsløre detaljer som kan identifisere en person jeg har jobbet med. Jeg vil punktvis fortelle om noe av opptredenen til en tidligere kollega av meg for å illustrere hvordan en narsissist eller psykopat kan kontrollere og ødelegge et arbeidsmiljø. Hvordan denne kollegaen opererte kan også overføres til narsissisten i andre settinger enn på jobb.
Hvorfor narsissist denne gang? Når man har studert både psykopaten og narsissisten dypt nok, så vet man forskjellen selv om det kan være vanskelig å sette fingeren på nøyaktig hva det er som skiller de to. Man utvikler en slags intuisjon. Men selv om man har mye viten så kan man fortsatt ikke gå inn i hodet på andre mennesker; man er fortsatt avhengig av hva de velger å avsløre om seg selv. En slik adskillelse foregår derfor på skjønn og alle kan bli lurt. Psykopaten kan fremstå som en narsissist og vice versa. Narsissisten har dog et hysteri og drama over seg som psykopaten ikke har. Narsissisten er sårbar og krenkbar på et annet nivå, og det vises ved en oppfarenhet som skiller seg fra psykopatens mer suverene, overlegne og rolige karakter. Dog kan væremåten jeg nå vil beskrive definitivt også prege psykopaten.
Settingen jeg henter disse scenene fra, er i en helseinstitusjon. Personen jeg beskriver var rent formelt underlagt meg. Dette preget samspillet mellom oss og dermed mine observasjoner, men husk at en narsissist vil forsøke å kontrollere både overordnede og underordnede. De har ingen respekt for noen. De kan være ekstra stygge mot underordnede og smigre overordnede men dette trenger ikke å være regelen. De kan også utvise avsky og respektløshet overfor overordnede hvis de finner sårbare punkter hos vedkommende som de spiller på. For eksempel så blandet denne kollegaen seg ofte inn i diskusjoner som hun ikke hadde kompetanse til å delta i. Hennes manglende kunnskap avslørte seg hele tiden, men hun forsøkte å snu det til spørsmål slik at den overordnedes faglige kompetanse ble blottlagt (istedet for hennes egen). Ofte foregikk det i plenum, i håp om at manglende faglig kompetanse skulle bli åpenbart for alle tilstedeværende. Det var dog sjelden hun lyktes med det, for utfordringene hennes var ikke vanskelige å besvare. Det var synlig irriterende for henne å bli “besvart inn i et hjørne” hvor hun ikke hadde flere spørsmål fordi hun ikke fattet svarene. Slik kan en narsissist ties, ved å svare dem slik at de er redde for å avsløre egen manglende kompetanse. Det krever litt trening men lar seg lett gjøre. Jeg la merke til at alle overordnede rundt henne hadde lært seg denne teknikken og hun kom derfor ikke langt med dem. Dog forsøkte hun seg på nye overordnede og underordnede.
Ok, så til noen hendelser jeg observerte med denne kollegaen.
– Assistenter, elever, lærlinger og ufaglærte på arbeidsplassen hadde generelt et lavt kunnskapsnivå og spesielt gjaldt det dem denne kollegaen var eller hadde vært personlig veileder for. De unge medarbeiderne kunne veldig lite, selv om basal pleie. Dette var underlig tatt i betraktning av hvor mange vakter flere av dem hadde tatt, men hvis man fulgte sporene av deres kunnskapsløshet så ledet de rett til min narsissistiske kollega. En narsissist vet at kunnskap er makt og vil bevisst holde tilbake kunnskap som middel for å kunne overskygge andre. Dette gjelder narsissisten i alle omgivelser. På arbeidsplassen spesielt så ønsker narsissisten at andre er usikre og derfor hele tiden løper til ham/henne for råd. Slik sikrer narsissisten ikke bare at de blir sett opp til og får lovord (“Lise vet jo alt”, “Per kan jeg spørre om hva som helst, han er min klippe”) men også at tingene blir gjort på deres måte. Ved å videreføre egne rutiner og preferanser til unge medarbeidere så kan narsissisten etterhvert lykkes i at hele den daglige driften på en pleieavdeling gjøres etter hans/hennes pipe; alt fra hvor varer skal stå i skapet til når pasienter og beboere skal legge seg om kvelden. Narsissisten klarer å få sine omgivelser til å tro at det er klienten selv som ønsker disse tingene, når det egentlig er narsissisten som gjør det (“Ole liker ikke å pusse tennene om morgenen”, men Ole har aldri gitt uttrykk for dette for Ole er dement). Det forutsetter imidlertid at narsissisten håndhever en viss form for sanksjoner overfor dem som våger å gjøre tingene på en annen måte. Narsissisten må derfor skape et miljø hvor medarbeidere er usikre og redde for å gjøre ting “feil” og hvor de går på eggeskall rundt den narsissistiske kollegaen. Det kan virke som om narsissisten kontrollerer og oppdager hvordan andre har utført oppgavene, det man kaller “haukeøyne” og “øyne i nakken”, og narsissisten er ikke redd for å konfrontere sine kolleger med slike “avvik” som egentlig ikke er avvik men individuelle måter å utføre oppgaver på som alle er like gode. Men på en arbeidsplass med en sterk narsissist så vil individualitet behandles som en forbrytelse som man er livredd for å begå. Narsissisten rapporterer gjerne slik “forbrytelser” til overordnede for selv å fremstå som den eneste som vil klientenes beste, og samtidig stille foraktede kolleger i et dårlig lys. En narsissist er typisk ofte å se på sjefens kontor, hvor han/hun forsøker å innynde seg samtidig som kolleger og sågar klienter blir svertet. Narsissisten vil ofte ha dårlig kjemi med både medarbeidere og klienter, og vil derfor forsøke å komme motparten i forkjøpet med sin egen (løgn)versjon. Spesielt stygt er dette når motparten kanskje er en forsvarsløs sykehjemsbeboer som narsissisten ikke liker. Kanskje har narsissisten mishandlet beboeren men sverter ham/henne overfor daglig leder for å dekke over sine ugjerninger. En sjef som ikke klarer å gjennomskue den forstyrrede narsissisten vil lett kunne foreta feil valg, som for eksempel å fremstille den stakkars beboeren som “vanskelig” under neste legevisitt og dermed overtale legen til å sedere (“dope ned”) vedkommende, eller irettesette eller sågar si opp en god (men svak) ansatt. Skadene en narsissist kan påføre sine kolleger er ikke til å kimse av. Kollegaen jeg beskriver i denne teksten hadde imidlertid ikke den form for makt, jeg sanset at alle overordnede hadde gjennomskuet henne men klappet henne med hårene for å holde fred. Hvis man klarer å komme dit at alle på en arbeidsplass har oppdaget at keiseren ikke har klær på, så er ikke narsissisten lenger en direkte trussel men kan likevel gjøre jobben meget sur for de som dessverre havner på samme vaktlag som ham/henne.
– Jeg fikk en lunken mottakelse som ny på arbeidsplassen av denne kollegaen. Jeg vil presisere at det ikke er slik at en kollega er forstyrret kun fordi vedkommende ikke tar deg imot med åpne armer hvis du er nyansatt. Selv om det ikke er spesielt høflig og faktisk et brudd på arbeidsmiljøloven, så kan det være mange grunner til at arbeidere ikke orker å engasjere seg i nye kolleger. Kanskje er det en arbeidsplass med høy arbeidsbelastning og hvor de ansatte er utbrent. Da kan tanken på en ny arbeider som ikke kjenner rutinene gjøre at gamle arbeidere gruer seg til en overgangsperiode hvor en større del av arbeidsbelastningen faller på dem selv og hvor ting ikke vil gå på skinner. Dette er beklagelig, men et ledelsesproblem. I en tid med stadige nedskjæringer på gulvnivå så er slike følelser uunngåelig. Det kan også være at arbeidsplassen har et høyt gjennomtrekk av ansatte som gjør at lojale medarbeidere ikke lenger orker å engasjere seg i nye kolleger. Ingen av disse årsakene er personlige mot deg som er nyansatt. En narsissist derimot er grandios og berettiget, og vil se det som sin rettighet å inkludere eller avvise en nyansatt. Så enkelt er det. Derfor blir man ofte møtt på en bedømmende måte av en narsissist, som om det er denne personen som avgjør om du duger i jobben eller ei. Narsissisten vil teste deg i begynnelsen for å se om du er “med eller mot” – ikke arbeidsplassen – men ham/henne. Kan du manipuleres? Vil du la deg kontrollere? Husk at du har kun få dager til å plassere deg i narsissistens sinn og der du plasseres vil du bli værende resten av din tid som hans/hennes kollega. Vil du være hans/hennes hakkekylling eller nikkedukke, eller vil du vise at du aldri kommer til å bli noen av dem? Jeg foreslår at selv om det er vanskelig og risikabelt så vis meget tidlig at du ikke lar deg styre, at du velger å tenke selv og utføre oppgavene på din måte. Ta helst konfrontasjonen med det samme og ikke vær redd for å bruke barske ord selv om det ikke ligger til deg. Du risikerer å få en permanent torn i siden av narsissisten, men han/hun vil kvie seg for å teste deg framover (dette er det nærmeste man kommer respekt av en narsissist). I tillegg er alternativet verre; at du blir gående på tåspissene rundt narsissisten i frykt for å vekke monsteret.
– Hvis min kollega oppdaget at jeg fikk spesielt god kjemi med en pasient, pårørende eller annen kollega, så var hun raskt ute med å sverte vedkommende. Narsissisten liker ikke allianser mellom andre, da de kan komme til å true hans/hennes hegemoni. Narsissisten er avhengig av å kunne splitte og herske, det vil si ha kontroll over hvem som er venner. Spesielt gjelder dette hvis du allierer deg med en person som narsissisten har en tidligere eller pågående konflikt med. Min kollega ytret meget grove ting om personer som jeg ga uttrykk for at jeg likte. Det som skjer er at selv om du forstår manipulasjonen som foregår, så klarer noe av narsissistens gift å sive inn og påvirke din relasjon med denne tredjeparten som blir svertet. Forsøk derfor å avfeie samtalen når du ser hvilken retning den tar, eller skift tema. Da sender du et signal om at “jeg deltar ikke i sverting av andre”. Mitt råd er å stå imot alle som forsøker å farge ditt syn på mennesker du ikke kjenner. Hva det ofte er, er et forsøk på å gjøre deg til en flygende ape mot denne personen.
– Min kollega avslørte sin narsissisme på mange vis, et av dem var hennes trang til konkurranse. Vårt arbeid bestod i å arbeide med pleie av mennesker, men selv dette klarte hun å finne konkurranse i. Konkurranseelementet i hennes hode handlet for eksempel om hvor lang tid man brukte på morgenstell av en beboer. Hvis hun oppfattet en kollega som langsommere enn henne så var hun raskt ute med å poengtere hvor mange minutter hun selv brukte på den gjeldende beboeren (og dette var selvsagt langt færre minutter enn hva andre arbeidere brukte). Selv om hun var opptatt med sine egne gjøremål, så klarte hun likevel å bruke en slags stoppeklokke på andres gjøremål. Narsissistens behov for kontroll er kjent. Men forestill deg hvor mye ressurser en narsissist eller en psykopat bruker på å kontrollere andre, når de faktisk vet tiden tre eller fire kolleger på vaktlaget bruker på deres gjøremål! Det er utenkelig for normale mennesker å holde på slik og fordrer nærmest en sjette sans…. eller at man er forstyrret. Det er nemlig slik at for å klare en slik bragd, så må narsissisten være ekstremt årvåken, og dette går selvfølgelig på bekostning av noe, for selv om narsissisten har et skjær av overmenneskelig kapasitet over seg, så er de ingen overmennesker. Deres egenskaper har en forklaring. De bruker så mye ressurser på å kontrollere andre at de blir irritable og stresset. I tillegg bruker de ingen ressurser på refleksjon, moral eller etikk. Dette frigjør plass til hva som for andre synes å virke overmenneskelig, fordi vi tror at deres usedvanlig gode oversikt kommer i tillegg til hva vi kan kalle normale egenskaper. Det gjør den imidlertid ikke, den er der i stedet for normale egenskaper. En dag jeg var ekstra sliten så brukte jeg min kollegas konkurranseinstinkt mot henne. Jeg sa “jeg kan ikke stelle NN og AA på under en time”. “Ikke det? Det er lett, det kan jeg” svarte hun og satte dermed i gang med å stelle de to svært tunge brukerne for å bevise sin påstand. Det betød at jeg slapp det tunge arbeidet, og hadde mer overskudd til resten av vakten enn på en normal dag. Det ekstra overskuddet brukte jeg på andre viktige oppgaver, i tillegg til å late som jeg var meget imponert over hennes innsats; “nei se, du klarte det jo! Det hadde aldri jeg klart”. Sekundærgevinsten av å underbygge hennes grandiositet, var at jeg fikk en stjerne i boken hennes. Poenget med dette er å vise hvordan man kan manipulere en narsissist, ikke at man skal konkurrere om pleie av mennesker. Jeg tenkte nemlig med gru på hvordan hun måtte ha overkjørt de to stakkars beboerne for å rekke å stelle dem så raskt.
Ok, dette var noen av observasjonene jeg gjorde av denne kollegaen. Jeg håper de kan hjelpe dere til å gjenkjenne en narsissist både på jobb og privat. I neste uke skal vi fortsette i samme bane, og snakke om psykopatiske ledere.
Du skriver bra og forståelig.
Jeg vet ikke om du tidligere har sagt noe om hvorfor fag- og myndighetspersoner i det såkalte “hjelpeapparatet” så lett lar seg triangulere og verve til Flygende aper? Dette er veldig aktuelt i såkalte Høykonfliktsaker – saker som behandles i domstolene.
Per Kristian: gjør de det?
Som vanlig veldig bra skrevet.
Det minnet meg om to kollegaer hos oss som viser alle tegnene til N/P. Hver gang en av dem kjefter på meg uten grunn (hun prøver å fine feil hvor det er ikke der) – Hun sier “se inn i øyene mine” først, fordi jeg liker ikke å se på henne direkte når hun sverter meg. Jeg føler meg ukomfortabel og redd sammen med henne. De selv følger “look busy do nothing”. Med en gang overordnede i nærheten, viser de at det er bare de som jobber der med tempo.
Andre forstår ikke N/P og de bare sier at hun er bare direkte eller frekk. Når den andre er frekk mot meg eller andre, sier andre kollegaer at hun er fra nord Norge, for eks. De finner unnskyldninger for hennes dårlig oppførsel.
Ser frem til neste uke.
Kiki: ” jeg liker ikke å se på henne direkte”
Jeg vet dette gjelder mange, og jeg lurer på om det er fordi det for sensitive/empatiske mennesker er meget ubehagelig å se inn i en slik tom og ondskapsfull sjel.
SH
Jeg følger bloggen din med stor iver. Du gjør et viktig arbeid. Jeg kunne ønske jeg hadde funnet denne bloggen for flere år siden.
Jeg så knapt på min kollega som er «covert» P. Jeg forstod aldri hvorfor, selv i en periode vi var gode, nære kolleger. I ettertid har jeg tenkt han var helt uttryksløs/tom.
Noe annet jeg har lagt merke til med N/P er at de kan anklage andre for sin egen oppførsel og at de kan bli trodd. For de lyver overbevisende og for noen av oss er det vanskelig å forsvare seg mot løgn.
Jeg kender til 2 Covert Narc. som sidder på tillidsmandsposten på deres job. Medarbejder med problemer henvender sig til dem og de får der meget privat information om personalet. ( og som oven i købet er i en sårbar situation) De er også med til ansættelsessamtaler af nye medarbejdere,,- der kan de få kontrol med medarbejderstaben. De er også med til ledelsesmøder, – der kan de være på forkant med tingene i institutionen/firmaet, før de andre medarbejdere. De er begge rolige, stille og behagelige typer…. men de er et ganske farligt bekendtskab bag facaden. Tænk alt den info de kan få på en arbejdsplads og som de kan bruge til kontrol, magt og manipulering!!! Det er rædsomt. Og en kilde til massiv Narc. forsyning.
Veldig fint innlegg, bloggforfatter.
Jeg har selv vært yrkesaktiv i mange år og på store arbeidssteder. Har da nærmest selvfølgelig opplevd flere av arten. De første var mest skremmende i all sin mangel på empati og slue manøvrering for å fremme seg selv og tråkke ned andre.
Etterhvert har jeg blitt mer dreven til å spotte dem tidlig og å manøvrere litt jeg også. Ikke for å skade andre, men for å overleve best mulig selv og ikke bli påført ekstra slitasje på jobb. (Det siste kan man desverre ikke alltid unngå okkesom).
Det eksempelet der du “motmanipulerte” N til å ta et par av de tøffeste jobbene var kostelig! (Med unntak av hensynet til pasientene).
Jeg har faktisk brukt noe av det selv . N liker å fremstå som selveste Mastermind og at andre er litt dumme. Dette har jeg spilt på, og stilt sånne spørsmål som N ikke likte, og derved måtte “ydmyke” meg med å “måtte” gjøre jobben selv. Den som kunne le i smug etterpå var jo meg, som slapp den kjipe jobben. Sånne ting er selvfølgelig ikke uproblematisk på et arbeidssted for N vet å spre dritt om de de er misfornøyd med. Samvittighet har de jo ikke så sannhet spiller ingen rolle for dem. Mulighetene blir derved mange til å mistenkeliggjøre andre.
Gråsteinmetoden har jeg også brukt før jeg kjente til begrepet. For å ikke komme i deres søkelys .
Det festlige er at om de vet mye om deg og livet ditt blir de kanskje misunnelige og snakker dritt av den grunn. Vet de ikke noe særlig tror de at du nærmest ligger i et kott til du er på jobb igjen. “Nei hun gjør aldri noe annet enn å se til gamle foreldre”. Du har aldri fortalt dem noe særlig om fritiden.
Det P/N nemlig gjør med den informasjonen de har er å late som om de er veldig venner med deg for å fiske ut informasjon om deg fra andre. På perfid vis søker de seg en sentral rolle hvor det skal synes som om de er sentrale i miljøet og vet alt og kjenner alle. Slik kan de skape seg en falsk maktbastion der folk holder seg inne med dem av frykt for å bli hengt ut. N selv tror de er kjempepopulære.
Nå er folk sjelden så dumme som N tror, så de skaper seg gjerne et tvilsomt rykte etterhvert. Innen den tid kan de gjøre stor skade. Det er ikke bare bare å bli svertet i sitt profesjonelle liv.
Jeg har vært utsatt for en skikkelig narssisist på jobb, husker hun fikk meg til å bruke timesvis i en interiørbutikk ( selv om hun visste jeg hadde lang vei til jobb, og tok buss ) jeg fikk likevel en ekstra lang handleliste. Hun stirret på meg med et spesielt blikk, litt overstrømmende gnistring og sa faktisk til meg ( i start av jobb ) : “bare vent” ( jeg skjønte ikke helt hva hun mente ) hun spurte meg ut om det meste, hun satt opp folk mot meg, hun sa stygge ting til meg foran de jeg arbeidet for. Når jeg konfronterte henne på en rolig og saklig måte ( begynte hun å grine? ) Jeg spurte hvorfor hun var slik mot meg, og svarte ” fordi du har en slik fin familie”.. hun lagde “nynne”/ “hvisle” lyder når hun gikk forbi meg, hun gikk bak ryggen min og sa stygge ting om meg, gjorde seg selv uskyldig og til slutt fikk jeg skylden for det meste som hendte på arbeidsstedet.
Hun ringte meg en del, når jeg sa nei til og feks bli med på julebord sendte hun meg 7 meldinger og maste til jeg fikk ja.
Når jeg endelig sa opp så ble hun hatsk i tonen ( jeg stoppet all oppmerksomhet, fordi jeg nå forstod at hun ikke var den “vennen” hun gav utrykk for å være ) da truet hun med å sette alle tingene mine ut i regnet hvis jeg ikke hentet dem så og si på dagen, det var et evig mas. ( Fikk hentet dem til slutt, hadde med meg en venn, ba de sette det i en bod. )
Jeg vet en tidligere kollega har anmeldt henne for mobbing før. Hun sa også til meg : ” jeg er en jævel”
Mishandlingen har vært i så stor grad at jeg ble utbrent og det har vært vanskelig å søke meg tilbake til arbeidslivet, folk har ikke vært direkte greie med meg selv om jeg har gjort jobben min, og mer enn det ( jobb tok all tid etterhvert ) men jeg har lært, utviklet meg og setter nå adekvate grenser, ingen som piller meg på nesen lenger, jeg har endelig lært å ta igjen dersom nødvendig,
Dette er bare noe, det er mer de har utsatt meg for, men det er så mørkt at folk ikke vil tro meg.
Mia
Folk har ingen anelse om hva N/P er. De tror på hva N/P sier. I fleste saker, er første inntrykk er ikke lett å viske bort. Da må vi jobbe konsistent og hardt for å bevise at vi er normale og de er med forstyrrelser.
Når jeg fortalte om mine N på jobben til andre, sa de “det kan ikke være sant, fordi hun er så hyggelig”.. da sa jeg at hun kan være sjarmerende, humoristisk, hyggelig mot deg, men de er helt annerledes mot meg. Derfor sluttet jeg å fortelle andre (har følelse at ingen tror på meg). Jeg kan ikke endre jobben nå men har tenkt å søke en ny i fremtiden.
Lurte på hvordan er disse damene/menn hjemme og hvordan er forhold med sine partnere? Nesten alle jeg kjenner som P/N er i forhold (det også langvarige).. Hvorfor kan ikke deres partnere se hva de egentlige er?
Jeg var sammen med en coveret narcisist i 29 år, så når du spørger hvordan de er hjemme , tror jeg nok jeg har et svar. Min var i hvert tilfælde meget omskiftelig, humørsyg, engleagtig, forskellig alt efter hvem han var sammen med…alt i alt …meget anderledes end hvad jeg var vant til. Jeg fandt hurtigt ud af, at han var besværlig på mange måder , men i starten , var det til at overkomme. De gode stunder var der mest af på det tidspunkt. Langsomt , men sikkert , udviklede han den mørke side ( idealisering, devaluering, forkastning ) og desværre gik jeg ikke første gang , da han virkelig overskred mine grænser. Derefter overskred han dem oftere og oftere og selvom han fik modstand fra mig, nedbrød han mig fuldstændig. Vores samliv gik i cyklusser som jeg ikke kunne forudsige..jeg vidste aldrig hvornår han var i godt humør og hvornår han ikke var. Det var et helvede…
Der var dog et mønster der gik op for mig til sidst..når han kedede sig ( det gjorde han tit ) var det min skyld . Ferier var tit et mareridt og også helligdage . Ellers var der ingen logik i galskaben.
Så ja, at bo med en narcisist er bakke og dal..til sidst kun dal…
Så se at komme væk så hurtigt som muligt, hvis dine grænser bliver overskredet..
Kiki: Ja, de er annerledes mot deg enn andre, derfor ( hvertfall var det slik for meg )begynte jeg å lurer på om det var meg det var noe gale med, gikk ut utslitt til legen, husker jeg kalte vedkommende for narsissit, legen ble litt forferdet og sa med skarp tone “det kan du ikke si”……..
nå år etter, er vedkommende dømt ( fått dom ) av kommunen, med synlige avis bevis. Skal ned til denne legen sammen med kommunens dom, ta med meg vitnemålet mitt ( høyere utdannelse i retning mennesker ) og spørre direkte om hvorfor jeg ikke ble trodd,så skal jeg faktisk bytte fastlege. Vurderete å melde inn avik også ( jeg var så langt nede, hadde ikke min psykiske helse vært sterk på forhånd, er jeg redd jeg hadde falt lengre på den tiden ) og ikke bli trodd av en lege i tillegg blir faktisk et ekstra sår.
Håper du søker deg annen jobb, å jobbe under slike forhold gjør noe med deg.
Jeg kunne godt tænke mig at vide noget mere om det med at psykopaten tager ting fra en ( ved ikke helt hvor jeg skal skrive dette spørgsmål ) Det starter jo med at de tager al ens tid, ens humør, penge , you name it og efter vi er kommet væk fortsætter det.
Jeg har det så svært lige nu ( 2,5 år efter psykopaten ) tænk efter jeg gik, er det lykkedes psykopaten at tage tre af mine fire rigtig gode veninder fra mig . Er det ikke utroligt, jeg har før været så social , glad og en der nemt fandt venner og nu…sidder jeg her all alone. Der er ikke mere hjælp at hente hos dem der er tilbage …de forventer at man er kommet videre for længst. Det at han tog mine veninder slider hårdt på mig og jeg har bestilt tid hos en psykolog igen. Jeg havde ellers bestemt at psykopaten ikke skulle tage mere af min tid, men jeg sidder fast lige nu og er meget gal på ham ( noget jeg ikke var i starten ) Er der nogen der har et godt råd..jeg har prøvet rigtig mange ting , men er ligesom gået i hak..
Mary: dette er hva de gjør, de stjeler fra oss. Ikke kjemp for å få dine venner tilbake. “Count your losses” og forsøk å gå videre. Du har mistet ditt nettverk, andre har mistet deres jobber, atter andre har mistet mange hundre tusen kroner eller deres fysiske helse (vi har alle til en viss grad mistet vår psykiske helse).
Husk at p/n har en kriminell adferd og tankegang. Selv om de holder seg innenfor loven, så herjer de fritt der hvor de ikke har mulighet til å bli rettsforfulgt. De tar alt de kan slippe unna med.
Mary: Enig med bloggforfatter. Det er det de gjør – de tar fra oss alt de kan. Uten noen empati stiller de oss på bar bakke – iallefall så godt de kan få til. Om du er hans barns mor: Spiller ingen rolle. Etter bruddet er du the enemy. Selv ble jeg lurt og satt på bar bakke økonomisk. Han prøvde med alle midler å ta fra meg barna (som han aldri ville ta seg av i forholdet), men det greide han ikke – etter en helvetes kamp fra min side. Han gjorde det så vanskelig at jeg måtte skille lag med felles venner. (Ingen køer opp for å bli dratt inn i andres drama, dessuten lyver de så ingen vet hva de skal tro. Skjønt noen feiginger vet, men hjelper deg ikke).
Han ringte jobben min for å prøve å skandalisere meg (jen burde fjernes). Det greide han ikke.
Han har gjort sitt beste for å sverte meg og dra barna inn i konfliktene og gjøre livet surt for dem.
Idag kan de ikke fordra ham og stoler på meg.
Han har så godt han kan spredd dritt og falske påstander om meg over alt. Han er en meget god skuespiller så mange har trodd på ham, iallefall mye av tullet.
I tillegg har han gjort mye annet jeg ikke vil inn på nå som har vært så sinnsykt og angstskapende at jeg har måttet slite med å stå oppreist psykisk, i tillegg til at det har vært jeg som har tatt alt arbeidet og ansvaret med barn. hus og hjem. I tillegg til en krevende jobb.
Det er forjævlig! Jeg skriver så mye nå fordi jeg vil understreke ALVORET for alle som leser her.
Vi må klappe oss på skulderen for at vi lever sånn noenlunde, og også fremdeles kan være noe for andre. Vi har vært igjennom langvarig tortur.
I tillegg til det bloggforfatter skriver om tap, må jeg også legge til : “Count your blessings” Det trenger vi å holde fast i. Først og fremst: Vi er kvitt dem, vi er normale mennesker med evne til å glede oss over livet små og store mirakler! Vi kan ha givende og gode relasjoner til menneskene rundt oss. (Så la dem sitte der med det de tok. Snart er det forspilt det også).
SH
Mary,
EMDR behandling kan kanskje hjelpe deg til å gå videre.
Jeg har prøvd og har troa på det. Du går igjennom de verste minnene og får på et vis et nytt syn på dem. Et ille minne for meg i flere år var på et vis poff idag og så var det helt uviktig. Minne var tidligere overveldende og jeg var helt uten kontroll pga hans bisarre oppførsel. Idag følte jeg med hele meg at det er jo hans problem, ikke mitt.
Tak til jer alle for jeres gode råd og opbakning, det betyder rigtig meget for mig. Jeg vil undersøge det der EMDR, jeg er næsten villig til at prøve alt, så jeg kan komme videre med mit liv. Han skal ikke få den glæde, at tage min livsglæde fra mig..den vil jeg selv beholde !
Takk Mary for svaret ditt. Noen ganger tror jeg at alle sliter på hjemmebane.
Stå på Mia og vis legen din at han/henne kan ta feil også. Mange leger overvurderer seg selv og innrømmer ikke når andre kommer med diagnoser før dem eller bare med å google.
Jeg forventer mer empatiske evner av leger, ikke minst kunnskap.
Forstår ikke hvorfor de slipper gjennom folk som leger når de har så lite empati, ydmykhet og ellers faglig kunnskap. At de ikke vet bedre? langt eldre enn meg, og så lite ydmykhet? hva har de egentlig forstått her i livet? eller er det slik de skal forstå helt i slutten av livet, da det gjerne er forsent? .. det er jo mangel på sosiale evner uansett hvordan jeg snur på det.
Mia: det er naturlig at du forventer mer av en lege. Vi legger våre liv i deres hender, både våre kropper og sjeler.
Men dette med empati er ikke noe man lærer på medisinstudiet. Medisin er ren naturvitenskap. Selv sykepleie – som har en langt høyere grad av omsorgskompetanse – er fylt med psykopater og narsissister.
Empatiløse mennesker finner du overalt, til og med blant terapeuter og psykologer. Selv har jeg møtt mange leger som ikke nødvendigvis er empatiløse men som ikke orker å bruke empatien fordi de er gamle, leie, har lyttet til syke mennesker hele deres liv og nå ser de kun frem til pensjonisttilværelsen.
Ikke at jeg unnskylder det, men jeg forstår det. Men jeg har selv tatt ansvar et par ganger, tenkt “denne legen har jeg ingen kjemi med, det er ikke noe i veien med verken meg eller ham/henne” og byttet fastlege. Jeg har heller ikke gått og dvelt. “Kanskje vi har misforstått hverandre? Denne legen er dårlig med mennesker men sikkert knalldyktig faglig!”. Nope, ingen unnskyldninger. Jeg har byttet lege med en gang. Vi legger faktisk våre liv i deres hender og skal kunne ha tillit. Alternativet er at vi ikke bruker legen fordi vi kvier oss, og dermed lar alvorlige lidelser få sjansen til å utvikle seg. Det samme gjelder valg av terapeut. Ikke vær redd for å bytte med en gang du merker at du ikke kan være ærlig i terapien.
Men du skriver “jeg forventer (fyll inn det som passer)”. Ja, hva avgjør hva vi forventer oss egentlig? Var det ikke forventninger som gjorde at vi ble værende sammen med skadelige psykopater? At vi forventet gjengjeldelse? Forventet at den ville komme, bare vi ble værende lenge nok? Forventet kjærlighet, fordi vi bare hadde vært snille?
Mitt råd er å ikke forvente noe som helst, som motparten ikke har vist at han/hun er istand til å gi, være seg en lege, partner, forelder, venn eller sågar potteplanta i vinduet ditt. Den har mest sannsynlig aldri vist at den kan sjonglere med tennisballer, så da forventer vi det heller ikke.
Møt mennesker på samme måte. Ikke forvent noe bare fordi de utgir seg for å være drømmekjæresten eller fordi de har en hvit frakk. Gi dem en liten sjanse til å vise – MED HANDLING – deres intensjoner. Og hvis ikke de er kompatible med dine egne, så hasta la vista!
SH,
Jeg hadde en P kollega og min fastlege forstod lenge før meg selv. Enig med bloggforfatte. Ikke gi folk, leger, kollegaer eller noen sjans på sjans. Gå videre. Alt annet et bare å bruke masse energi på å bli ødelagt eller miste dyrebar livskvalitet,
Blir litt på gråten her ( glad og takknemlig ) for et slikt svar fra deg, du ( meg i dette tilfellet ) tror du er helt alene i verden med dine vonde opplevelser og deretter tanker, så treffer du på noen (deg ) som forstår deg og som gir deg sunne, reflekterte og modne svar.
Du aner ikke hva det betyr, det er direkte helende, som om noen tar hull på klumpen og håpet om at det finnes normale, empatiske og snille mennesker der ute er med å gi deg livskraft tilbake. Kunne ønske jeg kunne gjort noe i gjengjeld for deg.
Jeg er utdannet sosionom ( bare slett det vekk hvis det ikke passer å si det her inne ) selv måtte jeg gå i meg selv, ta oppgjør med egne fordommer, utvikle videre empatiske og reflekterte evner, det var noe jeg tok på meg med god vilje, noe som var utviklende for meg som menneske.
Men, jeg gjorde en feil, har nesten tatt det for gitt at mennesker er slik som meg, i hvertfall for de som skal arbeide med mennesker i viktige yrker som sykepleiere, leger, vernepleiere, barneverspedagoger og sosionomer ( selvsagt flere yrkesgrupper ) når jeg treffer mennesker som jeg merker trenger litt ekstra prøver jeg alltid og forstå mennesket, henter inn kunnskap og legger samtale og omsorg deretter, det er ikke falsk, det er et genuint ønske om å være der for andre, vi lever i en kald verden, jeg ønsker å gjøre en forskjell med det lille jeg kan.
Men du har rett, selv om de har på seg en hvit legefrakk betyr det ikke annet enn at de er flink teoretisk, men blir ikke de kvalitetssikret på andre områder? husker vi skrev en del refleksjonsnotat og det var ikke gitt at jeg skulle stå i praksis, det var en fornuftig evaluering av meg som menneske. Samtidig så vet jeg at psykopater&narsissister er de beste skuespillerne, så det er vel vanskelig å sile ut de som ikke egner seg.
Takk nok en gang for et oppløftende svar!
Med Vennlig hilsen fra et medmenneske.
Jeg har brug for jeres hjælp . Jeg har haft NK til min ex N i ca 1,5 år ( ikke helt da vi har barn og børnebørn sammen ) det har været svært på det sidste, da vores fælles datter har haft problemer på det sidste, I går hørte jeg fra min datter, at hun ikke har hørt fra hendes far i næsten tre uger…pludselig får jeg en besked fra min ex N s nye offer , hun skriver at hun og faderen til min voksne datter er meget bekymrede for min datter og børnebørn , om jeg godt vil skrive til hende eller min ex N. Jeg tænker ikke at svare, men normalt er jeg et ordentligt menneske der tager omsorg for mine medmennesker, men jeg åbner jo en kanal til min ex her, Er hun ikke en flyvende abe..jeg kontakter jo ikke dem, hvis jeg ikke høre noget ?
Mary: Om det var meg ville jeg støttet og fulgt opp din datter og ikke blandet inn din Ex eller hans nye offer/kjæreste.
Når det gjelder hennes melding er nok det beste å la være å svare. Hun er nok som du skriver en flyvende ape.
Ønsker deg en fin søndag!
Mary, ikke svar. Forhold deg til datteren din som er voksen, det er den veien du skal gå. Det er henne du skal snakke med, og bare henne. Ikke via exen din og hans nye…gjør du det, kan det i neste omgang slå tilbake på deg , da din datter kan få høre ting på feil måte og tro du går bak hennes rygg ( noe du faktisk gjør om du diskuterer henne, en voksen kvinne, med faren og hans nye ).
Forsiktig, forsiktig. 🙂
Hej Mary det første jeg tænker, når jeg læser dit indlæg er, at din ex bruger din datters problemer til at få kontakt med dig igen.
For når din datter fortæller at hun ikke har hørt fra ham i 3 uger, synes jeg ikke det tyder på at han er særlig bekymret.
Personligt ville jeg blive ved med at opretholde så meget NK som muligt, og som GAMLA skriver ovenover, tale med din datter om det, og undgå risikoen for at I bliver splittet ud mod hinanden af din ex.
Bedste ønsker til dig og din datter 🙂
Takk for et godt innlegg. Første gang jeg leser denne bloggen. Var mye jeg kjente igjen her.
Ha en fin dag 🙂
Til Oslojente og Gamla.
Tak for svar. Det er også det min mavefornemmelse siger, de har en konflikt min ex N og hans datter ( svært ved at bevare kontakten til hinanden ) før var det mig der holdt sammen på familien, den rolle er jeg endelig kommet af med nu. Nu er det den nye der har overtaget den rolle. Alligevel plejer jeg at være et ordentlig menneske og i det mindste svarer folk…det vil jeg nu øve mig i , at lade være med…
Jeg trenger noen råd her… Omsider er skilsmissen fra P gått i orden, nær to år etter at jeg flyttet fra han. Han trenerte alt i det lengste, men nå er det altså i orden. Og det har vært relativt stille fra P ganske lenge (NK er ikke mulig pga barn). Jeg har møtt en ny fantastisk mann som er alt annet enn det P var. Jeg er forelsket i ham, og han i meg! Jeg kan ikke huske å ha hatt slik kjemi med noen før. Magefølelsen min sier at dette her, det er noe annet, noe riktig. Allikevel, min gamle angst har plutselig begynt å røre på seg igjen. Jeg føler en voldsom innvendig uro, urolig mage og følelse av hjertebank, samt at jeg katastrofetenker. Alt dette er på en måte gammelt nytt når det gjelder meg og angsten – samme symptomer som alltid. Men jeg lurer; hvorfor nå? Er det slik at nå, når det er stille fra P så kan jeg slappe av litt mer og angsten kommer da opp til overflaten? Er det andre her som har opplevd det? At når de tilsynelatende bare kunne slappe av, senke beredskapen litt og nyte livet for en gangs skyld – da kommer angsten…
Tinna: vi har mye angst etter en relasjon med en psykopat. Mange av oss hadde også angst før vi møtte P/N.
Angsten kan derfor ta litt av og leve sitt eget liv. Jeg pleier å si “lytt til magefølelsen” og det skal vi, men det er viktig å skille klinten fra hveten. For eksempel kan en engstelig eller sensitiv person være i innvendig opprør, men er det fordi han/hun nettopp hadde besøk av dominerende foreldre, at h nettopp fikk en uventet høy regning eller handler det om den nye relasjonen med den fantastiske mannen/dama? Det er ikke alltid så lett å vite hvor uroen stammer fra.
Noen er så vant til å ha det dårlig at de blir engstelige når det skjer noe bra. De er redde for at noe fælt skal skje hvis de senker beredskapen, som du sier.
Det beste du kan gjør er derfor å ta det i et langsomt og trygt tempo, slik at hode og hjerte klarer å henge med.
Bloggforfatter: Takk for svaret. Jeg ser at du skriver noe av det jeg har tenkt på. Det er vanskelig å sortere – hva er hva? Og jeg hadde jo angst fra tidligere også. Det kan være vanskelig å vite hva som trigger. Kan hende det er noe jeg ikke legger merke til engang, at underbevisstheten senser noe den tolker som skummelt. Er det aller skumleste nå at P plutselig er mistenkelig stille? Jeg er jo slik skrudd sammen at jeg lett tenker at det snart skjer noe grusomt dersom beredskapen min senkes. Det er nok en følge av et langt forhold til P, der jeg var mye av tiden i konstant beredskap og gikk på eggeskall for å unngå/motvirke hans raserianfall og fryktelige ordbruk mot meg. Jeg erfarte jo mange ganger at dersom jeg senket kravene til meg selv litt, så fikk jeg gjennomgå.
Jeg har forresten fortalt min nye venn at jeg er nødt til å ta dette stille og rolig, og kun veldig kort om grunnen til det. Han svarte bare at det absolutt ikke er noe problem, han har ikke hastverk i det hele tatt. Og at han var glad jeg torde å fortelle litt om hva jeg har vært gjennom.
Til Tinna :
Sådan har jeg også haft det, tror måske det stammer fra, at vores ex P ikke tolererede at vi var glade og havde det godt. Straks blev det saboteret . Derfor undertrykte, jeg ihvertfald, denne glæde længe. Jeg tror det måske er det du mærker nu. Det går op og ned i healingen og det tror jeg er vigtigt at acceptere. I dag var jeg hos en healer, da jeg syntes jeg var gået i stå i min heling og var blevet for trist ind imellem, selvom mit liv faktisk kører på skinner, følger mit indre ikke rigtigt med.
Det var en kraftfuld oplevelse..min hukommelse gennemgik de dårlige ting jeg havde været ude for og jeg græd flere gange. Healeren sagde hun kunne se at min krop stadig var anspændt og det så ud som om den havde været ude for et chok ( jeg havde ikke fortalt at min ex er P )
Så Tinna prøv at nyd at du er forelsket og tænk at det er en normal reaktion , efter alt det unormale vi har været ude for.
I dag kom mange episoder fra mit samliv fra P , op til overfladen. Min healer sagde , at det var kroppen og sjælen der rensede ud…..
Mary: Takk for gode ord. Jeg har ikke vært hos noen healer, men jeg har tenkt på det. Har også tenkt på å bruke meditasjon mer aktivt, men har liksom ikke ro nok til det. Det kan godt hende at jeg undertrykker glede nå fordi P ofte ikke lot meg le og føle glede. Jeg vet ikke. Men det er vanskelig når jeg har hatt det bra i det siste og nå er forelsket og samtidig så urolig, engstelig, krisemaksimerende, katastrofetenkende… Jeg oppdager ofte at en tanke som prøver å tvinge seg fram er «har jeg i det hele tatt lov å være glad og å føle lykke?» En ekkel følelse av en udefinerbar dårlig samvittighet og skyld, rett og slett.
Bloggforfatter: Jeg vet ærlig talt ikke om du kan hjelpe meg med dette: Jeg har en venn som jeg har kjent i mange år. Vi har truffet hverandre i sammenheng med en hobby vi deler. For mange år siden hadde vi en flørt. Dette var på hans initiativ og skjedde da jeg var i en sårbar periode av livet. Jeg oppfattet det som at han var mest erotisk tiltrukket av meg, og vet ikke helt hvordan han oppfattet meg ellers som menneske. Han ga meg en del feedback som person, men likevel undrer jeg meg.
For noen år siden sprakk ekteskapet hans. Det hadde ikke noe med meg å gjøre, for vi traff hverandre bare på vennskapelig basis sammen med andre i miljøet.
Denne karen fremstår som veldig vennlig og sympatisk. De fleste, og jeg også, oppfatter ham som en ordentlig fyr. Problemet mitt er at han etter at han ble singel har gjort en temmelig vulgær seksuell tilnærmelse til meg. Jeg valgte å overse det og gjøre mine til slett spill. (Noe jeg angrer).
En stund etter denne opplevelsen ble han tydelig sjalu fordi jeg snakket positivt om en felles mannlig bekjent. Det utviklet seg til at han ville såre meg og også plutselig angrep meg på et punkt som han vet er sårbart for meg. Det er ikke noe tvil om at han ville ramme meg.
Nå har jeg kommet i den berømmelige kognitive dissonans med hensyn til ham.
Mitt tidligere positive syn (bortsett fra at han flørtet intens som fremdeles gift), har blitt overtatt av sterkt ubehag over at han kan være så grov når han tydeligvis har følt seg avvist. Han har ikke foretatt seg noen seriøs tilnærming til meg. Man skulle tro at hvis man betydde noe så ville den andre nærme seg med en viss forsiktighet og respekt.
Anonym: det er sikkert mange detaljer her som du ikke har mulighet til å skrive om.
Men husk at det er innenfor normalen å bli såret av å bli avvist. Det er til og med normalt (dog noe umodent) å hevne seg. I denne saken så brukte din venn din sårbarhet mot deg, som er noe psykopater gjør, men det skal mange flere trekk til for å være P eller N enn hva jeg ser her, bare du kan vite om denne personen oppfyller andre trekk.
Men selv om han muligens ikke er en P, så er dette kanskje ikke en sunn relasjon, og da ville jeg sterkt vurdere å avslutte den.
Jeg kjenner godt igjen mange ting her i dette innlegget også. Husker godt meg selv stille mange varianter av spørsmål til P/N som disse: « Men hva er svaret da? Men si det da? Hvorfor kan du ikke bare si det?» når vi snakket og P/N satt på «riktig» svar som jeg ikke visste eller kunne og jeg ønsket å forstå eller kunne noe om, eller få vite. Utrolig frustrerende å snakke med en som ikke naturlig svarte som i en normal flytende samtale, men liksom stoppet det hele med en egen bestemmende måte kontrollerte det hele, styrte alt. Det var små ting i det store og hele, jeg husker ikke akkurat hva nå, men ikke særlig store spørsmål egentlig. Bare helt vanlig. Hvorfor kan du ikke bare svare tenkte jeg. Sånn helt vanlig.
Og dette med konkurranse, alt var konkurranse.
Bloggforfatter: Takk for svar!
Selv om historien mangler for mye til at du kan si så veldig mye om dette så hjalp det meg likevel.
Leste mitt innlegg på nytt og ditt svar under.
Og hva tenker jeg? Uansett hva han er eller ikke er har han sørget for en fullstendig turn of. Vært frekk og sårende, primitiv og umoden. Liker jeg det? Nei, selvfølgelig ikke. Dette har han selv sørget for og jeg holder avstand. Uansett hva jeg har tenkt om han før, så skal jeg holde fast i de siste opplevelsene. Uansett et slags maskefall tenker jeg. Vi er voksne mennesker. Dette er bare: No no no!
Kvinnesyn? Eh….
Bloggforfatter: Mine tanker om det å se direkte på, «inn i øynene» til en P/N som Kiki skriver over. Vi er vel alle forskjellige der også, men når jeg tenker gjennom dette så jeg merker at jeg kan gjøre begge deler. Jeg vet at en av grunnene til at jeg (jeg er høy sensitiv) også til de nærmeste kan si, «se på meg» når viktige beskjeder skal gis eller når viktige samtaler skal gjøres, men dette tror jeg handler mere om en form for respekt for hverandre og i tillegg så ligger det vonde opplevelser med tidligere P/N i følelsene fortsatt, P/N hadde taushetskurer lange og vonde hvor P/N ikke snudde på hodet eller svarte når jeg prøvde å snakke.
I utgangspunktet ser jeg mye inn i øynene til andre. Det er viktig for meg, ganske ubevist, å se i øynene, for å kjenne/få kontakt. Jeg har åpne øyne og det er lett å se liksom. Blikket mitt er rolig, avslappet og det blir der lenge tror jeg, og jeg blir som regel møtt av kommentarer på at det er lett å prate og åpne seg til meg. Men blikket mitt kan skjerme seg også. Da ser jeg minst mulig, men nok til å ikke vekke misstanke eller skape ubehag (mest for meg), eller for mye kontakt, eller også å gjøre meg selv usynlig. Og det er jo sikkert for å beskytte meg selv for noe. Men jeg tror ikke det bare er øynene fra andre som utstråler kulde for meg personlig. Jeg kjenner at kroppen deres også utstråler noe ubehag, men så ble jeg før så fort lurt av fine ord og smisk og sjarme. Jeg har opplevd å både få gåsehud i første møte med P/N og det at kroppen begynte å rist som om den frøs. Enda så fortsatte jeg å hilse på i neste møte pga fine ord og innynding. Øynene til P/N var så direkte og intense at jeg trodde det var så ekte mulig. Men det var jo bare skanningen av alt ved meg som var i gang.
Kiki: Når jeg ble trykket ned og svertet med all type nedverdigelse så så jeg også bort til tider, fordi når jeg ser på et menneske inn i øynene så blir stemningen enda tydeligere, derfor skjermer jeg meg.