Vi er kommet til nummer åtte i serien med fokus på de faktiske kriteriene som blir brukt til diagnostiseringen av en psykopat. På bloggen fokuserer vi både på de formelle kriteriene som brukes av behandlere og de uformelle kriteriene som ofte bare fanges opp av primærpartneren eller nær familie. Det er viktig å ha kunnskap om begge. Vi gjør det for å vite hvem vi har nær oss som oppfyller kriteriene og hvem som ikke gjør det. Vi er på bloggen opptatt av å øke kunnskapsnivået slik at “psykopati” blir brukt om riktige personer og ikke om personer som ikke har denne alvorlige forstyrrelsen. Vi vet at begrepet ofte blir misbrukt og feilbrukt. Narsissistisk personlighetsforstyrrelse diagnostiseres etter litt andre kriterier enn psykopati, men mye er felles. Dere som ønsker å lære mer om kriteriene for narsissistisk personlighetsforstyrrelse kan begynne her: https://no.wikipedia.org/wiki/Narsissistisk_personlighetsforstyrrelse .
Psykopaten er ufølsom og mangler empati. Dette visste vi forsåvidt fra før. Som flere av de andre kriteriene så gjennomsyrer også dette kriteriet hele psykopatens opptreden og kriteriene flyter ofte over i hverandre slik at flere trekk kjennetegner samme opptreden og mønster. Den manglende empatien gjør psykopaten i stand til å tenke kun på seg selv, og ute av stand til å forestille seg hva objektet går gjennom. Mange hevder at psykopaten evner å ha en slags “kald empati”. Hva det betyr er at psykopaten kan forestille seg hva som skjer med objektet men uten å kunne oppleve de samme følelsene. Personlig tror jeg dette er riktig, ellers hadde ikke psykopaten vært istand til å iscenesette så effektiv og omfattende manipulasjon og devaluering som han/hun gjør.
Den manglende empatien gjennomsyrer som sagt det meste av hva psykopaten foretar seg. Nærmest alt psykopaten gjør kan brukes som eksempel. I skrivende øyeblikk pågår en interessant debatt under forrige innlegg, hvor leserne diskuterer at psykopaten ikke likte å få umeldt besøk. Mange faktorer forårsaker dette, blant annet behov for kontroll eller utroskap. Men det er den manglende empatien som gjør at psykopaten er villig til å sende en person som har brukt tid og krefter på å oppsøke ham/henne personlig, på dør. Det samme gjelder når psykopaten forkaster et primærobjekt og fortsetter som om objektet aldri eksisterte. Det er manglende empati som gjør at psykopaten synes det er iorden å latterliggjøre objektet foran andre, eller utøve psykisk og fysisk vold uten anger. Det er også viktig å forstå at den fraværende empatien bunner i psykopatens manglende evne til refleksjon. Det som gjør at normale mennesker tar seg tid til den mentale jobben som behøves for å nøste seg fram til hvordan andre har det, er psykopaten hverken interessert i eller kapabel til.
Psykopaten er ufølsom. “Ufølsom” er negativt ladet i dagligtale og brukes ofte synonymt med usympatisk. Det er dog ikke helt riktig definisjon. Ufølsom betyr ganske enkelt “uten evne til å føle”. Så enkelt er det. Psykopaten har ikke evne til å føle de dype følelsene som driver oss andre, som kjærlighet, sorg, glede og hat. Ja, legg merke til det siste. Mange tror at psykopaten hater, men dette er han/hun altså ikke istand til å føle. Hva psykopaten ifølge forskere føler, er muterte versjoner av de grunnleggende følelsene, det vil si meget korte og overfladiske emosjoner som stoppet opp og aldri ble utviklet til de dype følelsene som normale mennesker føler. Flyktige øyeblikk av tilfredsstillelse (istedet for glede), forakt (istedet for hat) og irritasjon (istedet for sorg). Der hvor normale mennesker opplever dype strømninger så føler psykopaten kun en kort gnist. Det kan forklare hvorfor psykopaten er rasende det ene øyeblikket, for så fem minutter etterpå synes å ha glemt at han/hun nettopp angrep objektet. Den manglende evnen til empati forklarer hvorfor psykopaten ikke forstår at objektet ikke ønsker å være vennlig mot psykopaten etter et slik angrep. Den flyktige og overfladiske følelsedybden gjør at psykopaten allerede har glemt konflikten, han/hun forstår imidlertid ikke at objektet ikke glemmer like fort og blir irritert over at det ikke skjer.
Noe som er viktig å alltid ha i bakhodet, er at ufølsomheten kombinert med den manglende empatien i praksis gjør psykopaten til en menneskelig robot. Det er kort sagt snakk om en kunstig intelligens iført menneskedrakt av kjøtt og blod. Dette er vanskelig å fatte når man har hatt en psykopat nær seg over tid, for det oppleves så ekte, som et fullverdig og sårbart menneske, men det er det altså ikke. Psykopaten ligner på oss, snakker som oss, lukter som oss, beveger seg som oss, men er ikke oss.
“In some respects they are like the emotionless androids depicted in science fiction, unable to imagine what real humans experience.” (fra “Without conscience” av Robert Hare)
Psykopaten er ikke bare en robot, men en potensielt farlig robot. Husk at hvis man mangler empati og følelser, så er man i stand til å gjøre hva som helst mot et annet menneske.
“Because of their inability to appreciate the feelings of others, some psychopaths are capable of behavior that normal people find not only horrific but baffling. For example, they can torture and mutilate their victims with about the same sense of concern that we feel when we carve a turkey for thanksgiving dinner.” (fra “Without conscience av Robert Hare)
Jeg håper dette kapittelet har satt noen tanker i gang hos deg som leser, for nå skal du gjøre resten av jobben selv. Dere som befinner dere i kognitiv dissonans kan ha nytte av å gjøre en liten skriveøvelse nå. Finn frem penn og papir og skriv ned episoder som du mener forklarer din psykopats manglende evne til empati og følelser. I tillegg til at selve refleksjonen og nedskrivingen fungerer terapeutisk, så kan dine nedskrevne notater hentes frem når du fremover sliter med lengsel etter psykopaten og vakler i NK.
Jeg kan begynne.
Jeg vet at psykopaten manglet empati da han mobbet meg for min femininitet og syntes det var helt ok. Han syntes ikke å forstå hvorfor jeg reagerte negativt på at han moret seg på min bekostning. I stedet syntes han jeg var humorløs som ikke kunne le sammen med ham – av meg selv. Episoden viste en dyp mangel på evne til å oppleve situasjonen fra mitt ståsted.
Psykopaten var ufølsom hele veien. Det viste seg spesielt godt helt på slutten av relasjonen, da jeg tryglet om et avsluttende ord med ham som han aldri innvilget. Men allerede fra begynnelsen kunne jeg se at han aldri ble dypt påvirket av noe. Alle hans verdier var materielle eller de handlet om kropp og utsèende. Han klarte ikke å føle glede over den kjærligheten jeg viste ham.
Jeg vet at psykopaten er ufølsom fordi han aldri savnet meg etter vi skiltes, til tross for at vi hadde nærmest vokst sammen fra første dag vi møttes og det skjedde på hans initiativ. Det var ekstrem “påkobling” men ingen tilknytning. Ingen normale mennesker kan ha en så tett symbiose uten å utvikle følelser. Psykopaten gjorde aldri det.
Din tur. Lykke til 🙂
Hvis du liker denne eller andre tekster, så husk å klikke “liker”. Del også gjerne. Husk at det er antall reaksjoner som sprer tekstene, både til medlemmer av gruppen og til utenforstående. Slik kan du enkelt og gratis bidra til å øke allmenkunnskapen om psykopati. På forhånd takk.
Når jeg nå noterte ned noen eksempler på Ps oppførsel, slo det meg at jeg synes det er vanskelig å vite om han oppførte seg sånn for å skade meg, eller om han gjorde det fordi han rett og slett ga faen i hvordan jeg hadde det. I begge tilfeller er vel manglende (eller kald) empati uansett en forutsetning:
-Bestemoren min lå for døden en ukes tid før hun gikk bort. I samme uke lå jeg med influensa, og fikk ikke reist oppover for å ta farvel. Jeg var preget av situasjonen og det nært forestående dødsfallet, og ble svært overrasket over at P så ut til å _hele tiden rett og slett glemme bort_ at min bestemor lå på dødsleiet. Eksempel: Mamma holdt meg løpende oppdatert, og sendte en tekstmelding der hun skrev at de var usikre om hun overlevde helgen. Jeg repeterte innholdet i tekstmeldingen til min kjæreste, P. “Hvem da, hæ?”, var svaret. Lignende ting skjedde gjennom hele uka. I tillegg skjedde det flere ganger at han kom inn der jeg lå syk (og sørgende) og begynte å kjefte på meg for bagateller, eller beskylde meg for å være nådeløs og ikke ta hensyn til ham. Da min bestemor omsider gikk bort, var vi på besøk hos noen venner. Jeg gikk ut da jeg fikk telefonoppringningen, kom deretter inn igjen og fortalte P på tomannshånd om det inntrufne, og sa også at jeg gjerne ville at vi skulle gå hjem. P viste ingen reaksjoner utover irritasjon over å måtte avslutte kvelden. “Må vi dra? Nei, hvorfor det?”
Oppførte han seg slik for å pine meg, eller bare fordi han ikke kunne brydd seg mindre? Usikker.
-Under en fæl krangel bestående av en salig blanding av ordsalat, trakassering, sjalusifabrikering og tåkelegging knakk jeg totalt sammen, og lå på gulvet og hulket (totalt ulikt meg å reagere sånn). P sto bare rolig og så på meg, med et blikk som var likegyldig og litt irritert. Knakk han meg med vilje og “beundret verket” da han så meg ligge der, eller var han oppriktig irritert over min reaksjon? Usikker.
-Han var utro, og fortalte meg deretter alt om det, inkludert den detaljerte meldingsutvekslingen med kvinnen han hadde bedratt meg med, etter at utroskapen hadde inntruffet. Han skrev til kvinnen at han ikke burde ha gjort det, siden han var opptatt, men at hun skulle vite at hun var en “ekstremt nydelig kvinne” og at han derfor ikke hadde klart å styre seg. Denne meldingsutvekslingen tvang P meg til å lese, under påskudd av “legge kortene på bordet så vi kan gå videre” og “jeg har ingen hemmeligheter for deg”. Det var selvfølgelig som å få en kniv inn i hjertet som deretter ble vridd rundt. Ønsket han meg den følelsen, eller var det bare et utslag av at han ikke kunne brydd seg mindre om hva jeg følte? Akkurat her tror jeg han var ute etter mine følelsesmessige reaksjoner, faktisk, for han fortsatte å sjalusifabrikere basert på inntrufne hendelse, og jeg husker at jeg fikk en rar følelse av at han studerte meg nøye mens jeg lot alt synke inn.
Jeg kunne ha fortsatt å ramse opp.
TM: “Akkurat her tror jeg han var ute etter mine følelsesmessige reaksjoner”
Her er du inne på noe. Dette er NF og drivkraften bak det meste de gjør.
Når det gjelder din døende bestemor så er det et eksempel på manglende empati. Han kunne ikke forstå din sorg for han har selv aldri vært tilknyttet noen. Han hadde heller ingen empati med din influensa for objektet skal aldri være til bry men alltid tjene.
Bloggforfatter: Jeg tror det er riktig at de har en slags “kald empati”. Hvorfor ellers skulle de være så treffsikre i å stikke kniven? Der det gjør vondest. De vet hvor vi er som mest følsomme, og det krever en viss empati – i betydningen innlevelsesevne. Problemet er vel heller: De vet, men driter i det. De vet, men benytter seg av det. Jeg kaller det følelseskulde ovenfor andre. De selv derimot… de er meget sensitive for ting som går mot dem selv. Cry me a river…
Det lurte meg en lang stund til å tro at P/N var svært sensitive følelsesmennesker. Facit er at det var bare ovenfor noe som rammet dem selv. (eventuelt et øyeblikk ovenfor deres forlengede selv,egne barn, f.eks.).
Jeg tror de ser veldig godt hvor andre smertes – de bryr seg bare ikke. Kaldt, kaldt er hjertet.
Anonym: ja, men ikke forveksle psykopaten med normale mennesker som er følelseskalde. Mange mennesker kan ha mistet eller undertrykt deres evne til empati men uten å være forstyrrede, for eksempel mennesker som av forskjellige årsaker ikke lenger orker å forholde seg til andres problemer og lidelse.
Med kald empati menes ikke “har evne til empati men gidder ikke å bruke den”. Kald empati er en kognitiv og kald utregning av handling-konsekvens. Dette er psykopaten veldig god på. Han/hun trykker på knapper og får opplevelser typ “aha! så sånn reagerer de når jeg gjør slik!”. Slik blir de gode til å manipulere, men ikke fordi de egentlig begriper hva som skjer i objektenes indre, for det gjør de ikke.
Jeg vet at P mangler empati fordi:
-Jeg fikk beskjed om å “være voksen” når jeg mistet min far, og jeg gråt og sørget
-Jeg fikk høre at jeg måtte skjerpe meg og slutte å sutre da jeg hadde voldsomme problemer med panikkangst (som en digresjon er forøvrig angsten borte etter at jeg forlot P)
-De gangene jeg har vært syk, f.eks med høy feber og forkjølelse, ble jeg beskyldt for å være lat da jeg lå under et pledd på sofaen fordi jeg følte meg dårlig
-Å være sliten etter jobb var aldri bra nok som grunn for å slappe av for meg, P hadde det alltid verre enn meg og jeg nådde aldri opp
Bloggforfatter: jeg tror vi egentlig er enige. Jeg tror de vet hva de gjør. De vil ramme oss der det gjør vondest. Dette har de funnet ut av, men har ikke barmhjertlighet eller kjærlighetsevne til å la være. Ingjald Nissen har i sin bok fra rett etter annen verdenskrig, “psykopatenes diktatur”, skrevet godt om dette. Jeg har ikke boken her nå, men det er noe med at noe av kjærlighetens vesen er å overse den annens feil. Psykopaten gjør ikke det. Idet de blir konkretisert og påpekt blir de på en måte en realitet som ligger der som et faktum. Et kjærlighetsfullt menneske gjør ikke slikt. Nå mener jeg at P ikke nøyer seg med å påpeke faktum heller, men påstår horrible ting om andre som heller passer på dem selv.
Anonym: “påstår horrible ting om andre som heller passer på dem selv.”
Ja det gjør de. Det er en meget forstyrret form for projeksjon.
Boken du nevner av Nissen har jeg lenge forsøkt å få kloa i. Jeg synes det er fantastisk at det ble skrevet om psykopati på en så moderne måte allerede i 1945 (mener jeg) og attpåtil i Norge! Hervey Cleckleys “The mask of sanity” som blir omtalt som det første verket som omtaler psykopati slik vi forstår det idag, er fra 1941, med andre ord kun få år før “Psykopatenes diktatur”.
Bloggforfatter: “psykopatenes diktatur” er en fantastisk innsiktsfull bok om psykopater skrevet under annen verdenskrig i dypeste hemmelighet og fare for forfatteren. Han skrev om “psykopatenes diktatur”, altså nazi Tyskland og sine teorier om fremveksten av dette, samt om hverdagspsykopaten generelt. Selv om begrepsbruken er litt foreldet i dag, er meningsinnholdet forbausende friskt og lite påvirket av tidens tann.
Han skriver mye om Ps manipulasjon og evne til å skape spild og ta de normale mennesker fra hverandre. Verdt å lese! Jeg skal lete etter boken i mine gjemmer!
Jeg vil tilføye at det er ekstremt interessant at hvis de psykopatiske kreftene får overtaket i et samfunn, så er det et nazi samfunn vi får. Forbryterstaten. Også av den grunn er det viktig at kunnskap om psykopatene og deres virke bli godt kjent i samfunnet!
Jeg ved at min P mangler empati, da hans reaktion på min sygemelding og sammenbrud efter hans devaluering af mig, var rystende. Han sagde noget i stil med, at nu med en sygemelding så var jeg et dårligt parti og jeg nu ville blive stemplet af udefrakommende. Jeg ville ryge ned ad rangstigen, når jeg også oveni var enlig mor. Og det regnede ingen for noget. Og så startede han den onde forkastelse. Jeg følte at det var som at få et et ekstra hug med en økse, i den sårbare situation jeg var i. Men jeg fik dog svaret ham, at den bemærkning sagde mere om ham som person end om andres reaktioner.
Anonym21: ja den manglende empati kan vel knapt bli mer tydelig.
Eg mene ganske sikker på at min x va p.men hvordan kan eg vite d helt sikkert ? Som du skrev i teksten det ordet kan lett brukes feil.eg kjenner meg igjen i så mye av det som blir skrevet her .men hvordan kan eg vite ?
A: dette lurer mange på. Jeg lurte lenge på det selv også, inntil jeg forstod at det egentlig ikke spiller noen rolle. Det er ikke en diagnose som bestemmer om jeg ble dårlig behandlet eller ikke.
I dag vet jeg at han oppfyller en diagnose og er trygg på det. Men i perioden da jeg vaklet, så hjalp det å fortelle meg selv at “det spiller ingen rolle hva han er, jeg ble bedratt, løyet til, ført bak lyset, behandlet som søppel og spyttet ut”. Det holder for meg.
Jeg gikk tre år med min skjulte narsissist, uten å kunne sette fingeren på noe konkret som tydelig avslørte at han ikke evnet å føle empati. Hvorfor? Jo, fordi han var ekstremt god på empatisk ord! Ordene hans blendet meg fra å se handlingen, eller rettere sagt mangelen på handling. Jeg så ikke en gang etter om det kunne komme en handling som underbygget de empatiske ordene. Men alt han var, var ord. Det innså jeg i ettertid. Han reagerte ofte med sjokk og tårer og benyttet ofte den effektfulle gesten med en knyttet neve mot eget bryst. På den måten skapte han en kunstig forestilling om at han hadde det største hjertet av alle. Jo flere som fikk det med seg, jo bedre. Det var mye drama som jeg opplevde som urealistisk og kanskje litt ubehagelig, mye tårer, og jeg ble ofte en vantro tilskuer. Jeg hang ikke med på dramaet hans. For eksempel utbrøt han i startfasen av forholdet at “alle festligheter i 2004 var avlyst på grunn av tsunamien i Asia”, og publiserte at vi alle måtte valfarte Asia i årene som kom for å bygge opp levebrødet til de stakkars menneskene. Og menigheten, eller fanklubben hans, ropte “halleluja!” Det er noen år siden 2004, og det nærmeste han kom gjenoppbygging av Asia, var en smøretur til Dubai med arbeidsgiveren.
Han hadde mange i sin omgangskrets som led. En venninne av han hadde både kreft og en eksmann som var psykopat. Skuespillet hans rundt dette var prisverdig, og jeg hadde konstant dårlig samvittighet fordi jeg syns han brukte uvanlig mye tid på å hjelpe den kvinnen. Jeg fikk absolutt aldri lov til å bistå, angivelig fordi “hun var for syk” til å ha mange mennesker der. Da jeg selv fikk kreft og trengte hjelp til det meste, var forestillingen over. Han var ikke innen rekkevidde verken som pårørende eller sjåfør, langt mindre som oppmuntrer og omsorgsfull kjæreste. Jeg husker jeg spurte han om han kunne være hos meg om ikke annet så i hvert fall det første døgnet etter en operasjon, men det kunne han ikke. Jeg viste jo ingen forståelse for hans empati! Min tidligere tvil til skuespillet ble altså straffet, i tillegg til at han ikke evnet å sette seg selv til side når alvoret virkelig krevde at han skulle det. At vi var kjærester spilte ingen rolle. At det var en helsemessig risiko å være alene holdt heller ikke. Dette er anledninger man må se over tid for å kunne avsløre at det faktisk er mangel på empati. Man må litt på avstand. I hverdagen derimot, må man ha en mye mer klar hjerne for å kunne oppdage empatimangelen. Om man spør folk som daglig er rundt min eks, så vil de si at han er en følelseskladd med hjertet utenpå skjorta. Super-empatisk! Jeg husker en gang han dyttet meg (ja han var ekstremt sint) og akkurat i det han dyttet grep jeg instinktivt fast i armen hans, slik at vi begge ramlet i gulvet. Jeg slo hodet mitt og besvimte. Da jeg våknet hadde han reist seg, og det første han sa var “Herregud, du kunne jo gjort meg til en morder med det der!”
Kan du skrive en tekst om en P/N som ikke gir seg? Jeg gikk for snart halvannet år siden, men P/N godtar det ikke. I hans verden er det å forlate et forhold fordi man ikke har det bra ingen grunn. “Da gjør man noe med det!”. Jeg prøver NK alt jeg kan, men det er så vanskelig. Han kontakter meg stadig via meldinger (vi har barn sammen) der han skriver alt fra vakre ord, til beskyldninger. Jeg er blitt kalt mye stygt og samtidig skriver han at jeg er “kvinnen i hans liv”. Det veksler liksom fra kjærlighet til hat det han skriver, ofte i sammen melding. Det er veldig slitsomt. Takk for en fin blogg forresten, den hjelper meg mye.
Enig med deg. Da jeg endelig kom meg ut av forholdet, begynte mitt studie anng.PN. Det fikk meg til å tenke på to tidligere forhold. Vil si de har noen av trekkene. MEN, han siste er noe helt for seg selv. Forskjellen i ettertid er markant. De to tidligere forholdene var tøffe ukene etter bruddet. MEN, ettertiden nå etter siste er noe helt annet. Det i form av kroppslige reaksjoner som det at jeg skjelver , hjertebank. Psykiske reaksjoner handler om at jeg til tider tror jeg holder på å bli gal. En mental smerte som er ubeskrivelig og plutselige raseriutbrudd. Tankekjør anng.det som har vært. Det er forskjellen for meg . Og som sagt ,den er markant.
KARI: Jeg kjenner igjen mye i de teatralske forestillingene du beskriver om din P/N. Det var liksom ikke måte på hvilke store følelser som kunne bli aktivert. Men når det gjaldt konkret handling og oppfølgning av dette…he he. Som en liten forestilling som gjaldt bare der og da. Skvise ut av seg noen såre følelser, og det var det.
Som om de virkelig brydde seg om sunamioffere eller sultende barn i Afrika. Det var bare påskudd til å vrenge ut av seg noen ubestemmelige emosjoner. (som gikk på dem selv og deres egne vanskelige følelser).
Desverre tar det litt tid før man gjennomskuer slike forestillinger. Jo mer forelsket, des verre er det.
KARI: Pompøs ordsalat og handlinger som ikke står stil, det høres kjent ut det! Det er som du sier et skuespill. Min P er regelmessig i media der han uttaler seg i store ord og vendinger – ikke fordi han er den varme interesserte mannen han gjerne vil framstå og oppfattes som, men fordi han av ren egoisme prøver å bygge opp en fasade. Jeg må forresten si deg at du har utrolig mye kunnskap og mye lærerikt å si om psykopater og narsissister, det er alltid interessant å lese dine kommentarer 🙂
Det er krevende å gå inn i denne oppgaven. Listen er lang på hendelser som er empati løse og uten følelser,
men så slår det meg at jeg klarer ikke å se manipulasjonen hos denne P/N jeg jobber med nå. Vet jeg er en person som tror på andre, og det de sier, så jeg er sikkert lett å lure. Men ser ikke manipuleringen her, men jeg ser masse hendelser uten empati. Har lest på innlegge om manipulasjon som ble lagt ut for lenge siden, og ja, taushetskur for å få meg til utføre ting det er der, og jeg kan se mange bedrag. Så min konklusjon må bli at bedraget er lettere å oppdage enn manipulasjonen, og det fordi jeg tror så veldig på mennesket og det som blir fortalt, så jeg blir blendet. Kan dette stemme tro?
Juni: taushetskur ER manipulasjon. Ofte ser man ikke det som er rett ved nesen 🙂
Vet du Tinna, jeg tror det er viktig å plukke fra hverandre hva antisosial personlighet egentlig handler om i praksis for helt vanlige folk, på en måte som mange kan forstå. Det geniale med denne bloggen er at den gir oss muligheten til å bidra med egne erfaringer. Å få emneknagger av bloggforfatteren til å henge erfaringen på, er gull verdt! 🙂 Og som anonym 27.01.2018 kl.17:11 påpeker, så tar det tid å gjennomskue falsk empati. Vi bruker isteden tiden på å tilpasse oss det som i utgangspunktet fremsto som annerledes og unormalt. Det vi skal gjøre, er å ta avstand. Hvis vi med denne bloggen kan lære oss å bli mer kritiske i forhold til hva vi aksepterer som normalt, og mer kvalitetsbevisste i forhold til hva vi ønsker verdsette hos andre, ja så tror jeg vi langt på vei vil kunne få en god beskyttelse mot manipulerende psykopater og narsissister. De må absolutt aldri betraktes som normalt tenkende mennesker.
Min p er veldig glad i å klype. Sånn klyper i siden på magen osv. Ene gangen kløp han Litt for hardt, og jeg begynte å gråte. Da ble han stille og sa: er vi barnehage nå? Jeg vet Ikke, men jeg har hørt at psykopater hater når folk gråter. Stemmer dette? Vi så en film engang, der ei dame gråt. Da nevnte han det at han hater når folk gråter. Har mange eksempler på manglende empati hos min p, men dette var det siste jeg opplevde.
Liz: både ja og nei.
Gråt er verdifull NF, slik sett elsker de det og ønsker derfor i mange situasjoner å fremkalle gråt.
Samtidig tror psykopaten at gråt er objektets forsøk på å manipulere psykopaten, fordi psykopaten selv manipulerer med gråt. Da slår de hardt og foraktfullt ned på gråten.
Vi havde en nær familiemedlem, der var alvorligt syg og lå på operationsbordet og jeg var meget berørt af det. I mens sad min P og så et meget sjovt og plat tv program og han grinede og morede sig helt vildt. Jeg spurgte hvordan han kunne det, når X var så syg. Han forstod det ikke, sagde bare , hun bliver jo ikke mere rask af at jeg ikke ser det program. Det var vildt provokerende.
Han kunne slet ikke klare når jeg var syg, det skulle bare arbejdes væk. Han klarede heller ikke , syge, svage mennesker..de skulle bare tage sig sammen.
Jeg blev mere og mere syg sammen med p og da det endelig lykkedes mig at komme væk fra ham, blev jeg mere og mere rask og i dag er alle mine sygdomme stort set væk. Lige inden jeg forlod P fik jeg voldsomme angstanfald m.m. Og de forsvandt da jeg kom væk og indførte gråstensmetoden.m .
Det er skræmmende at opleve, hvad det gør ved ens krop og sjæl og,når man står midt i det, kan man ikke helt se, hvad der er galt. Man kan ligesom ikke helt se skoven for bare træer….
Har tenkt på noe ang NK. Hvis P/N driver med taushetskuren og en innfører NK til slutt fordi en ikke får kontakt/svar/reaksjon osv. Får de ikke en form for NF når vi blokker/sletter dem da? Vil de ikke føle at de har «vunnet»? At de rett og slett har fått det som de vil? De har tiet oss i hel!
Jeg skjønner at NK er mest for å skåne oss selv fra å bli såret av ??happyinnlegg?? eller at P/N skal ta kontakt etc, så dette er bare noen tanker litt på siden av det, spesielt i de tilfellene vi får komplett taushetskur:)
Er i en relasjon med en mann, i starten var det mye gode ord og oppmerksomhet. Men noe skurret, han sa B,la: « Har jeg klart å få frem følelser i deg du ikke trodde du hadde, følelser du hadde glemt»? Jeg svarte ja på det spørsmålet, da sa han: « da har jeg klart det med bare ord «. Relasjonen fortsatte, det var mye fine ord, men handling manglet. Ting han lovde / futurefaking ble bare borte. Så jeg begynte og stille spørsmål. Jeg sa: « hvis du ikke har rette følelser for meg, så bare si det, slik at jeg kan komme videre. Men Neida, han bare takket meg for refleksjonene mine. Til slutt ble jeg så dårlig av hele relasjonen, at jeg stilte videre spørsmål ; « hvis du har følelser for meg» hvorfor ringer du meg ikke? Hvorfor legger du meg ikke til som venn på Facebook? Han svare igjen: gode refleksjoner, men hvis han ikke levde opp til mine forventninger, så var det kanskje best og avslutte, hva mente jeg? Ble helt satt ut av dette,for dagen før hadde alt vært bra. Plutselig ville han ha en pause på et halvt år ? Men fortsette likevel samtalen som om vi var sammen. Jeg sa at hvis det stemmer at han har følelser, og at jeg betyr noe, hvordan kan han komme med et slikt forslag? Da snakket han plutselig om at vi fikk prøve en måned, at tankene måtte vandre, kjemi måtte måles, han hoppet ikke bare inn i ting, men drømmene hadde vi med oss. ( denne relasjonen var det han som tok initiativ til, han som tok mye kontakt, han som ville møtes, han som skapte forventninger, han som drev med futurefaking. Og når jeg begynner og stille spørsmål, snur han helt om, jeg har blitt forelsket, og så plutselig pause, men han har følelser for meg og jeg betyr noe? Jeg begynner å lure på om jeg har møtt en p igjen, og venter på « the grand finale» han har nemlig ikke slipt meg ennå. Han nekter for at han kun har lekt med følelsene mine. Opplevde kjærlighetssorg, han kunne ikke forstå hvorfor det var tøft for meg, relasjonen var der jo ennå. Og at vi var Facebook venner ( løgn, han har ikke lagt meg til ) det har gått 5 mnd. Jeg sa til han at jeg skjønner ikke hva dette var for noe, men han svarer ikke på direkte spørsmål. Nå har jeg funnet frem bøkene om psykopati igjen. ( Jackson mc enzie) pshycopath free. Begynner å lure på meg selv, om dette var nok en relasjon med et giftig menneske, eller om alt bare er min feil fordi jeg satte spørsmål og små krav, det etter et halvt år. Nå svarer han meg annerledes, for og skjerme meg selv har jeg ikke åpnet siste melding og jobber mot og bli kvitt savnet og forelskelsen, hvordan kan han bare snu slik? Og at kjemi må også måles? Jeg var jo så flott, vi hadde jo så god kjemi. Nå er det plutselig: « tenk hvis det bare var begjær»? Jeg skjønner ikke mye akkurat nå, vil bare sove smerten vekk.
Trine: i begynnelsen av NK så tror de fleste psykopater at det er en taushetskur fra vår side. Og i mange tilfeller så er det jo det, vi bryter kontakten i håp om en reaksjon (da er det ikke NK). Så lenge de tror det er en taushetskur fra vår side så får de NF av selve spillet de tror foregår.
Men etterhvert som de skjønner at det ikke er en taushetskur og at objektet virkelig ønsker NK så vil de reagere med alt fra likegyldighet (hvis de allerede har et nytt objekt) til raseri. Alt mellom de to ytterpunktene som du kan forestille deg, det er derfor ingen fasit på hvordan de reagerer. De får ingen NF av NK gjort på korrekt måte. NK er – til tross for likegyldigheten enkelte av dem utviser – det verste du kan gjøre mot dem. NK rammer deres opplevelse av seg selv som grandiose og berettigede. Å bli ignorert er deres største mareritt, tro meg.
Kristin: dette er ordsalat (les om dette). Han får NF av å forvirre deg. Det er også tåkelegging (eng. gaslighting – les om dette også). Mitt råd er å legge ham bak deg – og det haster. Jo lenger tid du blir værende dess sterkere blir traumebåndet mellom dere.
Denne listen er uendelig lang.. men her er noen:
Jeg vet at P/N manglet empati da vårt barn falt stykt flere meter og han ble sittende ufølsom i stolen sin og fortsatte å se på Tv, han hadde ingen reaksjon, hverken hjelpe til eller trøste eller sette seg inn i hva som hadde hendt med barnet. P/N var sikkert sur på meg for noe denne dagen, som han alltid var, jeg hadde sikkert sakt noe eller ikke sakt, eller gjort eller ikke gjort, men å ikke reise seg opp for et lite barn som var skadet var sjokkerende å oppleve. Jeg hadde tålt mye ufølsomme handlinger mot meg, det taklet jeg på et vis, men det å ikke stå opp for barn, da forsto jeg hvordan empatien manglet. Det var ikke normalt. Selv hvor tykk i hodet jeg måtte være i hans øyne.
P/N viste seg uten empati og følelser da han ikke ville høre snakk om og motarbeidet vårt barns sykdom, snudde tankegangen til barnet om sykdommen etter hvert besøk hos han, og nektet å lytte til legens resultat og anbefalinger. Utrolig vanskelig og krevende å oppleve.
Jeg vet at P/N manglet empati da han bare reiste fra oss når vi ikke oppførte oss, svarte ikke på telefonen og hadde aldri forklaringer etterpå om hvor han hadde hvert eller hva han hadde gjort, spurte jeg så var jeg utrolig teit og masete og krevde så alt for mye.
Jeg vet at P/N var uten empati og følelse da han bare ble borte i sosiale settinger i timevis med det motsatt kjønn, og da jeg spurte var det taushetskur i dagevis som vanlig. Taushetskurene stoppet da jeg oppførte meg som han ville, det var jo utrolig slitsomt med den taushetskuren som aldri stoppet, så det var lettere å gi etter.
Takk for svar, jeg skal lese. Er så utrolig skuffet og lei meg, jeg trodde virkelig han var annerledes. Og så nok et menneske som manipulerer og leker med følelsene mine. Jeg sa direkte ( tidligere i relasjonen ) : « hvis du ikke har rette følelser for meg, så si det, slik jeg kan gå videre». Men Neida, han har følelser og jeg betyr noe. Og så alt dette jeg fortalte om.
Anonym15:
Jeg skvatt når jeg leste kommentaren din, fordi det er AKKURAT slik jeg har det.. Ordrett alt du skriver. Det var faktisk skremmende..
Jeg håper også det kan komme et innlegg om «Når psykopaten ikke gir seg». For jeg kjenner at jeg til tider holder på å bli gal.. Vi har to små barn sammen, som jeg må skjerme fra denne galskapen. Dette skjønner han heller ikke. – ?For han har jo som alltid, ikke gjort noe galt?!?
?P? tar virkelig ikke ?nei for et nei?… Han kommer på døren min hvis jeg ikke svarer på tlf eller meld – Fordi han blir jo bekymret, stakkars… Og jeg får ofte høre hva jeg ?egentlig? føler og mener. ?Det mener du ikke?, ?du er ikke så kald og ufølsom? osv…Han har vært utro i hytt og pine, men jeg må jo kunne legge det bak meg og begynne med blanke ark. ?! Så må jeg på toppen av alt skjerpe meg og slutte å være vanskelig..
Bloggforfatter skrev:
Samtidig tror psykopaten at gråt er objektets forsøk på å manipulere psykopaten, fordi psykopaten selv manipulerer med gråt. Da slår de hardt og foraktfullt ned på gråten.
Selvom dette egentlig er VELDIG OPPLAGT, så forstod jeg det ikke før NÅ. 🙈
Etter jeg i dager/uker var blitt rakket ned på, løyet til, kritisert for alt mulig og blitt psyket ned slik at jeg følte meg som et vrak og klarte ikke ta meg sammen lenger. Da fikk jeg høre: «Herregud du er jo som et jævla barn»
«Du griner for å få sympati» «Du er latterlig, dette gidder jeg ikke se/høre på»
Så kom tausheten.. Og det ga seg somregel ikke før JEG til slutt ba om unnskyldning, for jeg hadde vel sikkert overreagert…. Og da kunne han si ting som «Ikke tenk på det vennen, jeg elsker deg selvom du er litt gal» for deretter å presse ut en falsk, ekkel og tørr latter……..
Kjenner jeg blir fysisk kvalm av å skrive dette… For det er så feil som det kan få blitt…..
Jeg visste min p var uten empati da han med vilje kastet med fiskestangen på meg, kroken traff meg, da jeg ble lei meg ble han sint med svarte øyne, gjorde ingenting for å trøste.
Jeg visste min p var uten empati da han var utro, det var han det var synd i, han ble forført.
Jeg visste min p var uten empati da han kritiserte alle framtidsdrømmer jeg hadde.
Jeg visste min p var uten empati da han sa “jeg kunne vært hvem som helst” etter et samboerforhold.
Jeg visste min p var uten empati da han la skylden på meg, for ting han hadde gjort.
Jeg visste min p var uten empati da han bevisst gikk inn for å skremme meg.
Kristin
Det høres ut som min narc nr. 2. Hvor gammel er han?
Min ville ikke la meg være fb venn med ham (selv etter 1 år) og ikke la meg gå fra ham heller. Han sa at han ikke bruker sosial media i hele tatt. Han fremdeles har over 500 fb venner. Egentelig tenkte han å beholde meg som sekundær NF source/kilde via e-post og mobil. Det var manipulasjon, futurefaking, ord salat men aldri noe konkret i realt liv. Brukte barn og jobben som unnskyldninger hele tiden for å ikke være tilgjengelig for meg.
Da jeg var på datingsider, opplevde jeg at alle sammen jeg pratet med eller gikk på date, hadde N/P trekk.
https://narcsite.com/2016/07/13/the-7-sails-of-the-facebook-ghost-ship/
her står det hvordan N/P bruker sosialmedia som arena.
Hvorformeg:
Er det slik hos deg også, at det liksom går i “sirkler” på en måte? Først kryper han og elsker deg høyt, du er kvinnen i hans liv. Så, når han ikke får den responsen han vil ha, blir han sint og aggressiv og beskylder deg for å være kald og ufølsom – mens han er et stakkars offer som ikke har gjort noe galt. Deretter kommer det utsagn om at han ikke har noe å leve for, før det på nytt begynner med kjærlighetserklæringer… Alt i et sammensurium jeg har lest at kan kalles ordsalat. Og det er det i ordets rette forstand! Det er så sykt! Og det er sprøtt at det er så mange som skriver nesten det samme her.
Kia: han blir 44..
Takk for svar!
Jeg vet ikke hva jeg skal tro lenger, nå er han plutselig “på” igjen, og det selv om han ville ha en pause for bare noen dager siden, han hadde savnet meg.
Er veldig OBS på dette nå, tenker han vil avsløre seg selv over tid uansett, har klart og distansere meg følelsesmessig.
Tenk hvis han har tidligere dårlige erfaringer, blir skremt av følelser, behov for å tenke gjennom ting osv? det blir slik tvil, er dette en narc, en løgner og sjarmør? eller er det en som trenger tid, som ikke vil hoppe inn i ting, men som vil ta det rolig?
Jeg vet ikke lenger, kunne ønske narc/p kom med en merkelapp.
Til Kristin:
Skynd dig bort, der er ingen tvivl for mig her. Alene det at han forvirrer dig så meget, det er nok til at det ikke er et sundt forhold. Det vil kun blive værre og værre. Der er så mange røde flag allerede, jeg vil sige, han er lige efter bogen….akkurat magen til vi andres ( er de lavet på samlebånd ? ) jeg sidder her og tænker at vores historier er så ens og alligevel med små forskelle.
Min P skiftede også mellem idealisering, devaluering, forkastning. Efter jeg fandt denne blog, kunne jeg forudsige hans næste træk …det er skræmmende. Der er ingen personlighed…bare en tom robot, der følger den samme cyklus…
Kristin
Bare vent å se og han vil avsløre seg selv i kort tid… han skal repetere hans oppførsel flere ganger… for eks. taushetskur. Med tid skal du vite mer og mer om ham. Prøv å lære mer om hans fortid og hvor mange forhold har han bak seg. Hvis du får ord salat som svar og ikke konkrete svar eller svarene skal ikke være konsistent for eks. han kan si at han har vært singel for 1 år og neste gang 2 år, osv. Jeg sier det fordi det er ikke lett å praktisere NK meg en gang når du er ikke sikker på hvis han er N/P eller ikke. Noen menn er bare giftige og har noen trekk av N men samtidig har empati, bare at de bruker ikke det hele tiden. Min erfaring er at Narcissist er sjarmør og løgner og bruker hoover som katt og mus lek.. han får NF ut av det. Han høres ut som NARC.
Det er bare min mening og blogforfatter er rett når han sier innfør NK med en gang. Mer du skal tenke på, mer forvirret du skal bli.
Kombinasjonen uten følelser og empati står for meg som ekstremt skummelt. Får du en slik perosn mot deg, f.eks. i forbindelse med et brudd, så kan det være livsfarlig. Det er min dyrekjøpte erfaring. Mangel på empati viste seg på mange områder i forholdet. Lang liste. Jeg så det ikke klart før jeg hadde brutt ut. Tenkte aldri ordet psykopati/narsissisme da jeg var i ekteskapet, men alt blir forståelig når jeg forstår at det var dette det handlet om. Jeg trodde jeg hadd full kontroll på denne mannen, men han planla sin søte hevn, bak et smil og påtatt forståelse. Jeg ble forsøkt drept, men klarte å rømme fra situasjonen. Vil bare advare alle her som tror dette er en lek. Med en hardbarket p/n er det alvor. Kom deg ut og sikre deg selv. NK.
Anonym 15:
ABSOLUTT! Jeg kaller det for en karusell full av galskap. Og mønsteret er så utrolig tydelig. Perioden der alt er så fint og flott og jeg er «hele hans verden» – den kaller jeg bare for «stille før stormen», og det slår aldri feil..
Siden han har mistet meg, så har han ingenting og leve for lenger. Han innser nå (etter 12 år) at han har tatt meg for gitt og behandlet meg dårlig. …Når smisking ikke hjelper så er jeg plutselig det jævligste mennesket han har vært borte i. Jeg er vist iskald og har null følelser. Og jeg ødelegger han når jeg behandler han slik.
Han kan skjelle meg ut på det GROVESTE. For deretter å ringe tilbake etter 2 timer og late som ingenting og gjerne bli irritert over at jeg «svarer han kort»… Ingenting man gjør er godt nok, og på en eller annen måte så er det feil uansett.
Hvorformeg:
Herregud, skulle tro det var samme mann vi snakket om! Det blir nesten fascinerende på et litt makabert vis…
Anonym 15:
Hehe Ikkesant.. Det er faktisk vanvittig skummelt. Men jeg ser galskapen. Og jeg kan klare å le av det til tider. For ting han sier og argumentene han bruker er så vanvittig og urealistiske..:
Jeg er redd for at jeg har avslørt mannen i mitt forrige «forhold» som noe psykopatisk.
Han fikk meg hektet og oppførte seg som den perfekte kjæreste, samtidig som han har avslørt at han ikke har hatt noen følelser og bare utnytter meg. – og fortsatte å utnytte meg, helt iskaldt. Jeg satt med følelsen at han manglet empati og ikke klarte å forstå andres følelser, men han var så omsorgsfull, spesielt ovenfor hunden som han passet veldig godt på. Kan man være omsorgsfull men mangle empati tror du?
Julie: jeg tror man kan spille omsorgsfull. Det er faktisk enkelt, og et objekt som er “utsultet” vil ikke se forskjell på spilt omsorg og ekte omsorg.