Er nett-dating en god idè?

I denne teksten vil jeg advare mot fellene i moderne nett-dating. Nett-dating lokker med en buffet av potensielle partnere samlet på et bord, hvor man i trygghet i sin egen stue kan velge og vrake blant andre villige datere. Tilbyderne frister med muligheten for ekte og varig kjærlighet, hvis man lager en profil på nettopp deres server. Man får nesten inntrykk av at man garanteres en kjæreste mot å laste ned en app! 

I dag finnes det to typer dating tjenester; den tradisjonelle profil baserte tjenesten, som går ut på å gjøre seg mest mulig attraktiv ved å gjøre seg flid med sin profil; de riktige ordene og de riktige bildene skal sørge for at flest mulig datere klikker på nettopp deg. Den andre typen har blitt svært populær de siste årene via Tinder og Grindr, og kan regnes for fast food versjonen av den tradisjonelle profilen (som om den ikke var overfladisk nok?). Den er nesten utelukkende bilde basert og går ut på at man kan monitorere den geografiske avstanden mellom en selv og andre datere, og deretter sveipe gjennom dem ved å se kun bilder. Man kan så velge å “like” eller “ikke like” for å se om det oppstår en match. Personlig grøsser jeg litt over denne måten å forkaste andre mennesker på, basert på kun et bilde. Vi nærmer oss allment godkjente psykopatiske idealiserings-og-forkastings mønstre indoktrinert i forbrukerne. 

Nettopp derfor er nett dating en drømmearena for psykopater og narsissister, for deres modus operandi danner mye av grunnlaget i konseptet for denne typen dating. Hvis det viser seg at det ikke er en match, så har man lov til å forlate hverandre uten den minste form for avklaring og gå videre til neste. Det er meget uforpliktende, akkurat slik psykopaten elsker det. Psykopaten er gjerne en pådriver i å etablere en relasjon, men han/hun kan ikke knytte seg til noen og vil dyrke fora hvor det er tillatt å legge en relasjon bak seg så snart noe bedre dukker opp.

Noe annet som behager psykopaten, er muligheten for ikke å forholde seg til det virkelige liv. De to deltakende parter behøver ikke å møtes. Hele relasjonen kan nemlig utspille seg i cyberspace, med uendelig teksting og utveksling av bilder, uten noensinne å få mulighet til å etterprøve om den du tror du har en relasjon til, faktisk finnes i virkeligheten. På nett kan man lyve om utdannelse og bakgrunn. Man kan stadig oppfinne nye persona. Dette gjelder alle, men er nok spesielt forlokkende for psykopater og narsissister. Ofte ønsker den ene parten å møtes, men den andre parten holder igjen. Slik blir det ubalanse i relasjonen og den i utgangspunktet gode tonen utvikler seg til en farlig lek om hvem som er mest interessert. Dette kjenner vi igjen fra vår virkelige relasjon med psykopaten, hvor psykopaten i begynnelsen var den som var mest på, men hvor det senere snudde og vi tryglet om smuler av oppmerksomhet. Psykopaten elsker slike manipulerende tankeleker, og på nett kan de leke av hjertens lyst, ofte med flere håpefulle spillere samtidig. Utsikten til rikelig NF (narsissistisk forsyning) er som den sultne Oliver Twist foran det bugnende julebordet.

Er det mulig å forelske seg i en person man aldri har møtt? Ja, absolutt. Med fagre ord og masse oppmerksomhet fra motparten så gjør vår fantasi resten av jobben, og vi begynner å forestille oss en fremtid med en person vi bare har sett på tekst men aldri møtt. Psykopaten kan derfor sitte skjermet i sin egen stue, med pc-en i fanget, og uten anstrengelse hekte oss. Dette er gull verdt for en psykopat som egentlig ikke liker det tunge arbeidet med å idealisere et objekt i det virkelige liv. På nett kan han/hun dessuten idealisere fem eller sågar ti objekter samtidig, uten å løfte annet enn en finger (bokstavelig talt) og uten at det koster gaver, middager eller aktiviteter. Idealiseringen som disse objektene gir psykopaten i retur er meget effektiv og billig NF. Derfor tiltrekker nett-dating seg en høyere andel antisosiale mennesker, enn i det virkelige liv.

For ti-femten år siden var jeg selv meget aktiv på nettbasert dating. Jeg trodde jeg ville finne drømmemannen der. Jeg fant noe, men det var ikke drømmemannen. Jeg vil avsløre hva jeg fant, men først vil jeg fortelle om et eksperiment jeg nylig foretok. For noen uker siden opprettet jeg igjen en profil på en nett-dating tjeneste. Denne gang valgte jeg den internasjonale planetromeo.com som arena. Formålet var egentlig ikke å finne en partner, men for å se om noe har forandret seg på de ti årene siden sist gang jeg mesket meg med denne verdenen. Jeg stilte meg egentlig meget åpen til det hele. Tenk om en ålreit person dukket opp, det ville være kult! Dog påmeldte jeg meg adskillig mer skeptisk enn for femten år siden. Jeg var meget klar over at lurendreiere hurtig kunne dukke opp.

Det gikk ikke mange timene før det dukket opp en nokså søt melding fra en bruker. Brukeren var en amerikansk soldat på oppdrag i Afghanistan, som var interessert i å bli kjent med nordmenn. Han oppga som grunn til sin interesse for nordmenn, at han etter endt oppdrag i Afghanistan planla å bosette seg i Norge for å jobbe i IT-bransjen. Umiddelbart vedla han bilder av seg selv. Bildene var nokså alminnelige av en over middels pen mann rundt min egen alder men som lett kunne blende inn i mengden. Bildene vekket ingen oppsikt utover at mannen var pen, tatt med en storkornet linse og uten å vise hud eller muskler. Bildene var slik sett troverdige. Men akkurat som i relasjonen med psykopaten, så dukker det opp røde flagg hvis man befinner seg i kontakt med en svindler. Det første røde flagget var selvfølgelig hans plutselige, voldsomme og uforklarlige interesse for meg, for min profil inneholdt foreløpig kun ett bilde og noen enkle fakta om alder, høyde etc, ingen tekst utover dette. Han skrev at han veldig gjerne ville bli kjent med meg. Hvorfor denne interessen kun fordi jeg er norsk, uten å vite noe om meg?

Det andre røde flagget som dukket opp, var at han veldig raskt ønsket å flytte kontakten bort fra planetromeo og over på mail. Hans forklaring var at det var problematisk å være pålogget planetromeo fordi han befant seg i en kaserne, likevel kunne jeg se en liten grønn prikk som indikerte at han var pålogget store deler av tiden. I tillegg til å oppgi sin mail adresse så spurte han etter min (jeg ga ham faktisk min riktige mail adresse men jeg åpnet aldri mailen han umiddelbart sendte). Andre røde flagg dukket opp. Hvorfor skrev han dårligere engelsk enn jeg gjorde, hvis han var amerikaner? Jeg stilte ham et kontrollspørsmål. Kunne han fortelle om sin hjemplass i USA med innlevelse? Jeg mistenkte at denne personen aldri hadde satt fot i USA. Svaret jeg fikk var meget kort “jeg kommer fra Brooklyn i New York” og besvarte egentlig ikke mitt spørsmål, som var om han kunne utdype sin hjemplass. Jeg trengte ikke å vite mer etter dette. Min magefølelse fortalte meg alt jeg trengte å vite. Jeg kuttet kontakten, nokså sikker på at dette var en svindler. Muligens en afghaner som ønsket innpass i Norge. Eller kanskje han ønsket å hacke min pc hvis jeg åpnet den første mailen.

Enten det er snakk om emosjonelle svindlere, økonomiske svindlere, svindlere som ønsker oppholdstillatelse eller hva som helst annet som uhederlige mennesker ønsker å bruke deg til, så er nett-dating et sted man må være meget påpasselig. Spørsmålet er om den nødvendige hyperårvåkenheten er verdt den potensielle gevinsten. Personlig vil jeg konkludere at nei, det er den ikke. Dog må det være opp til hver enkelt. Denne teksten er bare ment som en advarsel om fallgruvene. Finnes det normale mennesker på nett-dating? Jada, det finnes mange. Jeg har hørt flere solskinnshistorier om normale par som har funnet hverandre på nett. Det er imidlertid noe som skiller dem fra oss som har brutt med en psykopat, og det er at i vår spesielle tilstand etter et psykopatisk bånd, med alt det medfører av traumer og hypersensitivitet, så er vi avhengig av å ha en potensiell ny partner foran oss, ansikt til ansikt. Vi er nødt til å sanse vedkommende, se ham/henne i levende live og fange opp hva kroppen forteller oss om denne personen. Det er faktisk meget viktig og en del av vår nye selvbeskyttelse. Denne muligheten til selvbeskyttelse får vi ikke i cyberspace.

Nå vil jeg avslutningsvis fortelle om hva jeg fant i min tid som nett-dater den gang jeg datet kanskje hundre gutter og menn i løpet av et par år. Jeg fant som sagt ikke drømmemannen. Jeg fant imidlertid meg selv. Ihvertfall litt av meg. Og lærdommen jeg trakk den gang, er at hvis man ikke er attraktiv i det virkelige liv, så er man heller ikke attraktiv på nett. Man klarer kanskje å fange enkeltes interesse, men så snart det blir snakk om en virkelig relasjon så vil normale mennesker snu ryggen til oss og gå. Dette er en tung lærdom men også en viktig mulighet til å hele gamle kjernesår. Husk at attraktivitet sjelden handler om utseendet. Vi kan være pene mennesker rent objektivt, vi vil likevel aldri tiltrekke oss sunne mennesker hvis vi selv ikke er sunne. Den type attraktivitet som er nødvendig, kan man ikke sminke på seg eller operere på plass. Hvis du bruker store summer på merkesminke, dyre plagg eller kosmetiske inngrep så dropp det, det er kostbart og nytteløst. Du vil bli økonomisk ruinert i tillegg til deprimert, da er det tross alt bedre å bare være deprimert. Attraktivitet kommer innenfra. Det er måten vi bærer oss på. Det er smil og latter. Hvis vi er komfortable i egne skinn så stråler det ut av oss og det er attraktivt. Jeg har en mannlig bekjent som rent objektivt best kan kalles stygg – beklager til han for det sterke ordvalget men det er for å underbygge et poeng. For måten han bærer sin litt tunge kropp på, smilet, den lune humoren og gode sosiale antenner gjør ham til den mest sexy personen i ethvert rom han befinner seg i. Og det er ikke bare jeg som merker denne dragningen, kvinner og menn flokker seg rundt ham.

Hvis vi derimot kuer oss og drømmer om usynlighet fordi vi egentlig ikke liker oss selv så blir det synlig også på utsiden. Noen av oss har ingen kjernesår som trenger oppmerksomhet, alle kan bli objekter for en psykopat – også kjernesunne mennesker. Dette gjelder ikke for dere. Men for mange av oss, og jeg mistenker at det gjelder majoriteten, så var det ingen tilfeldighet at psykopaten plukket oss ut blant mange. Det samme ved oss som tiltrakk seg psykopaten, er det samme som får normale mennesker til å forlate oss. Men igjen, ikke se på dette som en avvisning, men en mulighet til å bli sunnere. Bli frisk fra medavhengighet, fordreid virkelighetsoppfatning eller “people pleaser” syndrom. Vår evne til refleksjon og selvinnsikt (i motsetning til psykopaten) gjør at vi kan heles og bli komplette mennesker. Det er bedre å bruke litt tid på dette, enn mange år på å stikke hodet i sanden og lure på hvorfor vi aldri finner en normal partner. Vi må bli ekte og tro mot oss selv. Det er bedre å være enslig under riktige forutsetninger, enn i par under falske forutsetninger (enten våre egne, partnerens eller begges). Vi heles ikke på internett. Vi heles i det virkelige liv ved å prøve, feile, prøve igjen og lykkes med virkelige mennesker. 

45 kommentarer
    1. Veldig bra skrevet. Jeg har opplevd det samme som deg. Jeg har vært alene med barn for 6 år nå etter et ekteskap med P/N som hadde rus og alkoholproblemet i tillegg. Eksen fant en Thailandsk dame rett etter seperasjon. Jeg sliter fremdeles med å finne en mann eller en venn. Har prøvd alle slags dating sider og det var av og på med dem. På Tinder og Zoosk, ble jeg kontaktet av amerikanske soldater men jeg sa nei med en gang fordi jeg har hørt om de svindlere fra aviser. Jeg er forsiktig på nett dating når jeg er der. Bare velger de som er fra Norge og har barn eller har troverdig tekst. Fikk sjelden kontakt med normale og hver gang jeg likte noen, hadde han valgt en annen over meg. Mange forsvant uten noen forklaringer. De som var P/N, sa jeg nei til etter en eller to treff. Fordi de var bare ut etter fysisk og tok aldri initiativ til kommunikasjon. De var intens i handlinger første dager og ga så mange komplimenter at jeg ble redd og jeg følte at de løy mye. En mann løy om sin alder og da jeg sjekket fant jeg at han var 10 år eldre enn hva han fortalte meg.
      Jeg ble forelsket i en men han traff jeg aldri fordi han ville ikke treffe meg. Hadde unnskyldninger hele tiden for å avlyse treff. Han var flink med ord og var en drømmemann. Han også løy om en del ting men jeg tilga ham fordi etter eksen min, var han den eneste som ga meg sommerfugler i magen og jeg begynte å skrive kjærlighets dikt. Jeg klarer ikke å glemme ham fremdeles men bloggen hjelper meg å være sterk.
      Nå har jeg startet med svømming og holder meg opptatt med lesing, hekling og bruker tid sammen med barna mine. Barna har startet på håndball og der er det aktiviteter hele tiden i tillegg til trening og kamp.
      For mange er det ikke lett å finne en i byen og internett er den eneste måten å finne en. Derfor er det ikke lett å unngå nett dating men vi kan lære å se fare med åpent sinn.
      Jeg har lyst til å finne en venninne nå i nærheten nå. Føler meg veldig alene noen ganger fordi alle mine venner og kollegaer er i forhold og ingen har tid til meg. Eksen min aldri la meg skaffe nye venner da jeg var sammen med ham. De gamle er der men de opptatt hele tiden.

    2. Igen et meget spændende og relevant emne og endnu engang er jeg enig med blogforfatteren. Jeg har været single nu i to år, efter at have boet sammen med en P i 29 år. Jeg er begyndt på netdating, men har endnu ikke mødt en mand der. Dvs jeg har haft virkelig mange mænd , der er interesseret, men det bliver aldrig til noget. Enten fordi, jeg ser røde flag …han holder op med at skrive hvis jeg ikke kan mødes med det samme..han har lige fundet en anden eller, at jeg ikke er interesseret.
      Det er virkelig svært..så er der dem der er pågående, men 20-25 år yngre end en ( er vild med modne kvinder skriver de ) og så er der dem på 70+ ..ha ha , ja det er ikke nemt. Så er der dem med bar overkrop og dem uden profiltekst og billede og jeg kunne blive ved. Ikke at forglemme, dem der kun ville skrive med en og sende frække fotos.
      Jeg mødte en rigtig sød mand en aften i byen, men jeg havde helt glemt, hvordan man flirtede og datere. Min tid med en P har nok sat sine spor, både fysisk og psykisk. Vi talte godt sammen en hel aften..men jeg gik hjem uden hans mobil nummer..hvor smart er det ? Og har ikke set ham siden. Men jeg havde en vidunderlig aften..helt uden drama og det var skønt..

    3. Jeg tror (dessverre) nettdating er kommet for å bli. Jeg drev med dette og for noen år tilbake. Problemet er kanskje at man begynner med skepsis og så flyttes grensene for hva som blir naturlig etterhvert. Husker jeg hadde en venninne som drev med dette – da jeg ble singel etter min eks før psykopaten registrerte jeg meg på nett etter at hun hadde fortalt masse om det. Hadde ingen tanke om å gå til det skrittet å møte noen men etterhvert som man snakket med folk ble det og etterhvert naturlig. Sant skal være sant – jeg traff noen hyggelige personer. Hadde som regel å skrive med folk en god stund før jeg traff dem for da dannet jeg meg et inntrykk – tror det går fortere idag… Jeg traff som sagt flere hyggelige ordentlige menn og tok og litt feil et par ganger men skygget banen med en gang. Så til kontakten med Psykopaten- ulik de andre- for de andre var ærlige ordentlige mennesker som hadde et oppriktig ønske om å treffe den riktige. Psykopaten….. han skilte seg ut – det var ikke den type person jeg pleide å snakke med men som rent tidsfordriv en dag jeg kjedet meg…svarte jeg på henvendelsen. Tenk om jeg ikke hadde gjort det!!!! huff og huff. Jeg anså det som ufarlig og litt tullete da han bodde langt vekke og da ville det jo aldri bli noe mer enn noen meldinger. Men han bet seg fast – var sjarmerende og ulikt noe annet jeg hadde truffet hverken på nett eller i real life. Vi gikk over på mail – og etter å ha snakket sammen en god stund blir det mer personlig og man gir mer av seg selv – og her skjer gavepakken til psykopaten – man avslører hva som er viktig, gir av seg selv – blir kjent – og de kan bare late som… og vite hvilke knapper å trykke på når man går til møtet i real life. Så fikk jeg et av mine livs sjokk – mannen flyttet – til et par mil unna meg.
      I etterkant ser jeg jo spillet – jeg var sikkert ikke den eneste han sonderte etter på nett i denne landsdelen. Han startet spillet lenge før jeg traff ham – han trengte en forbindelse til denne landsdelen for planen han hadde for andre deler av sitt liv. Jeg gikk i fellen leeeenge før jeg hadde truffet mannen.
      Avogtil når jeg skriver her inne føler jeg det er for utrolig til å være sant – men det er rene fakta – det var et kynisk spill som bare mennesker som ikke bryr seg kan spille – som føler seg berettiget til leke med andres liv for eget forgodt befinnende.

    4. Personlig har jeg aldri vært inne på denne arena. Var i mine tanker like før jeg møtte psykopaten. Like før en langhelg med venninner , tenkte jeg: dersom jeg ikke møter noen nå,ja da skal jeg være mer aktiv og hvorfor ikke nettet? Vel, kom ikke så langt. Han var der “in person. “Da det er sagt: vet jeg han er aktiv på nettet. Har jeg konkrete bevis? Nei, bare vet. Husker tilbake til begynnelsen av forholdet . Han hadde drukket en del og sier følgende: jeg har 900 følgere. Husker svarte: Hva mener du med det? Og hva med oss? Tilbakemeld.fra han var egentlig ingenting. Det ” strandet” der. Har mange ganger tenkt tilbake på den situasjonen. Bare merkelig. Dette er en ” lekegrind” for ” barna” som de er . De er jo ute etter å adoptere en foreldre. Som primær objekter er.

    5. Har litt erfaring med nett dating for litt tid siden, og har blitt skeptisk til det overfladiske “finn og kast” holdningen som finnes her. Tror også at tilogmed fine mennesker kan bli påvirket negativt om man er med på dette over tid.
      Tenker at når man sitter alene igjen etter et brudd med en P/N så er man ofte veldig alene om å gjøre hverdagen med barna mest mulig harmonisk, dagene går med til å gjøre best mulig for alle rundt oss, og jeg tror jo at mange som har med P/N å gjøre er omsorgs personer, som liker å glede andre, og når man da sitter der med full pakke av ansvar alene, så er det ikke særlig tid igjen til oss selv når huset har falt til ro for kvelden, og savnet etter en partner å dele seg med er stort, men tid til overs til venner og sosialt liv som ellers er vanlig, er ikke så lett å få til når man sitter med alt alene. Jeg tror man fort kan falle for fristelsen med å skrive seg en profil da… sev om det ikke er så bra for en. Men så kan man jo være heldig også, det vet en ikke. Et sjansespill.
      Trekker frem setningen “Det samme ved oss som tiltrakk seg psykopaten, er det samme som får normale mennesker til å forlate oss” som jeg har lyst å tenke litt over.

    6. Kanskje jeg har oppfattet deg feil, men reagerer på følgende: Det samme ved oss som tiltrakk seg psykopaten,er det samme ved oss som får normale mennesker til å forlate oss. Vel, verden er ikke for amatører. Jeg tenker hva er galt med å være seg selv og sårbar? Dersom ikke rom for det?, Ja, da er det vanskelig å være ekte. Da blir en jo selv som psykopatens spill? Hvorfor skal normale mennesker forlate oss? Fordi vi er menneskelige? Ja, da er heller ikke normale mennesker normale. Min mening.

    7. kia: “Jeg sliter fremdeles med å finne en mann eller en venn.”

      Det er nettopp dette så mange gjør. Selvfølgelig ønsker mange seg en partner. Men når vi tror at en partner er nøkkelen til et lykkelig liv så blir hverdagen tung hvis vi ikke har en. I tillegg til savnet, så er jakten i seg selv fylt med nederlag, avvisning og triggende opplevelser. Jeg vil på det sterkeste anbefale alle først og fremst å være lykkelige med seg selv og de vi tross alt har. Det er kanskje ikke en partner, men det kan være barn, gode venner, foreldre eller kjæledyr. Livet er ikke nødvendigvis kjærlighetsløst kun fordi man ikke har en partner.

      Og som du gjør – fyller tiden med aktiviteter som flytter fokus over på andre ting. Det trenger ikke å bli en altoppslukende sorg, hvis vi ikke har en kjæreste. Det er lov å føle at noe mangler, men det er mye som kan mangle; penger, helse eller en jobb. Og for enkelte mangler enda mer basale ting, så som bolig, klær og mat. Tenk heller på alt man har, i stedet for den ene tingen man mangler.

      Lykke til med å finne en venninne 🙂

    8. Mary: jeg tror nett dating fungerer best hvis man ikke forventer å finne noe der. Når man ikke er altfor sulten. Når man egentlig har sine behov for kjærlighet stilt fra andre hold. Man bør egentlig ha et meget avslappet og litt useriøst forhold til nett dating. Som du sier; du tok ikke hans mobilnummer men du hadde likevel en flott kveld. Uten at man legger mer i det. Slik bør det være og slik får man mest ut av denne formen for dating.

    9. Mia11: Ja det er uten tvil kommet for å bli. Nettopp derfor bør man også være klar over premissene. Din historie om hvor tilfeldig du ble hektet er interessant. “Han trengte en forbindelse til denne landsdelen”, ja – det viser hvor lite viktige vi er som personer. Det er andre faktorer som avgjør hvorfor de velger oss, noe vi har, noe vi er eller hvor vi er. Aldri HVEM vi er.

    10. Tusen takk bloggforfatter. Jeg har lagret ditt svar i min mobil. Da kan jeg lese den hver dag.
      Monia – Jeg er ikke god til å forklare men skal prøve. Jeg tror at sårbarhet og sensitivitet noen ganger gjør oss mindre attraktive foran normale mennesker fordi alle forventer bare gode og positive fra oss. De forlater ikke oss men de unngår oss noen ganger selv om de er kjent med våre neg og positive sider. Det handler om feil persepjon også. For eks, jeg er veldig stille i grupper. Jeg har lav selvtillit. Mine venner tror at jeg er ikke morsomt og blir sjelden inviteres til fester. I realitet har jeg aldri fått sjansen til å finne ut meg selv blant større grupper. Men jeg ler mye og kommer med vitser når jeg er sammen med barna og små grupper (bare 2 eller 3).
      Alle ville ha bare positive energi fra andre men vil ha andre i sine dårlige dager også. Det er samfunnets hypocracy og dobbelt moral at alle ville ha best for seg selv men skal forvente å bli akseptert «som de er» igode og onde dager av andre.

    11. Jeg leser denne setningen “Det samme ved oss som tiltrakk seg psykopaten, er det samme som får normale mennesker til å forlate oss” på denne måten: Kjernesårene våre er det som tiltrekker P/N og skremmer bort de som er sunne mennesker. Jeg leser (eller tror), også at kjernesår kan være så mangt, sider ved oss som bør jobbes med, men også fine ting ved oss som ikke bør tas helt bort, men heller justeres. For jeg vil være meg, men ikke tiltrekke P/N, ihvertfall stoppe dem før de kommer for nær. Jeg vet at mange av mine fine sider tiltrekker en P/N og dette er ikke kjerne sår tror jeg, men så har jeg også ting som må jobbes med, og dette ser jeg som kjerne sår. Som å sette grenser og si ordet nei, og å ta vare på meg selv litt mer.

    12. Til Kia og Juni. Takk for svar. Veldig interessant dette tema. Og på mange måter det viktigste for oss

    13. Monia: “Har jeg konkrete bevis? Nei, bare vet.”

      Ja. Og antakelig vet du riktig.

      Alle mine tre psykopater var meget opptatt av internett. To av dem traff jeg dog ikke på internett, men på jobb. Så budskapet her er at hvis man er en magnet, så er man ikke trygg noen steder. Man må passe seg både i det virkelige liv og på nett.

      Uansett, den store Psykopaten (nummer tre) var opptatt med mobiltelefonen sin hele tiden. Han kikket konstant ned i den og gikk nesten inn i stolper eller andre mennesker. Jeg mistenker at han pleiet datingprofiler der. Så selv om han ikke fant meg på nett, så finner han nok mange av sine andre objekter der. Som du sier – man trenger ikke konkrete bevis, man vet likevel.

    14. Juni: “Tror også at tilogmed fine mennesker kan bli påvirket negativt om man er med på dette over tid.”

      Ja man blir emosjonelt avstumpet over tid, det kan virkelig gjøre hvem som helst tullerusk.

    15. Monia: jeg ser du har fått gode svar av Kia og Juni.

      Det er såre enkelt. Normale/sunne mennesker er ikke interesserte i vår medavhengighet eller vår people pleasing. De oppfatter den som utflytende, patetisk, uten ryggrad og uten integritet. De har selv klare grenser og søker andre som er som dem. Fordi de ikke er mishandlere, så plager de oss imidlertid ikke. De snur oss bare ryggen. Psykopaten derimot, tiltrekkes av det.

      Nå er det slik at ikke alle av oss som ble objekter har denne ballasten. Vi som sliter med dette vet hvem vi er, det er derfor så fint å bli bevisst det for å kunne jobbe med det,

    16. Vil si at jeg synes det er bra at det skrives om at noen er P/N magneter. Selv har jeg nok vært det. Det var mye som ble klart for meg for noen år siden, men jeg turte ikke å snakke med noen om det. Tenkte at nå blir jeg vel sett på som en paranoid tulling, som har hatt forhold og vennskap med så mange suspekte personer. Liksom en bekreftelse av at det er meg det er noe med, og ikke P/N. (Slik man så mange ganger har fått seg i fjeset , av nettopp P/N).
      Når det er sagt har jeg jobbet meg frem til bedre å forstå hvorfor jeg har virket tiltrekkende for dem, og veier til å ikke lenger være det. Bedre med meg selv nå, og ikke så attraktiv for misbrukere. Innbiller meg at jeg utstråler noe annet idag. Litt mer fasthet og ikke en sånn over forståelsesfull type som en bare kan ta seg tilrette med.

    17. Til Juni og Kira. Vi er her inde på noget ret spændende ang.hvorfor bliver lige netop vi fanget i psykopatens net. Jeg tror for mit vedkommende , at det var fordi jeg kunne bruges som maksimal levering af narcissistisk forsyning. Jeg var sjov, vellidt, positiv, empatisk og havde let ved at snakke med alle…også mennesker der er lidt ” skæve ” , jeg er rummelig og accepterer at der er nogle mennesker der er sværere at komme ind på. Jeg accepterer nok en anderledes adfærd, da jeg har lidt ondt af svage personer, der har det svært… Jeg forsøger at se det bedste i en hver person og syntes der skal være plads til alle…lige guf for en psykopat…
      Min ex P kontakter mig stadig af og til , også selvom jeg er passiv, dvs gråstensmetoden…vi har barn og børnebørn sammen, så jeg kan ikke helt praktisere NK. I dag kom der en melding : Ja, så generer jeg dig igen..vil bare sige at jeg er lykkelig for, at det går så godt med vores datter ( han gør intet selv for hende ) selvom vi ikke kunne få det til at fungerer, vil jeg bare sige dig tak for, at du er en FANTASTISK mor. ( han har lige droppet julegaver til vores datter og svigersøn og har en minimal kontakt til dem ) Jeg blev så ophidset og provokeret, at jeg havde lyst til at skrive alt muligt til ham om, hvor dårligt han har behandlet både hende om mig…men det er jo netop det han forventer…at jeg skal reagere…der kommer dog ikke så meget som et pip fra mig.
      Sikke en frækhed at skrive at vi ikke kunne få det til at fungere, når jeg havde nærmest udslettet mig selv, flygtet væk, syg og nedbrudt og mishandlet…ja, jeg må sige at jeg blev provokeret i den grad. Det var jo nok lige det han forventede ( han kender mig jo godt ) og ved lige hvordan han skal få leveret N F.
      I stedet blev det jer jeg fik afleveret min frustration til….

    18. Veldig bra innlegg! Jeg testet ut nettdating for ca et og et halvt år siden etter å ha vært alene i litt over 2 år- etter (18 år med P eksmann). For meg virket det som en trygg arena – jeg valgte selv hva jeg ville dele, et par bilder, kun fornavn, ikke noe personlig info. Jeg tror jeg var ganske trygg da, på meg selv og hva jeg ville ha/ikke ha… Etter å i over 2 år ha levd i en boble (jobb, trening, hjem, jobb, trening, etc…) var jeg klar for å prøve å se om det var noen der ute som kunne passe for meg. Jeg gikk ikke på byen, og hadde egentlig i over 2 år kun hatt fokus på meg selv, finne ut hvem jeg var, hva jeg egemlig likte/ikke likte.
      Ved første øyekast virket det skremmende og trygt med netdating veldig rart— jeg kunne sitte trygt hjemme i min egen stue og velge hvem jeg ville møte/ikke møte… jeg var nok overforsiktig og stolte på følelsen da noe sa meg at dette var feil. de røde flaggene. som han som skrev til meg: “gi meg tlf nr ditt. Jeg tror det haster med å møtes”. Alle mine røde flagg kom opp. Jeg skrev at jeg ikke ville satse på dette. Så valgte jeg først å møte en. I forkant ba jeg om hans tlf nr og googlet han før jeg ga han mitt. Vi møttes og det føltes feil- mye alkohol, veldig intens ” jeg føler dette er meant to be” “det er som å møte meg selv i kvinneform (!))”- etter daten bombaderte han meg med tekstmeldinger—- Jeg var klar og tydelig på at jeg ikke ville se han igjen, det var ikke for meg. han aksepterte det og har ikke hørt noe siden. Så møtte jeg en fyr jeg husker virket like “klomsete og fersk” på nettdating som meg. Bare måten han kommuniserte på traff noe hos meg. Vi møttes på ordentlig og det var bare helklaff! Ikke dramatisk, bare rolig, god følelse… Nå har vi vært kjærester i over ett år, han er snill raus, god- ikke noe drama…har også masse bagasje i form av to eks’er- den ene ganske tydelig P… Men han snakker likevel ikke vondt om noen- han nyter livet, som meg, her og nå… Vi har snakket om å flytte sammen, men jeg har ikke hastverk – liker veldig godt mitt eget selskap også – og så har vi det bra når vi er sammen… Jeg føler jeg har kommet en lang vei ifht å stå opp for egne behov, klare å si fra hva som føles greit/ugreit for meg… Det er liksom helt nytt at mine behov også skal telle i et forhold, og det kan være en vanskelig prosess. Jeg vil heller ikke ha et forhold for enhver pris – jeg tror for å kunne gjennomskue nye P’er må man ha kommet en lang vei ifht å hele seg selv, først da kan man se klart. Jeg elsker å sitte i min egen stuei mitt hus jeg har selv betalt, og ingen P har satt sine ben -og bare føle på den deilige følelsen av fraværet av P…. Særlig nå i førjulstiden, og jeg husker hvordan han alltid satt gretten, sur, muggen og sint- over ALT – jo gladere vi var, jo mer irritert ble han… jeg skal ALDRI la noen fortelle meg hvordan jeg skal leve livet mitt igjen iallefall, hvilken musikk jeg skal ta på, hvilken mat jeg skal lage, hvilke klær jeg skal gå med, hvor høyt jeg skal le (!)… Nå bestemmer jeg – så ta vare på dere selv først – alle dere som har kommet ut av destruktive forhold – så vil kjærligheten komme- i sin rette form… Selv nyter jeg tiden også med mine to voksne barn , LYKKE

    19. Til MARY: Jeg har også barn og barnebarn med min eksmann – P – men har NK fordet. Kan du ikke få det til? Når barna er voksne kan de selv velge om de vil ha kontakt med sin far, og det blir i så fall deres valg. Jeg har snakket åpent med mine voksne barn hele tiden. Jeg har lukket alle hull, så han ikke kan nå meg med sine “velmenende kommentarer” for lenge siden. Han sluttet å gi gaver/oppmerksomhet til våre barn etter vår skilsmisse, (for over 4 år siden)- en evigvarende klagesang der han finner opp løgner, sykdommer, ulykker, historier… kontakter gud og hvermann i perioder… det er en grense også for dem… Det er en lykke for meg og helt nødvendig for min egen heling å ikke måtte “se” hans stemme noe sted…. Masse gode tanker til deg, og takk og lov for denne bloggen, der vi kan dele- både frustrasjon, glede, erfaring .- ja alt…

    20. Takk igjen for svar. Da jeg går i meg selv og det også i flukt med det andre sier om meg, er jeg en person: veldig selvstendig, har også eget firma, snill, omtenksom og ønsker alle skal ha det bra. Veldig vanskelig for meg å sette grenser fordi mer opptatt av andres ve og vel før meg selv. Det er bare slik jeg er. Veldig opptatt av å forstå omgivelsene og lever meg veldig inn i deres situasjon. Synes ikke jeg er uten ryggrad, men skjønner jeg er et yndet objekt av de som ikke er av samme kaliber.

    21. Monia: ” i flukt med det andre sier om meg”

      Vet du, jeg er også en som har fått masse komplimenter i livet. Etter mengden komplimenter å dømme og hva som har blitt sagt til meg så burde jeg ha et alter i mitt navn, hvor folk kan dyrke den helgenen som jeg ifølge mange har vært og er.

      Grunnen til at jeg ikke har et slikt alter, er fordi de fleste komplimentene var smiger. Med andre ord ikke ekte. Mange ga meg komplimenter fordi de ville ha noe fra meg. Ja, jeg har fått ekte komplimenter av ekte mennesker som vil meg vel. Men altfor ofte er det av typen “du er så pen”, og så fem minutter senere “kan du passe sønnen min i kveld/låne meg tusen kroner/bytte vakt (eller fyll inn det som passer)”.

      Utnyttere, giftige mennesker, narsissister og psykopater gir komplimenter for å holde deg fast. Det er vanskelig å forlate en person som snakker pent om oss, fordi vi tror det eksisterer et spesielt bånd. Det er også vanskeligere å si nei til en person som roser oss, fordi vi et eller annet sted frykter at rosen blir trukket tilbake hvis vi sier nei. Innen det går opp for oss at komplimentene ikke var ekte, så har vi gjennomgått mye misbruk og utnyttelse.

      Rett etter bruddet med psykopaten så sa en venninne til meg “jeg skal finne en god mann til deg”. Jeg var ikke på jakt etter en mann så tidlig etter bruddet, men uttalelsen fikk meg til å tro at jeg befant meg i gode hender og at jeg hadde en ekte venn. “Jeg skal finne en god mann til deg” er også et slags kompliment, fordi det er en variant av “du fortjener en god mann”. Hva skjedde? Hver gang jeg fikk god kjemi med en person av hankjønn, så forsøkte hun å forgifte den kjemien ved for eksempel å gjøre meg til latter foran vedkommende, eller sørge for at hun fikk hans oppmerksomhet (og ikke jeg). Veldig sjalu, giftig og ikke opptatt av at jeg skulle få en kjæreste i det hele tatt.

      Du Monia er sterk, men ikke fordi folk gir deg komplimenter. Du har et eget firma. Du er selvstendig. Jeg har skrevet en bok. Andre her er meget velfungerende i deres jobber eller liv. Vi er sterke fordi vi har overlevd ymse relasjoner med psykopater. Vi gikk ikke og tok gift eller hang oss. Vi stod i smerten og er her fortsatt. Det er styrke.

      Klar å ha to tanker i hodet. Man kan være sterk og “patetisk” samtidig. Vår sjenerøsitet kan drive oss til store høyder. Den samme sjenerøsiteten kan gjøre oss til tøfler. Det kan være vårt behov for å bli likt og anerkjent, som får oss til å utføre store bragder. Vår svakhet blir en ressurs, men er fortsatt en svakhet.

      Vær stolt av og vern om ressursen, jobb med svakheten. Det er ihvertfall mitt råd.

    22. Jeg er født original og ønsker dø original, er mitt motto. Handler om å være meg, alltid. Den korrigering som må til, for å være original livet ut , er å stryke ut”error” = psykopater”med korrektur. Betyr i form av kunnskap. Tusen takk❤

    23. Er for lengst ferdig med dating på nett. Dating på nett er IKKE det nye – det er det destruktive. Mange folk som er i håpløse situasjoner finnes der, og det er lett å pynte på sannheten på nett, når det ikke finnes felles kjente. Nettdating representerer det kalde og overfladiske samfunnet. For de som har vært utsatt for P/N, er nettdating er mareritt, da vi sliter med den kritiske sansen.

    24. P var nettdate, han tar ennå kontakt ( etter 1 år med null kontakt fra min side ) senest var faktisk for 2 dager siden. Jeg responderer ikke i det hele tatt. Det er ingenting som heter” jeg tillater ekstrem dårlig behandling fra deg, og når du finner det for godt til og kontakte meg så er du velkommen”.
      Det er ingen vei tilbake for noen mennesker som ikke vil meg noe bra, uansett. Jeg behandler andre mennesker med respekt, respekterer grenser og er snill. Forventer det samme tilbake, det er bare vanlig høflighet, det er vel ikke formye og forlange?
      Har møtt en annen mann etter dette, også en nettdate ( men har kjent til han på andre måter tidligere i livet ). Det er som “natt og dag” ” en annen verden” en verden av “ro”. Satte en helt “vanlig grense” og det var ikke noe problem, vi kunne vente til “jeg ble klar for det”. Så ingen spørsmål om det.
      Nei, jeg har lært så utrolig mye det siste året.
      Nå er også en tidligere p/ menneske som ødela mye for meg, under etterforskning av politiet. Fikk vite det på bursdagen min (?) jeg begynner og tro på karma. Siden dette gikk til de grader ut over meg har jeg bestemt meg for og kontakte “rette mennesker” da det jeg var utsatt for er sterk psykisk mishandling over år. Likevel er jeg litt betenkt, har sett de svarte øynene og opplevd den psykiske mishandlingen. Tenk hvis jeg må se meg over skulderen, gå rundt og være redd?
      Tusen takk for denne informative gode bloggen og alle de flotte mennskene som deler, dere er gull verdt.

    25. Det er ekstremt vanskelig å skille mellom en normal person i startfasen av en relasjon, og for eksempel en skjult narsissist. Enda mer vanskelig blir det når kontakten er nettbasert. Den skjulte narsissisten blir riktignok modigere bak et tastatur, men alt i alt tror jeg ingen frykter en lavmælt, forsiktig melankoliker. Særlig ikke hvis han/hun forteller at nettopp du har klart mesterstykket det er å få han/hun til å smile, som om vedkommende ikke har smilt på mange år. Man blir litt blindet (eller fanget) av følelsesbasert smiger. Jeg har selv gått i fellen, så jeg vet akkurat hvordan den fungerer. Mange idealister innenfor positiv medmenneskelighet (de som enkelt roser og støtter andre uten egen vinning) er gode objekter nettopp fordi de så enkelt blir mottakelig for andres takknemlighet. Glade, snille mennesker som lever i og av den gode følelsen det gir å gjøre andre glade. De liker jo selvsagt en bekreftelse på at de også blir verdsatt. Og når den skjulte narsissisten i tillegg fremstår som en litt trengende, pjusk hundevalp, en som aldri har havnet først verken i kø eller konkurranse, men som allikevel smiler vakkert til deg gjennom takknemlige tårer over at det fins så fantastiske mennesker som deg, ja så føler man seg jo betydningsfull. Man føler at man lykkes med positivitet. Dette har blitt et faresignal for meg. Når noen viser nesegrus beundring og takknemlighet over at nettopp jeg har evnet å komme innunder det lukkede skallet som beskyttet han/henne, særlig dersom jeg ikke kjenner personen fra tidligere eller om jeg ikke har gjort så mye mer enn å bare være hyggelig og høflig, ja da trekker jeg meg fort unna. Det henger liksom ikke helt på greip for meg! Men det er altså først og fremst noe med retorikken til den skjulte narsissisten som gjør at vedkommende fremstår som så veldig normal. De snakker seg selv ned slik at ingen forventer noe. Min eks for eksempel, han var grønn av misunnelse overfor mennene i hans nærhet som hadde seilbåter og som mestret seiling uten problemer. Å seile Ferder’n var den ultimate manndomsprøven. Grunnen til at jeg vet at han var misunnelig, er fordi han snakket nedsettende om seilbåtkameratene. Han lo hånlig av de som dyrket noe så alminnelig som vinden. At de var stabile og tålmodige ble liksom noe negativt i hans verden. Selv hadde han ikke peiling på sjøliv, men ville selvsagt ikke innrømme det. Isteden kjøpte han seg en gammel utgått (billig) speedbåt. Et krampekjøp foretatt av en som ville imponere, men som ikke hadde det som trengtes verken av skills eller forstand. Fullstendig hodeløst. Så lenge jeg kan huske sto båten og råtnet på land. Allikevel skrev han noen år seinere på sin profil på nett (sukker.no) at han hadde “en kjekk liten båt ved bryggen som tok han dit han ville om sommeren”. Joda, han skrev også at “sønnen var den viktigste personen i livet hans”, så det var ikke bare èn halvsannhet der. Han la listen for forventningsskapende selvskryt så lavt at han knapt trengte bevise noe. Han bygget en falsk fasade UTEN å ta i bruk et eneste glansbilde. Han fremsto som helt normal, og kunne fint slippe unna med båtløgnen i en relasjon der han kunne få masse narsissistisk forsyning ved å for eksempel å si at sønnen hadde overtatt båten eller at han hadde gitt den bort til sønnens fritidsklubb. Sånn sett ble dessuten sønnen opptatt på sin fritid og det ville ta lang tid før noen forsto at det egentlig var null kontakt mellom far og sønn. Alt virket troverdig og innenfor normalen, men allikevel bare løgn. Han gjorde noe av det samme da jeg første gang møtte han på et nettforum. Selv om dette ikke var et sjekkested, så opererte han under falskt bosted noe som gav inntrykk av at han kunne være både velstående og av en litt mer interessant type rent kulturelt. Han ville imponere. Det viste seg at han bodde i nabobydelen, som ikke hadde det samme gode ryktet. Dette er relativt små løgner som betyr mindre i den store sammenhengen, men det er dessverre veloverveid fasadebygging fra den skjulte narsissistens siden. Alt for å fremstå som så tillitsvekkende og normal som mulig, uten å være stor på det.

    26. KARI: Enig. En som gir for store komplimenter for tidlig, er et rødt flagg. Men som du skriver, det er vanskelig å ikke ta det til seg hvis man har sympati, allerede er litt betatt eller hvis budbringeren er attraktiv.

      Jeg tror alle som leser her har lært å sette bremsene på i starten. Noe som synes å være felles for 99% av relasjonene er intensiteten i begynnelsen. Jeg tror vi alle nå automatisk vil gå to skritt tilbake hvis dette gjentar seg. Vær dog klar over at det finnes spesielt lure psykopater som justerer angrepet etter hvordan objektet reagerer, og vil tone ned intensiteten for å se om det får objektet på glid.

      Vær også klar over at ikke alle psykopater gir komplimenter. Min (siste) P gjorde ikke det. De gangene han faktisk ga et kompliment så tror jeg det var en tilfeldig glipp. Han forstod først etter at ordene var kommet ut av hans munn at han bygget meg opp, og det likte han ikke.

    27. Innlegget og kommentarene her inneholder så mange gjenkjennbare ting, at jeg vet nesten ikke hva jeg skal velge å kommentere. Så jeg starter med min situasjon her og nå. Jeg har hund. Han ligger ved siden av meg i sofaen nå. Han er en kilde til en kjærlighet og en ærlighet som det er ufattelig deilig å få lov til å motta. Det er ingen skjulte agendaer i vår kommunikasjon. Den eneste manipulasjon han bedriver, er å se veldig søt ut i blikket og sette seg pent ned når han spør om å få mer godsaker. Det er en trygg og god relasjon, han kommer aldri til å mobbe meg. Han kommer aldri til å utnytte min godhet. Nei, min godhet vokser han på, og blir bare enda mer kjærlig, jo mer kjærlighet og kos han får.
      Jeg tror at jeg hele livet har savnet å gi og motta kjærlighet. Jeg har innsett at det er og blir vanskelig å oppnå i forhold med tobeinte. Jeg tiltrekker meg feil folk. Jeg har altfor stor toleranse for det normale folk enkelt vil karakterisere som “gærninger”. Jeg derimot, unnskylder dem. Det er jo synd på dem. Synd på alle som sliter med noe. Det er ikke noe i veien med mitt intellekt, jeg har det sågar dokumentert skriftlig, at jeg har et veldig bra kognitivt evnenivå. Men følelsesmessig er jeg skadet. Jeg er lett å utslette, løper rundt for å tilfredsstille andres behov, har dette “noe” som psykopater og andre mishandlere senser og vil ha inn i livet sitt.
      I dag er en depressiv dag. I dag er en dag jeg dykker inn i det som mørkt og som virker vrient å komme seg ut av. Det at dagen i dag er mørk, farget av nedverdigende kommentarer fra folk rundt meg – vel, traumatiserende er vel mer korrekt – betyr med høy sannsynlighet at dagen i morgen vil bli langt lysere. Den vil bli farget med nytt håp, atter en gang. For det er jo masse trivelige mennesker der ute. Det er mye å glede seg over. Og jeg smilte litt for meg selv over et veldig fint budskap her: “Det er bedre å være bare deprimert, enn blakk og deprimert”. Det er mye fornuft i det. Vi gjør nok lurest i å finne oss selv, før vi prøver å finne andre. Og internettdating er så ille, at jeg kunne skrevet veldig langt, bare om det: Mennesker som skjeller deg ut for enhver minste avvisning.

    28. Anonymious: ” Det at dagen i dag er mørk, farget av nedverdigende kommentarer fra folk rundt meg”

      Jeg har faktisk tenkt å skrive en tekst om det jeg tror du hentyder til her. Jeg har idèer til mange tekster så jeg kan ikke love rekkefølgen, men den kommer.

    29. I helgen er jeg alene. Jeg har fri fra jobb, og gutta mine er på tur med hver sin kjæreste og familiene deres. Og nå, søndag formiddag, går det plutselig opp for meg hvor ensom jeg er. Kan jeg få skrive ned noen av tankene her, selv om det kanskje ikke er helt innen temaet for blogginnlegget? Denne følelsen av ensomhet kom plutselig som kastet i ansiktet på meg. Jeg ser på facebook at mange er ute og koser seg med gode venner nå i førjulstiden, de er ute og spiser eller ute og tar en øl sammen. Og det går opp for meg – jeg har ingen. Og jeg skammer meg så innmari over at jeg har så få å være sammen med. Det nærmer seg jul, og jeg skal feire julaften med min mor og gutta mine. Men nyttårsaften kommer jeg antagelig til å være alene. Og jeg skammer meg. Jeg gruer meg. Følelsen av skam har kommet som kastet over meg nå i helgen. Det er litt overraskende, for jeg har alltid likt meg godt i eget selskap. Jeg har jo klart så mye hittil selv om det kun er 14 mndr siden jeg reiste fra P. Jeg er for lengst tilbake i full jobb, jeg har kjøpt og flyttet inn i ny leilighet, jeg er tilsynelatende i vater. Helt til nå. Jeg dater til og med en ny mann! Og han aner ikke noe mer om dette enn at jeg har “kommet meg ut av et destruktivt ekteskap”. Dette nye er så ferskt at jeg så klart ikke har sagt noe mer enn det. Hva i all verden skal han tro om meg, når han etterhvert finner ut at jeg er alene i hele verden – det er ihvertfall slik det føles. Jeg føler skammen nesten fysisk. Og jeg er flau. P flotter seg ute med middager og er på turer, mens jeg sitter her og gråter fordi jeg skammer meg sånn. Jeg skammer meg til og med over alle meldingene jeg får fra P om at han fortsatt elsker meg. Hvordan kan jeg snu tankegangen min? Jeg beklager hvis jeg har “kuppet” kommentarfeltet her, men det er liksom her jeg føler jeg kan få noen vettuge svar fra likesinnede…

    30. Tinna: ” jeg skammer meg så innmari over at jeg har så få å være sammen med.”

      Ang den nye mannen. Legg kortene på bordet med det samme. Forklar at du har vært nødt til å bytte ut store deler av ditt nettverk og at du nå er i en omstillingsprosess. Ikke gå i detalj med hvorfor men svar på spørsmål han eventuelt har. Si rett ut “derfor er jeg alene”.

      Si det rett ut til deg selv også. “Jeg er alene og sånn er det bare”. Det er ingenting å skamme seg over. Jeg er alene jeg også. Jeg skal også være alene på nyttårsaften. Mest fordi jeg jobber i en fremmed by akkurat nå, men jeg tror nok jeg hadde vært alene hjemme også. Mulig jeg hadde kastet meg på en singeltur til nyttår, mange deltar på disse turene. Hvorfor? Fordi mange er alene!

      Jeg skammer meg ikke. Jeg tenker “gudskjelov at jeg ikke bruker mer tid på NN og NN, de tok mine penger, min tid og min verdighet”.

      Men jeg forstår opplevelsen av ensomhet. Den kan selvfølgelig komme, selv om man trives i eget selskap. På samme måte som at man kan få behov for å være alene selv om man trives i selskap med andre.

      Slik jeg leser ditt innlegg, så er det skamfølelsen som er verst. Jobb med den. Skriv disse spørsmålene ned på papir. “Har jeg grunn til å føle skam?”, “hvorfor føler jeg skam akkurat nå?”, “hva skammer jeg meg mest over?” og begynn å jobb deg tilbake til grunnskammen – den opprinnelige skammen som ofte stammer fra barne- og ungdomstid. For noen handler det om at de alltid ble plukket sist til lagspill i gymtimen, og at det å bli “valgt bort” for eksempel til nyttår, derfor forbindes med nesten uutholdelig skam. Finn ut hva som er din årsak!

      Deretter kan man begynne å jobbe med det irrasjonelle i skammen.
      -Å være alene handler ikke om at man er dårligere.
      -Ingen ser ned på deg fordi du er alene.
      -Det er helt andre grunner til at du er alene til nyttår, enn at du ble valgt sist i gymtimen. Den gang handlet det om at du var dårlig i ballspill. Nå handler det om at du er sterk.
      Etc etc, jeg tror du forstår tegninga.

      Skriv gjerne om prosessen her, hvis det hjelper.

    31. Bloggforfatter: Tusen takk for svar og forslag til hvordan jeg kan jobbe med dette. Jeg er sjeleglad og takknemlig for å ha funnet denne bloggen! Den er til stor hjelp!
      Jeg ser et mønster hos meg selv, forøvrig. Det bunner nok mye i det som handler om redsel for ikke å være bra nok – noe P klarte å pirke i utallige ganger, både verbalt og nonverbalt. Uansett hva jeg gjorde så var det ikke bra nok. Og den følelsen husker jeg også fra barne- og ungdomsårene mine, og det tror jeg P fant ut rimelig fort. Det trigger noe i meg nå, dette med å se de utallige bildene og innloggingene på facebook. Fasadebygging osv… For egentlig så er jeg jo mye heller alene enn å være sammen med P – og det uten å skamme meg. Kan hende det skyldes redselen for ikke å være “bra nok” for min nye venn, jeg vet ikke. Han har jo absolutt ikke gjort eller sagt noe som skulle tilsi det. Og så er det vel slik at mange av oss som har vært utsatt for en P/N har en tendens til å sitte og overtolke eller analysere det andre sier. Klok av skade, eller hva man skal kalle det. Jeg vet ikke. Jeg har alltid vært en som tenker litt for mye, analyserer litt for mye. Eller kanskje jeg bare har en skikkelig dårlig dag nå. Men – jeg har i det minste klart å gå tur en time i dag, og det tar jeg med meg 🙂

    32. Tinna: Synes bloggforfatter ga deg et utrolig godt svar! Det er mange av oss som ble veldig alene etter brudd med P/N. De gjorde det så vanskelig og lagde så mye drama at man bare måtte komme seg bort, også fra felles venner. Disse syntes jo heller ikke at det var særlig hyggelig å havne i et minefelt.
      Må si det tok meg ganske lang tid å skaffe meg nye venner, men det fikk jeg etterhvert. Jeg var såpass skadeskutt etter forholdet at jeg nesten ikke orket nye mennesker. Hadde en tanke om at jeg måtte falle på plass først og bli meg selv igjen for å ha noe å gi. Det var forsåvidt riktig tenkt, men det trakk jo ut i tid før det ble noenlunde rolig inni meg og rundt meg. Jeg kjente også litt på skam fordi jeg var mye alene. Det gir som bloggforfatter skriver assosiasjoner til å være den upopulære i barne eller ungdomsår. Da det var veldig viktig å ikke bli valgt bort i noen sammenheng. Tenker det er en urgammel arv i mennesket at man ikke må bli valgt bort i flokken = undergang. Så det er nok veldig dype instinkter som trigges.
      Men hvorfor skamme seg? Nå er vi voksne og det er samlivsbrudd, flytting og dødsfall på alle kanter. Det er ikke bare ofre for P/N som føler seg alene.
      Opp med hodet, du er i godt selskap! Tenn et lys for håp! Tenn et lys for glede!

    33. Til Tinna:
      Jeg føler med dig, jeg har det ind imellem på den samme måde som dig. Jeg er flyttet til en anden landsdel, har været nød til at starte på en frisk i en moden alder og ind imellemm kommer ensomheden væltede. På de fleste områder klarer jeg mig fantastisk, men af og til ( helligdage m.m. )Bliver jeg nærmest helt panisk . Jeg prøvet netdating, men vælger det nu fra en periode, da jeg ikke har fundet noget brugbart der.
      Så skete der noget meget mærkeligt i dag ( er begyndt at tro på karma .. ) min datter kom og fortalte mig, at min ex’s nye objekt havde spurgt ind til , hvordan jeg og hendes far havde haft det. Hun havde fortalt om en masse episoder som var meget unormale og nu havde hun tænkt på, at kontakte mig , for at høre hvad der var galt med ham. Nu gad hun snart ikke være i det forhold mere. Der var tavshed i dagevis over bagateller og alle de samme episoder som jeg havde oplevet.
      Pludselig blev jeg vildt glad for min ensomhed igen ..hvis du forstår…her er vi ved at bygge noget op og det tager tid..men vi har vores sunde og gode personlighed og det skal nok komme. Min ex P kører videre i samme rille ( det har jeg jo lige hørt ) og er ved at nedbryde et nyt offer. Jeg er på vej på en spændende rejse..er alene af og til..men min ex er alene altid ..for han har ingen personlighed.
      Til dig Tinna..lad være at læse på Facebook ( det er jeg holdt op med ) jo mere fantastisk der skrives der, des mere ondt i sjælen har de der skriver sikkert.
      Tænk på narcisisten, jo mere fantastisk han poster , des værre har han og hans nye offer det….det har jeg lige selv hørt….

    34. Vi er nå i en følsom tid. Alle minner om det som har vært, ikke minst tristhet anngående det vi trodde på som aldri var. Om julen elsker jeg og ro og stillhet. Den har vi nå mulighet å omfavne. Det er en video, julesang, : The snowman. Gitt ut i mange versjoner. Vakker, men minner meg om psykopaten. Mener ikke å snakke den ned, som sagt vakker. Historien kan dere selv se. Det er allt fra begynnelse til slutt.

    35. Tinna: Helt enig i det du skriver. P/N gjorde sitt beste for at vi ikke skulle føle oss bra nok. Noen av oss ble hakket på og kritisert så mye i barndommen at det ble vårt kjernesår. Det oppfattet P/N og spilte videre på. Vi var bare ikke bra nok, så alt galt skyldtes det. (Selv om vi var selvkritiske til det sykelige, og bedre enn de fleste). Jeg har i årevis, og til en viss grad fremdeles, slitt med å føle meg bra nok. Jeg mener dette skyldes en hyperkritisk forelder og en barndomsvenninne som dyttet meg ned hele tiden. Slike opplevelser bærer vi med oss gjennom livet. Vi må bygge oss selv opp og spørre oss som voksne om disse tingene som skjedde oss, og som preger oss, gjenspeiler noen sannhet. Regn med god samvittighet opp dine pre!

    36. Takk for alle kloke ord! Det er godt å kunne dele med dere! Jeg er nok kanskje inne i en litt vel sårbar periode nå, der jeg tenker altfor mye. Og jeg merker også at P sine meldinger til meg som preges av elsk/hat og masse grusom projisering stikker – fortsatt. Er det noe han er flink til, så er det jo å stikke der det gjør mest vondt. “Jeg vet at du hater meg, alt du gjør viser det. Mens jeg – jeg elsker deg fortsatt”. Neste lille steg på veien må være å ikke åpne meldingene mer enn en gang pr uke, eller manne meg opp til å blokkere på den siste kanalen han kan nå meg.
      Og det med ikke å være bra nok – jeg husker som sagt det fra barne og ungdomsår. Som du anonyme over her skriver – jeg tror også det kan skyldes en kritisk forelder, nemlig min mor. Hun trigger fortsatt “noe” i meg, selv om jeg absolutt ikke har oppfattelsen av at hun er P/N. Men hun gjorde nok at jeg alltid følte meg underlegen min bror da vi vokste opp. Og dette henger vel litt i. Det lille barnet inni meg trenger nok litt omsorg…
      Mary: Så fint med karma! Jeg har også fått et lite hint av dette… Min advokat hadde snakket med P sin advokat. Jeg fikk deretter høre at P nok ikke hadde vært noen drømmeklient. Advokaten hans hadde slett ikke nådd fram med alminnelige juridisk argumentasjon, lovverk etc – nei, P skulle ha det på sin måte! Og han hadde ikke fulgt advokatens råd i det hele tatt… Jeg ble litt lettet da jeg hørte det. Enda noe som føyer seg inn i rekken av ting som viser at P er en meget syk mann.

    37. Jeg mener nettdating KAN være en god ide’. Men da må vi være på plass i oss selv først. Jeg tror vi må være 100% ferdig med P/N. I tillegg må vi ha reparert kjernesår og funnet tryggheten i oss selv. Jeg tror det er mange flere prosent P/N på disse nettsidene enn i samfunnet totalt, men om vi har funnet denne tryggheten i oss selv, vi har lært å lytte til magefølelsen og har god kunnskap om røde flagg og våre egne svake sider KAN nettdating være bra. Men vi må være gode på å vite hva vi ser etter og tørre å avvise mennesker på en fin måte. Jeg nekter å la min frykt for antisosiale mennesker styre mitt liv slik at jeg ikke tør å ta kontakt med nye mennesker på nett. Istedenfor å la meg blir bergtatt av rask idealisering som jeg tidligere ble, er det nå JEG som har kontrollen. Forsiktighet og kunnskap er viktig, men ikke F… om jeg lar mine tidligere P og covert N fremdeles ha den kontrollen over meg at jeg lar meg selv unngå nettdating. Etter en lang periode med introvert refleksjon nekter jeg å gro fast i sofaen.

    38. Til Tinna. Hold ud, det bliver bedre og bedre. Jeg har også dårlige dage, men der bliver længere og længere imellem. Lige nu er jeg bare så glad for at jeg kom væk i tide og er ved at bygge en ny tilværelse op. Beskeden om, at det nye offer nu allerede er i devalueringsfasen, bekræfter jo min viden om psykopati…det hele gentager sig igen , igen ..nu BARE UDEN OS..fantastisk !
      Jeg har bestilt en spændende rejse, har arbejdet meget for at tjene til den og jeg kan selv bestemme, hvad mine penge skal bruges til .Da jeg var sammen med P, havde jeg aldrig ret mange penge , selvom jeg også der arbejdede meget. P havde altid nogle huller , han forsøgte at få mig til at betale og så blev han sur, hvis jeg ikke ville…Nu har vi andre til at tage alt det bøvl og surhed og snart vil det nye offer , sikkert ende op på en hjemmeside som denne…
      Jeg tror fuldt og fast på , at alt det gode venter på os til sidst og hvorfor vi skulle igennem alt det her ?? Måske for at blive klogere på livet og hvis ikke vi havde været igennem alt dette, havde vi jo ikke ” mødt ” alle de fantastiske mennesker på denneher blok ( du kan nok høre, at jeg er ovenpå lige i øjeblikket…på en dårlig dag, tænker jeg anderledes )

    39. Angående nettdating
      Jeg vil benytte denne anledningen til å advare mot nettdatingen. Blogginnehaver har presentert mer enn nok av grunner for oss til å holde oss unna nettdating. De handler om at vi ikke er hele, vi er ikke utrustet til å skille gode med mennesker fra dårlige, vi er People pleasers.
      MEN; jeg er opptatt av hva som er på den andre siden av bordet. De menneskene som er meget aktive på nett i søket etter oppmerksomhet. MANGE av dem er faktisk psykopater og narsissister! VIT DET! De du møter på sjekkesteder på nett er ikke et tversnitt av befolkningen. Om halvparten av de som er aktive nettsjekkere, er folk med personlighetsforstyrrelser, ville det ikke overrasket meg. Folk med antisosiale trekk har det rett og slett utrolig enkelt ift sjekking for tiden, nå som det er blitt legitimt og normalt å sjekke på nett. Med nettsjekking og nettforhold er det også veldig enkelt å ha 4 kjærester samtidig.

    40. Mary og anonym 07.12.2017 : om psykopatimagneter og flauhet
      Som du skriver Mary, “…også mennesker der er lidt ” skæve ” , jeg er rummelig og accepterer at der er nogle mennesker der er sværere at komme ind på. Jeg accepterer nok en anderledes adfærd, da jeg har lidt ondt af svage personer, der har det svært… Jeg forsøger at se det bedste i en hver person og syntes der skal være plads til alle…lige guf for en psykopat…”
      og som du anonym skriver: “Tenkte at nå blir jeg vel sett på som en paranoid tulling, som har hatt forhold og vennskap med så mange suspekte personer.”
      Dette føler jeg også veldig på. Jeg synes det er sårt å ha hatt så mye rart av personer rundt meg, og at jeg hver gang har følt at dette er den eneste store herligheten som skal vare livet ut, også bommet jeg bare så stort enda en gang. Flaut ovenfor de andre normale rundt meg som jeg lot bli involvert, enda en gang.
      Og dette med å kjenne på at jeg inkluderer de fleste, er romslig og tålmodig og inkluderende, OGSÅ de som er P/N, der andre sier stopp, lar jeg P/N få enda en sjanse OG enda en sjanse…. og så sitter man plutselig fast og er forelsket, og røde flagg har blitt til rosa deilige skyer (enn så lenge)

    41. Nettdating er ikke aktuelt for meg, men jeg vil advare mot det, av flere grunner. For det første er vi mer enn de fleste sårbare pga tidligere opplevelser med P/N, for det andre er nettbaserte fremstillinger av en selv en gavepakke til uredelige mennesker. Dessuten er det generelt umulig å skille løgn fra sannhet i slike fora, og vi som ekstra sårbare bør holde oss borte fra det. Det er vel sånn at enkelte opplever lykketreff i slike fora, men det tror jeg er få i den store sammenheng. Synes det er lurt å være litt defensiv som offer for P/N. Vi har mye å tape på å kaste oss ut i usikre eventyr. Mange av oss må opprettholde en svært skjør balanse. Tenk på det når du liksom skal være modig og kaste deg uti noe. Mange blir påvirket av hva andre sier: Du må kaste deg på, komme deg videre, men hør på din egen stemme. Hva orker jeg egentlig å utsette meg for, hva kan forrykke min skjøre balanse?

    42. Jeg gjorde en liten oppdagelse idag da jeg tittet innom noen gamle mail fra P – jeg har glemt en del! Jeg kom over en mail der han kansellerte en ferie et par dager før vi skulle reist – tenk å ha glemt noe sånt. Har lest om at det har skjedd andre men tenkt da at vel det gjorde han ihvertfall ikke. Men jammen santen hadde det og skjedd. Men det som var godt å lese var mitt svar til han – det var fullt av grenser og selvrespekt og jeg gav ham klar beskjed. Dette var før den første forkastelsen mens jeg ennå var meg – men det var så godt å lese for jeg har aldri vært en nikkedukke – før lenger ut i forholdet. Og så sitter man med så mange tanker i etterkant – hvordan var jeg, har jeg alltid vært sånn osv. Det var bare så godt å lese – selv om det ble selvutslettende en stund etter men det er en annen historie. Og så har jeg idag kvittet meg med den største narsissisten i livet mitt nå – personen fikk herse skikkelig og benyttet anledningen til å hevde seg til det fulle- og dirret sikkert innvendig av mitt gode humør hele tiden – det var bare en fryd. Ikke direkte relatert til innlegget her men måtte bare dele disse to litt fine og rare opplevelsene med dere ukjente nettvenner.
      Tilbake til nettdating – og litt relatert til setningene over. P er en god skuespiller – og spiller på de strenger som trengs i hvert enkelt tilfelle. Har du noe personen ønsker, er du noe den ønsker – P er e n kamelon. Jeg tror ikke vi tar feile avgjørelser – vel vi overser faresignal når kroppen forteller det for vi vil så gjerne at det skal stemme – men jeg tror at P rett og slett er utrolig dyktig til å gi oss det vi vil ha – ønsker osv. Så er vi hektet når virkeligheten litt etterhvert setter inn. Og igjen – det er der nettet er så farlig fordi vi ikke observerer personen samtidig og kan tolke kroppsspråk, fremtoning og alt under ett. Man kan bli fasinert og småforelsket av tett kontakt og ord. Nettet er en gavepakke til mennesker som ønsker å forlede.

    43. Til Mia : Der er du inde på noget meget vigtigt. Nemlig at vi HAR sat klare grænser for vores ex P , vi kæmpede en brav kamp…vi vidste bare ikke hvad det var vi kæmpede imod. Vi kæmpede alt hvad vi kunne , lige til vi syge og nedbrudte flygtede væk ( eller blev forkastet ) Vi skal holde os selv op på alt det vi er gode til og den egenskab er unik, at kæmpe for noget og at sætte grænser. Vi skal ikke være flove eller slå os selv i hovedet med , hvad vi ikke kunne få held med i det forhold. Det var et psykopatisk forhold og ligemeget hvad vi gjorde, ville det ende som det gjorde. Vi skal fralægge os alt skyld i det forhold.
      Min psykolog sagde til mig, at der er fejl på begge sider i et forhold…hun tog grueligt fejl…med en psykopat er der kun EN der ikke vil samarbejde og det er psykopaten. I et normalt forhold , er det sikkert rigtigt ..men…her var intet normalt !
      Jeg har skrevet de værste episoder fra mit samliv med min ex P ned…skrevet hvad han sagde og gjorde og hvad jeg sagde og gjorde og her glæder det mig , at jeg hele tiden forsøgte at sætte klare grænser for ham. Selv da jeg var syg og nedbrudt forsøgte jeg …
      Vi skal glæde os over hvor bravt vi kæmpede og ikke tænke på, alt det der ikke lykkedes…

    44. Mary: Som min mor sier til meg; «nå ser du hvordan P egentlig er innerst inne, når han ikke klarer å manipulere deg mer». Det er grusomt å se hvilket monster jeg har vært gift med, hvor ondskapsfull han er, hvordan han projiserer alt hatet sitt over på meg, hvordan han fortsatt prøver å manipulere ved å spille på samvittigheten min. Jeg er så glad for – og stolt av – at jeg har kommet meg vekk!!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg