Jeg hadde opprinnelig tenkt å skrive om noe annet i dag. Men i går kveld så leste jeg denne kommentaren under en youtube video om narsissisme.
“Narsissisten betaler aldri for hva de har gjort, de er immune mot karma. Jeg har hatt utallige sammenstøt med narsissister og de har gjort unevnelige ting mot meg – fra skrekkelig misbruk til utnyttelse, falske anklager og påfølgende ødeleggelse av hvert eneste aspekt av livet mitt, fra å myrde begge mine barn til å utsette meg selv for menneskehandel, alt du kan forestille deg har de gjort mot meg. Ikke en eneste av disse narsissistene har noensinne blitt bragt til rettferdighet, foran en dommer – tvert imot, uten unntak så har alle blitt trodd av lovens lange arm og rettsystemet når de snur og vender på alt og får det til å fremstå som at det er jeg som har gjort mot dem, hva de har gjort mot meg.
Dette har gått så langt som til at min forfølger påstår at det er jeg som har forfulgt ham, min voldtektsmann påstår at jeg har voldtatt ham – og ble trodd! De har attpåtil blitt belønnet med støtte fra alle. Britiske pass, penger, alt de ville ha. Jeg fikk alt stjålet fra meg, flere ganger, og måtte overleve uten noen som helst form for støtte. Mange sier “man høster hva man sår” og “karma glemmer ikke” – disse prinsippene synes dog ikke å gjelde for narsissister. Jeg har aldri sett noen av mine mishandlere bli fanget av karma. Noen av dem er i dag meget gamle og har misbrukt meg og mange andre hele deres liv, likevel blir de aldri rammet av noe.
Min forfølger – som brutalt myrdet min katt og fortsetter å forfølge meg – er i dag 80 år gammel, han er fysisk i bedre form, sterkere og sunnere enn jeg er, han løper rundt, hopper og danser, lever et promiskuøst liv, har penger, venner og familie – et godt liv. I hans høye alder er det lite trolig at karma noengang kommer og tar ham. Av en eller annen grunn virker det som om narsissisten lever evig mens deres ofre dør unge. Ofrene lever miserable liv som følge av handlingene til narsissisten, får helseproblemer, lider økonomisk ruin, ødelagte karrierer, ødelagte ekteskap og andre relasjoner, mister hjemmene deres, noen ender opp hjemløse på gaten eller uskyldig i fengsel etter de falske anklagene fra narsissisten – alt som et direkte resultat av narsissistens herjinger.
Ofrene lider av traumer, angst, depresjoner, selvmordstanker, mareritt. De får ofte kreft etterhvert som effektene av narsissistisk misbruk påvirker deres fysiske helse. Mange ofre dør veldig unge – etter å ha lidd lenge. Likevel lever narsissisten lykkelige liv, har alt man kan ønske seg og helt uten konsekvenser for deres mange onde handlinger. Alle tror på dem. De fortsetter å utnytte nye ofre – og de finner alltid nye ofre. Jeg har fortsatt til gode å høre om en eneste narsissist som får som de fortjener. De eneste som blir tatt, er de som ikke er spesielt gode til å manipulere.” (kommentaren er opprinnelig på engelsk og fritt oversatt av meg).
Denne meget pessimistiske kommentaren fra et offer for alvorlig kriminalitet er kanskje ikke direkte relaterbar til hva de fleste av oss her på bloggen har opplevd. Men jeg tror den bitre følelsen av at psykopaten og narsissisten ikke får som fortjent, er gjenkjennelig for mange. Og jeg må dessverre innrømme at jeg tror at mange psykopater danser seg gjennom livet, akkurat slik denne kvinnen (?) beskriver. Jeg skriver dette for å provosere deg som leser, til å lære å ikke bry deg om hvordan psykopaten har det i dag.
Det er allerede to år siden jeg sist skrev en tekst om hevntanker mot psykopaten her på bloggen. Det er en av bloggens mest leste tekster. Hva jeg skriver i teksten fra desember 2015 står jeg fortsatt ved. Lesere som ennå ikke har lest teksten kan derfor med fordel skrolle tilbake og lese den, for jeg har ikke tenkt å gjenta hva jeg den gang skrev, her. Men fordi dette er et viktig emne som opptar mange så er det hensiktsmessig å snakke mer om dette. Vi nærmer oss jul, og mitt ønske er at færrest mulig av dere skal gå inn i adventstiden med bitre tanker, lik de kommentaren over beskriver.
Jeg tror at for mange som inderlig ønsker at det skal gå ille med psykopaten, så er scenariet hvor psykopaten lever et langt og lykkelig liv nærmest umulig å svelge. Det er håpet om at det vil gå psykopaten ille som holder oss gående, ihvertfall i begynnelsen etter bruddet. Det er slettes ikke unormalt at psykopaten får hederlige og elskelige mennesker, til plutselig å ønske et annet menneske lidelse eller til og med død. Hvis du opplever at du befinner deg her, så fortvil ikke, du er i godt selskap.
Jeg ønsker at lesere som trenger det, skal få lov til å fantasere om psykopatens undergang. Det eneste som ikke er lov, er å iverksette tiltak i det virkelige liv som bidrar til dette. Jeg kan fortelle at denne trangen til voldsfantasier mot psykopaten vil avta med tid og NK.
Jeg vil gjerne introdusere en tanke om hvorfor psykopatens handlinger påvirker oss så voldsomt. Det er faktisk ikke lenge siden det slo meg at det – stikk i strid med hva jeg lenge trodde – ikke var omfanget av forkastingen som gjorde meg bitter, men hvilken betydning jeg ga psykopaten i hjertet mitt. Det var hektet. Kjærligheten til ham. Bedraget. Ikke hans siste, stygge handlinger i seg selv, men den enorme betydningen jeg ga ham.
For når jeg tenker etter, så har andre mennesker behandlet meg like dårlig som psykopaten gjorde. Venner, slektninger, kolleger. Hvorfor er jeg ikke like bitter på dem? Det var svært enkelt å legge disse menneskene bak meg og gå videre i livet, uten å ofre dem så mye som en nostalgisk tanke. Hvorfor kunne jeg ikke gjøre likedan med psykopaten?
Med de andre menneskene så reagerte jeg normalt, sunt og hensiktsmessig, slik et friskt sinn skal reagere når noen bedrar og skuffer oss. Vi tar ikke opp kampen, vi bare sletter dem fra vår oppmerksomhet. Vi går ikke rundt og bærer på dem, er bitre eller fantaserer om hevn. Vi er bare glade for at vi ikke lenger behøver å forholde oss til dem. Vi går ikke og savner dem. De får ikke mer oppmerksomhet eller energi fra oss, ingen støtte, ingen gaver, ingenting. Punktum. Det er såre enkelt.
Grunnen til at det ikke er like enkelt med psykopaten, er med andre ord ikke størrelsen på ugjerningene, men bedraget. Illusjonen. Livsløgnen han/hun solgte oss. De lot som om vi hadde en relasjon med dem. De var nødt til det for at vi skulle begynne å gi av oss selv, av våre midler og vår tid. Vi hadde ikke stolt på en person vi ikke hadde en relasjon til. Vi hadde ikke gitt ti tusen kroner til en fremmed person. Men fordi vi trodde at vi hadde en relasjon med psykopaten, selv om vi bare hadde kjent vedkommende i fjorten dager, så gjorde vi det.
Det er ille. Men det er også alt. Strengt tatt så burde det ikke være så vanskelig å legge bitterheten bak oss. Ja, psykopaten var sjofel, en svindler og sviker. Men det var også venner jeg har hatt. Jeg forlot dem og tenkte aldri på dem igjen, selv om jeg hadde kjent dem i ti år – og i et par tilfeller 30 år. Det er derfor ikke lengden på relasjonen som avgjør hvor knyttet man er. Det er enkelt å sette strek når man har fått nok. Det bør det også være med psykopaten. Jeg vet at det ikke er lett. Men jeg vil du skal tenke at det bør være det. Akkurat som alle andre du har måttet bryte kontakten med. Du går ikke og tenker på vennen fra 2008 som du oppdaget stjal fra deg, eller baksnakket deg, eller som forførte han/hun du var forelsket i, gjør du vel? Hvis du tenker på dem, så er det fordi du er glad for at de ikke kan snylte på deg lenger. Du vet at det er deres tap at du ikke lenger er i deres liv, ikke ditt.
Selv om psykopaten danser seg videre uten deg, så aksepter at det er slik. Og minn deg selv på hvor humørsyk psykopaten var sammen med deg. Et lykkelig menneske er balansert, ikke sint og hatefullt. Uansett er en av mange hensikter med NK at du ikke får vite hvordan psykopaten har det i dag. Kanskje går det hans/hennes vei akkurat nå, kanskje ikke. NK forhindrer deg i å vite det, og slik må det være. Hvis du fortsatt får drypp av informasjon om ham/henne via sosiale medier, flygende aper eller andre kilder, så er mitt råd å stenge disse slusene umiddelbart. Aksepter at du ikke har makt eller kontroll over psykopatens livsløp. Sørg bare for at han/hun aldri kan trekke goder av deg igjen.
Ikke gå inn i førjulstiden med indre uro eller bitterhet. Å ønske en annen person vondt er skadelig for oss, fordi det går mot vår natur. Jeg vil derfor råde deg til å hurtig bli ferdig med disse tankene for du risikerer å sitte fast i dem. Forsøk å fokusere på juleforberedelsene, men uten stress. Ikke ta deg vann over hodet i år. Du trenger ikke å kjøpe gaver til fjerne slektninger og venner, hvis det trigger deg å gå i butikker. Konsentrer deg om de fem-seks nærmeste. Men ikke gjør ingenting. Gjør noe. Rett deg ut og opp fra fosterstillingen, julen er en varm og viktig tid som distraherer deg fra vonde tanker. Det er ingenting i veien med å pynte til jul allerede 1. desember. På den måten blir det varmt og hyggelig i stua lenger, i tillegg til at det blir mindre å gjøre de aller siste, hektiske dagene. I år er 1. desember en fredag, en perfekt dag å grave frem julepynten fra ifjor eller sågar investere i ny julepynt. Hvis noen av julekulene minner deg om psykopaten, så kast dem eller gi dem bort og kjøp nye. Gjør pyntedagen til en festdag, enten for deg selv eller sammen med noen som ikke trigger deg. Er du ikke kristen? Det gjør ingenting. Du kan fortsatt la deg trøste av julebudskapet, det bærer mening. Lytt til en gudstjeneste på radio, eller hvis du har krefter til det – møt opp personlig til en gudstjeneste i din lokale kirke. Du behøver ikke å være troende for å la den spesielle stemningen fylle deg med fred. Det er faktisk en kamp mellom det gode og det onde som river i deg. Ta kampen på alvor. Det onde vinner hvis du lar psykopaten gjøre deg til dem. Det gode vinner, hvis du forblir den hjertegode personen du alltid har vært, i størst mulig grad.
God førjulstid 🙂
Interessant og sant budskap. Flott innlegg. Ha en fin søndag.
stavangerinmyheart: takk. En god søndag til deg også 🙂
Ingen psykopater eller narrisiter lever et langt og lykkelig liv. De er ikke lykkelige. De mangler kjærlighet, empati og lojalitet . Virker det som de har det bra, er det en illusjon det også. Husk de er verdens beste illusjonister.
Det var barsk læsning …og så på en søndag : ) Heldigvis var der trøst at hente i budskabet til sidst, at de ikke skal få lov at fylde så meget i vores liv mere.
På en god dag fylder de intet, på en dårlig dag, desværre stadig for meget og sådan en dag har jeg i dag.
Som Monica så rigtigt skriver, så er de ikke lykkelige…de ser bare sådan ud udadtil..vi har oplevet den mørke side og at leve sådan et dobbeltliv , må da bestemt ikke være lykken. Altid at skulle være på jagt, aldrig hvile i sig selv, nyde det man har og slappe af.
De tænker ikke over tingene som vi gør, de er videre som om intet dårligt var sket og derfor er det os med empati og medfølelse der bliver syge og ødelagte.
Det kan godt ærge mig, at de så nemt kan finde nye NF kilder og at der ikke i samfundet er mere fokus på denne personlighedsforstyrrelse.
Den bliver jo på en måde meget skjult og foregår jo mest hjemme og derfor kan man ikke tale med nogen om det man har været ude for, det lyder simpelthen for usansynligt det hele.
Det er derfor denne blog her er så fantastisk og hvis jeg vinder i lotto , ved jeg godt hvor pengene skal gå til. Desværre har jeg været i nærkontakt med en P og har derfor begrænsede midler p.t.
Mary: “Det kan godt ærge mig, at de så nemt kan finde nye NF kilder og at der ikke i samfundet er mere fokus på denne personlighedsforstyrrelse.”
Ja. Jeg kan ergre meg over det samme. Det er som om det finnes vampyrer blant oss, men myndighetene nekter å fortelle oss det.
Dette burde være pensum i skolen allerede på barneskolenivå, slik at både voksne og barn kan beskytte seg.
Men hvorfor er det ikke slik? Vel, man kan kun spekulere. Jeg tror det er fordi det finnes mange psykopater og narsissister i maktposisjoner og i utdanningsråd, som forhindrer at slik informasjon blir mainstream. Som vi vet så frykter psykopaten å bli avslørt på mikronivå. Selvfølgelig gjelder det også på makronivå.
Resten av makteliten består av normale mennesker som ikke har noen idè om at dette fenomenet opptrer slik det gjør. Og de som fatter mistanke, blir straks overbevist av deres psykopatiske kolleger om at “nei, det er ikke slik” og at det må holdes utenfor allmenkunnskapen.
Jeg vil gjerne tilføye en ting relatert til min siste kommentar. Vi har nylig hatt en skandale i det norske statistiske sentralbyrå, hvor det ble avslørt at sjefen hadde en personlig agenda og forsøkte å styre de ansatte forskerne i en bestemt politisk retning.
Jeg liker ikke å blande politikk inn i denne bloggen men føler her jeg må gjøre et unntak, for å illustrere at psykopater som styrer samfunnet ikke bare er noe vi kan forestille oss, men et virkelig problem.
Jeg fulgte saken om SSB med spesiell interesse. Jeg fikk umiddelbart dårlig energi fra denne sjefen. Jeg studerte hennes mimikk i intervjuer, og også hennes ordvalg.
Det jeg fanget opp, var at hun er en mester til å snu, vende og manipulere med ord. Hun fremstod også særdeles lite ydmyk tatt i betraktning de alvorlige anklagene hun fikk rettet mot seg. Skamløs, fordi hun lenge nektet å gi fra seg makten, selv om uformelle polls viste at 80-90 prosent av befolkningen hadde mistillit til henne.
Manglende ydmykhet, skamløshet og skadefro blikk er jo noe vi kjenner godt, vil jeg mene. Jeg er selv overbevist om at hun er en psykopat.
Det endte med at denne sjefen gikk av, men ikke uten en betydelig fallskjerm, dog uten en beklagelse til folket hun forsøkte å føre bak lyset.
Jeg er helt enig med deg. Det var min umiddelbare følelse anng.denne kvinnen.
Monia: så bekreftende at du hadde samme oppfattelse 🙂
Monia: det er riktig. Men la oss for en gangs skyld anta det motsatte; at psykopaten danser videre og lever et langt liv uten sorg. Hva tenker vi da?
Bloggforfatter: Har de samme tankene som deg rundt denne SSB sjefen. Helt utrolig at en i hennes stilling og med hennes erfaring kan prestere noe så uprofesjonelt og hårreisende vis a vis sin statsråd og de føringene som ble gitt derfra. Så, når det blir en mediasak, tror hun at hun kan ta en mediakrig mot sin statsråd! Hva hadde hun trodd? At hun skulle vinne? etter å ha demonstrert sin manglende dømmekraft og ydmykhet så til de grader. Stiller på toppen av det hele opp med en uspiselig pitbull – advokat. Ha ha, sirkus psykopat tenkte jeg da!
Anonym: ser du, vårt kunnskapsnivå tiltar. Vi kan spotte dem nå 🙂
Bloggforfatter: Yes, we can! Nesten plagsomt innimellom. Det er jo ikke alle som ser det vi ser, mildt sagt.
Men, innrømmer en stille glede ved å gjennomskue spill. Enten det er offentlig eller privat. Det er mye vanskelig man kan bli stilt ovenfor privat, men -they ain`t foolin` me! Nå vet jeg.
Anonym: ja, det er en ekstra sans, men også en kilde til angst.
Jeg vil skrive mer om dette snart.
Bloggforfatter: Ja, det er kilde til angst. Man skjønner at verden er et farlig sted. Jeg har vært borti ormebol flere steder. Både på jobb og privat. En periode hadde jeg det vanskelig og trodde jeg hadde ertet på meg P fra flere miljøer, noe jeg nok hadde. Vanskelige ting som får deg til å fremstå ganske sprø om du forteller om det. Men jeg visste for jeg hadde mye kunnskap om hvordan de opererer med sine løgner/fortielser, manipulasjon og flyvende aper osv. Man føler seg ganske ensom iblandt fordi så få forstår. Bra vi har denne bloggen!
Jeg har tenkt å starte pyntingen 1/12. Prøve så godt jeg kan å skape varme og hygge. Nyte førjulstiden selv om det sikkert blir vanskelig. Bevisst styre tankene mine bort fra P, som selvfølgelig alltid har “hatet julen” men som i år sikkert vil nå meg og barna med kommentarer om hvor ensom han er. Egentlig skal guttene mine på 16 og 19 feire med meg og min mor i år. Guttene var hos P i fjor. Men etter at 16-åringen var ute og spiste middag med sin far (etter lang tid med minimal kontakt) er han nå bestemt på å feire julaften hos P, for “han er jo helt alene han!”. Jeg tror jo at dette skyldes manipulering fra P, selv om 16-åringen benekter at julen har vært tema… Hvordan skal jeg gripe dette an?
Anonym: ja, det er riktig. Jeg og sikkert mange av leserne gjenkjenner hva du skriver her.
Tinna: det skyldes mest sannsynlig manipulering, men mitt råd til deg er å la ham feire jul med sin far – og uten å bekymre deg så mye for det. Du kan ikke ta alle kamper.
Og vet du hva som skjer hvis du forsøker å holde din sønn igjen? Det vil komme hans far for øret, og det vil lyde slik “jeg ville ha min sønn hos meg i jula, min eks forsøkte å forhindre det. Jeg har min sønn i jula, jeg vant”.
Tinna: Enig med bloggforfatter. Barna må desverre gjøre seg noen egne erfaringer med P. Disse er mestre i manipulasjon. Den tøffe drittsekken går plutselig i offermodus og spiller på dakkar lille han som må sitte alene på julaften. Selvfølgelig vil barna i sin mangel på oversikt og kunnskap stille opp for denne stakkaren. Har opplevd mye vanskeligheter selv med barn som har trodd på, og blitt manipulert til litt av hvert av en psykopatisk far. Det var en lang modningsprosess. Nå er vi omforente i synet på hvordan han er. En jul stilte det ene barnet opp og skulle være hos dakkaren på julaften og ikke med min familie som vanlig. Idet barnet skulle gå, ringer en dritings P og sier seg syk og desverre ikke kan feire jul. Barnet var for såret og stolt til å komme til oss andre og hadde en julaften alene med knekkebrød. Men det bidro til forståelsen.
Du skrev: la oss for en gangs skyld anta det motsatte: at psykopaten danser videre………….. Jeg tenker at den antagelsen ikke har rot i noen som helst virkelighet . Og den antagelsen forteller mer om der den kommer fra. Dette tema er så dypt , mørkt og så hinsides all normalitet. Derfor er det så lett og fanges selv av en antagelse. Antagelsen vil jeg symbolisere med : halmstrået.
Til Tinna. Jeg har det samme problem med min datter. Hun syntes også det er så synd for hendes far og hans nye dame, at de skal være alene i julen. De gør minimalt for hende ( han har lige droppet julegaverne til hende ) men alligevel syntes hun det er så synd for ham. Jeg er enig med blogforfatteren , at de kampe har vi taget nok af. Vores børn er voksne nu og vi må glædes over, at de har empati for andre. Det svære her er så bare , at man ikke kan fortælle dem, at det er en P vi har med at gøre…det må de selv finde ud af på et tidspunkt.
Mine veninder ( fra vores vennepar før ) har også ondt af det nye offer, der tit er alene og har inviteret hende hos dem. Det er ekstra svært for mig , hun har jo totalt taget min plads ..
Jeg er flygtet væk..og det er skønt… Men at min stand in i skuespillet snupper mine tidligere veninder..og at de ikke forstår hvor hårdt det er …det er svært . De ved en masse om, hvad jeg har været udsat for og alligevel , vil de være loiale overfor alle…pyh..det er hårdt lige nu….
Ja, det er jo slik jeg har tenkt det, egentlig. Men godt å få støtte på at jeg har tenkt rett.
Monia: Det er ingen antakelse, det er en øvelse. Og ikke spesifikt til deg, men til alle som bruker mye av sin kraft på å håpe og ønske at psykopaten har det like dårlig som dem selv. Det er viktig å våge og kjenne på de følelsene som da dukker opp, for å først akseptere at man ikke vet og deretter bli likeglad med hvordan psykopaten har det.
Monia: Jeg vet ikke helt om jeg forstår hva du mener. Jeg tenker iallefall at helt frie fra dem er vi først når vi er likeglade med om de har det godt eller dårlig. Vi konsentrerer oss om oss selv og våre liv, våre nære og kjære. Det er en stund siden min P, og det har vært tider der han har laget all verdens problemer for meg, og jeg har vært tvunget til å tenke på ham og mitt eget neste trekk (har barn sammen), Det fylte mye av livet mitt. Enten jeg ville eller ikke. Men ut over det må vi lære oss til å “drite” i dem. IKKE bruke mer energi enn vi må på å tenke på dem eller om rettferdighet kommer til oss osv. Jeg selv finner trøst i at med deres begrensninger kan de umulig leve et fullt liv. De er stadig i konflikter og har ikke dype og meningsfulle relasjoner til andre, De vil kanskje spille med på et overfladisk plan, men det er grunt. Folk trekker seg bort i den grad de kan og ser skjevt på dem. Noen P har høy status i samfunnet og omgir seg med et lite hoff, men det er overfladisk. Folk soler seg i hverandre, men gir egentlig blaffen. Er det noe å misunne?
Følelsen likeglad er befriende og ubetalelig. Jeg gleder meg til jul. Her er allerede pepperkaker på plass .
Jeg tror jeg vil utdype denne øvelsen for alle, slik at ingen misforstår.
Jeg får ofte henvendelser av sorten “psykopaten har det vel ikke bra nå?” nærmest tryglende av objekter som er i ferd med å bli oppspist og overmannet av kvernetanker om hvorvidt psykopaten er lykkelig uten dem eller ei.
Det er riktig at psykopaten ikke er lykkelig slik de projiserer et bilde av på sosiale medier. De er ikke hele mennesker, men det vet vi allerede og det er ikke poenget denne gang. Faktum er at vi kan ikke vite hvordan psykopaten har det. Kanskje er han/hun akkurat nå faktisk mett og tilfreds av rikelig NF.
Øvelsen går ut på å forsone seg med denne tanken. Leseren er nødt til å forholde seg til muligheten for at psykopaten har det helt ok…. uten oss. Ingen anger, ingen bekymringer, ingen dårlig samvittighet….. og masse NF fra den nye partneren.
Hvis idèen om at psykopaten har det bra fyller deg med sinne, vrede, panikk eller depressive tanker så er dette en helt normal reaksjon, men det betyr også at du ikke er helet.
Derfor må du våge å leke med tanken på at psykopaten kanskje har det bra, inntil denne tanken ikke lenger gir deg ubehag eller en annen voldsom reaksjon.
Første steg mot helbredelse vil være at selv om du ikke liker idèen om at psykopaten har det bra, så aksepterer du den uten at det ødelegger din dag.
Når du har vært der en stund, så er du klar for neste steg, som handler om likegyldighet. Når du er kommet så langt, så gir du rett og slett f*** i om psykopaten ligger seks fot under, eller om han/hun har vunnet tre hundre millioner kroner i lotto og er sammen med sin nye partner på tyvende året. Da er du i sannhet helet.
Men baby steps og øvelsen i dag går altså ut på å våge å smake på at psykopaten kanskje har det ok uten oss.
Det er så sandt som det er sagt..ligegyldighed er der hvor vi skal arbejde os hen imod…nogle dage er jeg der og nogle dage ikke. Julen er en svær tid for mig , men jeg glæder mig over dig Monia …skønt at du er nået dertil..det er guld værd
Jeg kom til å tenke på at bloggforfatter et sted skrev om sitt noe tvilende syn på Karma. Vi vil så gjerne at Karma skal komme og bite P/N i rumpa. Men, hvis Karma finnes: Hvorfor skulle vi i utgangspunktet rammes av P/N? Hva hadde Karma med dette å gjøre? Hva hadde vi gjort? Og hva med uskyldige barn som rammes av en P/N forelder?
Jeg tenker at rettferdighet er et menneskeskapt begrep, og at livet ikke er rettferdig. Noe av kunsten å leve er kunsten å leve med urettferdighet. Rette ryggen og være glad fordi man selv slipper å være så ille som enkelte er. Tenke på det positive man kan gjøre, og prøve å gjøre noe bra for andre, P/N (ofte under falsk dekke av noe annet) gjør ikke det. De er svarte inni seg, og oppnår mye svart energi, selv når de synes vellykket. Vellykket er ikke det samme som lykkelig. Jeg vet at det er en prosess å bli kvitt tanken på at P/N kanskje har det helt bra etter oss og etter alt de har gjort mot oss, men mener vi må unne oss tanken på uansett hvordan de fremstår, så har de ikke forutsetninger for virkelige gledesfylte menneskelige samvær. Selv om det kan se vellykket ut. De ødela det som kunne være lykke med oss, de ødelegger fort det som kunne være lykke med andre. De ødelegger for andre, men også for seg selv med sine manglende sjelsevner. Tomhet – det følger dem. La dem smile i sine nye liv – vi vet hva slags tomhet som skjuler seg bak gliset. Tenk på det glisende dødningehode.
Anonym: kloke ord. Dette med rettferdighet er jo et veldig spennende, filosofisk og dypt emne.
Det er riktig at jeg personlig ikke tror på karma. Jeg tror ikke at en høyere makt skaper balanse for oss. Jeg tror at karma er noe vi klamrer oss til når vi ikke selv klarer å skape den rettferdigheten vi ønsker. Teksten du refererer til er forøvrig “Raseri, hat og hevntanker” fra desember 2015.
Å ikke tro på karma er forøvrig det samme som å tåle at ikke all urettferdighet blir utjevnet, men likevel vite at man er bedre stilt – nokså likt hva du skriver om “rette ryggen og være glad fordi man selv slipper å være så ille som enkelte er”.
Dog må folk tro på hva de vil, hva som helst som får dem gjennom akuttfasen.
Spændende hvad anonym skriver om karma! Jeg har tit tænkt på hvad jeg har gjort, siden jeg skulle rammes af indtil flere P er i min livsbane. Hvad er meningen med alt det ondskab de har forsaget. Jeg ønsker ofte at der findes retfærdighed. Men når jeg ønsker det, for at få udlignet, så er mine tanker jo ovre i dem og jeg koncentrerer mig om dem! Jeg prøver i stedet at vælge, at lære så meget som jeg kan, om mig selv. Og bruge det positivt fremad. På den måde kommer tankerne om retfærdighed, mere i baggrunden. Men det har taget år at komme dertil! Anonym skriver de er sjælsløse- ja det er ved Gud de er! De har et tomt, sort, hult og ødelagt indre. Deres følelsesregister må være stål-koldt. Derfor er de konstant i action, det må de, for at slippe for at mærke sig selv. For det er rigtig, rigtig grimt, det de kommer i kontakt med. Det er ikke et ønskværdigt liv. De må være top-stressede.
Strålende innlegg! Takk! For meg og mine blir det fjerde jul uten P – og for en lykke! Nå skal jeg sette pynten der jeg vil (og ikke oppleve at han flytter rundt på den, for JA, det gjorde han konsekvent..), tenne lys (for det var han imot), bake masse (det gjorde jeg lite av for han syns det ble så mye søl), gi gaver til de jeg vil (og ikke høre sinte kommentarer om gavemottakere og sløsing med penger), høre fin musikk ( uten å høre hans sure kommentarer om “svisker, møl og drittmusikk)…. KOSE meg med familie og venner ( uten å hele tiden forsikre meg om at han hadde det bra og ikke skled helt inn i sin surmulende, agressive kranglemodus som SOM REGEL kom når andre rundt han var glade…
JUHU – så deilig- nå er det å slippe julegleden løs og ikke ofre han en tanke…. Det er lettere sagt enn gjort, men jeg prøver og etter som tiden går blir det lettere og lettere… Det er helt sant som du sier… å legge bitterhet bak seg og fokusere på det som er BRA. Veldig viktig.
E: god adventstid til deg 🙂
Hei. Kan ikke du sjekke ut : Henry Rollins – Liar og ev legge den ut på bloggen? Den beskriver fasene til til p absolutt verdt en titt 🙂 ( ligger på YouTube )
ANONYM21: Nå har jeg lest innlegget Raseri, hat og hevntanker fra des. 15 om igjen. Det er veldig godt. Du spør hva som skal være meningen med at noen av oss har blitt sterkt rammet av flere P/N? Nei, si det. Det er ikke sikkert at alt har en mening. Jeg tror at vi må finne en mening selv. Se på hva vi har lært, hva vi har lært oss til å bli takknemlige for osv. Så sant vi ikke kan samle P/N på en øde øy må noen rammes av dem. Disse “noen” ble oss. Vi slet med det uforståelige og det fæle. Har vi sanket nok kunnskap nå, slipper vi forhåpentlig å få flere tett på. Da blir det noen andre som får “gleden”. Men vi må kunne tenke at vi har slitt nok.
Det er mye ondskap i verden. Det er nok å følge med på i daglige nyheter. For å snu på det: Hvorfor skulle vi slippe fri?
Til E :
Du har fuldstændig ret, lad os glæde os over alt det vi er blevet fri for i denne søde juletid ..
Jeg er blevet fri for …surhed over forkert julemusik, stearinlysene forurenede for meget, pakkespil var åndssvagt og han nægtede at deltage, der gik for mange penge til julegaver , jeg måtte købe alle gaverne…han gad ikke. Han sad og surmulede når vi havde min familie på besøg, han var rastløs i juledagene, kedede sig hele tiden .. Skabte konflikter ud af det blå..hadede når jeg var glad og glædede mig til noget.
Nu kan vi selv bestemme og gøre lige det vi har lyst til..og så skal vi da ikke bruge den nyvundne frihed til at tænke på dem ! Jeg vil også til at pynte op og bage pebernødder og jeg eeeellssskkerrr at købe julegaver : ) rigtig god for jul til alle de fantastiske mennesker der læser på denne blog.
Mitt juleønske til deg er at innleggene blir delt inn i emner eller får emneknagger tilknyttet. Det hadde vært så mye enklere å finne frem til eldre innlegg som bør leses på ny. For noen innlegg må jeg lese mange ganger.
Skulle virkelig ønske at Karma fantes, men det ser dårlig ut! Min P/N venn har nettopp kommet ut fra fengselet og ignorering og avvisning begynte med en gang. Jeg hadde lovet meg selv, at jeg ikke skulle innføre NK mens han var inne, og han ga meg tilbakemelding på at det var så godt å vite at noen brydde seg og at han var glad i meg. Derfor kvitterer han med å fullstendig la vær å åpne snap/meldinger, eller gi meg noen som helst oppmerksomhet med en gang han er ute. Jeg vet at nok er nok, og jeg kjenner at det ikke går like mye inn på meg nå som før, men jeg klarer allikevel ikke å blokke han på sosiale medier. Men jeg har bestemt meg for at julen skal bli bra uansett, sammen med familie og andre venner:)
Trine: det har med å bygge opp forventninger for ikke å oppfylle dem. Han bygget nok opp kjempehøye forventninger hos deg mot løslatelsen for da skulle dere endelig være sammen. Det han gjør nå er å kose seg med sine fantasier om hvor desperat og frustrert du er. Han håper at du skal sende en masse desperate henvendelser, “hvor er du?”, “hvorfor vil du ikke treffes?”, “hvorfor svarer du ikke?”, “jeg er sint/lei meg/helt på gulvet”.
Til slutt vil han svare, med en eller annen unnskyldning “jeg måtte ta meg av min mor først”, “jeg hadde gjeld som jeg måtte tjene inn før jeg kunne slå meg til ro med deg” eller “min tante døde akkurat da jeg ble løslatt”.
Uansett hva det er så er det løgn. Det som de aldri blir konfrontert med er “du kunne ha kontaktet meg selv om (fyll inn det som passer)”. De er vant til at vi ikke konfronterer dem og tilgir dem fordi vi er så lettet over at de tross alt kom tilbake til slutt.
Mitt råd til deg er å bare skru av alle kommunikasjonskanaler med en gang, slik at han aldri får muligheten til å komme med den unnskyldningen. Deretter bør du innføre NK. Du sier du ikke klarer det, men det gjør du.
Om mishandleren er i fengsel, så er det en ypperlig anledning for å teste ut null kontakt. En ypperlig anledning til å kjenne på hvem du er og hvordan du er alene. Hvem du var før du traff vedkommende. Hvordan du vil ha det. Kjernen i sjela di. For kanskje er den ganske rolig og harmonisk? Helt til noen brøt seg inn hos deg og rotet til alt.
Det er helt sikkert godt å få oppmerksomhet når man sitter i fengsel. Det er ikke så mange som ringer da. De fleste fordømmer årsaken til fengselsoppholdet. Da er du, det “dumme” offeret, en nyttig idiot (ikke misforstå) i mangel av oppmerksomhet fra andre. Vi vanlige mennesker tenker på slik omsorg som godhet og toleranse. P/N tenker: “HUN der kan jeg virkelig melke, hun tolererer alt og finner seg i alt mulig. Hun kan jeg bruke videre.” Det er det de tenker om man har stått bi i veldig negative situasjoner.
Minner på at det ikke lenger er tillatt å bruke fullt navn i kommentarfeltet. Bruk gjerne fornavn, et alias eller bare “anonym”. Hvis du poster ofte så bruk helst samme nick i alle kommentarene.
Tusen takk for enda ett bra tema. Disse forskjellige temaer setter i gang tanker som jobber på lang sikt også merker jeg. Som denne, tenkt på skriften og hatt den med meg i hverdagen siden du forfatter la den ut. Og det føles så viktig. Leve julekosen i harmoni. Når jeg setter på julemusikk hører jeg fortsatt negative ord og stikk om kosen jeg prøver å skape, men den blir litt svakere for hvert år. Og jeg begynner å virkelig forstå omfanget av hva egentlig NK er. Jeg gleder meg til å lage julekalender, høre julemusikk og jule kos sammen med mine uten å høre spydigheter, uffing og oppgitthet. Uten å «unnskylde» meg for at jeg liker dette.
(Tenker på den balanserende kniveggen du snakket om med å huske og å glemme ? for jeg vil glemme stikkene om jule musikken jeg elsker å høre, men huske for å lære av det og bruke til å leve godt videre for ikke å oppleve nye P/N på nytt)
Jeg synes det er sårt at noen jeg har elsket kan ødelegge kose tid for andre/meg med grynting og latterliggjøring, sånt vil jeg ikke ha i livet lengre, men jeg kan ikke annet enn å i det store synes synd på dem som ødelegger for andre, jeg tenker på alt de går glipp av, å sitte på negativitet når andre er positive og glade klarer jeg ikke å forstå noe av. Jeg snur det til at jeg sitter på verdifull følelsespekter. At det å ikke klare å glede seg når andre stråler faktisk går tilbake på dem selv. Vi som føler glede når andre er glade er rike på det viktigste i livet. Som ikke kan kjøpes eller stjeles. P/N kan herme etter oss for en stund, men dette ligger bare i overflaten deres. Mens vi har denne godheten i oss på ekte og i dypet. Det er vi som er heldige.
Ønsker dere alle en god adventstid, (….med alle varianter av julemusikk)
JUNI: Ja, det er bare trist at de vil ta fra oss gleden! Men det er typisk P/N adferd! Ta fra andre gleden. Gjerne mobb deres musikk preferanser og hyggetiltak. De er bare patetiske og misunnelige mobbere! Ikke la dem formørke våre sinn og ta fra oss gleden, La oss bare kjøre på!