I dag skal vi legge en ekte oversveving under mikroskopet. Ekte i så måte at den er hentet direkte fra en av mine egne meldingslogger. Meldingen ble sendt til meg av den midterste av mine tre psykopater. Den vil jeg gjengi i sin helhet senere i teksten. Vi skal analysere den for å se hvordan en oversveving kan se ut og hva som skiller den fra en normal henvendelse. Men først en liten gjenoppfrisking av hva en oversveving er.
Ordet oversveving er hentet fra de amerikanske uttrykkene “hoover” og “hover”. Begge uttrykkene brukes i “psykopatspråket” om psykopatens tendens til å henvende seg til objektet etter bruddet – både etter kort tid og etter lang tid. “Hoover” betyr egentlig å suge/støvsuge og er i sin tur hentet fra det kjente støvsugermerket Hoover som var blant de første produsentene av elektriske støvsugere. Merket er også godt kjent i Skandinavia. I psykopatisk forstand så brukes en “hoover” når psykopaten tar direkte kontakt. “Hover” derimot betyr noe helt annet, nemlig å sveve (over). Det brukes når psykopaten ikke tar direkte kontakt men likevel følger med på hva tidligere objekt foretar seg.
Oversveving er en fellesbetegnelse for hoover og hover fordi de begge avslører det samme; at psykopaten aldri fjerner seg totalt fra objektet. Psykopaten forlater oss med forakt. Han/hun ønsker å etterlate oss med følelsen av verdiløshet, at alt er vår skyld og at han/hun sågar hater oss. Oversvevinger avslører at så ikke er tilfelle. Det er ikke normalt å overvåke en person man ønsker å fjerne seg fra.
Dessverre blir oversvevinger ofte mistolket som at psykopaten savner objektet og angrer bruddet. Denne mistolkningen blir i visse tilfeller godt hjulpet av at det er dette psykopaten faktisk forteller objektet, men det er en illusjon. I de tilfeller hvor psykopaten ønsker å gjenopprette relasjonen, så er det kun for å suge objektet tilbake inn i dramaet og da oftest for å forkaste det på nytt (les teksten “ta aldri psykopaten tilbake” for å se hvordan dette gjøres). Jeg skiller i bloggen mellom oversveving med kontakt, og oversveving uten kontakt.
En oversveving med kontakt kan være direkte henvendelser fra psykopat til objekt for eksempel i form av personlig oppmøte ved din dør, telefoner eller tekstmeldinger. Hvis psykopaten står utenfor ditt hus og kikker inn så er dette også en oversveving med (øye)kontakt. Direkte oversvevinger kan ha mange årsaker. Her er noen:
-Psykopaten kjeder seg eller trenger narsissistisk forsyning.
-Relasjonen med din erstatning gikk ikke som planlagt. Psykopaten vil tilbake til deg i påvente av en ny og bedre forsyner.
-Du har lyktes med å gå videre i livet, kanskje sågar funnet en ny partner. Dette liker psykopaten ikke og han/hun vil gjøre seg til kjenne.
-Relasjonen endte ikke på psykopatens premisser, derfor ønsker han/hun å repetere forkastingen.
-Psykopaten ønsker å teste om du fortsatt responderer på deres henvendelser; om du fortsatt “er der”. I disse tilfellene vil du ofte oppdage at hvis du responderer, så blir det igjen stille fra psykopatens side, da han/hun har fått den ønskede bekreftelsen.
En oversveving uten kontakt er for eksempel digital overvåking eller overvåking på sosiale medier. Når psykopaten gjør seg til kjenne via felles venner så er også dette en oversveving uten kontakt eller kontakt by proxy (via noe). Egentlig er alle psykopatens oversvevinger uten kontakt by proxy, fordi det skjer via en tredjepart, enten en person eller gjenstand.
Mange tror at en psykopat som tar direkte kontakt, er tettere knyttet til objektet enn en som “bare” overvåker. Men dette er ikke riktig, de forskjellige oversvevingsmetodene har stort sett samme motiv; psykopaten holder et øye med sin “investering” på samme måte som at han/hun har satset penger i aksjer og av og til følger med på svingningene. Oftest nøyer han/hun seg med å følge med på børsnoteringene men av og til ønsker han/hun et lite uttak av avkastningen og tar da direkte kontakt. Med andre ord; det eneste som skiller de to, er at psykopaten i visse tilfeller gjør seg til kjenne i egen person.
I de tilfellene hvor psykopaten oversvever uten å ta kontakt, så har også dette flere årsaker. Her er noen eksempler:
-Du har vist deg for sterk eller du har satt en grense. Psykopaten mistenker (eller er sikker på) at det ikke er mer narsissistisk forsyning å hente hos deg.
-Han/hun vet at du har gjennomskuet dem.
-Du har innført NK og direkte oversvevinger er derfor ikke mulig.
-Det går “bra” med det nye objektet, psykopaten har ingen grunn til å oversveve deg.
-Det har ikke gått lang nok tid. Husk at psykopaten ikke har tidsperspektiv, tyve år oppleves som i går. Faktisk har det ingen betydning for psykopaten om han/hun oversvever deg en uke etter bruddet eller etter ti år.
-Psykopaten er alltid konkurransefokusert og forventer at du tar kontakt først, og er villig til å vente til dommedag på at det skjer.
Men nå til analysen. Jeg vil her gjengi meldingen i sin helhet, kun anonymisert ved å fjerne navn på avsender, stedsnavn og dialektiske uttrykk. Jeg ber leseren om å legge merke til førsteinntrykket etter å ha lest den.
Hei, Daniel:) hvordan går det med deg? Hvor er du i Norge? Jobber med ei som vil inn i bemanningsbyråbransjen;) ho har snakka med noen som heter Backup. Hørt om de? Eller hva er erfaringene dine? Klem NN.
Jeg vil tro at den første tanken er at dette er en meget vennlig og til og med kjærlig henvendelse. Hva er psykopatisk ved den? Man ville være gal hvis man la en slik melding på bordet for utenforstående og proklamerte “aha! Her ser du, hva var det jeg sa? En psykopat!”.
Vær klar på at dyktige psykopater er meget påpasselige med å etterlate spor. De vet hva de skriver. Slurvete psykopater, eller psykopater som ikke vet hva de er, kan etterlate seg langt mer avslørende overvsevinger enn dette. Så hvorfor er denne oversvevingen så avslørende i all sin enkelhet? Hvordan er den overhodet en oversveving, og ikke bare en normal henvendelse fra en venn? Nå skal jeg fortelle dere litt om bakgrunnen.
Denne meldingen ble sendt åtte måneder etter forrige kontakt jeg hadde med avsenderen. Vår siste kontakt endte i en av mange velregisserte skuffelser fra hans side, hvor han igjen lovet gull og grønne skoger for siden å være taus som graven når løftene gikk over i forpliktelse. Faktisk er det typisk for en psykopat å aldri plukke opp tråden fra en konflikt eller et bedrag. Det skal ganske enkelt skyves under teppet og ikke eksistere mer. Vel å merke kun hvis psykopaten selv iscenesatte konflikten eller bedraget. Hvis objektet gjør det så høres ingen ende på visa. Antakelig synges den fortsatt.
Det er ikke normalt å sende en slik løsrevet og frakoblet melding når man vet at man har såret noen. Det er tegn på en person som ikke er i takt med menneskelig samspill og som ikke har nødvendig sosial innsikt. Mest sannsynlig var avsenderen fullt klar over hvordan siste kontakt endte, men det skal ingen ha lov til å dvele ved. Oversvevingens uskyldige tone bevitner at han forsøkte å smøre meg; gjøre meg myk og føyelig, og glemme den siste skuffelsen. Den er også en gedigen fisketur; fisking etter hvor jeg geografisk befinner meg, hvor jeg befinner meg i forhold til ham og om jeg biter på agnet.
Spørsmålet om jeg kan hjelpe hans kollega er intet annet enn et påskudd til kontakt. Han hadde fullt av andre kolleger han kunne henvende seg til for å få svar, det var ingen grunn til å spørre meg eller forstyrre min indre fred. Det er heller ikke naturlig å gjenåpne kontakten etter en så lang pause med et slikt spørsmål. Det banale i henvendelsen avslører overvsvevingens karakter; han skal teste om investeringen han gjorde i meg fortsatt gir avkastning i en eller annen form. Den er også et glimt av idealisering – jeg skal føle meg spesiell ved at min erfaring fra bemanningsbyråbransjen er viktigere enn andre han kunne spurt. Alt meget attraktivt pakket inn i en veldig kort henvendelse. Hadde jeg svart med mishag på denne henvendelsen, så kunne han enkelt påpeke “hvorfor blir du sur og ufin når jeg sender deg en hyggelig melding? Noe er galt med deg”. Denne psykopaten er både dyktig og lat.
Lær dere å gjenkjenne en oversveving, ikke bare i ordene som blir ytret eller skrevet, men i konteksten den er hentet ut fra. Som nevnt tidligere så er en oversveving, stående alene, ofte helt uskyldig. Det er når du kjenner psykopaten, hvordan han/hun opererer og hvilket samspill dere har hatt i forkant av oversvevingen, at du vet at det dreier seg om en oversveving og ikke en normal henvendelse. En henvendelse fra en psykopat er aldri hva den synes å være ved første øyekast.
Jeg vil minne på at Hjelpetelefonen i kommende uke (uke 35) er stengt. Akutte henvendelser kan benytte nummer 48386589 mellom klokken 12 og 24. Akutte situasjoner kan være for eksempel hvis du står i fare for å bryte NK eller hvis du har suicidale tanker. Den regulære hjelpelinjen åpner igjen mandag 4/9.
Oh yeah! P/N vet å dekke seg til. De gjør sine oversvevninger så diffuse og “tilforlatelige” at du vanskelig kan påpeke dem uten å virke totalt sprø. (Noe som er den kalkulerte hensikten).Herregud som DU er paranoid. Ha ha. Sier du noe om det, da kan de gosse seg, da. Du er jo sprø! Man må faktisk kjenne til hele bildet og forhistorien for å tro på den utsatte. Hadde en P/N som etter brudd i relasjonen satte et familiemedlem til å dukke opp i mitt boligstrøk med jevne mellomrom. Dette var et bolig område hvor det ikke var naturlig at vedkommende plutselig skulle dukke opp, til fots. Vedkommende bodde over en mil unna og hadde ikke noe naturlig behov for å gå der. Dessuten hadde vedkommende bil..Det var åpenbart for meg at vedkommende var satt til å få kontakt med meg. Skulle jeg si det til noen så: Hæ! Er du sprø! Meget kalkulert, ja! Men jeg vet: Gale mennesket. Akkurat som der du refererer til eposten: Vet man ikke forhistorien og noe om P/N personer så tror man fort at DU er litt sprø. Bad and sad….
Et enkelt men genialt innlegg om psykopatenes metoder. Jeg har hørt skrekkhistorier om tvillingabonnement på mobiltelefoner, avlyttingsutstyr i hjemmet og sporingsbrikker på bil. Alt for å ha kontroll på objektet. Men i realiteten er det få som tenker at en tilsynelatende uskyldig mail fra psykopaten kan gjøre nesten samme nytten, nemlig å fritte objektet ut for privat informasjon. Min eks, den sleipe, feige skjulte narsissisten, han har ofte benyttet mail og meldinger i sin oversveving. Innfallsmetodene hans har vært kreative. Stort sett har han ønsket kontakt, og når responsen fra meg uteble startet provokasjonene, ordsalatene og truslene. Jeg MÅTTE svare han! Nå er det mange år siden jeg bet på manipuleringen hans. NK har stoppet alle hans forsøk. Men jeg vil nevne et av de mer sleipe triksene han tok i bruk, lenge etter at jeg hadde innført NK. Min P hadde ny mailadresse som ikke ble slettet i søppelfilteret mitt. Mailen kom tidlig en morgen, og den inneholdt en innrømmelse av at han var veldig syk. Han hadde vært psykisk syk i mange år, særlig i tiden da jeg var i forhold med han. Han benyttet ikke ordene psykopat eller narsissist, men ramset opp en rekke overgrep som han var fullstendig klar over at han hadde regissert med viten og vilje for å ødelegge for meg. “Jeg har vært skikkelig syk!” sto det. Slike innrømmelser var sjeldne. Han hadde aldri innrømmet noe med mindre han kunne oppnå en fordel. Så hva var haken her? Var det slik at han kunne innrømme dette fordi jeg hadde fortalt han det for flere år siden? Han fortsatte med at han visste at han hadde skadet meg. Han skrev at han var lei av å være en bløffmaker og overgriper, han visste at han hadde ødelagt så mye for så mange gjennom flere år, Han trengte hjelp. Jeg tenkte at han aldri har angret ekte på noe i hele sitt liv. Han har angret når det har vært hensiktsmessig for han. Dette var nok bløff. Men han var altså i ferd med å konsultere en sakkyndig på området, skrev han. En som kunne hjelpe han med å finne ut hva som egentlig var galt. Denne sakkyndige trengte også mitt syn på saken. Jeg ble usikker. Det stemmer jo at de nærmeste rundt en psykopat må på banen dersom man skal kunne se en helhet. Jeg svarte på mailen, og sa at det var uaktuelt for meg å stille opp på samtaler uten å få en grundig info fra denne “sakkyndige”. Han skjønte det. Jeg skulle få all info jeg trengte. Men så ville han vite hvordan jeg egentlig hadde det i dag, så mange år etter. Var jeg blitt helet? Hadde jeg det bra? Hadde jeg fått hjelp? Hvordan gikk det med meg i forhold til nye kjærester? Og i forhold til jobb?
Jeg stoppet der. Om det stemte at han var i ferd med å skaffe seg hjelp, vet jeg ikke. Jeg hørte heller aldri noe fra noen sakkyndig. Jeg må innrømme at dette kunne vært en interessant mail å følge opp. Men det som er verdt å merke seg, er at info om mitt liv ETTER årene med psykopaten, det hadde ingenting med hans sak å gjøre. Ergo var dette et forsøk på oversveving.
KARI; Jeg har et eksempel fra en annen P/N i mitt liv: Jeg hadde gått fra ham og han var til
synelatende knust, selv om han hadde en på si, som han visste at jeg visste om. Han hadde, etter mitt råd, søkt terapi.(Jeg visste på det tidspunktet ingen ting om P/N, men mente at han var ute og kjøre og kunne trenge terapi). Jeg sa klart ifra at jeg ikke skulle delta i noen slags “familieterapi”, vært forhold var over. Så etter noen uker ringer han og sier at psykologen hans gjerne ville snakke med meg også for å få det fulle bildet. Dumme meg stiller opp i flere timer, bare for å skjønne at jeg ble fullstendig lurt, psykologen også. Han hadde ikke tenk tå gå i terapi, han ville manipulere meg tilbake via psykologen!
Ja, manipulasjon er P/N god på, og det er hevet over enhver tvil at de er i stand til å lure både psykologer og andre fagfolk. De eier ingen skrupler. Min eks har tidligere oppsøkt diverse “fagfolk” innen kinesiologi, astrologi og gestaltterapi. Jeg skal ikke si noe negativt om de gruppene, de fungerer sikkert for veldig mange. Jeg vet at gestaltterapi hjalp meg til å få hull på fastlåste følelser etter at forholdet til min eks var over. Men i forhold til min eks fikk terapitimene hans et større preg av narsissistisk forsyning, enn profesjonell hjelp. Han ble erklært frisk, for ikke å si superperfekt! Det var omverden som var gal. Til og med leiligheten han bodde i fikk skylden! Poenget var at han klarte å manipulere sine nærmeste til å tro at han faktisk oppsøkte hjelp! Han tok jo ansvar. Men det hele var jo et skuespill og terapeutene var statister. Han hadde hovedrollen.
Jeg flyttet fra min P/N for snart et år siden, og har fått daglige meldinger siden, til nær sagt alle døgnets tider. Varselet er skrudd av for lengst, for å si det sånn. Men vi har felles barn… Jeg lurer på om det er en blanding av hans kontrollbehov og en type oversveving som er grunnen til meldingene. Ihvertfall; de er av varierende art – elsk/hat, hvor mye han savner meg, at vi er skapt for hverandre, har jeg en ny mann?, at jeg er kald, kynisk og i fullstendig koma, han ligger våken og tenker på meg hele natten – ja, dere vet. Alt for å få meg til bite på. Noe jeg ikke gjør, og da kommer de sinte meldingene. Blir dette en type oversveving? Jeg skal vite at han er der og følger med, liksom…
TINNA: Litt usikker på om dette kan kalles en oversveving. Det er mer et iherdig forsøk fra P/N på å aldri la deg få slappe helt av. Det hele får et preg av hakk i plata, som om det aldri går inn i hodet hans at du ikke er hans eiendom. Det er mangel på respekt fra hans side. Som om han er berettiget til å kunne plage deg når han måtte føle for det. Jeg kjenner til den varianten fra min eks. Han ser selvsagt ikke på meldingsinnholdet som en “plage” for deg. Men husk, for at du skal komme deg videre i livet, så må du la være å lese alt han skriver. Du må unngå påvirkning fra han, uansett om du vet at alt han sier er bullshit. Du sier selv at han ønsker å kontrollere deg. Han ønsker å påvirke/manipulere følelsene dine. Leser du meldingene hans, så blir du påvirket. Det vil oppta tankene dine. Kanskje regner han med at du før eller siden svarer? Hva du enn gjør, ikke svar han på meldinger av typen du nevner i innlegget ditt! Glem å appeller til fornuft hos han, den slags ligger ikke for en P/N. I og med at dere har barn sammen, så skjønner jeg godt at NK kan være vanskelig. Men det finnes løsninger. Det går an å ha en kontantkorttelefon beregnet kun til samarbeid om barna. Ved å ta i bruk en slik telefon, så kan du sperre alle hans numre på din telefon. Gi han tydelig beskjed om at det er slik du ønsker å ha samarbeidet om barna fremover.
Du skal heller ikke se bort fra at en oversvevning foregår her på bloggen med kommentarer. Du har tidligere skrevet at du har oppdaget psykopater her. Det er helt logisk, de er jo de uskyldige lammene, men andre derimot…Har et par grunner til å tro at det er sånn. Jeg vet at den tidligere psykopatofferforeningen ble gnagd i filler av – nettopp- psykopater som lurte seg inn, som offere naturligvis…
Anonym: det skjer definitivt. Jeg forsøker å luke bort de mest åpenbare men en og annen slipper muligens gjennom. Noe som er sikkert er at psykopater har funnet bloggen og de liker det dårlig. Som du sier – de kan snu 180 grader og med projeksjon fremstille seg selv som det perfekte offer.
Det skal imidlertid ikke få lov til å gjøre oss paranoide. På denne bloggen skal vi fortsette med å støtte hverandre og heles. Det skal være et fristed hvor de som trenger det skal få lov til å stille spørsmål, fortelle historier, lufte vonde tanker og velte steiner.
Fordelen med en blogg er at den ikke er en forening men et diktatur. Det er derfor vanskelig for utenforstående å påvirke driften.
Flott svar! Ditt diktatur liker jeg veldig godt 🙂
KARI: Takk for godt svar! Det er som å ha noen sittende på skulderen og hakke hele tiden, jeg får liksom aldri fred. Det verste er egentlig at jeg blir redd og skremt, at jeg begrenser det å gå i butikker der jeg vet det er en mikroskopisk sjanse for å møte på ham. Heldigvis er barna tenåringer, så det er ikke mye dialog vi må ha. Men han manipulerer den yngste voldsomt, og det krever sin kvinne å stå og høre sitt eget barn synes synd på sin far fordi jeg ikke kontakter ham eller svarer ham (Min ekssvigerfar er blitt alvorlig syk og P mener så klart at jeg er den eneste som kan trøste og hjelpe ham. Det har han nå overbevist vårt barn om. Alle andre slektninger har P støtt fra seg, så han står jo ganske alene igjen). Noen tips om hvordan takle denne situasjonen??
Tinna: dere er skilt. Du har intet ansvar for denne mannen. Du skriver at du er redd for å møte ham på butikken, da sier det seg selv at du ikke kan eller bør kontakte ham for å støtte ham. Din eks bryr seg ikke om at hans far er syk, dette er agn for å engasjere deg.
Din sønn trenger klar beskjed. Du trenger ikke å sverte hans far, men fortell din sønn at dere er skilt og at det var en grunn til det, når man skilles så skjer det fordi man ikke ønsker å involvere seg i hverandre lenger og at din sønn må slutte å trygle om et slags “semi ekteskap”. Du må rett og slett finne en måte å si dette på, som får ham til å forstå at du mener det.
Psykopati: Takk for svar. Dette tar mye krefter og energi. Jeg får forsøke. Oppføre meg normalt, være helt rolig og unngå å komme i munnhuggeri med min tenåring, noe som kan være vanskelig sånn ellers også – alderen hans tatt i betraktning 😉
Tinna: jeg vet det er vanskelig, men her er greia: mange av oss har en personlighetstype hvor vi er livredde for å bli mislikt. Dette gjelder spesielt den medavhengige personligheten, men til dels også den empatiske. Vi glatter over, føyer og strekker oss til den store gullmedalje.
Jeg vet ikke hvor på denne linjen du plasserer deg selv. Men denne kampen må du ta. Du må rett og slett tåle – og leve med – at du kanskje mister en stjerne hos din sønn. Verden går ikke under av den grunn. Det kan bli vanskeligere en stund, men din sønn blir eldre og vil etterhvert forstå. Slutt å unnskylde deg for ditt standpunkt, også overfor din sønn. Din sønn tar ikke skade av at du ikke involverer deg med din eks, men du kan ta alvorlig skade av å gjøre det. Lykke til 🙂
Psykopati: Takk. Jeg står jo liksom ved siden av meg selv og ser på at han projiserer all sin kynisme og sitt hat over på meg, og at han bruker vårt barn til å manipulere meg så jeg føler skyldfølelse og dårlig samvittighet. Det er så gjennomført ondskapsfullt og stygt.
Hvordan avsløre en narsissist før du “er hektet”? det er ting jeg reflekterer over fordi jeg i ett tilfelle opplevde at det gikk veldig fort.
Nå er jeg blitt eldre siden den gang, har timeout i dating og jobber med “healing the inner child” ( noe jeg synes kan være litt vanskelig, det er så mange stages du skal igjennom, ingen steder er det ” en ren oppskrift” eller fasit på at “du gjør det riktig”.
Merker jeg er redd for og involvere meg med nye mennesker, selv om det ikke er lovebobing så er det gjerne “en interesse også på avstand” og stadige forslag til dates, det virker normalt, men så hører jeg om den “skjulte narsissisten” og vedkommende sier selv han er “sær”.
Regner med dette er en del av prosessen, man kan jo ikke gå rundt og være redd alle og mistenke de for og være psykopater.
God helg til alle fine der ute 🙂
Tinna: Ja det er det. Og det nytter lite å forklare din unge sønn hva som skjer. Ikke ennå. Så inntil videre så må du nøye deg med å markere en grense; “jeg ønsker ikke å ha noe mer med din far å gjøre. Punktum”.
Det lyder brutalt. Men alternativet er en verkebyll som bare vokser og vokser, hvor din sønn ikke forstår, stadig presser deg og hvor du blir unnvikende og utydelig. Jeg kan love deg at dette ikke er bedre for relasjonen du har med din sønn.
Hannah: “Hvordan avsløre en narsissist før du “er hektet”? det er ting jeg reflekterer over fordi jeg i ett tilfelle opplevde at det gikk veldig fort.”
Nettopp det at det går veldig fort er det første røde flagget. Det er også et av de største. Det er her man kan avsløre psykopaten/narsissisten fra første dag. Pågåenheten og intensiteten er nemlig meget karakteristisk for den antisosiale forstyrrelsen og hvis alle elementene er til stede meget tidlig; intensitet, idealisering (love bombing) og opplevelsen av å bli invadert, så er det nesten ikke til å ta feil av.
Borderline kan ha noe av den samme pågåenheten tidlig i relasjonen, men det oppleves ikke likedan.
Tinna: Bloggforfatter skriver mye klokt til deg. Jeg vet at det er utrolig tøft å ha barn med en P/N som man har skilt lag med. De har ingen skrupler og spiller nådeløst på barnas samvittighet og en påtatt offerrolle. Det er jo P/N som lider og er offer. Du må bare si til tenåringen at han muligens ennå er for ung til å forstå, men at P/N oppfører seg på en slik måte at du er nødt til å holde avstand. Ellers blir du syk. Det blir enda verre for deres situasjon om du blir psykisk satt ut.Ikke legg ut om alle fæle hendelser, men vær litt fast og bestemt når du fastslår hvordan P/N virker på deg. Det er faktisk viktig for både deg og barn at du ikke utsettes før mer emosjonelt stress enn nødvendig. Det er din rett og det beste både for deg og barnet. Du er under et skrekkelig press, ikke utsett deg for mer. Vær fast, ting synker inn etterhvert når barn er tenåringer.
Anonym kl 2056: Takk for gode ord. Ja, og nå har jo P/N enda en ting å spille på når hans far er syk og han “er alene og har ingen å støtte meg på”. Ergo er det han som er offeret og den det er mest synd på.
Hannah: Det er vanskelig for en normal person å se “røde flagg” hos en P/N tidlig i tilknytningsfasen. Det er faktisk mye lettere å tro at man isteden har møtt en veldig interessant person. Han/hun elsker deg nærmest usett, og uten at du har løftet en finger for å tekkes dem! For en P/N har du allerede “løftet en finger”; Du har allerede vært positiv til han/hennes interesse for deg. Så langt er alt nokså uskyldig. Dessverre er det mange som tror de “skylder” sjarmøren å være imøtekommende, kun fordi han/hun ser ut til å ville ha deg til tross for alle dine selvoppnevnte feil og mangler. Nettsjekkesiden Match annonserer til og med at “feilene du tror du har, er det noen andre som liker!” Vi blir oppfordret til å ikke være så redde. Objektet senker egne grenser for å tilpasse seg den nye, fantastiske flammen. Den gradvise overtrampingen av objektets grenser unnskyldes og aksepteres av objektet, kanskje fordi man ikke vil være vanskelig, selvhøytidelig, kresen eller virke uinteressert.
Både bloggforfatteren og du selv nevner “lovebombing” som et kraftig rødt flagg. Jeg vil gjerne legge til egenskaper som “utålmodighet” hos den potensielle “lovebomberen”. Utålmodigheten kommer nærmest før alt annet og mistolkes for å være “uhyre interessert”. De har ikke tid til å vente på din respons før de brenner av et nytt kompliment. Han/hun vil møtes fort, de har ikke tid til å vente til helga. De skjønner ikke hvorfor du ikke har tid til å svare på meldingen med en gang, så de sender ti til. De har sjekket ut Facebook og alle andre muligheter for å “se” deg, og kan mye om deg før du har fortalt noe selv. De bruker ord om egne følelser (for deg) som det normalt sett tar lang tid å kunne føle. De vil ha sex på første date, og blir oppgitt og skuffet dersom du vil vente. De ber deg med på aktiviteter som innebærer at du raskt må stole på han/henne. Hytteturer, ferier og lignende der du tvinges til å forholde deg til vedkommende døgnet rundt, er situasjoner der du blir et følelsesmessig gissel som ikke uten videre kan rømme eller få støtte hos noen du har tillit til. De legger planer for deg uten å høre din agenda for tidsrommet, og de forventer at du rydder til side dine avtaler.
For meg er en utålmodig person virkelig et rødt flagg, uansett hvor hyggelig han eller hun er. Alle disse tegnene på utålmodighet er “innenfor” på dagens sjekkemarked. Utålmodighet i dagens samfunn er tegn på vitalitet, ungdommelighet og styrke. Egne grenser derimot, blir ofte gjenstand for negativ kritikk. For å bruke ordene en slektning av meg benyttet da hun hørte at jeg absolutt ikke var på Tindr; Å, så du har blitt en sånn inntørket gammel tante som syns nettdating er skummelt?!”
Å styrke egne grenser i forhold til hvor rask alt skal foregå i en ny relasjon, er superviktig! En person som er negativ til dine grenser, eller som forsøker å lempe på grensene dine slik at grensene tilpasses han/henne, er en person som mest sannsynlig er i stand til å ta full kontroll over deg innen kort tid. Det gjelder for kjærlighetsrelasjoner, vennskap, nabolag og kollegium. Det gjelder hele livet! 🙂
Kari: Veldig god og viktig kommentar.Vi skal ikke la oss rive med av tidens krav til hurtighet og kaste oss rundt på andres forventning. Vi har opplevd for mye vanskelig til slik risiko. Og den er der. Har flere yngre kolleger som snakker om hvilke håpløse folk de har kommet i kontakt med via sjekke apper. Jeg advarer og tenker med skrekk på hva enkelte kan utsette seg for.
De som ikke er grundig brent av P/N kan jammen være “tøffe i trynet” og si slikt som denne slektningen din. Min umiddelbare tanke er at vedkommende selv er en inntørka tante som ikke vet noenting om hva som kan foregå på dating og ellers.
Forøvrig veldig god beskrevet hvordan folk man har en eller annen relasjon til kan kaste seg over deg og ta kontrollen før du får tenkt deg om. Grensene våre er viktige! Mye viktigere enn at andre skal bifalle oss. Vi har også lært å være forsiktige med å gamble på at andre er normale uten å kjenne dem noe særlig. Det viser seg at det finnes endel sprø folk.
Kari : Godt indlæg du kom med der..det er nemlig så rigtigt det du skriver. Jeg er ikke på Facebook af samme årsag. Har været sammen med en N/ P i mange år og kom endelig væk fra ham for næsten to år siden. Han fører sig frem på Facebook…lige noget for ham…140 venner, næsten kun flotte, spændende mennesker…at se til. Virkeligheden er en anden. Dog er jeg næsten den eneste , der kender den virkelige virkelighed..hverdagen med en N / P. Min voksne datter har dog også oplevet noget af den mørke side. Hun slider dog med, at han nærmest har droppet hende og hellere vil kontakte vennerne på Facebook.( det er hende der fortæller mig dette )
For kort tid siden blev jeg overtalt , af mine veninder, til at komme på Facebook og jeg havde kun været på i to minutter, da min Ex N/P s nye offer dukkede op som..en du måske kender ( eller noget i den stil ) jeg var lidt uforberedt på dette og fik det dårligt og tænkte…det er jo netop derfor jeg ikke er på…jeg gider ikke alt det glansbillede liv, se mig og mit flotte, dejlige liv…et eldorado for en narcisist, men et helvede for et offer for en narcisist…
Jeg er lidt handlingslammet lige nu…tror jeg holder mig til ” the real life ” .
Kunne godt tænke mig at høre, om det kun er mig der er alene, to år efter et samliv med en N/ P…om hvordan I derude tackler ensomheden, mens N/ P skøjter videre…
Bloggforfatter: Jeg har et vanskelig spørsmål til deg. Jeg var for en del år siden gift med en jeg etter bruddet skjønte at var en P/N. Vi traff hverandre som svært unge, og jeg visste da ingen ting om P/N personligheter. Jeg ble (naturligvis) manipulert til å tro at de fleste problemene vi hadde skyldtes meg selv. Jeg gikk etter bruddet i terapi og skjønte at P var en P, selv om han ikke var fysisk voldelig (psykisk så var han det så det holdt. Selv psykologen var sjokkert). Jeg hadde lest noe om borderline personligheter og snakket med psykologen om dette. Vedkommende kjente igjen mine beskrivelser som relevante for en borderliner. Jeg sitter idag igjen med en uavklart tanke om P/N var en borderliner eller P .Det som er klart er at han ikke kunne ta ansvar for familien, løy og bedro meg og lot meg sitte alene med barn og økonomiske vanskeligheter.. Jeg følte meg sviktet på alle mulige måter. Det jeg lurer på er om han er en P eller n borderliner.Min psykolog lot i sin tid til å mene at disse tilstandene kunne eksistere samtidig. Jeg må tilføye at han var på en emosjonell berg og dalbane, Det var mange uavklarte følelser som herjet i ham. Likevel var han til tross for min dedikerte støtte og kjærlighet rimelig jævelig mot meg med jevne mellomrom. Og likevel var han livredd for å miste meg. What a mess!
Anonym: ja det er et vanskelig spørsmål og det er fordi blandingsdiagnoser er vanlig. Visste du at 90% av psykopater har en sekundærdiagnose? Den vanligste tilleggsdiagnosen er en avhengighet, for eksempel alkoholisme. Men kombinasjonen antisosial/borderline eksisterer også.
Noe som kjennetegner borderline er at man er grensepsykotisk, derav navnet bordeline. Det betyr at mennesker med borderline lever på nippet til å få en psykose eller hallusinasjon.
Dette gjør ikke psykopaten. Psykopaten har mange vrangforestillinger, men det er ikke det samme som psykose eller hallusinasjon.
Jeg kan ikke stille diagnoser. Men av hva du har skrevet om din P så langt, så har jeg bare sett antisosiale trekk og ikke så mye annet.
Hva jeg vil anbefale for deg, er å slå deg til ro med å ikke vite nøyaktig. En korrekt diagnose kan ikke hjelpe deg, også fordi du ikke kan vite om det er riktig diagnose som blir stilt. Det er så mange “hvis bare” etter en psykopat. “Hvis bare jeg får en siste samtale”, “hvis bare jeg får advart den nye partneren”, “hvis bare jeg får en sjanse til å fortelle hva jeg vet”. Selv om vi får muligheten, så får vi det som regel ikke bedre. Det viktigste er at du vet at denne personen kan du ikke leve med, uansett hva han er.
Dette du skriver om borderline stemmer ikke og er gammel tro. Det man kan lese i dag om borderline også kalt emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, forklarer at det med grensepsykotisk ikke stemmer.
Måtte bare svare på denne selv om kommentaren jeg svarer på er nokså gammel.
Hilsen en med borderline diagnose.
Bloggforfatter; Takk for svar.Jeg innser, og har vel en god stund innsett, at jeg nok aldri får svar.Tipper for min del at han er en emosjonelt ustabil borerliner med psykosenære reaksjoner og en P. Han har heftige emosjonelle svigninger samtidig som han er rå mot andre mennesker. Virkelig grusom.Ikke bare ustabil.Han kan være nådeløs mot andre og samtidig sensitiv og sårbar. Slik at man får vondt av ham, Innser at de såre følelsene er rettet mot ham selv,ikke andre.
Du har rett i at ingen kan leve med denne typen.Etter meg har det vært den ene etter den andre som har gitt opp.
Takk for en fin blogg. Har vært her mye å lest, etter jeg gikk ut av et vondt ekteskap for litt over 3 år siden. men det tok meg nesten et år å faktisk skjønne hvem jeg hadde vært utsatt for gjennom et 18 år langt ekteskap som ga meg to flotte barn som nå er over 18 begge to. Fikk god hjelp hos politi og atv. og sakte men sikkert lever jeg igjen etter å ha vært så redd og sint og forvirret. Har aldri kommentert før nå, men denne bloggen har vært fantastisk for meg, et sted å finne styrke og å forstå. At det var ikke jeg som var gal. Forstå hva jeg stod overfor. Min eksmann, P driver enda og stalker. søker på jobber der jeg jobber, kontakter gamle venner, naboer from time to time… litt i perioder. Jeg har bygget opp en mur rundt meg og har vært NK i over 2 år nå. Blokkert på telefon, epost, gått ut av sosiale medier. har slitt med angst, men sakte men sikkert bygger jeg meg opp igjen, tar livet mitt tilbake. oppdager hvem jeg er, hva jeg liker. Følelsen av å være helt …lost… var overvelmende… som et tomt rom som måtte fylles, alkohol, trening, overspising… Har vært gjennom mye rart. men mest av alt er takknemligheten nå over at P ikke er i livet mitt lenger, at jeg kan velge den teen jeg vil om morgenen uten kritikk, pynte som jeg vil… alt som mange tar som en selvfølge-… fraværet av det vonde gjør at det gode blir så godt:-) Det jeg strever litt med nå er det å ta litt plass, vise verden der ute at mine behov også er viktige…stå opp for meg selv… uten å være redd for reaksjoner og for at noen kanskje ikke liker meg. … oi oi dette ble langt når jeg først skrev… Det jeg er opptatt av er : Vil P noen sinne få meg av radaren sin? (begynner å instille meg på at “agn” vil bli kastet utinnimellom… og Ønsker meg gjerne et innlegg på det å takle oversvevninger og disse “agn forsøkene – selv etter noen år og mye “hjelp merker jeg at det rokker ved meg…… Og igjen: tusen takk for en blogg som har vært en stor stor hjelp og et trygt sted for meg.