Da er det skjærtorsdag og jeg vil benytte anledningen til å ønske alle leserne en god påske. Høytider kan som vi alle vet være spesielt vanskelige fordi vi under tidligere høytider gjorde noe spesielt sammen med våre psykopater, som å dra på hytta, være alene sammen med dem, turer i naturen eller annet samvær som vekker nostalgiske minner, men kanskje også vonde minner fordi psykopaten hadde en spesiell evne til å skape ubehag og konflikt under høytider eller andre markeringer.
I dag vil jeg snakke om hvordan psykopaten infiserte og besatte oss på en slik måte at vi nesten ikke blir kvitt ham/henne selv lenge etter bruddet. Vi har tidligere snakket om “allnærvær” og allnærvær er en del av den merkelige opplevelsen av at psykopaten er en del av oss selv lenge etter at han/hun ikke lenger er fysisk tilstedeværende. Psykopaten må svettes ut på en helt annen måte enn andre mennesker vi har brutt med. Sagt på en annen måte så er en sjelelig eksorsisme nødvendig. Det er også nærliggende for de mer spirituelle av oss å anse dette som en djevelutdrivelse. Psykopaten var metaforisk besatt av djevelen og dette smittet senere over på oss.
Vi ble infisert på samme måte som vi får influensa når vårt immunforsvar er svakt. Psykopaten benyttet seg av at vi var i en sårbar, mottakelig og åpen situasjon. Antakelig var vi sårbare selv om vi ikke var bevisst det der og da. Kanskje var vi ensomme. Kanskje var vi tvert i mot ekstra lykkelige og derfor åpne for å la andre ta del i vår lykke, spesielt en person som fremstod som han/hun trengte oss ekstra sterkt slik psykopaten gjorde i begynnelsen. Selv var jeg i kjærlighetssorg da psykopaten singlet meg ut.
Hva er det vi trenger å utdrive?
-Illusjonen om idealiseringsfasen. Idealiseringsfasen var fantastisk og magisk, men like falsk som magikeren som skjærer assistenten i to. Denne perioden står så sterkt i oss men vi tror på noe som ikke eksisterer. Det må utdrives.
-Vår totale lojalitet og dedikasjon til psykopaten. Denne står sterkt selv lenge etter bruddet. Så overveldende var min lojalitet til min psykopat, at da jeg endelig begynte å le og leve litt igjen etter bruddet så fikk jeg dårlig samvittighet overfor ham fordi jeg begynte å glemme ham. Det er imidlertid en misforstått lojalitet og overgivelse til en person som vil oss vondt. Det må utdrives.
-Opplevelsen av oss selv som lettlurte idioter. Vi lot oss lure. Denne opplevelsen er omfattende og vanskelig å legge bak oss; at vi kjøpte og gulpet i oss den falske realiteten til en emosjonell manipulator. Vi bærer med oss en følelse av å være dumme og at vi fortjente bedraget. Dette er selvfølgelig et ytterligere bedrag; selvbedrag. Hvem som helst ville til slutt gi etter for en person som presser og presser på vår hjertedør med falske løfter og intens oppmerksomhet. Vår opplevelse av oss selv som idioter må tilgis og utdrives.
Jeg har brutt med mange mennesker i mitt liv. Bruddene skyldtes ikke nødvendigvis konflikt. Kanskje flyttet vi fra hverandre, kanskje skilte døden oss eller kanskje forandret vi oss så mye at vi ikke lenger hadde noe felles. Ingen av disse menneskene har jeg tenkt på daglig i flere år etterpå. Bortsett fra psykopaten. Denne personen har vist seg så seiglivet i mitt indre liv at jeg en periode holdt på å bli vanvittig. I begynnelsen ønsket jeg å ha ham der, jeg elsket ham fortsatt og den indre forbindelsen var det siste jeg hadde av mannen jeg elsket. På mange vis tviholdt jeg på denne opplevelsen av hans nærvær og ville ikke gi slipp. Senere forsøkte jeg febrilsk å gi slipp. Nærværet ble påtrengende og uønsket. Men han var der likevel. I dag har jeg et mer avslappet forhold til at han fortsatt dukker opp i tide og utide og da skjer det at han ikke lenger er der like ofte eller like sterkt som før. Allnærvær slipper langsomt taket med tid og null kontakt.
Likevel er det et spesielt fenomen at psykopaten ikke vil forsvinne på samme måte som andre mennesker som kommer og går i livene våre. Det er også et fenomen som er vanskelig å forstå. Ironisk nok var det igjen en annen psykopat som ga meg svar og jeg tydde til skriveriene til H. G. Tudor for å forstå at infeksjonen som psykopaten smittet meg med faktisk var plantet der bevisst, av ham selv.
Det skjedde i idealiseringsfasen, eller perioden som Tudor kaller “the golden period”. Tudor forteller at psykopaten vet at relasjonen kommer til å ende, han/hun har aldri klart å holde på en stabil relasjon. Psykopaten forstår kanskje ikke alle mekanismene som fører til gjentakende brudd men han/hun vet at det vil skje. Psykopaten skaper allnærvær bevisst ved å utsette oss for en blanding av varierte opplevelser, mange steder, mange lukter, mange sanger, mange ord etc slik at livet blir veldig vanskelig å navigere etter psykopaten fordi vi hele tiden vil bli trigget og minnet om ham/henne. Tudor forteller videre at psykopaten gjør dette av to årsaker; 1) for å straffe oss, og 2) for å legge veien åpen for fremtidige oversvevinger og en eventuell retur. Hvis psykopaten fortsatt er en del av oss, selv mange år etter bruddet, så er sjansen stor for at vi tar ham/henne imot med åpne armer uansett hvor stor skade han/hun har gjort på oss, og faktisk også selv om vi er fullt klar over at skaden ble påført oss bevisst. Psykopaten har med andre ord planlagt å returnere til oss. Det kan være mange årsaker til at noen psykopater aldri gjør det, men den gang de forlot oss eller vi forlot dem så var hensikten en fremtidig gjenforening.
I tillegg til allnærvær er psykopatens sterke fremtoning en årsak til at vi blir infisert av ham/henne. Psykopaten er så karismatisk, magnetisk og intens at vi rett og slett blir sjelelig invadert av hans/hennes blotte nærvær. De infiserer oss med andre ord ene og alene i kraft av å være den de er. Denne biten er vanskelig for oss som ofre å gjøre noe med. Vi må på en måte forsone oss med at vi ble singlet ut og berørt av en meget spesiell person. Ikke spesiell i den forstand at psykopaten er bedre enn andre, men spesielle i den magnetiske kraften de utstråler og det intense nærværet de utsatte oss for.
De planter også noe i oss som Tudor kaller “the mixture”. Dette er en lettantennelig kruttblanding som bare venter på at psykopaten skal dukke opp igjen og sette fyr på lunten. Hvis de gjør det så stilles vi som ofre tilbake til nullpunktet. All mishandling tilgis og vi er tilbake i idealiseringsfasen på et øyeblikk. The mixture skiller seg fra allnærvær på den måten at mens allnærvær gjør oss nostalgiske og får oss til å henge fast i fortiden så gjør the mixture at vi ønsker å kontakte psykopaten igjen og reetablere relasjonen. NK forhindrer psykopaten i å antenne “the mixture”. Vær dog oppmerksom på at han/hun på et tidspunkt vil forsøke. Forsterk derfor din NK, ikke slipp opp på vaktholdet kun fordi det har gått lang tid og fordi du tror at psykopaten ikke lenger er interessert.
Tudor nevner en siste ting som bidrar til infeksjonen og det er triggeromfang. Triggere kan komme både innenfra og utenfra. De innenfrakommende triggerne er vanskelige å gjøre noe med. De kommer nærmest av seg selv ved at vi tenker på psykopaten. De eksterne triggerne kommer fra steder, sanger eller andre manifestasjoner som får oss til å re-oppleve psykopatens nærvær. De eksterne triggerne kan til en viss grad kontrolleres ved å unngå dem. Offeret kan velge å flytte bosted og unngå restauranter, kafèer, parker og steder som minner offeret på relasjonen med psykopaten, i tillegg til omgang med felles bekjente. Å redusere de eksterne triggerne vil også ha en gunstig effekt på de interne triggerne som blir færre og svakere når de ikke lenger forsterkes av eksterne triggere.
Hva kan vi gjøre for å foreta den nødvendige eksorsismen av psykopaten? Er det i det hele tatt mulig å bli kvitt dette utysket?
-De indre triggerne må kontrolleres. Dette er vanskelig men fungerer til en viss grad med distraksjon. Når tanker om psykopaten dukker opp så har det lett for å starte en kjedereaksjon hvor det ene minnet avler det neste til man faller fullstendig i staver, blir passiv og sorgtung i timevis eller dagevis. Tanken om psykopaten må derfor distraheres så snart den dukker opp. Du distraherer ved umiddelbart å starte en aktivitet som ikke er relatert til psykopaten. Tving deg selv til å vaske tøy, gå en tur eller ringe en venn. Til slutt lærer hjernen at tanker om psykopaten legges det lokk på. Etterhvert vil hjernen gjør dette selv.
-Skift tankegang fra emosjonell til rasjonell. Slutt å hele tiden tenke på psykopaten med følelser alene. Lær å blande inn fakta. Dine følelser blir dermed balansert med hva som faktisk skjedde i relasjonen. Etterhvert blir følelser som nostalgi, lengsel og et bilde av psykopaten som en normal person erstattet med kald kunnskap. Lær deg å avvise ditt ekte minne om en falsk relasjon.
-Den praktiske eksorsismen. Fjern alle gaver og alle gjenstander fra huset som minner deg om psykopaten. Pleide han/hun å sitte på kjøkkenet i den stolen nærmest oppvaskmaskinen? Ommøbler kjøkkenet! Sett av en dag hvor du oppfører deg som normalt i huset ditt. Gå gjennom dine normale rutiner. Alle gjenstander som vekker minner under utførelsen av din hverdag må fjernes, også selv om de er unike eller kostbare. Selg dem eller donèr dem bort. Kast resten. Gjenstander som tilhører psykopaten bør returneres til ham/henne via en tredjeperson. Slik kan du leve mest mulig som før uten at dine dager blir en hinderløype av triggere
-Appliker MUR i ditt liv.
MUR står for; minimer, unngå, reduser.
Unngå triggere det er mulig å fjerne fullstendig. Reduser kontakt med triggere og personer du ikke kan unngå inkludert indre triggere. Minimer antall ganger og mengden tid du forholder deg til disse tingene, stedene og personene. For eksempel kan du sette av tid hvor du tillater deg selv å sitte stille for å fundere, gruble og sørge over relasjonen. Når din tilmålte tid er over så må du umiddelbart gå i gang med en aktivitet. Etterhvert bør du redusere den tilmålte tiden, for eksempel fra en time til tredve minutter, deretter til et kvarter osv.
Og viktigst av alt, oppretthold NK.
Jeg tror ikke det er mulig å kvitte oss med psykopaten hundre prosent. Jeg tror vi vil huske denne personen resten av våre liv, innvirkningen han/hun hadde på oss var for stor til å slette fra vår hverdag. Men innvirkningen kan bli håndterlig og vi kan gjenvinne fullt fungerende liv hvor psykopaten blir mer som en fotnote i vår bevissthet fremfor hele bevisstheten. En person som har vært besatt husker besettelsen – og med ubehag – men demonen eller hva det var som infiserte har ikke lenger noen makt.
Denne teksten er inspirert av boken “Exorcism – purging the narcissist from heart and soul” av H. G. Tudor.
Minner på at hjelpetelefonen har spesielle åpningstider i påsken. Døgnåpent fra midnatt til midnatt fredag, søndag og mandag. Stengt hele lørdag.
Ønsker alle en riktig god påske 🙂
God påske og takk for veldig informativt innlegg.. Jeg har nå så og si klart å svette ut min x, men kjenner meg igjen når du skriver at han sikkert alltid vil ha en merkelig plass.. Jeg prøver å beskrive det slik at jeg er over han som kjæreste, men jeg glemmer aldri han og det han gjorde…. Det er 9 mnd med NK siden, mens han hørte jeg sist fra til jul, altså snart 4 mnd siden… Nå fikk jeg imidlertid høre at han har fått seg ny kjæreste. Så da er mitt spørsmål … hva nå?? Du skriver at psykopaten alltid vil huske offeret sitt og vil prøve å få tilbake… men jeg regner med at nå når psykopaten har fått ny kjærest, Da er vel jeg veldig glemt?? Er jeg fri????
Anonym: “Så da er mitt spørsmål … hva nå?? Du skriver at psykopaten alltid vil huske offeret sitt og vil prøve å få tilbake… men jeg regner med at nå når psykopaten har fått ny kjærest, Da er vel jeg veldig glemt?? Er jeg fri????”
At man blir forkastet er egentlig en ikke helt dekkende betegnelse. Når psykopaten har investert tid og energi i å hyperfokusere på noen på den måten som han/hun gjør på et primæroffer, så ser han/hun det som sin rett å vende tilbake til offeret for å hente narsissistisk forsyning hvis og når han/hun trenger det. Det spiller ingen rolle om det går seks måneder eller seks år, i hans/hennes øyne så sitter du og venter uansett.
Å bli tilsidesatt eller “plassert på hyllen” er derfor en mer dekkende betegnelse.
En psykopat resonnerer ikke at offeret kanskje selv ikke har lyst til å bare sitte på hyllen og vente på psykopatens retur, dette er psykopatens opplevelse av berettigelse i spill. Men psykopaten er likevel klar over at et tidligere offer kan gå videre i livet og dette ønsker psykopaten å forhindre. Derfor blir tidligere ofre overvåket blant annet på sosiale medier, der kan psykopaten fange opp for eksempel at et tidligere offer har funnet en ny kjæreste. Det som da ofte skjer er at plutselig er psykopaten på banen igjen og viser interesse, ofte vil han/hun forsøke å sabotere relasjonen mellom offeret og den nye partneren. Hvis det lykkes og det gamle offeret igjen velger psykopaten, så vil psykopaten som regel forsvinne igjen. Oppdrag utført!
Det er også derfor psykopaten sår “the mixture” i offeret, slik at gammel flamme lett kan tennes på ny hvis psykopaten velger å returnere.
Det som er viktig å huske er at det er ikke kjærlighet, savn eller dype følelser som driver psykopaten. Det er berettigelse og en opplevelse av alle tidligere ofre som eiendeler. Psykopaten gjør ikke bare dette med deg, han/hun har kanskje seks ofre før deg som opplever den samme overvåkingen. Det er altså ikke noe spesielt ved deg i psykopatens øyne, du er bare en del av en hel klubb som psykopaten overvåker og leker med.
Det er et ondskapsfullt spill, “mind fuck”, psykopaten elsker å leke med folk, han/hun kjeder seg og makt gir verdifull narsissistisk forsyning. Det er derfor så viktig å glemme alt om håp om at psykopaten skal se lyset og hvilken fantastisk person du er. Psykopaten kommer aldri til å se det, han/hun ønsker bare å ødelegge. Du sløser store deler av ditt verdifulle liv på å spekulere på denne skadelige personen.
Innfør NK hvis du ikke har gjort det allerede og gå videre. Se deg ikke tilbake.
Lykke til 🙂
Dette innlegget var en god bekreftelse på hva jeg har kjent på, både da jeg var i forhold med p og i ettertid.
Jeg hadde en sterkt trang til å gjenopprette forholdet, samtidig visste jeg at det ville skade meg ytterligere. Siden jeg valgte å flytte på en annen kant av landet, hjalp det meg å holde NK. I tillegg var hverdagen med krevende jobb til god hjelp. Den tvang meg til å flytte fokus over på noe helt annet enn han. “Suget” etter å ha kontakt med p, varte i et 2-3 år.
På mange vis kan man beskrive det slik forfatteren av bloggen har beskrevet det; offeret må drive demonene ut av sitt indre. Da jeg leste denne artikkelen, kom jeg til å tenke på den gangen jeg var veldig langt nede og var i helvete sammen med “djevelen”. Hele meg var i konstant beredskap, som om jeg var midt i skuddlinjen; klar til å skytes, knuses og brytes enda mer ned. Da jeg befant meg i denne konstante krigen, kom det ofte opp en tanke om at jeg var livredd ondskapen. Den gang forsto jeg ikke hvorfor jeg var så redd og stadig på “allerten”. Det forstår jeg nå; takket være all kunnskapen jeg har fått gjennom blant annet denne bloggen.
Det jeg ser enda mer tydelig i dag, er at jeg sliter med å slippe alle murene jeg har bygd opp som den gang var nødvendig å ha for å beskytte meg. Som kjent, bryter P offerets selvverd ned til ingenting. Nettopp dette skjedde med meg. Jeg var INGENTING. I mange år.
Hjelpa jeg fikk fra det offentlige ble ytterligere overgrep, siden terapeutene/ psykologene støttet P
enten direkte eller indirekte de gangene vi hadde parterapi. Resultatet av en slik feilbehandling ble at jeg skammet meg noe grusomt over meg selv. Mitt egentlige meg måtte pakkes dypt og langt ned i mitt indre.
Det er senskadene jeg sliter med nå; å drive ut den helvetes skammen og skyldfølelsen. For meg er det den største demonen å drive ut.
Forleden dag evnet jeg faktisk å slippe taket på mine forsvarsmurer. Gud! for en lettelse det var!! Jeg kom i kontakt med den egentlige “Lisa” som har vært gjemt og pakket inn så mange år. Jeg var fri!
Jeg var i ett med omverdenen, slik min tilstand alltid har vært før jeg havnet i helvete med P. Jeg opplevde meg selv som en kylling som holder på å bryte seg ut av eggeskallet, men som ikke helt tør å komme ut av det. I denne prosessen kjente jeg også at jeg endelig kunne sette et “sluttpunkt” på historien med P.
Jeg må innse at det tar tid å drive ut denne demonen, men jeg er på vei.
Til slutt vil jeg si at følgende setning i denne bloggen klang som en vakker melodi i mine ører:
“..og vi kan gjenvinne fullt fungerende liv hvor psykopaten blir mer som en fotnote i vår bevissthet fremfor hele bevisstheten. En person som har vært besatt husker besettelsen-og med ubehag- men demonen eller hva det var som infiserte har ikke lenger makt.”
“AMEN” vil jeg tilføye.
Kanskje et litt tricky spørsmål. Men hva når ens eget barn (15 år)manipuleres av sin far (min eks) og muligens er en slags flygende ape…? Hva tenker du om det?
Fint innlegg som beskriver omtrent hvordan jeg har opplevd det selv, to år etter bruddet med min eks. Det første og noe av det tyngste jeg måtte komme over var kjærligheten og hengivenheten jeg følte for ham. Han var en typisk offerspiller og jeg hadde hektet meg helt på å ruse meg på å føle empati for mannen. Disse følelsene er nå helt borte. Det andre og nesten like tunge var følelsen av å ha blitt lurt. Den sitter litt i fremdeles. Opplevelsen av å ha blitt så omfattende bedratt på alle måter er fortsatt tidvis litt tung å tenke på.
Så er det en siste ting, som kanskje aldri helt blir ferdig: Jeg våger ikke helt å slippe taket i tanken på at han skal kunne oppsøke meg, og da blir det litt vanskelig å legge opplevelsen helt helt vekk. Ut fra det du skriver over her, og har skrevet tidligere, skjønner jeg at det kan skje, også etter mange år. Og her kommer det jeg lurer på:
Min eks har ikke funnet seg noe nytt primæroffer etter meg. Dette er ikke informasjon jeg har oppsøkt, men noe jeg vet fra sikre kilder med hundre prosent sikkerhet. Snarere kjører han på med å appellere til fanklubben på facebook og hente forsyning der, men han har ingen kjæreste eller andre veldig tette relasjoner. Og jeg vet nå at før han traff meg, hadde han en lang rekke av primærofre i (nokså kortvarige) kjæresteforhold, som han idealiserte høylytt og åpent for verden i idealiseringsfasen og som han lot avløse hverandre, slik du ofte har beskrevet som typisk her på bloggen. Etter meg stoppet det helt opp. Hvorfor?
Jeg har noen teorier: Jeg avslørte ham langt på vei, uten å skjønne det selv, fordi jeg begynte å tenke på personlighetsforstyrrelser som passet på ham og måten han herset med meg på, og var dum nok til å TA DET OPP MED HAM. At han kunne lide av slike forstyrrelser altså. Jepp så teit var jeg, fordi jeg fremdeles trodde vi var to fortrolige bestevenner som kunne snakke om alt og dele alt. Den siste tiden, etter at jeg tok opp dette, husker jeg ham som konstant nervøs. Og etter det var det jeg som gikk fra ham og innførte NK uten at han rakk å sette noe nådestøt i meg mtp forkasting. Så vidt jeg vet var det også første gang, han har alltid klart å ikke bare forkaste, men å være den som offisielt dumper tidligere ofre. Kan han ha blitt skadeskutt av “fiaskoen” og bestemt seg for å kjøre en mer vanntett taktikk neste gang, som han nå pønsker ut med omhu?
En annen teori er at han får nok forsyning selv om han ikke har noen “kjæreste” – via åpne profiler på sosiale medier (jeg har blokkert han overalt, men har (litt ufrivillig) fått vite drypp av informasjon fra bekjente), men med tanke på at han alltid har hatt mange primærofre i en lang uavbrutt rekke tidligere virker det litt rart. Men han kanskje har noen bestevenner eller andre ikke-kjærester som tjener samme funksjon?
Jeg synes det er litt foruroligende fordi jeg ser ut til å representere et “brudd” i hans psykopatiske fremferd. Som om han har gått i hi. Akkurat hva jeg er redd for vet jeg ikke, jeg bare synes det er litt guffent fordi alt annet ved ham stemmer så oppskriftsmessig med en psykopat/narsissist. Kanskje er jeg litt redd for at dette betyr at han kan komme på at jeg finns igjen lettere og så oppsøke meg. Kan man på noe vis si om det er “vanlig” at psykopaten plutselig slutter tradisjonen med å erstatte et primæroffer med et neste, og går litt i dvale en stund – og hvorfor?
Tinna: jeg tenker at da må du ligge lavt. Vær deg selv, men ikke si noe negativt om barnefaren til barnet. Pass på at alt du sier muligens blir levert tilbake til barnefaren.
Det er forferdelig å være på vakt overfor sitt eget barn, men en 15 åring er lett å manipulere. Ikke avslør noe om strategier, planer eller tanker du måtte ha om fremtiden for ditt barn. Hvis det kommer din eks for øre så kan det bli sabotert.
Fokuser i stedet på barnet. Deres kommunikasjon kan handle om ham/henne og ikke om deg. På den måten blir du bedre kjent med ditt eget barn samtidig som du ikke avslører for mye om deg selv. Ha det hyggelig med barnet. Vær ekte. Vær tilstede. Barnet vil etterhvert oppdage at det føles lettere å være sammen med deg enn med den som manipulerer. Barnet forstår kanskje ikke manipulasjonens vesen men vil oppleve den som ubehagelig. Etterhvert vil barnet kanskje forstå at det er noe skummelt med manipulasjonen og velge å fortelle manipulatoren minst mulig, både om seg selv og om deg.
Jeg husker at lenge innen jeg visste hva psykopati eller narsissisme var, så voktet jeg meg for pågående og manipulerende mennesker ved å fortelle minst mulig og til og med lyve. Selv om jeg var meget ung så forstod jeg at visse mennesker grov og fisket etter opplysninger jeg ikke ønsket å gi.
Kanskje ditt barn også velger en slik løsning.
Uansett er du nødt til å slappe av med ditt eget barn. Noe annet nytter ikke. Du skal fortsatt være mor for vedkommende. Bare ikke sitt og fyr løs fra ditt indre om hvordan du har det, hva du tenker om barnefaren eller informasjon om din økonomi, karriere eller nye bekjentskaper.
Lykke til 🙂
Elna30: Jeg kan si noe om den skjulte (covert) narsissisten, når det gjelder dette med “å gå i dvale mellom forholdene”. Egentlig skjer det veldig sjelden. Når det først skjer, kan en annonsert dvale være med på å normalisere inntrykket av den skjulte narsissisten i offerets øyne, og med det gi narsissisten et preg av å ha et naturlig følelsesliv. De sørger. Joda, de “sørger” nok på sin måte, men det er kun fordi de har mistet sitt mest verdifulle narsissistiske påfyll. Det mer vanlige er at den skjulte narsissisten overlapper forholdene, men da er det gjerne kortvarige forhold som ikke ser ut til å ha gitt den narsissistiske avkastningen de ønsket. Noen ganger kan de også ha mange forhold gående parallelt, såkalt triangulering. Men i de aller fleste tilfeller har de ett primært forhold, parallelt med mange skjulte sidesprang. Dersom primærforholdet, eller det mest verdifulle forholdet for narsissisten, endes på en (for narsissisten selv) ufordelaktig eller fornedrende måte (for eksempel midt i narsissistens forsøk på en imponerende idealisering av deg eller midt i ferien når alle overlappingsmulighetene er bortreist), eller på en måte som forringer narsissistens mulighet til å re-idealisere ved en seinere anledning (for eksempel hvis offeret går litt for raskt inn i en ny relasjon etter bruddet) da går den skjulte narsissisten inn i en slags depressiv boble der han/hun desperat søker narsissistisk forsyning fra helt andre kanter. Utad kan det se ut som at de er i “dvale”. Men innad er det noe helt annet. Det kan være de spiller for store summer på nettbaserte spill, det kan være de ruser seg, noen oppsøker prostitusjon eller andre lysskye sexaktiviteter som de absolutt ikke forteller til omverden. Dette er så lavt de bare kan komme, men de ser på seg selv som berettiget fordi noen (du) har ødelagt livet for dem midlertidig. De slikker sårene sine og bygger seg opp igjen, og da helst med noe de vet fungerer raskt. Dette er en form for akutt nødhjelp iscenesatt av narsissisten selv. De går ikke på jobb, men blir gjerne diagnostisert på legevakten med noe som krever kortvarig sykemelding og null oppfølging. De vil absolutt aldri annonsere at de selv er blitt dumpet. Men de vil markerer en mer akseptert form for sorg/tristhet på sosiale medier (sympatisanking), der noen før eller siden vil kommentere positivt. Det er gratis påfyll av kjærlighet og oppmerksomhet fra venner og kollegaer, og ikke minst fra deg. Akkurat dette er de mestere på! Sympatisanking og sjalusifabrikkering. Min eks for eksempel, opprettet etter et brudd (etter min tid) en innsamlingsaksjon på facebook til inntekt for ofrene etter en eller annen katastrofe. Lettjente penger og store mengder sympati, alt rett i hans lomme. Så snart den skjulte narsissisten er oppe og smiler igjen (for eksempel hvis de blir bedt med på en fest, eller en reise eller noe annet som kan gi de positiv næring) så er de atter tilbake i jaktposisjon. En skjult narsissist kan bruke sympatien han/hun oppnår etter bruddet/dvalen til å sjekke opp nye ofre. Hvis du er så heldig at du har kommet deg bort fra en skjult narsissist, så bør du stålsette deg med NK, samt studere gråsteinsmetoden dersom NK er vanskelig. Det du vil se og høre av din eks heretter, vil nemlig være av en meget fordelaktige karakter. Den skjulte narsissisten starter gjerne et nytt, imaginært liv basert på alt du har ønsket deg, i et forsøk på å få deg til å angre, og med det høyne håpet om en fremtidig re-idealisering. De vil få til dette nye livet avbildet sammen med nye, vakre og betydningsfulle mennesker (sjalusifabrikkering og fasadebygging) og det er stor fare for at du blir sugd inn igjen. Min erfaring med den skjulte narsissisten, er at han/hun kan være nokså utholdende. Så NULL kontakt er helt avgjørende for om du skal komme deg unna.
Lisa: først vil jeg takke deg og alle dere som skriver lange, velreflekterte og innsiktsfulle kommentarer.
Jeg har dessverre ikke mulighet til å svare på alle personlig, men kommentarene har stor verdi for alle brukerne av bloggen. Jeg vil oppmuntre dere til å fortsette å dele deres erfaringer og tanker med hverandre. Jeg får stadig tilbakemeldinger fra lesere som selv ikke våger å kommentere men som har stor nytte av hva andre forteller. På den måten hjelper dere andre brukere som ikke har kommet like langt som dere selv, ut av tåka og kanskje gir det dem mot til selv å fortelle deres historie.
“”Suget” etter å ha kontakt med p, varte i et 2-3 år.”
Ja, jeg tror dette er et realistisk tidsperspektiv, og det må ikke ta motet fra dere som nettopp har påbegynt løsrivelsesprosessen. Det er jo ikke slik at årene det tar å få det bedre er en eneste lang smerte i venteværelset. Man lever mens man helbredes. På mange måter er det en god tid. Livet fortsetter og lenge før man er fullstendig fri så våger man å være sosial, reise på ferie, jobbe og nyte de små ting. Helbredelsesprosessen foregår parallelt med dette. Jeg vil personlig si at det jeg har satt mest pris på i rehabiliteringen, er å bli bedre kjent med meg selv. Jeg visste ikke tidligere hvor godt det kan være å være alene med meg selv. Tenk så sterk du blir, når du ikke lenger er avhengig av andre for å trives. Du kan være sammen med andre fordi du har lyst og fordi det gir deg noe, men ikke fordi du er nødt for å føle deg betydningsfull.
“Hjelpa jeg fikk fra det offentlige ble ytterligere overgrep, siden terapeutene/ psykologene støttet P”
Jeg vil også si noe om dette. Jeg har tidligere nevnt at man skal være meget påpasselig med hvilken terapeut eller behandler man velger. Ikke bare finn et navn på gulesider.no og velg vedkommende psykolog, coach, psykoterapeut eller hvem du nå tror kan hjelpe deg kun fordi vedkommende har ledig time.
Husk at du skal inngå i en relasjon med din behandler. Du skal slippe vedkommende inn i ditt innerste kammer. Kjemien er like viktig som i et nært vennskap, selv om det er en profesjonell relasjon. Hvis ikke du liker eller har tillit til din behandler så vil du få nada niks null og ingenting ut av din dyrebare tid og dine hardt tjente kroner.
Det er lov å “intervjue” din behandler innen dere avtaler tid. Har vedkommende noen erfaring med ofre for psykopater? Narsissister? Hva med terminologien, hva sier din behandler hvis du nevner begreper som narsissistisk forsyning, flygende aper eller kognitiv dissonans? Det kan være behandleren bruker andre termer på begrepene, men han/hun bør likevel vite hva du snakker om når du nevner disse begrepene. Hvis behandleren irettesetter deg, svarer uforståelig på disse begrepene eller ikke forstår hva du mener så er dere ikke på bølgelengde. Da må du lete videre.
Hvis du bor på et lite sted så bruk heller tid på å kjøre en time til nærmeste egnede behandler. Det er vel verdt den ekstra reiseveien. Eventuelt kan dere avtale telefonkonsultasjoner hvis det blir for langt for deg å reise. En behandler som vet hva du går gjennom er verdt hver eneste krone og hvert eneste minutt du bruker på terapien.
En behandler som ikke aner hva som har rammet deg, kan som Lisa sier derimot gjøre stor skade.
Og parterapi sammen med psykopaten kan man like godt glemme, men det vet man jo sjelden der og da. Da er man oftest ennå ikke kommet så langt at man forstår at partneren er en psykopat.
Nå har jeg lest de siste to gode innleggene og de mange kommentarene. Som bidrar til innsikt og gjør bloggen så nyttig. Jeg har selv hatt et romantisk forhold til en psykopat. Det overgikk alt jeg har opplevd! Jeg ble så avhengig av han. På kun noen få uker. Heldigvis kom jeg meg vekk og klarte å holde meg unna. Etter noen tilbakefall. Hvor idealiseringfasen ble kortere for hver gang og devalueringen verre. Sterke meg overførte all makt til en nesten fremmed! Det var virkelig mind games han drev med. I tillegg påføring av fysisk smerte….
Du skriver så bra! Dette er et eksempel som jeg vil huske på fremover: “Det er derfor så viktig å glemme alt om håp om at psykopaten skal se lyset og hvilken fantastisk person du er. Psykopaten kommer aldri til å se det, han/hun ønsker bare å ødelegge.”
Oslojente: “Etter noen tilbakefall. Hvor idealiseringfasen ble kortere for hver gang og devalueringen verre. Sterke meg overførte all makt til en nesten fremmed!”
Det er så viktig at du skriver dette, slik at alle som vurderer å gi psykopaten en ny sjanse kan få styrke til å la det være. Det blir nemlig ikke bedre. Jeg har til gode å lese eller høre en eneste historie om en lykkelig gjenforening med en psykopat. Jeg synes det er verdt å gjenta hvorfor; psykopaten projiserte under hele relasjonen all opplevelse av skam, skyld og anger over på offeret. Hvis offeret forlot psykopaten så ble psykopaten sittende igjen med skylden. Det gjør de inntil første mulighet til å projisere den tilbake på offeret. Psykopaten vil søke en gjenforening – ikke for å gjøre bot – men for å projisere den narsissistiske skaden han/hun ble påført ved bruddet, tilbake på offeret. Med andre ord; hvis du går tilbake til psykopaten så venter bare mer mishandling, og som regel enda verre enn sist gang.
La det være. Hold deg unna.
Etter jeg har flyttet fra min x, så begynte han å fly til meg frem og tilbake. Spise middager hos meg og jeg er hos han. Vi har vært sammen på noen turer. Og når jeg har nevnt om vi skal prøve å ordne på forholdet, så fått jeg svar ,,nei,nei,, Jeg har slettet han fra F.B som venn, da husker jeg at han ble så sint og har nevnt dette til meg. En dag så kom han til meg og har sagt at nå han må være hard mot meg og å slutte å ha kontakt med meg. Da forstått jeg at han har fått seg en annen. Ja og det stemte. Gikk et år nå og vi er skilt, men han fremdeles har bilde av meg på F.B, det bilde som ble satt ved gifte henvendelse. Jeg vil spørre hvorfor? Hvorfor sletter ikke? Han flyr til nye offer, inviterer henne til vår felles hjem. P.S jeg bor 10 m. fra x og har terrasse og sitte plass I retning til vårt felles hus, hvor jeg ser inngangspartiet, vinduer til soverommet der vi sov sammen før, bad. Han inviterer henne på overnatting, og jeg ser dem flyene på badet. Ny offer er ikke så ofte hos han og det er han som kjører 12 km. til henne ditt hun bor. Spørsmål her: hvorfor kommer hun ikke så ofte til han da, hvis de er så forelsket? Han har representert henne til familien sin allerede. P.S nesten hele hans familie har snudd ryggen sin til meg. Hvis jeg forstår, så slik med sine handlinger han vil straffe meg eller???
Oksana Vinar: jeg vet ikke nok om din mann til å fortelle deg hvorfor han gjør som han gjør.
Når det gjelder en psykopat, så vil de alltid fremstå som lykkelige og de vil presse sine lykkelige liv opp i alles ansikt. Dette gjøres først og fremst via sosiale medier.
Når det gjelder den primære narsissistiske forsyneren (som regel partneren) så er det devaluering og sjalusifabrikkering som gjelder. Du skal sjalusifabrikkeres med den nye partneren. Du skal føle deg forkastet og verdiløs (devaluert). Kanskje vil det få deg til å jakte på din eks påny, eller sende desperate, sinte og emosjonelle meldinger som vil bygge ham opp og som han i tillegg kan vise til sin nye partner. “Se hvor gal hun er etter meg”. De vil da sammen kunne le av deg, samtidig som den nye partneren vil føle at hun har en rival. Det kan også være grunnen til at han har beholdt et bilde av deg på facebook.
Gjentar at dette er hva en psykopat gjør. Hva din mann er kan jeg ikke svare på.
Elna30: “Etter meg stoppet det helt opp. Hvorfor?”
Det har ikke stoppet opp, og psykopaten er heller ikke “skadeskutt”. De jakter konstant på nye primærforsynere. I mellomtiden lever de på sekundærforsynere, for eksempel venner, fanklubben på facebook og slektninger. Selv om det sjelden går lang tid mellom to kjærester, så klarer psykopaten å overleve oppholdene. Det blir som en vampyr som drikker rotteblod mellom hver tilgang på menneskeblod. De liker det ikke, men de overlever alltid.
“Kan han ha blitt skadeskutt av “fiaskoen” og bestemt seg for å kjøre en mer vanntett taktikk neste gang, som han nå pønsker ut med omhu?”
Greia er at vi må hele tiden minne oss på at psykopaten har en grandios selvoppfattelse. De er bedre enn andre. De gjør aldri feil. De vil derfor aldri se på noe som en “fiasko”. Dette er vår normale tankegang som vi projiserer over på dem. De lærer heller aldri og repeterer det samme mønsteret igjen og igjen. Det er derfor de alltid mister deres ofre. Din exit er en fiasko, men du skal ikke regne med at psykopaten ser det slik. Når ofre går, så ser psykopaten det som et overgrep mot deres berettigelse. Dette ønsker de å straffe. Så den egentlige hevnen med NK, er å hindre dem i å straffe oss. Med NK får de ganske enkelt ikke tak i oss, slik at straff blir umulig – både direkte og via flygende aper. Men ikke tro at psykopaten anser noe han/hun foretar seg som en fiasko.
Takk for din kommentar 🙂